3 Nærmere om lovforslaget

3.1 Innledning

Denne proposisjonen tar opp forskjellige forhold rundt pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera. Først (punkt 3.2) blir det gitt en omtale av statens eventuelle ansvar for de pensjonsforpliktelsene som er opparbeidet i pensjonsordningen. Deretter (punkt 3.3) følger en vurdering av hvordan disse forpliktelsene budsjettmessig og administrativt best kan håndteres. Avslutningsvis (punkt 3.4) blir det gitt en omtale av mulige endringer i dagens regelverk.

3.2 Statens ansvar for de påløpte pensjonsforpliktelsene ved Den Norske Opera

Den Norske Opera er etablert som et aksjeselskap. Et grunnleggende spørsmål er om staten i det hele tatt har noe ansvar for de pensjonsforpliktelsene som er påløpt i pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Operaen. Spørsmålet kan oppstå blant annet dersom Operaen skulle gå konkurs. I den anledning vil departementet bemerke følgende:

Den pensjonsordningen som ble etablert for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera, er basert på et tilsvarende utligningsprinsipp som i Statens Pensjonskasse. Det vil si at det ikke settes av fonds i ordningen, men at de nødvendige midlene til å dekke pensjonsordningens utgifter hvert år blir utredet over Operaens budsjett.

Å bygge opp en pensjonsordning etter et utligningsprinsipp er akseptert bare der det ligger en klar garanti for forpliktelsene i bunnen. Statsgarantien i lov om Statens Pensjonskasse § 1 tilfredsstiller kravet til en økonomisk garanti for de pensjonsforpliktelsene som er påløpt i Pensjonskassen.

I forbindelse med etableringen av pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera var staten en direkte deltaker i etableringen av ordningen. Det ble her lagt opp til at de påløpne pensjonsforpliktelsene skulle utredes over Operaens budsjett. Departementet ser det derfor slik at staten har godtatt at det ikke er satt av midler til framtidig fond til dekning av pensjonsforpliktelsene som er påløpt i ordningen. En antar på denne bakgrunn at en tilsvarende statsgaranti som for tjenestepensjonene for de statsansatte derfor må ligge til grunn også for de pensjonsforpliktelsene som er opparbeidet i pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Operaen.

3.3 Den budsjettmessige og administrative håndteringen av forpliktelsene til pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera

Som det går fram av punkt 3.2, ser departementet det slik at staten er forpliktet til å dekke de pensjonsforpliktelsene som har påløpt i pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera. Når det gjelder den budsjettmessige og administrative siden av pensjonsordningen, ser departementet tre alternative måter å organisere den på. De er:

1. 1.

   Som i dag, det vil si administrasjon og finansiering direkte via Den Norske Opera.

2. 2.

   En fondering av eksisterende pensjonsforpliktelser samt en administrativ overføring til Kommunal Landspensjonskasse eller til et annet forsikringsselskap.

3. 3.

   En overføring til Statens Pensjonskasse.

Nedenfor skal departementet gi en nærmere omtale av de tre alternativene.

Alternativ 1: Som i dag, det vil si administrasjon og finansiering direkte via Den Norske Opera.

I årene som kommer, forventes det å bli en økning av antall pensjonister blant det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera. Antallet forventes å øke fra 83 pensjonister i 1995 til 122 pensjonister i år 2010. Utgiftene påregnes å nær tredobles i denne perioden.

Utgiftene til pensjonsordningen er en direkte årsak til at Den Norske Opera har en vanskelig økonomisk situasjon. Operaens driftsbudsjett for 1995 utgjorde 167,1 millioner kroner. Av dette beløpet var 138,0 millioner kroner eller 82,6 prosent bundet til lønnsutgifter.

Utgiftene til pensjonsordningen har de siste årene økt betydelig, og vil som nevnt være stigende i årene som kommer. Dette fører til at Operaen har problemer med å holde driftsbudsjettet. Det forhold at pensjonsutbetalingene stadig «spiser» en større del av driftsbudsjettet, har medført at det har vært nødvendig å redusere antallet nyproduksjoner vesentlig. Både i sesongene 1994/95 og 1995/96 har Operaen hatt budsjettmidler bare til to nye operapremierer på hovedscenen. Foruten at dette i sterk grad hemmer den kunstneriske utviklingen, setter det også hele abonnementsordningen i fare ved at tilbudet blir lite attraktivt for publikum.

Alternativ 2: En fondering av eksisterende pensjonsforpliktelser samt en administrativ overføring til Kommunal Landspensjonskasse eller til et annet forsikringsselskap.

Kommunal Landspensjonskasse har foretatt en aktuarmessig beregning av utgiftene ved en overføring. Disse beregningene viser at forpliktelsene for allerede opptjente pensjonsrettigheter utgjør 202 millioner kroner, som inkludert arbeidsgiveravgift utgjør 230 millioner kroner. Et slikt beløp måtte bevilges over statsbudsjettet, og overføres til Kommunal Landspensjonskasse ved valg av en slik løsning. Framtidig premieinnbetaling som kommer i tillegg, er beregnet til 7,9 millioner kroner i 1995, 9,2 millioner kroner i år 2000 og 12,4 millioner kroner i år 2010. Løpende premie må dekkes over Den Norske Operas driftsbudsjett.

Beregningene over er basert på en beregningsteknisk realrente på 3,5 prosent. For Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse gjelder ellers at ved beregning av premie og pensjonsforpliktelser er høyeste tillatte realrente 3 prosent. Ved å legge til grunn en realrente på 3 prosent vil premiesatsene og verdien på de opparbeidede pensjonsforpliktelsene blir høyere.

Alternativ 3: En overføring til Statens Pensjonskasse.

Det tredje alternativet er å overføre pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera til Statens Pensjonskasse. På det tidspunktet pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ble opprettet, ble ikke en slik løsning vurdert. I og med statens økonomiske engasjement i Operaen stiller spørsmålet seg imidlertid i et annet lys.

Statens Pensjonskasse har sagt seg villig til å administrere pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera. I sitt brev til departementet, datert 23 oktober 1995, legger den følgende forutsetninger til grunn:

«1) Pensjonsordningen lovfestes og administrasjonen legges til Pensjonskassen

2) Forsikringsteknisk system

Pensjonskassen vil legge til grunn det samme forsikringstekniske system og de samme beregningsmessige forutsetninger som i dag anvendes for fristilte virksomheter. Det innebærer at premien fastsettes ut fra en realrente på i underkant av 3 % og at det simuleres en fondsoppbygging («fiktive fonds»).

Da vi oppfatter det mottatte materiale slik at de opparbeidede rettigheter er en forpliktelse som staten har tatt på seg, kan den forsikringstekniske verdien av disse rettighetene settes lik startsaldo for det fiktive fond. Den aktuarmessige beregnede premie skal da finansiere kun den fremtidige opptjening av rettigheter. Det vil således ikke være nødvendig å foreta en bevilgning over statsbudsjettet for engangsbeløpet knyttet til de opparbeidede rettigheter. Det må dekkes løpende over budsjettkapitlet for utbetaling av pensjoner etter hvert som de forfaller.

3) Pensjonsvilkår

Det forutsettes at pensjonsvilkårene blir identiske med reglene i Statens Pensjonskasse med unntak for to forhold. Det gis særaldersgrenser for ballettdansere, sangsolister og korsangere, og det kreves kortere opptjeningstid for å få full pensjon. Spesielt forutsettes det at reglene for avkorting av pensjonene mot annen inntekt blir på en måte som er enkel å administrere.

4) Alle tilsatte ved DNO omfattes av pensjonsordningen

Alle ansatte ved DNO bør omfattes av ordningen, jf St meld nr 33 (1993-94). Det vil si at Pensjonskassen overtar alle ballettdansere, sangsolister og korsangere i stilling, tidligere personer med oppsatte rettigheter og de som mottar løpende pensjon fra DNO. I tillegg overtas de «øvrige ansatte» (administrasjon og teknisk personale) som er i stilling på etableringstidspunktet. Pensjonister og personer med oppsatte rettigheter blant tidligere «øvrige ansatte» forblir i KLP. Evt fonds knyttet til de som overføres fra KLP, innbetales til statskassen.

Administrative kostnader

Som en del av den aktuarmessige beregnede premie vil vi beregne et bidrag til dekning av administrative omkostninger forbundet med ordningen. Da den foreslåtte pensjonsordning vil avvike fra vår ordinære ordning, krever det visse tilpasninger i våre Edb-systemer og rutiner. Det blir en etableringsfase med innregistrering av de aktuelle medlemmer og pensjonister. Dette vil påvirke størrelsen av det administrative bidrag.»

Departementet skal til det ovenstående bemerke at det er av den oppfatning at dagens ordning - der pensjonene til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera utredes av Operaens budsjett og administreres av Operaen - er lite tilfredsstillende. Man bør derfor velge en mer profesjonell administrasjon av ordningen. I den forbindelse viser en til at heller ikke pensjonsordningene ved operaene i de andre nordiske landene administreres direkte av operaselskapene.

Når det gjelder hvor pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera bør plasseres, har departementet kommet til at den bør overføres til Statens Pensjonskasse (alternativ 3). Bakgrunnen for dette standpunktet er at når staten må anses juridisk forpliktet til å dekke pensjonsutbetalingene til de tre arbeidstakergruppene, synes det naturlig at pensjonsordningen overføres til statens egen pensjonsordning, slik at man har best mulig kontroll med den.

Fordelen med å velge Statens Pensjonskasse i stedet for en ordning gjennom Kommunal Landspensjonskasse eller gjennom et annet forsikringsselskap, er at det ikke vil være nødvendig å foreta en engangsbevilgning over statsbudsjettet for de pensjonsrettighetene som allerede er tjent opp i pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera (230 millioner kroner). Beløpene vil i stedet måtte dekkes over Planleggings- og samordningsdepartementets budsjettkapittel for utbetaling av pensjoner etter hvert som de forfaller på linje med øvrige pensjoner som utbetales gjennom Statens Pensjonskasse. Ved å velge Pensjonskassen vil staten videre ha full kontroll over ordningen, noe man ikke vil ha ved å velge Kommunal Landspensjonskasse eller et annet forsikringsselskap. Endelig nevnes at departementets forslag vil innebære en avlastning av driftsbudsjettet til Den Norske Opera, slik at Operaen kan konsentrere sine administrative og økonomiske ressurser om sin primærvirksomhet.

Mot departementets forslag kan det innvendes at å overføre pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera til Statens Pensjonskasse vil stride mot det prinsippet som ble lagt til grunn ved behandlingen av St meld nr 33 for 1993 - 94 Om medlemskap i Statens Pensjonskasse (Innst S nr 159 for 1993 - 94). Her ble det uttalt at en virksomhets pensjonsordning bør omfatte alle arbeidstakerne i virksomheten, slik at man unngår at de har forskjellige pensjonsordninger.

Ved å innlemme det kunstneriske personalet ved Operaen i Statens Pensjonskasse vil man bryte prinsippet om at alle arbeidstakere i virksomheten skal ha samme pensjonsordning. Årsaken er at de andre ansatte ved Operaen (det tekniske og det administrative personalet) etter forslaget fortsatt skal ha sin pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Operaen får dermed to pensjonsordninger for sine ansatte: Én for det kunstneriske personalet og én for de andre ansatte. Samsvar med prinsippet om at alle arbeidstakerne i virksomheten skal være omfattet av den kollektive pensjonsordningen til de ansatte, vil det derfor bli først når også det tekniske og administrative personalet blir overført til Statens Pensjonskasse.

Departementet har vurdert dette spørsmålet, og kommet til at en ordning der bare det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera blir medlemmer i Statens Pensjonskasse, lar seg forsvare. Avgjørende for dette standpunktet er at det også i dag eksisterer en to-deling med hensyn til pensjonsordningene til de ansatte ved Operaen, noe som antas og skyldes at det kunstneriske personalet har såvidt avvikende regler i sin pensjonsordning når det gjelder aldersgrenser og lengden på den tjenestetiden som kreves for rett til full pensjon. Videre nevnes at det tekniske og administrative personalet ved Operaen i dag har en pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som er like god som den ordningen de ville fått i Statens Pensjonskasse. Endelig nevnes at det også i dag fins virksomheter hvor bare en del av de ansatte er medlemmer i Pensjonskassen.

Som det går fram av det ovenstående, er departementet av den oppfatning at pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera bør overføres til Statens Pensjonskasse. Når det gjelder den rettslige måten å gjøre dette på, står man overfor to alternativer. Man kan la dem bli medlem i Pensjonskassen gjennom en egen lov, eller man kan la dem bli medlem gjennom et eget stortingsvedtak.

Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at den mest hensiktsmessige måten å regulere pensjonsforholdene for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera på, er at det gis en egen lov om pensjonsordning for dem. Avgjørende for dette synet er dels at en løsning der pensjonsforholdene blir fastsatt gjennom et stortingsvedtak, kan gjøre dette regelverket mindre tilgjengelig enn om det vedtas i en egen lov, og dels at en regulering av pensjonsforholdene gjennom et stortingsvedtak gjør det nødvendig å foreta en endring i aldersgrenseloven.

Aldersgrenseloven regulerer aldersgrensene for medlemmene i Statens Pensjonskasse, og den laveste aldersgrensen som denne loven i dag åpner for, er 60 år. Det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera har til dels betydelige lavere aldersgrenser enn 60 år, og departementet har funnet det hensiktsmessig at dette ikke skal gå fram av aldersgrenseloven. Endringer i denne loven kan lett føre til at andre arbeidstakergrupper presser på for å få aldersgrenser som er lavere enn 60 år. Ved å hjemle aldersgrensene for det kunstneriske personalet ved Operaen i en egen lov vil presset for lavere aldersgrenser dempes betydelig i forhold til å hjemle aldersgrensene i aldersgrenseloven, og departementet mener derfor at det mest hensiktsmessige er å gi en egen lov om pensjonsordning for det kunstneriske personalet ved Operaen.

3.4 Endringer i dagens regelverk

3.4.1 Innledning

Som nevnt i punkt 3.3, forventes det i årene som kommer, en økning i antall pensjonister i pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera, med en tilhørende økning av pensjonsordningens utgifter. På denne bakgrunn har departementet vurdert tre mulige materielle endringer i dagens regelverk, for på den måten å få redusert utgiftene til pensjonsordningen: En økning av aldersgrensene (punkt 3.4.2), en innstramming i den måten som operapensjonene blir inntektsprøvd på (punkt 3.4.3), og endelig en innføring av eventuelle avtrappingsregler (punkt 3.4.4). Avslutningsvis (punkt 3.4.5) vil forholdet til oppsatte pensjonsrettigheter bli tatt opp.

3.4.2 En økning av aldersgrensen

Aldersgrensen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera er i dag henholdsvis 41, 52 og 56 år. Det kan hevdes at disse aldersgrensene er lave, og at de bør økes, for på den måten å redusere utgiftene til pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera.

Til grunn for dagens aldersgrenser for ballettdanserne og sangsolistene ligger følgende betraktninger fra aktuar og daværende direktør for Statens Pensjonskasse, Finn Haugland (notat datert 15 mars 1977):

«Blant sakkyndige på operaområdet anses det jevnt over at ballettdansere bør slutte å delta i tjenesten når de har nådd en alder av omkring 40 år. Den enstemmige oppfatning på alle hold om dette gjør det rimelig å godta en slik vurdering. Det er Den Norske Operas egen unge alder som er årsaken til at spørsmålet først nå dukker opp her i landet, mens det for lengst er løst i andre land - hvor operascenen har bestått i lang tid. Dansernes egne tillitsmenn vil gjerne se at grensen ikke settes nøyaktig ved 40 år, men anbefaler 41 år. Dette bør kunne godtas, men det er også rimelig å holde døren åpen for en fortsatt tjeneste i 3 år for slike dansere som i tilstrekkelig grad har bevart sin kraft og gjerne vil vedlikeholde sitt virke ennå i noen tid etter den alder da de ellers kunne ha fratrådt. Også Operaen kan ha interesse av å la en danser fortsette i noen tid etter den vanlige fratredelsesalder, - det kan jo lett oppstå vanskeligheter med øyeblikkelige erstatninger og avløsninger i så små ensembler som dette ofte vil være. For danseren skal det også erindres at det tross alt gjelder en endring i hele livsformen, noe som kan være tungt å gjennomgå i et aldersområde hvor man ikke er helt ung men heller ikke gammel nok til å gå uvirksom.

Konklusjonen av det her nevnte burde være at ballettdansere fra nå av anses berettiget og forpliktet til å fratre aktiv tjeneste i alder 41 år, med adgang til fortsatt tjeneste i inntil 3 år dersom Operaen og danseren blir enige om vilkårene for dette. Fratredelse på denne måte skal medføre rett til en form for økonomisk støtte som blir å fastsette som bestemmelser om en pensjonsordning for grupper av arbeidstakere ved de statsunderstøttede norske teatre.

Sangsolister som er knyttet til operatjeneste er engasjert på vilkår som stiller krav både til sangerens musikalske evner og andre sceniske kvalifikasjoner, og dermed settes det en naturlig aldersgrense for engasjementets varighet. Sangsolisters prestasjoner vil akkurat som skuespillernes kunne følges og vurderes individuelt og ved nådd alder omkring 50-55 finnes disse i regelen ikke lenger fullverdige som sangsolister. Sangeren kan ennå i noen tid fortsette som aktiv, men vil være lite tjent med at en kjent sanger går over i biroller og annenrangstjeneste, på samme tid som en sangsolists egne følelser ikke på en naturlig måte vil bidra til personlig trivsel under slike forhold.

Etter det her nevnte burde en sangsolist fra nå av anses berettiget og forpliktet til å fratre aktiv tjeneste som sangsolist i alder 52 år, med adgang til fortsatt tjeneste i inntil 3 år dersom Operaen og sangeren blir enige om vilkårene for dette. Slik fratredelse skal medføre rett til en form for økonomisk støtte som blir å fastsette som bestemmelser om en tjenestepensjonsordning for grupper av arbeidstakere ved de statsstøttede norske teatre.»

Etter disse vurderingsprinsippene ble det - ved utvidelsen av pensjonsordningen i 1988 til å omfatte også korsangerne - lagt til grunn en aldersgrense for disse sangerne på 56 år, men med rett til å fratre med alderspensjon fra fylte 53 år.

Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at gjeldende aldersgrenser for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera bør beholdes. En viser i den forbindelse til den begrunnelsen som Haugland gav for gjeldende aldersgrenser (sitatet ovenfor), og som en mener at fortsatt gjelder. Endelig viser en til at dagens aldersgrenser for det kunstneriske personalet ved Operaen er i samsvar med de grensene som gjelder for det kunstneriske personalet ved operaene i de andre nordiske landene: Sverige: Dansere 41 til 44 år, sangsolister og korsangere 52 til 55 år. Danmark: Dansere 40 år, sangsolister og korsangere 56 år. Finland: Dansere 42 år (kvinner) og 46 år (menn), sangsolister og korsangere 50 år (kvinner) og 54 år (menn).

3.4.3 En innstramming av inntektsprøvingen

I dag inntekts-/ervervsprøves pensjonene fra pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera etter noe forskjellige regler: Alderspensjonene prøves bare mot den lønnsinntekten som ballettdanseren, sangsolisten eller korsangere mottar fra Operaen i en fast stilling. Inntektsprøvingen skjer ved at pensjonen skal reduseres slik at summen av pensjonen og lønnen svarer til lønnen i den nye stillingen, når man legger til grunn lønnen i en hel (100 prosent) stilling. For de andre pensjonsytelsene (uføre- og etterlattepensjonene) skjer inntekts-/ervervsprøvingen etter de bestemmelsene som gjelder i lov om Statens Pensjonskasse.

Departementet har etter en samlet vurdering av gjeldende inntekts-/ervervsprøvingsbestemmelser kommet til at det for alderspensjonenes vedkommende bør innføres en noe strengere inntektsprøving enn det som er tilfelle i dag. Bakgrunnen for dette synet kan beskrives slik:

Når en kunstner ved Operaen kan fratre sin stilling med rett til pensjon så lang tid som 12 til 25 år før vanlig pensjonsalder, har vedkommende normalt gode muligheter for en relativt lang yrkeskarriere i et annet yrke. På bakgrunn av at staten i de kommende årene står overfor stadig økende pensjonsforpliktelser, bør det derfor ikke legges opp til et system der det over lengre tid er adgang til å opprettholde full pensjon samtidig som man har inntekter fra andre arbeidsforhold. Pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Operaen er i utgangspunktet ment å kompensere for et reelt inntektsbortfall, og departementet har derfor kommet til at alderspensjonene til det kunstneriske personalet bør prøves etter noe strengere regler enn de som gjelder i dag.

Når det gjelder hvordan alderspensjonene til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera bør inntektsprøves, har departementet kommet til at de bør prøves etter de prinsippene som gjelder for inntektsprøving av alderspensjoner i folketrygden for dem som fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon med statstilskudd (folketrygdloven § 19 - 6 fjerde ledd). Det vil si at pensjonisten ved siden av pensjonen kan ha en pensjonsgivende inntekt i folketrygden på inntil ett grunnbeløp uten at pensjonen blir redusert. For inntekt ut over dette beløpet skal pensjonen reduseres med 50 prosent av den overskytende inntekten.

I tillegg til den inntektsprøvingsbestemmelsen som er beskrevet over, er det i folketrygdloven § 19 - 6 fjerde ledd satt et absolutt tak for hvor mye summen av den inntektsprøvde pensjonen og inntekten kan være. I folketrygdloven er dette taket lik 100 prosent av den pensjonsgivende inntekten som pensjonisten har hatt i folketrygden i alderen 59 til 63 år. En slik takregel lar seg imidlertid av praktiske grunner ikke gjennomføre for personer som pensjoneres i alderen 41 til 56 år, og departementet har derfor ut fra hensynet til enkle og praktikable regler kommet til at det absolutte taket bør være lik den inntekten kunstneren hadde ved Operaen på pensjoneringstidspunktet.

Når det gjelder spørsmålet om hvilket aldersintervall den nye inntektsprøvingsbestemmelsen skal gjelde i, har departementet funnet det rimelig at den skal gjelde bare i det intervallet hvor det er mest sannsynlig at kunstneren vil ha et annet arbeid. Det foreslås derfor at inntektsprøvingen etter «folketrygdmodellen» skal gjelde fram til kunstneren fyller 60 år, mens inntektsprøvingen etter dette tidspunktet skal skje etter bestemmelsene i lov om Statens Pensjonskasse.

Forslaget om en ny inntektsprøvingsbestemmelse er ment å gjelde bare for de kunstnerne som blir alderspensjonert etter lovforlagets ikrafttredelse. For de kunstnerne som allerede er alderspensjonert, vil det bli lagt opp til at inntektsprøvingen skal skje etter de bestemmelsene som går fram av gjeldende pensjonsavtaler.

3.4.4 Innføring av avtrappingsregler

I dag blir alders- og uførepensjonene fra pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera i første omgang innvilget for en periode på inntil to år. Dersom pensjonistens helbredstilstand tillater det, er det en forutsetning at pensjonisten og Operaen hver for seg eller i fellesskap forsøker å finne ervervsmuligheter for pensjonisten innenfor et yrke som skulle ligge naturlig til rette for ham eller henne. Dersom dette ikke kan skje, gis det en ny pensjonsbevilgning.

Det første naturlige trekk for den fratredende kunstneren og for Den Norske Opera er derfor å undersøke om det fins andre tilfredsstillende ervervsmuligheter for kunstneren. Når intensjonene om omplassering til andre stillinger ikke er blitt resultatet i den tiden ordningen har vart, skyldes det at det ikke er noe godt utvalg av ledige stillinger som kan karakteriseres som tilfredsstillende erverv, og at Operaen ikke har hatt forvaltningsressurser til oppfølgingen.

Når det som her er nødvendig å gjennomføre fratredelser i så lang tid som 12 til 25 år før vanlig alderspensjonering, er departementet av den oppfatning at arbeidet med å få den enkelte over i annet erverv må kunne følges opp. En mulig måte å stimulere til dette på, er å innføre såkalte avtrappingsregler, for eksempel slik at full pensjon gis i et bestemt antall år, for deretter å bli noe redusert.

Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at en ikke vil foreslå noen avtrappingsregler for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera i denne omgang. Avgjørende for dette synet er at en innføring av slike regler for kunstnerne ved Operaen vil innebære en forskjellsbehandling i forhold til de andre medlemmene i Statens Pensjonskasse som har særaldersgrenser. For disse medlemmene gjelder det ikke noen avtrappingsregler, og å innføre avtrappingsregler for kunstnerne ved Operaen vil da innebære en forskjellsbehandling som departementet har funnet å ikke kunne gå inn for.

3.4.5 Oppsatte pensjonsrettigheter

Dersom en kunstner ved Den Norske Opera i dag slutter i sin stilling før vedkommende når aldersgrensen, får vedkommende ikke noen pensjonsrett fra pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Operaen. Grunnen er at ordningen i dag ikke gir oppsatte pensjonsrettigheter. Departementet har, etter en vurdering av saken, funnet dette lite rimelig, og vil - ut fra tanken om at regelverket i pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Operaen bør vært mest mulig likt regelverket i lov om Statens Pensjonskasse - foreslå at pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Operaen skal gi oppsatte pensjonsrettigheter på tilnærmet like vilkår som i lov om Statens Pensjonskasse.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal kunne få en oppsatt pensjonsrett, og hvem det kan gis en slik rett etter, mener departementet at det bør være de kunstnerne som ved lovforslagets ikrafttredelse var ansatt i en lønnet stilling ved Den Norske Opera, og de kunstnerne som heretter ansettes ved Operaen. De gruppene som ikke vil få en oppsatt pensjonsrett, vil da være de kunstnerne som ved lovforslagets ikrafttredelse har fratrådt sin stilling før aldersgrensen, og de kunstnerne som ved lovforslagets ikrafttredelse har ulønnet permisjon fra sin stilling ved Operaen.