3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Dublin II-forordningen stiller samlet sett strengere krav enn Dublinkonvensjonen når det gjelder å overholde saksbehandlingsfristene Dublin-statene i mellom, og vil totalt sett medføre krav til kortere saksbehandlingstid. For å effektivisere saksflyten ytterligere skal det etableres et system for elektronisk utveksling av opplysninger og øvrig korrespondanse, det såkalte DubliNet. Arbeidet er initiert av Rådet og ledes av Kommisjonen. Rådet ønsker at DubliNet skal være operativt når man begynner å anvende Dublin II-forordningen.

Dublin II-forordningen medfører kortere frister for å klarlegge om asylsøkeren har vært i et annet Dublin-land før ankomst Norge, og for å anmode andre stater om å overta ansvaret for eller ta tilbake en asylsøker. I praksis tar det i dag 3 - 6 måneder å få svar på forundersøkelser, 2 måneder på anmodninger om overtakelse og 1 måned på anmodninger om tilbaketakelse. Dublin II-forordningen innebærer en svarfrist på 6 uker for forundersøkelsen, en svarfrist på 2 måneder for anmodninger om overtakelse, og en svarfrist på 1 måned, eventuelt 2 uker dersom henvendelsen er basert på opplysninger fra Eurodac, på anmodninger om tilbaketakelse.

Samlet sett anslås Dublin II-forordningen å innebære en reduksjon i saksbehandlingstiden på 14 uker, fordelt med 12 uker for forundersøkelser og 2 uker for tilbaketakelsesanmodninger. Dette vil gi tilsvarende redusert oppholdstid i mottak for asylsøkeren og på sikt en innsparing i statens utgifter til drift av asylmottak på i overkant av 90 mill. kr på årsbasis. Når det gjelder selve overføringen av asylsøkere mellom medlemsstatene, er fristene forlenget fra 1 måned til 6 måneder, dog er målet fortsatt at dette skal skje så snart som mulig. Det er innført en ny regel om ansvarsoverføring dersom fristen oversittes. I praksis tar det i dag i gjennomsnitt 6 måneder før uttransportering fra Norge gjennomføres.

For å kunne oppfylle Norges forpliktelser i forhold til andre Dublin-land innen de i forordningen angitte frister, anslås det økte ressursbehovet på årsbasis til 3 årsverk i UDI, dvs. 1,7 mill. kr. Forutsatt iverksettelse fra 01.09.2003, blir merutgiften for dette i 2003 0,6 mill. kr. Nye oppgaver som følge av samarbeidet om DubliNet og implementeringen av dette systemet er tatt med i anslaget. For å kunne overholde den relativt korte tidsfristen i forhold til DubliNet, er man avhengig av å basere seg på eksisterende løsninger. De tekniske etableringsutgiftene for at systemet skal kunne være operativt samtidig med Dublin II-forordningens ikrafttredelse anslås til 2,4 mill. kr i 2003. I tillegg vil det komme driftsutgifter i forbindelse med DubliNet for 2003 på 0,6 mill. kr og 1,8 mill. kr for 2004. Utgifter til en eventuell integrering av DubliNet mot DUF anslås til 5 mill. kr i 2004.

For politiet anslås det økte ressursbehovet til 8 årverk, dvs. ca. 4,4 mill. kr på årsbasis. Forutsatt iverksettelse fra 01.09.2003 blir merutgiften i 2003 på 1,4 mill. kr.

Totalt anslås merutgiftene ved Dublin II-forordningen i 2003 til 5 mill. kr. Med innsparingene i statens utgifter til drift av asylmottak vil Dublin II-forordningen totalt sett føre til reduserte utgifter for staten.