3 Tarifforhold

Det følger av særlovene § 64, jf. § 60, at selskapene er omfattet av det statlige tariffsystem. I forarbeidene til lovene (Ot.prp. nr. 2 (1996-97)) heter det imidlertid bl.a.:

«Det er en forutsetning at hovedelementene i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten legges til grunn for det avtaleverket som skal gjelde for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. Det må imidlertid gjøres nødvendige tilpasninger i dette avtaleverket som følge av at det skal gjelde for selskaper som skal drive virksomhet i en konkurransesituasjon, og som er organisert som egne rettssubjekter innenfor rammen av særlover som fastsetter bindende rammer for organisering og tildeling av myndighet i selskapet. Det forutsettes at slike tilpasninger gjennomføres ved forhandlinger mellom partene.»

Det har skjedd en viss tilpasning av avtaleverket siden selskapene ble etablert. Den viktigste tilpasningen skjedde i forbindelse med tariffoppgjøret i 1998. Da fikk NSB BA og Posten Norge BA fullmakt til justering av egne stillingskoder i tillegg til de vanlige normerings-oppgjørene. For NSB BA var på dette tidspunkt fordelingen mellom gjennomgående og egne stillingskoder 50/50 %. I dag er fordelingen 75 % egne stillingskoder og 25 % gjennomgående stillingskoder. For Postens del utgjør egne stillingskoder ca. 90 % av stillingsmassen.

Dette innebærer at partene i selskapet selv avgjør lønnsendringene for ca. hhv. 75 % og 90 % av de ansatte i selskapene når det gjelder justerings- og normeringsoppgjør. Det generelle tillegget på lønnstabellen og justeringer av hhv. 25 % og 10 % av de ansatte fastsettes imidlertid av de sentrale tariffparter i staten.

Det er videre de sentrale parter i staten som fastsetter øvrige lønnsvilkår gjennom fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen. Dette gjelder bl.a. godtgjørelse for ubekvem arbeidstid som har stor betydning for Posten og NSB.

På tross av ovennevnte tilpasninger oppfatter selskapene det som en vesentlig ulempe at den økonomiske rammen for tariffoppgjørene i selskapene avhenger av de statlige tariffoppgjørene, hvor det er begrensede muligheter for å ta hensyn til bedriftenes særskilte behov og økonomiske evne. I tillegg kan resultatet av de sentrale justeringsoppgjør for de gjennomgående stillingene gi tilfeldige utslag, som ikke er i tråd med selskapets lønnspolitikk. Lønnsoppgjørene i staten omfatter et mangeartet spekter av etater og virksomheter med til dels motstridende interesser. Videre skjer det jevnlig en koordinering mellom det statlige oppgjøret og kommuneoppgjøret. Dette innebærer at det ved lønnsoppgjørene i staten vil måtte tas hensyn til andre forhold enn de som bør være mest relevante for lønnsdannelsen i selskapene.

Forholdet innebærer at selskapene ikke har tilsvarende kontroll over utviklingen av personalkostnadene som konkurrentene. Det dreier seg om et vesentlig kostnadselement. F.eks. utgjør personalkostnadene i Posten ca. 65 % av driftskostnadene.

Det er derfor ønskelig å endre selskapenes tarifftilknytning. Det er uttrykt et omforent ønske hos partene i selskapene om å bli del av NAVO-området i likhet med andre virksomheter som de senere år er skilt ut fra staten. I dette tariffområdet er det kun det generelle tillegget som avgjøres av de sentrale tariffpartene. Resten av tariffoppgjørene skjer i den enkelte virksomhet.

En slik løsning vil også innebære at selskapene får felles tarifftilknytning som sine datterselskaper, noe som muliggjør etablering av en helhetlig tariffpolitikk for konsernene.

Som illustrasjon kan opplyses at det innenfor Postkonsernet er over 20 aksjeselskaper og innenfor NSB-konsernet er det ca. 25 aksjeselskaper av betydning i herværende sammenheng. Alle disse selskapene er utenfor det statlige tariffområdet, og de fleste har medlemskap i NAVO. Det har i hvert av de seneste årene skjedd utskillelse av funksjoner fra morselskap til datterselskaper. I forbindelse med slike prosesser, og når en felles personalpolitikk skal utøves, er det uhensiktsmessig at selskapene har forskjellig tarifftilknytning.

På denne bakgrunn foreslår departementet at §§ 60 og 64 i særlovene oppheves.