Post 01 Driftsutgifter

Overføring av stilling til Helsedirektoratet

I løpet av høsten 2009 vil en stilling/stillingsinnehaver overføres fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet sammen med oppgaver innenfor beredskapsfeltet. Lønnsmidler til stillingen på 650 000 kroner for 2010 overføres fra kap. 700, post 01 til kap. 720, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås satt ned 0,25 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 725, post 01, settes opp tilsvarende. Det vises til omtale av Campell collaboration under kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. årlige kontingenter til programmer og deltakelse i byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år.

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

I 2009 ble det budsjettert med vel 66 mill. kroner i avgift gjennom en avgiftssats på 0,55 pst. som ble lagt på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats legges til grunn for avgiftsinngangen i 2010. Avgiften dekker blant annet utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis, etterutdanning og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 71 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2008 og beregnes som 28 prosent av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2010 og vil utgjøre 44,1 mill. kroner.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Det ble i 2009 budsjettert med vel 4 mill. kroner i avgift, og dette avgiftsnivået legges også til grunn for 2010. Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991–1992).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås

• Satt opp 5,4 mill. kroner til dekning av økt husleie

• Satt opp med 1 mill kroner til rusmiddelkartlegging

• Satt opp 2,7 mill. kroner til dødsstedsundersøkelser

For å bedre samsvaret mellom budsjett og regnskap, foreslås bevilgningen satt opp med 11 mill. kroner mot at bevilgningen over kapittel 3710 post 02 settes opp tilsvarende.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås satt opp 15 mill kroner til gjennomføring av HPV-vaksinering

Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr 86 (2008-2009) er Nasjonalt folkehelseinstitutt gitt fullmakt til å bestille 9,4 millioner doser pandemivaksine fra GlaxoSmithKline (GSK) innenfor en ramme på 650 mill. kroner. Gjennom avtalen er Norge sikret ukentlige leveranser av vaksinen. Det er forventet at de første dosene med pandemivaksine vil mottas medio oktober 2009. Det legges til grunn at utgiftene til seks ukers leveranse vil forfalle til betaling i 2010. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine er det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt fremstilling eller kontroll av vaksinen, at produsentene ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle fremtidige erstatninger knyttet til ukjente skader/bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal som i dag behandle eventuelle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordingen.

Som ledd i innføringen av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, har instituttet utarbeidet informasjonsmateriell rettet mot jenter, foreldre og helsepersonell. Folkehelseinstituttet vil i samarbeid med Kreftregisteret og referanselaboratoriet ved Ahus iverksette et system for overvåking av vaksinens effekt.

Post 01 Driftsutgifter – lønn og godtgjørelse

Formålet med bevilgningen er å finansiere driften av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er en uavhengig, faglig komité med formål å sikre vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet av forhold med betydning for helsemessig trygghet i hele matkjeden. Komiteen utfører i tillegg vitenskapelige risikovurderinger på områdene kosmetikk, dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. Komiteen har også ansvar for miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer (GMO), som de utfører på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Sekretariatet er lokalisert ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og har 14 ansatte.

I alt ble 60 uttalelser/risikovurderinger publisert i 2008. Saker som kan nevnes er risiko forbundet med bisfenol A, som blant annet brukes i tåteflasker, og første del av risikovurdering av planteskadegjøreren furuvednematode. Bruk av probiotika til sykehuspasienter og sensibilisering forårsaket av eksponering av kosmetiske produkter er avsluttet tidlig i 2009. En stor tredelt oppgave vedrørende marine oljer og risiko og nytte knyttet til omega-3 og omega-6 fettsyrer i marine oljer ble påbegynt i 2008 og vil kreve mye ressurser fram til våren 2010.

VKM har som mål å ha høy faglig kompetanse og å delta aktivt i internasjonalt arbeid for å medvirke til utviklingen av risikovurderinger. Mange av VKMs saker har fått internasjonal oppmerksomhet, blant annet gjelder dette prinsippene for risikovurdering av kombinerte effekter for flere kjemiske forbindelser samtidig, og flere risikovurderinger knyttet til dyrevelferd.

Deltakelse i EFSA (European Food Safety Authority) og andre internasjonale kompetansehevende fora er høyt prioritert, jf. kap. 703. Direktøren for VKMs sekretariat deltar i EFSA Advisory Forum. Det pågår arbeid med å videreutvikle VKM som norsk fokuspunkt for å ivareta utveksling av informasjon og data med EFSA. I juni 2008 var Norge vertsland for møte i EFSA Advisory Forum.

Planleggingen og forutsigbarheten av aktiviteten i VKM er bedret i samarbeid med Mattilsynet. Nærmere kontakt med kunnskapsinstitusjonene på matområdet vil videreføres i 2010 i samarbeid med Mattilsynet. Det er blant annet behov for å få bedre oversikt over forekomstdata slik at VKMs behov for eksponeringsberegninger kan forbedres. Det arbeides for å styrke kompetansen på dette området. Det arbeides også med faglige og administrative kvalitetssikringssystemer.

Våren 2010 skal det utnevnes nye medlemmer til VKM. Innen den tid vil VKMs vedtekter bli vurdert opp imot behovet for nye eller endrede oppgaver.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) og arbeid med mattrygghet og drikkevann.

Handlingsplan for bedre kosthold

Kostholdet påvirker helsen gjennom hele livet, og har sammenheng med utviklingen av overvekt og folkesykdommer som type 2-diabetes, enkelte kreftformer og hjerte- og karsykdommer. Hovedføringene for arbeidet innen ernæring ligger i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) Oppskrift for et sunnere kosthold, som 12 departementer står bak. Tiltakene skal bidra til å gjøre sunn mat lettere tilgjengelig og enklere å velge, styrke kompetanse hos forbrukere og nøkkelgrupper og gi bedre kunnskap om status for kostholdet. Evalueringsarbeid skal planlegges i 2009/2010 med sikte på en endelig evalueringsrapport i 2012. Helsedirektoratet har sekretariatsansvaret for oppfølging av handlingsplanen.

Overvåking og dokumentasjon

Helsedirektoratet samarbeider med Mattilsynet om et felles system for mat- og kostholdsovervåking. Dataene brukes både til utforming og evaluering av ernæringspolitikken og til risikovurderinger som utføres av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Som oppfølging av Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet fra 2006, skal det gjennomføres felles nordiske overvåkingstiltak. Oppfølgingen av EUs barnematdirektiv i Norge gjør det fortsatt nødvendig å følge utviklingen av kostholdet til sped- og småbarn. I 2006/2007 ble det gjennomført landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn. Resultatene viser bedring i kostholdet i løpet av de siste 10 år. Særlig positivt er det at langt flere ammes i hele første leveår, og at det har vært en stor reduksjon i inntak av sukker og søte drikker. Når det gjelder de 24 måneder gamle barna er det nå slik at 84 pst. har et inntak av sukker i tråd med anbefalingene mot 45 pst. i 1999. Dette skyldes i stor grad en nedgang i søt drikke, fra 1,9 dl til 0,6 dl daglig.

En ny nasjonal kostholdsundersøkelse blant voksne (NORKOST) gjennomføres i 2009–2010.

Et sunt marked

Den årlige dialogarenaen med matvarebransje, forbrukere og forskere som ble etablert i 2007, er videreført med oppmerksomhet mot temaer som pris, produkttilbud, tilgjengelighet av sunne produkter, markedsføring og merking. I perioden 2008-2009 er det gitt støtte til en kartlegging i regi av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) innen hurtigmatmarkedet. Kartleggingen viste at hurtigmatmarkedet har økt de senere år og domineres av produkter som pølser, hamburgere, pommes frites og lignende. Sunnere alternativer etterspørres og det har til en viss grad blitt bedre tilbud av dette, men det er fremdeles lite tilgjengelig og til relativt høye priser. Menn og de med kortest utdanning benytter oftere hurtigmatspisesteder enn andre. 6 av 10 mente dårlig tilgang på sunn mat var viktig årsak til økt forekomst av overvekt og fedme. Mange var positive til å bruke pris som virkemiddel for å vri forbruket i positiv retning. Tiltak vil bli vurdert med bakgrunn i resultatene.

Et frivillig nøkkelhullsmerke som sunnhetsmerkeordning på matvarer er lansert i 2009. Ordningen er forskriftsfestet som en felles ordning i Norge, Sverige og Danmark. Informasjonstiltakene knyttet til implementeringen av sunnhetsmerkeordningen skal videreføres i 2010. Effekten av ordningen skal evalueres etter hvert som man får erfaringer med den.

Helsemyndighetene lanserer i 2009/2010 utdypende, konkrete kostråd som ledd i arbeidet med å nå ut med kostholdsinformasjon til hele befolkningen.

Det arbeides for å få bedre næringsdeklarasjon på matvarer i forbindelse med utviklingen av nytt regelverk for merking av matvarer i EU, jf. kap. 703. Utviklingen på markedsføringsområdet, med bakgrunn i bransjens egne retningslinjer for markedsføring av mat og drikkevarer rettet mot barn, følges nøye. Resultatene skal vurderes i begynnelsen av 2010 som grunnlag for eventuelle tiltak fra myndighetene side. Norge leder et europeisk nettverk som arbeider for å få på plass internasjonale retningslinjer for å redusere markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge. Arbeidet er et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO).

Fra 1.1.2009 ble avgiften for alkoholfrie drikkevarer økt med i overkant av 60 pst. ut over normal prisjustering. Hensikten er å øke prisforskjellen mellom sukret/søtet drikke og usøtede drikkevarer som flaskevann, juice med mer. Det skal arbeides videre med økonomiske virkemidler for å fremme sunt kosthold. Det anses som overveiende sannsynlig at det nye regelverket for merking i EU, matinformasjonsforordningen, vil inneholde krav til merking av totalt sukkerinnhold. Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet vil i løpet av 2010 igangsette en vurdering av om nye regler om merking av totalt sukkerinnhold kan danne grunnlag for en ny gradert sukkeravgift.

Ernæringsarbeid i kommunene

Ulike modeller for ernæringsarbeid i kommunene er under utprøving. Hensikten er å styrke det lokale arbeidet og å gi bedre tilbud til befolkningen. Modellene skal videreføres og evalueres i 2010-2011 med sikte på å finne fram til en god forankring av ernæringsarbeidet i kommunene.

Videre arbeid må ses i sammenheng med satsingen på å styrke det forebyggende arbeidet i helsetjenesten i kommunene og St.meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, der ernæring er et av fagområdene det er behov for å sikre kompetanse på.

Det skal arbeides med å utvikle gode indikatorer på ernæringsområdet for at kommunene skal kunne vurdere måloppnåelse. Indikatorene bør kunne inkluderes i kommunehelseprofiler.

Det er igangsatt arbeid for å inkludere ernæring i tiltak overfor grupper som i perioder er utenfor arbeidslivet, som personer på attføring og langtidssykmeldte. Kursopplegget «Bra mat» tilbys i flere kommuner etter kurslederkurs på sentralt og fylkesnivå. Arbeidet vil bli videreført i 2010. Se også omtale av lavterskeltilbud under kap. 719 Annet folkehelsearbeid.

Ernæring i helsetjenesten

Helseforetakene er i 2008 og 2009 bedt om å ivareta intensjonen i handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen og at fokus på ernæring skal inngå i det samlede tilbud i spesialisthelsetjenesten. Personell med autorisert ernæringskompetanse er i all hovedsak å finne i spesialisthelsetjenesten og tjenesten har derfor en viktig veilederrolle overfor kommunene på dette området. I tråd med stortingsmeldingen om samhandlingsrefomen må kommunene støttes i arbeidet for å sikre kompetanse på dette fagområdet, både i forhold til allmennlegetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten og lavterskeltilbud.

Framtidig behov for ernæringsfaglig personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten skal utredes, herunder vurdering av utdanningskapasitet innen ernæringsfaget. Dette vil være viktig informasjon i arbeidet med den nye helsereformen, herunder styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene.

En viktig del av arbeidet med å styrke ernæring i helsetjenesten er utarbeidelse, revisjon og implementering av faglige retningslinjer:

• Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko er ferdigstilt og implementeres i 2009/2010.

• Faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sendt på høring sommeren 2009 med høringsfrist høsten 2009.

• Faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten – Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme har vært på høring og er under ferdigstillelse.

Kartleggingen av mat- og måltidstilbudet i sykehjem fra 2008 følges opp med blant annet en brukerundersøkelse i 2009. Arbeidet med en veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, som skal erstatte «Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner», er igangsatt. Denne veilederen er planlagt ferdigstilt i 2010. Mattrygghet og matomsorg skal vektlegges i større grad. Det vises til omtale i kap. 761 post 60, der det foreslås økt satsing på ernæringskompetanse.

Tiltak overfor voksne i og utenfor arbeidslivet

Ulike modeller for kompetanseheving i kosthold og ernæring relatert til arbeidsliv er under utprøving. Tiltakene har forankring i høgskoler, attføringsbedrifter, privat sektor, frisklivssentraler og frivillige organisasjoner. Fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt er innlemmet i kompetanseplan og kvalifiseringsprogrammet for NAV. Ny forskrift fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om arbeidsrettede tiltak (gjeldende fra 1.1.2009) åpner for å gi livsstilsveiledning som en del av arbeidsrettet rehabilitering.

Det tverrfaglige Kompetanseprogrammet Helsefremmende arbeidsplasser (2008-09) viser lovende resultater og har vært organisert som et partnerskap i 7 fylker. Se nærmere omtale under kap. 719 post 73.

Tiltak overfor barn og unge

Følgende tiltak er satt i verk og vil bli fulgt opp:

• Gratis utdeling av vitamin D-dråper til spedbarn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ble landsomfattende tilbud våren 2009.

• Kurs for etablering av ammekyndige helsestasjoner er gjennomført i alle fylker i regi av Nasjonalt kompetansesenter for amming i samarbeid med Helsedirektoratet og Landsgruppen av helsesøstre. Prosjektet vil bli evaluert.

• Helsedirektoratet har utgitt en brosjyre om ernæring, fysisk aktivitet, tobakk og rus i svangerskapet.

• Tiltak for å bedre mat- og måltidstilbudet i barnehager, herunder videreføring av samarbeidsprosjektet «Fiskesprell», er gjennomført. «Fiskesprell» skal introduseres i Mat og helse- faget på barnetrinnet i tillegg til ungdomstrinnet. «Fiskesprell» spres gjennom Partnerskap for folkehelse og har i 2008 og 2009 nådd fram til over 500 barnehager gjennom materiell og kurs for barnehageansatte.

• «Kokebok for alle» er revidert og gis som før gratis til alle ungdomsskoleelever i Mat- og helsefaget.

Kommunene skal oppfordres til å sikre ressurser til Mat- og helsefaget og kompetanse hos lærere som underviser i faget. En enkel kartlegging av mat- og drikketilbudet i videregående skoler våren 2008 viste at 9 av 10 skoler har kantine/tilbud om matservering. 8 av 10 skoler har vannkjølere. 95 pst. tilbyr drikke: 80 pst. i form av melk og juice og 35 pst. som brus med sukker. 82 pst. tilbyr frukt, 70 pst. tilbyr salat og 30 pst. tilbyr sjokolade. Sammen med resultater fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen, samt Kunnskapsdepartementets forsøk med måltid i utvidet skoledag, gir kartleggingen nyttig informasjon som grunnlag for tiltak på kommune og fylkesnivå. Det vises også til omtale under post 74 og kap 719 post 60 og 73.

Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Det treårige samarbeidsprosjektet mellom helse- og utdanningsmyndighetene Fysisk aktivitet og måltider i skolen ble avsluttet i 2007. Om lag 400 skoler fra hele landet har deltatt. Det er laget en veileder til bruk for skolene, avholdt erfaringskonferanser og etablert modellskoler i alle fylker. Prosjektet er evaluert av HEMIL-senteret. Del 2 av evalueringen viste bl.a. at det er noe reduksjon i andel skoler som tilbyr tilstrekkelig spisetid (minimum 20 minutter) etter prosjektperioden. Det viser behovet for å ha jevnlig fokus på dette. Evalueringen viser videre at det er vanskelig for skolene å få til en time daglig fysisk aktivitet innenfor rammen av skoledagen, og den peker også på behovet for kvalifisert personell og kompetansehevingstiltak.

Kunnskapsdepartementet gjennomførte forsøk med utvidet skoledag skoleåret 2007-2008. 34 skoler i 11 kommuner deltok, der målgruppen var elever fra 1.- 4. trinn i grunnskolen. Fysisk aktivitet, måltid, leksehjelp og fag var blant elementene som ble prøvd ut. Sintef evaluerte prosjektet på vegne av Utdanningsdirektoratet, og evalueringen ble lagt fram høsten 2008.

Sluttrapporten fra skolene viser at prosjektet har gitt rom for nye erfaringer med bruk av varierte undervisnings- og aktivitetsformer. Satsingen på fysisk aktivitet som en metode for å nå kompetansemålene i ulike fag vil kunne videreføres. Skolemåltidordningene var mest ressurskrevende i oppstarten med hensyn til organisering, men ikke så krevende når ordningen var innarbeidet.

Flere skoler hevder de er blitt mer bevisst på å tenke helhetlig rundt elevenes skolehverdag der fysisk aktivitet og måltider inkluderes. Rapporten viser at skoler som klarer å utnytte SFO-potensialet, gir lærerne økt mulighet til å konsentrere seg om elevene i undervisningssituasjonen.

Sintef peker på prosjektets korte varighet som en hindring for å kunne se effekten av utvidet skoledag som redskap for sosial utjevning.

Kunnskapsdepartementet har i 2009 iverksatt nye modellforsøk om videreutvikling av helhetlig skoledag og utvikling av ulike modeller for god sammenheng mellom skole og SFO. Måltider inngår som en del av forsøket og helsemyndighetenes retningslinjer for skolemåltidet ligger til grunn.

Mattrygghet

Det faglige ansvaret for matloven og for Mattilsynets forvaltningsområde er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. For nærmere omtale vises det til Programkategori 15.10 og kap. 1115 i Prop. 1 S (2009-2010) Landbruks- og matdepartementet.

Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoffer i mat. Antallet meldte tilfeller av de vanligste meldepliktige sykdommene som blir overført gjennom mat eller vann, og der årsaken er kjent, er relativt stabilt. Det er fortsatt relativt få meldte tilfeller av smitte med salmonellabakterier. Rundt 80 pst. av de som får diagnosen salmonellose, er smittet i utlandet. Våren og sommeren 2009 var det et nytt nasjonalt utbrudd av sykdom på grunn av en farlig variant av E. coli.

Det er fortsatt grunn til å anta at ikke-meldepliktige sykdommer som blir overført gjennom mat eller vann, samlet sett, fører til mange sykedager i befolkningen. Samfunnskostnadene totalt er ikke kjent, men de antas å være store og ofte undervurdert. Vanlige risikofaktorer er mangelfullt renset drikkevann fra mindre vannforsyningsanlegg og uhygienisk produksjon, håndtering og oppbevaring av mat i næringsmiddelvirksomheter og i hjemmet.

I 2007 ble flere sykehuspasienter syke på grunn av høy forekomst av listeriabakterier i en type bløtost. Servering til pasienter i helseinstitusjoner og mattrygghet kom i fokus. Mattilsynet har startet opp en tilsynskampanje rettet mot kjøkkenhygiene på sykehus og helseinstitusjoner. Helsedirektoratet skal revidere retningslinjene for kosthold i helseinstitusjoner, og mattrygghet vil bli et særskilt tema i disse.

Det er etablert en permanent innsatsgruppe (Matsmittekomiteen) for oppklaring av matbårne utbrudd av smittsomme sykdommer med fagkompetanse fra berørte etater og forskningsmiljøer. Matsmittekomiteen ledes av Nasjonalt folkehelseinstitutt, og har vært i aktivitet blant annet i forbindelse med et nasjonalt utbrudd av sykdom på grunn av E. coli i 2009.

Det kreves kontinuerlig innsats fra virksomhetene og fra Mattilsynet for å opprettholde og sikre god hygiene i matproduksjonskjeden. I 2008 og 2009 er tilsynet med produksjon og omsetning av mat i serveringsnæringen styrket. Mattilsynet har gjennomført et pilotprosjekt med innføring av en smilefjesordning for å gjøre opplysninger om den hygieniske standarden i serveringsvirksomheter lett synlige for forbrukerne. Erfaringene vil bli lagt til grunn for videre arbeid med en slik tilsynsordning.

Mattilsynet er i gang med å trappe opp arbeidet med tilsyn av vannverk. Tilsyn med sikte på å avdekke alvorlige hygieniske mangler ble gjennomført hos alle de godkjenningspliktige vannverkene i 2008. I samme periode ble det også gjennomført tilsyn med et representativt utvalg av vannverk som ikke er godkjenningspliktige. Økt innsats fra Mattilsynet er ikke nok. For å få til resultater som monner, er det også behov for betydelige investeringer for å forbedre infrastrukturen, for eksempel nye renseanlegg og ledningsnett.

Mattilsynet gjennomførte i 2008 en tilsynskampanje om kosttilskudd og helsekost som viste at det er behov for mer systematisk kontroll av disse produktene. Det skal gjennomføres en områdeanalyse for kosttilskudd og helsekost i 2010. Formålet er å identifisere de viktigste forvaltningsmessige utfordringene i forhold til disse produktgruppene, og å få et grunnlag for videre planlegging av tilsynsaktiviteter. Departementet vil i samarbeid med Mattilsynet legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig virkemiddelbruk, slik at tilsynet med kosttilskudd og helsekost i best mulig grad ivaretar forbrukernes sikkerhet.

Merking av mat får mye oppmerksomhet fra forbrukerne, matbransjen og myndighetene. Merking er viktig for å sikre redelig omsetning, for å gi forbrukerne riktig informasjon og for at de lettere kan velge sunn mat. Arbeidet med forbedret merking av mat har vært sentralt i de senere årene, bl.a. i forbindelse med EUs utvikling av en ny matinformasjonsforordning, som vil erstatte det gjeldende merkedirektivet og næringsdeklarasjonsdirektivet. For å fremme norske synspunkter på matinformasjonsforordningen, ble det utarbeidet en EFTA-posisjon høsten 2008. EFTA-posisjonen ble presentert i møter med Europakommisjonen, med utvalgte interesseorganisasjoner og våren 2009 også for en arbeidsgruppe under Rådet for den europeiske union. Arbeidet vil fortsette i 2010. Det har også vært lagt vekt på medvirkning i arbeidet med forordningen om ernærings- og helsepåstander som pågår i EU. Særlig har det vært fokusert på å etablere best mulig ernæringsprofiler. Helse- og omsorgsministeren skrev brev om dette til Kommisjonen i august 2009.

I 2009 er Nøkkelhullet innført som en felles, frivillig sunnhetsmerkeordning for matvarer i Norge, Sverige og Danmark. Mattilsynet og Helsedirektoratet skal sikre forsvarlig gjennomføring med god informasjon til brukere og forbrukere. Ordningen skal evalueres etter hvert som man får erfaringer med den. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med ordningen.

Deltakelse i utvikling og gjennomføring av nytt regelverk i EU fortsetter, jf. kap. 703 Internasjonalt samarbeid. De tre departementene med fagansvar på matområdet følger dette arbeidet tett. Aktuelle saker er regelverket for genmodifisert mat, ny mat, helsepåstander og merking som nevnt tidligere. Oppfølging av regelverk for næringsmiddelhygiene og kontroll, beriking av matvarer og tilsetningsstoffer vil også kreve oppmerksomhet.

Kosmetikk

Mattilsynet har ansvaret for regelverket for kosmetikk og kroppspleieprodukter i Norge, og skal føre et aktivt tilsyn for å medvirke til at slike produkter er helsemessig sikre for mennesker og dyr.

Departementet vil følge opp Mattilsynets arbeid etter lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) med tilhørende forskrifter. I 2008 ble det utarbeidet to nye forskrifter. Forskrift av 3. november 2008 nr. 1189 for produksjon, import og omsetning mv. av tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i kosmetisk hensikt, regulerer produktgrupper som ikke tidligere har vært forskriftsregulert. Den andre nye forskriften er Forskrift av 27. februar 2008 nr. 219 om meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Som oppfølging av denne forskriften, har Mattilsynet i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt, etablert et nasjonalt register over bivirkninger ved kosmetiske produkter. Registeret er et sentralt virkemiddel for Mattilsynets tilsyn med kosmetikk i Norge. Det skal gjøre det enklere for forvaltningen å følge opp meldinger om bivirkninger på en systematisk måte. Etter avtale med Mattilsynet står Nasjonalt folkehelseinstitutt for daglig drift av registeret, som ble satt i drift i juni 2008.

For øvrig arbeider Mattilsynet kontinuerlig med oppfølging av norske EØS-rettslige forpliktelser på kosmetikkområdet gjennom generell forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Det vil videre bli arbeidet for å påvirke EUs forslag til ny forordning om kosmetikk i tråd med norske synspunkter. Europakommisjonen la fram forslag til slik forordning 5. februar 2008. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med utarbeidelse av forordningen. Forslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union.

Post 70 Tilskudd

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til arbeid med ernæring og mattrygghet, herunder tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen.

Post 74 Skolefrukt

Formålet med bevilgningen er å øke inntaket av frukt og grønnsaker i hele befolkningen, og spesielt blant barn og unge. Den subsidierte, landsomfattende abonnementsordningen Skolefrukt er et tiltak for å øke tilgjengelighet og forbruk blant barn og unge og på den måten etablere gode matvaner tidlig. Ordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG) på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Gratisordningen for skoler med ungdomstrinn ble lovfestet fra høsten 2008 gjennom endring i opplæringsloven og privatskoleloven. Dette gratistilbudet organiseres av den enkelte skoleeier og omfatter ved full oppslutning 46 pst. av elevene i grunnskolen, jf. Prop. 1 S (2009-2010) Kunnskapsdepartementet. Gratis frukt og grønt for alle elever er et viktig virkemiddel for bedre folkehelse og sosial utjevning.

Abonnementsordningen videreføres på rene barneskoler parallelt med kommunenes gratisordning for skoler med ungdomstrinn. Våren 2009 deltok 54 pst. av alle 1–7-skoler i den ordinære skolefruktabonnementsordningen. Av elevene på skoler med betaling av foresatte, som utgjør ca 85 pst. av disse skolene, var 29 pst. abonnenter. Det er en utfordring at undersøkelser har vist at abonnementsordningen kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller i kostvaner blant barna, siden mange av abonnentene allerede spiser sunnere enn ikke-abonnenter. Dette bidrar også til tregere økning i abonnementstallet enn ønskelig.

OFG har foretatt kartlegging av holdninger og effekt av så vel abonnementsordningen som gratisordningene ved de skolene som benyttet OFGs skolefruktsystem. Undersøkelsen viste at skolene i hovedsak var svært positive til skolefruktordningen, enten den var gratis eller foreldrebetalt. Det kom videre fram at gratis frukt/grønt påvirker det sosiale miljøet på skolen, og at gratisskolene i større grad enn på abonnementsskolene opplevde positive effekter som at frukt/grønt bidrar til mer ro i klassene og til å bedre elevenes konsentrasjonsevne.

Post 01 Driftsutgifter

Helse- og omsorgsdepartementet har ved kongelig resolusjon av 19. mai 2000 fått delegert myndighet til å innføre og fastsette tilsynsavgift og behandlingsgebyr for behandling av konsesjonssøknad etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet (atomenergiloven)§ 57. Arbeidet med fornyet konsesjon for Institutt for energiteknikk (IFE) ble avsluttet i 2008. Statens strålevern har foreslått flere vilkår som sammen med lovverket skal sikre ivaretakelsen av sikkerhetshensynet ved anleggene i konsesjonsperioden. Vilkårene gjelder bl.a. forsterket tilsyn av IFEs anlegg. Atomreaktoren i Halden er 50 år og det har tidligere vært reist spørsmål knyttet til reaktortankens tilstand. IAEA anbefalte i sin rapport i 2007 at den tekniske tilstanden til kritiske installasjoner ved Haldenreaktoren bør være gjennomgått i løpet av 6 år, mot tidligere 9 år.

For å ivareta behovet for forsterket tilsyn, foreslås tilsynsavgiften videreført med en helårseffekt på 3,1 mill. kroner mot tilsvarende økning i inntekt på kap. 3715, post 5.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås

• satt ned med 2 mill. kroner som overføres til kap. 718, post 21 på grunn av at ansvaret for tilskuddet til drift av nettsiden www.forebygging.no overføres til Helsedirektoratet

• satt opp med 1 mill. kroner for å styrke tjenesteforskningen ved Sirus

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel i 2009 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2008, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2010 – ved eget vedtak – fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2009, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V nr. 4. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2009 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til 39,5 mill. kroner. Dersom resultet for 2009 blir større enn anslått, blir inntektene under post 85 for 2009 høyere enn 39,5 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats. Forslaget til statens andel av overskuddet for 2009 bygger på en vurdering av selskapets fremtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2008. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Vinmonopolavgift

Det vises til omtale under programkategori 10.00, kap. 5572, post 71.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås

• satt opp med 11 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til tidlig intervensjon og mini-intervensjoner, og 6 mill. kroner til kampanjer og informasjonstiltak

• satt opp med 2 mill. kroner som følge av at ansvaret for tilskudd til drift av nettsiden www.forebygging.no er flyttet fra Sirus til Helsedirektoratet. Midlene er overført fra kap. 716, post 01

• satt opp med 24 mill. kroner mot at bevilgningen over post 63 settes ned tilsvarende, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009)

Bevilgningen dekker driftsmidler til fylkesmennene (klagesaksbehandling alkoholloven mv.), informasjon og holdningsskapende arbeid, forebyggende rusmiddeltiltak og diverse utredninger og forsøksvirksomhet. Deler av bevilgningen forvaltes av Helsedirektoratet til bruk for disse formål.

Driftsmidler til fylkesmennene

Bevilgningen skal dekke utgifter til fylkesmennenes arbeid med klagesaker og kurs og konferanser mv. som arrangeres på regionalt nivå. Det er, med hjemmel i alkoholloven, begrenset klageadgang når det gjelder de fleste kommunale vedtak i bevillingssaker. Fylkesmannen er klageinstans og kan prøve om vedtakene er gyldige. I 2008 behandlet fylkesmennene 83 klagesaker mot 84 i 2007 og 61 i 2006.

Informasjon og holdningsskapende arbeid – alkohol

Alkoholforbruket øker samtidig som både ungdom og voksne mangler kunnskap om alkoholens skadevirkninger og kopling til mange sykdommer. Det er en tendens til at alkoholens skadevirkninger alminneliggjøres eller bagatelliseres, og at alkohollovens intensjon og bestemmelser ikke følges godt nok opp. Det er et press på tradisjonelle alkoholpolitiske virkemidler som pris og tilgjengelighet. Det moderne arbeidslivet har skapt stadig flere arenaer for alkoholbruk. Mye tyder på at det brukes stadig mindre alkohol på selve arbeidsplassen i arbeidstiden, og at det stor oppslutning om dette i befolkningen. Samtidig har det i løpet av de senere årene blitt brukt mer og mer alkohol i de såkalte «gråsonene» mellom arbeid og fritid.

Helsedirektoratet har i 2009 gjennomført flere informasjonskampanjer. Informasjonskampanjen «Alkoholfritt svangerskap» fokuserer på alkoholens skadelige virkning på fosteret og kampanje om alkoholfritt svangerskap skal videreføres og styrkes i 2010. Kampanjen «Tør å sette grenser» videreføres overfor tenåringsforeldre som grensesettere og informasjonsinnsatsen overfor kommunene fortsetter med fokus på salgs- og skjenkepolitikken. Videre skal det settes fokus på å øke kunnskapsnivået i norsk arbeidsliv om rusmiddelforebygging og hvilke miljøer og verktøy som kan bistå i forebyggende arbeid. Informasjons- og holdningsskapende arbeid foreslås styrket med 6 mill. kroner.

Det er igangsatt analyser av utviklingen i befolkningens syn på alkoholpolitikk, basert på undersøkelser gjennomført i forbindelse med informasjonskampanjer de siste fem årene.

Bevilgningen dekker også tilskudd til drift av nettstedet www.forebygging.no. Helsedirektoratet har overtatt ansvaret for å forvalte dette tilskuddet fra Sirus.

Mini-intervensjoner og implementering av nasjonal strategi for tidlig intervensjon

Dersom atferdsproblemer og rusmiddelproblemer avdekkes tidlig, er sjansen større for å forebygge en videre problemutvikling. Det er kartlagt hvilke målgrupper og arenaer som er mest aktuelle for tidlig identifisering og intervensjon, og at det er stort kompetansebehov blant ansatte som er i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om sentrale perspektiver for tidlig intervensjon på rusfeltet og en veileder for tidlig intervensjon, «Fra bekymring til handling», som skal styrke arbeidet med å avdekke rusmiddelproblemer og intervenere hensiktsmessig. Veilederen skal implementeres på ulike arenaer. Med bakgrunn i bl.a. denne veilederen skal Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, bistå kommunene og andre aktuelle aktører, og gi veiledning om metoder og tiltak for å gripe inn på et tidligere stadium enn i dag.

De 7 regionale kompetansesentrene på rusområdet har siden 2007 gjennomført ulike metodeutviklende prosjekter basert på eksisterende kunnskap om tidlig intervensjon på rusfeltet. Prosjektene rettes mot ungdom i sviktsonen, barn av foreldre med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, gravide, samt prosjekter i skolen. Mange av prosjektene avsluttes i 2009. Evalueringsresultatene fra prosjektene og dokumentasjonen av metodene som er benyttet vil være avgjørende for videreføring og overføring av disse til andre regioner og kommuner.

I 2009 har Helsedirektoratet målrettet satsingen innen tidlig intervensjon ved å dreie fokus mot de udekkede satsingsområdene, arbeidsliv, sykehus og fastlegene. Dette arbeidet vil Helsedirektoratet videreføre i 2010.

Videre skal arbeidet med tidlig intervensjon omfatte tiltak ovenfor voksne som har et risikofylt alkoholbruk eller som har utviklet et alkoholproblem, såkalte mini-intervensjoner (brief interventions). Det er en metodikk hvor helsepersonell tar opp problematisk alkoholbruk og lager et videre program i samarbeid med pasienten. Metodikken er kjent og anbefalt av WHO, og er evaluert og vurdert i flere randomiserte undersøkelser med meget gode resultater. Metoden er også vurdert til å være kostnadseffektiv. Å veilede om og oppfordre til bruk av denne metodikken blant relevant helsepersonell skal bidra til at flere benytter metoden og skal forhindre at risikabelt alkoholbruk utvikler seg til avhengighet.

Tidlig intervensjonstiltak bør ses i sammenheng med det øvrige forebyggende arbeidet. Satsingen på tidlig intervensjon og mini-intervensjoner foreslås styrket med 5 mill. kroner.

Forebyggende rusmiddeltiltak

Helsedirektoratet arbeider for bedre samordning av lokale rusmiddelforebyggende tiltak, å legge til rette for økt kvalitet på det rusmiddelforebyggende arbeidet, samt å styrke samspillet med de frivillige organisasjonene. Tiltak rettes både mot befolkningen generelt og mot særlig risikoutsatte grupper. Barn, unge og deres foreldre er viktige målgrupper. Forebyggingen skal i hovedsak skje i kommunene, men det skal være sammenheng mellom virkemidler og tiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Det rusmiddelforebyggende arbeidet må sees i sammenheng med annet forebyggende og helsefremmende arbeid som gjøres.

I flere undersøkelser har Statens institutt for rusmiddelforskning avdekket omfattende brudd på alkoholloven hos bevillingshavere og mangelfull kommunal kontroll med næringen. Helsedirektoratet skal videreføre informasjonsarbeidet overfor kommunene og bidra til fokus på salgs- og skjenkesteders overholdelse av alkohollovgivningen og styrke kvaliteten på kommunenes kontrollvirksomhet. Helsedirektoratet skal videre gi veiledning og informasjon som legger til rette for overholdelse av regelverket. De skal også gi veiledning om helhetlig og samordnet forebygging av rusmiddelproblemer.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 481, 16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. nr. 8:80 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 322 (2008-2009). Helsedirektoratet har lagt til rette for at kommuner kan igangsette programmet «Ansvarlig vertskap». Målet med Ansvarlig vertskap er å forebygge og unngå overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. I programmet inngår informasjons-, opplærings-, samarbeids- og kontrolltiltak. I statsbudsjettet for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Helse- og omsorgsdepartementet, ble det bevilget 6 mill. kroner til styrking av kvaliteten på kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og Helsedirektoratet vil høsten 2009 avholde en seminarrekke om kontroll. Seminaret retter seg mot kommunene, både på politisk og på administrativt nivå. Også politiet vil bli invitert til å delta. I sammenheng med det øvrige arbeidet med å styrke kontrollen av salgs- og skjenkebevillinger, jf. omtale under post 21, skal Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra STAD-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen, og vurdere ytterligere tiltak for å få til dette.

Post 63 Tilskudd

Bevilgningen foreslås

• satt opp med 8 mill. kroner til etablering av kommunale rusforebyggingskoordinatorer

• satt ned med 24 mill. kroner mot at bevilgningen over post 21 settes opp tilsvarende, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009)

Mange kommuner mangler en helhetlig politikk for forebygging av rusmiddelproblemer. Dette kan føre til at tiltak drar i ulike retninger, er av ulik kvalitet, og at forebyggingsarbeidet blir ineffektivt. Kommunene er den viktigste aktøren i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Evalueringen av det såkalte regionprosjektet, et pilotprosjekt innen kommunalt forebyggingsarbeid, påpekte viktigheten av at det rusforebyggende arbeidet i kommunen er samordnet og koordinert. Det rusforebyggende arbeidet i kommunene må ses i sammenheng med det generelle folkehelsearbeidet.

Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål prioritert arbeidet med å bistå kommunene i å lage helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. For en del mindre kommuner kan det være hensiktsmessig å samarbeide med nabokommuner om interkommunale planer. Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan og den interaktive rådgivningstjenesten www.kommunetorget.no er viktige hjelpemidler og verktøy i dette arbeidet. Majoriteten av norske kommuner har nå en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan, og fokus vil i sterkere grad være på aktiv bruk av disse planene i kommunenes utforming av rusmiddelpolitikken.

Helsedirektoratet ferdigstiller i 2009 en kompetanseutviklingsplan for å styrke det forbyggende arbeidet i kommunene. Planen omfatter kompetanseutviklingstiltak på ulike nivåer og av ulik varighet, fra korte kurs og konferanser via kurs/seminarrekker til videreutdanning på høgskolenivå. De regionale kompetansesentrene på rusfeltet har en viktig rolle i kompetanseutviklingsarbeidet lokalt. Helsedirektoratet viderefører arbeidet med å utvikle kvaliteten på det rusforebyggende arbeidet i skolen. Dette skjer i dialog med Utdanningsdirektoratet. Veiledere for rusmiddelforebyggende arbeid i skolen og arbeid med tidlig intervensjon publiseres høsten 2009, med påfølgende omfattende implementeringsarbeid. Dette må ses som elementer i arbeidet med å styrke det lokale forebyggende arbeidet.

Det skal stimuleres til bruk av rusforebyggingskoordinatorer i kommunene, gjerne sett i sammenheng med partnerskap for folkehelse og samhandlingsmeldingen. Det skal også stimuleres til samarbeid og samorganisering med SLT-koordinatorene i kommunene (koordinatorer for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge), da det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge i svært stor grad henger sammen med annet forebyggende arbeid. Det foreslås en styrking på 8 mill. kroner til kommunale rusforebyggingskoordinatorer.

Post 70 Frivillig arbeid mv.

Formålet med posten er å styrke arbeidet i frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Tilskuddsordningene skal stimulere til engasjement og ruspolitisk aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå gjennom støtte til drift, prosjekter og aktiviteter av nasjonal karakter som har rusforebygging som primært mål. Ordningene skal fremme kunnskapsbaserte strategier og demokratisk organisasjonsarbeid med frivillig innsats og lokalt engasjement.

De frivillige organisasjonene har gitt viktige bidrag til å sikre oppslutningen om sentrale deler av alkoholpolitikken, særlig på nasjonalt og internasjonalt nivå. Siden viktige deler av de alkoholpolitiske virkemidlene forvaltes av kommunene, er det viktig å stimulere til at de frivillige organisasjonenes rolle styrkes på lokalt nivå.

Mange av prosjektene som det er gitt tilskudd til, har vært drevet i skolen. Det er vanskelig å dokumentere resultater av denne innsatsen. Forskningen viser at det er en nær sammenheng mellom bruk av rusmidler og annen problematferd, og at rusforebyggende arbeid i skolen bør ha et større perspektiv. Helsedirektoratet utarbeider derfor, i samarbeid med utdanningsdirektoratet, en veileder for skolenes rusforebyggende arbeid for å styrke skolenes evne til selv å ta fatt i problemene, skape et godt læringsmiljø og styrke skole-hjem-samarbeidet.

Regelverkene for tildeling av tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid vil bli endret fra og med 2010. Dette skal knytte tilskuddsordningene tydeligere til målene for Opptrappingsplanen for rusfeltet, og styrke det ruspolitiske arbeidet, særlig på lokalt nivå. Helsedirektoratet har vært i tett dialog med de frivillige organisasjonene på rusfeltet i arbeidet med de nye regelverkene. I tillegg til endringer i regelverkene for driftstilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner og en målretting av prosjekttilskuddsordningen vil det opprettes et nytt regelverk for aktivitetstilskudd. Endringene innebærer at det særskilte driftstilskuddet til medlemsorganisasjonene i Norsk senter for rusfri miljøutvikling avvikles. Disse organisasjonene kan innenfor de nye regelverkene søke om tilskudd på samme vilkår som øvrige frivillige organisasjoner.

Det har tidligere blitt gitt tilskudd på bakgrunn av særordninger. Dette gjelder bl.a. tilskudd til Av og Til og Norges idrettsforbund og olympiske komité. Disse organisasjonene representerer viktige satsingsområder og har anledning til å søke tilskudd gjennom den nye ordningen for aktivitetstilskudd.

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN) er ikke en ordinær frivillig organisasjon, men et samarbeid mellom LO, NHO og staten. Arbeidslivet er en viktig arena for rusforebyggende arbeid som bør benyttes i større grad. AKAN har de senere årene hatt en positiv utvidelse av virksomheten og det er viktig at dette ivaretas ved omleggingen. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at AKAN gis tilskudd gjennom en egen øremerking av bevilgningen over post 70, ettersom de nye regelverkene er innrettet mot frivillige organisasjoner og ikke tilpasset dette samarbeidet.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen omfatter:

• bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevillingsordningen er selvfinansiert gjennom gebyrer og administreres av Helsedirektoratet. Bevillingsgebyrene utgjør om lag 1 mill. kroner.

• gebyr på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-2, første ledd nr. 1 og 2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal gå til å dekke spesielle driftsutgifter for Helse- og omsorgsdepartementets og Helsedirektoratets arbeid for å styrke folkehelsearbeidet innenfor blant annet områdene kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, sosiale helseforskjeller, ulykker og skader, radon, annet miljørettet helsevern.

Post 60 Kommunetilskudd

Som oppfølging av ny folkehelselov forslås 41,3 mill kroner til partnerskap for folkehelse overført til fylkeskommenes rammetilskudd (kap. 572 post 60) for å ivareta oppgaver som følger av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

Bevilgningen skal gå til å styrke det lokale folkehelsearbeidet basert på partnerskap regionalt og lokalt, kommunebasert utviklingsarbeid og lavterskeltilbud, samt til lokal implementering av nasjonale prioriterte satsinger på folkehelsefeltet. 5,5 mill kroner foreslås satt av til forebyggende helsearbeid i Groruddalen og Oslo Sør.

Ordningen med tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak er en videreføring av det forebyggende arbeidet i Nasjonal kreftplan med satsing på kost, mosjon og røykfrihet. Ordningen er videreført i 2009 og midlene er kanalisert via de regionale folkehelsepartnerskapene. Det er lagt vekt på å støtte opp om lokale initiativ, utløse lokalt engasjement og etablere regionale ressursgrupper som støtte til arbeidet med å fremme sunt kosthold, økt fysisk aktivitet og forebygge tobakksskader med særlig vekt på å utjevne sosiale helseforskjeller.

Partnerskap for folkehelse

Det ble i 2004 etablert en tilskuddsordning for å stimulere til etablering av regionale og lokale partnerskap for folkehelse. Satsingen understøttes i St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid og Innst. S. nr. 166 (2006–2007). Fra 2007 har alle landets fylkeskommuner mottatt statlige stimuleringsmidler. Fylkeskommunene har etablert partnerskapsavtaler med om lag 60 pst. av landets kommuner. Det er særlig de fylkene som har mottatt stimuleringsmidler i flere år som har en høy andel deltakende kommuner. Arbeidet er jevnt over godt forankret i politiske vedtak i fylkesting og kommunestyrer, samt i overordnede planer. Rapporter fra fylkene viser at ernæring, fysisk aktivitet, tobakksforebygging, rusforebygging og fremming av god psykisk helse er prioriterte innsatsområder i de fleste fylkene. Tilbakemeldinger fra fylkene viser at stadig flere kommuner ønsker å øke innsatsen i folkehelsearbeidet.

Arbeidet med en helhetlig tilnærming bl.a. ved bruk av pågående utviklingsprosjekter som Partnerskap for folkehelse, Helse i plan og Kommunehelseprofiler som sentrale og kunnskapsbaserte verktøy i folkehelsearbeidet på ulike forvaltningsnivå, er vektlagt i 2009. Ny plandel i plan- og bygningsloven, gjeldende fra 1. juli 2009 og folkehelse som del av forvaltningsreformen, støtter opp om behovet for kunnskapsbaserte virkemidler i folkehelsearbeidet.

Ny folkehelselov

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringen om forvaltningsreformen vinteren 2008 fulgt opp kommunal- og forvaltningskomiteens flertallsmerknader, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007), og departementet har vinteren 2009 hatt på ordinær høring lovforslag om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Ot.prp. nr. 73 (2008-2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet ble fremmet for Stortinget 24. april 2009. Stortingets helse- og omsorgskomite avga sin innstilling 4. juni, jf. Innst.O. nr. 112 (2008-2009). Et lovfestet ansvar for oppgaver i det brede folkehelsearbeidet for landets fylkeskommuner og Oslo kommune, vil gi forutsibarhet og langsiktighet i dette viktige arbeidet.

Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trer i kraft 1. januar 2010 ved gjennomføringen av forvaltningsreformen. Med den nye loven får fylkeskommunene ansvar for å:

• fremme folkehelse i egen virksomhet – som tjenesteyter, i forvaltning og planlegging, og i regional utvikling,

• være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt – bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene,

• ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som har betydning for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunene i fylket

Den nye loven innebærer at fylkeskommunene tar et helhetlig grep om folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid med kommunene og bl.a. regionale statsetater, høgskole- og kunnskapsmiljøer, frivillige organisasjoner. Regional planstrategi ut fra lokale og regionale utfordringer og behov, vil gi grunnlag for forpliktende samarbeid eller partnerskap i gjennomføring. Videre framheves fylkeskommunenes veilederansvar etter plan- og bygningsloven overfor kommunene i rollen som samfunnsutvikler og som velferdsprodusent, jf. også forslaget om styrking av forebyggende helsetjenester i kommunene som er en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Fylkeskommunene vil ha en sentral oppgave i å bistå kommunene i arbeidet med å forankre forbyggingsinnsatsen i kommunenes ordinære plan- og styringssystemer, herunder arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene.

Sentrale helsemyndigheter vil bidra med faglig støtte i implementeringen av loven, herunder legge til rette for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid og arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling samt bidra med veiledning i bl.a. utviklingsarbeid for bedre overvåking av helseforhold. Det vises til også til omtale av saken under Innlemming av øremerkede tillskudd i de frie inntektene i Kapittel 2 i Prop. 1 S (2009-2010) Kommunal-og regionaldepartementet.

Helse i Plan

Det femårige Helse i Plan-prosjektet (2005–2010) er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet. Om lag 30 kommuner i åtte fylker er involvert i utprøvingsarbeid hvor det bl.a. legges vekt på universell utforming, fysisk aktivitet, kosthold, trygge lokalsamfunn og psykisk helse. Det er interesse for en slik systematisk arbeidsform i både fylker og kommuner med bruk av plan- og bygningsloven som verktøy. Prosjektet er på god vei til måloppnåelse, bl.a. ved at 26 av 30 kommuner så langt har nedfelt målformuleringer om folkehelse og folkehelsehensyn i kommuneplanens samfunnsdel, mens over halvparten av kommunene har realisert, eller er i ferd med å realisere, målformuleringer i samfunnsdelen til tiltak i arealdelen av kommuneplanen.

Samarbeidet med høgskoler og universiteter om kompetanseoppbygging innen plan- og prosess har så langt resultert i fire studietilbud hhv. ved Høgskolen i Vestfold, Høyskolen i Oslo, Høgskolen i Bodø og ved Høgskolen i Gjøvik. Det arbeides med å trekke flere høgskoler med i kompetanseoppbyggingen. Helsedirektoratet ivaretar prosjektledelse og oppfølging. Det foreligger underveisevalueringer fra Møreforsking og NIBR fra 2008. Sluttevalueringen vil være ferdig i desember 2009.

I 2010 skal det legges vekt på å få det regionale nivået til å ta et enda større ansvar for veiledning til kommunene om helsehensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven. Dette er et viktig ledd i arbeidet med å videreutvikle og styrke det forpliktende samarbeidet basert på partnerskap og implementere ny folkehelselov. For å spre erfaringer fra utprøvingskommunene til flere kommuner, er en eksempeldatabase under etablering. Videre skal det utvikles veiledningsmateriell til planlegging etter plan- og bygningsloven basert på erfaringer fra prosjektet. Helse i Plan som metodeutviklingsprosjekt avsluttes i 2010.

Groruddalen og Oslo sør

Grorudalen og Oslo sør er en områdebasert tverrfaglig satsing i Oslo kommune som involverer alle fire bydeler i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand, og som er videreført i 2009.Satsingen er en del av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, og siktemålet er å styrke innvandrerbefolkningens helse gjennom tiltak som fremmer fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil, herunder god tannhelse. Innsatsen rettes mot høyrisikogrupper i innvandrerbefolkningen. Bevilgningen omfatter flere delprosjekter som bygger på erfaringer fra bl.a. MoRo-prosjektet i bydel Romsås og på initiativ fra samarbeidende bydeler.

I 2008 ble 5,5 mill. kroner tildelt prosjektene STORK og Jeg KAN. I STORK Groruddalen (bydelene Bjerke, Grorud og Stovner) er helsestasjonen intervensjonsarena for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet blant gravide, småbarn og deres familier. Jeg KAN (Kosthold, Aktivitet, Norsk) retter seg mot personer over 18 år i bydel Alna. Det er tildelt kr 4 190 000 til videreføring av prosjektene som ledd i Groruddalssatsingen. Det er tildelt 1 mill. kroner til oppstart av prosjektene InnvaDiab II, Mat i barnehagen tilpasset innvandrerbefolkningen og til Bjørndal Aktivitetshus i bydel Søndre Nordstrand. Organisasjonen Helseforum for kvinner i Oslo, som tilbyr veiledning og tilpassede aktiviteter for behandling og forebygging av ulike helseplager, ble tildelt kr 310 000. Bevilgningen er videreført i 2009 med 5,5 mill. kroner hvorav 4,5 mill. kroner er tildelt prosjektene i Groruddalen, og 1 mill. kroner er tildelt prosjektene i Søndre Nordstrand. Alle prosjektene rapporterer om god rekruttering og tilbudene har generert mye entusiasme og oppmerksomhet i lokalmiljøene. Det er oppnådd gode resultater i oppstartsfasen i prosjektet STORK Groruddalen gjennom blant annet kompetanseheving og utvikling av gode kartleggingsverktøy. I pilotundersøkelsen er det avdekket at flere kvinner enn forventet hadde for høye blodsukkerverdier eller andre komplikasjoner i svangerskapet, noe som har medført behov for ressurser til oppfølging og veiledning. Bevilgningen foreslås videreført i 2010.

Lavterskeltilbud for å fremme sunne levevaner

Utvikling og tilrettelegging av lokalbaserte lavterskeltilbud for å fremme sunne levevaner med vekt på fysisk aktivitet og sunt kosthold er videreført i 2009 som oppfølging av Stortingets bevilgning i 2008. I tråd med føringer for bevilgningen målrettes innsatsen mot grupper som trenger det mest, og det legges vekt på inkludering av minoritetsgrupper og på utjevning av sosiale helseforskjeller. Lavterskeltilbudene bygger på kunnskap og gode erfaringer fra liknende utviklingsarbeid, og de skal være et ledd i en prioritert satsing forankret i det kommunale plansystemet.

I 2008 ble stimuleringsmidlene fordelt med 1 mill. kroner til hvert av følgende syv fylker: Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Oppland, Troms og Vest-Agder. Rapport ved utgangen av 2008 viser at arbeidet med utvikling og forbedring av lavterskelaktiviteter har kommet godt i gang i et utvalg kommuner i deltakende fylker. I mange kommuner legges det til rette for samarbeid mellom bl.a. kommunehelsetjenesten og Nav. Fire av kommunene i Buskerud og Nordland deltar i et forskningssamarbeid med NTNU. I løpet av 2009 er fem nye fylker inkludert: Østfold, Sogn- og Fjordane, Telemark, Aust-Agder og Sør- Trøndelag. Satsing er utvidet til også å omfatte røykeslutt.

Utviklings- og tilretteleggingsarbeidet videreføres i 2010 og skal sees i sammenheng med bl.a. oppfølgingen av grønn resept-ordningen med lavterskeltilbud for pasienter med økt risiko for sykdom relatert til levevaner, og med kvalifiseringsprogrammet for Nav. Utviklingsarbeidet skal og inngå i en styrking av forebyggende helsetjenester i kommunene som ledd i samhandlingsreformen. Se nærmere omtale i kap. 704 og kap. 762.

Det pågår et arbeid for å styrke kunnskapen om levevaner og helse i relevante grunn-, videre- og etterutdanninger. Helsedirektoratet følger opp i dialog med de medisinske fakultetene, og er i kontakt med flere høgskoler som ønsker økt fokus på levevaner og helse i sine studietilbud. Aktivitetshåndboken for leger og annet helsepersonell som Helsedirektoratet utga i 2009, kan være egnet som lærebok i ulike helseprofesjonsutdanninger i tillegg til å være oppslagsverk i den kliniske hverdagen, samt i livsstilsveiledning og tilrettelegging ovenfor risikogrupper.

Med utgangspunkt i «Nordisk handlingsplan for bedre sunnhet og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet» i regi av Nordisk Ministerråd, er det etablert et nordisk nettverk for samarbeid om fysisk aktivitet og kosthold på resept. Planlagte tiltak gjennomføres i perioden 2008–2010. Nettverket består av fagpersoner fra Helsedirektoratet (Norge), Sundhedsstyrelsen (Danmark) og Statens Folkhälsoinstitut (Sverige). Regionalt og kommunalt nivå er også representert i nettverket. Nettverket administreres av Nordiska Högskolan för Folkhälsovetenskap, og har mottatt økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd.

Post 70 Smittevern mv.

Formålet med bevilgningen er å forebygge utbrudd av smittsom sykdom og motvirke overføring videre i befolkningen. Økt internasjonalisering gjør det nødvendig å opprettholde god smittevernberedskap.

Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner

En ny nasjonal hivstrategi Aksept og mestring for perioden 2009-2014 ble lansert i juni 2009. Det overordnede siktemålet er et samfunn som aksepterer og mestrer hiv på en måte som både begrenser nysmitte og gir personer som lever med hiv gode livsbetingelser. Det er seks departementer som sammen står bak strategien, som har følgende to hovedmål: 1) Nysmitte med hiv skal reduseres – særlig i grupper med høy sårbarhet for hiv. 2) Alle som er smittet av hiv skal sikres god behandling og oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell orientering og/eller praksis, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi.

Strategien er innrettet mot å øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen, redusere stigma og diskriminering knyttet til hiv, redusere nysmitte – særlig blant sårbare grupper, redusere mørketall og tidlig avdekking av hivinfeksjon; test, utredning, diagnostikk og tilpasset rådgivning, fjerne barrierer for tilgang til medisinsk behandling og helhetlige behandlingstilbud basert på god samhandling mellom aktører i helsetjenestene. Videre skal strategien bidra til å sikre hivpositive full deltagelse i arbeidslivet, videreføre internasjonalt samarbeid og innsats og følge opp internasjonale forpliktelser i arbeidet med hiv og aids, bidra til å styrke forskning om forebygging og behandling av hiv, samt monitorering og evaluering av forekomst, risikofaktorer og effekter av tiltak.

I 2008 ble det diagnostisert 299 nye hiv-smittede i Norge, 182 menn og 117 kvinner. Dette er en økning fra tidligere år, og skyldes i hovedsak en betydelig økning i antallet flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som er smittet før ankomst til Norge og fortsatt økning i smitte mellom menn som har sex med menn.

Antall hivtilfeller blant menn som har sex med menn økte fra 77 i 2007 til 92 i 2008. Nærmere halvparten er smittet i Oslo. Flertallet av de som påvises heteroseksuelt smittet er innvandrere smittet i opprinnelig hjemland før ankomst til Norge. Av til sammen 185 personer var 139 av utenlandsk opprinnelse smittet før de kom til Norge. Det ble påvist 12 hivpositive injiserende stoffmisbrukere i 2007. 4 barn ble meldt perinatalt smittet i 2008, alle født i utlandet. Totalt var det ved utgangen av 2008 diagnostisert 4 086 hivsmittede i Norge, 2 748 menn og 1338 kvinner.

I 2008 ble det diagnostisert 23 488 tilfeller av genital klamydiainfeksjon. Det utgjør en økning på 2,7 pst. fra året før. Økningen i diagnostiserte tilfeller øker på tiende året, men økningen fra 2007 til 2008 er imidlertid lavere enn observert tidligere år. I 2008 var 61 pst. av de diagnostiserte kvinner. Aldersgruppene under 25 år utgjorde 69 pst. av alle klamydiatilfellene. Det testes imidlertid mer i aldersgruppene over 24 år med en lavere prevalens, enn i risikogruppene under 25 år. Det kan derfor være behov for ytterligere intensivering av målrettet testing.

Forekomst av gonoré i den generelle befolkningen er relativt lav med totalt 301 diagnostiserte gonorétilfeller i 2008. Antall tilfeller har økt noe både blant heteroseksuelt praktiserende kvinner og menn og blant menn som har sex med menn i forhold til 2007.

I 2008 ble det meldt 56 tilfeller av syfilis mot 61 tilfeller i 2007. Blant menn som har sex med menn har forekomsten av syfilis gått noe ned i forhold til 2007, men utgjør stadig en høy andel med 43 påviste tilfeller i 2008. Generelt er både gonoré og syfilis svært sjeldne sykdommer blant kvinner og ungdom i Norge.

Arbeidet med å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner, særlig blant menn og ungdom, skal videreføres og målrettes bedre. Forebyggende tiltak, testing, smitteoppsporing og oppfølging tilpasset de ulike målgruppene skal prioriteres. Lett tilgang på kondomer i tillegg til god handlings- og mestringskompetanse i seksuelle situasjoner er en avgjørende strategi. Hovedstrategien for å forebygge alle former for seksuell uhelse er å styrke seksuell autonomi hos alle grupper. Dette er en videreføring av grunnpremissene i Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort, jf. kap. 762, post 73.

I lys av det økende antallet kvinner og menn som lever med hiv, skal det legges vekt på å styrke tilbudene om psykososial oppfølging i tjenesteapparatet og organisasjonene. Erfaringer fra arbeid overfor hivpositive innvandrere viser at det er store utfordringer knyttet til hivstatus også i enkelte innvandrermiljøer. Kvinner med innvandrerbakgrunn utgjør fortsatt en økende andel av hivpositive, og det skal settes inn tiltak som er tilpasset kvinners særskilte behov.

Evalueringen av strategiplanen Ansvar og omtanke i 2008, fremhever blant annet at det må settes i gang flere tiltak, særlig til sårbare grupper for hiv, og at tiltakene i større grad må skreddersys gruppene.

Fafo gjennomførte i 2008/2009 en undersøkelse av livskvalitet og levekår blant mennesker som lever med hiv. Fafo konkluderer blant annet med at den medisinske utviklingen de senere årene har kommet langt. Antivirale medikamenter og behandlingsregimer har bedret utsiktene for hivpositive til å kunne leve lange og gode liv med fravær av symptomer og plager og innvirker dermed positivt på hivpositives levekår. På tross av fremgangen når det gjelder medisinutvikling, viser Fafos materiale at det ikke har skjedd en tilsvarende utvikling når det gjelder åpenhet, kunnskap om hiv og holdninger i samfunnet.

Hiv-Norge og Helseutvalget er evaluert i 2008. Begge evalueringene påpeker at det gjøres mye godt og målrettet arbeid i organisasjonene, men begge må spisse og rendyrke sine kjerneområder for at arbeidet skal være tilstrekkelig effektivt.

I en kvalitativ forundersøkelse av afrikanere i Norge (Institutt for allmennpraksis og samfunnsmedisin UIO 2008) konkluderes det med at de fleste respondentene har lite eller gal kunnskap om hiv, og at lite adekvat informasjon om dette har nådd fram til gruppen siden ankomst til Norge.

Forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens

Infeksjoner som oppstår som følge av opphold i helseinstitusjoner påfører pasientene økte lidelser, og i noen tilfeller død, og representerer store utgifter for helsetjenesten. Det er ikke mulig å fjerne helt risikoen for slike infeksjoner. De mest omfattende infeksjoner ervervet i helseinstitusjoner skjer ofte med antibiotikaresistente bakterier. Smittevernarbeid i helsetjenesten er derfor nødvendig både for å redusere slike infeksjoner og for å motvirke resistens.

Situasjonen i Norge er gunstig på disse områdene sammenliknet med andre land. Det ble våren 2008 lansert en ny nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012). Det er fem departementer som sammen står bak strategien, og nasjonale mål for perioden er:

• forekomsten av antibiotikaresistens i Norge skal ikke øke,

• forekomsten av infeksjoner ervervet i helsetjenesten i Norge skal reduseres,

• kunnskap om forekomst, årsakssammenhenger og effekt av tiltak for å motvirke infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens skal styrkes.

Det er bl.a. utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for forebygging av antibiotikaresistens i primærhelsetjenesten, som er sendt alle fastleger.

Øvrig smittevern

Med relevans for tuberkulosearbeidet i Norge, er det fastsatt en forskrift om ny forskrift om Tuberkulosekontroll, forskrift om endring av forskrift om MSIS og Tuberkuloseregisteret og forskrift om endring av blåreseptforskriften. Forskriftsendringene trådte i kraft fra 1. mars 2009.

Arbeidet med en veileder om håndtering av avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste vil fortsette, og det tas sikte på sluttføring i løpet av 2009.

For omtale av pandemiberedskap og ny influensa A(H1N1), vises det til kap. 702.

Post 73 Fysisk aktivitet

Formålet med bevilgningen er å fremme fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som ledd i forebyggende helsearbeid. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse er sentralt i arbeidet.

Regelmessig fysisk aktivitet gir positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, reduserer dødelighet og sykelighet generelt, og bidrar til bedret funksjonsevne og økt livskvalitet gjennom hele livsløpet. Variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge.

Undersøkelser på befolkningsnivå viser at treningsaktiviteten på fritiden holder seg stabil. Syv av ti voksne trener eller mosjonerer minst en gang hver uke. Gange er den vanligste aktiviteten fulgt av skiturer og jogging. Forskning viser en sterk sosial gradient i trening og aktivitetsvaner. De med høyest utdanning trener mest. Til tross for at aktivitetsnivået på fritid opprettholdes, har et dagligliv med mindre krav til fysisk aktivitet bidratt til at det totale aktivitetsnivået er redusert.

En kartlegging blant barn og unge i 2005-2006 viser at ni av ti niårige gutter og tre av fire niårige jenter har et aktivitetsnivå i samsvar med faglige anbefalinger om minst en time daglig fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået synker kraftig med alderen – bare om lag halvparten av 15­åringene er aktive minst en time daglig. Studier viser en urovekkende økning i barn og unges sittetid; spesielt foran PC og TV. Tenåringsgutter i Norge bruker i snitt 44 timer pr uke, etter skoletid, på skjermaktiviteter.

En tilsvarende kartlegging av fysisk aktivitetsnivå fra 2009 blant voksne i alderen 20 til 85 år, viser at 22 pst. av kvinnene og 18 pst. av mennene oppfyller anbefalingene om minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået er høyere blant personer med høyere utdanning sammenlignet med personer med grunnskole eller videregående skole som høyest fullført utdanning.

Tilskudd til lavterskel fysisk aktivitet

Midlene på posten har i 2009 gått til tilskuddsordningen til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner og til tiltak i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder.

I likhet med 2007 og 2008 er det i 2009 tildelt 500 000 kroner til hvert av landets fylker ved de regionale folkehelsepartnerskapene ved fylkeskommunen for kanalisering til lokale lag og foreninger. Dette gir mulighet for å se tilskuddsordningen i sammenheng med andre ordninger som fylkeskommunen og/eller fylkesmannen rår over. Lokalbaserte aktiviteter rettet mot fysisk inaktive, særlig blant barn og unge, er prioritert. Tilskuddsordningen er evaluert av Møreforsking og Høgskolen i Volda. Rapporten «Frå sofaen til sykkelsetet» ble lagt fram i 2008. Evalueringen viser at ordningen stimulerer til et bredt spekter av aktiviteter i regi av ulike lag og foreninger og at den er viktig for grupper som faller utenfor de ordinære aktivitets- og idrettstilbudene. Evalueringen viser videre at ordningen har medvirket til økt fokus på lavterskel fysisk aktivitet både regionalt og lokalt, at forvaltningen av ordningen er formålstjenlig, men at fokus ytterligere bør rettes mot spesifikke målgrupper. Evalueringen viser også at det er stor etterspørsel etter midler til lokalbaserte aktiviteter. Tilskuddsordningen videreføres i 2010.

Som oppfølging av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) er Norges Bedriftsidrettsforbund innvilget et tilskudd på 1 mill. kroner i 2008 til planlegging og gjennomføring av Sykle til jobben-aksjonen. Tilskuddet er videreført i 2009. Videre er Friluftsrådenes Landsforbund innvilget tilskudd i 2008 og 2009 til satsingen friluftsliv og folkehelse. Landslaget for Fysisk Fostring i skolen fikk i 2007, 2008 og 2009 tilskudd til sitt arbeid med informasjons- og kunnskapsformidling samt kompetansehevingstiltak overfor kroppsøvingslærere.

Innenfor rammen av føringer i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009) er Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitè (NIF) gitt et tilskudd på 10,5 mill. kroner til forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet. Følgende områder er prioritert i 2009: 1) Styrking av arbeidet med idrett for funksjonshemmede, 2) «Et sprekere Norge» i regi av Norges bedriftsidrettsforbund, og 3) Idrettslig lavterskeltilbud for fysisk inaktive og andre utsatte grupper. NIF er i løpet av 2009 innvilget et ytterligere tilskudd på 750 000 kroner til satsingen, hvorav 500 000 kroner over Kap 719, post 21. Det vil bli utarbeidet en samlet plan for satsingen på folkehelse og fysisk aktivitet i regi av idrettsorganisasjonene. Satsingen i regi av norsk idrett foreslås videreført og styrket med 4 mill. kroner i 2010. Midlene skal gå til aktivisering av fysisk inaktive, herunder fysisk inaktive barn og unge som faller utenfor de ordinære idrettstilbudene. Innenfor disse rammene må NIF prioritere prosjektet Campus Guldbergaunet på Steinkjer – fysisk aktivitet i skolen, testing og prøving. Forslaget til styrking inngår som en del av satsingen på forebyggende helsetjenester i regi av Samhandlingsreformen.

Kunnskap og kompetanse

Blant innsatsområdene i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) er styrking av kunnskapsgrunnlaget og kompetanseutvikling innen feltet fysisk aktivitet og helse, samt arbeid for å motivere til fysisk aktivitet og bruk av fysisk aktivitet i helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil ut over handlingsplanperioden arbeide videre med utfordringer på disse områdene.

Forebygging i helsetjenesten

Helsedirektoratet utga i 2009 Aktivitetshåndboken – et omfattende oppslagsverk for helsepersonell om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling. Håndboken presenterer konkrete anbefalinger for bruk av fysisk aktivitet i behandlingen av 33 ulike diagnoser og tilstander. Den omhandler også fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv med fokus på motivasjon, tilrettelegging og generelle aktivitetsanbefalinger for ulike aldersgrupper. Aktivitetshåndboken er distribuert til alle landets kommuner herunder til alle fastleger og kommuneleger.

Utvikling av lokalbaserte lavterskeltilbud rettet mot fysisk inaktive og grupper med spesielle behov, herunder kompetansehevingstiltak, pågår. Det vises til omtale under kap. 719 post 60.

I 2008 ble det startet arbeid med å utvikle treningsprogram som styrker dagligdagse motoriske ferdigheter hos eldre. Treningsprogrammet ferdigstilles i 2009, og det legges en plan for implementeringen.

Dokumentasjon

Arbeidet med et overvåkingssystem for fysisk aktivitet i befolkningen pågår og vil fortsette i 2010. Kartlegginger blant både barn og voksne er i den forbindelse gjennomført. For å kunne følge utviklingen i fysisk aktivitet i forhold til alder, kjønn, geografi og sosioøkonomisk status, vil slike kartlegginger gjennomføres jevnlig. Oppstart for neste kartlegging av fysisk aktivitet blant 9- og 15-åringer planlegges til 2010. Videre er det etablert samarbeid med berørte departementer og faginstanser om en bedre samordning av data i befolknings- og utvalgsundersøkelser.

En spørreundersøkelse om anbefalingene for fysisk aktivitet gjennomført i 2008, viste at 23 pst. av den voksne befolkning kjente til anbefalingene om minst 30 minutter daglig aktivitet. Siden starten av handlingsplanen i 2005 er dette en økning på 12 pst.

Rapporten «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom» fra 2008, er en systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier som beskriver hva vi vet om effektive tiltak på ulike arenaer for å fremme økt fysisk aktivitet blant barn og unge. Skolebaserte tiltak er blant de tiltak som kommer best ut. En kunnskapsoppsummering som gjelder voksne er planlagt gjennomført i 2009/2010.

Temaheftet «Barn og fysisk aktivitet» i regi av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , ble utgitt i 2009. Heftet som er et ledd i foreldreveiledningsprogrammet og et tiltak i Handlingsplanen for fysisk aktivitet, er sendt til alle landets kommuner.

Rapporten «Determinanter for økt fysisk aktivitet blant inaktive voksne» ble utgitt i 2009 og bygger på en spørreundersøkelse av et landsrepresentativt utvalg. Rapporten har fokus på sentrale individuelle, psykososiale og strukturelle faktorer for at inaktive skal komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Rapporten avdekker bl.a. at 76 pst. av de fysisk inaktive ønsker å bli regelmessig fysisk aktiv.

Som del av kommunikasjonsstrategien er det etablert et eget nettsted, www.1-2-30.no og nyhetsbrev. Det er en jevn økning i antall besøkende på nettstedet og antall abonnenter på nyhetsbrevet er fordoblet det siste året. Det er avholdt konferanser for de fylkesvise ressursgruppene for fysisk aktivitet, møte i Forum for fysisk aktivitet samt lagt til rette for formidling av dokumentasjon på feltet.

Samarbeidstiltak på ulike arenaer

Arbeidet for trygg og aktiv transport pågår i samarbeid med relevante myndigheter, herunder dialog og samarbeid mellom Vegdirektoratet og Helsedirektoratet bl.a. om oppfølging av Nasjonal sykkelstrategi og om utviklingen av en gå-strategi. Samtidig legges det vekt på å ivareta hensynet til fysisk aktivitet i planlegging. Som ledd i Helse i plan-prosjektet ble det i 2008 valgt ut tre kommuner som pilot med spesiell oppmerksomhet på fysisk aktivitet, jf. omtale under kap. 719 post 60. Satsingen er videreført i 2009 og vil fortsette i 2010.

Det har gjennom 2009 vært et godt samarbeid mellom utdannings- og helsemyndighetene om tilrettelegging for mer fysisk aktivitet i skolen. Det vises også til omtale under kap. 711 post 21.

Arbeidsplassen er en viktig arena for å sikre livskvalitet og helse for den voksne befolkning. Helsedirektoratet har i samhandling med Arbeidstilsynet, folkehelseprogram i syv fylker og med 49 statlige, kommunale og private virksomheter gjennomført kompetanseprogrammet med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven. NAV, LO og NHO har vært sentrale samarbeidspartnere, og staten har vært involvert gjennom hovedtariffavtalen og IA-avtalen. Evalueringen så langt viser at programmet har god pedagogisk tilnærming og en positiv utvikling, og den viser vilje i deltakervirksomhetene til å tilrettelegge for helsefremmende tiltak som bl.a. fysisk aktivitet.

Det treårige arbeidsmiljøprosjektet Aktive sykehus i perioden 2007-2009 involverer 12 sykehusenheter i fem helseforetak i de fire helseregionene. Målet med prosjektet er å bidra til økt fysisk aktivitet, fremme trivsel generelt og bidra til redusert sykefravær blant ansatte. Videre er det et mål at arbeidsmiljøtiltak med vekt på fysisk aktivitet skal innarbeides som et varig innslag i HMS-arbeidet ved sykehusene, samt at erfaringer som høstes gjennom prosjektet kommer andre sykehus til nytte. Norges bedriftsidrettsforbund ivaretar prosjektledelse og ansvar for den faglige delen i samarbeid med deltakende sykehusenheter. Prosjektet er under evaluering og rapport vil foreligge vår 2010 ved prosjektets avslutning.

Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009) er inne i siste år av handlingsplanperioden. Åtte departementer har bidratt med virkemidler og tiltak innenfor sine ansvarsområder. Rapport fra den pågående evalueringen vil foreligge høst 2009 og gi grunnlag for strategivalg i videre satsing for å styrke folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen.

Post 79 Andre tilskudd (kan overføres)

Formålet med bevilgningen er tilskudd til oppfølging av handlingsplaner, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner mv. på folkehelseområdet. Bevilgningen dekker tilskudd til Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, befolkningsundersøkelsen Hunt (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag), tilskudd til nasjonal strategi for forebygging og behandling av Astma og allergisykdommer (2008-2012), og tilskudd til ny nasjonal strategi for det ulykkesforebyggende arbeidet, herunder oppfølging og publisering av skadedata til regionalt og lokalt nivå. Støtte til Skadeforebyggende forum og regionale og lokale prosjekter, herunder Trygge lokalsamfunn, dekkes også over denne posten. Det vises for øvrig til omtale under kap. 719 post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Ansvar og organisering

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartement og Kommunal- og regionaldepartementet. Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse- og helsetjenesteområdet. Dette innebærer å:

• Ha ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helsetjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen

• Sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder

• Være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til

• Inneha spisskompetanse på helselovgivningen i Norge

Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk iverksettes på helseområdet i tråd med styringssignalene fra departementet.

Direktoratet skal ha følgende hovedfokus i sitt arbeid:

• Bedre kvalitet i helsesektoren

• Redusere forskjellene i helse og levekår

• Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

• Bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet har også ansvar for å se helse i et globalt perspektiv. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå.

Resultatrapportering 2008

I 2008 ble det gjennomført to organisatoriske endringer i statsforvaltningen med stor betydning for direktoratet. Først ble Sosial- og helsedirektoratets arbeid med sosialtjenesten samordnet med NAV våren 2008. Direktoratet fikk Helsedirektoratet som nytt navn. Deretter ble helserefusjonsforvaltningen, som tidligere lå i NAV, overført til Helsedirektoratet med virkning fra 1. januar 2009. De to organisatoriske endringene har samlet medført en fordobling av årsverk i Helsedirektoratet, hvor halvparten av alle ansatte jobber i Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Helsedirektoratet har arbeidet videre med å analysere og forstå utfordringsbildet i norsk helsetjeneste. Etatens tilnærming er å avdekke faktorer som virker begrensende på utviklingen av befolkningens helse, å identifisere helsetjenestens begrensninger og muligheter og samfunnsmessige utviklingstrekk som skaper de største utfordringene.

Økende sosial ulikhet i helse, stort fremtidig personellbehov pga. endret demografi, en relativ ubalanse med større vekst i spesialisthelsetjenesten enn primærhelsetjenesten og i folkehelsearbeidet, samt styring, samordning og (elektronisk) informasjonsutveksling er blant helsesektorens største utfordringer. Direktoratet har lagt stor vekt på tverrsektorielt samarbeid. Fysisk aktivitet og deltakelse i arbeidslivet er nøkkelfaktorer for å oppnå god helse i befolkningen.

Rusarbeidet er styrket gjennom opptrappingsplanen. Direktoratets arbeid er innrettet mot bedre forebygging, kontroll og tilgjengelige og fleksible tjenester. 2008 var det siste året for opptrappingsplanen for psykisk helse. De aller fleste objektive mål i opptrappingsplanen er nådd. Området psykisk helse står imidlertid fortsatt overfor betydelige utfordringer.

I 2008 har etaten lagt vekt på å beskrive hvilke justeringer primærhelsetjenesten har behov for. Helsedirektoratet har bidratt med vurderinger i forhold til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, allmennlegefunksjonen, kommunelegefunksjonen og legevaktstjenesten. På omsorgsfeltet har arbeidet med bedre demensomsorg og kompetanseutvikling hatt stor oppmerksomhet. Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene illustrerer spesielt samhandlingsutfordringene i tjenestene. Direktoratet arbeider for å styrke individuell plan og de koordinerende enhetene i kommunene og foretakene. Direktoratet har sett det som viktig å understøtte initiativer med tanke på bedre samordning, prioritering og kvalitetsarbeid. Ledelsen i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering og beredskapsarbeidet har hatt høy prioritet.

Sammen med de regionale helseforetakene og fagmiljøene lager Helsedirektoratet prioriteringsveiledere på 32 fagområder. Veilederne skal bidra til bedre prioriteringspraksis i forhold til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har også ledet arbeidet med å ferdigstille nasjonale retningslinjer på kreftfeltet. Sju retningslinjer ble gitt ut i 2008, og ytterligere 15 skal ferdigstilles.

Arbeidet med pasientsikkerhet, legemiddelhåndtering, prehospitale tjenester, brukerinformasjon og videreutvikling av direktoratets forvaltningskapasitet har hatt høy prioritet. Helsedirektoratet har lagt stor vekt på arbeidet med finansiering av spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med nytt norsk pasientregister og gode klassifikasjonssystemer har stor betydning både for dette arbeidet og for kvalitetsutviklingen i tjenesten. Den nevnte overføringen av helserefusjonsordningen gir Helsedirektoratet mer omfattende oppgaver knyttet til finansieringen av hele helsetjenesten.

Gjennom 2008 har Helsedirektoratet styrket sitt internasjonale arbeid med Verdens helseorganisasjon. Direktoratets direktør er valgt til styreleder for WHO i Europa. Blant de mest prioriterte arbeidsfeltene er å utarbeide gode internasjonale retningslinjer for rekruttering av helsepersonell og bidra til redusert sosial ulikhet i helse. Helsedirektoratet deltok også aktivt i utarbeidelsen av WHO Europas» Tallin-charter» om prinsipper for helsesystemer. Direktoratet utgir i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet ett felles årlig rundskriv – Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskuddsmidler (IS-1) som blir distribuert til landets kommuner, fylkesmenn, landets fylkeskommuner og regionale helseforetak.

Helseøkonomiforvaltningen

Helserefusjonsområdet ble overført til Helsedirektoratet 1. januar 2009. Målet med endringen er å styrke helseforvaltningen ved at Helsedirektoratet får et mer helhetlig ansvar for finansieringsordningene i helsetjenesten. Det er et godt utgangspunkt for å se finansieringssystemene i sammenheng, forbedre tjenestene og styrke kontroll og styringssystemene. Samtidig med overføringen av saksområdet ble den tidligere Helsetjenesteforvaltningen overført fra NAV til å bli en avdeling under Helsedirektoratet, og fikk navnet Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Følgende overordnede mål er knyttet til helserefusjonsområdet:

• Bedre tjenester til brukerne

• Rett ytelse til rett tid

• Enklere regelverk

• Effektiv ressursbruk knyttet til forvaltning av helserefusjonsområdet

• Se finansieringsordninger i sammenheng

HELFO skal arbeide i forhold til følgende hovedmål:

• Forvalte finansieringsordningene på en korrekt og effektiv måte

• Ivareta brukernes rettigheter og yte profesjonell service

• Gi faglig grunnlag for statens styring og utvikling av samfunnets velferdsordninger på helsetjenesteområdet

• Være et aktivt utviklingsmiljø for å sikre kvalitet, brukerorientering og effektivitet i forhold til de virkemidler og rammebetingelser som gjelder for helsetjenesteoppgavene

HELFO består av seks regionale, samt en nasjonal enhet som:

• Behandler, kontrollerer og utbetaler refusjonskrav

• Behandler legemiddelsøknader

• Kontrollerer legenes forskriving av legemidler på blå resept

• Behandler tannhelsesaker

• Behandler saker om helsetjenester i utlandet

• Administrerer fastlegeordningen

For 2009 er det inngått tjenesteavtaler mellom Helsedirektoratet og NAV om støtteprosesser på helserefusjonsområdet. Tiltak som direktoratet har ansvar for finansieres delvis over direktoratets driftskapittel og dels over andre kapitler. Omtalen av politikk og tilstandsvurdering innenfor direktoratets virksomhetsområder og tverrgående satsningsområder er omtalt under andre kapitler i denne proposisjonen.

Merknader til budsjettforslaget

Stortinget har vedtatt et lovforslag om en ny refusjonsordning for helsehjelp i andre EØS-land, jf. Ot.prp. nr. 92 (2008-2009) og Innst. O. nr. 134 (2008-2009). Ordningen vil gi norske pasienter større valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelp i Norge eller i andre EØS-land. Det er lagt til grunn at Helsedirektoratet skal administrere ordningen, og at regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommunene skal dekke refusjonsutgiftene for de tjenestetyper de har «sørge for»- ansvaret for. Det tas sikte på at ordningen vil tre i kraft i løpet av 2010. Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til dekning av Helsedirektoratets økte driftskostnader.

Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 83 (2008 – 2009) er Helsepersonelloven endret slik at Helsedirektoratet ikke lenger har adgang til å delegere myndighet til private yrkesorganisasjoner til å behandle søknader om spesialistgodkjenning, se omtale under kapittel 783. Helsedirektoratet skal i løpet av 2010 og 2011 forberede overtakelse av oppgaven. Bevilgningen foreslås styrket med 1,5 mill. kroner til arbeidet.

Helsedirektoratet er tillagt oppgaven som databehandlingsansvarlig og databehandler for det nye Norsk pasientregister (NPR). Etableringen av nye NPR medfører behov for investeringer i IT- og sikkerhetsløsninger, samt oppbygging av juridisk og sikkerhetsfaglig kompetanse. Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til formålet.

I forbindelse med endringer i strukturen på abortnemndene, jf. Ot.prp. nr. 27 (2008-2009), ble det bestemt at dagens regionale klagenemnder skal erstattes av en sentral klagenemnd. Videre ble det fastsatt at Kongen skal utpeke nemndsmedlemmene. De foreslåtte endringene innebærer at arbeidet med abortklagenemndene hos Fylkesmennene og helseforetakene bortfaller. Oppgavene tillegges i stedet Helsedirektoratet, som vil fungere som sekretariat for den sentrale klagenemnda og dessuten vil administrere utbetaling av godgjøring til nemndsmedlemmene. Det foreslås å overføre 1 mill. kroner fra basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. Kap. 732, til Helsedirektoratet til dekning av utgifter som sekretariat og til dekning av lønn og reiser til nemndsmedlemmene.

Ved virkning fra 1. januar 2009 overtok Helsedirektoratet ansvaret for forvaltning av helserefusjonsområdet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Unntatt herfra var ansvaret for forvaltning av takordningene på egenandelsområdet (tak1 og tak2). Det er besluttet at Helsedirektoratet i 2010 overtar ansvaret for forvaltning av takordningene. I den forbindelse forslås det å overføre 21,5 mill. kroner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet (HELFO). I egen lovproposisjon, som Helse- og omsorgsdepartementet vil legge frem i høst vil det bli foreslått nødvendige lovendringer som gjør det mulig å etablere en automatisk frikortordning i 2010. Det vises også til omtale under programområde 30.

Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet, men oppgavene og ansvaret til Helsedirektoratet er uendret. Det foreslås overført 3,2 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med oppfølging av tjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, utvikling av kvalitets- og indikatorsystem, faglige veiledere og bedre rapportering mv.

Det foreslås overført 0,8 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med å bedre datakvaliteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og 0,4 mill. kroner til arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Norsk pasientregister.

Ansvaret for de regionale forskningsetiske komiteer er flyttet til Kunnskapsdepartementet. Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner fra Helsedirektoratets budsjett.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner til finansiering av The Campbell Collaboration under Kunnskapssenteret.

I løpet av høsten 2009 vil en stilling overføres fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet sammen med oppgaver innenfor beredskapsfeltet. Lønnsmidler til stillingen på 650 000 kroner for 2010 overføres fra kap. 700, post 01 til kap. 720, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Hoveddelen av bevilgningen dekker Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008-2013 (Samspill 2.0). Visjonen for Samspill 2.0 er helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling. Samspill 2.0 viderefører og konkretiserer prioriteringer og styringssignaler i Nasjonal helseplan. Strategien tar sikte på realisering og konsolidering av tidligere mål, og legger opp til strammere styring og sterkere lokal forankring.

Utvikling av nasjonal kjernejournal

Det er ofte i akutte situasjoner viktig å ha tilgang til vital informasjon om den enkelte pasient ved innleggelser eller ved behandling ved annet legekontor enn hos fastlege. En stor del av behovet i den sammenheng kan dekkes ved rask tilgang til samlet nødvendig og basal informasjon i strukturert form, heretter kalt kjernejournal. En samlet strukturert kjernejournal kan blant annet inneholde medisinkort, pasientens allergier, kontaktinformasjon, f.eks. fastlege, nærmeste pårørende og indeks over hvor pasienten har vært behandlet tidligere. Usikkerhet omkring medisinske opplysninger er en viktig innleggelsesårsak og legevakten står for om lag halvparten av sykehusinnleggelsene i Norge. Tilgang til kjerneopplysninger om pasienter vil kunne endre situasjonen og forhindre at eldre og kronisk syke unødvendig blir utsatt for de store belastningene som en sykehusinnleggelse innebærer. Kjernejournal vil kunne forebygge utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling og gi økt trygghet for helsepersonell og pasienten.

En kjernejournal forutsetter en nasjonal sikkerhetsløsning der behandlende helsepersonell er klarert for å hente vital informasjon som for eksempel epikriser.

Det tas sikte på at pasienten også kan få tilgang til de opplysninger som overføres til kjernejournalen. Det vil bidra til at pasienten i større grad får medinnflytelse og derved sikre korrekt informasjon ved at feil og mangler oppdages av pasienten selv.

Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn utrede utvikling av såkalt Nasjonal kjernejournal. Sentrale elementer i utredningen vil være lovgrunnlag, tekniske løsninger, pilotering mv.

Post 22 Elektroniske resepter

eReseptprogrammet skal etablere en helhetlig elektronisk løsning for å rekvirere og ekspedere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, samt gi grunnlag for økonomisk oppgjør til apotekene/bandasjistene ved utleveringer på blå resept. For pasientene vil fordelene ved elektroniske resepter bl.a. være bedre sikkerhet, for eksempel mindre risiko for feilekspederinger, og elektronisk oversikt over egne resepter.

I programmet inngår den grunnleggende eReseptfunksjonaliteten, som gjør at en resept kan sendes fra forskrivernes journalsystem til reseptformidler, og deretter hentes opp på valgfritt apotek. Videre inngår støtte til forskriver i form av faktaopplysninger om legemidler, løsninger for refusjonsoppgjør mellom apotek og staten, mulighet for elektroniske søknader om bruk av legemidler på godkjenningsfritak og søknader om refusjon av legemidler på individuelt grunnlag. Programmet utvikler også publikumsløsningen «Mine resepter».

Arbeidet med eResept ble startet i 2005 og er et samarbeid mellom Helsedirektoratet (programstyrer), Statens legemiddelverk, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Den norske legeforening, Apotekforeningen, Bandagistenes næringspolitiske utvalg og de regionale helseforetakene. Programmet er utfordrende i og med at det kreves utstrakt samarbeid og samtidighet i utviklingen mellom flere offentlige og private aktører. Det ble derfor inngått en samarbeidsavtale mellom partene i 2006. Avtalen legger rammer for programmets finansiering, framdriftsplan og organisering. I henhold til samarbeidsavtalen har programmet en totalkostnad på 283 mill. kroner (2006-kroner), hvorav 211 mill. kroner over kapittel 720, post 22, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Den øvrige finansiering er basert på partenes egne bidrag.

I planene for utbredelse av eResept er det lagt til grunn at 20 pst. av reseptene skal være elektroniske ved utgangen av 2009, 60 pst. ved utgangen av 2010 og 80 pst. ved utgangen av 2011. Utviklingen av kjernen i eReseptløsningen har i hovedsak gått etter planen. Den første eReseptpiloten startet som planlagt i 2008. Denne måtte imidlertid avbrytes pga forhold som lå utenfor eReseptløsningen.

Det har oppstått forsinkelser i utviklingen av enkelte av fagsystemene som eReseptfunksjonaliteten bygges inn i. Leverandører av fagsystem for leger i allmennpraksis og for apotek varsler nå at disse vil bli klare til å testes høsten 2009. Det tas derfor sikte på ny pilotering av eReseptløsningen første halvdel 2010.

Utbredelsen av eResept vil avhenge av hvor raskt apotekene tar i bruk sitt nye fagsystem, implementering av eResept i legenes elektroniske journalsystemer og av implementeringen av løsningen i de regionale helseforetakene. Nasjonal dekning av nytt fagsystem i apotek forventes i løpet av 2012, mens nødvendige systemtilpasninger i helseforetakene åpner for utbredelse av eReseptløsningen tidligst i 2012 – 2013. Utbredelsen av eResept blir således forsinket i forhold til det som ble skissert i samarbeidsavtalen, og departementet arbeider derfor med videre framdriftsplaner m.v. Dette skjer i dialog med de aktuelle aktørene. Forsinkelsen vil medføre økte kostnader for partene.

eReseptprogrammet skal i henhold til planen avsluttes i løpet av 2010. Parallelt med programmets avslutning, arbeides det med oppbygging av en forvaltningsorganisasjon for eResept. Videre er det vesentlig for utbredelse av løsningen at nødvendige implementerings- og stimuleringstiltak iverksettes. Endelig planlegges videreutvikling av eResept, som blant annet skal bidra til bedre beslutningsstøtte for legene ved forskrivning av resepter. I dette perspektivet er det viktig å opprettholde det finansielle grunnlaget for forvaltning, videreutvikling og utbredelse av eResept.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke direkte tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Pasientskadeordningen for offentlige sektor finansieres ved at regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner dekker de samlede kostnader knyttet til utbetaling av pasientskadeerstatninger. Fordelingen mellom de fire foretakene blir beregnet ut fra hvor stor andel av erstatningsutbetalingene de siste fem år det enkelte regionale helseforetaket står for. I tillegg betaler det enkelte sykehus en egenandel i saker som blir gitt medhold. Egenandelen er på 10 000 kroner pluss 10 pst. av det gjenstående beløp – maksimalt 100 000 kroner. Fylkene finansierer utbetalinger for den offentlige tannhelsetjenesten, og kommunene finansierer utbetalinger i forbindelse med kommunehelsetjenesten. Fylkene og kommunene betaler en andel ut fra innbyggertallet. Staten dekker kostnader knyttet til forvaltning av pasientskadeordningen, dvs. driften av Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda og pasientenes utgifter til advokater.

NPE behandler søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Alle produsenter, importører og utprøvere av legemidler i Norge er dekket gjennom denne ordningen. Sakene vurderes etter produktansvarslovens kap. 3 (legemiddelansvaret). NPE fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenestene. Med virkning fra 1. januar 2009 overtok NPE også ansvaret for forvaltning av pasientskader påført etter behandling i den private helsetjeneste. Det er etablert et styre for NPE. Styret fører bl.a. tilsyn med at erstatningsordningens samlede virksomhet er organisert i tråd med lover, forskrifter og instrukser.

Resultatrapportering 2008

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2008 har NPE mottatt i overkant av 42 000 erstatningskrav. Saksmengden har økt fra 231 saker det første året til 3312 saker i 2008. Det var en viss nedgang i saksmengden fra 2006 og 2007 til 2008. 886 pasienter fikk medhold i sitt krav om erstatning, mens 1562 fikk avslag. I tillegg fikk 74 pasienter medhold etter overprøvinger i Pasientskadenemnda og domstolene. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på 34,6 pst. For saker hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2008, ble det i gjennomsnitt utbetalt 693 000 kroner per sak. Beløpet i den enkelte sak varierer fra et minstebeløp på 5000 kroner og opp til flere millioner kroner. I 2008 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker med hensyn til om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 421 dager, mot 348 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om at erstatning skal gis, var 494 dager, mot 429 dager året før.

Tilstandsvurdering 2009 og satsingsområder 2010

Rask og god saksavvikling har høyeste prioritet i NPEs arbeid. Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. Et godt arbeidsmarked for bl.a. jurister førte til høy turnover i NPE i 2007 og 2008. Virksomheten har iverksatt flere tiltak for å rette opp utviklingen, herunder hensiktsmessige grep i organiseringen av saksbehandlingen. Det legges opp til at etaten behandler flere saker i 2009 enn i 2008. Antall ubehandlede saker (saker i kø) forventes å bli redusert i løpet av 2009. Det tas sikte på å avvikle køordningen i løpet av 2011. I 2010 forventes de tiltak som er gjennomført i foregående år å medføre en ytterligere økning i antallet behandlete saker, samt en reduksjon i saksbehandlingstiden.

Fra 2009 har NPE overtatt ansvaret for behandling av erstatningskrav etter behandling i den private helsetjeneste.

NPE vil videre fortsette arbeidet med utnyttelse av virksomhetens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Samarbeidet som er etablert med enhet for pasientsikkerhet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil fortsette.

NPE har tatt i bruk et fullelektronisk saksbehandlingsverktøy. I 2010 vil det bli arbeidet videre med å utvikle teknologiske løsninger for kommunikasjon med pasienter og andre brukere av virksomhetens tjenester.

Oppgjørsordning i 2010 for erstatningsutbetalinger for offentlig sektor:

• Tilskudd fra helseforetak: 485 mill. kroner

• Tilskudd fra kommuner: 2,2 mill. kroner

• Tilskudd fra fylker: 51 mill. kroner

• Egenbetaling fra helseforetak:45 mill. kroner

Det er knyttet stor usikkerhet til nivået på de samlede erstatningsutbetalinger i 2010. Ved omlegging av finansieringsordningen i 2006 ble det lagt til grunn at staten etterskuddsvis kompenserer partene dersom veksten i erstatningsutbetalingene fra et år til en annet ble meget stor. En eventuell kompensasjon vil normalt bli vurdert i forbindelse med RNB i påfølgende periode når regnskap foreligger. Totalt ble det utbetalt 658 mill. kroner i erstatninger i 2008. Beløpet ble vesentlig høyere enn anslagene i St.prp.nr.1. Erstatningsutbetalingene knyttet til helseforetakene og kommunene ble høyere enn budsjettert. Det var meget små erstatningsutbetalinger knyttet til fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjeneste. Denne utvikling har vedvart inn i 2009. Departementet følger utviklingen og vil vurdere de budsjettmessige konsekvenser særskilt.

Erstatningsordningen for privat sektor baserer seg på at de private tjenesteytere skal dekke kostnadene til behandling av sakene og eventuell utbetaling av erstatning gjennom årlige tilskudd til NPE. Tilskuddene baserer seg på en vurdering av risiko for de ulike grupper av helsepersonell og virksomheter. Oppgjørsordning i 2010 for privat sektor:

• Tilskudd fra privat tjenesteyting: 36 mill. kroner

• Forventede erstatningsutbetalinger i 2010:5 mill. kroner

• Tilskudd til drift av NPE:8,5 mill. kroner

• Tilskudd til dekning av advokatutgifter: 1,0 mill. kroner

• Tilskudd til drift av PSN: 0,5 mill. kroner

• Avsetning til fremtidig reserve – konti i Norges Bank:21 mill. kroner

Reserven på konti i Norges Bank skal dekke fremtidige utbetalinger til erstatninger.

For 2010 foreslås det en styrking av driftsbudsjettet til Norsk pasientskadeerstatning med 10,75 mill. kroner til finansiering av arbeidet med saker fra den offentlige helsetjenesten. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til behandling av saker fra den private helsetjeneste med 6 mill. kroner. Utgiftene til behandling av saker fra privat sektor finansieres gjennom overføringer fra reserven i Norges Bank.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i NPE og i forbindelse med en eventuell klage over NPEs vedtak til Pasientskadenemnda.

Statens utgifter til advokatsalærer i forbindelse med pasientskadeordningen har økt i de senere år. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 81 (2007 – 2008), har departementet i 2009 fastsatt forskrifter om dekning av advokatutgifter med bl.a. en bestemmelse om at offentlige salærsatser skal benyttes. Tiltaket endrer ikke pasientenes rett til å få dekket saksomkostninger.

Post 71 Særskilte tilskudd

Pasienter som blir påført skade under fødsel har i dag den samme rett til erstatning enten fødselen finner sted på fødestue eller sykehus. Dette følger av pasientskadeloven som trådte i kraft 1. januar 2003. For skader konstatert etter 1. januar 1988, men voldt før pasientskadelovens ikrafttredelse, har pasientskadeordningen imidlertid ikke omfattet alle landets fødestuer. Det fremstår som et tilfeldig utslag av organiseringen av fødselsomsorgen om den enkelte fødestue har vært omfattet av pasientskadereglene eller ikke. For å sikre disse pasientene det samme erstatningsrettslige vern som sykehuspasienter ble det ved behandling av statsbudsjettet for 2009 bevilget midler til dette formål. Kravene skal avgjøres etter tilsvarende kriterier som etter de midlertidige pasientskaderegler av 1988. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) behandler slike saker etter særskilt oppdrag fra departementet. I oppdraget ligger det også at NPE skal vurdere gjenopptak i aktuelle saker som tidligere er blitt avvist. Departementet presiserer at oppdraget ikke innebærer en overprøving av NPEs praksis. Det er foreslått avsatt 2 mill. kroner i 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Pasientskadenemnda (PSN) ble opprettet 1. januar 2003 og er et frittstående og uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på vedtak fattet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Både selve ansvarsvedtaket og erstatningsutmålingen kan påklages. I tillegg behandler nemnda begjæringer om gjenopptak av tidligere nemndsbehandlede saker. Pasientskadenemnda består i dag av fem medlemmer med tre sett av personlige varamedlemmer.

Pasientskadenemnda (også kalt nemnda) har et eget sekretariat som utreder klagesakene og fremlegger disse overfor nemnda. Rundt 25 pst. av sakene behandles av sekretariatet etter delegasjon fra nemnda. Det er fortrinnsvis enklere saker som behandles etter delegasjonsfullmakten. Nemnda er i prinsippet avskåret fra å endre NPEs vedtak til ugunst for pasientene. Fra 1. januar 2004 ble staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot ordningen.

Resultatrapportering 2008

1 2008 avsluttet Pasientskadenemnda totalt 1024 saker. Til sammenligning ble det avsluttet 810 saker i 2007 og 777 saker i 2006. 9,4 pst. av klagesakene førte helt eller delvis frem i favør av pasientene i 2008. Omgjøringsprosenten har variert i årenes løp. Gjennomsnittlig omgjøringsprosent i årene 2003 – 2008 utgjorde13,3 pst. Det er ikke holdepunkter for at Pasientskadenemndas praksis har blitt strengere.

Behandlingen av erstatningsutmålingssakene førte til en gjennomsnittlig oppjustering av erstatningsnivået med 12,4 pst. i 2008. Dette er lavere enn i 2007, og antas å skylde økt harmonisering mellom Norsk pasientskadeerstatnings og Pasientskadenemndas praksis.

I 2008 ble det berammet 27 nemndsmøter, mot 25 året før. Tendensen har i de senere år vært at pasienter i økende grad lar seg representere ved advokat. 45 pst. av pasientene var representert ved advokat i 2008. Andelen av pasienter som har vært representert ved pasientombud har derimot vært synkende, og utgjorde både i 2007 og 2008 i rundt 7 pst., mot 11 pst. i 2006.

Helt siden pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003 har antall rettssaker øket betydelig, men med noe reduksjon fra 2006, før antallet igjen har vært på vei oppover. I perioden 2004 – 2008 har Pasientskadenemnda mottatt til sammen 435 stevninger. Pasientskadenemnda har til enhver tid rundt 80-90 løpende rettssaker. Pasientskadenemnda har blitt frikjent i rundt 75 pst. av rettssakene som ender med dom. Om lag 35 – 40 pst. pst. av alle stevningene som kommer inn til ordningen ender med å bli trukket før hovedforhandlingene. Dette antas å ha hatt sammenheng med kort søksmålsfrist (fire måneder). Søksmålsfristen er endret til seks måneder fra 1. april 2009.

Det er en målsetning at rettssakene skal føres av Pasientskadenemndas egne medarbeidere. I 2008 ble om lag 81 pst. av alle gjennomførte hovedforhandlinger foretatt av Pasientskadenemndas egne medarbeidere, mot 58 pst. i 2007. 2008 var et rekordår både hva gjelder antall berammede rettssaker, antall gjennomførte hovedforhandlinger, antall avsluttede rettssaker og dommer.

Tilstandsvurdering 2009

Den 1. januar 2008 hadde Pasientskadenemnda 979 saker under behandling, mot 991 saker den 1. januar 2008. Tendensen har frem til 2008 vært at restansene har økt fra år til år, noe som har påvirket saksbehandlingstiden negativt. Ved årsskiftet 2007/2008 utgjorde gjennomsnittlig saksbehandlingstid om lag 14 – 15 måneder. Til sammenligning utgjorde gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved årsskiftet 2008/2009 om lag 11 måneder. Avviklingshastigheten har økt, og dette er årsaken til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått ned til tross for nærmest uendrede restanser. Bakgrunnen for nedgangen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid er at det i 2008 ble iverksatt en rekke tiltak. Ett av tiltakene var at nemnda delegerte deler av sin vedtaksmyndighet til sekretariatet, oppad begrenset til 25 pst. av sakene som kommer inn til ordningen. Fra 1. januar 2009 er dessuten et nytt sett med varanemndsmedlemmer blitt tatt i bruk. Endelig er det ansatt flere saksbehandlere. Hvorvidt saksbehandlingstiden vil bli ytterligere redusert i 2010 påvirkes bl.a. av antall avviklende saker i Norsk pasientskadeerstatning. Nemnda forventer en økning i antall nye saker i 2010.

Den 30. april 2009 hadde PSN mottatt 36 stevninger, hvilket innebærer en økning på om lag 25 pst. sammenlignet med samme periode i 2008. Prognosen for 2009 er at PSN vil motta om lag 100 nye stevninger. Om lag 10 pst. av alle ferdigbehandlede klagesaker ender i rettsapparatet.

For 2010 foreslås det en styrking av driftsbudsjettet til Pasientskadenemnda med 3,85 mill. kroner. I 2010 vil det bli også lagt større fokus på utvikling av IT-systemer.

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har ansvar for å behandle og avgjøre søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell utdannet i Norge og i utlandet. Etaten har administrative oppgaver i forbindelse med turnustjeneste for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer og forvalter tilskudd til turnustjeneste og enkelte andre tiltak. Saksbehandlingen skal sikre at søkere som får autorisasjon og lisens har de kvalifikasjoner som kreves, slik at man bidrar til å ivareta pasientenes sikkerhet og til god kvalitet på helsetjenestene. Helsedirektoratet har etatsstyringsansvaret for SAFH.

Resultatrapport 2008

Det er 29 helsepersonellgrupper som omfattes av autorisasjonsordningen. SAFH fattet i underkant av 22 000 enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens i 2008. De største gruppene er sykepleiere (om lag 6000), hjelpepleiere og omsorgsarbeidere (om lag 5600) og leger (om lag 1500). Nær halvparten av sykepleierne og 2/3 av legene som fikk autorisasjon hadde sin utdanning utenfor Norge.

I 2008 var om lag 1300 leger under turnustjeneste. Årlig søker om lag 400 kandidater om særplass eller andre særordninger. Autorisasjonskontoret forvaltet i 2008 om lag 130 mill. kroner i tilskuddsmidler, storparten til dekning av kommunenes kostnader ved turnustjeneste for leger.

Helsefagarbeiderne er en ny gruppe helsepersonell på videregående skoles nivå med to år på skole og to år i lønnet praksis. Gruppen omfattes av autorisasjonsordningen fra 2008. Det første kullet fullfører skolegang og praksis sommeren 2010. På sikt vil helsefagarbeidere erstatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som ikke lenger utdannes. Disse gruppene kan søke om konvertering av sin autorisasjon til helsefagarbeider.

Tilstandsvurdering 2009

Falske dokumenter i forbindelse med autorisasjonsbehandling utgjør et økende problem. SAFH har fokus på å avdekke falske dokumenter, bl.a. ved gode verifikasjonssystemer og kontakt med politi og andre offentlige myndigheter. Helsepersonell utdannet utenfor EØS-området skal få sine søknader avgjort i rimelig tid, og SAFH bistår Helsedirektoratet med å utarbeide et forbedret system for godkjenning og kvalifisering av disse søkerne. SAFH arbeider med å innføre et nytt elektronisk saksbehandlingssystem som kan forenkle saksbehandling, gebyrinnkreving og oppdatering av Helsepersonellregisteret.

Post 01 Driftsutgifter

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er et faglig selvstendig organ under Helsedirektoratet. Kunnskapssenterets overordnede mål er å bidra til effektive, tilgjengelige, trygge og likeverdige helsetjenester ved å sette helsetjenesten og forvaltningen bedre i stand til å fatte beslutninger som kommer pasienter og befolkningen til gode. Kunnskapssenterets bidrag er å sørge for at forskningsbasert kunnskap er oppsummert på en systematisk måte og er tilgjengelig for alle som trenger det for å fatte beslutninger på ulike nivåer.

Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er kunnskapshåndtering, kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og kvalitetsmåling. Forskning, undervisning og formidling er viktige aktiviteter som skal understøtte kjerneaktivitetene.

Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene er Kunnskapssenterets viktigste oppdragsgivere. Statens legemiddelverk, helsepersonell og brukerorganisasjonene er andre viktige bestillere.

Kunnskapssenteret har i 2008 prioritert utredninger innen legemidler, kreft, psykisk helse og rus og har levert til sammen 33 publikasjoner innen disse feltene. Kunnskapssenteret formidlet i tillegg kunnskapsoppsummeringer gjort av andre, for eksempel SBU i Sverige, Cochrane collaboration og fra andre internasjonale miljøer.

Kunnskapssenteret har arbeidet aktivt med systemer for vurdering av ny behandling. Etaten har en satsning på en nettside der vurdering av ny teknologi er i fokus (Mednytt.no)

I 2008 overtok Kunnskapssenteret sekretariatsfunksjonen for Campbell Collaboration, som er et verdensomspennende samarbeid for å holde oppdatert oversikt over alle eksisterende og nye studier om effekten av alle typer virkemidler innenfor feltene sosial velferd, utdanning og kriminalitetsforebyggende arbeid.

Kunnskapssenteret har ansvaret for gjennomføring av undersøkelser av pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten inkludert brukererfart kvalitet. Senteret har en viktig rolle i utvikling av nye målemetoder for å monitorere helsetjenestens ytelser. Gjennom Nasjonal enhet for pasientsikkerhet har Kunnskapssenteret ansvaret for å tilrettelegge for en økt satsning innen pasientsikkerhet og å tilrettelegge for systemer som synliggjør de største sikkerhetsrisikoområdene for helsetjenestens virksomhet.

Helsebiblioteket abonnerer på fri tilgang for helsepersonell til 2 300 tidsskrifter, alle de viktigste referansedatabasene i medisin og helsefag, og oppslagsverk som Norsk Elektronisk Legehåndbok og Clinical Evidence. Det er en økning i besøk på nettsidene på over 30 pst. fra 2008 til 1.kvartal 2009. Helsebiblioteket er etablert som en tjeneste for å utjevne forskjellene i Norge mellom de som har god tilgang til faglitteratur, og de som ikke har hatt slik tilgang. Denne tilgangen til faglitteratur kan være med på å heve kvaliteten på helsetjenestene. Det innebærer økonomiske besparelser å gjøre abonnementsavtalene nasjonale i stedet for lokale.

Kunnskapshåndtering

Kunnskapssenteret arbeider innenfor området kunnskapshåndtering med å oppsummere forskningsbasert kunnskap og med undervisning og støtte til kunnskapsbasert praksis og til gode faglige retningslinjer. Kunnskapssenteret bidrar til å øke kompetansen i kunnskapshåndtering i universitets- og høgskolesektoren gjennom undervisningstilbud. Systematiske kunnskapsoppsummeringer er viktige bidrag til beslutninger på alle nivåer i helsetjenesten. Kunnskapsoppsummeringene fokuserer på effekt av tiltak i helsetjenesten. I tillegg utarbeider Kunnskapssenteret helseøkonomiske evalueringer. Kunnskapssenterets tjenester er etterspurt.

Kvalitetsmåling

Kunnskapssenteret skal utvikle sin rolle som et nasjonalt kompetansemiljø for kvalitetsmåling, både for å gi relevante data i forhold til aktørene i norsk helsetjeneste, men også for å sette norsk helsetjeneste i et internasjonalt perspektiv. Kunnskapssenteret skal videreutvikle sitt arbeid med å måle helsetjenestekvalitet og pasientsikkerhet. Måling av brukererfart kvalitet vil stå sentralt i arbeidet.

Kunnskapssenteret skal arbeide med utvikling og analyse av kliniske kvalitetsindikatorer gjennom bruk av data fra nasjonale helsetjenesteregistre og pasientadministrative systemer. Dataenes relevans for utøvere, pasienter og brukere i helsetjenesten vil danne grunnlag for utviklingen på dette feltet. Fagfeltet vil bli utviklet i relasjon til en rekke internasjonale samarbeidsprosjekter innen Nordisk Ministerråd, OECD, Commonwealth Fund, EU og andre.

Pasientsikkerhet

For å understøtte helsetjenestens arbeid med pasientsikkerhet har Nasjonal enhet for pasientsikkerhet fått i oppdrag å forberede en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Målet med kampanjen er å redusere uønskede hendelser på utvalgte innsatsområder i kampanjeperioden. Kampanjen skal legge grunnlaget for varige resultater, både på innsatsområdene og på kvalitet og pasientsikkerhet generelt. Resultatet av kampanjeinnsatsen skal være målbart. Kampanjen vil ta utgangspunkt i spesialisthelsetjenesten, men velge enkelte innsatsområder som er overførbare til kommunehelsetjenesten. Sykehjem vil bli invitert til å delta. Planleggingen av kampanjen er i startfasen og aktørene som skal delta i kampanjen blir invitert med i forberedelsesarbeidet gjennom å delta i styringsgruppe og arbeidsgrupper. Det tas sikte på kampanjestart senhøstes 2010 eller tidlig i 2011. Det foreslås å styrke Nasjonal enhet for pasientsikkerhet med 2 mill. kroner i 2010 for å forberede og iverksette kampanjen.

Sekretariat for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Kunnskapssenteret har ansvar for en sekretariatsfunksjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Mange av sakene er basert på brede beslutningsgrunnlag fra Kunnskapssenteret. Rådet har diskutert enkeltsaker, som innføring av nye og kostbare behandlingsmetoder, screening eller HPV vaksinering av unge jenter. Mer prinsipielle saker har vært offentlig finansierte kliniske studier og system for innføring av ny teknologi. Sekretariatet sto for et vellykket arrangement av Rådets konferanse Helse i Utvikling – 08 Sekretariatsfunksjonen skal videreutvikles. Rådet har gjennomført en egenevaluering der betydningen av sekretariatsfunksjonen understrekes, og sekretariatet utfordres til ytterligere innsats for å hente inn aktuelle problemstillinger. Sekretariatet vil arbeide aktivt for å spre kunnskap internasjonalt om Rådets arbeidsform som et helsepolitisk virkemiddel.

Senteret skal etablere en ordning for oppfølging av EUs celledirektiv.

Merknad til budsjettforslaget

Det foreslås omdisponert 3 mill. kroner fra andre poster under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til fullfinansiering av emnebiblioteket psykisk helse. Videre foreslås bevilgningen styrket med 3 mill. kroner til drift av Helsebiblioteket. Det foreslås omdisponert 3,5 mill. kroner fra andre poster under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til drift av hovedkontoret til The Campbell Collaboration. Bevilgningen foreslås styrket med 2 mill. kroner til pasientsikkerhetskampanje. Det vises til omtale ovenfor.

Post 01 Driftsutgifter

Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell. Klagene gjelder avslag på søknad om autorisasjon, administrative reaksjoner gitt av Statens helsetilsyn og avslag på spesialistgodkjenning. Statens helsepersonellnemnd er også Apotekklagenemnd for enkelte avgjørelser truffet av Statens legemiddelverk.

Målet med avgjørelsene i nemnda er en mest mulig riktig avgjørelse i den enkelte sak. Hensynet til helsepersonellets rettssikkerhet gjør at kontradiksjon og grundighet er viktig under saksforberedelsen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal ikke overstige fire måneder. Klagerne skal til enhver tid være godt informert om rutiner og forventet framdrift ved nemndas behandling av klagesaker.

Nemnda har i 2008 behandlet 83 saker (83 saker i 2007). Sakene fordeler seg med 35 fra Statens helsetilsyn, 44 fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, 2 fra Den norske tannlegeforening og 2 fra Statens legemiddelverk. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,7 måneder (3,4 måneder i 2007).

Nemnda har i løpet av første halvår i 2009 behandlet 52 klagesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingtid i perioden var i overkant av tre måneder.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som vil bli finansiert innenfor bevilgningsforslaget på 8,4 mill. kroner i 2010.

Evaluering av ny inntektsfordeling for regionale helseforetak

Det er satt av 4 mill. kroner til evalueringer av det nye inntektssystemet, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009). Evalueringene skal først og fremst konsentreres om tilskudd til forskning, måling av ressursbruk til utdanning, kostnadsforskjeller mellom helseforetakene, effekten av klimatiske forhold og breddegrad på behovet for spesialisthelsetjenester samt forbruket av spesialisthelsetjenester blant innvandrere. Evalueringen av tilskudd til forskning vil bli igangsatt i løpet av 2009.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Det er etablert et nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene. Målesystemet ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning i helseforetakene over kap. 732, post 78. Helse- og omsorgsdepartementet har utlyst en anbudskonkurranse for en forskningsbasert evaluering av dagens helhetlige styrings- og finansieringssystem for forskning i helseforetakene.

Det er besluttet å etablere en felles database for registrering av vitenskapelig publisering i Norge kalt» Norsk vitenskapsindeks». Det tas sikte på at helseforetakene samt universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren skal ta systemet i bruk fra 2011. Dette vil kunne bidra til bedre kvalitetssikring og økt samordning av sektortilpassede målesystemer for forskning. Det vises til ytterligere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon (programkategori 0760, kap. 260).

Det er etablert et permanent nasjonalt rapporteringssystem for kartlegging av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Fra 2007 er målingen samordnet med den nasjonale statistikken over forskning og utvikingsarbeid, som innebærer at helseforetakene rapporterer på ressursbruk til utviklingsarbeid i tillegg til forskning. Rapporteringssystemet er under utvikling, og i 2008 er rapporteringen justert med sikte på å kunne skille ressursbruk til henholdsvis forskning og utvikling.

Oppfølging av Vest-Tank ulykken

De sentrale helsemyndigheter bestemte i 2008 at befolkningen i kommunene Gulen og Masfjorden skulle tilbys en helseundersøkelse som en oppfølging av Vest-Tank ulykken i Gulen i mai 2007. Helse Vest RHF har gjennom Helse Bergen HF tatt et ansvar for å gjennomføre en slik oppfølgingsundersøkelse. De planlagte undersøkelsene går imidlertid utover spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Det ble i forbindelse med St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 gitt et tilskudd på 2,5 mill. kroner til Helse Vest RHF for å dekke deler av de kostnader som Helse Vest RHF har hatt i tilknytning til helseundersøkelsen i Gulen og Masfjorden i 2008 og 2009. Tilskuddet vil bli videreført i 2010.

Landsverneplan for kulturhistoriske eiendommer

Det foreslås å avsette midler til sluttføring av det igangsatte arbeidet med landsverneplanen for helsesektoren i 2010. Prosjektet har vist at det er behov for noen supplerende prosesser med Riksantikvaren og enkelte helseforetak i forhold til enkelte verneobjekter.

Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til de regionale helseforetak skjer på postene 72 til 75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post, post 70. Som følge av at Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en ny struktur på kapittel- og postinndelingen for 2010-budsjettet, er det foretatt enkelte endringer på denne posten. Bevilgningsforslaget under post 70 på 341,7 mill. kroner dekker i 2010 tilskudd til formål som går fram av tabell 5.4.

Postene 72-75 Basisbevilgning til de regionale helseforetakene

Basisbevilgningen til de fire regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsetningene i spesialisthelsetjenesten. I tråd med regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009), skal det innføres et nytt inntektssystem over to år – 2009 og 2010 – for å fordele basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene. Regjeringens forslag til inntektsfordeling i 2010 følger nedenfor. Deretter følger en omtale av andre saker som har konsekvenser for bevilgningsforslagene under postene 72 til 75.

Post 72 Basisbevilgning til Helse Sør-Øst RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2008 og status 2009 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak. For 2010 foreslås bevilget 40 409,4 mill. kroner over post 72 til Helse Sør-Øst RHF.

Post 73 Basisbevilgning til Helse Vest RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2008 og status 2009 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak. For 2010 foreslås bevilget 14 057,3 mill. kroner over post 73 til Helse Vest RHF.

Post 74 Basisbevilgning til Helse Midt-Norge RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2008 og status 2009 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak. For 2010 foreslås bevilget 10 718,4 mill. kroner over post 74 til Helse Midt-Norge RHF.

Post 75 Basisbevilgning til Helse Nord RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2008 og status 2009 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak. For 2010 foreslås bevilget 9 511,7 mill. kroner over post 75 til Helse Nord RHF.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar. Innsatsstyrt finansiering er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange, og hva slags, pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er ikke høyest mulig aktivitet, men at aktivitetsmålet kan oppnås ved bruk av basisbevilgning og ISF-refusjoner på en mest mulig effektiv måte. Dersom omfanget av pasientbehandling blir lavere enn forutsatt vil de regionale helseforetakenes inntekter gå ned. Ved en høyere aktivitet enn forutsatt blir kostnadene bare delvis kompensert gjennom ISF-ordningen. Refusjonene er i gjennomsnitt ikke ment å dekke alle ekstra kostnader ved økt behandlingskapasitet (marginalkostnader) og heller ikke mer enn anslagsvis 40 pst. av gjennomsnittskostnadene for aktuelle pasientgrupper. Aktivitetsbasert finansiering stimulerer til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter (bl.a. prioriteringsforskriften) angir. Derimot skal basisbevilgningen brukes til å understøtte ønsket prioritering. De aktivitetsbaserte utbetalingene skal avspeile reell behandlingsaktivitet.

Nærmere om finansieringsordningen

ISF-ordningen gjelder for somatisk pasientbehandling og omfatter både innleggelser og poliklinisk virksomhet. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen er 40 pst. av gjennomsnittlige behandlingskostnader. De øvrige 60 pst. av kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Prisen som regionale helseforetak betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til størrelsen på ISF-refusjonen. ISF bygger på DRG-systemet som for tiden omfatter om lag 850 diagnoserelaterte grupper (se boks 5.1 for nærmere forklaring av ISF-ordningen). Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige revisjoner av kostnadsvektene og DRG-systemet skal imidlertid sikre at refusjonene i størst mulig grad avspeiler kostnadsforholdene. Målsetningen om en mest mulig oppdatert ISF-ordning kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig og det vil ikke vare mulig å være a jour med den medisinsk-tekniske utviklingen til enhver tid. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger og arbeider systematisk med å gjøre ISF-ordningen mest mulig riktig og rettferdig.

Kunnskapen om kostnadene ved behandling av den enkelte pasient er for lav. Kostnad per pasient (KPP) er en betegnelse på en metode for en systematisk oppstilling av de tjenester en pasient mottar koblet med den ressursbruken disse tjenestene krever. Departementet har iverksatt et arbeid for å etablere en nasjonal standard for KPP-regnskap. Formålet med dette arbeidet er først og fremst å legge til rette for et sammenlignbart informasjonsgrunnlag for styring og kontroll, herunder kvalitetsarbeid, som kan nyttiggjøres på helseforetaksnivå, RHF-nivå og av sentrale helsemyndigheter. Samme informasjon vil i tillegg kunne utnyttes i kostnadsvektarbeidet og i forbedringen av DRG-systemet.

Helse- og omsorgsdepartementet mottok høsten 2008 Helsedirektoratets forslag til nasjonal KPP-spesifikasjon. I 2009 er det etablert et pilotprosjekt i regi av Helsedirektoratet. Formålet med pilotprosjektet er å teste ut den nasjonale KPP-spesifikasjonen på et utvalg sykehus. En beslutning om hvordan en nasjonal KPP-standard skal følges opp nasjonalt avventes til resultatet av pilotprosjektet foreligger i februar 2010.

Utbetalinger gjennom ISF-systemet baserer seg på medisinske registreringer av enkeltpasienter på sykehusene. Det forutsettes at retningslinjer for registrering av pasienter og diagnoser følges lojalt i sykehusene. Dersom det er tvil om hva som er medisinsk korrekt registrering, skal dette avklares med Helsedirektoratet. Avregningsutvalget skal gi råd når det foreligger tvil om den medisinske registreringen (kodingen) som ligger til grunn for utbetalingsgrunnlaget. En enhetlig kodepraksis av pasientbehandlingen i sykehus er avgjørende for at ISF-systemet skal oppleves som rettferdig og i størst mulig grad avspeile kostnadene knyttet til behandlingen. Refusjonene utbetales til det regionale helseforetak a konto i 12 terminer basert på budsjettert aktivitet med en endelig avregning året etter basert på faktisk innrapportert aktivitet.

Resultat 2008

I saldert budsjett 2008 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007. Aktivitetsdata per første tertial 2008 tilsa imidlertid på det tidspunkt en vekst i pasientbehandlingen i 2008 på 1,2 pst. utover saldert budsjett 2008, og dette tallgrunnlaget ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009. Foreløpige aktivitetstall for hele 2008 tilsier at utbetalingene ble om lag som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008), dvs. 1,5 pst. vekst fra 2007 til 2008. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2008, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2009. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2008 vil på vanlig måte bli motregnet mot a konto utbetalingene til de regionale helseforetakene for 2009.

Status 2009

Vedtatt budsjett og styringskrav for 2009 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2008 til 2009 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Foreløpige aktivitetstall for hele 2008 viser at aktivitetsnivået for 2008 er om lag som tidligere lagt til grunn i saldert budsjett for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Dette innebærer at bevilgningen på posten legger til rette for en aktivitetsvekst i 2009 på om lag 2,7 pst. på nasjonalt nivå når aktivitetstall for hele 2008 legges til grunn. Prognosen for hele 2009 basert på aktivitetstall for første tertial, gir en aktivitetsvekst på i underkant av 1,5 pst. sammenlignet med faktisk aktivitet 2008. Eventuelle budsjettkonsekvenser av endringer i DRG-systemet, analyser av registreringsendringer og behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, vil på vanlig måte bli håndtert i den endelige avregningen for 2009.

Det er etablert en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark i 2009. Helse Finnmark HF har spesielle utfordringer med lange reiseavstander til sykehus fra mange kommuner. Hensikten med forsøksordningen er å prøve ut en modell der kommuner som ivaretar en funksjon for spesialisthelsetjenesten får deler av sin finansiering som et aktivitetsavhengig tilskudd. ISF-ordningen er endret i 2009 slik at helsehjelp som utføres utenfor sykehus og helsehjelp som ytes av annet helsepersonell enn leger i større grad vil være omfattet. Endringer gjøres også med tanke på bedret rapportering av slik aktivitet, slik at det oppnås grunnlag for sammenlikning i tjenestetilbud på tvers av regioner.

De regionale helseforetakene har i de senere årene overtatt finansieringsansvaret for enkelte typer medikamentell behandling som pasienten administrerer selv i eget hjem, men der behandling og oppfølgingsansvar ligger hos spesialisthelsetjenesten. De aktuelle legemidlene gjelder bl.a. MS-behandling. Et fellestrekk for legemidlene er at de er kostbare og at det eksisterer medikamentelle terapialternativer som forutsetter innleggelse eller poliklinisk behandling i sykehus. I 2009 er reglene for innsatsstyrt finansiering endret slik at også helsehjelp i form av behandling med de aktuelle legemidlene omfattes. Dette gjøres hovedsakelig for å redusere potensiell vridningseffekt i retning av behandlingsformer som krever oppmøte i sykehus og som også før 2009 var omfattet av ISF-ordningen. Med omleggingen gir medikamentell behandling med selvadministrerte legemidler DRG-poeng på lik linje med legemiddelbehandling på sykehus hvor DRG-refusjonen for legemidler er inkludert i refusjonen for sykehusoppholdet. Refusjonen for medikamentell sykehusbehandling er basert på en gjennomsnittsbetraktning der rimeligere utrednings- og behandlingstilbud er sammenstilt med kostbar behandling. I 2009 er det lagt til rette for at sykehusene skal rapportere bruken av legemidler til Norsk pasientregister. Dette vil danne grunnlag for en mer målrettet og differensiert ISF-løsning for kostbar infusjonsbehandling på sykehus fra 2010.

Budsjettforslag 2010

Saldert budsjett 2009 er basert på aktivitetstall per første tertial 2008. Dette ga en prognose for aktivitetsvekst for hele 2008 på 2,7 pst., som var 1,2 pst. over forutsetningene i saldert budsjett 2008. Det ble tatt høyde for dette antatt høyere utgiftsnivået i bevilgningen for 2009. Aktivitetstall for hele 2008 viste imidlertid at aktiviteten i 2008 ble om lag som opprinnelig forutsatt på 1,5 pst. Dette innebærer at bevilgningen til innsatsstyrt finansiering derfor er for høy i forhold til faktisk aktivitet i 2009. Bevilgningen på kap. 732 post 76 kan derfor reduseres med 278,4 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til dette i omgrupperingsproposisjonen høsten 2009.

For 2010 foreslås det bevilget 19 148,9 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2010 som ligger 1,2 pst. over anslått nivå for 2009. Dette er en prognose basert på aktivitet første tertial 2009, og det er dette nivået som skal videreføres og økes med 1,2 pst. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsetninger og prioriteringer. Enhetsprisen for ett DRG-poeng foreslås satt til 35 964 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn en prisomregning på 3,1 pst. Enhetsprisen for 2009 er videre fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet (jf. boks 5.1). Enhetsprisen er derfor isolert sett satt ned slik at det tilsvarer utbetalinger på om lag 0,7 pst. som er anslått effekt av endret registreringspraksis i 2010. Nedjusteringen av enhetsprisen er noe høyere enn omfanget av registreringsendring i 2008 og anslag for 2009 basert på aktivitetstall for første tertial. Helsedirektoratet oppdaterer og utvikler regelverket for ISF årlig. I 2010 legges det blant annet opp til å ta i bruk et fullverdig ISF-system for poliklinisk behandling som gir kostnadsbaserte DRG-poeng på lik linje med systemet for innlagte pasienter. Det er usikkerhet knyttet til beregningsgrunnlaget for omleggingen.

Det tas også sikte på en omlegging til en mer nøytral refusjon av dag- og døgnkirurgi i 2010. Disse endringene vil gi bedre samsvar mellom kostnader og finansiering, men vil ha noen omfordelingseffekter på institusjonsnivå. Foreløpige anslag viser få omfordelingseffekter på regionalt nivå.

Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som her er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med den endelige avregningen for 2010.

Organisatoriske endringer

Det vises til omtale under kap. 732, postene 72-75.

Legemiddelfinansiering

Fra 2009 er kostbare selvadministrerte legemidler (bl.a. TNF-hemmere) inkludert i ISF-ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009). Dette for å legge til rette for mer nøytralitet i finansieringen mellom selvadministrerte legemidler og sykehuspreparater. Som følge av dette ble derfor deler av basisbevilgningen overført til ISF-posten. En gjennomgang viser at det ble overført 75,5 mill. kroner for mye. Det foreslås å flytte 75,5 mill. kroner fra kap. 732, post 76 til kap. 732, postene 72-75 i statsbudsjettet 2010 med følgende fordeling:

• 38,9 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 15,6 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 10,5 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 10,5 mill. kroner til Helse Nord RHF

Flyttingen innebærer at IFS-refusjon for selvadministrerte legemidler utenfor sykehus vil bli tilsvarende redusert i 2010.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene psykisk helsevern, rusbehandling, radiologi og laboratorievirksomhet. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet inngår også i ordningen.

Resultat 2008

Alle refusjonstakster ble prisjustert med 4,3 pst. fra 1. januar 2008. Fra 2008 inngår aktivitetsbasert finansiering av somatisk poliklinisk virksomhet i innsatsstyrt finansiering under kap. 732, post 76. I forbindelse med en satsreduksjon for laboratorie- og røntgenvirksomhet ble det flyttet 196,8 mill. kroner til kap. 732, postene 72-75.

Anslått aktivitetsvekst fra 2007 til 2008, dvs. veksten i utgifter korrigert for tiltaks- og priseffekter, er på vel 6,5 pst.

Status 2009

Alle refusjonstakster ble prisjustert med 4,4 pst. fra 1. januar 2009. Pasientgebyret ved manglende frammøte poliklinikk/avbestilling er endret slik at det tilsvarer konsultasjonsegenandel hos legespesialist. Egenandelene for poliklinisk behandling økte med 5 pst. fra 1. juli 2009. Dette tilsvarer en justering på 2,5 pst. for året. Økningen ble anslått å svare til en merinntekt på 25 mill. kroner som ble motsvart av en tilsvarende reduksjon i basisbevilgningen og relevante refusjonstakster.

Basert på regnskapstall for perioden januar til juni 2009, er samlede utbetalinger i 2009 anslått til 2 190 mill. kroner. Dette er 148 mill. kroner over saldert budsjett 2008. Anslaget legger til grunn en aktivitetsvekst på 7 pst. innenfor voksenpsykiatri/ rusbehandling, 4 pst. innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, 10 pst. innenfor radiologisk virksomhet og 4 pst. innenfor offentlig laboratorievirksomhet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om eventuelle tilleggsbevilgninger for 2009.

Departementet skal gjennomgå refusjonstakstene for psykisk helsevern og rusbehandling og vil vurdere en omlegging av disse takstene i 2011.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås bevilget 2313,5 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet i 2010. Budsjettet legger til rette for å kunne videreføre den høye aktiviteten i 2010 og en ytterligere vekst på 2,5 pst. utover anslått nivå i 2010 basert på regnskapstall fra juni 2009. Dette understøtter blant annet målet om høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Bevilgningsforslaget inkluderer en økning på 1,8 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering.

Fram til 1. juli 2001 var det hjemmel i forskrift til folketrygdlovens § 5-8 om stønad til fysioterapi som ga adgang til å utbetale refusjon for fysioterapi utført i offentlige helseinstitusjoner etter takstsystemet for privatpraktiserende fysioterapeuter. Fra 1. juli 2001 ble ordningen videreført som en overgangsordning med hjemmel i den forskrift som regulerer utbetalingene på kap. 732, post 77. Det var kun de sykehusene som hadde refusjonsavtale i 2001 som fikk videreført dette. Ordningen baseres på manuelle oppgjør og er arbeidskrevende. I tråd med intensjonen fra 2001, vil departementet avvikle ordningen med refusjon for fysioterapi for enkelte helseforetak fra 1. januar 2010. Forslaget innebærer at det må flyttes 35 mill. kroner fra kap. 732, post 77 til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger i 2010 for å opprettholde inntektsnivået fra 2009 til 2010.

I forbindelse med innføring av nytt diagnoseverktøy for tuberkulosekontroll er det anslått en innsparing på 3,1 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72 til 75.

Egenandelene foreslås økt med 4 pst. fra 1. juli 2010, tilsvarende en prisjustering på 2 pst. på årsbasis. Dette gir mindreutgifter på 9 mill. kroner.

Det foreslås å heve aldersgrensen for barn og unge for fritak for egenandeler fra 12 til 16 år. Forslaget gjelder alle tjenester som kommer inn under egenandelstak 1. Ny aldersgrense på 16 år iverksettes fra 1. januar 2010. Dette gir merutgift på denne posten på 45 mill. kroner.

Post 78 Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentre

Tilskuddet består av to deler:

• Tilskudd til forskning skal være et insentiv og økonomisk bidrag til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet fordeles basert på et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom det regionale helseforetaket og universitetet. Det er ikke lagt føringer for de regionale helseforetakenes valg av finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

• Tilskudd til nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten og kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger til å drive forskning, kompetanseutvikling, kompetansespredning og veiledning. Kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger skal i tillegg gi individuelle og familierettede tilbud. Helsedirektoratet ivaretar forvaltningsoppgaver og gir faglige råd til Helse- og omsorgsdepartementet om kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger.

Resultat 2008

Samlet bevilgning på posten var 783 mill. kroner i 2008. Tilskudd til forskning utgjorde 426,2 mill. kroner. Det ble registrert 2552 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2008 (av totalt 7390 vitenskapelige artikler fra norsk forskning i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter) og rapportert inn 251 avlagte doktorgrader, en økning med 37 (21 pst.) fra året før. For å styrke internasjonalt forskningssamarbeid ytterligere ble det fra 2007 innført en ekstra vekt i poengberegningen for artikler med utenlandske medforfattere. Av artiklene publisert i internasjonale tidsskrifter hadde 38 pst. medforfattere i utlandet.

Det ble i 2008 bevilget 356,9 mill. kroner til nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. Av dette var 202,2 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger (herunder regionale fagmiljø for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi) og 154,7 mill. kroner til Nasjonale medisinske kompestansesentra, jf. Rundskriv I-19/2003. Det ble flyttet 3,5 mill. kroner fra kap. 761, post 61 til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i Helse Sør-Øst RHF for å videreføre virksomheten i det avsluttede prosjektet Aldring hos mennesker med utviklingshemming.

Status 2009

Samlet bevilgning på posten er på 832,3 mill. kroner i 2009. Tilskudd til forskning utgjør 445 mill. kroner, herav ble 40 pst. tildelt som basistilskudd og 60 pst. fordelt mellom de regionale helseforetakene etter forskningsresultater for perioden 2005–2007. Det er målt endringer ved bruk av tre års gjennomsnitt for poengberegningen, jf. tabell 5.14.

For å sikre forutsigbarhet i forskningsfinansieringen, ble tidligere basistilskudd til henholdsvis Helse Øst RHF og Helse Sør RHF videreført til Helse Sør-Øst RHF i 2008 og 2009. Departementet varslet samtidig å vurdere behovet for en justering av den relative fordelingen av basistilskuddet mellom de fire regionale helseforetakene. Det registreres i dag forskningsaktivitet i form av publiserte artikler og/eller avlagte doktorgrader ved helseforetak og institusjoner som omfattes av målesystemet. Antall artikkelpoeng økte med om lag 5 pst. fra 2007. Av artiklene i internasjonale tidsskrifter har 38 pst. medforfattere i utlandet. For en ytterligere omtale av forskning i helseforetakene vises det til avsnittet om forskning Plan og melding fra de regionale helseforetak.

Av årets bevilgning på posten, går 387,3 mill. kroner til nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten. Herav tildeles 174,1 mill. kroner til Nasjonale medisinske kompetansesentra og 213,2 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger inkludert regionale fagmiljøer for ADHD, Tourettes og Narkolepsi og autisme. Det ble flyttet 14,7 mill. kroner fra kap. 743, post 75 til tilskudd til nasjonale kompetansesentre i Helse Sør-Øst RHF i 2009.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås å bevilge 858,1 mill. kroner på posten i 2010. Tilskudd til forskning er prisjustert og utgjør 458,8 mill. kroner. 60 pst. av tilskuddet, dvs. 275,2 mill. kroner, fordeles mellom de fire regionale helseforetakene etter forskningsresultater for perioden 2006–2008. 40 pst., dvs. 183,5 mill. kroner, tildeles i basistilskudd.

Departementet har utlyst en anbudskonkurranse for en evaluering av dagens tilskudd og finansieringsmodell for forskning i helseforetakene, herunder å følge opp forslaget i NOU 2008: 2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak (Magnussen-utvalget) om å vurdere omfanget av finansieringen av forskning i helseforetakene. Evalueringen vil være ferdig våren 2010. På denne bakgrunn foreslår departementet å videreføre basistilskuddet til forskning til Helse Sør-Øst RHF uten endringer i 2010. Departementet vil komme tilbake til eventuelle endringer i finansieringen av forskning i budsjettproposisjonen for 2011.

Tilskudd til nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten er prisjustert og utgjør 399,3 mill. kroner. Herav tildeles 179,5 mill. kroner til drift av nasjonale medisinske kompetansesentra (jf. rundskriv I-19/2003) og 219,8 mill. kroner til drift av Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger. Dette inkluderer midler til felles regionale fagmiljøer for ADHD, Tourettes og Narkolepsi og autisme. Autismeenheten og Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi skal sammen bidra til nettverksbygging og kompetanseutvikling.

Post 79 Raskere tilbake

Med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006–2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006–2007), er ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte etablert. Formålet med ordningen er å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, slik at sykefraværet reduseres. Sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som alternativt ville blitt sykmeldte om de ikke ble omfattet av ordningen, inngår i «Raskere tilbake». De som er inne på ordninger/oppfølging når sykepengeperioden opphører kan fullføre igangsatt behandling. Det er et krav at de personene som omfattes med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som en direkte følge av behandlingen som tilbys. Bevilgningen under posten dekker alle utgifter for ordningen «Raskere tilbake», for eksempel behandling og transport. Det er etablert styrings- og kontrollsystemer som sikrer at midlene brukes i samsvar med ordningens formål.

Resultat 2008

I 2008 ble det bevilget 501,9 mill. kroner til tiltak i regi av regionale helseforetak. Bevilgningen inkluderer midler for å styrke utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene og et prøveprosjekt over 5 år i Helse Midt-Norge RHF for å etablere rehabilitering ved Hysnes helsefort i Rissa kommune.

På bakgrunn av tidligere erfaringer med tilskuddsordning for kjøp av helsetjenester, var ortopedisk kirurgi det tilbud som raskest kom i gang i 2007 og aktiviteten har vært økende gjennom 2008. Det ble samtidig gjennomført en behovskartlegging som viste et stort behov for tilbud til sykmeldte med sammensatte og uspesifikke sykdomsbilder. Det er etablert nye tverrfaglige og tverrspesialiserte poliklinikker som raskt kan vurdere helseplagene diagnostisk og behandlingsmessig. Poliklinikkene gir råd til aktørene i sykefraværsoppfølgingen når det gjelder arbeidsmulighet ved sykdom.

De regionale helseforetakene har gjennom anbudsprosesser inngått avtaler med private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har rehabilitering med arbeid som mål. Disse institusjonene samarbeider godt med Arbeids- og velferdsetaten og arbeidslivet. I 2008 ble totalt 24 792 pasienter henvist til ordningen innen helsetjenesten, mot 8 540 pasienter i 2007. Norsk pasientregister rapporterer 12 923 døgn- og dagbehandlinger ved de somatiske sykehusene. Ved disse sykehusene er det i tillegg utført 52 972 polikliniske konsultasjoner. Innen psykisk helsevern for voksne er det rapportert 329 døgn- og dagbehandlinger og 8369 polikliniske konsultasjoner. Ved private rehabiliteringsinstitusjoner er det i 2008 utført 2 208 opphold. Om lag 250 mill. kroner er overført til 2009 fordi man kom sent i gang i 2007.

Status 2009

Det er i 2009 bevilget 469 mill. kroner til tiltak i regi av de regionale helseforetakene. Styrkingen av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene er videreført i 2009 med 20 mill. kroner. Bevilgningen i 2009 tar hensyn til at det i St.prp. nr. 67 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 355 (2008-2009), ble overført 9 mill. kroner til kap. 2790, post 70. Midlene forutsettes benyttet til aktivitet ved Montebello-Senteret som har som mål å få kreftsyke raskere tilbake til arbeid.

De regionale helseforetakene har videreført en høy aktivitet fra høsten 2008, og i første tertial 2009 ble 10 328 pasienter henvist til ordningen. Om lag 39 pst. av midler disponert i første tertial 2009 er avsatt til ortopedisk kirurgi, 11 pst. på fagområdene indremedisin og generell kirurgi og om lag 43 pst. til private opptreningsinstitusjoner og tverrfaglige- og tverrspesialiserte poliklinikker. Om lag tre pst. brukes på psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Resterende, om lag fire pst., brukes på pasienttransport og utgifter til prosjektkoordinatorer ved helseforetakene. Helseforetakenes prognoser tilsier at rammen inklusive overførte midler fra 2008 blir brukt. Det er nødvendig å justere aktiviteten bl.a. for å sikre at tilbudene i psykisk helsevern for voksne og tverrfaglige – og tverrspesialiserte poliklinikker videreføres ut 2009.

Om lag 80 pst. av pasientene henvist til «Raskere tilbake» har symptomer og lidelser i muskel- og skjelettsystemet. I mange sammenhenger er problemstillingene sammensatte og helserelaterte problemer er ikke eneste årsak til arbeidsuførheten. Samarbeidet mellom helseforetakene, arbeids- og velferdsetaten og sykmeldende behandler/fastlege er bedret gjennom ordningen «Raskere tilbake». De ulike tiltakene innen helsetjenesten og arbeids- og på velferdssiden bidrar til at arbeidstaker og arbeidsgiver får flere virkemidler ved tilrettelegging på arbeidsplassen. De medisinske forutsetninger for arbeidsmulighet ved sykdom blir undersøkt tidlig i sykefraværet gjennom de etablerte tilbudene i «Raskere tilbake». Det er satt i gang en evaluering av «Raskere tilbake».

Budsjettforslag 2010

En vellykket gjennomføring av ordningen avhenger av god oppfølging på nasjonalt nivå. Tilskuddsordningen er avhengig av godt informasjonsarbeid overfor aktuelle aktører som arbeidsgivere, sykmeldte, fastleger og andre sykmeldende behandlere.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at midlene fordeles med 483,6 mill. kroner til de regionale helseforetakene under kap. 732, post 79 og 6 mill. kroner til informasjonstiltak og nasjonal koordinering og oppfølging av ordningen under kap. 720, post 01 og kap. 781, post 21. Midler til styrking av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene og prosjektet ved Hysnes helsefort er inkludert i bevilgningsforslaget. Bevilgningsforslaget tar hensyn til en videreføring av at det i St.prp. nr. 67 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 355 (2008-2009), ble overført 9 mill. kroner til kap. 2790, post 70. Midlene forutsettes benyttet til aktivitet ved Montebello-Senteret som har som mål å få kreftsyke raskere tilbake til arbeid.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det vedtatt å gi totalt 4,5 mrd. kroner i investeringstilskudd til tre særskilte byggeprosjekter; Nye Ahus, fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Tilskuddet skal utbetales årlig, i takt med utbyggingene. Tilskuddet er et ekstraordinært bidrag for å sikre en forsvarlig økonomi når prosjektene settes i drift. Bidraget kommer i tillegg til midler som tildeles gjennom basisbevilgningen. I utbyggingsperioden skal prosjektene finansieres gjennom en kombinasjon av egenfinansiering (basistilskudd), investeringstilskuddet og om nødvendig låneopptak. Det er de respektive helseforetakene som skal stå for styring og oppfølging av investeringsprosjektene, innenfor de premisser som følger av Stortingets vedtak. I 2008 ble det samlet utbetalt 1 059,1 mill. kroner i investeringstilskudd. I 2009 vil det samlet bli utbetalt 652,5 mill. kroner.

Nye Ahus

Tidligere Helse Øst RHF ga sin tilslutning til igangsetting av prosjektet høsten 2003. Utbyggingen startet våren 2004 og hoveddelen ble ferdigstilt oktober 2008. Tilskuddet til gjennomføring av prosjektet utgjorde 404 mill. kroner i 2008. Selv om hoveddelen av nye Ahus er ferdigstilt, gjenstår en del arbeid før totalprosjektet er ferdig. I 2009 vil det bli utbetalt 218,5 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet. Samlet utbetalt tilskudd ved utgangen av 2009 utgjør 2 460,2 mill. 2004-kroner. Gjenstående tilskudd vil bli utbetalt i 2010.

Fase 2 Ny universitetsklinikk i Trondheim (Nye St. Olavs Hospital)

Statens ekstraordinære bidrag til gjennomføring av fase 2 på 1,24 mrd. kroner ble klargjort allerede høsten 2003. Dette bidraget, sammen med årlige bevilgninger, utgjorde dermed samlede rammebetingelser for regionens håndtering av prosjektet. Det ble videre lagt til grunn at eventuelle merkostnader ville være et anliggende for det regionale helseforetaket.

Styret i Helse Midt-Norge RHF ga i mars 2006 sin tilslutning til gjennomføring av byggefase 2. Byggearbeidene for tre av de kliniske sentrene i fase 2 var da allerede startet. Kostnadsrammen på P50 pst. nivå er satt til 6 298 mill. 2004-kroner. Hoveddelen av fase 2 er forventet tatt i bruk i 2010. Etter dette gjenstår riving av høyblokken og bygging av Kunnskapssenteret.

I 2008 utgjorde statens særskilte tilskudd til byggeprosjektet 412 mill. kroner. I 2009 vil det utbetales 324 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet. Samlet utbetalt tilskudd ved utgangen av 2009 utgjør 1 148,3 mill. 2004-kroner. Gjenstående tilskudd til prosjektet vil bli ubetalt i 2010.

Nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet

Styret i det tidligere Helse Sør RHF ga i januar 2004 sin tilslutning til utbyggingsprosjektet. Utbyggingen startet i 2005 og i august 2009 ble forskningsbygget offisielt åpnet.

I 2008 utgjorde tilskuddet til gjennomføring av prosjektet 243 mill. kroner. I 2009 er det utbetalt 110,1 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet. Med dette er det samlede investeringstilskudd til prosjektet på 640 mill. 2004-kroner utbetalt.

Budsjettforslag for 2010

For 2010 foreslås det bevilget 287,3 mill. kroner i samlet investeringstilskudd, med følgende fordeling:

• Nye Ahus, 173,5 mill kroner

• St. Olavs Hospital, 113,8 mill. kroner

Budsjettforslaget for 2010 innebærer at det samlede investeringstilskuddet som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) er utbetalt.

Universitetsdelen av St. Olavs-prosjektet finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 281, post 79). For 2010 foreslås det bevilget 106 mill. kroner til formålet.

Post 82 Investeringslån (tidligere post 90)

Helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringer kun skal foretas gjennom denne statlige låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. Lånene bevilges fra 2008 til spesifikke prosjekter på ordinær tilskuddspost (post 82). Generelt gjelder at de regionale helseforetakene skal planlegge fremdriften av nye investeringsprosjekter innenfor rammen av det som ligger i basisbevilgningen.

Rapportering 2008

De regionale helseforetakenes låneopptak i 2008 utgjorde 1 770 mill. kroner. Ved utgangen av 2008 utgjorde totalt låneopptak om lag 13,9 mrd. kroner med følgende fordeling per foretak:

Ved inngangen til 2009 utgjorde de regionale helseforetakenes samlede låneopptak om lag 13,9 mrd. kroner. Av dette er 11,2 mrd. kroner omgjort til langsiktig lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 2,7 mrd. kroner, er videreførte byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Status 2009

Lånerammen for 2009 utgjør 1075,8 mill. kroner. Bevilgningen skal sikre fortsatt framdrift ved St. Olavs hospital, ombygging og moderniseringer ved Haukeland sykehus, Nordlandssykehuset i Bodø og sykehotell ved Rikshospitalet (Montebello).

Budsjettforslag 2010

For å sikre framdrift av tidligere vedtatte prosjekter foreslås en låneramme på 374,6 mill. kroner for 2010. Dette gjelder ombygging og moderniseringer ved Nordlandssykehuset i Bodø og fase 2 ved St. Olavs Hospital.

Videre foreslås det avsatt 65 mill. kroner i 2010 til mulig igangsetting av nytt lokalsykehus i Vesterålen. Prosjekteringen av nytt lokalsykehus i Vesterålen er nå inne i siste fase, hvor prosjektet blir tilpasset samhandlingsreformen. Nåværende kostnadsanslag utgjør om lag 800 mill. 2008-kroner. Det foreslås avsatt en øvre ramme på 305 mill. 2008-kroner i låneramme til nytt sykehus i Vesterålen. Lånebeløpet utbetales i perioden 2010 til 2013, og vil bli indeksregulert i tråd med basisrammen til de regionale helseforetakene. Det forutsettes at Helse Nord RHF gjør endelig vedtak om igangsetting hvor regionen kan vise til en forsvarlig økonomisk bæreevne, før departementet vil løse ut lånet.

Det foreslås også bevilget inntil 250 mill. kr. i investeringslån til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune. Før lånet kan løses ut må Helse Sør-Øst RHF framforhandle og styrebehandle en kjøpsavtale. Den styregodkjente kjøpsavtalen skal forelegges departementet. Departementet vil understreke at den foreslåtte lånebevilgningen ikke innebærer noen endring i prioriteringsrekkefølgen til sykehusprosjekter i Helse Sør-Øst.

Samlet budsjettforslag for 2010 blir etter dette 689,6 mill. kroner.

Opptrekksrenter

I perioden frem til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir lagt til de regionale helseforetakenes lån. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). Endring i låneordningen fra 2008 med at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost innebærer at budsjetteringen av tilhørende opptrekksrenter blir delt når det gjelder lån tatt opp før og etter 2008 jf. post 83 og post 91 nedenfor. I 2008 utbetalte de regionale helseforetakene 406,6 mill. kroner.

Post 83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008

I 2008 utgjorde samlede opptrekksrenter på denne posten 72,9 mill. kroner. For 2010 foreslås det budsjettert med 6 mill. kroner i opptrekksrenter på lån gitt fom. 2008.

Post 86 Driftskreditter

Det foreslås ingen bevilgning på posten. Det vises til bevilgningsforslag under kap. 3732, post 86 Driftskreditter.

Post 91 Opptrekksrenter for lån tom. 2007

I 2008 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 333,6 mill. kroner, se tabell 5.10, kap. 732 under post 82.

For 2010 foreslås det budsjettert med 10 mill. kroner knyttet til renter på byggelån tatt opp før 2008.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningene på posten dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter på investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2008 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 322,9 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene, med følgende fordeling:

Det foreslås at de regionale helseforetakenes renter på investeringslån budsjetteres med 350 mill. kroner i 2010.

Avdrag på investeringslån

Ved Stortingets behandling av 2008-budsjettet ble det vedtatt at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost. Dette innebærer at avdrag knyttet til investeringslån er todelt i det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter.

I 2008 innbetalte de regionale helseforetakene 423,1 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionale helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån fom. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. Avdrag på investeringslån tatt opp etter 2008 foreslås budsjettert med 140 mill. kroner for 2010.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Departementet har ansvar for å fordele fastsatt ramme mellom de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har som følge av flere år med underskudd akkumulert et betydelig driftsunderskudd. Deler av dette underskuddet er finansiert med driftskreditter. Videre har de regionale helseforetakene over år hatt store merutbetalinger knyttet til pensjonspremier. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene.

Utviklingen i alle underliggende kostnadskomponenter skal i utgangspunktet håndteres innenfor helseforetakenes rammebevilgning. I tråd med den helhetlige håndteringen av pensjonskostnader og -premier som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2009, skal helseforetakene gis likviditet til å håndtere pensjonspremien. Dette innebærer at differansen mellom pensjonskostnad og -premie håndteres gjennom bevilgning på denne posten (kap. 3732, post 86) og tilhørende utgiftspost kap. 732, post 86. I tilfeller hvor pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden stilles det krav om nedsettelse av driftskredittrammen som inntektsføres på denne posten. Dersom pensjonspremien blir større enn pensjonskostnaden og det er behov for økt likviditet, bevilges dette over kap. 732, post 86.

I 2008 var samlet driftskredittramme satt til 7,3 mrd. kroner. 7,1 mrd. kroner av dette var tildelt de regionale helseforetak. Bruk av driftskreditter varierer mellom helseforetak og mellom måneder. Pr. 31.12.2008 var benyttet driftskreditt i de regionale helseforetak 5,5 mrd. kroner.

Ved behandling av St.prp. nr. 67 (2008-2009) ble det lagt til grunn en nedsettelse av driftskredittrammen i 2009 med 400 mill. kroner, tilsvarende anslått differanse mellom pensjonskostnad og -premie. Det ble dermed lagt til grunn at driftskredittrammen skal reduseres fra 7,3 mrd. kroner til 6,9 mrd. kroner innen utgangen av 2009.

Anslag knyttet til pensjonskostnader og pensjonspremie i 2010 tilsier at pensjonspremien vil bli 500 mill. kroner lavere enn den anslåtte pensjonskostnaden. Basert på disse anslagene, foreslås den samlede driftskredittrammen for de regionale helseforetakene redusert med 500 mill. kroner, fra 6,9 mrd. kroner til 6,4 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V, nummer 1 og 2.

Fra 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen. Dette tekniske forholdet forklarer hvorfor bevilgningene til de regionale helseforetakene samlet sett reduseres fra 2009 til 2010.

Post 90 Avdrag på investeringslån tom. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt opp før 2008 budsjetteres med 670 mill. kroner for 2010.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Helsedirektoratet bidrar med å gjennomføre Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering, og har utgitt en kort rapport der de viktigste sakene som det ble arbeidet med i 2008 beskrives.

Samhandling mellom tjenestene er en stor utfordring. Det er satt i gang kartlegginger som skal gi mer informasjon om udekket behov for habilitering og rehabilitering. En spørreundersøkelse til fastleger og kommunale koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering viser at det er vanskelig å skaffe rehabiliteringstilbud til flere grupper med funksjonsvansker både i private og offentlige rehabiliteringsinstitusjoner. Mange av fastlegene og de koordinerende enhetene mener det er manglende samsvar mellom tilbud og behov for habiliterings-/rehabiliteringstilbud i helseforetak.

Formålet med bevilgningen er å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet, både i første- og andrelinjetjenesten.

Samlet foreslås det bevilget 17,7 mill. kroner på posten i 2010.

Habilitering av barn og unge

Videreutdanning i konduktiv pedagogikk, som ble etablert som en prøveordning i 2005 ved Høgskolen i Tromsø, ble avsluttet i desember 2007. Helsedirektoratet har mottatt rapport om utdanningen våren 2008, der det framgår at det ikke er tilstrekkelig interesse, verken fra søkere eller fremtidige arbeidsgivere for å kunne videreføre dette studiet i sin nåværende form. Etter å ha evaluert rapporten fant Helsedirektoratet ikke å kunne anbefale videreføring av studiet. Helse- og omsorgsdepartementet har sluttet seg til Helsedirektoratets anbefaling. Videreutdanningen er avviklet.

Det ble i 2008 gitt midler til 20 utviklingsprosjekter innen barnehabilitering. Ungdom med funksjonsnedsettelser er gitt særlig prioritet i de nye prosjektene som er igangsatt. Det har vært fokus på å utvikle egne treningstilbud for ungdom, og på å skaffe mer kunnskap om hvilke behov ungdom har for tjenester i overgangen fra barn til voksen.

Helsedirektoratet har utgitt en rapport med sammendrag av alle prosjektene som har vært gjennomført i perioden 2002-2008.

Prosjektene om intensiv trening har bidratt til at slike tilbud gis 13 steder i landet, noen steder som landsdekkende tilbud.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig kunnskap om hvilken effekt intensiv trening har. Forskningen er mangelfull på området. Det er satt i gang en multisenterstudie, for å kunne gi sikrere anbefalinger om innhold og intensitet i disse tilbudene.

Det er gitt midler til et prosjekt som har som mål å bidra til at barn som ikke utvikler talespråk, og som har behov for alternative måter å kommunisere på, får nødvendig hjelp.

Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet leder arbeidet med å innføre et oppfølgingsprogram for barn med cerebral parese i hele landet.

Helsedirektoratet har i 2009 utarbeidet en handlingsplan for habilitering av barn og unge. Det er satt i gang arbeid med å utarbeide en veileder til prioriteringsforskriften for både barnehabilitering og voksenhabilitering i spesialisthelsetjenesten. I handlingsplanen for habilitering av barn og unge er det samlet tilgjengelig informasjon for å gi en statusbeskrivelse for dette feltet. Handlingsplanen henvender seg både til kommune- og spesialisthelsetjenesten og foreslår en rekke tiltak for å bedre tilbudet til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. Det legges til grunn at deler av de foreslåtte midler benyttes til oppfølging av handlingsplanen.

Habilitering av voksne

Det er gitt støtte til noen prosjekter som skal bidra til å styrke tilbudet innenfor voksenhabiliteringstjenesten. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for voksenhabiliteringstjenesten. To rapporter fra NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning viser at det er behov for økt oppmerksomhet på helseoppfølgingen for personer med psykisk utviklingshemning. Helsedirektoratet vil legge til grunn rapportene i sitt arbeid på feltet.

Habiliterings-/rehabiliteringstilbudet til unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser

Det er få habiliterings- og rehabiliteringstiltak som har ungdom/unge voksne som målgruppe. Det er behov for å øke kompetansen når det gjelder unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser. Det er bl.a. gitt støtte til private rehabiliteringsinstitusjoner som utvikler tilbud til ungdom.

Utvikling og spredning av kunnskap

Kartlegginger og tilsynsrapporter viser at ikke alle som har rett til individuell plan får dette. Helsedirektoratet har siden 2007 økt innsatsen for implementering av forskrift om individuell plan. Det er utarbeidet en oppdatert veileder til forskriften, ny brosjyre, regionale konferanser, tipshefte med mer. Det har tatt lang tid å få etablert koordinerende enheter for rehabilitering i kommuner og helseforetak. Helsedirektoratet arbeider med en rapport med gode eksempler på koordinerende enheter.

Habiliterings-/rehabiliteringstilbud til hørselshemmede

I regi av Helsedirektoratet foretas en kartlegging av foreldres/foresattes tilfredshet med habiliteringstilbudet til barn med cochleaimplantat. Helsedirektoratet har videre bestilt en kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten om hvilken form for habilitering barn som har fått cochleaimplantat får når det gjelder kommunikasjon. Helsedirektoratet medfinansierer et tverrfaglig prosjekt om språkutviklingen hos barn som får cochleaimplantat før 12 måneders alder og i alderen 12-18 måneder. Undersøkelsen ledes av CI-teamet ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Rapporten «Å høre og bli hørt» er fulgt opp gjennom samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene.

Prosjektet ReSonare avsluttes i 2009 og forutsettes videreført innenfor ordinær virksomhet.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, pasienter med senskader etter poliomyelitt, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og barns ledsagere. Egenandelen er omfattet av egenandelstak 2. Formålet med behandlingsreiser er behandlingstiltak i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal tilfredsstille faglige krav etter norsk vurdering og gi dokumentert nytte. Det stilles krav om gjennomføring av prøveprosjekt før nye pasientgrupper kan bli vurdert for ordningen. Det må foreligge to separate vitenskapelige undersøkelser som bekrefter pasientgruppens nytte av behandling i varmt og solrikt klima. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Helse Sør-Øst RHF v/Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

I 2008 var 3 100 pasienter og 250 ledsagere til barn omfattet av de ordinære behandlingsreiser til utlandet. Det ble behandlet 1 850 voksne pasienter med revmatiske lidelser i Montenegro, Tyrkia, og Spania. 127 barn og ungdom med revmatisk sykdom ble behandlet i Spania og Tyrkia. Videre ble det behandlet 450 voksne og 32 barn og ungdom med psoriasis på Gran Canaria. 190 barn og ungdom ble behandlet for astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem på Gran Canaria. 180 pasienter med senskader etter poliomyelitt fikk behandling i Tyrkia og Spania. Av innkomne søknader fra pasienter under de tre største programmene, ble 52 pst. innvilget innen revmaprogrammet, 72 pst. innen psoriasisprogrammet og 38 pst. innen astmaprogrammet. Prøveprosjekt for pasienter med fibromyalgi er avsluttet, men resultatene av studien foreligger ikke.

I 2009 er det planlagt behandlingsreiser til utlandet for 3 000 pasienter og 250 ledsagere til barn. Av disse er 1 800 voksne pasienter med revmatiske lidelser til Montenegro, Tyrkia og Spania, og 125 barn og unge til Spania og Tyrkia. Det er planlagt behandlingsreiser for 450 voksne og 30 barn og ungdom med psoriasis til Gran Canaria. 190 barn og ungdom med astma, allergi og atopisk eksem får tilbud om behandlingsreise til Gran Canaria. Gruppen med senskader etter poliomyelitt planlegges også i år med 180 pasienter. Det foreligger ikke resultater av gjennomførte prøveprosjekter i 2009. Det er ikke igangsatt nye prøveprosjekter i 2009.

Det foreslås bevilget 103,4 mill. kroner på posten i 2010.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Det ble i 2006 opprettet et eget tilskudd til utvikling av opptreningstilbud, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). I 2008 ble kriteriene utvidet slik at alle private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, som har avtale med regionalt helseforetak, kunne søke om tilskudd til prosjekter.

Omstillingstilskuddet har bidratt til at rehabilitering med arbeid som mål har blitt etablert som et tilbud ved flere institusjoner, og bidratt til at flere institusjoner har gitt tilbud til yngre brukergrupper. Ny kompetanse og nye arbeidsmetoder er utviklet, bl.a. bruk av tverrfaglige team. Omstilling og utvikling er fortsatt viktigste fokus for tilskuddsordningen.

Det foreslås bevilget 41,2 mill. kroner på posten i 2010.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen under denne posten dekker samme formål som under post 21. Det vises derfor også til omtalen under post 21, jf. ovenfor. Det foreslås bevilget 16,4 mill. kroner på posten i 2010.

Post 01 Driftsutgifter (kontrollkommisjoner)

Formål

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon, som blant annet har til oppgave å behandle klager på vedtak truffet med hjemmel i samme lov. Kontrollkommisjonen skal ved tre måneders etterprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern også kontrollere om pasienter som har rett til en individuell plan har dette. Kontrollkommisjonene kan bare overprøves av domstolene når det gjelder avgjørelser i klagesaker. Kontrollkommisjonene avgir årsrapporter fra sitt arbeid til Helsedirektoratet, som har et overordnet ansvar for kommisjonenes arbeid. Utgiftene til kontrollkommisjonene dekkes over denne posten.

Resultatrapportering 2008 og status 2009

Landet har 58 kontrollkommisjoner. Kommisjonene er geografisk fordelt slik: Helse Sør-Øst RHF 30, Helse Vest RHF 10, Helse Midt-Norge RHF 9 og Helse Nord RHF 9.

Helsedirektoratet har fulgt opp Rapport IS 1338 «Evaluering av kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern» i 2008, med unntak av videreutvikling av årsrapportsystemet og klargjøring av innholdet i kommisjonenes DPS kontroll. Målet for 2009 var dermed å forbedre kontrollkommisjonenes årsrapportering for å sikre erfaringsoverføring, kompetanseutvikling, samt gi grunnlag for å følge opp at kontrollkommisjonene fungerer tilfredsstillende. Nytt årsrapporteringssystem er utviklet og vil bli ytterligere utbedret i 2009.

Mål 2010

Det foreslås bevilget 35,9 mill. kroner over post 01 i 2010 til drift av kontrollkommisjonene. Ytterligere videreutvikling av kontrollkommisjonenes årsrapportering, samt eventuelt behov for ekstern bistand i forbindelse med dette dekkes over posten. IS-10/2007 «Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern» vil bli revidert slik at også kontrollkommisjonenes DPS-kontroll blir behandlet.

Post 70 Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m. m. § 5-3. Posten skal også dekke hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

Utviklingen i antall saker på området viser en markant økning av hjemhentinger, fra 8 i 2005 til 26 i 2008. Antall utsendelser nådde en topp i 2001 og 2007 med hhv. 9 og 11 saker. I 2008 ble det foretatt 6 hjemsendinger av pasienter med alvorlig psykisk sykdom som ikke har bosted i riket. Det er dekket utgifter til behandling og hjemtransport av én norsk statsborger med livstruende ulykke i 2008, og det er dekket utgifter til én behandling i utlandet. Det er laget nasjonal veileder om gjennomføring av hjemsendelser av alvorlig psykisk syke til og fra utlandet. Det er også gjennomført opplæring av personell fra fylkene og saksbehandlingen er overført til Fylkesmannen.

Det ble avsatt totalt 2,1 mill. kroner til ordningen i St.prp. 1 (2008-2009). Ved et tilfelle av dom til behandling av person med utenlandsk statsborgerskap er det påløpt vesentlig større utgifter enn budsjettert på posten. Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2008-2009) ble det bevilget ytterligere 10 mill. kroner. Det arbeides med å få på plass en bilateral avtale som garanterer et forsvarlig behandlingsopplegg for den domfelte i hjemlandet.

For 2010 foreslås det bevilget 2,1 mill. kroner på post 70.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede – Fagenhet for tvungen omsorg

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer og ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner samt endringer i straffeloven § 39 a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere.

Ved gjennomføring av dom om tvungen omsorg gjelder psykisk helsevernlovens kapittel 1, kapittel 4 med unntak og kapittel 6 om kontroll etterprøving så langt den passer. Ved fagenheten er det opprettet en egen kontrollkommisjon med ansvar for alle psykiske utviklingshemmede som dømmes til tvungen omsorg.

Ansvaret for drift av en fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge RHF. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I Ot.prp. nr. 46 (2000–2001) er kapasitetsbehovet anslått til totalt 15 personer, basert på at 1–2 personer dømmes til tvungen omsorg per år. Fagenheten er organisatorisk knyttet til St. Olavs Hospital HF ved regional sikkerhetsavdeling. Fagenheten inngår avtaler med berørte bostedskommuner om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler mot. I tilknytning til avviklingen av midlertidig fagenhet ved Brøset, vil det bli etablert en permanent fagenhet ved Østmarka i Trondheim. Fagenhetens kapasitet og omfang videreføres.

Fra 1. januar 2002 til juli 2009 er til sammen 17 personer dømt til tvungen omsorg. I juli 2009 var 2 personer innlagt i fagenheten, med gjennomføring av pliktig varetektssurrogat etter straffeprosesslovens § 188. Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært 2–3 personer. 8 personer befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar. For 9 personer er dom til tvungen omsorg opphørt.

Det ble bevilget totalt 51,5 mill. kroner til ordningen i 2009. I St.prp. nr. 67 (2008-2009) jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) ble det forslått bevilget ytterligere 11 mill. kroner blant annet som følge av en økning i antallet som er dømt til tvungen omsorg. Bevilgningen foreslås videreført i 2010. For 2010 foreslås det bevilget 65,5 mill. kroner over post 71.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Tvang i psykisk helsevern

Helsedirektoratet er tillagt ansvaret for å følge opp Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370). Planen har fire hovedmålsetninger: økt frivillighet, kvalitetssikret bruk av tvang, økt kunnskap og bedre dokumentasjon av tvangsbruk.

I 2008 ble det etablert et nasjonalt nettverk for kunnskapsutvikling og forskning om bruk av tvang i psykisk helsevern ved Universitetet i Tromsø. Nettverket skal blant annet oppsummere kunnskapsstatus på området, utarbeide en helhetlig plan for forskning og kunnskapsutvikling om tvang og generelt bidra til gjennomføring av metodisk holdbar forskning om tvang i Norge.

Prosjektet «Brukerorienterte alternativer til tvang», som SINTEF Helse har gjennomført i samarbeid med seks akuttavdelinger på oppdrag fra Helsedirektoratet, ble avsluttet i 2008. Akuttpostene har gjennom lokale prosjekter arbeidet for en bevisstgjøring av tvangsbruk, og for å se alternativer til tvang i sykehus. Prosjektet har vist gode muligheter for å redusere bruk av tvang i sykehus

Det er iverksatt flere tiltak for å bedre dokumentasjonen av tvangsbruk i det psykiske helsevernet. Blant annet er det utarbeidet en egen registreringsveileder og egne maler for alle tvangsvedtak i psykisk helsevernloven til bruk i elektronisk pasientjournal. De regionale helseforetakene fikk i 2008 tildelt særskilte stimuleringsmidler for å intensivere arbeidet med å bedre kvaliteten på data som rapporteres fra psykisk helsevern til Norsk Pasientregister. Dette arbeidet må gis betydelig oppmerksomhet og prioritet i årene fremover.

Helse- og omsorgskomitéen ba i sin innstilling til Odelstinget, jf. Innst. O. nr. 66 (2005-2006), om en vurdering av behovet for behandlingskriteriet i psykisk helsevernloven, jf. omtale under Plan- og meldingsdel til regionale helseforetak.

I tråd med anbefalingen fra arbeidsgruppen, som har vurdert behandlingskriteriet mv., og Helsedirektoratet, vil det opprettes et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis innen psykisk helsevern. Både spørsmålet om justering/fjerning av behandlingskriteriet og vilkårene for behandling under tvang (herunder tvangsmedisinering) forutsettes gjennomgått. Videre bør utvalget gjennomgå lovverket generelt, inkludert forholdet mellom psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven samt Norges menneskerettighetsforpliktelser.

Det vil i 2010 igangsettes et arbeid med å utforme en ny Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenester. Strategien skal erstatte dagens tiltaksplan og bidra til å styrke arbeidet med å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern.

Sikkerhet i psykisk helsevern

Resultatrapportering 2008 og status 2009

Personer med alvorlig psykisk lidelse og som er knyttet til grove kriminelle handlinger stiller særlige krav til behandling og oppfølging fra helsetjenestene. En rapport (2009-1) fra Kompetansesenteret for retts-, sikkerhets- og fengselspsykiatri i helseregion sørøst, viser at antall døgnplasser innen sikkerhetspsykiatrien har blitt redusert fra 229 plasser i mai 2005 til 201 plasser i september 2008. Av de 201 plassene er 42 på regionalt nivå mens 159 er fylkesdekkende plasser. I henhold til rapporten kunne rundt halvparten av alle inneliggende pasienter i de regionale sikkerhetsavdelingene på registreringstidspunktet ha vært utskrevet til et lavere sikkerhetsnivå, til DPS eller kommune. Også en betydelig andel innlagte ved fylkesdekkende sikkerhetsavdelinger kunne ifølge disse avdelingene vært overført til lavere nivå, dvs. til annet tilbud i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Enheter med vedvarende høyt belegg kombinert med begrenset pasientsirkulasjon gjør disse sårbare ved pågang av nye pasienter. Generelt synes likevel kapasiteten ved de regionale og fylkesvise sikkerhetsavdelingene å være tilfredsstillende. Hovedutfordringene synes i stor grad å være av organisatorisk art innen og mellom de ulike behandlingsnivåene i sikkerhetspsykiatrien og de øvrige psykiske helsetjenestene. Det har imidlertid vært rapportert om særlige problemer mht å motta nye pasienter ved den regionale sikkerhetsavdelingen på Dikemark i 2008 og første del av 2009. Situasjonen her rapporteres å være i betydelig bedring. Reduksjonen i antall sikkerhetsplasser er ikke i tråd med nasjonale føringer. Situasjonen har derfor vært og vil fortsatt bli fulgt nøye fra Helse og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet utga i 2007 et rundskriv om vurderinger av risiko for voldelig atferd og bruk av strukturerte kliniske verktøy. Det er fortsatt et stort behov for å styrke bevisstheten og kunnskapen innen psykisk helsevern om risikovurderinger og hvordan slik risiko kan håndteres. Kompetansesentrene innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri gir tilbud om opplæring i risikovurderinger. I samarbeid med fagpersonene i de regionale og lokale sikkerhetsavdelinger vil kompetansesentrene også gi undervisning og veiledning til aktuelle instanser om hvordan man håndterer risikosituasjoner. Den spesielle kompetansen som ligger i sikkerhetspsykiatrien innenfor risikovurdering/håndtering må ivaretas.

Mål 2010

For 2010 foreslås det bevilget 14,1 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen mot tvang, herunder nye tiltak som følger av utvalget nevnt ovenfor, samt til prosjekter i regi av kompetansesentrene i sikkerhets, retts og fengselspsykiatri. 2 mill. kroner til prosjekt om sinnemestring som i 2009 ble dekket av denne bevilgningen, er overført til kap. 764 post 73.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Hovedmålene for tilskuddet jf. Opptrappingsplan for rusfeltet er:

• Helsedirektoratets oppfølging av Opptrappingsplan for rusfeltet

• Tiltak for rusmiddelavhengige som soner i fengsel

Helsedirektoratet har fått ansvar for den overordnede årlige rapportering og status av tiltakene innen Opptrappingsplanen for rusfeltet. I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer innen TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), herunder akuttmedisinsk oppfølging ved overdoser. Helsedirektoratet vil også arbeide med implementeringen av de nasjonale retningslinjer innen LAR.

Majoriteten av innsatte i norske fengsler har til dels omfattende rusmiddelproblemer, og de lovbrudd som innsatte har begått er i stor grad direkte eller indirekte relatert til deres rusmiddelavhengighet. Justisdepartementet etablerte 2007, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, rusmestringsenheter ved tre fengsler. Formålet med disse enhetene var å styrke tilbudet til innsatte og domfelte rusmiddelavhengige som har behov for rusbehandling og rehabilitering. Disse enhetene består både av ansatte fra kriminalomsorgen og fra spesialisthelsetjenesten, med særlig kompetanse innen psykisk helse og rus. I 2009 ble nye enheter etablert ved seks fengsler, slik at det i løpet av inneværende år vil være rusmestringsenheter ved i alt ni fengsler.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 81 (2004-2005) å starte forsøk med Narkotikaprogram med Domstolskontroll (ND). Formålet med et slikt program er å forebygge ny kriminalitet og fremme kontroll over eget rusmiddelmisbruk. Forsøk med ND startet i Oslo og Bergen i 2006 og forsøksperioden ble vedtatt forlenget ut 2011. Midlertidige oppsummeringer fra 2008 viser at om lag 100 innsatte/domfelte har startet opp i et slikt program. Statens Institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har fått i oppdrag å evaluere effekten av ND.

«Stifinner'n» er et tilbud til mannlige innsatte ved Oslo Kretsfengsel, i samarbeid med Tyrilistiftelsen. Formålet med tiltaket er å tilby innsatte rusmiddelavhengige oppstart av behandling i soningstiden, med videre behandlingsforløp etter endt soning. Midlene til drift av tiltaket dekkes dels av Justisdepartementet og dels Helse- og omsorgsdepartementet. I 2008 ble det også etablert et eget Stifinner’n-prosjekt ved Bredtvet kvinnefengsel.

For 2010 foreslås det etablert nye rusmestringsenheter i fengsler der spesialisthelsetjenesten bistår med fagpersonell med midler over denne posten.

For 2010 foreslås det bevilget 38,4 mill. kroner til rusområdet over denne posten.

Post 02 Diverse inntekter

Posten gjelder gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra Emea samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Registreringsgebyret er et gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel. Bevilgningen foreslås satt opp 14 mill. kroner, jf. omtale under kap. 750.

Post 06 Refusjonsgebyr

Refusjonsgebyret er et gebyr legemiddelfirmaene betaler for å få behandlet søknader om forhåndsgodkjent refusjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I perioden 2007 – 2009 er midlene over denne posten brukt til å følge opp St.meld. nr. 18 (2004–2005) om legemiddelpolitikken. Denne prioriteringen vil bli videreført i 2010. Det foreslås blant annet at midler benyttes til tiltak knyttet til riktig legemiddelbruk, herunder støtte til et nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i klinisk farmasi ved UiO som startet høsten 2009. I tillegg benyttes midler på posten til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboken.

Post 70 Tilskudd

Kompetansenettverk legemidler for barn

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 372, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 18 (2004-2005), Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, jf. Innst. S. nr. 197 (2004-2005).

Helsedirektoratet ga i 2008 Barneklinikken ved Haukeland sykehus i oppgave å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn som et pilotprosjekt i 2008/2009. I følge direktoratet har man i nettverket tatt tak i relevante oppgaver og lagt planer for å møte utfordringer på området.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009) står det:

«Komiteen er imidlertid av den mening at det nasjonale kompetansenettverket for legemidler til barn bare er første del av flere tiltak. Det er viktig at det også settes av forskningsmidler til dette feltet slik at en i fremtiden vet mer om hvordan legemiddelbehandlingen av barn gir seg utslag senere i livet.»

Regjeringen vil følge opp dette i arbeidet med nye forskningsprogram i Norges forskningsråd.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner i 2010 til nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Midlene skal blant annet brukes til å dekke kostnadene ved å ha en fast organisasjon med leder og sekretær samt frikjøp av fagpersoner fra de regionale helseforetakene og primærhelsetjenesten.

Tilskudd til apotek

Det ble opprettet 27 nye apotek i 2008, mens fire apotek ble lagt ned. Departementets avtale med apotekkjedene om sikring av distriktsapotek ble fornyet fram til 1. juli 2011. Avtalene sikrer videre drift av apotek i kommuner som per 1. mars 2005 hadde minst ett privat apotek. Per 1. august i 2009 var det 646 apotek i Norge fordelt på 246 kommuner.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis støtte til Institutt for energiteknikk (IFE) i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler.

Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Under denne ordningen dekkes inntil 50 pst. av forsendelseskostnaden. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder.

Etterutdanning

Over denne posten gis støtte til etterutdanningstilbudet som gis ved Avdeling for videre- og etterutdanning (Vett) ved Universitetet i Oslo, samt til stipender til etterutdanning for farmasøyter. Tilbudet er av betydning for å opprettholde og videreutvikle kompetansen på farmasøytiske arbeidsplasser i Norge.

Tilskudd til regionale legemiddelsentra

Det er i dag fem regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis er en viktig informasjonskilde for legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

De regionale legemiddelinformasjonssentrene har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhengen og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene, gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Tilskudd til veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er spesielt viktig når det gjelder matvaresikkerhet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.