3 Strålevernlovens bestemmelser om atomberedskap
Det foreslås endring i strålevernloven med hensyn til bestemmelsene om beredskap mot atomulykker. Endringen som foreslås er en presisering av gjeldende rett og formalisering av dagens praksis for atomberedskap. Forslaget har ikke vært gjenstand for alminnelig høring, jf. Utredningsinstruksen pkt. 5.4 som bestemmer at alminnelig høring kan unnlates, dersom den må anses som åpenbart unødvendig.
Strålevernloven § 16 bestemmer at Kongen organiserer beredskap mot atomulykker og gir hjemmel for at Kongen i akuttfasen av en atomulykke treffer nærmere bestemte tiltak uten hinder av myndighetstildeling i andre lover. Loven ble utformet med tanke på ulykkesscenarier, bl.a. etter erfaringer fra Tsjernobyl-ulykken. Bruken av ulykkesbegrepet kan oppfattes som en avgrensning mot situasjoner som er oppstått som følge av en bevisst eller tilsiktet handling. En slik bevisst avgrensning finnes det imidlertid ikke støtte for i forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 88 (1998–99) om lov om strålevern og bruk av stråling s. 60–65. Begrepet «atomulykke» er ikke definert i strålevernloven, men i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 1 bokstav i er uttrykket definert som «en hending som forårsaker atomskade eller en rekke hendinger som har samme opphav og forårsaker atomskade». Ut i fra denne definisjonen er atomulykker ikke begrenset til uhell eller ikke-villede handlinger.
Trusselbildet har endret seg betydelig siden slutten av 1990-tallet, bl.a. anskueliggjort ved terroranslaget i USA i 2001. Dette stiller den nasjonale atomberedskapen overfor nye utfordringer. Det er i dag mulig å forestille seg planlagt spredning av radioaktive stoffer, for eksempel ved sabotasje mot sivile atomanlegg, reaktordrevne fartøyer eller transporter av brukt atombrensel, eller ved bruk av såkalte «skitne bomber» eller utplassering av kilder i store befolkningssentra.
Dette endrede trusselbildet medfører et behov for å presisere gjeldende rett og formalisere dagens praksis i forhold til å håndtere hendelser i hele spekteret; fra fredsulykke, gjennom terroraksjoner eller trussel om slike, frem til beskyttelse av sivile i krig. Dagens beredskapsorganisasjon legger i dag opp sitt arbeid basert på en slik oppdatert trusselvurdering. Dette er bl.a. kommet til uttrykk i St.meld. nr. 39 (2003–2004) om samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, kap. 7.1 om nye utfordringer for atomberedskap. Endringer som følge av en slik oppdatert trusselvurdering savner imidlertid en klar forankring i strålevernloven.
Det foreslås derfor at uttrykket «atomulykkeberedskap» i strålevernloven § 16, jf. også § 15, erstattes med «atomberedskap». Videre foreslår departementet at uttrykket atomulykke i § 16 erstattes med «atomulykke og andre hendelser som kan innebære ioniserende stråling eller spredning av radioaktivitet». For å avgrense mot mer bagatellmessige hendelser presiseres det at beredskapen skal beskytte liv, helse, miljø eller andre viktige samfunnsinteresser. Det foreslås videre en tilsvarende presisering i loven § 2. Etter departementets vurdering vil disse endringene presisere beredskapsorganisasjonens oppgaver og fullmakter i tråd med dagens trusselsituasjon.
Kgl.res. av 26. juni 1998 om atomulykkesberedskap, sentral og regional organisering, gir nærmere bestemmelser om organisering av atomulykkesberedskapen. Denne gir Kriseutvalget ved atomulykker, ledet av Statens strålevern, fullmakt til å fatte beslutninger og gi ordre om iverksettelse av nærmere spesifiserte tiltak i akuttfasen av en ulykke. Kriseutvalget skal også håndtere atomulykker og virkninger av kjernevåpen ved sikkerhetspolitiske kriser og krig. Tiltakene skal avklares med ansvarlig departement, dersom tiden tillater det. Videre skal tiltak med hjemmel i politiloven alltid avklares med Justisdepartementet. Tiltak som berører militære forhold og operasjoner skal alltid klareres med Forsvarsdepartementet. I tillegg til sin funksjon under akuttfasen av en atomulykke har Kriseutvalget oppgaver i det løpende beredskapsarbeidet og i senfasen av en atomulykke.
Siden 1998 har det skjedd en rekke ulike omorganiseringer av forvaltningen som har betydning for etater med roller i atomberedskapen. Gjeldende kgl.res. om organisering av atomulykkeberedskapen er derfor ikke oppdatert med hensyn til hvilke etater som deltar i Kriseutvalget. Regjeringen tar sikte på å foreta en helhetlig gjennomgang av gjeldende kgl.res. og fastsette ny og oppdatert kgl.res., der også Kriseutvalgets mandat presiseres i samsvar med dagens trusselbilde.