5 Internasjonal drøfting og regulering

5.1 Innledning

Som en del av bakgrunnen for drøfting av utformingen av et forbud mot kloning av mennesker i Norge, vil det i det følgende blitt gitt en oversikt over drøfting i internasjonale organer og over rettstilstanden i enkelte land.

5.2 Internasjonale organer

En rekke internasjonale organer har satt kloning på dagsordenen med sikte på globale forbud mot kloning av mennesker og streng regulering når det gjelder kloning av dyr. Dette gjelder blant annet Europarådet, Europarådets parlamentariske forsamling, WHO, UNESCO, EU-kommisjonen og EU-parlamentet.

Både Europarådets parlamentariske forsamling og EU-parlamentet har uttalt seg mot kloning av mennesker.

5.2.1 Europarådet

Europarådets konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin ble vedtatt av Ministerkomiteen 19 november 1996. Regjeringen vedtok ved kgl res 14 mars i år å undertegne konvensjonen med forbehold om Stortingets ratifikasjon. Konvensjonen vil også være åpen for undertegning fra stater som ikke er medlemmer i Europarådet, men som har deltatt i arbeidet gjennom observatørstatus. Den trer i kraft etter at fem land har ratifisert den.

Konvensjonsteksten inneholder ikke noe direkte forbud mot kloning. Flere artiklene inneholder imidlertid et indirekte forbud. Artikkel 1 har krav om at konvensjonens parter må beskytte alle menneskers verdighet og identitet. Artikkel 13 forbyr endring av menneskets arveanlegg dersom endringen kan videreføres til eventuelle etterkommeres arveanlegg. Artikkel 18 inneholder forbud mot fremstilling av befruktede egg for forskningsformål.

Europarådet arbeider for tiden med implementering av et forbud i konvensjonen, evt i en egen protokoll.

5.2.2 FNs organer

UNESCO arbeider for tiden med en deklarasjon om beskyttelse av menneskets arveanlegg. Flere land har allerede tatt til orde for at denne deklarasjonen må inneholde et forbud mot kloning av mennesker.

Deklarasjonen er planlagt ferdig slik at den kan vedtas av FN i 1998, femti år etter at FN-deklarasjon om menneskerettigheter ble vedtatt. Den vil være et viktig skritt på veien mot et folkerettslig bindende internasjonalt forbud.

WHOs generaldirektør har fordømt kloning av mennesker som etisk uakseptabelt og krenkende overfor grunnleggende prinsipper for reproduksjonsteknologi, i motsetning til kloning av cellelinjer og kloning av dyr for medisinske formål som etter WHOs syn ikke må rammes av protestene mot kloning av mennesker. En arbeidsgruppe innen WHO som drøfter etiske aspekter ved forskning innen reproduksjonsteknologi, vil vurdere nærmere retningslinjer for kloning.

5.2.3 EU

EU-kommisjonen oppnevnte i 1991 en rådgivende gruppe for etiske spørsmål knyttet til bioteknologi. Gruppens råd er ikke bindende for kommisjonen. Den vurderer for tiden spørsmål om kloning av mennesker og dyr. Maastricht-avtalen regulerer ikke etiske spørsmål, og omfatter heller ikke regulering av forskning.

EU besluttet i 1994 om ikke å støtte forskningprosjekter som omfatter kloning av mennesker.

5.3 Sverige

Verken lag om befruktning utanför kroppen (1988:711) eller lag om åtgärder i forsknings- och behandlingssyfte med befruktade ägg från människa (1991:115) inneholder noe uttrykkelig forbud mot fremstilling av arvemessig like individer.

Socialdepartementet i Sverige anmodet i 1994 Statens medicinsk-etiska råd om å utrede en del spørsmål vedrørende befruktning utenfor kroppen, bl a kloning ved deling av befruktede egg. I utredningen Assisterad befruktning fra 1995 anbefaler Statens medicinsk-etiska råd et klart lovforbud. Det har hittil ikke vært fremmet forslag om regulering av kloning ved overføring av cellekjerne i Sverige.

5.4 Danmark

Danmark vedtok i 1996 ny lov om et vitenskapsetisk komitesystem og behandling av biomedisinske forskningsprosjekter som fastsetter juridiske rammer for vitenskapsetisk bedømmelse av biomedisinske forskningsprosjekter.

Loven inneholder forbud mot en rekke typer forskning på kjønnsceller og befruktede egg, bl a forskning som har til formål å muliggjøre framstilling av arvemessig like individer.

Det danske folketing vedtok våren 1997 lov om kunstig befruktning i forbindelse med medisinsk behandling, diagnostikk og forskning mv. (lovforslag nr L 200). Det inneholder bestemmelse om at det ikke på samme eller etterfølgende tid må innsettes identiske ubefruktede eller befruktede egg hos en eller flere kvinner i befruktningsøyemed. Med henvisning til loven som regulerer medisinsk forskning fremgår det av merknad til loven at det heller ikke må foretas behandling med sikte på å fremstille ensartede kopier av et og samme individ. Det har hittil ikke vært fremmet forslag om regulering av kloning ved overføring av cellekjerne til ubefruktet egg i Danmark.

5.5 Andre europeiske land

Flere europeiske land, bl a Tyskland, Østerrike, Sveits og Spania har forbud mot kloning ved deling av befruktede egg. I Storbritannia vedtok the Human Fertilisation & Embryology Authority i 1993 ikke å godkjenne metoden med deling av befruktede egg verken for forsknings- eller behandlingsformål. Kloning ved overføring av cellekjerne til befruktede egg er forbudt gjennom the Human Fertilisation and Embryology Act fra 1990, mens overføring av cellekjerne til ubefruktede egg ikke er regulert.

5.6 USA

Den amerikanske president Bill Clinton har anmodet the National Bioethics Advisory Commission (NBAC) om innen utgangen av mai 1997 å foreta en utredning om kloning av mennesker. USA har i dag ikke lovverk på føderalt nivå som dekker reproduksjonsteknologi.