4 Konklusjon

Etter en helhetsvurdering har Kommunal- og regionaldepartementet kommet til at hensynet til liv og helse taler for at konflikten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Kommunenes Sentralforbund nå blir løst uten ytterligere arbeidskamp. Det er ingen tegn til at partene gjennom ytterligere forhandlinger skal komme frem til en løsning.

Som det fremgår av oversikten foran er det klart at de iverksatte arbeidsnedleggelsene hadde omfattende konsekvenser for helsesektoren. I tillegg til relativt alvorlige bemanningsproblemer ved noen sykehus, har sykehjemsdriften og hjemmesykepleien store problemer med å opprettholde forsvarlig drift. Det ble fra arbeidstakersiden fremholdt at de ikke ønsket å sette liv og helse i fare, og at man derfor var innstilt på å innvilge de nødvendige dispensasjoner og opprettholde en akuttberedskap i forbindelse med slike søknader. Imidlertid har dette vist seg å ikke være tilstrekkelig for å unngå at liv og helse settes i fare.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr 87, 98 og 154). Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer er det bare adgang til inngrep i streikeretten dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 pkt 4 en tilsvarende bestemmelse som verner streikeretten. Artikkel 6 må imidlertid ses i sammenheng med artikkel 31, som åpner for at det ved lov kan foretas begrensninger i streikeretten som er nødvendige i et demokratisk samfunn til vern av andre menneskers frihet og rettigheter, eller til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og moral i samfunnet.

Høyesterett behandlet i en dom av 10 april 1997 gyldigheten av et streikeforbud i provisorisk anordning av 1 juli 1994. Høyesterett slo i dommen fast at praksis med bruk av tvungen lønnsnemnd for å løse arbeidstvister når betydelige samfunnsinteresser tilsier det, ikke er i strid med alminnelige rettsprinsipper av grunnlovsmessig karakter. I forhold til Norges folkerettslige forpliktelser pekte Høyesterett på at Norge aldri har akseptert at bruk av tvungen lønnsnemd, når betydelige samfunnsmessige interesser tilsier det, skulle være i strid med ILO-konvensjonene.

Kommunal- og regionaldepartementet er av den oppfatning at et vedtak om bruk av tvungen lønnsnemd i den omhandlede arbeidskonflikten er innenfor rammen av konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemd, mener departementet at det uansett vil være uforsvarlig å ikke gripe inn i konflikten.