2 Bakgrunn

Departementets forslag tar sikte på å legge til rette for et mer rasjonelt og fleksibelt tillatelsessystem når det gjelder oppbevaring av brannfarlig vare.

Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk er i stor grad bygget opp slik at den som skal drive aktivitet regulert av loven, er pålagt å søke tilsynsmyndighetene om tillatelse. De to hovedområdene som det i loven kreves tillatelse for er oppbevaring av brannfarlig vare og behandling av brannfarlig vare. Loven har konkrete mengdeangivelser for når tillatelse kreves og for hvem som skal gi denne.

Disse mengdegrensene reflekterer sikkerhetstenkningen og tilsynsmetodene den gang loven ble utarbeidet, på slutten av 60-tallet. I dag gjennomføres imidlertid tilsyn med grunnlag i internkontrollprinsippene og med utgangspunkt i konkrete risikobetraktninger. Oppbevart mengde gir i seg selv ikke nødvendigvis et korrekt bilde av en virksomhets risiko. Erfaring viser at risikoen ved oppbevaring av brannfarlig vare varierer fra virksomhet til virksomhet, noe som tilsier behov for en viss fleksibilitet mht. valg av tilsynsmetoder og formalia rundt oppbevaringsforholdet.

Oppbevaring av brannfarlige væsker og gasser foregår i dag på tanker og beholdere som er konstruert og bygd etter anerkjente internasjonale koder og standarder. Gjennom kravene til internkontroll understrekes og synliggjøres den enkelte virksomhets ansvar. Sikkerheten er derfor normalt godt ivaretatt, og lovens kategoriske krav om tillatelse knyttet til konkret angitte mengder brannfarlig vare innebærer derfor ofte en unødvendig byråkratisering uten at dette fremmer sikkerheten. Særlig gjelder dette i forhold til enklere oppbevaringsforhold. Både Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, kommunene og de som søker om tillatelse påføres ofte unødvendig merarbeid knyttet til dokumentasjon og søknadsbehandling i forbindelse med mindre oppbevaringssaker av rutinemessig karakter. Systemet er arbeidskrevende og lite fleksibelt, og er lite i pakt med de tilsynsmetoder som det i dag er naturlig å legge til grunn.