3 Styrets sammensetning

3.1 Gjeldende rett

Studentsamskipnadsloven § 6 trekker opp rammene for styrets sammensetning:

• studentene har rett til å velge flertall av styrets medlemmer.

• utdanningsinstitusjonen skal være representert i styret.

• for de ansattes representasjon gjelder aksjeloven § 6-4 som sier at:

  • i selskap med mer enn 50 ansatte kan de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

    • i selskap med flere enn 200 ansatte skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer i tillegg til at de kan kreve inntil en tredel av styrets medlemmer.

Konsekvensen av dagens rettstilstand er store styrer dersom både studentene og de ansatte krever sine rettigheter fullt ut etter loven.

3.2 Departementets høringsutkast

Departementet foreslo i høringsutkastet at studentsamskipnadsloven § 6 andre ledd skulle lyde:

«Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene velge å ha flertall av stemmene i styret.»

Departementet påpekte i høringsutkastet at den foreslåtte lovendringen vil medføre en viss reduksjon av tallet på styremedlemmer, men styrene vil fortsatt kunne bli store ved enkelte av samskipnadene dersom alle parter krever sine rettigheter etter loven fullt ut. Departementet understreket derfor at studentene ved avgjørelsen av styrets sammensetning og størrelse, har et ansvar for at styret får en sammensetning som er hensiktsmessig ut ifra de lokale forhold.

Departementet viste til at en mulig løsning for å begrense styrenes størrelse i de største studentsamskipnadene er å gå bort fra anvendelsen av aksjelovens regel om ansattes ekstrarepresentasjon i samskipnader med mer enn 200 ansatte. Departementet ba høringsinstansene om å vurdere om en slik lovendring er ønskelig.

3.3 Høringsinstansene

Departementets forslag til endring av lovens bestemmelse om studentenes representasjon i studentsamskipnadens styre får bred støtte i høringsuttalelsene. Samskipnadsrådetog flere andre høringsinstanser understreker behovet for at lov og forskrift gir rom for lokale variasjoner i måten styret i studentsamskipnadene er sammensatt på. Noen høringsinstanser mener at den foreslåtte lovendring ikke i tilstrekkelig grad sikrer utdanningsinstitusjonene en styrerepresentasjon som er i samsvar med deres strategiske ansvar. Landslaget for Norges Lærerstudenterer imot forslaget, og mener en reduksjon av antallet studentrepresentanter i styret vil føre til en dårligere representasjon av mangfoldet blant studentene.

Flertallet av høringsinstansene har ikke tatt stilling til departementets spørsmål om en mulig løsning for å begrense styrenes størrelse i de største studentsamskipnadene er å fjerne anvendelsen av aksjelovens regel om ansattes ekstrarepresentasjon i selskaper med mer enn 200 ansatte. De av utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene som uttalte seg om dette spørsmålet var positive til å fjerne denne regelen. Av noen høringsuttalelser fra samskipnadene fremgikk det at uttalelsen ikke støttes av de ansattes representanter i studentsamkipnadens styre. Akademikerne, Forskerforbundetog NTLgår imot forslaget.

3.4 Departementets vurdering

Departementet er enig i at det er behov for lokale variasjoner i studentsamskipnadenes styresammensetning. Dette er det rom for innenfor de rammer studentsamskipnadsloven § 6 trekker opp. Både studentene og de ansatte kan unnlate å kreve sine rettigheter fullt ut etter loven, slik at styret kan få en sammensetning som er hensiktsmessig sett i forhold til studentsamskipnadens størrelse og tradisjoner. Departementet vil også ha dette for øyet ved utformingen av forskrift om studentsamskipnader. Departementet vil også understreke studentenes ansvar for å samarbeide med utdanningsinstitusjonene og de ansatte ved sammensetningen av studentsamskipnadens styre.

Departementet har merket seg at utdanningsinstitusjonene, særlig i studentsamskipnader som omfatter mange institusjoner, mener at de har for dårlig representasjon i styret. Etter departementets vurdering er det ikke rom for ytterligere reduksjon av andre gruppers styrerepresentasjon.

Når det gjelder de ansattes representasjon foreslo departementet i St. meld. nr. 14 (93-94) om studiefinansiering og studentvelferd at den nye loven ikke skulle opprettholde bestemmelsen om ansattes representasjon i henhold til aksjeloven. I Innst. S. nr. 101 (93-94) sa Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: «Flertallet foreslår å opprettholde den praksis som i dag sikrer de ansatte representasjonsrett minst like godt som aksjelovens bestemmelse.»I høringsutkastet viste departementet til at en mulig løsning for å begrense styrenes størrelse i de største studentsamskipnadene er å bestemme at aksjelovens regel om ansattes ekstrarepresentasjon i selskaper med mer enn 200 ansatte ikke skal komme til anvendelse på studentsamskipnader. Flere av høringsinstansene er positive til dette. På bakgrunn av at alle organisasjoner som representerer ansatte har uttalt at de er imot en slik lovendring, velger departementet å ikke fremme forslag om en slik lovendring.

Når det gjelder studentene vil det etter departementets mening heller ikke være riktig å redusere deres representasjon i større grad enn det lovendringsforslaget innebærer. Landslaget for Norges Lærerstudenter er kritisk til den reduksjonen av studentrepresentanter lovendringsforslaget innebærer. Departementet mener imidlertid at en reduksjon av studentenes styrerepresentasjon med bare en representant, ikke innebærer et vesentlig inngrep i studentenes rettigheter. Studentene vil fortsatt kunne ha flertall av stemmene i styret, dersom de ønsker det.

Departementet går på bakgrunn av dette inn for at det blir gjort en endring i studentsamskipnadsloven § 6 slik at studentene kan velge å ha flertall av stemmene i styret gjennom styreleders dobbeltstemme. Studentenes rett til å kreve at styreleder velges blant studentrepresentantene vil bli fastsatt i forskrift om studentsamskipnader.