3 Forslag om å innføre en informasjonsbestemmelse i arbeidsmiljøloven

3.1 Departementets høringsforslag

Med sikte på å implementere rådsdirektiv 1999/70/EF, foreslås det å innføre en bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at arbeidsgiver skal informere arbeidstakerne om ledige stillinger i virksomheten. Det foreslås at bestemmelsen skal omfatte informasjon til alle arbeidstakere, og ikke bare midlertidig tilsatte slik direktivet krever.

Informasjon om ledige stillinger i virksomheten kan enten formidles individuelt til den enkelte arbeidstaker f.eks. via e-mail, eller gjennom en generell meddelelse som f.eks. slås opp på et sentralt sted i virksomheten eller legges ut på internett/intranett.

I høringsforslaget understrekes det at bestemmelsen kun er ment som en ren informasjonsbestemmelse. Det er m.a.o. ikke hensikten å lovfeste en bestemmelse om f.eks. fortrinnsrett. Vedkommende arbeidstaker må således søke en ledig stilling på vanlig måte og konkurrere om tilsetting på linje med andre søkere til stillingen.

Det foreslås at bestemmelsen plasseres i arbeidsmiljøloven kapittel XI A. Tilsetting, ny § 55 G.

3.2 Høringsinstansenes merknader

Forslaget ble sendt på bred høring og det er kommet inn 54 høringssvar. Alle høringsuttalelsene støtter forslaget om å lovfeste en ny informasjonsbestemmelse i arbeidsmiljøloven for å oppfylle direktivets krav. Når det gjelder forslaget om å innføre en generellinformasjonsregel som skal omfatte allearbeidstakere, er høringsinstansene delt, selv om en klar hovedvekt av instansene støtter departementets forslag.

Arbeidstakerorganisasjonene

Arbeidstakeorganisasjonene støtter departementets forslag om en generell informasjonsbestemmelse.

Landsorganisasjonen i Norge (LO)støtter departementets forslag til ny § 55 G i arbeidsmiljøloven, og understreker at det er positivt med en bestemmelse som sikrer informasjon for alle tilsatte om ledige stillinger i virksomheten.

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) sier seg spesielt tilfreds med at departementet ser det som viktig at alle tilsatte, også de deltidstilsatte, skal gis informasjon om ledige stillinger i virksomheten. YS påpeker at undersysselsettingen blant enkelte yrkesgrupper, særlig i helsesektoren, er stor. Etter YS' syn er departementets forslag til informasjonsplikt ett av flere virkemidler som kan bidra til å endre på dette. Ifølge YS bør informasjonsplikten om ledige stillinger også omfatte tilsatte i omsorgspermisjon.

Arbeidsgiverorganisasjonene

Arbeidsgiverorganisasjonene er delt i forhold til spørsmålet om en generell informasjonsbestemmelse.

Arbeidsgiverforeningen NAVO slutter seg til departementets forslag, forutsatt at arbeidsgiver oppfyller informasjonsplikten ved en generell meddelelse til alle tilsatte på oppslagtavle eller lignende.

Kommunenes sentralforbund (KS) går i utgangspunktet inn for departementets forslag. Det reises imidlertid spørsmål om det kan avklares i forarbeidene at det i store virksomheter, f.eks. en fylkeskommune, kun skal gis informasjon om ledige stillinger til aktuelle arbeidstakere, eventuelt at presiseringen «aktuelle arbeidstakere» tas inn i lovteksten.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) går imot å la lovforslaget gå lenger enn det som er strengt påkrevet for å oppfylle Norges forpliktelser etter direktivet. Organisasjonene viser bl.a. til Arbeidslivslovutvalget som arbeider bredt med problemstillinger i tilknytning til arbeidsmiljøloven. Etter organisasjonenes synspunkt skal det sterke grunner til å fremme separate lovforslag ved siden av utvalgsarbeidet, og eventuelle forslag bør etter organisasjonenes mening ikke gå lenger enn strengt nødvendig. FA og NHO legger dessuten til grunn at en generell informasjonsplikt vil kunne medføre at samtlige arbeidsgivere pålegges en informasjonsplikt uavhengig av om det er midlertidig tilsatte i virksomheten. Det hevdes at det ikke er midlertidig tilsatte ved de fleste virksomheter, og organisasjonene kan da ikke se begrunnelsen for at arbeidsgiver skal være rettslig forpliktet til å informere om ledige stillinger. Det påpekes dessuten at en slik informasjonsplikt kan skape inntrykk av at tilsatte har fortrinnsrett til stillinger i virksomheten.

Likestillingsombudeter positiv til departementets forslag. Ombudet slutter seg til departementets vurdering mht. at det foreligger et behov for å informere deltidstilsatte om ledige stillinger i virksomheten slik at de kan få mulighet til å utvide sin stillingsbrøk. Det vises til at det er flest kvinner som er deltidsarbeidende.

Ombudet påpeker videre at mangel på informasjon kan føre til at personer i svangerskaps- eller omsorgspermisjon ikke får mulighet til å søke seg videre i den perioden de er i permisjon. Ombudet forutsetter derfor at man med alle arbeidstakere, også regner med de arbeidstakere som er i permisjon.

Sosialdepartementet (SOS)mener det er positivt at forslaget har fått en generell utforming slik at den kan komme alle arbeidstakere til gode. Etter departementets syn vil bestemmelsen også kunne være hensiktsmessig for den enkelte virksomhet. SOS viser til at innenfor pleie og omsorgstjenesten er intern rekruttering, gjennom blant annet utvidelser av stillingsbrøker og overgang til faste stillinger, ofte viktige tiltak for å beholde kompetanse og skape kontinuitet og stabilitet i tjenesteytingen. Dette kan gi tjenestemottakerne større trygghet og forutsigbarhet, ved at det blir færre tjenesteytere å forholde seg til.

SOS påpeker dessuten at begrepet «ledige stillinger i virksomheten» vil kunne gi avgrensningsproblemer i enkelte tilfeller, jf. at både offentlig og privat sektor består av mer eller mindre tydelige enheter. SOS antar derfor at det vil være hensiktsmessig å definere virksomhetsbegrepet noe nærmere i proposisjonen.

3.3 Departementets vurdering og forslag

3.3.1 Informasjonsbestemmelsens innhold

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har merket seg at alle høringsinstanser går inn for å innføre en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som pålegger arbeidsgiver å informere om ledige stillinger i virksomheten. Enkelte arbeidsgiverorganisasjoner er imidlertid imot å la lovforslaget gå lenger enn det som er påkrevet for å oppfylle Norges forpliktelser etter direktivet.

Etter en grundig vurdering ønsker departementet likevel å opprettholde forslaget om at bestemmelsen skal omfatte informasjon til allearbeidstakere i virksomheten, og ikke bare til de midlertidig tilsatte slik direktivet krever. Etter departementets skjønn foreligger det f.eks. et like stort behov for å gi deltidstilsatte informasjon om ledige stillinger, slik at de kan få mulighet til å utvide sin stillingsbrøk. Særlig gjelder dette i en tid med knapphet på arbeidskraft, hvor det er nødvendig med tiltak for å motivere til høyere stillingsbrøk hos deltidstilsatte, bl.a. i helsesektoren. Departementet legger dessuten til grunn at en generell bestemmelse vil gi en praktisk og effektiv regel, samtidig som det neppe vil føre til nevneverdig merarbeid for arbeidsgiver. Å skulle målrette informasjonen i forhold til midlertidig tilsatte virker etter departementets syn tungvint og byråkratisk. Arbeidsgiver må imidlertid være bevisst på hvilke informasjonsmetoder som benyttes og sørge for at informasjonen er tilgjengelig for alle arbeidstakere. På den annen side stilles det ikke krav om omfattende informasjonstiltak. Det er tilstrekkelig med en generell meddelelse som f.eks. slås opp på et sentralt sted i virksomheten, legges ut på internett/intranett eller publiseres i et internblad. Det kreves m.a.o. ikke at informasjonen skal formidles individuelt til den enkelte arbeidstaker. Departementet presiserer dessuten at bestemmelsen kun er ment som en ren informasjonsbestemmelse som ikke skal gi arbeidstakerene noen form for fortrinnsrett. Arbeidstaker må således søke en ledig stilling på vanlig måte og konkurrere om tilsetting på linje med andre søkere til stillingen.

NHO og FA påpeker at en generell informasjonsbestemmelse også vil medføre forpliktelser for virksomheter uten midlertidig tilsatte. Direktivet krever imidlertid at informasjonsbestemmelsen skal omfatte alle midlertidig tilsatte, herunder ordinære vikarer. Departementet antar derfor at det ikke kan være tale om mange virksomheter som ikke har midlertidig tilsatte i direktivets forstand. Vi er dessuten gjort kjent med et utkast til direktiv vedrørende personer utleid fra vikarbyrå, utarbeidet av EU-kommisjonen. Her foreslås det en informasjonsbestemmelse tilsvarende bestemmelsen i direktivet om midlertidig tilsatte, hvoretter innleide arbeidstakere har krav på å få informasjon om ledige stillinger i den virksomheten de er utplassert i. Etter departementets syn er dette også et argument for allerede nå å innføre en generell bestemmelse.

Enkelte høringsinstanser løfter frem behovet for at informasjonsbestemmelsen også skal omfatte arbeidstakere i fødselspermisjon. Departementet understreker at bestemmelsen i prinsippet er ment å omfatte alle arbeidstakere, herunder personer i fødselspermisjon. Et annet spørsmål er imidlertid hva dette rent praktisk vil innebære. Som det fremgår ovenfor, stilles det ikke krav om at arbeidsgiver skal sørge for individuell formidling av informasjonen til hver enkelt arbeidstaker. Det forutsettes m.a.o. en viss egenaktivitet fra arbeidstakerens side for å oppsøke den informasjon som virksomheten forpliktes til å gi. Dette vil også måtte gjelde for arbeidstaker i fødselspermisjon. Etter departementets syn vil det både føre for langt, og stride mot informasjonsbestemmelsens bakgrunn, å pålegge arbeidsgiver å ta individuell kontakt med arbeidstakere i fødselspermisjon for å sørge for at vedkommende mottar informasjon om ledige stillinger.

Sosialdepartementet har etterlyst en nærmere omtale av hva som ligger i begrepet «ledige stillinger i virksomheten». Begrepet virksomhet er brukt flere steder i arbeidsmiljøloven. Selv om begrepet i noen grad må vurderes konkret i forhold til den enkelte aktuelle paragrafs formål etc., er utgangpunktet at virksomhetsbegrepet er nært knyttet til arbeidsmiljølovens arbeidsgiverbegrep. Lovens definisjon av arbeidsgiver er «enhver som har tilsatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste», jf. arbeidsmiljøloven § 4, og med dette menes i utgangspunktet det rettssubjekt som er arbeidstakerens motpart i arbeidsforholdet. Begrepet «virksomhet» må som hovedregel tolkes som hele arbeidsgiverens organisasjon. Hensynet til harmoni i regelverket taler for at man legger ovennevnte forståelse av virksomhet til grunn ved tolkning av informasjonsbestemmelsen. Departementet vil dessuten vise til at det såkalte Arbeidslivslovutvalget, som ble nedsatt i september 2001, bl.a. har til oppgave å vurdere arbeidsmiljølovens virksomhetsbegrep. Utvalget har frist til å levere innstilling innen 3. desember 2003.

Departementet har vurdert spørsmålet om å presisere at informasjonsbestemmelsen kun skal gjelde arbeidstakere som er aktuelle for den ledige stillingen i det enkelte tilfellet. Etter departementets syn taler imidlertid hensynet til en klar og enkel regel, samt det faktum at det ikke er tale om særlig byrdefulle forpliktelser for arbeidsgiver, imot en slik løsning. Departementet ønsker derfor ikke å følge opp dette forslaget.

3.3.2 Rettsvirkninger av manglende oppfyllelse

Dersom arbeidsgiver ikke oppfyller informasjonsplikten etter ny § 55 G vil arbeidsmiljølovens ordinære sanksjonsbestemmelser få anvendelse. Etter arbeidsmiljøloven § 85 kan arbeidsgiver straffes ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven. Straffebestemmelsen vil også få anvendelse ved eventuell overtredelse av ny § 55 G.