3 Dagens konsesjonsregler

Prisfastsettelsen for konsesjonskraft følger to ulike regimer for henholdsvis konsesjoner meddelt før og etter lovendring av 10. april 1959.

For konsesjoner meddelt før lovendringen i 1959 fulgte det av den tidligere ordlyd i industrikonsesjonsloven § 2 daværende tredje ledd post 12 og vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15 at konsesjonskraften «skal leveres efter en maksimalpris beregnet paa at dække produktionsomkostningerne - deri indbefattet 6 pct. rente af anlægskapitalen - med tillæg af 20 pct.». Prisvilkåret ble tatt inn i disse konsesjonene som konsesjonsvilkår.

Fastsettelsen av pris på konsesjonskraft ved konsesjoner meddelt etter 10. april 1959 følger av henholdsvis industrikonsesjonsloven § 2 fjerde ledd post 12 sjette ledd og vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15 femte ledd. Av begge bestemmelser fremgår det i første punktum at prisen på konsesjonskraften fastsettes basert på «gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet». For disse konsesjoner fastsetter departementet hvert år prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger.

Frem til 1. januar 2003 ble samtlige ilignede skatter på kraftproduksjonen tatt med i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen som myndighetene fastsatte. Frem til 1997 ble offentlige verk beskattet etter prosentligning, mens inntektsskatt på privateide verk var basert på regnskapsligning. Beregningsgrunnlaget omfattet derfor alle skatter (formues-, inntekts- og eiendomsskatt), i tillegg til konsesjonsavgift. Fra og med inntektsåret 1997 ble kraftskatteregimet lagt om. Skattesystemet ble i større grad enn tidligere tilpasset lønnsomhet og skatteevne. I tillegg til å innføre ordinær inntektsskatt, ble vannkraftproduksjon ilagt skatt på grunnrente, naturressursskatt, samt særskilte regler for beregning av eiendomskatt. Selskapene betaler 28 prosent inntektsskatt i henhold til årlig resultat. Grunnrenteskatt beregnes etter nærmere regler til 27 prosent på avkastning utover normal avkastning. Siden skattene innbetales etterskuddsvis, var 1999 det første året skattekostnadene i konsesjonskraftprisen var basert på det nye skatteregimet. Fra og med 1999 var det ved fastsettelse av konsesjonskraftprisen regnet med inntektsskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt, samt konsesjonsavgift. Naturressursskatten ble ikke medregnet under henvisning til samordningsadgangen.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak av 12. desember 2002, ble skatt beregnet av kraftproduksjonens overskudd, det vil si ilignet grunnrenteskatt og inntektsskatt, så langt disse ikke rettet seg mot normalavkastningen fra kraftproduksjonen, tatt ut av konsesjonskraftprisen, jf. departementets brev av henholdsvis 7. og 10. april 2003. I tråd med Lovavdelingens vurdering la Olje- og energidepartementet til grunn at forvaltningen stod fritt til å avgjøre om skatteelementer ut over overskuddsskatter lagt på normalavkastningen av kapitalen skal medregnes i konsesjonskraftprisen. Endringene ble lagt til grunn ved myndighetsavgjørelser av konsesjonskraftprisen. Endringene ble foretatt med virkning fra 1. januar 2003 for konsesjoner gitt etter 10. april 1959.