3 Omfang og virkninger av konflikten

Streiken blant politijuristene medførte frem til opptrapping av konflikten 6. juni, at en rekke straffesaker måtte utsettes eller stoppet opp. Videre medførte streiken at anholdte ikke ble fremstilt for varetektsfengsling eller at varetektsfanger ikke kunne fremstilles for forlenget fengsling. Det ble imidlertid beholdt en minimumsbemanning som sikret at de mest alvorlig kriminelle fortsatt ble fengslet. I Oslo politidistrikt stoppet det meste av arbeidet innen utlendingsfeltet opp. Vedtak og beslutninger etter utlendingsloven, straffeprosessloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.v. ble ikke fattet og gjennomført.

Streiken i Mattilsynet medførte at slakterier og planteområder i ytre etat ble rammet, men ikke slik at det var fare for liv eller helse. Tilsynet vurderte situasjonen dit hen at med nødvendige dispensasjoner ville heller ikke en opptrapping av konflikten nødvendigvis medføre fare for liv eller helse. Imidlertid ville en del beredskapsoppgaver uten dispensasjon kunne medføre risiko for at liv og helse ville bli truet. Det ble pekt på sporings- og oppklaringsarbeidet i salmonellasaken og beredskapen i forbindelse med fugleinfluensaen.

Folkehelseinstituttet rapporterte at med de dispensasjoner som var gitt, innebar ikke konflikten fare for liv eller helse innen deres faglige ansvarsområde.

Etter streikeuttaket 6. juni 2006 mottok departementet imidlertid meldinger som viste til at situasjonen var i ferd med å endre seg.

Justisdepartementet meddelte at de foreløpig ikke hadde fått rapporter som tilsa at streiken innebar fare for liv eller helse. Departementet uttalte imidlertid at fortsatt streik ville føre til betydelig ulempe for tredjepart. Den ville også kunne føre til usikkerhet og utrygghet for publikum, da personer som har begått alvorlige straffbare handlinger ikke ville bli varetektsfengslet. Igangsatte straffesaker ville stoppet opp og viktige vedtak ville ikke bli fattet. For utlendingsforvaltningen ville en fortsatt streik medføre betydelige problemer med iverksetting av negative vedtak. For eksempel ville vedtak og beslutninger etter utlendingsloven, straffeprosessloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.v. ikke bli fattet og effektuert. Konkret ville dette bl.a. bety utsatte hovedforhandlinger, varetektsfengslinger som ikke ble forlenget og generelt store restanser som det ville tatt lang tid å nedarbeide.

Fra Landbruks- og matdepartementet ble det opplyst at det ikke ble innvilget dispensasjoner i den utstrekning som var nødvendig. Dette medførte at situasjonen for mange slaktekyllingbesetninger var i ferd med å bli kritisk og uakseptabel.

I brev 7. juni 2006 til Landbruks- og matdepartementet vurderer Mattilsynet tilstanden slik:

«Våre regioner melder om stor og sterk økende bekymring for de dyrevernmessige forhold i berørte fjørfebesetninger. Slaktekyllinger vokser svært raskt, slik at det blir for liten gulvplass i løpet av få dager etter normalt slaktetidspunkt. Mange dyr vil også bli for tunge og få skjellettskader. Videre gir stor dyretetthet økt fare for sykdomsoppblomstring. Dersom dyrene ikke avlives/slaktes, vil situasjonen være i strid med dyrevernlovens § 2.

Akademikerne har avslått dispensasjonssøknad for fjørfeslakteriene under henvisning til at dyra kan fraktes til slakteri for avliving og destruksjon. Vanlig slaktemengde ved Priors anlegg i Rakkestad utgjør ca. 80.000 kylling – med en biomasse på ca. 160 tonn daglig. Ved Priors anlegg på Jæren er tilsvarende tall ca. 45.000 kylling – og tilsvarende 90 tonn biomasse som må destrueres. Kadaver av dyr må behandles i henhold til bestemmelser i forskrift 5. november 1999 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall. Forskriften gjennomfører norske forpliktelser etter EØS-avtalen. De avlivede kyllinger kan ikke brukes til fôr (pelsdyr e.l.), og kategoriseres etter forskriften i avfallsklasse 2 – dvs. risikoavfall som skal destrueres.

Det finnes to aktuelle anlegg i Norge som kan håndtere avfall av denne typen. Disse ligger på Stranda og i Fredrikstad. Eieren – Norsk Protein – har skriftlig til Prior uttalt at de kan ta i mot ca. 20 tonn av denne type avfall pr. døgn. Vi har stilt spørsmål om hva den reduserte slaktingen andre steder fører til av økt kapasitet. Vi har ikke fått konkret svar, men det antydes muligheter for inntil 100 tonn/døgn. Fjørfeslakteriene vil i så fall sitte igjen med ca. 150 tonn pr. døgn. Slakteriene hevder da at de ikke kan ta inn mer kylling til avliving enn hva de kan få avsetning for. Vi har forståelse for denne vurderingen.

Mattilsynet ser det kan tenkes løsninger med innfrysing av restavfallet. Vi har imidlertid ikke kunnskap om de praktiske muligheter for å få til innfrysing nær de berørte lokaliteter og av dette omfang. Det finnes en del større fryseanlegg i Norge for fiskeprodukter, men det er opp til den enkelte eier å avgjøre om vedkommende ønsker å leie ut lokaler til slik alternativ bruk.

Eventuell nedgraving av kadavre reguleres også av miljølovgivningen. I krisesituasjonen omkring fugleinfluensa har vi fått avklart med fylkesmennene at eventuelt avlivede fjørfebesetninger kan nedgraves på stedet. Fullmakten gjelder ikke generelt, og det må forventes betydelig formalprosedyre for å få avklart slike enkeltsaker i andre sammenhenger.

Vår vurdering blir derfor følgende:

• Situasjonen i mange slaktekyllingbesetninger er i ferd med å bli uholdbar i forhold til dyrevernlovens bestemmelser, jf. dyrevernlovens § 2 som fastsetter at dyr skal beskyttes mot unødig lidelse. I tillegg vil stor dyretetthet øke risikoen for oppblomstring av dyresykdommer. Den enkelte bonde har i liten grad mulighet til avhjelpe situasjonen – annet enn å avlive hele eller deler av besetningen.

• Fjørfeslakteriene vil i begrenset grad ta inn kylling for avliving. Det kan ikke forventes at den enkelte bonde kan få til forsvarlig avliving av store dyreflokker lokalt.

• Situasjonen utgjør på denne måte en alvorlig trussel mot dyrs liv og helse. Manglende forsvarlig avfallshåndtering vil være i strid med EØS-avtalens krav, vil representere en dyrehelsemessig risiko og kan også utgjøre fare for menneskers helse.

• Mattilsynet vurderer at streiken nå har fått uakseptable samfunnsmessige konsekvenser.»

Når det gjelder forholdene vedrørende storfe- og griseslakterier, grensekontroll, dyrehelse/dyrevern generelt, plantehelse, beredskapsvakter lokalt og regionalt og beredskapsarbeid ved hovedkontoret, vurderte Mattilsynet situasjonen som bekymringsfull, men ikke kritisk.

På bakgrunn av Mattilsynets vurdering innkalte arbeids- og inkluderingsministeren partene til et møte 7. juni kl. 2100. Statsråden redegjorde for bekymring knyttet til konsekvensene av konflikten, hvor han særlig pekte på den situasjonen som var i ferd med å oppstå i flere slaktekyllingbesetninger etter at Akademikerne hadde avslått dispensasjonssøknad for nødvendig tilsynsveterinær ved to fjørfeslakterier.

Han viste til at muligheten for avlivning og destruksjon av besetningene var begrenset, samt at manglende forsvarlig avfallshåndtering vil representere en dyrehelsemessig risiko og kan også utgjøre en fare for menneskers helse. Etter dette meddelte statsråden at regjeringen på grunnlag av den foreliggende situasjonen vil fremme forslag om tvungen lønnsnemndbehandling av tvisten. Han oppfordret Akademikerne til å gjenoppta arbeidet så snart som mulig, noe de umiddelbart bekreftet at de ville gjøre.