3 Endring av straffeprosessloven § 216 h
3.1 Bakgrunn
Straffeprosessloven § 216 h gir regler om Telefonkontrollutvalget i narkotikasaker. Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at kontrollutvalget kan innkalle til avhør «enhver av politiets og påtalemyndighetens tjenestemenn, og dessuten andre offentlig ansatte som bistår ved telefonkontroll.» Etter at forvaltningsbedriften Televerket ved lov 24 juni 1994 nr 45 ble omdannet til aksjeselskapet Telenor, er ikke uttrykket «offentlig ansatte» lenger dekkende.
Telenor AS har i brev 16 januar 1997 til departementet etterlyst samme innsynsrett for Telefonkontrollutvalget i narkotikasaker i tilknytning til den telefonkontroll Telenor-konsernet utfører for politiet som kontrollutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste har ved telefonkontroll i sikkerhetssaker. På bakgrunn av henvendelsen konstaterte departementet at straffeprosessloven § 216 h «offentlig ansatte» ikke lenger er dekkende, og burde endres, slik at Telefonkontrollutvalget i narkotikasaker gis adgang til å avhøre ansatte i Telenor AS som bistår ved telefonkontroll.
På bakgrunn av dette sendte departementet 28 februar 1997 et forslag om endring av straffeprosessloven § 216 h fjerde ledd til Samferdselsdepartementet, Riksadvokaten og Telefonkontrollutvalget i narkotikasaker. Departementet ba samtidig om synspunkter på om det var nødvendig å foreta andre endringer i straffeprosessloven som følge av henvendelsen fra Telenor AS. Departementet pekte på at etter lov 3 februar 1995 nr 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-loven) §§ 4 og 5 er kontrollutvalgets mulighet for å innhente informasjon større enn etter straffeprosessloven § 216 h. Kontrollutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten kan kreve at enhver som tjenestegjør i forvaltningen tilveiebringer materiale, utstyr m v som kan ha betydning for gjennomføringen av kontrollen, jf § 4 annet ledd. I narkotikasakene kan Telefonkontrollutvalget bare kreve slik bistand fra politi og påtalemyndighet, jf strpl § 216 h tredje ledd. EOS-loven § 4 bygger på en forutsetning om at utvalget selv innhenter informasjon, mens straffeprosessloven i hovedsak (med unntak for avhør av offentlig ansatte) bygger på at Telefonkontrollutvalget får sin informasjon fra politi og påtalemyndighet.
Ingen av instansene som fikk saken forelagt har gitt uttrykk for at det er behov for endringer av straffeprosessloven utover forslaget om å endre § 216 h fjerde ledd «offentlig ansatte».
Departementets forslag til endring av straffeprosessloven § 216 h fjerde ledd var ikke knyttet til Telenor AS, men åpnet for at avhør skulle kunne foretas av «ansatte hos teleoperatøren, tjenesteleverandøren eller teleinstallatøren». Det kom ikke innvendinger mot å endre straffeprosessloven § 216 h fjerde ledd. Samferdselsdepartementet gir sin uttrykkelige tilslutning til dette i brev 20 mars 1997. I brevet heter det:
«Slik Samferdselsdepartementet ser det vil forholdet til Telenor AS isolert sett kunne blitt varetatt ved at «offentlig ansatte» ble endret til «ansatte i Telenor AS». Etter vår mening bør imidlertid en endring i § 216 h også fange opp gjennomførte og vedtatte endringer av den regulatoriske situasjonen i telesektoren som medfører at statens tidligere enerett oppheves og nye aktører kommer til. Vi viser særlig til at i tillegg til Telenor AS har NetCom GSM AS konsesjon til offentlig mobil telefontjeneste. Videre vil Telenors enerett til alminnelig telefontjeneste i det faste nettet og resterende enerett til infrastruktur falle bort fra 01.01.98. Samferdselsdepartementet vil i løpet av våren lyse ut konsesjoner til anlegg og drift av mobilsystemet DCS 1800. Disse forhold vil kunne føre til ytterligere private aktører i sektoren.»
Riksadvokaten uttaler følgende i brev 24 mars 1997 til departementet:
«Riksadvokaten har ikke merknader til at begrepet «offentlig ansatte» i straffeprosessloven § 216 h fjerde ledd erstattes med «ansatte hos teleoperatøren, tjenesteleverandøren eller teleinstallatøren». De to teleoperatørselskapene vi har i dag hører ikke til den offentlige forvaltning. Den tekniske utvikling har også medført at politiet i noen tilfeller er avhengig av bistand fra andre private firmaer, f. eks. eier og installatør av hussentraler, for teknisk å få gjennomført telefonkontrollen».
Samferdselsdepartementet har imidlertid bemerkninger til valg av terminologi i lovteksten. Justisdepartementet la i sitt forslag til grunn terminologien i lov 23 juni 1995 nr 39 om telekommunikasjon. Samferdelsdepartementet bemerker følgende til dette:
«Vi vil imidlertid peke på at begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» er under vurdering i forbindelse med Samferdselsdepartementets pågående arbeid med revisjon av lov 23.06.95 nr 39 om telekommunikasjon (teleloven) med sikte på å tilpasse loven til endringene i den regulatoriske situasjonen pr. 01.01.98. Dersom en nå innfører begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» i straffeprosessloven kap 16 vil det pågående lovrevisjonsarbeidet igjen kunne føre til behov for nye begrepsendringer innen kort tid, noe en vel helst bør unngå. Samferdselsdepartementet ser derfor helst at en søker å finne fram til en mere «nøytral» begrepsbruk.»
3.2 Departementets vurdering
Departementet foreslår å endre straffeprosessloven § 216 h fjerde ledd slik at det åpnes for at personer som bistår ved telefonkontroll, men som ikke er offentlig ansatt, kan avhøres av Telefonkontrollutvalget. Det er tvilsomt om ansatte i Telenor AS kan betegnes som offentlig ansatte i straffeprosesslovens forstand etter omdanningen til aksjeselskap. Formålet med lovendringen er bl a å rydde enhver slik tvil tilside. Det er ikke noen grunn til at en selskapsrettslig omdanning skal få betydning for hvilken krets av personer Telefonkontrollutvalget kan avhøre. Videre er formålet med lovendringen at personer som arbeider hos private teleoperatører og tjenesteleverandører skal kunne avhøres på linje med ansatte i Telenor AS og offentlig ansatte som bistår ved telefonkontroll. Som Riksadvokaten bemerker kan det være behov for å avhøre også andre som bistår ved telefonkontroll, f eks eier og installatør av hussentraler. Departementets endelige forslag til lovtekst, jf nedenfor, tar hensyn til dette.
Departementet vil understreke at det ikke er tale om en adgang for Telefonkontrollutvalget til å kontrollere personer som bistår ved telefonkontroll, men om å pålegge personer en opplysningsplikt overfor Telefonkontrollutvalget. Formålet er å bidra med opplysninger til Telefonkontrollutvalgets arbeid med kontroll av politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter loven, jf § 216 h første ledd.
Justisdepartementet er enig med Samferdselsdepartementet i at lovteksten ikke bør formuleres slik at den vil avvike fra en eventuell ny terminologi i lov om telekommunikasjon. Justisdepartementet foreslår derfor en formulering som er uavhengig av terminologien i lov om telekommunikasjon. Etter departementets forslag erstattes «offentlig ansatte som bistår ved telefonkontroll» av « andre som bistår ved telefonkontroll». Formuleringen omfatter for det første offentlig ansatte som bistår ved telefonkontroll. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Videre omfattes ansatte i offentlige heleide selskaper (som Telenor AS). Til sist siktes det til private operatører av telenett og private leverandører av teletjenester, f eks NetCom GSM A/S. Som Samferdselsdepartementet bemerker vil Telenors enerett til alminnelig telefontjeneste i det faste nettet og resterende enerett til infrastruktur falle bort fra 1 januar 1998, jf St prp nr 70 (1995-96). Det må derfor forventes ytterligere private aktører i telemarkedet. På denne bakgrunn finner departementet det hensiktsmessig å operere med et begrep i lovteksten som kan fange opp disse endringene i telesektoren.
Departementet kan ikke se at lovforslaget er for vidtrekkende. Den nødvendige begrensningen ligger i formuleringen «som bistår ved telefonkontroll». Dette er en videreføring av gjeldende rett.
Departementet vil minne om at det er tale om en opplysningsplikt for de personer Telefonkontrollutvalget kan avhøre. Det fremgår av § 216 h fjerde ledd annet punktum at tjenestemennene har plikt til å forklare seg for utvalget uten hensyn til taushetsplikt. Det foreslås ingen endringer i dette. Også ansatte i Telenor AS og ansatte i privat sektor pålegges således en opplysningsplikt. Ordlyden i § 216 h fjerde ledd annet punktum om unntak fra taushetsplikt synes ikke helt dekkende i denne sammenheng. Departementet foreslår derfor at begrepet «Tjenestemennene» i § 216 h fjerde ledd annet punktum erstattes med «Alle disse», som viser tilbake på samtlige persongrupper nevnt i første punktum og gjør det klart at de alle har forklaringsplikt for Telefonkontrollutvalget uten hinder av taushetsplikt.