3 Gjeldende rett

3.1 Generelt

Dagens lov om folkehøyskoler er både en tilskuddslov og en skolelov. Folkehøyskolenavnet er rettsbeskyttet. Det er bare skoler som er godkjent for offentlig tilskudd som har rett til å bruke folkehøyskolenavnet. Loven gir departementet forskriftskompetanse på en rekke områder.

Forskriftene regulerer også sider ved arbeidssituasjonen til personalet som senere er blitt ivaretatt i tariffavtaler, og som derfor ikke er nødvendig å ha som bestemmelser i forskriftene.

Lov- og forskriftsverket for folkehøyskolen kan på mange måter sies å være både generelt og detaljert. Loven kan betraktes som en rammelov, der skolene har vide fullmakter til å fastsette mål og innhold. Samtidig legger både lovbestemmelser og forskrifter langt på vei føringer for arbeidsordninger og daglig liv på skolene.

Reguleringene kan virke motsetningsfylte, fordi det flere steder slås fast at folkehøyskolene skal ha en fri stilling, jf. for eksempel prinsippet om at skolene er pensum- og eksamensfrie, samtidig som lov og forskrifter regulerer store deler av den daglige virksomheten.

Loven fra 1984 hadde demokratisering, delegering og desentralisering som hovedføringer for revisjonsarbeidet, og detaljreguleringen ble redusert noe i forhold til loven fra 1949. Forskriftene bærer imidlertid fortsatt preg av behov for rasjonalisering og revidering på mange felt.

3.2 Formål

Formålsparagrafen er i dag formulert som følger:

«Folkehøgskolen skal i samsvar med sine tradisjonar fremje allmenndanning på ulike alders- og utdanningssteg. Innan dei rammer dette gjev, fastset skoleeigar verdigrunnlag og målsetjing.»

Formålsformuleringen er generell, og rommer folkehøyskoler som er forskjellige når det gjelder både verdigrunnlag, mål og undervisningstilbud.

Loven trekker klare grenser mot ren yrkesutdanning.

3.3 Godkjenning av skoler og vilkår for driftstilskudd

Utdannings- og forskningsdepartementet avgjør hvilke skoler som skal godkjennes for tilskudd. Godkjenning av folkehøyskole er knyttet til offentlig tilskudd. Bare skoler som får offentlig tilskudd, har rett til å bruke folkehøyskolenavnet. Loven setter få objektive og målbare kriterier for godkjenning for tilskudd. Loven åpner for at departementet unntaksvis kan godkjenne skoler som ikke oppfyller alle de kravene som stilles for folkehøyskoledrift, men som har folkehøyskolekarakter og fremmer folkehøyskoleformål.

Loven gir som eneste objektive kriterium for opphør av tilskudd at aktivitetsmengden kommer under et minimumsnivå, definert som mindre enn 35 elever i gjennomsnitt over en fireårsperiode. Årsaken til at grensen er satt ved 35 elever, er en vurdering av at skolen må ha en viss størrelse for å kunne skape det helhetsmiljøet som er en forutsetning for å kunne utøve den sosialpedagogiske virksomheten som er en viktig del av læringsprogrammet.

3.4 Statens tilsynsmann for folkehøgskolen

Loven slår fast at kongen skal oppnevne en tilsynsmann for folkehøgskolen. Tilsynsmannen skal på vegne av departementet gi råd til og føre tilsyn med skolene. Ordningen med tilsynsmann ble først etablert i 1917, men inndratt i 1924 av økonomiske årsaker. Gjennom loven av 1949 ble embetet innført på nytt.

Arbeidsinstruksen i forskriften innebærer blant annet at tilsynsmannen skal arbeide med saker som gjelder faglige, prinsipielle, økonomiske og praktiske spørsmål i folkehøyskolen. Tilsynsmannen skal videre føre tilsyn med at skolene blir drevet i samsvar med lov, forskrifter, forsvarlig pedagogisk kvalitet og god forvaltningsskikk. En vesentlig del av tilsynsmannens arbeid består i å besøke skolene. I henhold til instruksen skal tilsynsmannen ved sin reisevirksomhet gi råd og veiledning og føre nye impulser til arbeidet ved skolene, holde seg orientert om situasjonen i folkehøyskolene generelt og ved de enkelte skolene, og forebygge og eventuelt løse vanskelige saker og konflikter.

Tilsynsmannsembetet har ingen paralleller i andre deler av utdanningssektoren, og gjør forvaltningen av folkehøyskolene spesiell. Ingen andre deler av utdanningssektoren har et statlig tilsyn som er knyttet til et personlig embete. Det er også uvanlig at departementet er direkte involvert i daglig drift og strategiske beslutninger i privat virksomhet, slik det er tilfelle ved folkehøyskolene. Smithutvalget foreslo i NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring «. . . og for øvrig kan man gjøre som man vil» at embetet ble avskaffet, og at tilsynet ble lagt inn under departementets ordinære ordninger. Da folkehøyskoleloven ikke har vært revidert siden utredningen kom, har forslaget ikke blitt behandlet.

3.5 Styre

Dagens lov setter detaljerte betingelser for sammensetning av styret for skolen. I tillegg til at det skal ha representanter valgt av henholdsvis skoleeier, elever og de ansatte, skal rektor sitte i styret, samt en representant utpekt av Utdannings- og forskningsdepartementet.

3.6 Daglig ledelse av skolen

Loven pålegger alle skoler å ha rektor og undervisningsinspektør. Da loven ble utarbeidet i 1983-84, var førstelærer-/inspektørstillingen ikke gjennomført i folkehøyskolen. Loven etablerte og påla stillingen som en del av administrasjonen ved skolene, ved siden av rektor.

3.7 Rådsorganer ved den enkelte skole

Dagens lov pålegger den enkelte skole å ha både lærerråd, personalråd og elevråd, og fastsetter sammensetningen. Ifølge instruksen som finnes i forskriften, skal alle rådene arbeide for å skape trivsel og gode samarbeidsforhold på skolen.

Rådene skal ivareta interessene til det arbeidsfeltet de representerer, og det samlede fellesskapet på skolen. Lærerrådet skal blant annet arbeide med pedagogiske og sosialpedagogiske spørsmål, og utarbeide planer for pedagogisk utviklingsarbeid.

3.8 Disiplinærsaker

Loven slår fast at det er lærerrådet som skal fatte vedtak om bortvisning og utvisning av elever. Det kreves 2/3 flertall for å fatte slike vedtak. Eleven skal ha mulighet til å forklare seg muntlig før eventuelt vedtak blir fattet. Styret for skolen er klageinstans i slike saker. I tillegg til instruksene i lov og forskrifter gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel IV, V og VI om blant annet saksforberedelse, klage og omgjøring av vedtak.

3.9 Aldersgrense

Dagens lov fastsetter at elevene skal ha fylt 17 år før 1. januar i skoleåret. Loven gir adgang til at skoler som ønsker det kan sette en høyere aldersgrense, og departementet kan også gi skolene anledning til å ta opp elever som er inntil ett år under aldersgrensen.

3.10 Skoletid

Dagens lov slår fast at hver skole skal ha et langkurs på minst 16,5 undervisningsuker, og at størstedelen av elevkapasiteten skal være på langkurset. De fleste skolene har i dag hovedkurs som varer i 33 uker, og som utgjør årskurset.

3.11 Kompetanse

Bestemmelsen som gjelder hvilken kompetanse folkehøyskolen skal gi, har i dagens lov følgende formulering: «Folkehøgskolen er ein pensum- og eksamensfri skole.

Departementet kan fastsetje, i samarbeid med mottakarinstitusjonar, kvar og korleis folkehøgskolen gjev kompetanse i yrkessamanhengar og utdanningssituasjonar.» Denne bestemmelsen er en grunnleggende og prinsipiell karakteristikk av folkehøyskolen, og et kriterium ved departementets tilsyn med skolene. Bestemmelsen innebærer at folkehøyskolene ikke kan gi undervisningstilbud som er alternativer til det formelle utdanningssystemet, og ikke avholde eksamener eller gi formell kompetanse på linje med det offentlige skoleverket.

3.12 Kvalifikasjonskrav til personalet

Lovens bestemmelser om kompetansekrav til pedagogisk personale er relatert til tidligere lov om lærerutdanning. Denne er nå gått inn i opplæringsloven. Bestemmelsene i den tidligere lærerutdanningsloven, som i praksis fremdeles benyttes i folkehøyskolen, går ut på at lærere til vanlig skal ha lærer-, adjunkt- eller lektorutdanning, men at det er anledning til å godkjenne mer spesielle kvalifikasjoner med tanke på undervisning i folkehøyskolen. Kompetanse på spesielle områder og utenlandsk utdanning må godkjennes av departementet, men det er styret for skolen som tilsetter og sier opp personale.

3.13 Departementets forskriftskompetanse

Lovens § 19 gir departementet en omfattende forskriftskompetanse, blant annet når det gjelder etablering av skoler, administrasjonsordninger i skolene, kursordninger og skoleår, rettigheter og plikter for elever og tilsatte, driftstilskudd og kompetanse og evaluering.