5 MERKNADER TIL PARAGRAFENE I LOVFORSLAGET

Til § 44 sjette ledd fjerde punktum (nytt):

Bestemmelsen i § 44 sjette ledd regulerer i dag Pensjonskassens adgang til å kreve tilbake for mye utbetalt pensjon, og hvordan beløpene kan inndrives.

Som en følge av at det foreslås at Pensjonskassen skal kunne kreve renter av tilbakekrevingsbeløpet etter bestemmelsene i lov 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling, er dette tatt inn i § 44 sjette ledd som et nytt fjerde punktum. Når det gjelder hvilket tidspunkt Pensjonskassen tidligst kan kreve renter fra, er dette satt til en måned etter at den har sendt pensjonisten skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Et slikt starttidspunkt antas å være til gunst for pensjonisten, og man unngår videre en del problemer som kan knytte seg til når et pengekrav forfaller til betaling.

Til § 44 sjuende ledd tredje punktum:

Som en følge av at det foreslås at Pensjonskassen for framtiden skal betale renter ved for sen utbetaling av pensjon, er bestemmelsen i § 44 sjuende ledd tredje punktum overflødig. Den foreslås derfor opphevet.

Til § 44 a (ny):

Paragrafen er ny, og regulerer Pensjonskassens plikt til å betale renter ved for sen utbetaling av pensjon.

I første ledd er det bestemt at Pensjonskassen skal betale renter av pensjonsbeløp som er for sent utbetalt, når det er gått mer enn to måneder etter at melding om pensjonstilfellet er sendt til Pensjonskassen, likevel tidligst to måneder etter at retten til pensjon er inntrådt. Bestemmelsen svarer til den regelen som i dag fins i lov 16 juni 1989 nr 69 om forsikringsavtaler § 18-4 første ledd.

Av andre ledd går det fram at Pensjonskassen ikke skal svare renter av den forsinkelsestiden som skyldes pensjonistens forhold. Videre er det bestemt at det samme skal gjelde dersom pensjonisten urettmessig avviser fullt eller delvis oppgjør fra Pensjonskassen. Leddet svarer til forsikringsavtaleloven § 18-4 tredje ledd.

I tredje ledd er det bestemt at lov 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling §§ 2 andre ledd og 3 skal gjelde for Pensjonskassens renteplikt. Renteloven § 2 andre ledd bestemmer at debitor ikke skal svare renter av den forsinkelsen som skyldes kreditors forhold, mens § 3 gir bestemmelser om størrelsen på renten. Begge bestemmelsene gjelder i dag også i forhold til renter som gis etter forsikringsavtaleloven, se lovens § 18-4 fjerde ledd.