2 Endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven)

2.1 Gassmarkedsdirektivets regler for oppstrøms gassrørledningsnett

I direktivets artikkel 23 er det inntatt en egen bestemmelse om at naturgassforetak og kvalifiserte kunder også skal sikres adgang til oppstrøms gassrørledningsnett for å sikre et konkurransedyktig indre gassmarked. Bestemmelsen inneholder også bl.a. et påbud om etablering av en nasjonal tvisteløsningsordning for rask løsning av tvister om tilgang til oppstrømsrørledningene.

Ilandføringsrørledningene fra norsk kontinentalsokkel til kontinentet vil være «oppstrøms gassrørledningsnett» i direktivets forstand.

Til gjennomføring av disse reglene i direktivet foreslås i denne proposisjonen lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre direktivets regler for oppstrøms gassrørledningsnett i petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet).

I tillegg vil gassmarkedsdirektivets regler for oppstrøms gassrørledningsnett bli gjennomført ved utfyllende forskriftsbestemmelser. De relevante bestemmelser i direktivet vil derved bli gjennomført ved endringer i forskrift til petroleumsloven (petroleumsforskriften), fastsatt ved kgl res 27. juni 1997.

Forslaget til endring av petroleumsloven § 4-8 gjelder tredjepartsadgang til de rørledninger på norsk kontinentalsokkel som omfattes av direktivet. Denne paragrafen må tilpasses direktivets krav om at gassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til tredjepartsadgang i disse rørledningene. De nærmere kriteriene for tredjepartsadgang mv vil som nevnt bli fastsatt i petroleumsforskriften.

Den lovendring som foreslås er av teknisk art og uten vesentlig betydning for gjeldende norsk petroleumspolitikk.

2.2 Økonomiske og administrative konsekvenser i forhold til oppstrømssektoren

De lovendringer som foreslås innebærer ingen vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Hittil har det ikke vært formulert noen absolutt rett for utenforstående tredjemenn til å kunne få adgang til de norske oppstrømsrørledningene. Loven har likevel alltid åpnet for at utenforstående tredjemenn kan forhandle adgang til oppstrømsrørledningene med eierene av disse. I praksis skipes det i stor grad tredjepartsgass i de store gassrørledningene på norsk kontinentalsokkel. Tredjepartene (skiperne) er i dag de facto andre gassprodusenter på norsk kontinentalsokkel, mens gassmarkedsdirektivet også som nevnt vil innebære at kjøpere av gass skal gis rett til tredjepartsadgang. Denne forskjellen antas likevel ikke å utgjøre noen vesentlige kostnader eller konsekvenser for øvrig i praksis.

I utgangspunktet antar Olje- og energidepartementet heller ikke at innlemmelsen av gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen vil medføre spesielle kostnader som det må tas hensyn til i budsjettsammenheng. I første omgang vil således Olje- og energidepartementet selv fungere som tvisteløsningsordning i tilfelle det oppstår uenighet mellom rørledningseierne og en utenforstående tredjemann om et avslag på adgang til oppstrømsrørledningene. En ser derfor heller ikke at direktivet vil medføre behov for institusjonelle endringer.

Departementet kan således ikke se at gjennomføring av gassmarkedsdirektivets regler for oppstrøms gassrørledningsnett i norsk rett vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

2.3 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovutkastet

Til § 1-6 Definisjoner

Definisjonen i bokstav mer ny. Den inntas i loven som ledd i gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass - gassmarkedsdirektivet - i norsk rett. Definisjonen angir hvilke typer rørledninger for transport og ilandføring av gass fra norsk kontinentalsokkel som omfattes av bestemmelsene i direktivet om oppstrøms gassrørledningsnett.

Slik definisjonen er formulert, vil retten til tredjepartsadgang omfatte alle rørledninger som bygges og drives for transport av produsert naturgass fra det enkelte felt til prosesseringsanlegg, en terminal eller endelig ilandføringsterminal. Etter annet punktum skal de deler av rørledninger og anlegg som brukes til produksjon av en forekomst på det sted der gassen produseres, ikke omfattes av retten til tredjepartsadgang. Dette fremgår av gassmarkedsdirektivets regel om adgang til oppstrøms gassrørledningsnett (artikkel 23 nr. 1). Det vil si at rørledninger mellom innretninger og/eller anlegg på ett eller flere felt ikke omfattes av regelen. De deler av slike nett og anlegg som brukes til lokal produksjonsvirksomhet ved en forekomst eller der gassen produseres anses ikke som oppstrøms gassrørledningsnett.

Definisjonen i bokstav ner ny. Den inntas i loven som ledd i gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass - gassmarkedsdirektivet - i norsk rett. Definisjonen angir hvilke typer selskaper som skal ha rett til tredjepartsadgang til oppstrømsrørledningene på norsk kontinentalsokkel. Det fremgår således av definisjonen at bl.a. selskaper som produserer gass/LNG på norsk kontinentalsokkel skal ha en slik rett.

Definisjonen i bokstav oer ny. Den inntas i loven som ledd i gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass - gassmarkedsdirektivet - i norsk rett. Definisjonen angir hvilke typer kunder som skal anses kvalifisert til å få rett til tredjepartsadgang til gassrørledningene på norsk kontinentalsokkel. Bl.a. skal alle gasskraftverk ha en slik rett, uten hensyn til om de er lokalisert i Norge eller i et annet land i EØS-området. Basert på denne definisjonen er det pr. i dag få «kvalifiserte kunder» i Norge. På kontinentet vil det imidlertid være mange selskaper som kan anses som kvalifiserte kunder, såfremt de er definert som kvalifiserte kunder der de er hjemmehørende.

Til § 4-8 Andres bruk av innretninger

Slik paragrafens første ledd i dag er formulert, har departementet en adgang til å bestemme at innretninger som omfattes av lovens §§ 4-2 og 4-3 skal kunne brukes av andre på visse vilkår. Innretninger som omfattes av denne bestemmelsen vil kunne være enhver innretning som omfattes av loven (installasjon, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, samt rørledning og kabel med mindre annet er bestemt). I utgangspunktet har tredjemann således ingen ubetinget rett til å kunne bruke innretninger som eies av andre.

I praksis har det til nå vært slik at eieren av vedkommende innretning inngår en avtale med tredjemann (i praksis en annen rettighetshavergruppe) om bruk av innretningen. Dette er reflektert i paragrafens annet ledd, som stadfester at slike avtaler skal fremlegges for departementet til godkjennelse. Etter første ledd vil departementet likevel også, på visse vilkår, kunne bestemme ex officio at en innretning skal kunne brukes av en tredjemann.

Bestemmelsene i første ledd nytt annet og tredje punktumer inntatt i forbindelse med gjennomføringen av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass - gassmarkedsdirektivet - i norsk rett. Nytt annet punktum gir naturgassforetak og kvalifiserte kunder en rett til å få adgang til en særskilt type innretning - nemlig oppstrøms gassrørledningsnett slik de er definert i direktivet (jfr. loven § 1-6 bokstav m). Departementet har valgt å innta denne retten som et tillegg til den muligheten tredjemann vil ha etter første punktum. Dette fordi det ikke kan utelukkes at det også i fremtiden vil kunne oppstå behov for at departementet skal kunne bestemme tredjeparts bruk også av en gassrørledning av de grunner som følger av første punktum.

Direktivets hovedregel for oppstrøms gassrørledningsnett er at visse tredjemenn skal ha en rett til å få adgang til gassrørledningene. Det er denne hovedregelen som er reflektert i den nye bestemmelsen i annet punktum. Nytt tredje punktum gir departementet mulighet til i praksis å sikre denne retten til adgang, eksempelvis gjennom pålegg i enkeltvedtak eller ved generelle regler i forskrift. Samtidig gir bestemmelsen departementet mulighet til å stille vilkår for slik adgang. Retten til adgang som fastsatt i nytt annet punktum vil nemlig ikke gjelde ubetinget, men det vil måtte fastsettes nærmere vilkår for denne adgangen i forskrift, herunder vilkårene for å nekte adgang. Disse vil være i overensstemmelse med gassmarkedsdirektivet.

I framtiden kan det tenkes at det, for å oppnå en rettferdig og ikke-diskriminerende adgang til oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede innretninger, er hensiktsmessig å fastsette tariffer og andre vilkår for bruk av slike innretninger. Med hjemmel i gjeldende § 4-8 er det allerede i dag adgang for departementet til å fastsette tariffer og andre vilkår for bruk av innretninger. På bakgrunn av blant annet gassmarkedsdirektivet, som åpner for regulert adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, og den generelt økende viktigheten av å ha adgang til slike innretninger, kan det i fremtiden i større grad enn tidligere bli aktuelt for departementet å fastsette tariffer og andre vilkår for adgang til oppstrøms gassrørledningsnett. Slik fastsettelse av tariffer og øvrige vilkår vil også kunne hjemles i nytt tredje punktum.

Øvrige bestemmelser i direktivet i tilknytning til oppstrøms gassrørledningsnett vil bli fastsatt ved egne bestemmelser i petroleumsforskriften.

Bestemmelsene i paragrafens annet ledd beholdes uendret.