Rapport 2008

Betre kunnskap om omstilling

For å betre kunnskapsgrunnlaget i forvaltningspolitikken, spesielt innanfor endring og omstilling, har Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 mellom anna utarbeidd metodegrunnlag for evaluering av tilsynsutflyttingane, og starta opp ei ekstern evaluering av tilsynsutflyttingane som vart levert i 2009 (Evaluering av utflytting av statlige tilsyn, Asplan Viak 2009). Departementet har òg laga ein rapport om betre samordning og styring av store og/eller strategisk viktige IKT-prosjekt i staten, mellom anna for å sikre betre vinstrealisering ved IKT-investeringar.

Direktoratet for forvaltning og IKT er fagorgan på området endring og omstilling. I 2008 har direktoratet mellom anna

• Gitt ut rettleiar i utrekning av vinstar og kostnader ved omstilling (Omstilling av statlege verksemder. Rettleiar i berekning av samfunnsøkonomiske gevinstar og kostnader, Direktoratet for forvaltning og IKT og Senter for statlig økonomistyring 2008).

• Arbeidd med ulike sider ved forholdet mellom departement og underliggjande verksemder som ein del av underlaget for stortingsmeldinga om forvaltningspolitikk, St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Direktoratet har laga rapportane Organisasjonsendringar i staten 1992–2007 Difi- rapport 2008:3, og Direktoratenes faglige rolle: En rolle under økende press? Difi-rapport 2008:14.

• Gitt ut den årlege publikasjonen om endringar i forvaltninga (Forvaltningsutsyn 2007: Staten – Fakta om størrelse, struktur og endring, Difi rapport 2008:10).

Styring og leiing for å fremje kvalitet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennomførte i 2007 ei spørjeundersøking blant medarbeidarane i staten om arbeidslivsforhold, motivasjon og trivsel. Om lag 4500 medarbeidarar tok del i undersøkinga. Undersøkinga syner eit behov for å styrkje leiarskap og kompetanseutvikling i staten. Resultata frå undersøkinga vart presenterte i ein rapport som vart lagt fram i februar 2008. Undersøkinga har gitt utvida kunnskap som er nytta i arbeidet med utarbeiding av kapitlet om arbeidsgivarpolitikk og leiing i St.meld. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap.

Eit meir inkluderande arbeidsliv (IA)

Samarbeidet mellom regjeringa og partane i arbeidslivet har vore avgjerande for å nå resultat i arbeidet for eit meir inkluderande arbeidsliv. Det gjeld òg det statlege tariffområdet. Staten er den sektoren der venta avgangsalder har auka mest.

Avtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv vart vidareført med justeringar frå 2006. Delmåla har vore dei same som i intensjonsavtalen frå 2001.

Delmål 1: Sjukefråværet i staten

Staten har så langt ikkje nådd målet for redusert sjukefråvær. Det har vore uendra frå 2005 til 2008 på om lag 5,6 pst. Målet om 20 pst. reduksjon i 2009 vert difor vanskeleg å nå. Fornyings- og administrasjonsdepartementet informerer alle departementa om sjukefråværsstatistikken i dei ulike departementsområda kvart kvartal.

Frå departementet si side er det retta auka merksemd mot delmål to og tre i avtalen etter 2006. Det er førebels ikkje mogleg å seie noko om samfunnsøkonomiske konsekvensar av redusert arbeidstid.

Delmål 2: Personar med nedsett funksjonsevne

På nasjonalt nivå er ikkje målet i IA-avtalen om å auke rekrutteringa av personar med nedsett funksjonsevne nådd. Staten har hatt ein eigen tiltaksplan for å auke rekrutteringa frå denne gruppa. I denne tiltaksplanen har målet mellom anna vore at 5 pst. av alle nytilsette skal komme frå denne gruppa. Det ligg ikkje føre rapporteringar for 2008, men dei fyrste åra av tiltaksplanen viste at målet ikkje vart nådd. Departementet har sett i verk fleire tiltak for å auke rekrutteringa av personar med nedsett funksjonsevne. Slike tiltak har vore aktiv informasjon om lover, forskrifter og verkemiddel, mellom anna trainee-program, fagpanel med brukarorganisasjonar og partar i arbeidslivet, krav til stillingsannonsering, fylkesvise møte og rettleiing i IA-arbeid. I mai 2007 starta Fornyings- og administrasjonsdepartementet eit eitt-årig trainee-program i sentralforvaltninga for personar med høg utdanning og nedsett funksjonsevne. Det var 126 søkjarar til dei 17 trainee-plassane. Evalueringa synte at tiltaket var vellukka og gav viktig erfaring og lærdom.

Delmål 3: Auke av avgangsalderen

Den venta pensjoneringsalderen i det statlege tariffområdet steig frå 61,3 til 62,4 år i perioden 2002 til 2007. Tala inkluderer avgang ved særaldersgrenser, uførepensjon, alderspensjon, AFP og førtidspensjon. Auken er høgare enn målet på 6 månader som var sett i IA-avtalen. Auken utgjer om lag 1 mrd. kroner i kostnadsreduksjon. Regjeringa vil halde fram med arbeidet og vil i samarbeid med partane i arbeidslivet vidareføre innsatsen for eit meir inkluderande arbeidsliv.

Inkludering av innvandrargruppene

I oktober 2008 hadde 6,9 pst. av dei tilsette i statsadministrasjonen innvandrarbakgrunn. Dette er ei auke samanlikna med Statistisk Sentralbyrå sine justerte tal for 2007, som viste 6,3 pst. Av desse var 3,7 pst. frå EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New-Zealand og 3,2 pst. frå Europa utanom EU/EFTA, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika.

Det er noko færre med innvandrarbakgrunn i staten enn i privat sektor. Dette kjem mellom anna av at berre 25 pst. av stillingane i privat sektor krev høgare utdanning, medan 70 pst. av stillingane i staten krev dette. Det er ein del fleire blant innvandrarar som har mellomutdanning eller berre obligatorisk utdanning.

Den siste kartlegginga av om arbeidsgivarane følgjer opp pålegget om å kalle inn minst ein kvalifisert søkjar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn til jobbintervju, viste at 33 pst. av dei med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn som blei kalla inn til intervju, blei tilsette. Av alle som blei tilsette hadde 5,1 pst. ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennomfører i 2008 og 2009 eit toårig forsøk med moderat kvotering av personar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn i 12 statlege verksemder. Moderat kvotering tyder i denne samanhengen at arbeidsgivaren, i samsvar med diskrimineringslova og blant søkjarar med om lag like kvalifikasjonar, kan tilsetje ein søkjar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn, sjølv om han ville blitt rangert etter den best kvalifiserte søkjaren. Institutt for samfunnsforsking gjennomfører ei følgjeevaluering av forsøket.

Forsøk med redusert arbeidstid

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorar starta hausten 2007 og vart avslutta 31.7.2009. Forsøket innebar at utvalde tilsette som var 62 år eller eldre i 2007, fekk tilbod om redusert arbeidstid (80 pst.) med full lønnsmessig kompensasjon. Forsøket omfatta grupper av tilsette i Vegvesenet, Skatteetaten og nokre fylkesmannsembete og bispedøme (prestar). Hovudhensikta med forsøket var å finne ut om redusert arbeidstid ville føre til at seniorar utsette pensjoneringstidspunktet sitt. Sluttrapporten skal liggje føre i februar 2010. Ein førebels rapport som byggjer på data som er samla inn fram til desember 2008, viser at deltakarane meiner at:

• Arbeidstidsreduksjonen har positiv effekt på helse, generell trivsel og innsats på jobben.

• Om lag to tredelar har valt å ta fri ein dag per veke eller andre samansetjingar som gir heile fridagar. Svært få har valt redusert dagleg arbeidstid (6 timars dag).

• Moglegheitene for lønnsauke er reduserte, men at dei framleis får interessante arbeidsoppgåver og har god innverknad på jobben. Arbeidsmengda opplever dei gjennomgåande som jamn og ikkje for høg.

• Forsøksdeltakarane i gjennomsnitt utset pensjoneringstidspunktet sitt.

Auka tillit til statsforvaltninga

Hausten 2007 la Fornyings- og administrasjonsdepartementet fram retningslinjer for korleis arbeidsgivarane i staten skulle utarbeide lokale varslingsrutinar. Det vart gitt ut eit eige hefte med retningslinjene, P-0939 B. Retningslinjene ligg òg på Fornyings- og administrasjonsdepartementet si heimeside.

Klimagasskvotar

Regjeringa vedtok i 2007 at staten skal kjøpe klimagasskvotar for å dekkje CO2-utslepp ved statstilsette sine tenestereiser med fly internasjonalt. For 2. halvår 2008 har Direktoratet for forvaltning og IKT rekna ut at reiseaktiviteten for alle tilsette i staten er 87 396 reiser og 176 497 226 km reist distanse. Finansdepartementet bruker denne informasjonen som grunnlag for kjøp av klimagasskvotar, jf. omtale i Prop. S 1 (2009–2010) Finansdepartementet, kap. 1638 Kjøp av klimagasskvoter.

Betre dokumentasjon av statleg ressursbruk og resultat (StatRes)

StatRes utviklar og formidlar statistikk om staten. Systemet skal auke kunnskapen om ressursbruk og om kvalitet og resultat av statleg tenesteproduksjon. Via internett (www.ssb.no/statres) kan innbyggjarar, offentleg tilsette, forskarar og andre følgje med i ressursbruken og i utviklinga i indikatorar for statlege sektorar og verksemder.

Statistisk sentralbyrå har utvikla StatRes på oppdrag frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet og i nært samarbeid med involverte fagdepartement og etatar. Prosjektet bruker i stor grad internasjonale standardar, noko som legg til rette for framtidige samanlikningar med andre land. På følgjande område gir StatRes tal utover ressursinnsats: Universitet og høgskular, spesialisthelsetenesta, statleg barnevern, toll- og avgiftsetaten, politi og påtalemakt, Jernbaneverket og Kriminalomsorga. StatRes er i ein utviklingsfase fram til ut 2012.

Offentleg elektronisk postjournal

Offentleg elektronisk postjournal (OEP) vil gjerne forvaltninga sine dokument meir tilgjengelege for allmenta. Meininga var å lansere offentleg elektronisk postjournal i 2008. Ordninga er heimla i offentlegforskrifta. Sidan arbeidet med forskrifta tok lenger tid enn ein rekna med, er lanseringa utsett til hausten 2009.

Ny undersøking om tilfredsheit med offentlege tenester

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i samarbeid med andre departement sett i gang arbeidet med ei stor ny undersøking av kor tilfredse innbyggjarane er med offentlege tenester. Undersøkinga skal gi tenesteytarar og styresmakter betre grunnlag for å utvikle kvaliteten på tenestene. I 2008 har Departementet og samarbeidspartnarane utvikla metodikk og spørjeskjema saman med ei fagleg styringsgruppe. Ein pilot vart utvikla saman med TNS Gallup. Departementet har samarbeidd med KS for at nokre spørsmål kan gjere det mogleg å samanlikne resultata med den undersøkinga som vert gjennomført for kommunal sektor.

Forenkla offentleg innkrevjing

NOU 2007:12 Offentleg innkrevjing kom med omfattande forslag til endringar i organisering og verkemåte for statleg innkrevjing. Utgreiinga var på offentleg høyring i 2008. Det kom inn 202 høyringssvar og oppsummering av desse er tilgjengeleg på regjeringa.no. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer saman med Finansdepartementet korleis forslaga skal følgjast opp.

Forsking

Departementet si forskingsinnsats har vore innretta mot betre tryggleik innanfor IKT-området. Satsinga vart mellom anna kanalisert gjennom forskingsrådets program SOS-IKT.

Mål og prioriteringar 2010

Det er gjort greie for departementet sine overordna politiske prioriteringar for 2010 i innleiinga til proposisjonen. Utgiftene under kap. 1500 dekkjer driftsutgiftene i departementet, og dessutan særskilte driftsutgifter som understøttar dei overordna prioriteringane i 2010. Nedanfor vert viktige enkeltprosjekt for 2010 presenterte.

Departementa sitt fagpanel for samfunnsøkonomiske konsekvensanalysar

Fagpanelet for samfunnsøkonomiske konsekvensanalysar er eit samarbeid mellom departementa, under leiing av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Fagpanelet skal heve kunnskapen om samfunnsøkonomiske analysar i departementsfellesskapet og bidra til auka kvalitet på konsekvensanalysar. Fagpanelet skal gi råd og arrangere seminar for tilsette i departementa som arbeider med konsekvensanalysar. Fagpanelet skal òg gjennomføre eigne analysar.

Dokumentasjon om statleg ressursbruk og resultat (StatRes)

Etter planen skal StatRes i 2009 publisere tal og resultatinformasjon frå fem nye område; NAV, forsvaret, domstolane, Statens vegvesen og Grøn stat. Det er planlagt å publisere tal for ressursbruk for alle resterande statlege områder i 2009. StatRes skal i 2010 gi informasjon om meir enn ressursbruk for fleire område enn systemet gjer i dag. Samstundes skal dei eksisterande pilotane få betre indikatorar og tal, og SSB skal utvikle dei tekniske løysingane vidare.

Brukarretting, brukarmedverknad og innbyggjarundersøking

Brukarmedverknad og brukarretting av offentlege tenester er eit sentralt mål for regjeringa, jf. St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Alle statlege verksemder skal med jamne mellomrom gjennomføre brukarundersøkingar, og resultata av dei skal normalt vere offentleg tilgjengelege. Nokre etatar etablerer brukarråd eller andre fora for at representantar for brukarane kan vere med på å forme tenestene. Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT vil i 2010 kartleggje omfanget av brukarundersøkingar, brukarråd og andre tiltak for brukarretting og brukarmedverknad.

Innbyggjarundersøkinga 2009 vart send ut til 30 000 tilfeldig valde personar for å måle kva innbyggjarane meiner om over 20 av dei viktigaste offentlege tenestene, mellom anna samferdsle, skule, sjukehus, eldreomsorg og politi. Resultata vil liggje føre seinhausten 2009 og vil danne grunnlaget for eit vidare analysearbeid i 2010. Direktoratet for forvaltning og IKT skal på bakgrunn av dette kunne gi råd til departement og underliggjande verksemder om korleis dei kan følgje opp innbyggjarundersøkinga. Departementet vil i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT leggje til rette for at verksemder kan utveksle erfaringar om kva for tiltak som gir den beste brukarrettinga av tenestene og best legg til rette for brukarmedverknad.

Kommunikasjonspolitikk

Ny statleg kommunikasjonspolitikk vart lagt fram hausten 2009. Direktoratet for forvaltning og IKT skal forvalte politikken på vegner av departementet. Direktoratet vil orientere om den nye politikken, gi råd om iverksetjing og utarbeide rettleiingar.

Den nye politikken legg vekt på openheit, demokrati og medverknad. Statlege verksemder skal invitere innbyggjarane til å ta del i utforminga av politikk og tenester. Informasjon frå statlege verksemder skal nå alle så langt råd er. Det same gjeld kommunikasjonen. Statlege verksemder skal nytte dei informasjons- og kommunikasjonskanalane og dei verkemidla som mest effektivt når ulike målgrupper. Statlege verksemder skal sjølve vere aktive i informasjons- og kommunikasjonsarbeidet, og dei skal samordne seg med andre verksemder der det er til nytte for innbyggjarane. Offentlege styresmakter må sjå på innbyggjarane som likeverdige partar i kommunikasjonsverksemda. Styresmaktene skal gi innsyn i verksemda si, ta omsyn til at Noreg har eit meir samansett folk enn før og bruke eit enkelt og forståeleg språk. Prosjektet «Klart språk i staten» (jf. nettsida www.klarspråk.no ) vil vare ut 2010. Viktige delprosjekt er utdeling av Statens klarspråkpris 2010, og støtte til lokale statlege klarspråksprosjekt.

Utvikle, behalde og rekruttere kompetente leiarar og medarbeidarar

Ei partssamansett arbeidsgruppe på sentralt nivå har sett på korleis statlege verksemder møter utfordringane med å rekruttere og halde på kvalifisert arbeidskraft, og arbeidsgruppa har kome med ei rekkje forslag til tiltak for å gjere staten til ein meir attraktiv arbeidsgivar. Arbeidsgruppa har lagt fram sin rapport som syner at staten har eit behov for å styrkje sitt omdømme som arbeidsgivar, styrkje arbeidet overfor studentar på universitet og høgskular og styrkje arbeidet med utviklingstiltak blant dei tilsette i staten. Departementet vil saman med organisasjonane arbeide vidare med dei ulike forslaga til tiltak.

Heilskapleg strategi for kompetanseutvikling i statsforvaltninga

Opplæringstilbodet i statlege verksemder skal styrkjast. Direktoratet for forvaltning og IKT har fått i oppdrag å lage ein sentral heilskapleg strategi for kompetanseutvikling i staten. Den sentrale opplæringa skal i fyrste rekkje sikre tilbod av felles, tverrgåande kompetansetiltak innanfor valde område, nå breitt ut til store målgrupper, vere pådrivar for utvikling og gi opplæring på tvers av statlege etatar. Departementet har bedt Direktoratet for forvaltning og IKT om å utvikla veleigna opplæringstilbod i ein felles infrastruktur, og systematisk bruk av e-læring vil vere ein del av satsinga. Som ein del av ein heilskapleg kompetansestrategi vil Direktoratet for forvaltning og IKT i løpet av 2010 setje i verk forsøksprosjekt i nokre statlege verksemder.

Utvikling av leiing og leiarskapen i staten

Departementet vil auke satsinga på utvikling av leiing og leiarane i staten i tråd med signala i St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Direktoratet for forvaltning og IKT vil få i oppdrag – i eit forpliktande samarbeid med statlege verksemder og leiarutviklingsmiljø i og utanfor staten – å utvikle tilbod til leiarar på alle nivå og i alle fasar av leiarkarrieren. I tilbodet må det verte gitt rom for det som er spesifikt for leiing i staten og for overgripande kompetansekrav til leiarar i staten. Ulike kunnskapsmodular, innhaldsplattformer og læringspakkar skal rettast mot førstelinjeleiarar, mellomleiarar og toppleiarar. Programma bør innehalde kombinasjonar av e-læring og andre, meir tradisjonelle læringsformer. Som eit første steg skal Direktoratet for forvaltning og IKT utvikle eit e-læringsverktøy for nye leiarar i staten.

Deltaking i internasjonal kartlegging av vaksne sine kvalifikasjonar (Programme for International Assessment of Adult Competencies – PIAAC)

Det skal i regi av OECD gjennomførast ei undersøking av vaksne sine kvalifikasjonar. PIAAC (Programme for International Assessment of Adult Competencies – PIAAC). PIAAC vil blant anna kartleggje kvalifikasjonar som verkar inn på verdiskaping og økonomisk vekst. Undersøkinga vil òg innehalde delar som ein ventar vil gi ny innsikt for politikkutforming i forhold til innbyggjarane sine ferdigheiter og evne til å bruke moderne informasjonsteknologiske verkemiddel. 1500 respondentar skal testast i 2010. Deretter vil ein vurdere vidare deltaking i undersøkinga. Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har eit samarbeid om Noreg si deltaking i PIAAC. I tillegg til Noreg er det 27 land som skal delta i undersøkinga.

Eit meir inkluderande arbeidsliv (IA)

I samarbeid med partane i arbeidslivet vil regjeringa vidareføre positive erfaringar frå innsatsen for eit meir inkluderande arbeidsliv. Fram mot 1.1.2010 vil styresmaktene i samråd med partane utforme det konkrete innhaldet i den nye IA-avtalen og gi nye signal til verksemdene. I samsvar med dette skal dei statlege verksemdene setje mål, følgje opp og styrkje det kontinuerlege arbeidet med å redusere sjukefråvær, inkludere personar med nedsett funksjonsevne og heve avgangsalderen frå arbeidslivet. Regjeringa legg stor vekt på at dei statlege verksemdene for eigen del tek ansvar for å realisere måla i IA-avtalen.

Mangfald i statlege verksemder

Det er eit viktig mål å sørgje for mangfald ved rekruttering av medarbeidarar i staten. Staten må utnytte heile breidda av kompetanse og livserfaring i befolkninga. Mangfald på arbeidsplassane gir grunnlag for fornying, kreativitet og betre oppgåveløysing i statlege verksemder. Staten skal sjølv spegle mangfaldet i det samfunnet den skal tene. Det er ei viktig oppgåve for verksemdene og statlege leiarar å leggje til rette for mangfald blant dei tilsette i verksemda, særleg i forhold til kjønn, etnisitet, religion og livssyn, politisk syn, funksjonsevne, alder og seksuell orientering.

Auka rekruttering av personar med nedsett funksjonsevne

Personar med nedsett funksjonsevne har mykje lågare deltaking i arbeidslivet enn befolkninga elles, og mange er svært godt utdanna og ønskjer å komme i arbeid. Det er eit viktig mål for staten å auke sysselsettinga blant personar med nedsett funksjonsevne, og staten kan sjølv bidra ved rekruttering til statlege stillingar. Trainee-programmet for personar med nedsett funksjonsevne, som vart gjennomført i 2007–2008, har vist at funksjonsnedsetjing ofte får mindre å seie for utføringa av arbeidsoppgåvene enn ein trudde på førehand. Det er viktig at fleire verksemder tek desse erfaringane på alvor og skaffar seg erfaring og kompetanse i å rekruttere og halde på personar med nedsett funksjonsevne. Departementet tek sikte på å følgje opp tiltaksplanen for å rekruttere fleire personar med nedsett funksjonsevne i staten, mellom anna basert på ei evaluering av planen.

Rekruttering av innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

Deltaking i arbeidslivet er ein viktig nøkkel for å få til integrering. Det er eit overordna mål for regjeringa å få til auka deltaking i arbeidslivet blant personar med innvandrarbakgrunn. Det er eit mål at personalsamansetjinga i statsforvaltninga speglar samfunnet. Staten skal òg rekruttere best mogleg kompetanse frå alle grupper i befolkninga, for å møte framtidige utfordringar i eit stadig meir kulturelt samansett samfunn. Staten skal difor arbeide systematisk med å rekruttere og halde på kompetente medarbeidarar med innvandrarbakgrunn.

Departementet vil dra nytte av erfaring og læring frå forsøket med moderat kvotering av personar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn. Vi viser elles til omtalen av Handlingsplanen for integrering av innvandrarbefolkninga i Prop. S 1 (2009–2010) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 4; delmål 2.2.

Medarbeidarutvikling – MU’09

Det skal gjennomførast ei ny medarbeidarundersøking i staten hausten 2009. Formålet med medarbeidarundersøkinga er å setje medarbeidarutvikling på dagsorden, gi motivasjon og engasjement, leggje til rette for eit godt arbeidsmiljø og heve kvaliteten på statlege tenester. Resultatet vil utgjere eit kunnskapsgrunnlag for å vidareutvikle personal- og leiarpolitikken i det statlege tariffområdet. I tillegg skal det utarbeidast eit nettbasert verktøy for medarbeidarkartlegging tilpassa statlege verksemder.

Direktoratet for forvaltning og IKT har fått ansvaret for planlegging, igangsetjing og oppfølging av medarbeidarundersøkinga 2009/2010.

Offentleg tenestepensjon og AFP i offentleg sektor

I tariffoppgjeret i 2008 vart partane i offentleg sektor einige om å føre forhandlingar om tilpassing av ny tenestepensjon og AFP til ny folketrygd i andre avtaleår. I 2009 inngjekk partane ein avtale om offentleg tenestepensjon og AFP i offentleg sektor, St.prp. nr. 88 (2008–2009) Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv. Reglane i dag for offentleg tenestepensjon (bruttoordning) og AFP i offentleg sektor vart vidareførte med naudsynte tilpassingar. I brev frå Statsministeren til Riksmeklingsmannen av 3.6.2009 syner statsministeren til at regjeringa er innstilt på å fremje forslag for Stortinget om endringar i dei lovbestemte offentlege tenestepensjonsordningane i tråd med innhaldet i dokumentet det vart semje om. I 2010 vil departementet fremje naudsynte lovforslag om desse endringane.

Rammeverk for samarbeid og medverknad

Eit godt samarbeid mellom leiing og tilsette er avgjerande for at forvaltninga skal kunne utføre oppgåvene sine på ein god måte. Hovudavtalen og Hovudtariffavtalen i staten er sentrale avtalar som legg rammeverket for dette samarbeidet. Som sentral avtalepart i det statlege tariffområdet er Fornyings- og administrasjonsdepartementet ansvarleg for desse avtalane. I 2008 vart det inngått ny Hovudtariffavtale for perioden 2008–2010. Ny Hovudavtale vart inngått i 2009 for perioden 1.2.2009 til 31.12.2012. I 2010 skal det forhandlast om ny Hovudtariffavtale for perioden 2010-2012. Det er viktig for staten at desse avtalane sikrar at samarbeidet mellom leiinga og organisasjonane, både sentralt og på kvar einskild arbeidsplass, vert best mogeleg og slik gjer at forvaltninga kan utføre sine oppgåver på ein god måte.

Forsking

Departementet sin forskingsinnsats vil i særleg grad vere innretta mot område som medverkar til ny kunnskap om korleis offentleg sektor kan fornyast utan å svekkje dei verdiane som utgjer grunnlaget for den norske velferdsstatsmodellen.

Eit viktig siktemål er at forskinga skal gi eit betre kunnskapsgrunnlag for å treffe gode avgjerder og medverke til å auke kvaliteten og effektiviteten i offentleg sektor.

Fornyings- og administrasjonsdepartementets forsking vil i hovudsak bli retta inn mot desse politikkområda:

eForvaltning og vinstrealisering

Fornying av offentleg sektor med IKT som verkemiddel vil gi store kvalitets- og effektiviseringsvinstar. Det trengst forsking på korleis IKT endrar forvaltninga sine arbeidsmetodar, organisering, ressursutnytting, kommunikasjon og prioriteringar. Det er òg av interesse å kartleggje i kva grad ulike styringsmekanismar legg til rette eller er til hinder for verksemdene si realisering av vinstane ved ny, avansert bruk av IKT.

Fri programvare

Det er ei politisk målsetjing om meir bruk av fri programvare i offentleg sektor. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil ha meir systematisk kunnskap om effektar ved bruk av fri programvare. Departementet er særleg interessert i:

• Kortsiktige og langsiktige kostnader knytte til innkjøp og vedlikehald av programvare.

• Samhandlings- og samarbeidsmønster i offentleg sektor og mellom privat sektor og offentleg sektor.

• Kvalitet, mellom anna tryggleik på offentlege elektroniske tenester og IKT-system.

Departementet sitt forskingsarbeid skal leggje stor vekt på formidling av forskingsresultat slik at desse medverkar til at forvaltninga samla sett utviklar evne til læring og systematisk forbetring innan og mellom sektorar.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Staten og hovudsamanslutningane sette i lønnsoppgjeret 2008 av til saman 28 mill. kroner til kompetanseutvikling for tariffperioden, jf. Hovudtariffavtalen i staten og St.prp. nr. 68 (2007–2008).

Avsetninga er følgd opp med løyvingar på 14 mill. kroner i 2008 og 14 mill. kroner i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Rapport 2008

Av løyvinga er 25 mill. kroner sett av for å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekt med ulike kompetansetiltak retta mot større mangfald og oppfølging av intensjonsavtalen om eit inkluderande arbeidsliv og betre nyttiggjering av kompetansen til personar med etnisk minoritetsbakgrunn. I tillegg kjem organisasjons- og leiarutvikling, metodar og verktøy for kompetanse- og karriereutvikling og kompetanseutvikling for å hindre utstøyting mellom anna ved omstillingar.

Det er blitt sett av 3 mill. kroner til vidareføring av felles opplærings- og utviklingstiltak i samarbeidskompetanse og medverknad for leiing og tillitsvalde, med særleg utgangspunkt i Hovudavtalen og Hovudtariffavtalen i staten.

Dei avsette midlane er fordelte etter utlysing til ei rekkje prosjekt i ulike statlege verksemder, og til felles opplærings- og utviklingstiltak.

Mål og prioriteringar 2010

Departementet og hovudsamanslutningane vil evaluere avsetninga fram mot lønnsoppgjeret våren 2010.

Allmenn omtale

Staten og organisasjonane har i Hovudtariffavtalen 2008 – 2010 avtale om at staten skal løyve tilskot til tenestemannsorganisasjonane sine opplærings- og utviklingstiltak. Avtalen vart oppretta etter mønster av tilsvarande avtale mellom LO og NHO, og vidareført i seinare oppgjer. Ordninga er òg etablert i andre tariffområde i privat sektor og i kommunesektoren.

Rapport 2008

Midlane er nytta i samsvar med målsetjinga.

Mål og prioriteringar 2010

Etter gjeldande tariffavtale 2008–2010 skal midlane nyttast på same måte som i førre tariffperiode. Stønad til organisasjonane si opplæring av tillitsvalde i staten, mellom anna i organisasjons- og tillitsvaldsarbeid, miljø- og vernearbeid, sjukefråvær, medråderett, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi.

Staten er pliktig til å følje opp avtalen med tilsvarande opplærings- og informasjonstiltak på arbeidsgivarsida. Desse utgiftene må dekkjast av kvar einskild verksemd.

Budsjett 2010

Etter gjeldande tariffavtale er prosentsatsen for tilskotet fastsett til totalt 0,24 pst. av årleg utbetalt lønn etter hovudregulativet (A-tabell). Summen vert rekna ut når lønns- og sysselsetjingsstatistikken per 1.10.2009 ligg føre våren 2010. Justering av løyvinga vert fremja i ein eigen proposisjon.

Allmenn omtale

Servicesenteret for departementa er ein intern tenesteleverandør for Statsministerens kontor og departementa. Det overordna målet til Servicesenteret for departementa er føremålstenlege og kostnadseffektive fellestenester til dei nemnde brukarane. Drifta skal vere kjenneteikna av effektiv ressursbruk og ta omsyn til miljø og kvalitet. Verksemda skal òg vere pådrivar for framtidsretta arbeidsverktøy i departementsfellesskapet.

Tenesteleveransane er delte inn i fem hovudområde: IKT, sikring og trygging, kontortenester, informasjonsforvaltning og fellestenester.

Verksemda utfører eit mangfald av oppgåver, mellom anna:

• Teknisk og fysisk trygging av tilgjengekontroll og vakt- og resepsjonsteneste.

• Sentralbord og basis infrastruktur for datanettverk og telefoni.

• Utvikling og drift av regjeringa.no, dessutan interne web-tenester.

• IKT (inkludert tryggleik).

• Økonomitenester.

• Innkjøpstenester.

• Reinhald, intern postfordeling og kopiteneste.

• Produksjon av publikasjonar i tråd med designprogrammet for departementa.

• Lagerhald og utsending av regjeringas publikasjonar.

• Bedriftshelseteneste.

• Fellesbibliotek.

Fleirtalet av departementa nyttar desse tenestene og Regjeringsadvokaten nyttar økonomitenestene. Bygnings- og arealforvaltninga i regjeringskvartalet vert utført av Statsbygg og det er felles forvaltning med omsyn til infrastruktur og sikringstiltak. Servicesenteret for departementa har òg eit ansvar for drifta av Det statlege servicesenteret i Engerdal.

Brukarane vert involverte i tenesteutviklinga. Samarbeidet med departementa vert mellom anna teke hand om i Brukarrådet og i dei ulike brukarfora.

Finansieringsmodellen til Servicesenteret for departementa er ei blanding av løyvings- og brukarfinansiering. Frå og med 2009 er hovuddelen av tenestene løyvingsfinansiert.

Rapport 2008

Brukarretting og kvalitetsutvikling

Det vart gjennomført tre ulike brukarundersøkingar. Brukarane sine oppfatningar og innspel til forbetringar vert nytta i tenesteutviklinga.

Felles departementsplattform og IKT-tenester

Prosjektet er avslutta og 13 departement er blitt fasa inn på ei felles departementsplattform. Eit nytt sentralt driftsmiljø inneber at fleirtalet av departementa no har felles IKT-arkitektur. Det vart òg gjennomført fleire andre utviklingsprosjekt, mellom anna utvida fjernaksess og kontorstøtteløysing for gradert informasjon.

Arbeidet med å skaffe ei ny løysing for elektronisk arkiv- og sakshandsaming for departementa er i gang og prosessen vil vere sluttført i 2009.

Vakthald og tryggleik

Nivået på vakthald og tryggleik, irekna IKT-tryggleik, har vore i samsvar med dei gjeldande trusselvurderingane. Tidlegare tenesteavtalar er erstatta av ein ny fellesavtale for basis sikringstenester som er betre tilpassa dagens tryggingsnivå og tryggingsobjekt. Ansvarsområdet vart utvida med døgnkontinuerleg vakthald og trygging av regjeringas representasjonsanlegg.

Økonomitenester

Verksemda har arbeidd med å skaffe departementa ei ny løysing for elektronisk sakshandsaming av reiserekningar.

Vidareutvikling av nettstaden regjeringa.no

Hovudkanalen på internett for kommunikasjon mellom innbyggjarane og regjeringa vert stadig vidareutvikla og styrka.

• Det vart sett i gang eit prosjekt for å gjere det lettare å finne fram til saker som er eller har vore på høyring. Løysinga skal òg leggje til rette for å abonnere på nye høyringssaker frå 2009.

Ei plattformuavhengig utgåve av elektronisk reiserekning for staten var klar til bruk hausten 2008 og er no tilgjengeleg på regjeringa.no. Løysinga fungerer for alle nettlesarar og plattformer, og er betre tilpassa synshemma brukarar enn den gamle versjonen.

EØS-notat er no tilgjengelege gjennom eigne nettsider på regjeringa.no.

Bruk av lyd og bilete har auka mellom anna i form av auka produksjon av eigne reportasjar og direkteoverføring av pressekonferansar frå regjeringa og departementa.

Infrastruktur i regjeringskvartalet

Arbeidet med å skaffe ei framtidsretta og brukarvennleg telefoniløysing i regjeringskvartalet tok til i 2008. Anskaffing og implementering vil gå føre seg i heile 2009. Arbeidet med å skaffe eit nytt sikringsanlegg tok òg til i 2008 og vil verte fullført i 2010. Prosjektet omfattar utskifting av det gamle anlegget til eit alarm- og tilgangskontrollsystem med høg tryggleik, mellom anna med nye tilgangskort, kortlesarar, styringssystem og nettverksløysing basert på tidsriktig og framtidsretta teknologi.

Prioriteringar 2010

Servicesenteret for departementa skal fortsetje arbeidet med å styrkje fellestenestene og støttefunksjonane til Statsministerens kontor og departementa. Tenestene skal utførast effektivt og ha best mogleg kvalitet for brukarane. I 2010 skal verksemda prioritere:

Brukarretting og kvalitetsutvikling

Servicesenteret for departementa skal ha ei viktig samordnings- og utviklingsrolle på fellestenesteområdet. Samordningsrolla er særs viktig for å vidareutvikle tenestetilbodet til departementa, slik at standardiseringsarbeidet vert ytterlegare styrkt.

Trygging og kvalitet for IKT-tenestene

Servicesenteret for departementa skal halde fram arbeidet for å sikre IKT-tenestene for departementa både med omsyn til teknisk vern og for å styrkje tryggleiken generelt. Det er òg ei prioritert oppgåve å sjå til at IKT-infrastrukturen heile tida er robust, oppdatert og forsvarleg driven, slik at tenestene ikkje vert utsette for avbrot.

Sikringsanlegg og tilgangskontrollsystem

Vakthald og tryggleik skal alltid vere i samsvar med dei gjeldande trusselvurderingane. Det skal gjerast fortløpande vurderingar av om sikringstiltak kan fasast ut eller erstattast av nye. Prioritering av sikringstiltak skal sikre optimal ressursutnytting sett i forhold til dei definerte truslane.

Arbeidet med nytt sikringsanlegg og tilgangskontrollsystem skal halde fram, og prosjekta skal avsluttast i samsvar med dei etablerte planane. Som ein del av oppgraderinga på sikringsområdet skal òg låsesystem i regjeringskvartalet og frittliggjande departement skiftast ut over ein fire års periode.

Ny løysing for elektronisk arkiv- og sakshandsaming – Depsak II

Servicesenteret for departementa skal arbeide for brei oppslutnad om ny fellesløysing. Målet er å få eit felles system som alle departementa kan bruke, og som kan leggje til rette for meir elektronisk sakshandsaming mellom departementa. I spesifikasjonen for ei ny løysing er det innarbeidd krav om opne standardar. Servicesenteret skal starte opp med pilotprosjekt og implementering av den nye løysinga.

Lønnssystem

Servicesenteret for departementa skal arbeide for å få på plass eit nytt lønnssystem som vil oppfylle framtidig behov for eit sikkert og effektivt system. Ei ny løysing skal medverke til at departementa bruker mindre administrative ressursar på dette området.

Nettstaden regjeringa.no

Servicesenteret for departementa skal vidareutvikle regjeringa.no i samsvar med vedtekne visjon om at regjeringa.no skal vere den viktigaste møteplassen på nett mellom regjeringa, departementa og innbyggjarane. Dette inneber at nettstaden aktivt legg til rette for godt samspel med brukarane, og at det er gode løysingar for mellom anna utvida bruk av lyd og bilete.

Servicesenteret skal leggje særskilt vekt på å vidareutvikle video, lyd og bilete som ein integrert del av innhaldet på regjeringa.no. I samband med interaktive tenester vil det verte tilbode verktøy for kommunikasjon og diskusjonar, og i tillegg moglegheiter for å dele innhald med andre nettstader og sosiale medium. Vidare skal servicesenteret sikre at regjeringa.no er tilgjengeleg for innbyggjarane sjølv i kritiske situasjonar.

Miljø

Servicesenteret for departementa skal ha ei viktig pådrivarrolle for meir miljøvenleg drift i regjeringskvartalet. Miljøsatsingar skal innarbeidast i tenesteytinga og spesifikt vere ein del av tenesteområda web, tryggleik, IKT og e-sakshandsaming. Verksemda skal innarbeide samfunns- og miljøomsyn i eigne innkjøp, jf. miljøkriteria ved offentlege innkjøp.

For ytterlegare å styrkje miljøarbeidet skal verksemda:

• Utvikle miljøstatistikkar i regjeringskvartalet for identifisering og dokumentasjon av miljøtiltak.

• Førebu gradvis innføring av ei ordning med miljøsertifisering av verksemda.

• Gjennomføre tiltak for å redusere papirforbruket i regjeringskvartalet ytterlegare.

• Samarbeide med Statsbygg om konkrete tiltak for å sikre ein reduksjon av straumforbruket både når det gjeld drift av eiga verksemd og blant brukarane av tenestene.

Det statlege servicesenteret i Engerdal

Servicesenteret for departementa skal leggje til rette for pålitelege og kostnadseffektive tenester ved Det statlege servicesenteret i Engerdal. Elleve statlege verksemder nyttar no sentralbordtenestene.

Budsjett 2010

Tenestene som Servicesenteret for departementa tilbyr, er delte inn i standardytingar og tilleggsytingar. Frå budsjettåret 2010 vert alle utgifter til tilleggsytingar dekte av brukarane.

Allmenn omtale

Dei administrative oppgåvene knytte til partilova ligg til Fornyings- og administrasjonsdepartementet og fylkesmennene. Statistisk sentralbyrå skal hente inn, behandle og offentleggjere informasjon om partia sine inntekter.

Europarådet si evaluering av den norske partifinansieringa

GRECO (Group of States against Corruption) vart etablert i 1999 under Europarådet som ein internasjonal samarbeidsavtale og eit verktøy for oppfølging av antikorrupsjonsarbeidet i medlemslanda. GRECO har tilsyn med at landa set i verk dei rettslege instrumenta som Ministerkomiteen har vedteke. Dei aller fleste landa i Europa deltek i GRECO-samarbeidet (46 land i alt inkl. USA). Noreg har vore medlem av GRECO sidan 2001. Medlemskapen inneber ei plikt til å delta i evalueringa av medlemslanda og sjølv la seg evaluere. I tredje evalueringsrunde, som har gått føre seg sidan 1.1.2007, har tema vore reglane om korrupsjon i straffelova og openheit rundt finansiering av dei politiske partia. Det siste med utgangspunkt i Ministerkomiteen sin rekommandasjon 2003/4 «Felles reglar mot korrupsjon i finansieringa av politiske parti og valkampanjar». Noreg vart evaluert hausten 2008. Grunnlaget for evalueringa har vore ei skriftleg utgreiing rundt det norske systemet for finansiering av partia i form av svar på GRECO sitt spørjeskjema, inkludert ei omsetjing av relevante lover, føresegner og lovforarbeid. I tillegg vitja eit evalueringsteam frå GRECO Noreg i 2008 for å intervjue ansvarlege myndigheiter, politiske parti og andre private aktørar.

Elektronisk kopi av rapporten om Noreg ligg på:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2009/partiregnskap-skal-bli-apnere.

Som eit resultat av evalueringa har GRECO gitt Noreg ein frist til 30.8.2010 til å følgje opp desse rekommandasjonane:

1. i) At partiorganisasjonane vert pålagde å gi årlege rapportar om utgifter, i tillegg til ordninga i dag med inntektsrekneskapar, ii) at partiorganisasjonane pliktar å sende inn informasjon om eignedelar og gjeld i høveleg grad, iii) at det vert etablert eit standardisert skjema for å gi denne informasjonen.

2. At det vert utarbeidd nærare retningslinjer om rapportering av ikkje-monetære gåver i tillegg til «politiske avtalar» som det i dag er krav om å innrapportere etter partilova.

3. At det vert vurdert å innføre ei plikt til å rapportere inntekter og utgifter under valkampanjar.

4. At det vert etablert klåre reglar for å sikre naudsynt sjølvstende for revisorar som reviderer rekneskapen til politiske parti.

5. At det vert sytt for ei høveleg, uavhengig monitorering av partifinansieringa, som òg omfattar valkampanjar, i samsvar med Artikkel 14 i Rec 2003/4.

6. At det vert innført høvelege, fleksible sanksjonar for alle slags brot på partilova, i tillegg til sanksjonane som finst i dag.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid med aktuelle fagmiljø lage eit forslag til om og korleis rekommandasjonane bør implementerast i partilova. Moglegheiter for å gjere tilpassingar i andre lover og føresegner vil òg bli vurdert.

Elektronisk system for handtering av søknader

Departementet har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane etablert eit prosjekt for å utvikle ei elektronisk søknads- og rapporteringsordning for alle registrerte politiske parti og partilag. Systemet vart teke i bruk 1.1.2008 og gjer det enklare for partia å søkje om stønad. Systemet har òg gjort administreringa av partilova meir effektiv for fylkesmannsembeta, Statistisk Sentralbyrå og departementet. Systemet vart i 2009 utvida til òg å omfatte eit system for handsaming av saker under Partilovnemnda. Departementet vil i samband med forslag om endring av partilova vurdere når stortingspartia og dei sentrale ungdomsorganisasjonane òg skal omfattast av systemet.

Partilovnemndas handheving av partilova

Partilovnemnda har for 2008 lagt til grunn ei streng handheving av partia si plikt til å innrapportere inntektsrekneskapar etter kap. 4 i partilova. Nemnda har i om lag 70 tilfelle halde tilbake stønad for eit år der rapporteringa ikkje har vore i samsvar med lova. Departementet meiner at ein streng handhevingspraksis er viktig og vil vonleg på sikt føre til auka etterleving av lova.

Budsjett

Allmenn omtale

Pensjonar av statskassa er heimla i Grunnlova § 75 bokstav i. Ordninga omfattar grupper som ikkje har tent opp pensjonsrettar i Statens Pensjonskasse, men får utbetalt pensjonar likevel. Det er særleg to hovudgrupper som er omfatta av ordninga:

• Arbeidstakarar som har hatt statlege tenesteforhold utan høve til å verte medlem av Statens Pensjonskasse, kan få tilleggspensjon når dei seinare har vorte medlem med rett til pensjon. Det finst særlege retningslinjer om pensjon for krigsteneste.

• Stadleg tilsette arbeidstakarar ved norske utanriksstasjonar kan få vederlagspensjon av statskassa ut frå tilhøva på staden. Denne ordninga vert administrert i samarbeid med Utanriksdepartementet og pensjonen vert utbetalt gjennom utanrikstenesta.

Rapport 2008

Fornyings- og administrasjonsdepartementet gir tilsegn om Pensjonar av statskassa etter søknad. Det har over tid vorte gitt tilsegner om færre nye pensjonar. Det vart gitt tilsegn om 9 nye pensjonar av statskassa i 2008 mot 10 nye pensjonar i 2007.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Kapittelet er nettobudsjettert. Dei årlege pensjonsutbetalingane vert delvis finansierte av Statens Pensjonskasse sine inntekter. Dette er regulert i lov om Statens Pensjonskasse § 41, der det òg går fram at den delen av netto pensjonsutgifter som ikkje vert finansiert av pensjonsinnskot og fondsavkastning, skal dekkjast av staten ved årlege tilskot. Inntektssida er mellom anna regulert i § 16, som seier at alle medlemmer skal betale innskot med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. I tillegg er ei rekkje verksemder pålagde å yte ein del frå arbeidsgivar. Det vert betalt arbeidsgivardel for om lag 70 pst. av alle medlemmer, mellom anna for nesten alle som ikkje er statstilsette.

Inntektssida utgjer i fyrste rekkje medlemsinnskot og arbeidsgivarpremie frå dei av medlemsverksemdene som er premiebetalande. Dette er innskot for pensjonsrettar som skal utbetalast langt fram i tid, mens utbetalingane er til dei som tidlegare har vore yrkesaktive. Det er derfor ikkje nokon direkte samanheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det einskilde budsjettåret. Arbeidsgivardelen vert i dei fleste tilfelle rekna ut som ein fellessats for grupper av verksemder. Ein del verksemder får likevel premien rekna ut individuelt, mellom anna dei fleste aksjeselskapa. Arbeidsgivardelen vil derfor variere frå verksemd til verksemd, eller for ulike grupper av verksemder, avhengig av til dømes lønnsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder. I tillegg vert inntekter førte frå refusjon for mellom anna yrkesskadeutbetalingar og førtidspensjonar.

Utgiftssida utgjer i fyrste rekkje utbetalingar til alderspensjon, uførepensjon, enkje- og enkjemannspensjon, barnepensjon og avtalefesta førtidspensjon (AFP). I tillegg vert det budsjettert avskrivingar, administrasjonsutgifter og refusjonspensjonar. Det vert òg budsjettert utbetalingar til yrkesskadeforsikring som ikkje vert dekte av det nye premiesystemet frå 1996.

Rapport 2008

Budsjett 2010

Det er rekna med at netto utbetalingar i 2010 vil bli på 8138 mill. kroner, fordelt med 8048 mill. kroner på post 01 og 90 mill. kroner på post 70. Dette er om lag 988 mill. kroner lågare enn rekneskap 2008, og om lag 219 mill. kroner lågare enn saldert budsjett 2009. Reduksjonen i 2010 i forhold til saldert budsjett 2009 kjem i fyrste rekkje av auka premieinntekter. Det er lagt til grunn ein vekst på 2,8 pst. når det gjeld pensjonar eksklusive AFP og uførepensjon.

Pensjonsutbetalingar

Kategorien «pensjonsutbetalingar» i tabellen nedanfor inkluderer alderspensjon, enkje- og enkjemannspensjon og barnepensjon, uførepensjon og vartpengar. Utbetalingane vil venteleg utgjere 16 137 mill. kroner i 2010. Dette er ein auke på 1687 mill. kroner samanlikna med rekneskap 2008, og 759 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2009. Av denne differansen utgjer trygdeoppgjeret i 2009 581 mill. kroner.

Som eit ledd i forbetring av rutinane for kvalitetssikring av oppsette uførepensjonar skal Statens Pensjonskasse gjennomføre jamlege kontrollkøyringar mot NAV sitt pensjonsregister. Det er lagt inn 10 mill. kroner i 2010-budsjettet til utbetalingar knytte til handsaminga av saker som vert avdekte ved slike kontrollkøyringar.

AFP-pensjonar

Det er budsjettert med ei utbetaling på 2970 mill. kroner i 2010. Dette er ein auke på 464 mill. kroner samanlikna med rekneskap 2008, og 148 mill. kroner samanlikna med det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Trygdeoppgjeret i 2009 er berekna å medføre ein auke i utbetalingane i 2010 på 107 mill. kroner.

Førtidspensjonar

Utbetalingane til førtidspensjonar er rekna ut til 237 mill. kroner i 2010. Dette er ein nedgang med 89 mill. kroner samanlikna med rekneskap 2008 og ein nedgang med 36 mill. kroner samanlikna med det som vart lagt til grunn i saldert budsjett 2009.

Fordi utgiftene til førtidspensjonar vert refunderte frå verksemdene, er nettoeffekten på kap. 1542 tilnærma budsjettnøytral. Samla sett er det budsjettert med ei netto innbetaling på 2 mill. kroner i 2010 på kap. 1542.

Premieinntekter – medlemsinnskot

Overslaget for medlemsinnskot er på 1545 mill. kroner. Dette er 81 mill. kroner høgare enn rekneskap 2008 og 41 mill. kroner høgare enn saldert budsjett 2009. Av dette medfører lønnsoppgjeret i 2009 ei auking i utbetalingane med 19 mill. kroner.

Premieinntekter – arbeidsgivarandel

Overslaget for innbetaling av arbeidsgivardel er 9650 mill. kroner. Dette er 2217 mill. kroner høgare enn rekneskap 2008 og 1084 mill. kroner høgare enn i saldert budsjett 2009. Auken samanlikna med saldert budsjett 2009 skriv seg frå fleire forhold:

• Premiesatsane for 2010 er auka, i hovudsak som følgje av redusert avkasting på dei fiktive fonda i 2008.

• Premiegrunnlaget som ligg til grunn for faktureringa er auka. Premiegrunnlaget vert oppdatert jamleg på bakgrunn av rapportering frå arbeidsgivarane.

• Effekten av lønnsoppgjeret i 2009 er venta å auke premieinntektene i 2010 med 120 mill. kroner.

• Premieinntektene er reduserte som følgje av at fleire verksemder har meldt seg ut av Statens Pensjonskasse med verknad frå 1.1.2009. Som følgje av at ansvaret for helserefusjonsområdet (Helfo) er overført frå Arbeids- og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet, er premie for helserefusjonsområdet (Helfo) òg trekt ut av premiegrunnlaget, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009.

Av andre endringar kan det nemnast at administrasjonspremien er auka frå 0,31 pst. til 0,35 pst. av premiegrunnlaget. Auken i administrasjonspremie skal i hovudsak dekkje følgjekostnader i samband med pensjonsreforma og PERFORM, jf. omtale under kap. 2470, post 24.

I St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 vart det omtalt korleis systemtekniske og tariffmessige avvik skal handsamast av Statens Pensjonskasse. Det framgjekk at budsjetteffekt for verksemder som netto (etter motrekning) vil få betra solvens, og som følgje av dette lågare premie i eitt eller fleire år, ville kome i 2010. Denne effekten vil fyrst kome i 2011-budsjettet då avvikssaka vil verte handsama i samband med forsikringstekniske oppgjer for 2009 som vert gjennomførte våren 2010.

Allmenn omtale

Postane omfattar arbeidsgivaravgift til folketrygda av utrekna arbeidsgivardel og medlemsinnskot for verksemder som ikkje er pålagde å betale arbeidsgivardel og medlemsinnskot direkte til Statens Pensjonskasse. Avgifta omfattar arbeidsgivaravgift for statsforvaltninga og for andre medlemmer i Statens Pensjonskasse som ikkje betaler premie til Pensjonskassen.

Endringa i utrekna tilskot i forhold til føregåande år kjem av oppdatert utrekna premiegrunnlag for dei ikkje-premiebetalande medlemsverksemdene i Statens Pensjonskasse. Kapitlet utgjer ei teknisk utrekning av arbeidsgivaravgifta.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

I hovudtariffavtalen i staten går det fram at bustadlån kan ytast med inntil 1,5 mill. kroner, etter reglar fastsette av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Lån kan givast til pensjonistar og yrkesaktive medlemmer av Statens Pensjonskasse etter Lov om Statens Pensjonskasse med tilleggslover. Dersom det ligg føre særskilde grunnar, kan Statens Pensjonskasse òg gi lån til barn som grunna begge foreldra sin død må flytte frå tenestebustad. Statsrådar og stortingsrepresentantar kan òg få lån.

Ordninga vert finansiert ved hjelp av fondet til Statens Pensjonskasse og ved løyvingar over statsbudsjettet når midlane i fondet ikkje strekk til. Lån vert gitt for å skaffe bustad eller for å refinansiere bustadlån. Lån vert gitt mot sikring innanfor 80 pst. av marknadsverdien til bustaden. Lånet har ei maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan vere avdragsfrie.

Renta på bustadlån i Statens Pensjonskasse følgjer normalrenta for rimelege lån i arbeidsforhold (normrenta). Rentesatsen kan endrast inntil 6 gonger per år. Det vert ikkje tilbudt faste renter knytta til bustadlåneordninga i Statens Pensjonskasse.

Regjeringa har teke initiativ til å få vurdert noverande praksis og behov for å etablere felles løysingar for kapitalforvaltning og rekneskapsføring i forvaltningseiningane Statens lånekasse for utdanning, Husbanken og bustadlåneordninga i Statens Pensjonskasse, jf omtale i Gul bok, kap. 9.4.

Vidare er det gjort ei vurdering av eit meir einsarta teknisk rammeverk for fastsetjing av flytande og faste renter i statlege utlånsordningar i desse tre forvaltningseiningane.

På denne bakgrunnen er det i statsbudsjettet for 2010 mellom anna lagt til grunn at:

• Det vert frå budsjettåret 2010 lagt til grunn ei bruttobudsjettering av bustadlåneordninga i Statens Pensjonskasse, jf. nytt kapittel 4544.

• Renteinntekter vert budsjettert og ført i rekneskapen ut i frå opptente renter basert på kalenderåret. Under kvar enkelt post vert det gjort greie for samanhengen mellom opptente og innbetalte renter. Alle kostnader og andre inntekter enn renter vert ført etter kontantprinsippet.

• Det vert oppretta ein eigen tilskotspost (70-post) for å dekkje tap/kostnader knytta til manglande innbetaling frå kundane i budsjetterminen. Under posten vert det gjort greie for kva som vil gå til dekning av manglande avdrag og kva som går til dekning av opptente, ikkje betalte renter i tidlegare og inneverande budsjettermin.

• Konkrete definisjonar og metodeskildringar for berekning av flytande rente vert presentert på forvaltningseiningane sine internettsider, saman med kvalitetssikra renteobservasjonar av flytande rente. Med utgangpunkt i renteobservasjonane vert det utrekna ei årleg effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens.

Rapport 2008

I 2008 utbetalte Statens Pensjonskasse 7552 nye lån. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2008 på 21,1 mrd. kroner, noko som utgjer ein auke på 31,1 pst. frå 2007. Talet på lån var 33 442 og utgjer ein auke på 10,7 pst. Auken kjem i hovudsak av større etterspurnad etter lån. Resultatkravet for 2008 var ei sakshandsamingstid på ein månad for søknader om nye lån og for søknader om refinansiering. Ved utgangen av 2008 var Statens Pensjonskasses sakshandsamingstid under ein månad for søknader om nye lån og 12 veker for søknader om refinansiering. Avviket skriv seg i fyrste rekkje frå auka etterspurnad etter refinansiering av lån.

Løyvinga på kap. 1544 har til og med statsbudsjettet 2009 vore nettobudsjettert og inkludert både utbetaling av nye lån og innbetaling av avdrag og innfriingar. Frå og med 2010 vert det innført eit bruttobudsjetteringssystem, jf. nyoppretta kap. 4544.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Kapitlet gjeld renteinntekter knytte til bustadlåneordninga i Statens Pensjonskasse, jf. kap. 1544 og 4544. Renta på bustadlån i Statens Pensjonskasse følgjer normalrenta for skattlegging av fordel av rimelege lån i arbeidsforhold, òg kalla normrenta. Det er Finansdepartementet som fastset normrenta. Renta kan justerast inntil seks gonger i året.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Alle som arbeider i teneste for arbeidsgivar er omfatta av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør, men arbeidstakarar i staten har dei same rettane etter lova som andre arbeidstakarar. Arbeidstakarar som er omfatta av Hovudtariffavtalen i staten, er i tillegg dekte av reglane i avtalen om ytingar ved yrkesskadar. Utbetalingar frå desse to regelverka vert samordna, slik at arbeidstakar får erstatning etter det regelverket som gir høgast sum. Yrkesskadeordninga omfattar personskadar som kjem av arbeidsulykker og sjukdomar som følgje av påverknad frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar. Erstatning skal ytast utan omsyn til om nokon har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sjukdomen skjer i arbeid på arbeidsstaden og i arbeidstida.

Frå 1.1.1996 er yrkesskadeforsikringa i staten basert på eit premiesystem. Dette inneber at det vert kravd ein premie av arbeidsgivarar kvart år som skal dekkje kostnadene for dei skadane som vert konstaterte dette året. Det gjeld òg om skaden vert meld og gjord opp fleire år seinare. Når Statens Pensjonskasse handsamar saker der skaden vart konstatert før 1.1.1996, utbetaler Statens Pensjonskasse erstatninga for deretter å krevje summen refundert frå den aktuelle arbeidsgivaren, med tillegg av eit administrasjonsgebyr. Skadar konstaterte etter 1.1.1996 vert dekte av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som sjølvassurandør ansvarleg for ei rekkje andre grupper som er definerte som arbeidstakarar. Dette er grupper som er sysselsette av staten, men som likevel fell utanom tenestemannslova og hovudtariffavtalen.

For nokre grupper av personar som ikkje er arbeidstakarar, men som er i arbeidsliknande tilhøve, har krav om yrkesskadeerstatning vorte handsama av dei ulike fagdepartementa. Frå 1.1.2004 skal alle krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringslova handsamast av Statens Pensjonskasse.

Skadeomfanget for gruppene er moderat. Overføringa får administrative og økonomiske verknader både for Statens Pensjonskasse og for dei departementa saker vert overførte frå. I gjennomsnitt har Statens Pensjonskasse avslutta ni slike saker per år etter at dei overtok handsaminga av desse sakene.

Rapport 2008

I 2008 hadde Statens Pensjonskasse 204 utbetalingar i yrkesskadesaker mot 198 i 2007, noko som utgjer ein auke på 3 pst. I omlag 86 pst. av sakene vart erstatningane utbetalte innan fire veker etter at naudsynt dokumentasjon låg føre. Resultatkravet for 2008 var at minst 80 pst. av erstatningane skulle utbetalast innan fire veker.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Løyvinga gjeld § 23 i hovudtariffavtalen.

Rapport 2008

I 2008 vart det utbetalt forsikring etter 187 personar med til saman 99,2 mill. kroner, mot 213 personar med til saman 84,3 mill. kroner i 2007. Resultatkravet for 2008 var at eingongsbeløpa etter gruppelivsordninga skulle utbetalast innan sju dagar etter at alle opplysningane vert mottekne. Seks saker av 187 vart utbetalte meir enn sju dagar etter at alle opplysningar var mottekne. I snitt vart eingongsbeløpa utbetalte etter fire dagar.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Statens Pensjonskasse er ei forvaltningsbedrift. Det går eit klart skilje mellom pensjons- og forsikringsordningane og det administrative apparatet i verksemda som forvaltar og administrerer ordningane. Rekneskapsmessig er det skipa ei eining for pensjons- og forsikringsordningane (Statens Pensjonskasse Forsikring) og ei anna eining for administrasjonsapparatet (Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift). Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift har ein aktivitetsbasert økonomimodell der verksemda får betalt for dei einskilde tenestene som vert utførte for pensjonsordningane. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fastset prisane for tenestene.

Rapport 2008

Statens Pensjonskasse skal utbetale korrekt utrekna pensjon til rett tid. I 2008 vart alle nye pensjonar som er omfatta av utbetalingsgarantien til pensjonskassen, utbetalte til rett tid. Utbetalingsgarantien seier at dersom ein søkjer om pensjon i tide, skal pensjonen utbetalast fyrste månad etter lønnsopphøyr. Dette gjeld alderspensjonar, uførepensjonar og etterlatnepensjonar.

Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å auke kvaliteten i pensjonsutrekninga, dvs. sørgje for korrekt utrekning og utbetaling av pensjon. Resultatmålet for 2008 var at minst 96 pst. av nye pensjonar skal utbetalast rett ved fyrste gongs utbetaling. Resultatet vart 95,6 pst. Generelt kjem feilutbetalingar i hovudsak av feil i grunnlagsdata og i samordning av pensjonar. For 2008 kan ein òg vise til mange nyrekrutteringar og utfordringar knytte til å opparbeide naudsynt kompetanse. Arbeidet med pensjonsreforma har òg medført eit stort press på dei tilsette i forhold til å levere linjeoppgåver til rett tid og av god kvalitet, samstundes som dei skal støtte opp om PERFORM-prosjektet. Statens Pensjonskasse har fokus på kvaliteten i pensjonsutbetalingane, og arbeider heile tida med å analysere avvik og setje i verk tiltak for å stabilisere kvaliteten.

I 2008 vart det utbetalt renter for til saman 27,4 mill. kroner. Av dei totale pensjonsutbetalingane tilsvarer dette 1,6 promille, noko som var i tråd med resultatkravet. Av dette utgjorde renteutbetalingar til statsarbeidarane om lag 11,9 mill. kroner.

For dei andre ordningane som Statens Pensjonskasse administrerer, vert det vist til rapportdelen under dei respektive kapitla.

Statens Pensjonskasse har gjennomført forsikringstekniske oppgjer innan fastsett frist for verksemder med fiktive fond i pensjonskassen.

Informasjon og service

Kundesenteret i Statens Pensjonskasse svarte på om lag 140 800 telefonar i 2008. I tillegg kom det drygt 22 700 e-postmeldingar og 2300 brev. Gjennom utvikling av internettløysingar arbeider Statens Pensjonskasse med å betre tilgang til og flyt av informasjon. Somme arbeidsgivarar har direkte tilgang til å kontrollere og rette opp eigne data i systemet til Statens Pensjonskasse. Medlemene har høve til å kontrollere si eiga pensjonsopptening, og alle lånesøknader kan sendast elektronisk til Statens Pensjonskasse.

Om lag 93,7 pst. av alle telefonar vart svarte på ved fyrste gongs oppringing, det same som i 2007. Brev vart i hovudsak svarte på innan fire veker, eller med førebels svar innan fire veker.

Statens Pensjonskasse har prioritert ulike informasjonstiltak knytte til utviklinga i pensjonsordninga til dei ulike medlemsverksemdene. Verksemder med tildelte fond får no betre oppfølging og informasjon enn tidlegare, jf. innføring av nytt premiebereknings og kontoføringsssystem.

Kvalitetssikring av medlemsdata

Ei viktig oppgåve for Statens Pensjonskasse er å registrere og oppdatere medlemsdata. Kvar einskild arbeidsgivar har plikt til å sende inn naudsynte medlemsdata til Statens Pensjonskasse. Totalt omfattar dette i overkant av 1600 arbeidsgivarar.

Medlemsdata vert nytta til fleire formål. Dei vert brukte til å rekne ut korrekt pensjonspremie for arbeidsgivarane, rekne ut korrekt pensjon for pensjonistane og gi informasjon om framtidig pensjon til medlemene. Vidare er medlemsdata kritisk for utrekning av forpliktingane og andre analyseformål. Kvaliteten på medlemsdata er heilt sentral for at Statens Pensjonskasse skal kunne vere ein profesjonell, brukarretta aktør.

Kvaliteten på medlemsdata er framleis ikkje god nok. Statens Pensjonskasse har i fleire år arbeidd med å betre kvaliteten på historiske data. I tillegg til det interne arbeidet med å rette opp data, arbeider Statens Pensjonskasse saman med medlemsverksemdene for å betre rutinane for innrapportering.

Prosjektet i Statens Pensjonskasse for kvalitetssikring av historiske medlemsdata har gradvis vorte utvida dei seinare åra, og planen for dette arbeidet omfattar no alle medlemer (aktive og oppsette) i pensjonskassen. Aktive medlemer er no i hovudsak ferdig kvalitetssikra. Det gjenståande kvalitetssikringsarbeidet er i hovudsak retta mot oppsette medlemer, der Statens Pensjonskasse prioriterer etter alder og har teke dei eldste medlemmene først. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har stramma inn tidsplanen for arbeidet med kvalitetssikringa av medlemsdata og kvalitetssikringa skal vere sluttført seinast 1.7.2010. Då skal data for om lag 720 000 medlemer vere kvalitetssikra.

Driftsstabilitet

Statens Pensjonskasse sitt pensjonssystem (MP) har vore driftstilgjengeleg 99,57 pst. av tida i 2008. I 2007 var tilsvarande tal 99,34 pst. Målsetjinga er at systemet er tilgjengeleg minst 99,5 pst. av tida. Den stabile tilgjengelegheita i 2008 viser at dei tiltak som er gjennomførte dei siste åra på opprydding i basis infrastruktur og etablering av eit godt driftsfundament, har gitt gode resultat.

Hovudoppgåva til IKT-området i 2008 har vore knytt til å førebu og klargjere organisasjonen for PERFORM-prosjektet. Dette prosjektet har vist seg å verte meir omfattande enn først venta. For å handtere PERFORM både på kort og lang sikt, har IKT-området vorte omorganisert og fått fleire tilsette. Det er inngått avtalar med leverandørar om ekstern forvaltning av ein del av Statens Pensjonskasse sin systemportefølje. I tillegg har PERFORM medført etablering av ny ekstern lokalisering og ei tilnærma dobling av talet på IKT-brukarar i Statens Pensjonskasse (inkludert konsulentar).

Pensjonsreforma – PERFORM

PERFORM-prosjektet har i oppgåve å implementere pensjonsreforma i Statens Pensjonskasse. I tillegg til å implementere nytt regelverk skal prosjektet òg sikre at nye og eksisterande systemløysningar blir lagde over på ei ny og moderne teknisk plattform. Prosjektet har ei total kostnadsramme på 888 mill. kroner, og ei styringsramme på 664 mill. kroner.

I 2008 og fyrste halvår av 2009 har dei viktigaste aktivitetane vore prega av tilpassingar i systemløysningane mot nye og endra systemløysningar i NAV. I 2010 og 2011 vil prosjektet sitt hovudfokus vere å implementere nytt regelverk knytt til pensjonsreforma for å sikre at nye ytingar kan reknast ut korrekt og med høg kvalitet når reforma trer i kraft.

Resultatmål og prioriteringar i 2010

Statens Pensjonskasse skal forvalte og administrere statens tenestepensjonsordning slik at medlemene og medlemsverksemdene får tenester av høg kvalitet.

• Statens Pensjonskasse skal utbetale korrekt pensjon til rett tid. Av nye pensjonar skal minst 96 pst. vere korrekte ved fyrste gongs utbetaling.

• Av endra pensjonar (til dømes endra pensjonsstatus gjennom året) skal minst 94 pst. vere korrekte ved fyrste gongs utbetaling.

• Statens Pensjonskasse skal vidareføre arbeidet med å betre kvaliteten i medlemsdatabasen mellom anna ved å sørgje for at jamleg rapportering om medlemene vert henta inn og lagde i medlemsdatabasen.

• Statens Pensjonskasse skal innan 1.7.2010 vere ferdig med å kvalitetssikre medlemsdata frå tilbake i tid.

• Statens Pensjonskasse skal drive målretta informasjon til medlemer og medlemsverksemder om rettar og plikter.

• Statens Pensjonskasse skal sikre god driftsstabilitet i kjerneverksemda sine systemløysingar og med det redusere risikoen for brot i tenesteproduksjonen.

• Statens Pensjonskasse skal yte god service mot medlemene målt i høve til låge restansar og god brukarretting av tenestene med gode nettbaserte tenester og tilgjengelege telefontenester.

• Statens Pensjonskasse skal utbetale forsikringsbeløpa under gruppelivsforsikring innan sju dagar etter at naudsynt dokumentasjon er motteken.

• Statens Pensjonskasse skal utbetale minst 85 pst. av forsikringsbeløpa under yrkesskadeforsikringa innan fire veker etter at naudsynt dokumentasjon er motteken.

• Statens Pensjonskasse skal handsame søknader om nye lån og refinansiering innan ein månad.

Statens Pensjonskasse skal levere kostnadseffektive tenester for staten med mellom anna bruk av gode tekniske løysingar.

• Statens Pensjonskasse skal gjennomføre årlege forsikringstekniske oppgjer innan 15. mai for medlemsverksemder med fiktive fond.

• Statens Pensjonskasse skal syte for god kostnadskontroll av PERFORM-prosjektet innanfor gjeldande styrings- og kostnadsrammer.

• Statens Pensjonskasse skal nå eit driftsresultat på 26,6 mill. kroner i 2010.

Statens Pensjonskasse skal medverke til at pensjonsreforma vert sett i verk på forsvarleg vis innan 1.1.2011.

• Statens Pensjonskasse skal sikre framdrift og leveransar innan PERFORM-prosjektet i 2010 slik at pensjonsreforma kan setjast i verk 1.1.2011.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholda i norsk økonomi. Det rettslege grunnlaget for tilsynet si verksemd er konkurranselova og EØS-konkurranselova. Tilsynet skal mellom anna føre kontroll med føretakssamanslutningar og handheve forbod mot misbruk av dominerande stilling og konkurransehemmande samarbeid. Konkurransetilsynet skal òg peike på konkurransehemmande verknader av offentlege tiltak.

Konkurransetilsynet har ansvaret for handhevinga av lova. Lova har strenge sanksjonsføresegner mot ulovlege kartellavtalar og misbruk av dominerande stilling, og dette fører til at verksemdene konkurrerer til fordel for forbrukarane og til fremje av eit effektivt næringsliv.

Konkurransetilsynet har òg det administrative ansvaret for verksemda i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, medrekna ansvaret for eit sekretariat som utgreier og klargjer sakene for behandling i klagenemnda. Saksmengda til Klagenemnda for offentlige anskaffelser har auka jamt sidan tilsynet fekk ansvaret for nemnda i 2005, og saksområdet har omfattande politisk og offentleg merksemd.

Rapport 2008

Handheving av forboda i konkurranselova

Konkurranselova forbyr i § 10 samarbeid som avgrensar konkurransen og i § 11 misbruk av dominerande stilling. Avdekking av ulovleg prissamarbeid, tilbodssamarbeid og marknadsdeling er ei høgt prioritert oppgåve for Konkurransetilsynet.

Forboda i konkurranselova §§ 10 og 11 vert sanksjonerte av Konkurransetilsynet ved idømming av lovbrotsgebyr eller ved at forholdet vert meldt til politiet. Vidare legg tilsynet stor vekt på å auke dei førebyggjande og preventive verknadene av arbeidet sitt:

• Målretta informasjons- og rettleiingsverksemd om konkurranselovgivinga.

• Kontinuerleg arbeid for å avdekkje konkurransekriminalitet gjennom ulike metodar for etterforsking og overvaking.

• Gode samarbeidsrelasjonar med offentlege innkjøparar og påtalemakta.

• Effektive insentivordningar, der lempingsordninga står sentralt.

Internasjonale studiar tyder på at ulovleg kartellverksemd kan føre til prisar som ligg 15–40 pst. over det nivået ein ville hatt med sunn konkurranse. Kartell fører til auka kostnader, dårlegare produkt og svakare vekst og innovasjonsevne i økonomien på lang sikt. Kartellnedkjemping har i 2008 vore høgt prioritert i tilsynet sitt arbeid, med styrkt fokus og kompetanse på å etterforske brot på konkurranselova. I tråd med dette, og den tilleggsløyvinga som tilsynet fekk for å gjennomføre tiltak for å styrkje arbeidet med å avdekkje kartell, er det etablert ein eigen etterforskingsseksjon bemanna med medarbeidarar med særleg kompetanse innan teknisk og taktisk etterforsking. Eit nytt laboratorium for sikring og analyse av beslaglagt digital informasjon er kome på plass.

Omdømmeundersøkinga i 2008 viser at tilsynet framleis har ei utfordring når det gjeld å gi auka kunnskap om lempingsordninga. Tilsynet har i samarbeid med NHO gjennomført ein informasjonskampanje retta mot NHO sine medlemmer. Gjennom ein serie seminar for NHO sine region- og bransjeforeiningar har Konkurransetilsynet spreidd kunnskap om konkurranselova og lempingsordninga.

Risikoen for å verte avslørt og straffa påverkar marknadsåtferda hos verksemda, og fører til at færre tek sjansen på å bryte konkurranselova. Slike allmennpreventive effektar av tilsynet si handheving og sanksjonering kan ikkje målast gjennom dei sakene som tilsynet faktisk handsamar. Avdekking av eit kartell i ein marknad verkar avskrekkande på eksisterande kartell i andre marknader, og fører difor til færre kartell i framtida. Arbeidet med avdekking av denne typen lovbrot er krevjande, og stiller krav til både taktiske og tekniske sider ved etterforskingsfunksjonen i tilsynet.

Av saker som tilsynet har arbeidd med i 2008 er det fatta vedtak i tre saker som omhandlar ulovleg samarbeid:

• Marknadsdeling i marknaden for eddiksyre der aktørane fekk pålegg om opphøyr og lovbrotsgebyr på samla 2,9 mill. kroner.

• Tilbodssamarbeid i røyrleggjarmarknaden, med vedtak om lovbrotsgebyr på i alt 750 000 kroner.

• Tilbodssamarbeid mellom to legespesialistar, med vedtak om pålegg om opphøyr av konkurranseskadeleg samarbeid.

I tillegg er eit tilbodssamarbeid (etter gammal lov) innanfor ventilasjonsbransjen meldt påtalemakta.

Oslo tingrett sin dom i mars 2009 oppheva Konkurransetilsynet sitt vedtak om å gi Tine BA eit gebyr på 45 mill. kroner for misbruk av dominerande stilling og for samarbeid som avgrensar konkurransen. Konkurransetilsynet har anka dommen inn for Borgarting lagmannsrett.

Tilsynet har vidare etablert overvakingsordningar knytte til daglegvarekjedene sine avtalar med dei største leverandørane, Tines bruttomarginar, og prisutviklinga i engrosmarknaden for kraft.

På oppdrag frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet har Konkurransetilsynet vurdert om det er behov for å gi ei forskrift etter konkurranselova § 14 for å regulere tilgangen til bustadannonsar på internett. Tilsynet sitt forslag var at departementet fastset ei forskrift som pålegg nettportalane å gi alle tilgang til bustadannonsering på vilkår som er ikkje-diskriminerande. Føremålet er å auke konkurransen på marknaden for eigedomsmekling ved å gjere det lettare for andre enn eigedomsmeklarar å tilby tenester i samband med kjøp og sal av bustad. Forskrifta er vedteke hausten 2009 og trer i kraft 1.1.2010.

Kontroll med føretakssamanslutningar

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot fusjonar og oppkjøp som vil føre til eller forsterke ei vesentleg avgrensing av konkurransen i strid med konkurranselova sitt føremål. I Noreg gjeld meldeplikt ved føretakssamanslutningar for føretak. Desse har plikt til å melde frå til Konkurransetilsynet dersom dei ved samanslåinga får ei samla årleg omsetning som overstig 50 mill. kroner, og begge føretaka omset for meir enn 20 mill. kroner årleg. Frå 1.7.2008 vart det forbode å gjennomføre fusjonar og oppkjøp som er meldepliktige etter konkurranselova, før Konkurransetilsynet har handsama saka. Samtidig vart det opp til partane sjølve å fastsetje når dei vil gi tilsynet melding om føretakssamanslutninga.

Tilsynet handsama 444 meldingar om fusjonar og oppkjøp i 2008 etter § 16 i konkurranselova. Dei aller fleste føretakssamanslutningane som vert melde til Konkurransetilsynet er uproblematiske, og heile 96 pst. av alle fusjonar og oppkjøp som vart melde til Konkurransetilsynet i 2008 vart gjennomførte utan innvendingar frå tilsynet. Dette er oppkjøp eller fusjonar som medverkar til omstrukturering i norsk næringsliv, utan å ha konsekvensar som strid mot føremålet til konkurranselova. Tilsynet si handsaming er effektiv, ved at saker som ikkje gir grunn for uro i høve til konkurransen vert avslutta raskt, og på denne måten vert ressursane prioriterte til handsaming av dei sakene som er viktige ut frå konkurranseomsyn.

Omdømmeundersøkingane til tilsynet viser at Konkurranselovgivinga, eksistensen av eit Konkurransetilsyn, og den presedens som vert skapt gjennom dei konkurransesakene tilsynet handsamar, medverkar til at føretakssamanslutningar som openbert er konkurranseskadelege ikkje vert gjennomførte.

Av dei sakene som fekk ei grundigare handsaming av Konkurransetilsynet i 2008 er det særleg 4 saker som kan trekkjast fram:

• Shell/YX og

• Rema 1000/Lidl, som begge vart tillatne på vilkår knytte til verknader i enkelte lokale marknader.

• Eurofins oppkjøp av Lantmännen vart godteke på vilkår av at Eurofins Danmark selde dotterselskapet LabNett AS til ein ekstern, uavhengig aktør.

• Konkurransetilsynet vedtok forbod mot føretakssamanslutninga mellom Opplysningen Mobil AS og Aspiro Søk AS. Avgjerda i denne saka vart anka, men Fornyings- og administrasjonsdepartementet har oppretthalde Konkurransetilsynet sitt vedtak om å forby Opplysningen Mobil AS sitt kjøp av Aspiro Søk.

Dei to fyrstnemnde sakene er døme på at tilsynet i fusjonskontrollen er oppteke av at konkurransen fungerer i lokale marknader til beste for forbrukarane. Eit anna døme på den lokale dimensjonen i tilsynet sitt arbeid er at tilsynet i 2008 assisterte EU-kommisjonen i vurderinga av Statoil/JET-saka. Den norske delen av oppkjøpet vart godkjend på vilkår av at StatoilHydro skil ut og vidaresel alle JET-stasjonar i Noreg, for å oppretthalde konkurransen i lokale marknader med JET-nærvær.

Som ledd i arbeidet med å forbetre handteringa av saker om inngrep mot føretakssamanslutningar, vedtok Konkurransetilsynet i august 2009 «Veileder til saksbehandling i saker om foretakssammenslutninger». Føremålet med rettleiaren er å betre kjennskapen til Konkurransetilsynets sakshandsaming ved kontroll med føretakssamanslutningar.

EØS-arbeidet

EØS-enkeltsaker er handtert i samsvar med notifikasjonsreglane for «EFTA Network». Det er eit tett samarbeid mellom Konkurransetilsynet og ESA. Dette sikrar riktig handsaming av EØS-saker i samsvar med EØS-konkurranselova sine føresegner. Vidare har Konkurransetilsynet aktivt delteke i DG Comp/ECN sitt arbeid når det gjeld generelle policyspørsmål, i samsvar med Noreg sine rettar etter EØS-avtalen sin protokoll 23 artikkel 1 a. Konkurransetilsynet har òg samarbeidt direkte med DG Comp i EU/EØS-saker som vedkjem norske aktørar og norske marknader.

Effektiv etterspurnadsside i marknadene

Etter konkurranselova § 9 c skal Konkurransetilsynet føre tilsyn med dei forskjellige marknadene. Dette inneber mellom anna å setje i verk tiltak for å gjere marknadene meir gjennomsynlege.

Kraftprisoversikta på tilsynet si heimeside gjer det mogleg for forbrukarane å samanlikne kraftprisar, og har jamleg fleire tusen brukarar per veke. Det er gjennomført mange byte av straumleverandør i 2008, og omtrent like mange har no spotpris kontrakt som standard variabel kontrakt.

I drosjemarknaden har somme fylkeskommunar endra reglane og gitt utvida plikt til å opplyse om prisar etter at tilsynet i ei påpeiking av konkurranseavgrensande tilhøve i drosjemarknaden oppmoda fylkeskommunane om å treffe tiltak som kan betre prisopplysninga i drosjemarknaden.

I 2007 deltok tilsynet i ei arbeidsgruppe leia av Kredittilsynet med medlemmer frå næringa og andre styresmakter. Arbeidsgruppa foreslo at det vert etablert ei bransjenorm, som skal gjere det enklare for kundane å byte bank. Dette arbeidet har ført til dei nye reglane om bankbyte som tredde i kraft i mai 2008.

Konkurranseomsyn i marknader der Regjeringa ynskjer konkurranse

Etter konkurranselova § 9 e skal Konkurransetilsynet peike på konkurranseregulerande verknader av offentlege tiltak, og fremje moglege tiltak for å bøte på desse. I rapporten «Konkurransen i Norge» vert konkurransesituasjonen presentert i seks utvalde norske marknader, med forslag til tiltak som kan betre konkurransen. Ein viser til omtale av rapporten nedanfor.

I 2008 har tilsynet kome med 3 påpeikingar etter § 9 e:

• Konkurransetilsynet oppmoda Statens Forureiningstilsyn om å vurdere tiltak for å styrkje konkurransen mellom retursystem og mellom underleverandørane deira gjennom å gjere endringar i det gjeldande regelverket.

• Konkurransetilsynet tilrådde at formidlingsplikta for TV 2 med heimel i kringkastingsforskrifta § 4-2 vert oppheva.

• Konkurransetilsynet viste i ei påpeiking til Voss kommune til at det i vurderinga av om eit område skulle endrast frå industriformål til forretningsformål, òg burde leggjast vekt på konkurransen i daglegvaremarknaden som eit sjølvstendig positivt moment. Kommunestyret på Voss vedtok i etterkant av Konkurransetilsynet si påpeiking ei endring i reguleringsplanen for det aktuelle området, slik at det vart opna for å etablere daglegvareforretning i eit handelssenter.

Konkurransetilsynet har vidare assistert departementet mellom anna i vurdering av prisreguleringa for drosjetenester, og om det skal gjennomførast ei utjamning av fraktkostnader for drivstoff.

Konkurransetilsynet skal òg prioritere tilsynet med konkurransen i IKT-sektoren og gjennomføre ei vurdering av marknads- og konkurransetilhøva og behovet for tiltak. Som eit ledd i arbeidet med oppfølging og gjennomgang av konkurransetilhøva i marknadene for programvare vart rapporten «Konkurranse og innovasjon i programvaremarkedene» utarbeidd i 2008. Vidare arrangerte Konkurransetilsynet våren 2008 eit seminar med fokus på potensielle problemstillingar i den norske marknaden.

Konkurransetilsynet kan òg gjennom direkte rådgiving medverke til å oppnå endringar som skal gi betre konkurranse utan at tilsynet gjennomførar formelle inngrep. Viktige saker som reforhandling av avtalen mellom TV2 og Canal Digital på satellittplattform og den nye avtalen om medierettar for norsk toppfotball er viktige døme. Reforhandling av avtalen mellom TV2 og Canal Digital førte til at både Canal Digital og Viasat sine sjåarar fekk tilgang til fleire av dei viktigaste TV-kanalane. Avtale om medierettar for norsk toppfotball inneber at rettane vert fordelte på fleire kringkastarar og formidla på ulike plattformer.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Gjennomsnittleg sakshandsamingstid var 118 dagar ved årsskiftet 2008/ 2009 for vanlege klagesaker, og 144 dagar for saker der det er påstand om ulovleg direktekjøp, òg kalla gebyrsaker. Sakshandsamingstida i Klagenemnda for offentlige anskaffelser er i dag med andre ord høgare enn kravet i tildelingsbrevet. Dette har samanheng med at saksmengda har auka i 2008 samanlikna med 2007. I 2008 kom det inn 224 saker , mens det til samanlikning kom inn 157 saker i 2007. I tillegg har gebyrsakene vist seg å vere svært ressurskrevjande, og sakshandsamingsprosessen tek lengre tid enn dei vanlege klagesakene. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2009 vart budsjettet til nemnda styrkt, mellom anna for å sikre ei kort sakshandsamingstid på klagesaker.

I løpet av 2008 avgjorde klagenemnda for offentlige anskaffelser 172 saker. Nemnda handsama 28 gebyrsaker i 2008.

Auken i mengda saker til Klagenemnda for offentlige anskaffelser har halde fram inn i 2009, og det må forventast at saksmengda vil etablere seg på eit nivå som er dobbelt så høgt som i 2006 og 2007. Dette kan tyde på at tiltrua til nemnda som eit raskt og effektivt alternativ til domstolshandsaming er aukande. Det er likevel viktig å leggje til rette for at sakshandsamingstida held seg innanfor dei krava som er sette. Bemanninga i sekretariatet er difor auka i 2008, og dei tiltaka som er sette i verk er forventa å bringe sakshandsamingstida innanfor kravet på 3 månader i løpet av 2009.

Synleggjering av verknadene av konkurransepolitikken

Rapporten «Konkurransen i Norge» tek for seg konkurransesituasjonen i seks viktige marknader med særlege utfordringar, med tilråding om tiltak som kan betre konkurransen. Rapporten er ein del av tilsynet sitt arbeid med å evaluere og synleggjere verknadene av verksemda til tilsynet. Rapporten tek for seg verknader av konkurransepolitikken i viktige marknader som:

• Sluttbrukarmarknaden for elektrisk kraft.

• TV-marknaden.

• Marknaden for betalingskort.

• Apotek- og legemiddelmarknaden.

• Daglegvaremarknaden.

• Meierimarknaden.

Vidare trekkjer rapporten fram nokre konkrete saker tilsynet har arbeidt med, for å vise kva verknad konkurransepolitikken har hatt i viktige marknader, mellom anna luftfartsmarknaden, ferjemarknaden, TV-marknaden og bokmarknaden.

Det er òg ei viktig oppgåve for Konkurransetilsynet å gi informasjon til næringslivet, forbrukarane og det offentlege om konkurranselova og tilsynet si handheving av denne. Ein viktig måte å gjere dette på, er å informere om avgjerda i konkrete saker. Alle vedtak og avgjerder vert difor lagde ut på tilsynet si heimeside. Vidare vert sakene ofte omtalte i media. Tilsynet har òg inngått eit samarbeid med NHO og andre næringslivsorganisasjonar med sikte på å auke næringslivet sin kunnskap om konkurranselova.

Mål og prioriteringer 2010

Hovudmåla for Konkurransetilsynet sitt arbeid i 2010 vil vere:

• Effektiv handheving av konkurranselova med tilhøyrande forskrifter og oppfølging av EØS-konkurranselova.

• Overvaking av sentrale marknader for å avdekkje ulovleg pris- og tilbodssamarbeid.

• Vektlegging av konkurranseomsyn innanfor andre politikkområde der Regjeringa ønskjer konkurranse.

• Effektiv sakshandsaming i sekretariatet for Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Konkurransetilsynet har dei seinaste åra styrkt arbeidet med å avdekkje og førebyggje ulovleg samarbeid. Denne satsinga skjer som ledd i ei langsiktig prioritering frå tilsynet si side. Konkurransetilsynet har òg sett i gang ei styrking og systematisert overvaking av sentrale marknader i Noreg, og vil prioritere dette arbeidet i 2010.

Konkurransetilsynet vil i 2010 halde fram med arbeidet med å få gjennomslag for nødvendige endringar i konkrete saker utan formelle vedtak, og samtidig leggje vekt på å avgrense ressursbruken i tilknyting til handsaming av klagar over mogelege brot på konkurranselova som tilsynet ikkje finn grunnlag for å prioritere.

Det er eit mål at sakshandsaminga til sekretariatet for Klagenemnda for offentlige anskaffelser i 2010 skal gjennomførast innanfor fastsette fristar, og at den faglege standarden skal halde same høge nivå som tidlegare.

I 2010 vil Konkurransetilsynet òg prioritere tiltak for å betre kjennskapen til konkurranselova og Konkurransetilsynets arbeid.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Det overordna målet for Direktoratet for forvaltning og IKT er å sikre ei systematisk og kontinuerleg utvikling av statleg sektor i tråd med dei måla Stortinget og regjeringa set. Direktoratet si verksemd skal føre til at statsforvaltninga er kjenneteikna av kvalitet, effektivitet, brukarretting, openheit og medverknad, og at den er organisert og leidd på ein god og målretta måte.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal utføre oppgåver for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og for andre departement og underliggjande verksemder. Direktoratet skal òg på eige initiativ ta opp problemstillingar som gjeld forvaltninga.

Direktoratet tilbyr kompetansetiltak, metodar og verktøy, rettleiing, rådgiving, analysar og informasjonsformidling innanfor sitt ansvarsområde. Fagområda omfattar mellom anna:

• Organisering og omstilling i staten.

• Utvikling av leiarar og medarbeidarar i staten.

• Styring og samordning av IKT i offentleg sektor, inklusive å utvikle og forvalte felles IKT-løysingar og å koordinere nasjonal deltaking i internasjonale IKT-program.

• Offentlege innkjøp.

• Statleg kommunikasjon overfor innbyggjarar og andre.

Direktoratet må ha nært samarbeid med mellom anna Senter for statleg økonomistyring og samarbeide tett med miljø som driv med IKT-utvikling i forvaltninga for å sørgje for at ulike sektorovergripande initiativ utfyller kvarandre og er godt koordinerte.

Direktoratet for forvaltning og IKT vart oppretta 1.1.2008 og innebar at Statskonsult AS, Noreg.no. og Ehandelssekretariatet vart samla. Somme oppgåver og medarbeidarar frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet har òg gått inn i den nye verksemda. Direktoratet er lokalisert i Oslo og Leikanger og har om lag 150 tilsette.

Rapport 2008

Medverke til ein god offentleg sektor

Direktoratet skulle gjennom utgreiing og analyse utvikle og formidle kunnskap om forvaltningsutviklinga og om organisering, leiing og andre verkemiddel for forbetring av offentleg sektor.

I 2008 har direktoratet mellom anna gjennomført to større områdegjennomgangar. Den eine var om utviklinga i direktorata si faglege rolle, og vart presentert på ein konferanse i desember 2008. Den andre var om korleis innkjøpsverksemda er organisert i 13 statlege verksemder. Her gjekk direktoratet òg gjennom avgjerder i Klagenemnda for offentlige anskaffelser og Riksrevisjonen sine merknader.

Direktoratet har samla inn og formidla kunnskap om organisasjonsutviklinga i staten, mellom anna i Forvaltningsutsyn (Rapport 2008:10) og Organisasjonsendringer i staten 1992–2007 (Rapport 2008:3). Direktoratet for forvaltning og IKT har medverka i arbeidet med stortingsmeldinga om forvaltningspolitikk og i arbeidet med ny statleg kommunikasjonspolitikk. Direktoratet har gitt råd til og gjennomført utgreiingar for ei rekkje departement og statlege verksemder om fornying, omstilling og organisering, og har saman med Senter for statlig økonomistyring utarbeidd ein rettleiar i utrekning av samfunnsøkonomiske kostnader og vinstar ved statlege omstillingar.

Direktoratet for forvaltning og IKT har leia prosjektet Klart språk i staten der òg Språkrådet er med. Prosjektet skal stimulere til at alt staten skriv skal vere enkelt å forstå. Prosjektet har utvikla ein språkleg verktøykasse på internett (www.klarspråk.no), ei støtteordning for verksemder som vil forbetre språket sitt, ein klarspråkspris og tre kampanjefilmar. Direktoratet lanserte prosjektet for innbyggjarar og statstilsette tidleg i 2009.

Assistere i ei aktiv personal- og kompetanseutvikling

Direktoratet skulle mellom anna medverke til tverrgåande kompetanse og forankring av felles verdiar i statsforvaltninga og til utvikling av god leiarskap i statlege verksemder.

I 2008 har Direktoratet for forvaltning og IKT mellom anna teke del i utarbeidinga av den nye plattforma for leiing i staten og har utvikla ei rekkje tiltak som skal medverke til formidling og gjennomføring av leiarplattforma. Direktoratet har gjennomført fleire verksemdsinterne og opne leiarprogram, mellom dei programmet «Ny som leiar», mellomleiarprogram og mentorprogram, og har vidareutvikla karriereprogrammet i staten. Desse tiltaka skal utvikle leiarkompetansen og styrkje medarbeidarskapen i staten.

Direktoratet har støtta og gitt råd til verksemder under omstilling og har etablert nettverk for å samle og dele kunnskap om og erfaring med gode omstillingsprosessar. Direktoratet driftar òg nettverk for nye arbeidsformer i departementsfellesskapet.

Direktoratet for forvaltning og IKT har arbeidd med Kvoteringsprosjektet (opplæring og nettverksbygging om mangfald) og eit traineeprogram i direktorata. Prosjekta held fram i 2009. Direktoratet har laga eit e-læringsprogram om mangfaldsleiing i samarbeid med Integrerings- og mangfaldsdirektoratet. Programmet ligg på nettstaden www.mangfoldsportalen.no.

Leggje til rette for koordinert og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentleg sektor

Regjeringa varsla i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle ei sterkare samordning og styring av IKT i offentleg sektor. Direktoratet si oppgåve har vore å medverke til god utnytting av IKT i forvaltninga og til effektiv elektronisk samhandling internt i forvaltninga og med innbyggjarar og næringsliv. Direktoratet skulle gjennomføre analysar og utgreiingar som grunnlag for strategiutforming i departementa.

I 2008 har Direktoratet for forvaltning og IKT mellom anna teke del i Skattedirektoratet sitt arbeid med kravspesifikasjon for eID på tryggleiksnivå 3. Utviklings- og forvaltningsorganisasjonen for eit felles samtrafikknav for eID er etablert. Førebuande arbeid for etablering og oppstart av eit eID-program i 2009 er gjennomført.

Direktoratet har teke over ansvaret for Standardiseringssekretariatet og har utarbeidd versjon 2 av referansekatalogen, med standardar for mellom anna dokumentutveksling og multimedieinnhald.

Direktoratet for forvaltning og IKT har forvaltningsansvar for nettportalen noreg.no, som er ein samla inngang til offentleg informasjon og tenester, og for Miside, som er den personlege delen av Noreg.no. Gjennom Miside kan innbyggjarane få utført offentlege tenester og få innsyn i informasjon om seg sjølve i offentlege register. Miside er utvikla slik at ho etter vel to år i drift gir tilgang til meir enn 400 elektroniske tenester frå 65 kommunar og 12 statlege etatar. Ved årsskiftet var det om lag ein halv million registrerte brukarar av Miside.

Direktoratet driftar svartenesta som er knytt til Noreg.no. Svartenesta og brukarstøtta på Miside/MinID hadde samla i gjennomsnitt 4300 kontaktar per månad i 2008 mot 3200 i 2007.

Direktoratet har gjennomført ei kvalitetsvurdering av 693 offentlege nettstader. Vurderinga viser at kvaliteten er høgare i 2008 enn i 2007. I tillegg har direktoratet, i samarbeid med Helsedirektoratet, arbeidd med universell utforming av nettstader.

Direktoratet har vorte nasjonalt kontaktpunkt for EU-programma CIP-ICT og IDABC og har etablert eit nasjonalt nett for tilknyting til det felleseuropeiske kommunikasjonsnettverket sTesta.

Høykom var eit program for breibandbaserte tenester og breibandsinfrastruktur med sekretariat i Forskningsrådet. Direktoratet har registrert Høykom-erfaringar frå kommunesektoren, og har i samarbeid med KS sett i gang tiltak for betre elektronisk samhandling i kommunesektoren.

Leggje til rette for samfunnstenlege, kostnadseffektive og kvalitetsretta innkjøp

Direktoratet skulle medverke til auka verdiskaping gjennom mest mogleg effektiv ressursbruk ved offentlege innkjøp og til at offentlege innkjøp skjer på ein ryddig og samfunnstenleg måte. Direktoratet skulle òg medverke til at offentlege innkjøparar følgjer regelverk for innkjøp og sikrar effektiv og miljøvenleg bruk av offentlege ressursar.

I 2008 har hovudaktivitetane til Direktoratet for forvaltning og IKT på dette området vore konsentrert om det brukarane treng av innkjøpsstøtte, og korleis direktoratet best skal leggje til rette for informasjonsdeling gjennom dei nettverka direktoratet skal opprette og drifte.

Direktoratet for forvaltning og IKT har saman med Miljøverndepartement arbeidd for at miljøbelastninga knytt til offentlege innkjøp vert minimert. Arbeidet med innføring av heilskaplege elektroniske innkjøpsprosessar i offentleg sektor har lagt til rette for betre, enklare og sikrare offentlege innkjøp.

Direktoratet for forvaltning og IKT har ansvaret for drift av Doffin og Ehandel.no, og har starta arbeidet med ny e-handelsplattform til Ehandel.no. Direktoratet leier PEPPOL (Pan European Public Procurement Online), som er eit storskala pilotprosjekt for tilrettelegging av elektronisk handel på tvers av landegrenser i Europa. Leiarrolla gir direktoratet ansvar for fagleg og administrativ koordinering av prosjektet overfor eit konsortium med 14 deltakarar frå åtte land, EU-kommisjonen og involverte tredjepartar.

Mål og prioriteringar 2010

Hovudmåla for Direktoratet for forvaltning og IKT i 2010 er :

• Ei betre organisert, brukarretta og effektiv statsforvaltning.

• Kompetente leiarar og medarbeidarar i staten.

• Ein felles infrastruktur for eID i offentleg sektor.

• Koordinert, brukarretta og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentleg sektor.

• Samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsretta innkjøp.

Ei betre organisert, brukarretta og effektiv statsforvaltning

Direktoratet skal utvikle, systematisere og formidle kunnskap om organisering, leiing og andre verkemiddel for fornying og effektivisering av statsforvaltninga. Direktoratet skal leggje vekt på kva for effektar ulike endringar har på sektorpolitikken og på overordna politiske mål, og skal særleg arbeide med problemstillingar der det er viktig å overføre erfaringar til andre delar av forvaltninga. Direktoratet skal gi råd og rettleiing i tråd med organisasjonsprinsippa som er trekte opp i St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Direktoratet skal hjelpe departement og underliggjande verksemder i utviklingsarbeidet og medverke til gode omstillingsprosessar. Direktoratet skal vere ein pådrivar for at brukarretting og brukarmedverknad får ein sentral plass i utviklingsarbeidet.

Direktoratet skal medverke til at offentleg informasjon og nettstader er tilgjengelege og universelt utforma og skal stå for den praktiske oppfølginga av staten sin kommunikasjonspolitikk og av prosjektet «Klart språk i staten». Direktoratet skal gjennom tenestene knytte til Noreg.no og Miside gi innbyggjarane rettleiing og råd i kontakten med offentleg sektor.

Kompetente leiarar og medarbeidarar i staten

Direktoratet skal vere ein pådrivar og ei støtte for departementa og underliggjande verksemder i arbeidet med å styrkje leiarskapen og utvikle individuelle leiarar og medarbeidarar. Ei av oppgåvene er å gi statlege verksemder eit godt tilbod av felles og målretta kurs- og kompetansetiltak tilpassa det statleg tilsette treng. Direktoratet skal følgje opp arbeidet med å utvikle ein strategi for kompetanseutvikling i staten. Direktoratet for forvaltning og IKT skal byggje opp eit fagmiljø på leiing i staten. Direktoratet skal utfordre etablert praksis og trekkje fram døme på nye arbeidsformer og metodar for kompetanseutvikling.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal etablere ein felles infrastruktur for e-læring og tilby eit e-læringsverktøy for nye leiarar i staten. Tilbodet til leiarane skal både styrkje leiarskapen i staten og den individuelle dugleiken. Det skal famne leiarar på alle nivå og i alle fasar av leiarkarrieren. Direktoratet skal følgje opp medarbeidarundersøkinga frå hausten 2009 og skal gi støtte til verksemder som vil gjennomføre undersøkingar i eiga verksemd.

Koordinert, brukarretta og kostnadseffektiv bruk av IKT i offentleg sektor

Direktoratet skal arbeide for betre samordning og styring av IKT i offentleg sektor og medverke til effektiv elektronisk samhandling mellom ulike delar av forvaltninga og mellom forvaltninga og innbyggjarar og næringsliv jf. St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle.

Direktoratet skal etablere eit program for felles IKT-infrastruktur og skal forvalte og vidareutvikle felles arkitekturprinsipp i forvaltninga. Direktoratet skal identifisere kva som trengst av nye fellesløysingar og felleskomponentar og skal medverke til bruk av opne standardar, mellom anna vidareutvike referansekatalogen over forvaltningsstandardar.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal forvalte Noreg.no og Miside. Direktoratet skal vere ansvarleg for å utvikle og gjennomføre viktige IKT-prosjekt og tilby statlege verksemder eit nettbasert rettleiingsopplegg for gjennomføring av IKT-prosjekt.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal førebu seg på frå 2011 å ha tilsyn med krava til universell utforming av IKT-løysingar, jf. diskriminerings- og tilgjengeleglova. Direktoratet skal understøtte norsk deltaking i det internasjonale IKT-samarbeidet, mellom anna ved å vere nasjonalt kontaktpunkt for EU-programma CIP-ICT og IDABC.

Drive og vidareutvikle ein felles infrastruktur for eID i offentleg sektor

Direktoratet skal arbeide fram tiltak for å støtte opp under utviklinga av elektronisk forvaltning, jf. St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Direktoratet skal etablere ein robust og framtidsretta infrastruktur for eID som gjer det mogleg for innbyggjarane å logge seg på offentlege tenester med same elektroniske identifikasjon, uavhengig av kor tenestene kjem frå. Direktoratet skal i 2010 drive og vidareutvikle infrastrukturen, mellom anna distribuere felles eID og drifte ID-porten (samtrafikknavet). Direktoratet skal gi innbyggjarar og næringsliv hjelp i bruk av eID og skal gi råd og tilby kompetansehevande tiltak i innføring av eID til offentlege etatar.

Samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsretta innkjøp

Direktoratet skal medverke til at offentlege innkjøp skjer på ein ryddig og samfunnstenleg måte. Direktoratet skal følgje opp regjeringa sin handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlege innkjøp i samsvar med oppdrag frå Miljøverndepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Direktoratet skal arbeide for at miljøbelastninga ved offentlege innkjøp vert minst mogleg.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal gi statlege verksemder rettleiing i innkjøp og utvikle tilbod som kan hjelpe leiarar å organisere og styre innkjøpsområdet på ein god og formålstenleg måte. Direktoratet skal sjå til at statleg tilsette har eit kurstilbod tilpassa ulike innkjøpsoppgåver og skal leggje til rette for deling av kompetanse, erfaring og verktøy gjennom å utvikle og styrkje nettverk av innkjøparar.

Direktoratet skal vidareutvikle det nettbaserte rettleiingstilbodet og forvalte og vidareutvikle tenestetilbodet på Ehandel.no og Doffin.

Bruk av elektroniske løysingar vil gjere offentlege innkjøp betre, enklare og sikrare. Direktoratet skal difor ha ei sterkare satsing på elektroniske løysingar. For å auke bruken av e-handel blant offentlege oppdragsgjevarar og leverandørar legg ein opp til at løyvingane vert auka over ein fem-årsperiode, slik at bruken av e-handelsplattforma i større grad vert finansiert over direktoratet sitt budsjett, framfor av brukarane som i dag.

Direktoratet skal i tillegg leggje til rette for ei felles løysing for elektronisk faktura i offentleg sektor. Direktoratet skal leie PEPPOL-prosjektet om tilrettelegging for offentlege innkjøp på tvers av landegrenser i tråd med avtale med EU.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Måla i IKT-politikken er lagde fram i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Fornyings- og administrasjonsdepartementet utformer og sørgjer for ei samordna gjennomføring av IKT-politikken. Dette inneber ansvar for å samordne og leggje premissar for utvikling og bruk av IKT på alle samfunnsområde. Samordningsansvaret omfattar òg koordinering av Noreg si internasjonale deltaking på IKT-området, i tillegg til utarbeiding av samfunnsanalysar, oversikter og statistikk for utvikling og bruk av IKT i Noreg.

For offentleg sektor vil departementet prioritere betre styring og samordning av bruken av IKT. Det inneber satsing på opne standardar, felles IKT-arkitektur, bruk av felleskomponentar og felles retningslinjer for bruk av fri programvare. Departementet skal særleg identifisere, koordinere og følgje opp område der tverrgåande initiativ er nødvendige.

Rapport 2008

IKT-arkitektur og opne standardar

Departementet har arbeidd for at IKT-utviklinga i offentleg sektor skal skje innafor ei felles overordna ramme. For at innbyggjarar og næringsliv skal kunne møte ei effektiv og brukarvennleg elektronisk forvaltning, må offentlege verksemder ha nokre overordna prinsipp som regulerer korleis dei utviklar IKT-systema sine. Det offentlege må utvikle fellesløysingar som alle offentlege verksemder nyttar i tenesteytinga.

Departementet har gjennomført ei høyring på forslag til eit arkitektur-rammeverk. Forslaget inneheldt mellom anna utkast til prinsipp som skal leggjast til grunn for utviklinga av offentlege IKT-system og forslag til felles IKT-løysingar som bør utviklast sentralt for heile offentleg sektor. Forslaget inneheldt òg tilrådingar om styring og finansiering av ein felles offentleg IKT-arkitektur. Konklusjonane frå høyringa er mellom anna omtalte i St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap.

Opne standardar legg til rette for lik tilgang til offentlege tenester for brukarane og for betre elektronisk samhandling, både internt i offentleg sektor og i kommunikasjonen med innbyggjarar og næringsliv. I tillegg reduserer opne standardar bindingane til IKT-leverandørar, (jf. St.meld. nr. 17 (2006–2007), tiltak 7.5, 7.11). Fornyings- og administrasjonsdepartementet har etablert eit breitt samansett råd som gir departementet tilrådingar om bruk av opne standardar i det offentlege, såkalla forvaltningsstandardar. Direktoratet for forvaltning og IKT er sekretariat for Standardiseringsrådet.

Retningsliner for konkrete standardar som offentlege verksemder skal leggje til grunn i IKT-systema sine, er samla i Referansekatalog for IT-standardar i offentleg sektor. Katalogen er tilgjengeleg på regjeringa.no. Standardiseringsrådet leverte i desember 2008 innstilling til versjon 2 av referansekatalogen. Innstillinga omfattar tilrådingar og obligatoriske krav om bruk av opne standardar ved publisering av dokument og multimedie-innhald på offentlege internettsider, ved utveksling av elektroniske dokument som vedlegg til e-post og for teiknsett som skal nyttast ved elektronisk informasjonsutveksling. Med utgangspunkt i forslaget, og etter ei brei høyring, lanserte departementet versjon 2 av katalogen i 2009.

Fri programvare

Departementet har arbeidd for at offentlege verksemder tek i bruk fri programvare. Deling av programvare kjem organisasjonar, verksemder og innbyggjarar til gode. Meir bruk av fri programvare i offentleg sektor kan redusere leverandørbindingar som kan vere usunne for konkurransen i programvaremarknaden. Fri programvare kan òg skape grunnlag for auka kompetanseutvikling og innovasjon i samfunnet.

Departementet har i 2008 gjennomført ulike utgreiingar knytte til å få opp bruken av fri programvare i offentleg sektor. Departementet har støtta til forsking og utviklingsprosjekt som har til formål å fremje bruk av fri programvare i offentleg sektor.

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare

Kompetansesenteret vart oppretta i 2007. Senteret har i tråd med føringane i tilskottsbrev frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet, gjennomført ei rekkje tiltak for kompetanseutvikling i bruk av fri programvare i offentleg sektor. Mellom anna har senteret arrangert og delteke på nasjonale og regionale konferansar og har publisert informasjonsmateriale om fri programvare.

Elektronisk ID og signatur i offentleg sektor

Fornyings- og administrasjonsdepartementet offentleggjorde våren 2008 tiltak for bruk av eID og e-signatur i offentleg sektor. Departementet gav Direktoratet for forvaltning og IKT i oppdrag å starte opp arbeidet med å gjennomføre tiltaka. Skattedirektoratet fekk i oppdrag å greie nærare ut enkelte av tiltaka. Direktoratet for forvaltning og IKT etablerte saman med Skattedirektoratet ein første versjon av ein felles eID på mellomhøgt tryggleiksnivå, og Skattedirektoratet leverte ein omfattande kravspesifikasjon og eit planverk for vidare arbeid med denne versjonen. Direktoratet planla og utgreidde òg oppstart av eit program for vidareutvikling og drift av den felles infrastrukturen for eID i offentleg sektor. Dette arbeidet vert integrert i eID-programmet som Direktoratet gjennomfører.

Digital deltaking og inkludering

Utviklinga i informasjons- og kommunikasjonsteknologien går raskt, med stadig nye tenester. Det er mogleg å fornye, utvikle og tilby fleire elektroniske tenester i takt med at fleire tek dei i bruk. Å bidra til at fleire får digital kompetanse og hindre at eit digitalt skilje forsterkar seg, har stått sentralt for departementet. Noreg er blant dei landa i verda som har høgast digital deltaking og kompetanse i befolkninga, særleg blant seniorar (Europe's Digital Competitiveness Report Volume 2: i2010 – ICT Country Profiles {COM(2009) 390} ). Auken i bruk av breiband har vore sterkast i den gruppa som tradisjonelt heng etter, nemleg husstandar med låg inntekt (Statistisk Sentralbyrå, IKT i husholdningene, 2. kvartal 2008). Fornyings- og administrasjonsdepartementet har mellom anna auka støtta til foreininga Seniornett, som arbeider for å auke den digitale kompetansen blant seniorar. I tillegg har departementet støtta eit pilotprosjekt, leidd av Senter for seniorpolitikk, om arbeidslivet som læringsarena for eldre tilsette. Departementet har òg satsa på barnehagane som digital læringsarena. I tillegg har departementet støtta opplæring og informasjon retta mot kvinner med innvandringsbakgrunn og tiltak for å betre folkebiblioteka si rolle i utviklinga av digital kompetanse.

Universell utforming

IKT-løysingar kan ofte vere unødvendig kompliserte å bruke for personar med nedsett rørsleevne eller sansar. Alle skal ha lik rett til å nytte seg av informasjonsteknologiar som er allment utbreidde i samfunnet. IKT-løysingar som er tilgjengelege for alle, skal ha grensesnitt som ikkje ekskluderer eller diskriminerer innbyggjarar eller samfunnsgrupper.

Som oppfølging av St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle, er krav til universell utforming av IKT teke inn i diskriminerings- og tilgjengeleglova av 2008. Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennomførte i 2008 eit forprosjekt for å klargjere korleis krava skal operasjonaliserast i forskrift.

Mogleg innføring av elektronisk faktura til staten

Ei arbeidsgruppe la våren 2008 fram ein rapport om ei mogleg felles løysing for elektronisk faktura i staten. Rapporten var på brei høyring hausten 2008 og det var allmenn støtte til dei fleste av forslaga.

Andre gjennomførte IKT-tiltak

Vidarebruk av offentleg informasjon

Vidarebruksdirektivet (direktiv 2003/98/EF) er gjennomført i ny offentleglov med forskrift, med verknad frå 1.1.2009. Arbeidet med vidarebruk av offentleg informasjon er òg følgt opp ved at departementet har delteke i Public Sector Information Group. Gruppa vart etablert av EU-kommisjonen i 2002 og følgjer gjennomføringa av vidarebruksdirektivet i dei ulike EU/EØS-landa. I regi av arbeidsgruppa arrangerte departementet eit møte i Noreg der Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjorde greie for status for Noreg.

Vinstrealisering og verdiskaping ved bruk av IKT

Offentleg sektor investerer store summar i IKT. Dei samfunnsøkonomiske vinstane ved IKT-investeringane i offentleg sektor er truleg store, særleg verknadene av effektivisering, betra kvalitet og nye tenester. Sommaren 2008 sette departementet i gang ei utgreiing om å gi betre oversikt over noverande vinstmålingar og utvikle betre metodar for måling og realisering av vinstar ved utvikling av elektronisk forvaltning, jf. òg omtalen av samordning av IKT-investeringar og felles arkitektur. Statistisk sentralbyrå analyserte på oppdrag frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet samanhengane mellom utdanningsnivå, bruk av IKT og verdiskaping i norske bedrifter. Resultata viser mellom anna at bruk av IKT er viktig for auka produktivitet i verksemder, og at effekten av IKT-bruk er større når arbeidskrafta har høg utdanning. Analysane er dei første av sitt slag i Noreg.

Web 2.0 og sosiale media

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har lagt vekt på å følgje opp og vidareutvikle politikken for det som blir omtalt som web 2.0, eller sosiale medium. Departementet initierte og støtta konkrete analysar på feltet i 2008, med rapportane eBorger 2.0, Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon (Sintef IKT) og Nye nettfenomener, staten og delekulturen (Universitetet i Oslo). I tillegg til å vidareutvikle kunnskapsgrunnlaget, har departementet lagt vekt på nær dialog med innbyggjarane og aktuelle utviklar- og forskarmiljø. Dette har skapt debatt og auka medvit om utviklinga.

Breiband

Fornyings- og administrasjonsdepartementet lyste ut tilskott til breibandsutbygging på til saman 35 mill. kroner i 2008. Pengane vart øyremerkte Oslo, Akershus og Vestfold fordi desse fylka ikkje var omfatta av breibandspengane over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett. Pengane frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet vart fordelte av Høykom-sekretariatet i Forskingsrådet. Det kom inn søknader frå Akershus og Vestfold på til saman om lag 22,5 mill. kroner. Oslo søkte ikkje. Søknadene frå Akershus og Vestfold vart godkjende, og det er venta at prosjekta vil gi om lag 6000 nye breibandsliner i dei to fylka.

NorStella

NorStella har òg i 2008 vore sekretariat for e2b-forumet og for Samtrafikkgruppa for utveksling av standardiserte e-handelsmeldingar. NorStella deltok i internasjonale fora som driv med standardisering av e-handelsmeldingar og i nasjonale grupper for standardisering av elektronisk samhandling og programvare som høyrer med.

NorStella har frå og med 2008 arbeidd med å etablere og gjennomføre konkrete, eksternt finansierte prosjekt som kan vise praktisk bruk av opne internasjonale standardar for elektronisk samhandling med høg verdi for deltakarane.

Norsk Senter for Informasjonssikring

Norsk Senter for Informasjonssikring spreier kunnskap om informasjonstryggleik i det offentlege rommet. Senteret har gjennomført fleire tiltak for å betre tryggleiken og gjere bruken av IKT i samfunnet mindre sårbar. Norsk Senter for Informasjonssikring har utvikla fleire haldningsskapande filmar, foredrag og kurs. Saman med private og offentlege verksemder har senteret gjennomført fleire aktivitetar for å auke kompetansen om informasjonstryggleik, mellom anna «Nasjonal sikkerhetsdag», sikkerhetskonferansen «sikker.info» og NRK sitt barne-tv-konsept «Klar-Ferdig-Gå». I tillegg har Norsk Senter for Informasjonssikring gjennomført eigne spørjeundersøkingar og prosjekt for samarbeidspartnarar.

Arbeidet er prega av at målgruppa for senteret har mange og vanskelege tryggleiksutfordringar. Norsk Senter for Informasjonssikring har derfor satsa på opplæring og på å heve kompetansen heilt ut til sluttbrukarane, og har laga rettleiingar, foreslått tiltak og gitt råd som målgruppa kan bruke på ein konkret måte i arbeidet for å auke tryggleiken.

Mål og prioriteringar 2010

Å følgje opp St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle krev koordinering av IKT-politikken på tvers av sektorar og område, og regjeringa vil i 2010 prioritere følgjande område innanfor IKT-politikken:

Arkitektur – samordna utvikling av IKT i offentleg sektor

IKT-arkitektur er eit rammeverk for å byggje opp IKT-system som kan samhandle med kvarandre slik at tenesteytinga frå det offentlege vert brukarvennleg og effektiv. Å etablere ein overordna IKT-arkitektur for offentleg sektor skal framleis vere ei prioritert oppgåve for departementet. Arkitekturprinsipp, felles offentlege IKT-løysingar (til dømes eID), felles standardar, og nye rutiner for planlegging og samordning av IKT-tiltak utgjer rammeverket. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil saman med andre departement og Direktoratet for forvaltning og IKT etablere rutiner for planlegging og samordning av IKT-tiltak. Arbeidet vil føre vidare tiltaka regjeringa signaliserte i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle, tiltak 7.4, 7.6 og 7.7 og St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap.

Opne standardar

Regjeringa skal framleis prioritere arbeidet med å auke bruken av opne standardar. Opne IKT-standardar gjer det enklare for det offentlege å samhandle internt, og folk slepp å kjøpe ein spesiell programvare for å få tilgang til offentleg informasjon. Standardiseringsrådet, som er oppnemnt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, tek sikte på å leggje fram versjon 3 av referansekatalogen i 2010. Den vil venteleg inkludere retningsliner for bruk av IKT-standardar på fleire nye bruksområde og vil oppdatere krava og tilrådingane som allereie finst i referansekatalogen. Forskrifta om bruk av obligatoriske IKT-standardar i forvaltninga skal etter planen tre i kraft frå 1.1.2010. Departementet vil i 2010 etablere reviderings- og vedlikehaldsregimet for forskrifta.

Fri programvare

Regjeringa vil arbeide for at det offentlege tek i bruk meir fri programvare. Slik vil det offentlege verte mindre bunde av programvareleverandørane og det kan skjerpe konkurransen i marknaden for programvare. Bruk av fri programvare vil òg leggje grunnlaget for innovasjon. Departementet vurderer ulike tiltak for å stimulere til meir deling av programvare i det offentlege.

Elektronisk ID og e-signatur

Departementet vil vidareutvikle og revidere regelverket for bruk av eID og e-signatur i tråd med regjeringa sitt mål om effektiv bruk av eID og e-signatur. Departementet vil saman med Nærings- og handelsdepartementet og Post- og teletilsynet vurdere tiltak for styrkt tilsyn på området. Vidare vil departementet følgje utviklinga i marknaden for eID-løysingane og greie ut tiltak som kan leggje til rette for at eID kan brukast òg der det er ønskjeleg med anonymitet for dei personane som kommuniserer elektronisk.

Elektronisk faktura

Regjeringa vil innføre eit felles standardformat for elektronisk faktura, jf. St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp. Det framtidige målet er at heile offentleg sektor brukar elektronisk faktura og at ordninga gjeld for alle typar faktura og betalingskrav. Departementet vil i dialog med næringslivet vurdere nærare kva som er den beste måten å forankre eit slikt pålegg på og om det skal gjelde unnatak for visse betalingskrav. Departementet vil òg vurdere ei forskrift som gjer standardformatet gjeldande for kommunar og fylkeskommunar.

I god tid før eit eventuelt pålegg om bruk av elektronisk faktura, vil departementet etablere ein nett-portal til bruk for alle verksemder som enno ikkje har ei elektronisk løysing til å handtere elektronisk faktura. Nett-portalen skal vere tilpassa krav om universell utforming.

Digital inkludering og kompetanse

Arbeidet for at alle som ønskjer det kan ta del i informasjonssamfunnet, vil halde fram. Dei siste åra har langt fleire teke i bruk internett. 84 pst. av husstandane har tilgang til internett, og 73 pst. av husstandane koplar seg til via breiband (Statistisk Sentralbyrå, 2. kvartal 2008). Tre av fire brukte i 2008 PC dagleg eller nesten kvar dag. Det er ein auke på 73 pst. frå året før. Framleis er det fleire menn enn kvinner som dagleg bruker PC. Personar med høg utdanning bruker PC meir enn dei med låg utdanning.

Departementet vil utvikle kunnskapsgrunnlaget som konkrete prosjekt og initiativ har gitt. Ut frå kunnskap om kva som hindrar ulike grupper av innbyggjarar i å bli effektive IKT-brukarar, vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet arbeide nært saman med andre departement og sentrale aktørar for å utvikle og gi støtte til målretta tiltak retta mot aktuelle grupper, mellom anna Seniornett. Seniornett er drive fram av eldsjeler som arbeider for å utvikle den digitale kompetansen hos dei mest livserfarne innbyggjarane i Noreg.

Web 2.0 og sosiale nettmedium

Sjølv om oppslutninga om konkrete tenester som Facebook, Nettby og Twitter kan variere over tid, har denne måten å dele, publisere og kommunisere på vorte meir vanleg, særleg blant dei yngre. Nye generasjonar vil ha med seg desse medievanane inn i arbeids- og organisasjonsliv. Sosiale medium gir rom for deltaking, medverknad og innovasjon. På den andre sida kan dei setje personvernet under press og representere ei utfordring for informasjonstryggleiken. Endra bruksvanar og den teknologiske utviklinga utfordrar òg dei forretningsmessige modellane.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil ta initiativ til at forvaltninga tek i bruk sosiale nettmedium. Nokre etatar, kommunar og departement har allereie gått føre, men det er framleis eit stort potensial for å utvikle forvaltninga til å bli meir open og brukarretta ved å bruke nye sosial nettmedium. Samstundes er det krevjande å finne løysingar som gir dei fordelane ein ønskjer å oppnå, mellom anna fordi teknologi og bruksmønster endrar seg raskt. Departementet vil difor følgje utviklinga og ta initiativ til analysar og betre statistikk. Å utnytte dei fordelane dei nye tenestene kan gi, krev nær dialog med fleire aktørar, både tradisjonelle innhaldsprodusentar og nye utviklarar. For å stimulere til nye tenester, innovasjon og nye former for demokratisk deltaking, vil departementet vurdere å gi støtte til konkrete prosjekt som tek opp i seg denne nye måten å utvikle tenester på.

IKT og klima

Smart bruk av IKT kan medverke til reduserte utslepp av klimagassar og kan leggje grunnlaget for langsiktig verdiskaping i norsk næringsliv. Departementet vil særleg arbeide med korleis forvaltninga kan ta i bruk IKT på ein betre måte, som til dømes videokonferansar og grøne innkjøpsreglar for IKT-utstyr og -tenester. Departementet vil òg greie ut føresetnader for grøne datasenter, som er senter som reduserer energiforbruket til IKT ved å utnytte fordelar ved samlokalisering, lokal kjøling og nærleik til energikjelder eller kan nytte overskottsvarme til oppvarming.

Særleg satsinga på «smart grøn vekst» kan ha stort potensial for positive klimaeffektar på sikt. I dette omgrepet ligg store tverrsektorielle område som smarte bygg, energinett og transportnett på den eine sida, og ein politikk for å fremje avmaterialiserte (virtuelle) varer og tenester på den andre sida. Politikken byggjer vidare på regjeringa si satsing på breiband og neste generasjons nett, ENØK og koordinering av IKT i offentleg sektor. Innsatsen kan på sikt innebere vidareutvikling av regelverk på sektorområde, vidare arbeid med standardisering, satsing på nødvendig infrastruktur for elektronisk kommunikasjon og samarbeid med aktuelle aktører om incentivordninger. Områda må vidareutviklast i samarbeid med andre departement og etablerte aktørar.

Universell utforming av IKT-løysingar

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelova) gjeld frå 1.1.2009. Formålet med lova er å styrkje det rettslege vernet mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Det inneber mellom anna ei plikt til at nye IKT-løysingar skal vere universelt utforma innan 2011 og seinast eitt år etter at forskrifta er trådd i kraft. Eksisterande IKT-løysingar skal vere universelt utforma innan 2021.

I løpet av 2010 vil departementet leggje fram ei forskrift for universell utforming av allment tilgjengelege IKT-løysingar. Forskrifta vil regulere grensesnittet for nye IKT-løysingar som er tilgjengelege for allmenta. Dette vil bety at nye løysingar må følgje nærmare bestemte prinsipp, standardar og rettleiingar for universell utforming. Departementet tek sikte på at forskrifta skal omfatte løysingar som vert tilgjengelege gjennom opne nettverk, som webløysingar, og IKT-løysingar som vert allment tilgjengelege gjennom automatar og liknande. Krava vil gjelde både privat og offentleg sektor. Regjeringa vil òg arbeide med informasjonstiltak og andre tiltak for å fremje universell utforming av IKT-løysingar. Departementet forventar at forskrifta må oppdaterast etter rundt to til tre år, for å ta inn over seg nye standardar som har kome til, og for å utvide verkeområdet om det er praktisk og ønskjeleg. Direktoratet for forvaltning og IKT vil føre tilsyn med at forskrifta vert etterlevd.

IKT-forsking

Ei arbeidsgruppe leidd av Fornyings- og administrasjonsdepartementet og med representantar frå Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdsledepartementet og Forskingsrådet skal våren 2010 leggje fram forslag til ein samla strategi for IKT-forsking. Strategien skal byggje på St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for endring (Forskingsmeldinga).

Vidarebruk av offentleg informasjon

Den nye offentleglova med forskrifter trådde i kraft 1.1.2009. Den inneheld nye reglar om vidarebruk av offentleg informasjon og gjennomfører EU-direktiv 2003/98/EF. Bakgrunnen for direktivet er eit ønskje om å leggje til rette for innovasjon og verdiskaping gjennom forskrifter om like vilkår og prinsipp for prising av vidarebruk av offentleg informasjon. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i 2010 greie ut kor stort potensialet for verdiskaping er i utvalde sektorar og vil vurdere kva for tiltak som skal til for å utløyse innovasjonseffekten og verdiskapingspotensialet som ligg i vidarebruk av offentlege data. Departementet vil òg kartleggje kva for informasjon som finst tilgjengeleg i dei forskjellige etatane og til kva vilkår. Ein del av dette er å fullføre og evaluere igangsette pilotprosjekt. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil følgje med på korleis nye prisingsprinsipp utviklar seg og på utviklinga av nye reglar og forbod mot avtalar om einerett for distribusjon av offentleg informasjon.

Breiband

Regjeringa sitt mål om tilbod om breiband til heile landet er så godt som nådd. Breibandsdekninga var i juni 2009 på 99,9 prosent. Regjeringa ønskjer at Noreg til kvar tid har ein velutbygd og framtidsretta infrastruktur for breiband. Det gjer utbygginga av breiband til ein kontinuerleg prosess. Regjeringa foreslår i 2010 å setje av midlar til utbygging av breiband over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett.(kap. 551 post 61). Løyvinga skriv seg frå at fleire kommunar frå og med 2007 fekk gjeninnført differensiert arbeidsgivaravgift og dermed fell utanfor verkeområdet for næringsretta utviklingsmidlar. Då oppstod det såkalla restbeløpet ved at avgiftsfordelen frå og med 2007 følgjer adressa til verksemda og ikkje adressa til arbeidstakaren, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kommunal- og regionaldepartementet. Vidare er det bestemt at denne ramma skulle nyttast til utbygging av breibandnettet innanfor det distriktspolitiske verkeområdet, jf. St. prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007. Restbeløpet for 2010 vil først vere avklart tidleg i 2010.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i 2009 kartlagd kor stor kapasitet Noreg treng i framtida og korleis den forventa framtidige kapasitetsutviklinga for breiband vil vere. Departementet arbeider òg med å utvikle eit faktagrunnlag som kan resultere i nye mål og ny politikk på området. Som ein del av arbeidet greier Fornyings- og administrasjonsdepartementet og dei andre involverte departementa ut mellom anna verkemiddel, utbyggingsmodellar og kostnader.

NorStella

NorStella vart oppretta i januar 2003 og er ei medlemsstyrt, nøytral, privat stifting med ikkje-kommersielle formål. NorStella er ein pådrivar for standardisert elektronisk samhandling i og med offentleg sektor og for forenkling av forretningsprosessar i næringslivet nasjonalt og på tvers av grensene. Målet for arbeidet i 2010 er å føre vidare arbeidet med å representere norske interesser i internasjonal standardisering, spreie kunnskap om verdien av felles standardar, og demonstrere nytta av opne standardar for elektronisk samhandling i praktiske prosjekt med eksterne deltakarar.

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare (Friprog-senteret) vart oppretta i 2007. Bak kompetansesenteret står ulike offentlege verksemder og interesseorganisasjonar. Senteret har som mål å spreie informasjon og betre kompetansen om fri programvare i offentleg sektor, for slik å fremje bruken av fri programvare. Hovudmålgruppa for senteret er offentleg sektor, men senteret skal òg vere ein pådrivar for bruk av fri programvare for heile samfunnet. Senteret har arbeidd aktivt med å betre kompetansen om fri programvare i offentleg sektor ved å formidle kunnskap, byggje nettverk og etablere arenaer for deling av programvare og kunnskap.

For offentleg sektor skal Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare ha ei rolle som tilretteleggjar og pådrivar for å kvalitetssikre fri programvare og gjere den tilgjengeleg for alle. Sentret skal rettleie og informere om fri programvare og arrangere internasjonale, nasjonale og regionale konferansar. I tillegg skal sentret drive kompetansenettverk og utvikle, finansiere og realisere innovasjonsprosjekt. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare skal arbeide i lag med tilsvarande senter i andre land og relevante utdannings- og forskingsmiljø nasjonalt og internasjonalt.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

Norsk senter for informasjonssikring har vore i permanent drift sidan januar 2006. Norsk Senter for Informasjonssikring har som overordna mål å betre tryggleiken og gjere informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet mindre sårbar. Senteret har markert seg som ein fagleg uhilda aktør innan informasjonssikring og arbeider målretta for å auke kompetansen og merksemda om informasjonstryggleik.

Norsk Senter for Informasjonssikring skal gjere brukarane medvitne om truslar og sårbare punkt, opplyse om sikringstiltak og påverke til gode haldningar gjennom førebyggjande kompetanseutvikling og informasjonsutveksling. Dei primære målgruppene er norske verksemder i privat og offentleg sektor, inkludert kommunane. Senteret skal prioritere dei små og mellomstore verksemdene. Norsk Senter for Informasjonssikring skal òg, så langt råd er, auke tryggleikskompetansen hos innbyggjarane generelt. Det er eit viktig prinsipp at informasjonen skal vere open. Alle samfunnsgrupper skal kunne dra nytte av sentret sine tenester og informasjon. Norsk Senter for Informasjonssikring er eit sentralt ledd i regjeringa si satsing på informasjonssikring. Sentret samarbeider og utfyller NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response Team) i Nasjonalt tryggingsorgan (Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM).

Det er viktig at verksemder, media og det offentlege har ein nøytral offentleg instans som arbeider med informasjonstryggleik. Stadig fleire verksemder tar kontakt for råd og rettleiing. Sentret må derfor ha tilstrekkeleg spelerom, kompetanse og ressursar til å løyse oppgåvene og møte etterspurnaden.

Auka bruk av IKT generelt og internett spesielt i alle lag av samfunnet gjer det nødvendig å intensivere arbeidet med sikring av informasjon og nett. Derfor auka Fornyings- og administrasjonsdepartementet løyvinga til Norsk Senter for Informasjonssikring på Gjøvik med 2 mill. kroner i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2009. Departementet foreslår å føre vidare dette nivået i 2010. Løyvinga vil gjere NorSIS si hovudverksemd uavhengig av bidrag frå næringslivet. Det vil gjere det heilt klart at NorSIS gir uavhengige råd, og vil gjere at verksemda ikkje må ha fokus på å skaffe kortsiktig finansiering.

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet sette saman med Finansdepartementet ned ei arbeidsgruppe i 2006 for å kartleggje kva som trengst av data frå folkeregisteret og krav til innhald og kvalitet for slike data. Eit overordna mål for dette arbeidet er å sikre at eit framtidig folkeregister framleis vil vere staten sitt sentrale register med nøkkelinformasjon om kvar enkelt innbyggjar. Rapporten frå arbeidsgruppa har vore på alminneleg høyring og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet, arbeider med oppfølginga av rapporten og mandat for det vidare arbeidet. Nokre av forslaga frå arbeidsgruppa må greiast ut vidare.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

IKT-politikken er internasjonalt orientert og er eit viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Noreg sin innsats er særleg retta mot EU og OECD. Utfordringane ligg mellom anna i å tilpasse regelverk, løysingar og strategiar til allmenne utviklingstrekk som konvergens, dvs. samansmelting av teknologiar som kringkasting og breiband, framveksten av nye tenester og det at tenester, næringar og innbyggjarar vert stadig meir grensekryssande. Vidare er arbeidsplassane i stigande grad IKT- og høgkunnskapsbaserte. Informasjonsteknologien speler òg ei viktig rolle i å møte den globale miljøutfordringa.

EU legg sterk vekt på verdien av IKT som drivar for økonomisk vekst. EU-kommisjonen meiner IKT er grunnlag for nesten 50 pst. av produktivitetsveksten i EU. IKT er òg ein hovudkomponent i EU sin tiltakspakke for å dempe dei negative effektane av finanskrisa. EU sin overordna plan for IKT-politikk er i2010, A European Information Society for Growth and Employment. Planen er ein sentral del av den «nye Lisboa-strategien». Noreg deltek aktivt i ulike fora for å setje i verk og vidareutvikle i2010-initiativet. i2010-planen er under revisjon, og det er venta at EU vil leggje fram ein ny plan våren 2010.

i2010-planen har gitt mange viktige resultat: auka utbygging av breiband, Europa som leiande på mobil kommunikasjon, lågare prisar på mobilsamtalar i Europa, felles europeisk nødnummer-112 og arbeid med ein tryggare nettbruk for barn og unge. Sentralt i arbeidet med ein ny europeisk IKT- strategi er IKT som grunnlag for nye arbeidsplassar og vekst, IKT si rolle for ein lågkarbon-økonomi, høghastig internett, eit ope internett og skaping av europeisk innhald på nettet.

Forslaget til løyving gjeld program i regi av EU som Noreg tek del i etter EØS-avtalen, og som er knytte til utviklinga av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Løyvingsforslaget dekkjer programkontingentar og andre utgifter til følgjande EU-program:

• CIP (rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon).

• IDABC/ISA (Elektroniske tenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggjarar).

• ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonstryggleiksbyrå).

• Safer Internet Programme (program for trygg bruk av internett for barn og unge).

Noreg si deltaking i det omfattande europeiske samarbeidet på IKT-området, irekna statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer, er i hovudsak knytt til desse programma og forankra i i2010-strategien. Løyvinga dekkjer òg tilskot til andre IKT-relaterte aktivitetar og samarbeidsområde, nasjonale oppfølgingsaktivitetar og utgifter til nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen. Dei norske nasjonale ekspertane innan IKT-politikken er knytte til arbeidet med eGovernment, eInclusion og arbeidet med samordning av IKT- politikken i EU (i2010).

For å medverke til at aktuelle norske miljø kan dra nytte av EU-programma IDABC og CIP og få utteljing i prosjektløyvingar, har Direktoratet for forvaltning og IKT teke over som nasjonalt kontaktpunkt for CIP- og IDABC-programmet frå 2009.

OECD er ein arena for globalt samarbeid om viktige prinsipp i IKT- politikken. I 2008 heldt OECD ein ministerkonferanse om framtida for internettøkonomien. Konferansen vedtok ein deklarasjon for utvikling av ein politikk for bruk og utvikling av internett til å møte framtidas sosiale behov, berekraftig økonomisk vekst og tryggleik og personvern ved kommunikasjon over nettet. Noreg deltek aktivt i OECD sitt arbeid med å utforme politikk.

Rapport 2008

CIP – EU sitt rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon – IKT-politisk støtteprogram (2007–2013)

CIP er eit omfattande program som legg til rette for nye IKT-satsingar og stimulerer til brei bruk av IKT blant innbyggjarar, næringsliv og styresmakter. Programmet skal i første rekkje gjennomføre pilotprosjekt for å utvikle og setje i verk felles europeiske elektroniske løysingar. I 2008 var programmet retta mot mellom anna offentlege elektroniske tenester, digital inkludering og IKT for energieffektivisering og miljø.

Resultatet frå utlysingane har så langt vore positive for Noreg. Noreg er med i fleire tematiske nettverk og prosjekt. Noreg leier eit prosjekt som skal gjere det enklare for offentleg sektor i europeiske land å kjøpe inn på tvers av landegrensene. Prosjektet – Pan European Public Procurement Online (PEPPOL) – er eit nøkkelprosjekt for å byggje den indre marknaden i EU.

Frå 2009 vart den tematiske vidareføringa av EU-programmet eContent innlemma i IKT-programmet (Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjettkapittel, jf. St.prp. nr. 61 (2004–2005) Om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 456/2005/EF av 9. mars 2005 om fellesskapsprogrammet for å fremje europeisk digitalt innhald i globale nett (eContent plus).

Ansvaret for nasjonal oppfølging vart ført over til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Departementet har peikt ut Direktoratet for forvaltning og IKT til nasjonalt kontaktpunkt for CIP-IKT. Direktoratet utformar verkemiddel for å stimulere til norsk deltaking i søkjarkonsortium, mellom anna ei støtteordning for utarbeiding av prosjektsøknader til CIP.

Elektroniske tenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggjarar (IDABC-programmet – 2005–2009)

Noreg har teke del i det tidlegare IDA-programmet sidan 1997. Det var i 2008 stor aktivitet både i dei støtteaktivitetane som gjeld fleire sektorar og i dei særskilte sektorprosjekta.

Særleg viktig for Noreg var overgangen til ei ny sikker plattform for elektronisk kommunikasjon, det såkalla sTESTA-nettverket. sTESTA er ein tverrgåande aktivitet innan IDABC. Målet er å etablere eit sikkert nettverk mellom forvaltninga i deltakarlanda. I 2008 vart det etablert eit felles aksesspunkt til kvart land. Desse aksesspunkta er avgjerande for den kommunikasjonen ei rekkje statlege verksemder har med EU-land. Mellom anna politiet, NAV, Utlendingsdirektoratet og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap kommuniserer med EU gjennom dette nettverket. Fleire andre statlege verksemder vil verte kopla opp i løpet av 2009.

ENISA

Det europeiske nettverks- og informasjonstryggleiksbyrået (ENISA) vart formelt oppretta i mars 2004. ENISA har som føremål å betre EU si evne til å ta opp og svare på nettverks- og informasjonstryggleiksproblem.

ENISA har tre langsiktige innsatsområde: gjere europeiske nett meir robuste, utvikle og drive samarbeidsmodellar, og identifisere nye truslar og skape tillit. Innafor ramma av desse tre områda har byrået i 2008 mellom anna kartlagt nasjonale regime for robuste nett og analysert operatørane sine tiltak, hatt særskilt merksemd på kompetanseutvikling og erfaringsdeling mellom landa når det gjeld CERT-verksemd (Computer Emergency Response Teams), og etablert rammeverk for å vurdere nye truslar.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), NorCERT og Post- og teletilsynet har etter oppstarten av ENISA teke aktivt del i og medverka til byrået sine faglege aktivitetar. Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Samferdsledepartementet har veksla på å vere observatør i ENISAs Management Board.

Mål og prioriteringar 2010

Noreg skal påverke og bidra i det internasjonale arbeidet på IKT-området. Det er eit mål at norsk næringsliv og norske fagmiljø dreg nytte av den norske deltakinga i EU-program og at dei kan delta i prosjekt og nytte høvet til internasjonal eksponering. Dette krev at Noreg deltek aktivt, koordinert og målretta.

CIP – EU sitt rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon – IKT-politisk støtteprogram (2007–2013)

CIP-programmet omfattar fleire politikkområde og tre sjølvstendige delprogram med eigne budsjett og styringsgrupper:

• Entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet (hovudansvar Nærings- og handelsdepartementet).

• Energiprogrammet (hovudansvar Olje- og energidepartementet).

• IKT-programmet (hovudansvar Fornyings- og administrasjonsdepartementet).

Regjeringa vil sikre at det vert etablert ordningar for samarbeid slik at dei nasjonale initiativa er best mogleg samordna, ikkje minst fordi bruk av IKT står sentralt i alle delprogramma.

IKT-programmet rettar særleg merksemda mot finansiering av større pilotprosjekt som tek sikte på å utvikle felles europeiske elektroniske løysingar. I tillegg til dei større transnasjonale pilotane, vil ei rekkje tematiske nettverk verte etablerte innan ulike IKT-politiske fagområde. Programmet vil òg finansiere samarbeid om statistikk og analysar av IKT-utviklinga.

Gjennom å delta i programmet ønskjer departementet mellom anna å få til ei meir strategisk tilnærming til IKT- og forvaltningsutvikling. For næringslivet gir norsk deltaking høve til å vise produkta sine i ein europeisk samanheng og å nå nye marknader.

Som del av programdeltakinga dekkjer Noreg òg oppfølgingsaktivitetar nasjonalt og tre nasjonale ekspertar i Europakommisjonen sitt generaldirektorat for informasjonssamfunnet (DG INFSO).

ISA – EU sitt program for felles elektroniske løysningar for europeisk forvaltning

Noreg har teke del i EU-programmet IDABC (Interoperable Delivery of European eGovernment Services to public Administrations, Businesses and Citizens) frå og med 2006, jf. St.prp. nr. 54 (2005–2006). Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 41/2006 av 10. mars 2006 om innlemming i EØS-avtala av EU-programmet IDABC.

Programmet er det tredje i rekkja, og arbeidsprogrammet for IDABC går ut i 2009.

Programmet ISA (2010-2015) - «Interoperability Solutions for European Public Administrations» vil frå 2010 erstatte IDABC. Programmet skal bidra til elektroniske løysingar som kan støtte opp under samhandling mellom europeiske forvaltningsorgan. Programmet skal dessutan støtte opp under gjennomføring av felles europeisk politikk og aktivitetar. Det er ikkje enno teke stilling til norsk deltaking i ISA.

ENISA

Mandatet til ENISA gjekk opphavleg ut 13.3.2009, men EU-parlamentet og Rådet valde å forlengje byrået sitt mandat til 13.3.2012. Noreg deltek i ENISA sitt Management Board med representantar frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Samferdsledepartementet. Dei to departementa deler likt dei årlege kostnadene for å delta i ENISA. I 2010 og åra framover vil ENISA prioritere arbeid med å gjere europeiske elektroniske kommunikasjonsnettverk meir robuste, utvikle og forbetre modellar for samarbeid mellom landa, identifisere risikomoment og styrkje informasjonsaktiviteten mot små og mellomstore bedrifter.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Datatilsynet skal gjennom tilsyn og sakshandsaming kontrollere at lover og forskrifter om handsaming av personopplysningar blir følgde, og at feil og manglar vert retta. Datatilsynet skal informere om utviklinga i samfunnet og aktuelle problemstillingar som gjeld handsaming av personopplysningar. Datatilsynet har ei viktig rolle i å skape aktiv debatt og merksemd om sentrale personvernspørsmål, og gi råd og rettleiing både til privatpersonar, verksemder og styresmakter. Tilsynet skal også overvake personvernet si stilling i samfunnet på område der Datatilsynet ikkje har direkte vedtakskompetanse. Datatilsynet har 35 årsverk og er lokalisert i Oslo.

Rapport 2008

St.meld. nr. 5 (2008–2009) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2007 gir utfyllande informasjon. Årsmeldingar for 2008 vert lagde fram i ei stortingsmelding hausten 2009.

Tilsynsaktiviteten

Målet for 2008 var å gjennomføre minst 130 tilsyn innan prioriterte område. Datatilsynet gjennomførte 141 kontrollar i 2008. Av desse var 139 stadlege kontrollar. Omfanget var noko høgare enn i 2007, då det vart gjennomført 134 tilsyn. Tilsyna har avdekt omfattande brot på regelverket, i den forstand at tilsynet har varsla eller fatta vedtak mot 50 til 60 pst. av verksemdene som var gjenstand for kontroll. Oftast ser ein brot på reglar om:

• Krav om ryddig handsaming av personopplysningar (internkontroll).

• Krav om informasjonstryggleik.

• Krav til sletting av opplysningar.

Deltaking i råd og utval med meir

Som deltaking i norske offentlege råd og utval, er også deltaking på internasjonale møte og arbeidsgrupper ein viktig arena for å påverke personvernutviklinga. Målet for 2008 var å medverke til tilstrekkeleg vektlegging av personvernet gjennom aktiv deltaking i slike fora, i tillegg til høyringsarbeid. I 2008 har Datatilsynet teke del i nærare tjue nasjonale/internasjonale råd, utval, årlege konferansar og liknande. Datatilsynet mottok i alt 136 høyringssaker i 2008. I 55 tilfelle hadde Datatilsynet merknader til forslaga.

Satsing på kommunikasjonstiltak

Målet for kommunikasjonsverksemda var å skape merksemd og å gi kunnskap om plikter og rettar etter personvernlovgivinga. Målet er nådd mellom anna ved hjelp av Datatilsynet si heimeside, ei juridisk svarteneste på telefon og e-post, og gjennom mediekontakt. Datatilsynet har utvikla ein organisasjon der mange medarbeidarar har god medietrening og deltek i debattar på radio og fjernsyn. På denne måten er Datatilsynet aktiv i den offentlege debatten og har stor kapasitet til å kunne tale personvernet si sak når sjansen byr seg. Regjeringa har auka ressursane til informasjonstiltak dei seinare og dette har sett Datatilsynet i stand til å auke informasjonsarbeidet i 2008.

Undervisingsopplegget «Du bestemmer» er vidareført og det er satsa vidare på mellomtrinnet i skulen. Basert på ein manuskonkurranse vart det i 2008 produsert ulike filmar som no er blitt ein del av undervisningsopplegget. Vidare vart det i 2008 utarbeidd ein rettleiar om bilete av barn på Internett. Denne vart send ut til alle barnehagane i heile landet og skular med 1.-7. trinn. Datatilsynet har i 2008 også gjennomført eit prosjekt der personvern vart uttrykt gjennom kunst. Resultatet av dette arbeidet vart presentert på Oslo S i samarbeid med KORO (Kunst i offentlige rom, tidlegare Statens utsmykkingsfond).

Sakshandsaming

Målet for 2008 var at enkle saker skulle verte handsama innan 5 veker og kompliserte saker i gjennomsnitt innan 10 veker. For ein mindre del av sakene var sakshandsamingstida lenger enn målsetjinga. Ved utgangen av august hadde Datatilsynet 108 saker til handsaming som var eldre enn 10 veker. Datatilsynet auka ressursinnsatsen til sakshandsaming utover hausten og utgangen av året viste såleis eit betre resultat. Talet på saker til handsaming som var eldre enn 10 veker, vart redusert til 68 saker.

Mål og prioriteringar 2010

Datatilsynet skal bidra til realisering av hovudmålet om at alle skal ha personvern slik det er heimla i Personopplysningslova og tilhøyrande forskrift. I 2010 vil styrkt personvern for barn og unge vere eit mål med særskilt merksemd. Dei prosjekta som fekk løyving i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, vil verte vidareførte i 2010.

I 2010 skal følgjande aktivitetar ha prioritet i Datatilsynet:

• Gjennomføre risikobasert tilsyn innan prioriterte område for å redusere talet på lovbrot.

• Medverke til at personvernet vert vektlagt, mellom anna ved å delta i råd, utval og samarbeidsfora og gjennom høyringsfråsegner.

• Vidareføre satsinga på kommunikasjonstiltak for å skape merksemd om personvernet og auke kunnskapen om plikter og rettar etter lovgivinga og god skikk.

• Syte for korrekt og effektiv sakshandsaming i samsvar med føremål og krav i forvaltningslova. Som hovudregel skal innkomne saker svarast på innan ti veker.

• Etablere ei prøveordning med rettleiingsteneste for sletting av uønskte nettytringar og internettkrenkingar.

• Utvide personvernombodsordninga og heve kunnskapen om personvern, internkontroll og informasjonstryggleik i norske verksemder.

• Utgreie og setje i verk tiltak for å styrkje personvernet for elevar i grunnskulen.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Personvernnemnda har sju medlemer med personlege varamedlemer. Per 1.1.2009 var det eit skifte av leiar og nestleiar, og to av dei andre medlemmene i nemnda. Funksjonstida er fire år. Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fatta av Datatilsynet og nemnda behandlar klagene fortløpande.

Rapport 2008

I løpet av året kom det inn seks klager til handsaming i Personvernnemnda. Alle vart handsama ferdig. I tillegg vart tre saker frå 2007 handsama ferdig. I tre av sakene er Datatilsynet sine vedtak heilt eller delvis omgjorde. Talet på klager svingar frå år til år, men har gått noko ned dei siste åra. Fleire av sakene i 2008 har i staden vore komplekse og prinsipielle. Alle vedtak som personvernnemnda fattar, vert publiserte på nemnda si heimeside og i ein eigen database i lovdata.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Løyvingsforslaga gjeld investeringar i bygg utanfor husleigeordninga der Statsbygg er byggherre, medan oppdragsgivaren sjølv skal forvalte eigedommen etter at prosjektet er ferdig.

Rapport 2008

Følgjande byggjeprosjekt vart ferdigstilte i 2008:

Nytt Operahus, Oslo

Det nye operahuset vart opna 12. april 2008. Bygget har fått mykje positiv omtale og er godt besøkt, både som operahus og som attraksjon. Forventa sluttkostnad er på 4 278 mill. kroner. Dette er om lag 78 mill. kroner lågare enn kostnadsramma på 4 356 mill. kroner. Sluttarbeida er venta ferdige i løpet av 2010. Siste del av sluttoppgjera vil bli utbetalt i 2010 og 2011.

Operabygningen vert forvalta av Statsbygg under kap. 2445 Statsbygg. Husleiga skal dekkje forvaltning, drift og vedlikehald, men ikkje avkastning på investert kapital, jf. føresetnadene i St.prp. nr. 48 (1998–99) Om nytt operahus (II) og Innst. S. nr. 213 (1998–99)

Universitet i Bergen, Studentsenteret

Studentsenteret vart teke i bruk frå semesterstart 2008, drygt eitt år seinare enn planlagt. Forventa sluttkostnad for prosjektet er 410 mill. kroner, noko som er om lag 58 mill. kroner høgare enn kostnadsramma. Av denne summen er 15 mill. kroner finansiert av Universitetet i Bergen for ekstra funksjonar utover det vedtekne forprosjektet. Det har vore store problem knytte til grunnforhold og fundamenteringsarbeidet. Senteret inneheld mellom anna rom for trening, symjehall, kafé, restaurant, butikk og andre tilbod for auka studentvelferd ved Universitetet i Bergen. Trass i utfordringane med gjennomføringa av prosjektet, verkar det no som om senteret fungerer godt , og at det utgjer eit viktig og populært tilbod til studentar og tilsette.

Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB), Sørhellinga

Overlevering til brukar skjedde i august 2008 i tråd med plan. Opphavleg bygning frå 1979 er bygd om og rehabilitert. Kostnadsramma var på 227,1 mill. kroner. Forventa sluttkostnad er 190 mill. kroner. Formålet med rehabiliteringa var å opne bygningen og tilpasse den til framtidig bruk, mellom anna for å samle Institutt for naturforvaltning i eitt bygg. Det er lagt stor vekt på miljøvennleg teknologi i prosjektet.

Mål og prioriteringar 2010

Målet er at byggjeprosjekta på kap. 1580 vert gjennomførte i tråd med godkjende økonomiske rammer og avtalt framdrift. Det er ikkje foreslått oppstart av nye byggjeprosjekt i 2010.

Følgjande prosjekt på kap. 1580 har tidlegare fått oppstartløyving og er under arbeid i 2010, jf. løyvinga på post 33 Vidareføring av byggjeprosjekt:

Statsbygg har fullmakt til å fordele midlane på posten på dei ulike prosjekta. Statsbygg gjer jamlege vurderingar av behov for likviditet i prosjekta, basert på framdrift og utbetalingstakt. Den skisserte fordelinga av budsjettposten på enkeltprosjekt må difor ikkje oppfattast som bindande.

Løyvinga til Prosjekt Nytt Operahus vil gå til sluttoppgjer. Siste del av oppgjera er venta å kome til utbetaling i 2011.

Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk II i Gaustadbekkdalen, er venta ferdig i 3. kvartal 2010. Prosjektet er i ein krevjande økonomisk situasjon. I St.prp. nr. 87 (2008–2009) Om nytt informatikkbygg ved Universitetet i Oslo (IFI2) vart det difor foreslått å auke kostnadsramma til 1372,1 mill. kroner (prisnivå 1.7.2010). Bygget er planlagt teke i bruk til semesterstart 2010.

Domus Media ved Universitetet i Oslo skal rehabiliterast. Prosjektet starta opp i 2008. Fase 1 omfattar istandsetjing av Domus Media (Aulaen og Vestfløya). Rehabilitering av Aulaen hadde byggjestart i juni 2009. Målet er å bli ferdig med rehabilitering av Aulaen til universitetet sitt 200-års jubileum i 2011. Dei resterande arbeida i fase 1 er venta ferdige i slutten av 2012.

Målet med nytt Odontologibygg ved Universitetet i Bergen er å etablere ein moderne studiestad for odontologi. Venta byggjestart er ultimo 2009 med ferdigstilling våren 2012.

Renovering av Plantevernbygningen ved Bioforsk, fase 2, vart starta opp i 2008. Fase 1 av renoveringa vart ferdigstilt i 2004. Formålet med fase 2 er å fullføre rehabiliteringa av bygningen, og leggje til rette for eit velfungerande forskings- og utviklingsmiljø. Venta ferdigstilling er første halvdel 2010.

Halden fengsel blir Noregs mest moderne fengselsbygning og skal vere ferdig i april 2010. Statsbygg overtok forvaltninga av dei statlege fengselseigedommane frå 1.1.2009. Halden fengsel vil difor komme inn under den statlege husleigeordninga og skal forvaltast av Statsbygg.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kgl. slott, Bygdøy kongsgard (hovudbygning med sidebygning og omkringliggjande park) og Oscarshall slott i Oslo, i tillegg til Stiftsgarden i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgarden og Gamlehaugen har staten v/Statsbygg ansvaret for bygningar, interiør og utomhusareal. Ved eigedommane i Oslo har Statsbygg ansvar for ytre vedlikehald, tekniske installasjonar og større vedlikehaldsarbeid, medan Det kgl. hoff har ansvar for innvendig vedlikehald og parkanlegg. Det er inngått eigne avtalar mellom staten v/Statsbygg og Det kgl. hoff basert på denne ansvarsdelinga.

Alle eigedommane under kap. 1581 har stor nasjonal verdi. Dette stiller særskilte krav til forvaltninga av eigedommane. Alle bygningsmessige tiltak skjer i nært samarbeid med Det kgl. hoff og Riksantikvaren.

Rapport 2008

Ei prioritert oppgåve i 2008 var rehabiliteringa av Oscarshall slott. Slottet ligg ved Frognerkilen på Bygdøy i Oslo. Oscarshall er rekna for å vere eit av nygotikkens hovudverk i Noreg. Oscarshall har vore stengd for publikum under oppussinga. Slottet vart gjenopna i august 2009.

Mål og prioriteringar 2010

Målet er at Statsbygg skal syte for god forvaltning og drift av dei kongelege eigedommane, i tråd med inngåtte forvaltningsavtaler og antikvariske prinsipp. Byggjeprosjekta skal gjennomførast i tråd med godkjende økonomiske rammer og avtalt framdrift.

I 2010 er det ei prioritert oppgåve å rehabilitere Sæterhytta på Bygdøy kongsgard. Sæterhytta skal vere ferdig rehabilitert i 2011. Kostnadsramma er på 29,9 mill. kroner (prisnivå 1.7.2010).

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Staten sin eigedom på Fornebu i Bærum kommune utgjorde ein vesentleg del av det arealet som vart endra frå tidlegare hovudflyplass til eit område for bustader, næringsverksemd, rekreasjon m.m. Budsjettkapitelet vart etablert for å dekkje staten sine utgifter i samband med dette eigedomsutviklingsprosjektet. Løyvingane har gått ned dei seinare åra, men staten v/Statsbygg vil ha mindre utgifter i samband med oppfølging av prosjektet fram til 2016.

Rapport 2008

Statsbygg ferdigstilte i 2008 hovuddelen av utviklingsprosjektet på Fornebu, medrekna opprydding i forureina grunn og sal av staten sine tomter. I 2008 var det aktivitet i samband med oppfølging av kontraktar og frådeling av tomter etter regulering. Det meste av utbygginga av vegar, teknisk infrastruktur og grøntområde vart ferdigstilt i 2008, men noko vil stå att til seinare år i påvente av at andre utbyggjarar får avslutta prosjekta sine. Alle offentlege vegar vart overleverte til Statens vegvesen eller Bærum kommune innan utgangen av 2008.

Mål og prioriteringar 2010

Målet er å sikre naudsynt oppfølging av eigedomsutviklingsprosjektet på Fornebu, i tråd med føringane som er lagde. I 2010 vil det i hovudsak vere arbeid med oppfølging av kjøpekontraktar og frådeling og overskøyting av eigedommar etter kvart som områda vert ferdig regulerte.

Budsjett 2010

Allmenn omtale

Kap. 2445 gjeld Statsbygg sitt driftsbudsjett, som mellom anna omfattar administrasjon, drift og vedlikehald av eigedommane. I tillegg inneheld kapitlet investeringsbudsjett med løyvingar til byggjeprosjekt som skal inngå i den statlege husleigeordninga, og løyvingar til kjøp av eigedommar.

Statsbygg er eit viktig verkemiddel i regjeringa si gjennomføring av byggje- og eigedomspolitikken. Statsbygg har som hovudoppgåve å utføre byggherretenester, forvalte eigedomsmassen og gi råd til statlege verksemder i spørsmål om lokalbruk og utvikling av eigedom. Statsbygg skal òg implementere og ivareta sektorpolitiske føringar retta mot byggje- og anleggsnæringa. Regjeringa vil at Statsbygg skal utvikle kostnadseffektive, funksjonelle og gode lokale for statlege verksemder, der miljøomsyn, universell utforming og arkitektonisk kvalitet står sentralt. Statsbygg må samarbeide med byggjebransjen om å nå ambisiøse mål på miljøområdet, og leggje til rette for teknologisk utvikling og fornying gjennom bruk av nye digitale verktøy for prosjektering og forvaltning av bygg. Statsbygg har ansvar for å forvalte store nasjonale verdiar på vegner av staten. Dei kulturhistoriske verdiane ved fleire av anlegga er uerstattelege, og må difor handsamast med høg fagleg kompetanse, i nært samarbeid med antikvariske styresmakter.

Statsbygg er ei forvaltningsbedrift underlagd Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Statsbygg har om lag 780 tilsette. I tillegg til hovudkontoret, som er lokalisert i Oslo, har Statsbygg fem regionkontor. Statsbygg er i stor grad ein innkjøpsorganisasjon. I byggjeprosjekta vert nesten alle innsatsfaktorane kjøpte etter konkurranse i marknaden. Statsbygg organiserer, planlegg og gjennomfører for tida om lag 200 større og mindre prosjekt i ulike fasar.

Innan eigedomsforvaltninga vert om lag 70 pst. av dei utførde tenestene kjøpte i marknaden. Eigenproduksjonen innanfor eigedomsforvaltninga utgjer med andre ord om lag 30 pst., og omfattar i hovudsak driftspersonell med ansvar for den daglege drifta på eigedommane.

Inntektene til Statsbygg er i hovudsak leigeinntekter frå statlege verksemder og utgjer i 2010 nær 3,4 mrd. kroner.

Byggjeprosjekta som Statsbygg er byggherre for vert finansierte etter to ulike modellar; ordinære byggjeprosjekt og kurantprosjekt. Ordinære byggjeprosjekt vert fremja enkeltvis for Stortinget, med kostnadsramme per prosjekt og moglegheit for heil eller delvis husleigekompensasjon for brukaren. Kurantprosjekta er prosjekt der dei statlege oppdragsgivarane sjølve dekkjer husleigekostnadene innanfor eksisterande budsjettrammer. Dei vert handsama etter forenkla budsjettprosedyrar, etter særskild fullmakt frå Stortinget.

Kostnadsrammene for alle prosjekt vert kalkulerte på bakgrunn av eit gjennomført forprosjekt og fastsette på eit nivå der det er 85 pst. sannsynleg at kostnadsrammene vert haldne. Kostnadsramma vert kvalitetssikra gjennom særskilte uvisseanalysar gjennomførde av uavhengige konsulentar. Kostnadsramma utgjer den øvre ramma for prosjektet, medan kostnadsstyringa i prosjekta vert basert på ei styringsramme som ligg under dette, tilsvarande 50 pst. risiko for overskridingar. Differansen mellom kostnadsramma og styringsramma utgjer uvisseavsetjinga i prosjektet.

Rapport 2008

Nedanfor følgjer rapportering på dei måla som vart sette for Statsbygg i 2008:

Mål: God budsjettdisiplin – riktig styring innanfor kostnadsramma

Kravet var at samla sluttkostnad for alle prosjekt ikkje skulle overskride styringsramma med meir enn 1 pst. I 2008 vart resultatet 16,7 pst. Målet vart dermed ikkje nådd. Hovudårsaka til dette er at Prosjekt Nytt Operahus, Studentsenteret ved Universitetet i Bergen og Norsk Arkitekturmuseum av ulike grunnar vart dyrare enn dei opphavleg fastsette styringsrammene. Resultatet i 2008 er utrekna på bakgrunn av estimert sluttkostnad, sidan alle sluttoppgjer ikkje var ferdige ved utgangen av 2008.

Mål: God budsjettdisiplin – låge overføringar frå ein termin til den neste

Det vart sett som krav at overføringane av budsjettmidlar til neste termin ikkje skulle overstige 7,5 pst. av disponibel tildeling. Resultatet for 2008 vart 7,4 pst.

Mål: Tilfredsstillande avkastning på totalkapitalen

Det var sett som krav at resultat før finanskostnader i prosent av gjennomsnittlig investert kapital for året skulle utgjere minimum 6 pst. Resultatet for 2008 blei 6 pst.

Mål: Høg utleigegrad

Kravet var at utleigd areal i forhold til totalarealet skulle utgjere minimum 98 pst. Utleigd areal var i 2008 på 98,6 pst.

Mål: Nøgde leigetakarar

I 2008 gjennomførte Statsbygg ei ny undersøking av kor nøgde leigetakarane er. Denne undersøkinga kan ikkje samanliknast med tidlegare undersøkingar gjennomførte i Statsbygg. Den nye undersøkinga er gjennomført av ein ekstern leverandør, og det er nytta ein metode som følgjer internasjonal standard for å måle kor nøgde leigetakarane er. Ut i frå målemetoden i undersøkinga ligg resultata på grensa mellom middels og svakt. Statsbygg vil søkje å forbetre resultatet ved å setje i verk ulike tiltak. Tilsvarande undersøking vil bli gjennomført på nytt i 2010.

Mål: Effektiv energibruk i bygningar forvalta av Statsbygg

Klimakorrigert energiforbruk i bygningar forvalta av Statsbygg skulle i 2008 ikkje overstige 210 kWh/kvm. Justert for normert driftstid vart klimakorrigert energiforbruk i 2008 201,7 kWh/kvm. For å redusere energibruken i eksisterande bygningsmasse har Statsbygg i 2008 gjennomført 17 tiltak med ein berekna energireduksjon på 1 118 000 kWh. På grunnlag av energiregistreringar i energioppfølgingssystemet på eigedommane, vert det utarbeidd ein årleg rapport om energibruken i eigedommar forvalta av Statsbygg.

Mål: Ivaretaking av samfunnsmessige føringar

Delmål: Universell utforming

Statsbygg følgjer opp intensjonen i regjeringa sin handlingsplan for universell utforming og auka tilgjengelegheit 2009–2013. I tråd med Statsbygg sin handlingsplan for universell utforming 2007–2010 skal minimum 6 pst. av vedlikehaldsmidlane nyttast til tiltak for å gjere eksisterande bygningar betre tilgjengelege. I 2008 vart det i tråd med målsetjinga gjennomført tiltak for om lag 20 mill. kroner. Alle tiltak vert gjennomførte i samarbeid med leigetakarane. Store tiltak vert koordinerte og gjennomførte i samband med ombygnings- og rehabiliteringsprosjekt. Statsbygg sitt system for registrering og publisering av tilgjengelegheit i bygningane på nettstaden www.byggforalle.no vert nytta av både Statsbygg og andre offentlege forvaltarar. Statsbygg har meir enn 350 av sine publikumsretta bygningar registrerte på nettstaden.

Delmål: FOU-arbeid

FoU-arbeidet i Statsbygg var i 2008 på omlag 12 mill. kroner. Delar av desse midlane vart nytta på prosjekt som skal gi ei berekraftig utvikling innan byggje-, anleggs- og eigedomsnæringa. Tyngda av forskings- og utviklingstiltaka i 2008 har vore retta mot fagområda byggjeprosess (inkludert BIM = bygningsinformasjonsmodellar), eigedomsforvaltning, miljø og energi. Arbeidet med utvikling av BIM har stått for den største FoU-satsinga til Statsbygg i 2008, med i underkant av halvparten av midlane.

Energibruk og klimapåverking har vore viktige tema for Statsbygg det siste året. Statsbygg har teke i bruk den såkalla tiltaksmodellen i forskrifta og teke omsyn til signala som styresmaktene har gitt om klimautfordringar. Mellom anna er det utarbeidd eit fagleg grunnlag for å utforme ein klimastrategi og gode klimamål for Statsbygg.

Delmål: Arkitektur

Statens byggeskikkpris 2008 blei tildelt arkitektkontoret Snøhetta for nybygget til Den norske opera og ballett med Statsbygg som byggherre. Operahuset blei òg kåra til det beste kulturbygget i 2008 under World Architecture Festival i Barcelona. Time Magazine kåra Svalbard globale frøkvelv til den sjette beste nyskapinga i verda i 2008. Den høgaste arkitekturprisen i Noreg, A.C. Houens diplom for framifrå arkitektur, vart tildelt fem byggverk i 2008, mellom anna Ivar Aasen-tunet frå 2000 med Sverre Fehn som arkitekt og Statsbygg som byggherre. Høgskolen i Molde, ein av dei 40 høgskulane som Statsbygg forvaltar, mottok Fagrørslas miljøpris for Møre og Romsdal 2008.

Delmål: Kulturminne

Statsbygg har gjennom heile 2008 halde fram med utarbeiding av sektorvise landsverneplanar og teke del i den interdepartementale referansegruppa i prosjektet Statens kulturhistoriske eigedommar. Det er òg utarbeidd ein strategi for korleis kulturhistoriske eigedommar som Statsbygg forvaltar skal sikrast aktiv bruk i framtida. Arbeidet med eigne forvaltningsplanar for kulturhistoriske eigedommar er starta opp.

Ferdigstilte byggjeprosjekt i 2008

I 2008 vart 13 kurantprosjekt ferdigstilte, med ein samla sluttkostnad på om lag 752 mill. kroner. Dette gjeld mellom anna Sentralarrest i Oslo, Arkitekturmuseet i Oslo, Svalbard globale frølager, Norway House i Brussel, Bodø fengsel, avdeling Fauske, Nye Alta ungdomsheim og ambassaden i Katmandu i Nepal.

Det var ingen såkalla ordinære byggjeprosjekt som vart avslutta i 2008 (prosjekt med særskilte løyvingar innanfor den statlege husleigeordninga som Statsbygg skal forvalte etter ferdigstilling). Sluttførte prosjekt utanfor husleigeordninga, som skal forvaltast av sektorane sjølve, er rapporterte under kap. 1580 Byggjeprosjekt utanfor husleigeordninga.

Mål og prioriteringar 2010

Det er sett mål for Statsbygg innanfor dei oppgåvene dei utfører som byggherre, eigedomsforvaltar og rådgivar. Måla for 2010 vil verte operasjonaliserte i tildelingsbrevet til Statsbygg.

Mål:

Byggherrefunksjonen (gjeld alle prosjekt der Statsbygg er byggherre):

• Byggjeprosjekta vert gjennomførte i tråd med godkjende økonomiske rammer og avtalt framdrift.

• Nybygg overoppfyller krav til energibruk i lov og forskrift.

• Nybygg overoppfyller krav til universell utforming i lov og forskrift.

• Oppdragsgivarane er tilfredse med Statsbygg som byggherre.

Eigedomsforvaltning:

• Eigedomsforvaltninga er kostnadseffektiv og miljøvennleg.

• Leigetakarane er tilfredse med Statsbygg si forvaltning av eigedommane.

• Bygga som Statsbygg forvaltar er universelt utforma innan 2025.

Rådgiving:

• Statsbygg si rådgiving overfor statlege verksemder i lokalspørsmål er styrkt.

Prioriteringar:

Det er ikkje foreslått oppstart av nye ordinære byggjeprosjekt i 2010 under kap. 2445. Kurantprosjekt vil bli gjennomførte med bakgrunn i bestillingar frå statlege verksemder, innanfor dei fullmaktene som gjeld.

Stortinget har tidlegare gitt oppstartløyving til fylgjande prosjekt på kap. 2445 som vil vere under arbeid i 2010, jf. løyvinga på post 33 Vidareføring av byggjeprosjekt:

Statsbygg har fullmakt til å fordele midlane på posten på dei ulike prosjekta og gjer jamleg vurderingar av likviditetsbehovet i prosjekta, basert på framdrift og utbetalingstakt. Den skisserte fordelinga av budsjettposten på enkeltprosjekt kan difor bli endra. Sjå nærare omtale i budsjettproposisjonane til dei respektive fagdepartementa.

Høgskolen i Vestfold skal samlast på Bakkenteigen i Horten kommune. Ved handsaminga av St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 vart det vedteke å utvide kostnadsramma med 8 mill. kroner for å installere varmepumpe som varmeløysing.

Samisk vitskapsbygg i Kautokeino var ferdig til skulestart haustsemesteret 2009. Det er venta at sluttkostnaden vil liggje under kostnadsramma.

Høgskolen i Oslo, sjukepleieutdanninga, omfattar ombygging og rehabilitering av det tidlegare Patologibygget ved det gamle rikshospitalet i Pilestredet Park. Bygget skal innehalde nye lokale for sjukepleieutdanninga. I St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 vart det orientert om at regjeringa ville komme tilbake til Stortinget med forslag til endeleg kostnadsramme. Forslag vil etter planen bli lagt fram seinare i haust. Forslaget til løyving skal sikre at det ikkje vert unødig opphald i prosjektgjennomføringa.

Høgskulen i Bergen, samlokalisering, omfattar nybygging på Kronstad for å samle høgskulen i eitt anlegg. I St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 vart det orientert om at regjeringa ville komme tilbake til Stortinget med forslag til endeleg kostnadsramme. Forslag vil etter planen bli lagt fram seinare i haust. Forslaget til løyving skal sikre at det ikkje vert unødig opphald i prosjektgjennomføringa.

Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, skal det oppførast eit sentralbygg for å samle høgskulen sine aktivitetar i Sogndal på Fosshaugane Campus. Forventa byggjestart er 2. kvartal 2010 med ferdigstilling 2. kvartal 2012.

Nybygg for Gulating Lagmannsrett i Bergen har planlagd byggjestart i juni 2009 og ferdigstilling sommaren 2011.

Steinkjer tinghus skal utvidast for å slå saman Stjør- og Verdal og Inderøy tingrett til ein domstol. Byggjestart var september 2009 og prosjektet er planlagt ferdigstilt i første halvår 2011.

Det skal oppførast nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, men forprosjektet er ikkje ferdigstilt. Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med forslag om kostnadsramme. Det vert derfor ikkje fremja forslag om løyving til vidareføring på noverande tidspunkt.

Utviding av regjeringskvartalet (R6) skal gi nye kontorlokale for Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. I tillegg vil Servicesenteret for departementa ha nokre funksjonar i bygget som skal tene heile regjeringskvartalet. Prosjektet fekk oppstartløyving ved handsaminga av statsbudsjettet for 2008. Prosjektet omfattar eigedommane i Keysersgate 6-8 og Teatergata 9. Riving er gjennomførd og byggjestart skjer hausten 2009. R6 vil venteleg stå ferdig fyrste halvår 2012. Det er forslag om eiga løyving til inventar og utstyr under kap. 1580, post 45.

Budsjett 2010