5 Administrative og økonomiske konsekvenser
Dyrehelsepersonellet (veterinærene) yter sine tjenester til brukerne som selvstendig næringsdrivende, slik at betaling for de konkrete tjenestene som blir ytt, er et forhold mellom dyrehelsepersonellet og brukeren. For å utjevne kostnadene mellom husdyrbrukere som benytter veterinærtjenester, er det i jordbruksavtalen etablert en tilskuddsordning for reiseutgifter/skyssgodtgjørelse.
De økonomiske og administrative kostnadene for kommunene av det nye lovpålagte ansvaret er derfor knyttet til følgende elementer:
Finansiering av klinisk veterinærvakt
Finansiering av tiltak for å sikre tilgang på tjenester på dagtid
Administrative oppgaver og kostnader knyttet til punktene 1 og 2.
Ad 1. Finansiering av klinisk veterinærvakt
Landbruks- og matdepartementet inngikk i februar 2006 en ny avtale med DNV om organisering av og godtgjøring for klinisk veterinærvakt. Denne avtalen kom på plass etter at et bredt sammensatt utvalg, i etterkant av et enstemmig anmodningsvedtak fra Stortinget, hadde utredet organisering og bemanning av den kliniske veterinærvakten. Vaktordning etter den nye avtalen oppfattes, så langt departementet er kjent med, som tilfredsstillende av alle parter. Etter denne avtalen er årskostnaden for klinisk veterinærvakt om lag 88,6 mill. kroner. Ved etablering av et kommunalt ansvar for å finansiere klinisk veterinærvakt, vil bevilgningen bli overført fra statsbudsjettet (kap. 1115 post 70) til kommunene. Dette vil bli nærmere omtalt i St. prp. nr. 1 (2007-2008).
Ad 2. Finansiering av tiltak for å sikre tilgang på tjenester på dagtid
Det kan være vanskelig å tallfeste de økonomiske konsekvensene av et nytt lovbestemt ansvar for kommunene til å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Landbruks- og matdepartementet har trukket KS inn i beregning av de økonomiske konsekvensene. Til tross for at de økonomiske rammene for klinisk veterinærvakt er om lag doblet de siste fem årene, registrerer KS mange henvendelser om utfordringer knyttet til veterinærdekning i kommuner med lavt dyretall. Etter dialog med KS legger Landbruks- og matdepartementet til grunn at det må tilføres om lag 12,5 mill. kroner for denne oppgaven. Det kan tillegges at det i et utvalgsarbeide i 2004 (Sagelvmo-utvalget) fremkom at kommunene på det tidspunktet på frivillig grunnlag brukte 5-10 mill. kroner til ulike tiltak for å sikre tilgang på kliniske veterinærtjenester. En tar sikte på å fordele midlene til om lag den fjerdedelen av landets kommuner som har lavest dyretall.
Ad 3. Administrative oppgaver og kostnader for kommunene
Dagens vaktordning omfatter totalt 162,5 vaktområder. I tillegg skal det være fem ekstra veterinærer på vakt i befolkningstette områder i helgene. De aller fleste vaktområdene omfatter mer enn en kommune. Administrasjon av vaktordningen vil med dagens inndeling av vaktområdene kreve betydelig grad av interkommunalt samarbeid. Departementet legger til grunn at det også etter ansvarsoverføring til kommunene, vil være nødvendig å videreføre en form for avtalebasert ordning for klinisk veterinærvakt.
Etter dialog med KS legger Landbruks- og matdepartementet til grunn at kommunenes administrative kostnader vil utgjøre om lag 4,5 mill. kroner. Samtidig fritas Mattilsynet for kostnader knyttet til administrasjon av vaktordningen, tilsvarende om lag 1 mill kroner. Netto økning av administrative kostnader utgjør dermed om lag 3,5 mill. kroner.
De samlede merkostnadene ved etablering av et kommunalt ansvar for å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell er etter dette beregnet til å utgjøre om lag 16 mill. kroner. Det vil i St. prp. nr. 1 (2007-2008) bli lagt opp til å kompensere kommunenes kostnader i tråd med ovenstående.