5 Merknader til de enkelte bestemmelser

5.1 Generelt

Med unntak av tinglysingsloven § 1 første ledd, er endringene i samtlige bestemmelser i lovforslaget her formulert slik at de kommer til anvendelse både for tinglysingsvirksomheten hos Statens kartverk og hos den tingrett hvor tinglysingen ikke er overført. Det vises til punkt 1 ovenfor. Dette medfører at det er behov for bare én overgangsbestemmelse, se punkt 5.9 nedenfor.

5.2 Til endringene i I

I alle bestemmelsene som er regnet opp, skal begrepet dommer eller tinglysingsdommer endres til den tilsvarende språklige formen av begrepet registerfører. Det vises til punkt 1 ovenfor.

5.3 Til endringene i II (tinglysingsloven)

Til § 1:

Myndigheten etter § 1 første ledd til å tinglyse er etter loven lagt til en eller flere registerførere under Statens kartverk, som må ha juridisk embetseksamen eller tilsvarende. I dette ligger det at registerføreren må ha komplett juristutdanning. Loven tar høyde for at navnet på den komplette juristutdanningen senere kan endres fra juridisk embetseksamen til f.eks. master i rettsvitenskap. Loven overlater til Statens kartverk å avgjøre hvordan tinglysingen skal organiseres, så lenge myndigheten til å tinglyse legges til en eller flere registerførere. Dersom det velges flere registerførere, vil organiseringen i Statens kartverk avgjøre om de er sideordnet eller underordnet hverandre. Det er f.eks. mulig å velge registerførere som er sideordnet hverandre, i tillegg til en eller flere registerførere som er overordnet. Adgangen etter den tidligere § 1 første ledd annet punktum for Kongen til å bestemme hvem tinglysingen skal høre under, er ikke videreført fordi det ikke er behov for bestemmelsen når tinglysingsmyndigheten samles til en eller flere registerførere under Statens kartverk.

Med mindre det er særskilt angitt i loven, videreføres at forvaltningsloven ikke kommer til anvendelse for registerførerens tinglysingsvirksomhet.

Som angitt i punkt 1 ovenfor og under merknadene til overgangsbestemmelsen under XIII nedenfor, vil tinglysingsdommeren hos den tingrett hvor tinglysingen ikke er overført, også betegnes som registerfører. Det må videre være opp til den enkelte tingrett å avgjøre hvorvidt dommerfullmektigen også skal benevnes som registerfører. Tredje ledd gir registerføreren myndighet til å delegere sin myndighet, som tidligere. Etter departementets oppfatning vil det når tinglysingsmyndigheten er overført til Statens kartverk fortsatt være behov for at også andre enn jurister tar seg av tinglysingsoppgavene.

Til § 2:

I tillegg til at begrepet dommer er endret til den tilsvarende språklige formen av begrepet registerfører i § 2 første og tredje ledd, er ordlyden «ved dommerkontoret» i begge bestemmelsene tatt bort som overflødig.

Etter § 2 første ledd skal også forvaltningsloven § 6 tredje ledd gjelde. Dersom registerføreren er inhabil, vil derfor en direkte underordnet være inhabil. Bestemmelsen er dessuten en videreføring av gjeldende § 2 fjerde ledd annet punktum. I forhold til tingretten, følger det av ordlyden «direkte» i forvaltningsloven § 6 tredje ledd at den underordnede må være ansatt i samme tingrettsembete. Saken må i tilfelle overføres til en annen sideordnet registerfører, eventuelt at en annen tingrett behandler saken dersom det bare er én registerfører i tingretten. Dersom registerføreren i en tingrett er inhabil, vil også dommerfullmektigen anses som inhabil - selv om dommerfullmektigen i tilfelle er benevnt som registerfører. Det avgjørende er underordningsforholdet mellom tingrettsdommeren og dommerfullmektigen, jf. ovenfor under merknadene til § 1.

I forhold til Statens kartverk, vil organiseringen der avgjøre hvilke registerførere og tjenestemenn som i tilfelle er inhabile. Dersom en overordnet registerfører er inhabil, vil også en direkte underordnet registerfører være inhabil. Dette kan bety at det eventuelt må oppnevnes en setteregisterfører dersom den øverste registerføreren hos kartverket er inhabil. Tjenestemenn som er direkte underordnet en inhabil registerfører vil også være inhabile.

Departementet mener det er mer hensiktsmessig at spørsmålet om inhabilitet etter § 2 tredje ledd forelegges for lagmannsretten og ikke Høyesteretts kjæremålsutvalg, slik det har vært tidligere. Tingretten skal forelegge spørsmålet for den lagmannsrett som behandler kjæremål og anker i det lagdømme som tingretten hører inn under. Det samme skal gjelde Statens kartverk.

§ 2 fjerde ledd første punktum foreslås opphevet. Dersom tingretten bestemmer at dommerfullmektigen ikke skal benevnes som registerfører, vil det imidlertid være adgang å delegere til dommerfullmektigen tinglysingsmyndigheten i samsvar med § 1 tredje ledd. § 2 fjerde ledd annet punktum er videreført i forslaget § 2 første ledd, se ovenfor.

5.4 Til endringene i III (lov om vasdragsreguleringer)

Bestemmelsen er tilpasset at tinglysingsmyndigheten kan ligge både hos tingretten og hos Statens kartverk. Det vises til punkt 5.1 ovenfor.

Dersom tinglysingsmyndigheten er overført fra den aktuelle tingrett, skal kartverket stå for tinglysingen. Inntil myndigheten er overført, skal vedkommende tingrett som tidligere forestå tinglysing av reguleringsanlegg som er i rettskretsen.

Myndigheten for departementet etter forslaget § 14 nr. 1 annet punktum til nærmere å bestemme hvor tinglysing skal skje, vil bare være aktuell i de tilfellene hvor reguleringsanleggene strekker seg over flere rettskretser. Spørsmålet vil da være hvilke tingrettsembeter som skal stå for tinglysingen. Alternativt vil spørsmålet være om Statens kartverk eller en tingrett alene skal stå for tinglysingen dersom tinglysingsmyndigheten er overført fra en annen av tingrettene. Gjeldende § 14 nr. 1 annet punktum videreføres som tredje punktum, likevel slik at «Vedkommende regjeringsdepartement» erstattes av « Departementet». Endringene medfører ingen endring av ansvarsforhold knyttet til vassdragsreguleringsloven.

5.5 Til endringene i IV (kraftledningsregisterloven)

Bestemmelsen er tilpasset at tinglysingsmyndigheten kan ligge både hos tingretten og hos Statens kartverk. Det vises til punkt 5.1 ovenfor.

Dersom tinglysingsmyndigheten er overført fra den aktuelle tingrett, skal kartverket stå for registreringen. Inntil myndigheten er overført, skal vedkommende tingrett som tidligere forestå registrering av kraftledning som er i rettskretsen.

Myndigheten for departementet etter kraftledningsregisterloven § 1 til nærmere å bestemme hvor slik registrering skal skje, vil bare være aktuell i de tilfellene hvor en kraftledning strekker seg over flere rettskretser. Spørsmålet vil da enten være hvilke tingrettsembeter som skal stå for registreringen. Alternativt vil spørsmålet være om Statens kartverk eller en tingrett alene skal stå for registreringen dersom tinglysingsmyndigheten er overført fra en annen av tingrettene.

Kraftledningsregisterloven § 4 annet ledd nr. 3 annet og tredje punktum oppheves som overflødig. § 4 annet ledd nr. 2 første punktum innebærer at registerføreren, der dette er aktuelt, må innhente opplysninger fra andre registreringskretser, om det der er tinglyst heftelser eller rettigheter som omfatter ledningen eller dens tilbehør.

5.6 Til endringene i V (lov om dokumentavgift)

Til § 6:

Den del av første ledd som angår forskuddsvis betaling og hele annet ledd oppheves. Regler om innkreving og betaling av avgift vil bli gitt i forskrift medhold av § 2 b. Det vises til punkt 2 og 3 ovenfor.

5.7 Til endringene i VI - XI

Med unntak av endringen i luftfartsloven, er samtlige bestemmelser tilpasset at tinglysingsmyndigheten kan ligge både hos tingretten og hos Statens kartverk. Det vises til punkt 5.1 ovenfor.

Når det gjelder endringen under VIII (ekteskapsloven § 55 annet ledd første punktum), skal kartverket stå for tinglysingen dersom tinglysingsmyndigheten er overført fra tingretten i det vernetinget som eiendommen hører til. Inntil myndigheten er overført, skal vedkommende tingrett som tidligere forestå tinglysing av ektepakten.

I forhold til endringen under IX (luftfartsloven § 3-37 annet ledd) er det rettet opp en inkurie.

5.8 Til ikrafttredelsesbestemmelsen i XII

Loven gir myndighet til Kongen til å sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid. Bakgrunnen er at tinglysingen i en periode vil foregå ved to organer, Statens kartverk og tingretten, jf. punkt 1 ovenfor om suksessiv overføring av tinglysingsmyndigheten. Kongen gis således myndighet til å sette § 1 første ledd i kraft når tinglysingsmyndigheten totalt er overført til Statens kartverk.

5.9 Til overgangsbestemmelsen i XIII

Inntil § 1 første ledd er satt i kraft vil det være behov for en overgangsbestemmelse, som regulerer at tinglysingen i en periode vil foregå hos Statens kartverk og tingretten. Det vises også til punkt 5.1 ovenfor om at det foreslås bare én overgangsbestemmelse. Registerfører hos tingretten vil være dommeren hos tingretten som fortsatt har tinglysingsvirksomheten, jf. punkt 1 ovenfor. Ulempen for publikum ved at det i loven i overgangsperioden ikke fremgår hvilket organ som har tinglysingen i distriktet, må vike for bl.a. lovtekniske hensyn i en overgangsperiode. Praktisk vil dette innebære at den som ønsker et dokument tinglyst f.eks. henvender seg til tingretten, og der får beskjed om å henvende seg til kartverket. Det forutsettes videre i bestemmelsen at departementet har myndighet til å bestemme hvilken tingrett som skal få overført tinglysingsmyndigheten til Statens kartverk, jf. punkt 1 ovenfor.

Myndigheten til å bestemme hvem som skal være registerfører når tingrettens forretninger er delt mellom flere embedsmenn, tilsvarer nåværende § 1 første ledd annet punktum, med det forbehold at myndigheten legges til departementet og ikke til Kongen.