3 DEPARTEMENTETS VURDERING

3.1 Dagens inkassoprosedyre

NRKs begjæringer for misligholdt kringkastingsavgift fordeler seg over praktisk talt alle landets namsmannsdistrikter, til sammen ca 390. I praksis vil den avgiftspliktige ha motatt minimum fire krav fra NRK om innbetaling før begjæring blir sendt til namsmannen. Namsmannen forelegger begjæringen for skyldner, og hvis skyldner ikke betaler, søker namsmannen å iverksette trekk i lønn, trygd o.l. Hvis det her ikke er dekning, avsluttes saken og NRK tapsfører kravet med påløpt gebyr. Hvis det er dekning, pålegges de trekkpliktige (arbeidsgiver, trygdekontor o.l.) å foreta trekk til krav inklusive gebyr er oppgjort, med mindre skyldner velger å gjøre opp direkte. Saken anses med dette avsluttet. Rettsgebyret for namsmennenes behandling av saken påløper ved journalføring og øker for hvert trinn i saksbehandlingen.

Idet forfalt kringkastingsavgift er sikret ved panterett i kringkastingsmottakeren og tilbehør eller deler til den, har NRK adgang til å begjære tvangssalg av slikt utstyr. Denne adgangen til tvangssalg er imidlertid nesten uten praktisk verdi for NRK. Årsaken til dette finnes i omkostningsbestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven, som fører til at det kun er i svært få tilfeller at det ved tvangssalg oppnås priser som dekker rettsgebyret. Namsmennene avviser derfor i stor grad begjæringer om tvangssalg av mottakere m.v.

Et annet moment er at selv om namsmennene skulle benytte muligheten for samleauksjoner, dvs. at flere mottakere selges på samme auksjon, har NRK i dag ikke lagringskapasitet til mottakerne inntil en samleauksjon kan finne sted. I praksis er det umulig for NRK å følge opp og lagre mottakere i de 390 namsmannsdistriktene.

Kravmassen for misligholdt kringkastingsavgift beløper seg totalt til ca 112 mill. kroner, medregnet namsmannsgebyr. Med dagens innkrevingsprosedyre er resultatet at ca 38 mill. kroner blir tapsført. Påløpte namsmannsgebyr i saken må betales av skyldneren. I de saker hvor det ikke oppnås innbetaling, må gebyrutgiftene bæres av NRK. Av ovenstående tap utgjør ca. 7,6 mill. kroner tapt namsmannsgebyr.

3.2 Innkreving via Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana har et effektivt apparat for innkreving av betalingsforpliktelser.

Den foreslåtte ordningen vil innebære at begjæringer, etter gjennomgang av NRK, overføres elektronisk til SI. SI vil orientere skyldner om at krav er mottatt for innfordring og om at SI har anledning til å tvangsinnfordre kravet. Ved manglende respons fra skyldner, søker SI å gjennomføre trekk i lønn, trygd, o.l. Hvis det ikke er dekning her, settes saken til oppfølging over tid i SIs system. Hvis det er dekning, settes saken til månedlig fakturering til trekk-pliktig (arbeidsgiver, trygdekontor o.l.) i SIs system inntil kravet er oppgjort. Namsmannsgebyr påløper ikke.

Etter lov 18. mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer § 17 foreldes ikke krav så lenge de behandles av namsmyndighetene. Dette gjelder også for kringkastingsavgift. Dersom en tvangsforretning avsluttes uten at det oppnås full dekning for kravet i begjæringen, løper en foreldelsesfrist på 10 år fra dato for avslutning av forretningen. NRK og SI vil benytte avanserte datasystemer til oppfølging av misligholdte betalingsforpliktelser.

3.2.1 Likebehandling av skyldnere

SIs oppfølging over tid vil redusere dagens ulikheter for dem som skylder kringkastingsavgift. Ulikhetene oppstår på grunn av at iverksettelse av trekk til nå har vært avhengig av tidspunktet for behandling av den enkelte begjæring.

3.2.2 Reduserte kostnader for skyldnere

Utlegg gjennom SI belastes ikke med namsmannsgebyr. For den enkelte skyldner betyr innkreving via SI dermed at beløpet som må gjøres opp, reduseres tilsvarende de namsmannsgebyr som påløper med dagens prosedyre. For iverksatt utleggstrekk våren 1997 utgjør namsmannsgebyr kr 1 262 per sak. En beløpsreduksjon av denne størrelsesorden vil for den enkelte skyldner i de aller fleste tilfeller medføre en reduksjon på 30-35 prosent.

Departementet ser dette som fordelaktig.

3.2.3 Bedret innkreving

NRK og SI har i samarbeid gjort beregninger over de besparelser som kan oppnås ved at SI gis namsmyndighet for misligholdt kringkastingsavgift. Ved overføring til SI vil NRK få èn instans å forholde seg til, mot dagens 390 enkeltorganer. Administrativ forenkling sammen med andre faktorer, som sparte utgifter til porto mv., antas å gi en årlig besparelse på omkring to mill. kroner.

SIs elektroniske rutiner vil forkorte behandlingstiden i forhold til det som er vanlig i dag. Rentetap på utestående fordringer blir av denne grunn redusert med ca 0,5 mill. kroner. Videre vil SIs rutiner for håndtering av utleggstrekk føre til raskere innfordring enn dagens prosedyre, hvilket vil gi ytterligere reduksjon av rentetap med ca 0,5 mill. kroner. Totalt redusert rentetap er beregnet til ca en mill. kroner årlig.

Med dagens prosedyre har NRK oppnådd innbetaling for ca 63 pst av den årlige restanse, namsmannsgebyr ikke medregnet.

SI har vurdert de kravtyper som etaten i dag innfordrer opp mot krav på misligholdt kringkastingsavgift og funnet at man med etatens rutiner kan oppnå innbetaling for minimum i størrelsesorden 80 pst av restansen.

Ifølge NRK vil netto resultatprognose for begjæringer, med SI som namsmyndighet, årlig kunne beregnes til:

I tillegg er det i første driftsår beregnet en merinnkreving på omkring to mill. kroner for gammel restanse. Dette er et engangsbeløp som vil oppstå som følge av effektivisert håndtering av gamle krav.

3.3 Opphevelse av bestemmelsene om særavgift

Med virkning fra 1. juli 1994 ble ordningen med særavgift på mottakermateriell lagt om, slik at avgiften kreves inn til statskassen etter forskrift 28. juni 1994 nr 652 om avgift på radio og fjernsynsmateriell m.v. gitt av Finansdepartementet med hjemmel i lov av 19. mai 1933 nr 11 om omsetningsavgift. Det er redegjort for omleggingen i St. prp. nr 1 for 1993-94 (Kulturdepartementet), side 98. Bestemmelsene om innkreving av særavgift til NRK må etter dette tas ut av kringkastingsloven. Dette medfører at kringkastingsloven §§ 8-3 og 8-4 må endres.