2 Fjerning av knekkpunkt

2.1 Gjeldende rett

Lov om Statens Pensjonskasse § 14 inneholder en regel som begrenser den pensjonsgivende inntekt. Paragrafens første ledd lyder:

«Den pensjonsgivende inntekt begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Den del av den pensjonsgivende inntekt som overstiger åtte ganger grunnbeløpet medregnes bare med 1/3.»

Begrensningen ved åtte ganger grunnbeløpet betegnes som «knekkpunktet».

2.2 Departementets forslag

Dersom knekkpunktet fjernes, vil dette medføre at all inntekt opp til tolv ganger grunnbeløpet i folketrygden fullt ut vil være pensjonsgivende.

Spørsmålet om å fjerne knekkpunktet i den statlige tjenestepensjonsordningen ble fremmet av samtlige organisasjoner som krav under årets tariffoppgjør. Da tjenestepensjonsordningen ikke er en forhandlingsgjenstand i staten kunne ikke kravet imøtekommes, fordi bestemmelsen er lovfestet. Imidlertid ble partene enige om følgende:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å legge fram for Stortinget et lovforslag som fjerner knekkpunktet i § 14 første ledd i lov om Statens Pensjonskasse.»

Som arbeidsgiver vil det være av stor betydning for staten å kunne tilby tilnærmet samme vilkår som de arbeidsgivere staten konkurrerer med om arbeidskraften. Med den utvikling som skjer, vil det være viktig at staten ikke kommer på etterhånd med lønns- og arbeidsvilkår som kan ha betydning for å rekruttere og beholde nødvendig arbeidskraft. Ved en slik endring vil de offentlige tjenestepensjonsordninger ha regler som omtrent samsvarer med tilsvarende regler i lov 24. mars 2000 nr.16 om foretakspensjon.

Forslaget vil bare gjelde for arbeidstakere som pensjoneres etter iverksettelsen av endringen.

2.3 Overgangsregler

Tidligere vurderinger av knekkpunktet er gjort gjeldende også for løpende pensjoner.

Pensjonsloven § 22 bestemmer at:

«Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når han fratrer stillingen, jf, dog bestemmelsene i § 15.»

Forslaget her innebærer at det er arbeidstakere som fortsatt er i stilling med rett til medlemskap som er omfattet, ikke pensjonister og ikke de som er fratrådt med oppsatte rettigheter.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser. Ikrafttredelse

Når det gjelder utgiftene forbundet med at knekkpunktet fjernes, vil kostnadene for nye pensjonister etter Pensjonskassens beregninger føre til en årlig økt utbetaling første året på om lag 6 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsen vil øke med ca 250 mill. kroner. Dette innebærer for statlige virksomheter en premieøkning på mellom 0,2 % til 0,5%, som dekkes over statsbudsjettet. For skoleverket vil det ikke medføre noen premieøkning, mens for gruppen fristilte virksomheter, innenfor og utenfor det statlige tariffområdet, vil økningen ligge på mellom 0,7% til 1%, som dekkes av virksomhetene. Flere av disse har imidlertid etablert egne pensjonsordninger for inntekter mellom 8 og 12 G. For disse vil endringen ikke medføre merkostnader.

Statens Pensjonskasse har beregnet administrative merkostnader til ca 1,4 mill. kroner, som skal dekke endringer i datasystemer og tilpasning av informasjonsmateriell.

Det foreslås at loven trer i kraft straks og gis virkning fra 1. mai 2000. For virksomheter utenfor det statlige tariffområde foreslås det at loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.