2 Endringer i kontantstøtteloven

2.1 Innføring av 5 satser for kontantstøtte

2.1.1 Dagens regler

Satsene for kontantstøtte fastsettes av Stortinget ved årlig budsjettvedtak.

Hvorvidt og eventuelt hvor mye kontantstøtte som skal utbetales for hvert barn i den aktuelle alder, avhenger av i hvilken utstrekning det gjøres bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for. Fordi kontantstøtte skal være et alternativ til barnehage, får foreldre som disponerer tilnærmet full barnehageplass ikke kontantstøtte. Etter dagens regler defineres full barnehageplass som avtale om opphold i barnehage i 31 timer eller mer per uke. Vilkåret for rett til full kontantstøtte er at det ikke benyttes barnehageplass i det hele tatt. For å sikre fleksibilitet gis det i tilfeller der det er avtalt en ukentlig oppholdstid på under 31 timer, gradert kontantstøtte med 45, 60 eller 80% av full ytelse.

Kontantstøtten beregnes i dag etter følgende satser:

Det er ikke anledning til å utbetale kontantstøtte etter andre satser enn de som fremkommer av tabellen ovenfor. Av administrative grunner er det timetallet som er avtalt med barnehagen som skal legges til grunn. Hvorvidt barnet av ulike årsaker gjør bruk av færre timer enn det som er avtalt skal ikke tillegges vekt.

2.1.2 Departementets forslag til endringer

For å sikre en større grad av fleksibilitet foreslår departementet at det innføres 5 satser for kontantstøtte.

Forslaget innebærer følgende satser for kontantstøtte:

Forholdet mellom satsene for kontantstøtte og satsene for driftstilskuddet til barnehager blir som følger etter at oppholdstidskategoriene er endret:

Satsen for full kontantstøtte er i 1999 27 156 kroner per barn per år. I forbindelse med stortingets behandling av budsjettet for 1999 presiserte flertallet at kontantstøtten skal betales fullt ut fra år 2000, det vil si med 36 000 kroner per barn per år.

2.1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kontantstøtte er et alternativ til barnehage for barn mellom 1 og 3 år, og utgiftene til kontantstøtte henger nøye sammen med bruk av barnehage. Det foreligger ingen fullgod statistikk som viser 1- og 2-åringenes oppholdstid i barnehage. Det er dessuten vanskelig å si hvordan de nye oppholdstidskategoriene og satsene for barnehagetilskuddet som trer i kraft 1. august 1999, vil påvirke barnehagetilbudet og småbarnsforeldres bruk av barnehage. Det er derfor ikke mulig å gi eksakte anslag for de økonomiske konsekvensene av omlegging fra fire til fem satser for kontantstøtte.

Tilgjengelig statistikk viser at 12 - 13 000 barn gjør bruk av delvis barnehageplass i kontantstøttelovens forstand og har rett til delvis kontantstøtte. En del av disse barna vil få lavere kontantstøttesats enn de har i dag med samme oppholdstid i barnehage. For eksempel vil barn som er 20 timer per uke i barnehage og som i dag har rett til 60 prosent kontantstøtte, motta 40 prosent kontantstøtte etter de nye satsene. Barn som er 30 timer per uke i barnehage og som i dag har rett til 45 prosent kontantstøtte, vil ha rett til 20 prosent kontantstøtte etter de nye satsene. På den annen side vil barn som er 32 timer i barnehage og som etter dagens satser ikke er berettiget til kontantstøtte, få rett til 20 prosent kontantstøtte.

Omleggingen fra fire til fem satser forventes derfor å gi en innsparing i kontantstøtteutbetalingene. Samtidig vil omleggingen medføre at statens samlede utgifter til barnehagetilskudd øker, dette som konsekvens av økt tilskudd for korte oppholdstider. De budsjettmessige konsekvensene som følge av harmoniseringen av satsene fra 1. august 1999 er innarbeidet og vedtatt i forbindelse med behandlingen av St prp nr 1 (1998-99).

Omleggingen fra fire til fem satser for kontantstøtte vil ikke representere noen stor administrativ oppgave for trygdeetaten. Noen kostnader vil påløpe i forbindelse med omregningen for de som går over i nye satskategorier, samt til å informere publikum om endringen.