Bompenger, forskudd og refusjoner

I utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er det lagt til grunn om lag 29 mrd. kr i ekstern finansiering (forskudd, tilskudd og bompenger). For 2010 ventes ekstern finansiering å utgjøre om lag 5,6 mrd. kr, hvorav om lag 200 mill. kr i tilskudd, om lag 100 mill. kr i forskudd og om lag 5,3 mrd. kr som stilles til rådighet fra bompengeselskapene. Dette utgjør nærmere 20 pst. av det som er lagt til grunn for perioden 2010–2013.

Bompenger

Trafikantene betalte 4,65 mrd. kr i bompenger i 2008. Dette er om lag 600 mill. kr mer enn året før. Totalt ble det stilt til rådighet 5,4 mrd. kr i bompenger til investeringer i 2008. Pr. 01.07.2009 var det 59 bompengeprosjekter som enten var i drift eller vedtatt bygd. Det er siden 01.01.2008 vedtatt åtte nye prosjekter, og ni prosjekter er vedtatt utvidet. Ett prosjekt er avviklet.

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) er det anslått at om lag 5,7 mrd. kr vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene i 2009. I tillegg er det lagt til grunn 390 mill. kr i bompenger til driftstiltak for kollektivtransporten i Oslo og Akershus og 150 mill. kr i bompenger til reinvesteringer på T-banen i Oslo fra Oslopakke 3.

For 2010 forutsettes om lag 5,3 mrd. kr stilt til rådighet til riksveginvesteringer, inkl. tiltak innenfor programområdene. I tillegg kommer bompenger til investeringer på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett, samt bompenger til driftstiltak for kollektivtransporten i Oslo og Akershus.

Forskudd og refusjoner

På grunn av forvaltningsreformen er det knyttet usikkerhet til statens utestående refusjonsforpliktelser ved utgangen av 2009. Den eksakte fordelingen mellom staten og fylkeskommunene/Oslo kommune vil først være klar når regnskapet for 2009 foreligger. Samferdselsdepartementet anslår foreløpig statens gjeld ved utgangen av 2009 til om lag 590 mill. kr. I 2010 er det ventet innbetalt om lag 100 mill. kr, mens det er forutsatt tilbakebetalt om lag 120 mill. kr. Statens gjeld ved utgangen av 2010 ventes følgelig å utgjøre om lag 570 mill. kr. Innbetalte forskudd og tilbakebetalte forskudd blir bokført under kap. 1320 i bevilgningsregnskapet.

Det foreslås at Samferdselsdepartementet for 2010 gis en fullmakt til å inngå forskutteringsavtaler, men slik at de totale refusjonsforpliktelsene ikke overstiger 1 500 mill. kr. Dette innebærer at det kan inngås avtaler for om lag 900 mill. kr i 2010.

Forskudd som ikke er tilbakebetalt, fremgår av kapitalregnskapet for Statens vegvesen. Tilsvarende ordning praktiseres også under jernbaneformål.

Bindinger

Pr. 01.01.2010 vil bindingene knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter utgjøre om lag 26 mrd. kr, hvorav om lag 12,3 mrd. kr skal dekkes med statlige midler. Med budsjettforslaget for 2010 utgjør bindingene knyttet til fullføring av igangsatte/vedtatte prosjekter om lag 20,5 mrd. kr, hvorav om lag 11,7 mrd. kr skal dekkes med statlige midler. Inkl. refusjonsforpliktelser vil de totale bindingene pr. 01.01.2011 utgjøre om lag 21,2 mrd. kr. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker og OPS-prosjekter.

Tabellen under viser statlige bindinger på investeringspostene ved inngangen til 2010, 2011 og 2012 og de årlige bindingene i 2010 og 2011. Tabellen omfatter allerede igangsatte/vedtatte prosjekter og prosjekter som foreslås startet opp i 2010, men ikke nye prosjekter etter 2010. Tilsvarende informasjon er vist for prosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kr i etterfølgende tabell.

Statlige bindinger til igangsatte prosjekter og prosjekter som foreslås startet opp i 2010

Bindinger knyttet til stamvegprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill kr

Virkninger av budsjettforslaget

Handlingsprogrammet er Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan 2010–2019. Programmet vil bli stadfestet av Statens vegvesen i løpet av høsten 2009. I det etterfølgende gis en nærmere beskrivelse av forventet virkning og måloppnåelse for fysiske tiltak i forhold til måleindikatorene som er beskrevet i Nasjonal transportplan 2010–2019.

Statens vegvesens trafikksikkerhetsarbeid vil bli trappet opp i handlingsprogramperioden 2010–2013 i forhold til foregående periode. Møteulykker, utforkjøringsulykker og påkjørsler av myke trafikanter står for til sammen 85 pst. av alle ulykker med dødelig utgang. Forebygging av disse ulykkestypene skal ha hovedfokus i planperioden. Tiltak mot møteulykker vil bli gitt særlig høy prioritet, og det vil bli utarbeidet en egen tiltaksplan for å forebygge møteulykker.

I handlingsprogramperioden legges det opp til at 80 km riksveg blir utbedret og breddeutvidet slik at gul midtstripe kan etableres. Dette betyr at lengden riksveg med den dårligste standarden blir redusert fra om lag 1 240 km i dag til 1 160 km i 2013. Det er ventet at 22 km vil bli ferdig utbedret i løpet av 2010.

Det skal ferdigstilles 55 km firefelts veg i perioden 2010–2013. Per 01.01.2014 forventes riksvegnettet å ha 545 km firefelts veg mot 490 km i dag. Det startes utbygging av flere firefelts veger i perioden 2010–2013, som vil bli åpnet for trafikk i siste seksårsperiode. I 2010 er det ventet at 12 km firefelts veg blir åpnet for trafikk.

Det er behov for midtrekkverk/midtdeler på alle to- eller trefeltsveger utenfor tettbygd strøk med en gjennomsnittlig døgntrafikk over 8 000 kjøretøyer. Undersøkelser viser at bygging av midtrekkverk på to- og trefelts veger i gjennomsnitt gir om lag 80 pst. reduksjon i antall drepte og om lag 45 pst. reduksjon i antall hardt skadde. Dette er av de mest effektive tiltakene for å redusere antall drepte eller hardt skadde i møteulykker. I perioden 2010–2013 er det planlagt å etablere midtrekkverk på 84 km riksveg med to eller tre felt, hvorav 9 km er planlagt fullført i løpet av 2010. I tillegg vil det i 2010 bli videreført eller startet opp arbeider med å etablere til sammen 24 km midtrekkverk som fullføres i 2011 eller 2012.

Ulike former for forsterket midtoppmerking er effektivt som midlertidig tiltak på veger med gjennomsnittlig døgntrafikk over 8 000 kjøretøyer og som permanent tiltak på veger med døgntrafikk mellom 4 000 og 8 000 kjøretøyer. Tiltaket omfatter merket sperreområde, midtmarkering og løsninger med fresing i vegbanen utenfor midtoppmerkingen (rumleriller). I perioden 2010–2013 er det planlagt å etablere forsterket midtoppmerking i form av oppmerket sperreområde, midtmarkering eller rumleriller på 183 km riksveg, hvorav 30 km i 2010.

Det er et viktig mål å bedre transporttilbudet og påliteligheten i transportsystemet i alle deler av landet. Den økte satsingen på investeringer i store prosjekter og programområder vil bidra til å nå dette. I tillegg legges det opp til en betydelig økt satsing på rassikring, som vil øke både tryggheten og påliteligheten for transportene i distrikts-Norge. 57 rasutsatte punkter/strekninger er planlagt utbedret i perioden 2010–2013.

Gående og syklende vil få økt framkommelighet. Det er planlagt å tilrettelegge 207 km gang- og sykkelveger i perioden 2010–2013. Den økte satsingen på gange og sykkel forventes å bidra til økt sykkelandel. I St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 er det et mål om å øke sykkelandelen i Norge fra 5 til 8 pst. I 2010 er det ventet at 34 km gang- og sykkelveger vil blir tilrettelagt.

Hastigheten for kollektivtrafikken i rushtiden har gått opp for Oslo og Trondheim og ned for noen av de andre større byregionene de siste årene. Tiltak på stamrutene for kollektivtrafikk, som for eksempel kollektivfelt og signalprioritering, vil bidra til at denne trenden snus. Slike tiltak sammen med restriksjoner mot biltrafikken vil øke hastigheten for kollektivtransporten. I løpet av perioden 2010–2013 er det planlagt å bygge 9 km kollektivfelt langs riksveg, hovedsaklig langs innfartsårene til Oslo. I løpet av 2010 er det ventet at 2 km kollektivfelt vil bli åpnet for trafikk.

Tilgjengelighet for alle er et satsingsområde i St.meld. nr. 16 (2009–2009). En vesentlig del av rammen til kollektivtrafikktiltak er derfor prioritert til tiltak for oppgradering av holdeplasser og knutepunkter, slik at disse blir universelt utformet. I løpet av perioden 2010–2013 er det planlagt å oppgradere 793 holdeplasser langs riksveg, hvorav 68 holdeplasser er ventet oppgradert i løpet av 2010.

Mål og virkninger er også omtalt i del III i proposisjonen.

Andre saker

Effektivisering

Statens vegvesen har ansvar for at de midlene som stilles til rådighet, blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Dette gjelder både med hensyn til å velge de mest effektive tiltakene for å nå overordnede mål, og for at tiltakene gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Overordnet effektivitetsstyring skjer først og fremst gjennom bruk av effektivitetsindikatorer i mål- og resultatstyringen.

Statens vegvesen innførte i 2006 to effektivitetsindikatorer. Erfaringer viser at indikatorene har blitt oppfattet som veldig generelle og omfattende, slik at de ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om utvikling av effektiviteten i etaten over tid. I praksis har de ikke blitt benyttet som forutsatt og ønsket.

Samferdselsdepartementet har derfor bedt Statens vegvesen få på plass et sett med nye effektivitetsindikatorer fra 2010. Til sammen vil disse dekke sentrale og kritiske deler av virksomheten til Statens vegvesen hvor det er viktig å være opptatt av effektivitet. Basert på erfaringene med dagens indikatorer er det mer hensiktsmessig å ha flere indikatorer framfor en overordnet. Ved å følge opp hvert av hovedområdene er målet at etaten får synliggjort effektivitet knyttet til disse hovedoppgavene. Indikatorene skal gi mulighet til å følge utviklingen av effektivitet over tid, og gjennom sammenligninger bidra til å skape gode prosesser og diskusjoner internt slik at effektiviteten bedres.

I 2009 forvalter Statens vegvesen om lag 30 mrd. kr, hvor om lag 27 mrd. kr nyttes til kjøp i markedet. Hvordan Statens vegvesen opptrer som markedsaktør vil derfor være viktig med hensyn til å få riktig kvalitet til riktig kostnad.

Kostnadene til kjøp av entreprisetjenester til riks- og fylkesveganlegg utgjør om lag 18 mrd. kr. For å bidra til effektivisering er det viktig at det er konkurranse om oppdragene. Anleggsmarkedet domineres av få, og etter norske forhold, store aktører. Statens vegvesen vil derfor legge forholdene bedre til rette for at små og mellomstore entreprenører skal kunne kvalifisere seg for større oppdrag i vegsektoren, samt arbeide aktivt for å få internasjonale selskaper til å delta i anbudskonkurranser.

Statens vegvesen arbeider med å utvikle konkurranseformer for å gi riktig balanse mellom incitamenter og risiko tilpasset det enkelte oppdrag. Dette har både kortsiktig og langsiktig perspektiv. Statens vegvesen vil intensivere dette arbeidet for å øke omfanget av nye gjennomføringsmetoder som totalentrepriser, målpriskontrakter og samlekontrakter.

Statens vegvesen har dessuten tatt i bruk anskaffelsesformen konkurransepreget dialog, som skal være godt egnet for kompliserte prosjekter. Siktemålet er å øke interessen ved å stimulere kreativiteten i fagmiljøene, og gjennom dette oppnå bedre og mer effektive løsninger og kontrakter.

Bevilgningene til riksvegferjedrift utgjør i 2010 436 mill. kr, mens totalkostnadene er om lag 1,6 mrd. kr. Effektiviseringen av riksvegferjedriften skjer gjennom konkurranseutsetting. Alle ferjesamband på det framtidige riksvegnettet forutsettes å være lyst ut på anbudskonkurranse ved overgangen til 2010.

Produksjon av etatsrammeavtaler for kjøp av varer og tjenester vil økes i 2010. Ved å samle kjøp på landsdekkende rammeavtaler oppnår Statens vegvesen bedre betingelser, samt enklere og mer effektiv bestillings- og fakturahåndtering.

Oppdatering av malverk for gjennomføring av anbudskonkurranser er under kontinuerlig forbedring for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet i hele prosessen for kjøp av varer og tjenester. Statens vegvesen har innført faste kurs og lederopplæringsprogrammer for ansatte for å kunne gjennomføre mer effektive innkjøp med høyere kvalitet i overensstemmelse med regelverk og forskrift på området.

Det er viktig at de oppgaver Statens vegvesen utfører med egne ressurser, utføres på en effektiv måte. Etaten må derfor ha en organisasjon som er mest mulig hensiktsmessig for å kunne håndtere endringer og utfordringer i samfunnet generelt, og i veg- og samferdselssektoren spesielt.

Statens vegvesen gjennomfører en større omorganisering av virksomheten, bl.a. for å få til en mer effektiv utnyttelse av ressursene, jf. egen omtale.

Uavhengig av omorganiseringen arbeider etaten hele tiden med å effektivisere virksomheten både overfor brukere og tjenesteleverandører, samt internt i etaten, gjennom tiltak som internettsatsing og utvikling av selvbetjeningsløsninger. Statens vegvesen skal bl.a. etablere betalingsløsning for omregistreringsavgifter, årsavgift og vektårsavgift på trafikkstasjonene i løpet av 2009.

Utvikling og vedlikehold av forvaltningssystemer er viktige tiltak for å sikre effektivisering på trafikant- og kjøretøyområdet. Det skal sikres at andelen eierskifter og omregistreringer som gjøres av kjøretøyforhandlerne selv, i størst mulig grad utføres via systemet Autoreg. Dette vil gi Statens vegvesen en bedre ressursutnyttelse. For å bedre effektiviteten med utekontroll, har Statens vegvesen tatt i bruk håndterminaler. Dette vil gi bedre statistikk som grunnlag for å prioritere riktig kontrollinnsats.

Det skal etableres systemer for styring av trafikk på aktuelle hovedvegstrekninger med stor trafikk. De er basert på kjørefeltregulering, variable skilt og rampekontroll i kombinasjon med informasjonstjenester. Det er aktuelt både som permanent og midlertidig løsning ved store utbyggingsprosjekter. Andre ITS-tiltak i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner har som mål å øke kollektivandelen.

Ida er en automatisert tjeneste på Statens vegvesens nettsider som skal hjelpe publikum å finne svar på spørsmål innen trafikant- og kjøretøyområdet. Ida har gitt en ressursmessig effektiviseringsgevinst og økt publikumstilgjengeligheten.

Full effekt og gevinstrealisering vil først komme når Autosys med flere selvbetjeningsløsninger er ferdig utviklet. Noe effektivisering er det likevel mulig å oppnå ved å oppgradere dagens systemer, og dette vil bli gjort i takt med utviklingen av Autosys.

Ved iverksetting av Kontroll- og kjøretøystudiet har Statens vegvesen sikret mer enhetlig og effektiv gjennomføring av kompetanseheving på kjøretøyområdet. Høyere kompetanse fører også til en effektivitetsgevinst ved høyere kvalitet på oppgaveutførelsen ved trafikkstasjonene.

Som ledd i effektiviseringsarbeidet driver Statens vegvesen intensiv opplæring innenfor sentrale oppgaver for etaten, som byggherrevirksomhet, planlegging og alle sider ved tunnelvirksomheten.

Effektivisering og forbedring av AutoPASS

I 2009 kreves det inn nærmere 5 mrd. kr i AutoPASS-systemet, noe som er 90 pst. av alle bompenger som kreves inn. Med en så stor omsetning er det viktig at systemet er sikkert, effektivt og kundevennlig. Det er imidlertid flere forhold som fra et brukerståsted må forbedres. Det fins i dag mange ulike innkrevingsløsninger som medfører ulik kundebehandling og informasjon fra bompengeselskapene og som dermed bidrar til å svekke AutoPASS som en enhetlig nasjonal tjeneste. I tillegg medfører dagens organisering av AutoPASS utfordringer og problemer både for bompengeselskapene og for Statens vegvesen. Innkreving fra utenlandske kjøretøy er et eksempel på dette.

Statens vegvesen har igangsatt et arbeid for å utforme en strategi for utvikling av Autopass for bl.a. å møte framtidige endringer i brikketeknologi og å effektivisere distribusjon av brikker, informasjon til brukere og avregning mellom bomselskapene. Samferdselsdepartementet følger arbeidet og vil etter planen motta et utkast til slik strategi høsten 2009.

Innkreving av bompenger

Innkrevingskostnadene for bompengeanlegg i Norge varierer betydelig. I gjennomsnitt utgjør innkrevingskostnadene 11–12 pst. av bompengeinntektene. Dette er lavt sammenliknet med tilsvarende ordninger i andre land, men fortsatt for høyt. Samferdselsdepartementet er opptatt av at mest mulig av de innkrevde midlene skal gå til vegutbygging, og det arbeides for å få kostnadene ned. Som en del av dette arbeidet har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen utrede muligheten for å erstatte det store antall bompengeselskap som fins i dag, med et mindre antall regionale bompengeselskap, jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. En viktig forutsetning i denne forbindelsen er at økonomien i de forskjellige prosjektene holdes atskilt, slik at det ikke oppstår noen form for kryssubsidiering. En grunnleggende forutsetning er å beholde lokal forankring av prosjektene.

Statens vegvesen har i første omgang vært i kontakt med fylkeskommunene i Hordaland, Buskerud og Sør-Trøndelag, som alle har vist interesse for å opprette regionale bompengeselskap. Vegvesenet er nå i ferd med å opprette en arbeidsgruppe med deltagere fra de nevnte fylkeskommunene og Statens vegvesen. Arbeidet skal være ferdig innen 01.01.2010.

Omorganisering i Statens vegvesen

Statens vegvesen har gjennomgått sin organisasjonsstruktur det siste året for å fornye organisasjonen og effektivisere slik at tjenesteleveransen bedres, fokuset på IKT økes, samt at kunnskapsbedriften videreutvikles. Denne gjennomgangen, kombinert med Stortingets beslutninger om å overføre ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband til fylkeskommunene fra 01.01.2010, har gjort at det nå gjennomføres organisatoriske endringer i etaten. De organisatoriske endringene tar hensyn til at Statens vegvesen har ansvar for å løse oppgaver for staten tilknyttet riksveg og andre oppgaver og at staten har ansvar for å stille med en felles (sams) vegadministrasjon på regionalt nivå, jf. vegloven § 10.

De fem vegregionene anses å danne et godt grunnlag for å videreutvikle en samlet kunnskapsetat som vil være robust, fleksibel og effektiv for de oppgaver som skal løses på vegne av staten og fylkeskommunene f.o.m. 01.01.2010. Gjennom fem regioner og et direktorat som har landsdekkende enheter med spisskompetanse innenfor en rekke fagområder, vil etaten være godt rustet til å løse krevende oppgaver både for staten og fylkeskommunene.

For at Statens vegvesen med felles vegadministrasjon på regionalt nivå skal kunne bistå fylkeskommunene med faglige grunnlag for politiske beslutninger og sikre at vedtatte investerings-, drifts-, vedlikeholds- og forvaltningstiltak på fylkes- og riksvegnettet blir gjennomført, etableres det i vegregionene en egen avdeling for hvert fylke. Gjennom en slik organisering legges det til rette for effektivt samarbeid og geografisk nærhet mellom regionledelsen i Statens vegvesen og den enkelte fylkeskommunes administrasjon.

Statens vegvesens utøvende virksomhet innenfor trafikant- og kjøretøyområdet har siden 2003 vært ivaretatt av trafikkstasjonene, som er organisatorisk underlagt etatens 30 distriktskontorer. For å legge til rette for en mer enhetlig og effektiv myndighetsutøvelse på trafikant- og kjøretøyområdet, og for å korte ned på styringslinjer i etaten, samles denne virksomheten organisatorisk innenfor én avdeling i hver av etatens fem regioner. Endringen vil gi mer effektiv utnyttelse av menneskelige og økonomiske ressurser, og bidra til bedre tjenesteleveranser. Det legges ikke opp til endringer i den geografiske plasseringen av trafikkstasjonene.

De organisatoriske endringene som følge av forvaltningsreformen og på trafikant- og kjøretøyområdet innebærer at dagens 30 vegdistrikter bortfaller. De nye fylkesavdelingene vil ivareta de vegforvaltningsoppgaver som i dag håndteres i distriktene.

På bakgrunn av et felles ønske fra Nordland og Troms fylkeskommuner, er det i region nord besluttet å ha en egen enhet som i geografisk utstrekning tilsvarer det som i perioden 2003–2009 har vært Hålogaland vegdistrikt. En forutsetning for denne enheten er at Nordland og Troms fylkeskommuner er enige om dette. Denne enheten kommer i tillegg til fylkesavdelingene i Nordland og Troms.

På samme tid som det er viktig å sikre gode regionale fagmiljøer som kan bistå den enkelte fylkeskommune, samles enkelte fagmiljøer organisatorisk i landsdekkende enheter. Dette gjøres for å sikre kvalitet, styring og utvikling innenfor små og/eller sårbare og kritisk viktige fagmiljøer i etaten. Selv om medarbeidere har sin organisatoriske tilhørighet i den samme enhet, legges det til rette for at de kan være geografisk lokalisert flere ulike steder.

Det er lagt til rette for god politisk styrbarhet både for staten og fylkeskommunene av Statens vegvesens virksomhet. Videre er det søkt bygd opp en vegadministrasjon som effektivt kan løse statlige og fylkeskommunale oppgaver med sikte på å gi trafikantene en så sikker, effektiv og forutsigbar vegtransport som mulig og at oppgaveløsningen kan bidra til en bærekraftig utvikling. Det er søkt etter løsninger som tar vare på og legger til rette for å videreutvikle sterke nasjonale kompetansemiljøer og beholde oppnådde stordriftsfordeler, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007).

Ved å beholde regionkontorenes desentrale plassering, opprette en avdeling i hvert fylke og landsdekkende spesialistenheter som forutsettes brukt der oppgaven er, videreføres og forsterkes Statens vegvesens desentrale organisering og oppgaveløsning i hele landet. Statens vegvesen vil i løpet av 2010 etablere ytterligere 50 arbeidsplasser utenfor Oslo. Den nye avdelingen i Hålogaland understreker betydningen av å styrke Statens vegvesens tilstedeværelse og tjenestetilbud regionalt og lokalt.

I Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) understreker departementet viktigheten av at både staten og fylkeskommunene på en effektiv måte gis tilgang til mulighetene som ligger i den felles statlige vegadministrasjonen. Det utelukkes imidlertid ikke at forvaltningsreformen vil kunne utløse behov for en viss styrking av fylkeskommunenes kompetanse på enkelte områder. Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) er fulgt opp ved omorganiseringen, samtidig som det er lagt vekt på at organiseringen ikke bør føre til økt byråkrati og økte kostnader, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007). Staten og fylkeskommunene vil ha et felles ansvar for at forutsetningene i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) og Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) på dette punkt, blir fulgt opp. Det er derfor ikke mulig nå å anslå om omorganiseringen av Statens vegvesen samlet vil føre til kostnadsbesparelser.

Modernisering av førerkort- og motorvognregister (nytt Autosys)

Statens vegvesen arbeider med å modernisere dagens førerkort- og motorvognregister, jf. omtalen senest i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Bakgrunnen for Autosysprosjektet var bl.a. at den nåværende teknologiske plattformen var i ferd med å bli lagt ned og at kompetansen for å drifte denne løsningen ikke ville være tilgjengelig om få år. Likeså var det påvist et behov for å få en løsning som tilfredsstilte Statens økonomireglement. Funksjonaliteten i dagens Autosys vil i stor grad bli videreført i ny løsning.

Statens vegvesens tidligere «Au2sys-prosjekt» ble stanset høsten 2007. Prosjektet var da i gang med utvikling av ny IKT-løsning for det norske førerkort- og motorvognregisteret (Autosys). Modulen for enkeltgodkjenning av kjøretøy (HL1) ble imidlertid videreført med ny fastpriskontrakt, og ventes tatt i bruk i 2009.

De nye planene for prosjektet skal tilfredsstille de krav som Finansdepartementet stiller til store statlige investeringsprosjekter. I disse kravene ligger bruk av ekstern kvalitetssikrer for gjennomføring av KS1 og KS2. KS1 er kvalitetssikring av konseptvalg, mens KS2 er kvalitetssikring av prosjektets styringsgrunnlag og kostnadsoverslag.

I tråd med ovenstående ble ulike konseptuelle IKT-løsninger for trafikant- og kjøretøyområdet i Statens vegvesen utredet i 2008. Det ble så igangsatt en KS1, hvorpå den anbefalte løsningen ble godkjent tidlig i 2009. Det sentrale styringsdokumentet, som bl.a. omfatter utviklingsstrategi, framdriftsplan og foreslått kostnadsestimat for utvikling av ny IKT-løsning, ble sendt til ekstern kvalitetssikring (KS2) 30.06.2009.

Departementet vil etter fullført KS2 komme tilbake til kostnadsramme og tidsplan for å realisere ny løsning. Departementet har, i samråd med Finansdepartementet, lagt til grunn at de behov som toll- og avgiftsmyndighetene har for tilgang til dataopplysninger som grunnlag for fastsettelse av motorvognavgifter, skal ha prioritet ved gjennomføringen.

Ved utgangen av 2008 var det brukt ca. 220 mill. kr til arbeidet i det tidligere Au2sys-prosjektet fra 2003 og til utarbeidelse av konseptvalgsutredningen og styringsdokumentet.

Departementet vil legge fram forslag om kostnadsramme og gjennomføring av Autosys for Stortinget når den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet er sluttført.

FoU

Forskning og utvikling skal ha fokus på bedre trafikksikkerhet med nullvisjonen som føring, bedret framkommelighet og sikre en vegtrafikk med minst mulig negativ effekt på miljøet. I 2010 vil følgende etatsprogram pågå i Statens vegvesen:

• Næringslivets transporter

• Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

• ITS på veg mot 2020

• Personvern og trafikksikkerhet

• Høyrisikogrupper i vegtrafikken

• Miljøvennlig bytransport

• Klima og transport

• Salt SMART

• Moderne vegtunneler.

Trafikksikkerhet, framkommelighet, miljø og universell utforming har ulik vekt i prosjektene. Bedret framkommelighet for næringslivet er nødvendig både av hensyn til konkurranseevnen og kvaliteten på produkter som transporteres. I urbane områder er det viktig å forbedre mulighetene for vareleveranser, samtidig som en må finne transportmetoder og transportmåter som reduserer de negative miljøeffektene. I distriktene må det utvikles et sammenhengende og universelt utformet transportnett basert på kunnskap om trafikantenes behov.

Samferdselsdepartementet er opptatt av å vurdere konsekvenser av klimaeffektene. Økende nedbørintensitet og mer nedbør totalt har innvirkning på ras, skred og flom. Hva som er «sikre» områder må revurderes. Dreneringsforhold og dimensjoneringskriterier må vurderes på nytt. Dette gir nye utfordringer for driften av vegnettet både sommer og vinter. Salt er et vesentlig hjelpemiddel for å oppnå høy trafikksikkerhet og god framkommelighet om vinteren. Gjennom økt forskningsinnsats vil Statens vegvesen finne fram til alternative strømidler med mindre negative miljøeffekter. Gjennom å øke kompetansen innen drift og vedlikehold vil etaten sammen med entreprenørbransjen utvikle nye og forbedrede metoder som kan redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier.

Bruken av intelligente transportsystemer (ITS) både som informasjonsverktøy og som støtteverktøy for trafikantene i og utenfor kjøretøyene øker hurtig. Statens vegvesen deltar aktivt i denne utviklingen, slik at en kan finne og implementere systemer som bedrer framkommeligheten og gir den beste sikkerhetsgevinsten.

Statens vegvesen skal samarbeide tettere med Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge for å fremme forsknings- og utviklingsbehov relatert til ITS.

Vegtunneler er et viktig element på norske veger både av hensyn til framkommelighet og sikkerhet mot ras. Tunneler er driftsmessig kostbare. Statens vegvesen vil derfor i de nærmeste årene arbeide med hvordan etaten kostnadseffektivt kan forvalte, drifte og vedlikeholde eksisterende tunneler samtidig som sikkerheten ivaretas.

Norge følger med på og deltar i forskning som foregår internasjonalt. Gjennom ulike samarbeidsfora knyttet til EUs rammeprogrammer og andre internasjonale organisasjoner arbeides det målrettet for et samarbeid for bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Norge bidrar aktivt innenfor de områdene der Norge er langt framme faglig og henter nyttig kunnskap som kan implementeres direkte eller gjennom tillempinger og tilpasninger.

Forvaltningsreformen

Stortinget har ved behandling av Ot.prp. nr. 10 (2008–2009), Ot.prp. nr. 68 (2008–2009), St.prp. nr. 72 (2008–2009) og St.prp. nr. 68 (2008–2009) vedtatt endringer i vegloven og vegtrafikkloven og omklassifisering av offentlig veg, samt behandlet forslag om økonomiske rammer, slik at ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband kan overføres fra staten til fylkeskommunene og Oslo kommune fra 01.01.2010. Vedtaket om omklassifisering omfatter også opptak av noen mindre strekninger fylkesveg og kommunal veg til riksveg for å bidra til å etablere et sammenhengende nasjonalt transportnett.

Vedtakene utløser et omfattende arbeid både for staten og fylkeskommunene og Oslo kommune. Statens vegvesen har igangsatt arbeidet med konkret avgrensing av hvor statens ansvar opphører og fylkeskommunenes og Oslo kommunes ansvar inntrer på det omklassifiserte vegnettet. Videre må det formelle ansvaret for kontrakter, tvistemål, klagesaker, eiendom m.m. tilknyttet omklassifiserte veger med tilhørende ferjesamband, overføres. Omklassifiseringen utløser behov for en viss omnummerering og omskilting av veger. Den felles (sams) vegadministrasjonen på regionalt nivå opprettholdes, og vil høre under staten i riksvegsaker og fylkeskommunene i fylkesvegsaker, jf. vegloven § 10. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene benytter den felles vegadministrasjonen effektivt i sitt arbeid med fylkesvegsaker. Det er behov for at fylkeskommunene i samråd med Statens vegvesen videreutvikler et helhetlig, forutsigbart og mest mulig enhetlig og effektivt system for virksomhetsstyring av fylkesvegområdet. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene har ansvaret for å vedta budsjett for det samlede fylkesvegnettet (dagens fylkesvegnett samt omklassifisert øvrig riksvegnett) fra og med 01.01.2010. I Oslo vil Oslo kommune ha tilsvarende ansvar. Statens vegvesen tilpasser sin organisasjon for å stille til rådighet en effektiv felles vegadministrasjon på regionalt nivå både for staten og fylkeskommunene ut fra ny ansvarsdeling. Statens vegvesen har kommet langt i arbeidet, og tilpassingen skjer i samråd med fylkeskommunene. Det er viktig at overføring av ansvar skjer uten ulempe for trafikanter og andre som berøres av overføringen. Det er også viktig at de ulike parters rettssikkerhet blir ivaretatt ved overføringen.

I St.prp. nr. 68 (2008–2009) er det forutsatt: «Forpliktelser som Statens vegvesen har påtatt seg i 2009, men som først kommer til utbetaling i 2010, vil dekkes av Statens vegvesen». Det foreslås en bevilgning på 500 mill. kr på post 25 til dette formålet. Mindreforbruk på investeringspostene i 2009 og tidligere år som er knyttet til investeringer i riksveger som fylkeskommunene skal overta fra staten 01.01.2010, vil bli overført til fylkeskommunene i 2010.

I Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) er det forutsatt vurdert nasjonale føringer for minstestandard på fylkesvegnettet og for trafikksikkerhetsarbeidet i fylkeskommunene. Departementet følger opp dette arbeidet i samsvar med beskrivelsene som er gitt i odelstingsproposisjonen. Arbeidet med nasjonale føringer vil som nevnt i odelstingsproposisjonen, ikke være ferdig til reformen iverksettes 01.01.2010. Økonomiske og administrative konsekvenser av nasjonale føringer vil bli vurdert som del av arbeidet med føringene.

Nasjonale føringer i form av lov og forskrift som i dag gjelder både for riks-, fylkes- og kommunal veg, blir videreført pr. 01.01.2010 med nødvendige lovtekniske tilpasninger. Typisk er bestemmelser etter vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter som gjelder for all offentlig veg, eksempelvis bestemmelser om skilting, oppmerking m.m. Tilsvarende er det gitt forskrifter etter vegloven som også blir videreført.

I noen tilfeller faller forskift om minstestandard bort som følge av omklassifiseringen. Typisk er tunnelsikkerhetsforskriften, der forskriftens krav til sikkerhet automatisk faller bort for tunneler som omklassifiseres til fylkesveg og i Oslo kommunal veg. Departementet har ut fra beskrivelsen i Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) igangsatt forskriftsarbeid angående krav til sikkerhet i tunneler på fylkesveger. Videre utreder departementet, ut fra proposisjonens beskrivelse, behovet for tilpasning/endring i dagens regelverk for å sikre nasjonale minstestandarder og godkjennings- og kontrollordninger for å ivareta sikkerhet knyttet til bruer og andre konstruksjoner på offentlig veg. Departementet utreder ut fra beskrivelsen i Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) behovet for ved forskrift å gi nødvendige bestemmelser som sikrer fortløpende data som er nødvendige for effektiv trafikkstyring, oppfølging i beredskapssituasjoner, nasjonale registre m.m. De nevnte saksområder har etter departementets mening stor betydning for trafikksikkerhet og nasjonal beredskap og bør prioriteres med sikte på at forskrifter kan tre i kraft ved, eller snarest mulig etter, ikrafttredelse av reformen. Forslag til forskrifter blir sendt på ordinær høring, bl.a. til fylkeskommunene.

Arbeidet med et permanent og komplett sett nasjonale føringer for fylkesveg vil som nevnt ikke være ferdig til reformen iverksettes. Departementet vurderer derfor fortløpende behovet for overgangsordninger som sikrer at forskrifter og instrukser for å følge opp standard, trafikksikkerhet med mer på dagens øvrig riksvegnett og fylkesvegnett, videreføres fram til permanente løsninger er utredet og iverksatt, jf. Ot.prp. nr. 68 (2008–2009).

I Ot. prp. nr. 68 (2008–2009) er det understreket behovet for en god dialog mellom de enkelte fylkeskommunene og Statens vegvesen og mellom departementet og fylkeskommunene, fram mot reformens ikrafttredelse og i overgangsperioden. Slik dialog og samhandling er etablert ved at gjennomføring av reformen er tema på etablerte dialogarenaer som eksempelvis regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene, konsultasjonsordningen, og mellom den felles (sams) vegadministrasjonen og den enkelte fylkeskommune på regionalt nivå. I tillegg er det etablert egne møtearenaer mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene: én arena mellom fylkesrådmannskollegiet og vegdirektør/etatslederne i Statens vegvesen, et kontaktutvalg bestående av vegdirektør, leder av fylkesrådmannskollegiet, leder av samferdselssjefkollegiet og en regionvegsjef, samt en arena mellom fylkesrådmannen i den enkelte fylkeskommune og aktuell regionvegsjef i Statens vegvesen. I Oslo er det direkte kontakt mellom regionvegsjefen og administrasjonen i kommunen. Departementet har løpende møter på administrativt nivå med Kommunenes sentralforbund.

Anleggsmarkedet

Det har i de siste årene vært en sterk vekst i bygg- og anleggsmarkedet, både i Norge og internasjonalt. Stor etterspørsel etter arbeidskraft og materialer drev prisene opp. Forholdene i finansmarkedet i 2008 førte til en brå og kraftig reduksjon i investeringer, særlig i byggmarkedet. Byggevirksomhet medfører generelt et visst innslag av anleggsvirksomhet, og denne delen av anleggsmarkedet er derfor berørt. Hovedtyngden av anleggsmarkedet er imidlertid dominert av offentlige oppdrag, og disse er i mindre grad direkte påvirket av forholdene i finansmarkedet.

Det skjer en viss overføring av kapasitet fra byggmarkedet til anleggsmarkedet. Dette gjelder særlig for grunnarbeider av anleggsmessig karakter og betongarbeider. De siste årene har mellomstore entreprenørselskaper tatt en større del av bygg- og anleggsmarkedet. Videre synes det som om disse entreprenørselskapene lettere vendte seg mot anleggsmarkedet da oppdragene i byggmarkedet uteble. Dette har ført til større deltakelse i konkurransene. Statens vegvesen har dessuten aktivt forsøkt å skape økt konkurranse ved å dele opp større prosjekter i mindre kontrakter. Første halvår 2009 har antall deltakere også økt for store kontrakter. På 10 anleggskontrakter over 100 mill. kr har det vært mellom tre og ni tilbydere, i gjennomsnitt 5,6 tilbydere pr. konkurranse. Dette er nesten en dobling sammenliknet med gjennomsnittet for 2008.

Det synes å være en tendens til at selv om den samlede markedsstørrelsen ikke er vesentlig endret, er de enkelte entreprenørers ordrereserver mindre enn i foregående år. Dette skyldes at flere mindre og mellomstore aktører er kommet inn på markedet. Fra entreprenørhold gis det ganske klart uttrykk for at det er mange oppdrag å regne på og at prisene er presset. Statens vegvesens erfaringer underbygger dette.

For avholdte tilbudskonkurranser på investeringsprosjekter første halvår 2009 er det i alt inngått kontrakter for 6 594 mill. kr. Byggherreoverslagene for disse kontraktene var 6 983 mill. kr. Dette er en indikasjon på synkende priser i markedet, men gir ikke grunnlag for å fastslå størrelsen på prisreduksjonen. Statistisk Sentralbyrås indeks for veganlegg i alt viste en nedgang i fjerde kvartal 2008 og første kvartal 2009, men dette har nå flatet ut. Det siste året, fra andre kvartal 2008 til andre kvartal 2009, har indeksen økt med 0,8 pst. Indeksen for maskiner har gått ned, indeksen for materialer har stått stille, mens indeksen for arbeidskraft har gått noe opp i denne perioden.

Det kan antas å være en viss treghet i prisutviklingen. Den sterke prisveksten i 2007–2008 har stanset. Selv om det har vært prisnedgang i tilbudskonkurranser hittil i 2009, er ikke prisene tilbake på nivået før den sterke prisveksten, verken på innsatsfaktorer, kontraktsnivå eller prosjektnivå.

En positiv utvikling hos flere mindre og mellomstore entreprenører har ført til at disse har vært i stand til å konkurrere om større oppdrag enn tidligere. I noen grad har dette skjedd gjennom arbeidsfellesskap. Markedet for mindre og mellomstore veganlegg synes fortsatt mer velfungerende enn for større anlegg, men det skjer også en bedring for de store kontraktene.

Statens vegvesen arbeider for å få internasjonale selskaper interessert i å delta i anbudskonkurranser. Det legges opp til at standard beskrivelsestekster og deler av konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig på engelsk for store kontrakter som ventes å kunne ha internasjonal interesse.

Det er flere forhold som er sentrale for å få inn utenlandske entreprenører. For at nye internasjonale aktører skal fatte interesse, må kontrakten normalt være av betydelig størrelse. Dette står i motsetning til det som har vist seg å være virksomt for å øke konkurransen i det norske markedet som har få store, men mange mindre og mellomstore entreprenører. Det er videre sentralt med en forutsigbarhet, slik at utenlandske entreprenører kan ha en forventning om flere prosjekter i Norge. Hvis en internasjonal aktør først etablerer seg i Norge, vil også mindre prosjekter være interessante. Ikke alle typer prosjekter er like attraktive for utenlandske entreprenører. Interessen antas å være størst for anlegg med et betydelig innslag av konstruksjoner (bruer, komplekse byanlegg m.m.).

Enkelte store internasjonale aktører med base utenfor Norden har så langt vist interesse for det nordiske markedet. Dette gjelder både i samarbeidskonstellasjoner i forbindelse med større enkeltprosjekter (OPS) og på mer permanent basis. Det tyske selskapet Bilfinger Berger har etablert skandinavisk virksomhet og har blitt tildelt flere store kontrakter.

Statens vegvesen har et samarbeid med bransjen, både konsulenter og entreprenører. Hensikten med samarbeidet er å utvikle bransjen til å bli mer samstemt om utfordringer og mer innovativ, slik at det oppnås gode løsninger, kreativ aktivitet og bedret rekruttering.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Enkelte deler av vegnettet er mer risikofylt og sårbart enn andre. Sårbarheten knyttes til bl.a. ekstreme værforhold, andre naturhendelser og ulykker. Gjennom forebyggende sikkerhet, risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner med forebyggende og forberedende tiltak, system for krisehåndtering, øvelser og kompetanseutvikling arbeider Statens vegvesen for å styrke egen evne og kapasitet til å håndtere uønskede hendelser.

Statens vegvesen hadde i 2008 flere hendelser hvor systemet for krisehåndtering ble benyttet. Både øvelser og håndteringen av reelle uønskede hendelser er evaluert med tanke på forbedringer og læring. I 2008 gjennomførte Statens vegvesen også internt tilsyn. Videre har Statens vegvesen tatt i bruk et datasystem for risiko- og sårbarhetsanalyser innenfor vegberedskap (VegCIM ROS). Dette er bl.a. benyttet for å vurdere mulige omkjøringsveger (oppfølging av SAMROS-prosjektet). FoU-prosjektet «Klima og transport» er også involvert i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser.

Det ble i 2008 innenfor bruberedskap gjort en vesentlig investering i pontongmateriell og drivenheter. Denne investeringen har styrket Statens vegvesens beredskap betydelig når det gjelder pontongmateriell som benyttes til midlertidige ferjeleier, pontongbruer og ferjer. I 2008 ble det også foretatt enkelte mindre investeringer for å bedre logistikksituasjonen.

I 2009 er det påbegynt et arbeid med å oppgradere en landsdekkende lagerstruktur og forbedret logistikk. Arbeidet videreføres i 2010. Det vil også bli foretatt en vesentlig investering i elementbruer. Disse investeringene vil gi betydelig raskere og sikrere krisereaksjonsevne. Det planlegges videre å foreta noen justeringer og tilpasninger av de midlertidige ferjekaiene for å kunne håndtere de nye ferjene som er og blir satt i drift de nærmeste årene.

For å sikre at alle prosesser innenfor forebyggende sikkerhet, beredskap og krisehåndtering blir godt fulgt opp, vil Statens vegvesen gå gjennom prosessbeskrivelser og styrende dokumenter. Dette arbeidet vil bli sett sammen med at VegCIM, som er et databasert krisehåndteringsverktøy, tas i bruk i 2009.

Beredskapsplaner for kontinuitetsplanlegging (f.eks. under pandemisituasjoner) er under utarbeidelse for hele Statens vegvesens virkeområde. Slike planer er viktige for å ivareta etatens samfunnsansvar i perioder med stort arbeidsfravær.

Det vil i de nærmeste årene være viktig for Statens vegvesen å videreutvikle kvalitet og bygge videre på en sikkerhetskultur som gir et godt grunnlag for arbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

Nye retningslinjer for innløsning av bolig i framtidige veglinjer

Spørsmålet om nye retningslinjer for innløsning av bolig i framtidige veglinjer har vært tatt opp av Stortinget flere ganger. Bakgrunnen er at Statens vegvesens gjeldende retningslinjer fra 1993 ikke omfatter situasjoner der vegprosjekter drar ut i tid, og eier av spesielle grunner ønsker å flytte før vegvesenet har behov for å kjøpe boligen. Etter gjeldende retningslinjer kan Statens vegvesen under gitte forutsetninger innløse boliger. Boligen må være knyttet til et prosjekt som er prioritert i Nasjonal transportplan (NTP). I tillegg må vegtraseen være fastlagt i vedtatt kommunedelplan eller regnet for avgjort på annen måte.De nye retningslinjene foreslås innført fra 01.01.2010 og vil, i motsetning til de eksisterende, gi boligeier rett til innløsning dersom følgende kriterier er oppfylt:

• det foreligger vedtatt reguleringsplan

• boligen må rives

• boligen blir brukt av eieren som helårsbolig

• boligen ble kjøpt av eieren før reguleringsplanen ble vedtatt

I og med at det vesentligste av øvrige riksveger blir overført til fylkeskommunene fra 01.01.2010, vil virkeområdet for retningslinjene være det nye statlige vegnettet, riksvegene. Det bør være opp til fylkeskommunene om de vil ta i bruk de samme prinsippene på det nye samlede fylkesvegnettet.Boliger innløst før Statens vegvesen har behov for det, blir erstattet med den markedsverdien boligen ville hatt dersom den ikke var forutsatt revet.De nye retningslinjene dreier seg egentlig om forsert gjennomføring av eiendomserverv. Ressursinnsatsen blir størst de første 2–3 årene, men vegvesenet ser ikke behov for økt bemanning. Det vil være kostnader knyttet til forvaltning av de innløste eiendommene, og det er mulig private firma blir engasjert til å ta seg av det. Kostnadene ved dette vil imidlertid bli mer enn kompensert av inntekter fra utleie av boligene.Det er vanskelig å kunne gi nøyaktig anslag for de økonomiske konsekvensene. Dette har sammenheng med at en ikke vet hvor mange boligeiere som vil benytte seg av muligheten for innløsning, og at en ikke vet hvor mange boliger som vil bli omfattet av ordningen etter hvert som nye reguleringsplaner blir vedtatt. Med utgangspunkt i opplysninger om antall boliger som i dag vil bli omfattet av de nye retningslinjene, er det ca. 80 som er omfattet og ca. halvparten har allerede krevd innløsning. Et estimat for totalkostnadene de 2–3 første årene er på 60–80 mill. kr per år. De nye retningslinjene vil ikke få budsjettmessige konsekvenser for 2009.De nye retningslinjene innebærer en forskyvning i tid av kostnadene. Tidligere innløsning medfører reduserte utgifter til grunnerverv på et senere tidspunkt. Kostnadene må dekkes innenfor det rutevise investeringsprogrammet på post 30 (post 30.1.8 Grunnerverv). Det vil i praksis være vanskelig å budsjettere behovet for det enkelte år. Det kan løses ved at uforutsette utgifter blir dekket gjennom midlertidige omdisponeringer, som blir tilbakeført gjennom bevilgninger påfølgende år. Det vil bli vurdert å innføre tilsvarende retningslinjer på jernbanesiden.

Grønn stat

Arbeidet med oppfølging av Grønn stat i Statens vegvesen vil videreføres i 2010. Gjennomførte reisevaneundersøkelser legges til grunn for vurdering av tiltak som kan stimulere til økt bruk av kollektivtransport ved arbeids- og tjenestereiser. Det er på enkelte tjenestesteder installert opplysningstavler med sanntidsinformasjon om kollektive transportmuligheter i nærområdet, og det vurderes subsidiering av månedskort i byer med godt utbygget kollektivtilbud. Statens vegvesen vil i 2010 og 2011 tilby ansatte å gjennomføre kurs i klimavennlig kjøring (eco-driving).

Satsingen på bruk av videomøter videreføres. Tiltak for redusert energibruk i etatens bygg vurderes fortløpende. Det blir lagt vekt på at leverandører av varer til Statens vegvesen er miljøsertifisert. Arbeidet med gjenvinning av avfall videreføres. Det er satt i gang arbeid med å miljøsertifisere enkelte lokasjoner.

For å følge opp miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser av varer og tjenester følger Statens vegvesen de anbefalinger og retningslinjer gitt i Handlingsplanen for 2007–2010.

På enkelte større anleggskontrakter har Statens vegvesen benyttet et tildelingssystem som innebærer at tilbyders planer for hvordan miljøhensyn skal ivaretas i gjennomføringen av anlegget, inngår som ett av flere tildelingskriterier. Dette kan føre til at det tilbudet som velges, ikke nødvendigvis har lavest pris.

Praktisering og oppfølging av regelverket for offentlige anskaffelser

Riksrevisjonen tok i Dok. nr. 1 (2008–2009) opp manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser i Statens vegvesen. I Innst. S. nr. 120 (2008–2009) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den var kjent med at Samferdselsdepartementet hadde bedt om statusrapport fra virksomhetene. Departementet ville deretter vurdere den videre oppfølging og informere Stortinget om Statens vegvesens praktisering av regelverket for offentlige anskaffelser, jf. også Innst. S. nr. 172 (2007–2008).

For å sikre en bedre kvalitet og etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser har Statens vegvesen satt i verk en omfattende tiltaksplan på anskaffelsesområdet. Tiltakene er knyttet til organisering, kompetanse, gjennomføring av anskaffelser og oppfølging av at regelverket etterleves.

Det er gjennomført organisasjonsmessige tiltak gjennom styrking av personell for innkjøp av varer og tjenester i alle regioner. Dette er et område som trenger videre forbedring, noe som vil bli tatt hensyn til i det pågående omorganiseringsarbeidet i Statens vegvesen.

Statens vegvesen har tatt i bruk en e-læringsmodul som nå utgjør en obligatorisk del av opplæringen av nye ledere i etaten. Det er gjennomført spesialistkurs om utvalgte emner. Slike kurs vil holdes også i 2010.

Nye intranettsider for innkjøp er utviklet. De vil bli publisert når etaten tar i bruk sitt nye intranett. Maler for gjennomføring av anbudskonkurranser er oppdatert og forbedres kontinuerlig.

Det gjennomføres økt bruk av revisjoner innenfor vare- og tjenesteområdet i 2009. Første halvår er det gjennomført en generell revisjon av vare- og tjenesteområdet. I tillegg er det gjennomført en mer omfattende revisjon av kjøretøyområdet. I annet halvår blir det utført revisjon av utvalgte områder innenfor anskaffelser av varer og tjenester. Spesielt utvalgte områder vil også bli prioritert i 2010.

I 2010 vil et nytt e-handelssystem for vare- og tjenestekjøp være i drift.

Både i 2009 og 2010 vil det bli inngått rammeavtaler for varer og tjenester som gjelder for hele Statens vegvesen. Hittil i 2009 er det implementert fem nye etatsrammeavtaler. Vegvesenet tar sikte på å inngå/reforhandle 10 nye etatsrammeavtaler i 2010.

Det er innført administrative rutiner som sikrer sporbarhet mellom kontrakt og faktura.

Departementets inntrykk er at Statens vegvesen arbeider seriøst med å forbedre sin anskaffelsesvirksomhet. For en så stor organisasjon som Statens vegvesen vil det ta tid før de iverksatte tiltakene fullt ut virker. Utviklingen går i riktig retning. Statens vegvesen opplyser at det i 2009 har vært en klar forbedring når det gjelder etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser. De planlagte revisjonene vil vise om denne utviklingen fortsetter. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Statens vegvesen, på grunnlag av resultatene fra bl.a. revisjonene, vurderer behovet for ytterligere tiltak for å sikre at regelverket for offentlige anskaffelser etterleves i hele etaten.

Nærmere om investeringsprogrammet

Investeringer på riksvegnettet

Handlingsprogram for investeringer på riksvegnettet 2010–2013

På grunnlag av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), har Samferdselsdepartementet utarbeidet retningslinjer for Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammet for perioden 2010–2013.

Med utgangspunkt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) og departementets føringer utarbeidet Statens vegvesen et forslag til handlingsprogram for perioden 2010–2019. I dette forslaget ble investeringsplanene for den enkelte riksvegrute ytterligere konkretisert, bl.a. gjennom detaljerte forslag til prioriteringer innenfor tildelte rammer til programområdene. De store prosjektene i planperioden er konkretisert i St.meld. nr. 16 (2008–2009), og disse prioriteringene ble fulgt opp i forslaget. Forslaget til handlingsprogram ble oversendt bl.a. fylkeskommunene og de store bykommunene til uttalelse. Disse sluttet seg i hovedsak til de foreslåtte prioriteringene.

Etterfølgende tabeller viser fordelingen av de økonomiske rammene til de enkelte poster i foreliggende utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013, sammenholdt med St.meld. nr. 16 (2008–2009). For postene 30 og 31 er fordelingen vist pr. rute. Henvisninger i budsjetteksten refererer til dette utkastet. Endelig handlingsprogram vil fastsettes høsten 2009. Tabellene viser en del avvik fra prioriteringene i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Dette skyldes flere forhold:

• For post 30 Riksveginvesteringer skyldes avvikene fra St.meld. nr. 16 (2008–2009) kostnadsendringer for flere store prosjekter. I tillegg er rammen til programområdene for perioden 2010–2013 redusert med til sammen 530 mill. kr for å finansiere Nasjonale turistveger og nødvendig innkjøp av reservebrumateriell.

• For post 31 Rassikring skyldes avvikene fra St.meld. nr. 16 (2008–2009) i hovedsak at det er lagt til grunn forsering av prosjektet rv 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal, med sikte på trafikkåpning i perioden 2010–2013. Videre er det foreslått en mer omfattende rassikring av E16 i Gudvangen i Sogn og Fjordane enn i St.meld. nr. 16 (2008–2009). I tillegg kommer avvik som følge av kostnadsendringer for enkelte prosjekter.

• For post 35 Vegutbygging i Bjørvika skyldes avviket at forutsatte statlige midler som kommer i tillegg til rammen i St.meld. nr. 16 (2008–2009), er tatt med.

• For post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta har Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 (2008–2009) lagt til grunn at prosjektene skal ha så rask framdrift som praktisk mulig. Det er derfor regnet med at behovet for midler i perioden 2010–2013 blir større enn lagt til grunn i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

I den etterfølgende omtalen av de enkelte riksvegruter er det gitt en nærmere omtale av større endringer i forhold til prioriteringene i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

Forslag til investeringsprogram for 2010

Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2010 er basert på prioriteringene i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, Stortingets behandling av meldingen og Statens vegvesens utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013. Etterfølgende tabeller viser forslaget til investeringsprogram for 2010 i forhold til utkast til handlingsprogram og St.meld. nr. 16 (2008–2009).

Bindingene knyttet til oppfølging av allerede igangsatte eller vedtatte prosjekter er svært store. En vesentlig del av budsjettrammen for post 30 i 2010 må derfor benyttes til videreføring av igangsatte prosjekter, inkl. fullfinansiering av prosjekter som er åpnet for trafikk før 2010. I tillegg prioritereres trafikksikkerhetstiltak høyt. Dette innbærer at en større satsing på programområdene gang- og sykkelveger, miljø- og servicetiltak, kollektivtrafikktiltak og universell utforming må skje senere i planperioden. Hensynet til rasjonell anleggsdrift har dessuten ført til at oppfølgingsgraden i forhold til Statens vegvesens utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 varierer mellom rutene. Samferdselsdepartementet forutsetter at variasjonen i oppfølgingsgrad utjevnes i løpet av planperioden.

I det etterfølgende gis en beskrivelse av hovedtrekkene i prioriteringene innenfor den enkelte riksvegrute i 2010. Alle prosjekter med kostnadsoverslag over 200 mill. kr er gitt en nærmere omtale. I de tabellariske oversiktene over omtalte prosjekter oppgis styringsrammen for de prosjektene som har vært til ekstern kvalitetssikring (KS2), dvs. prosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kr. For øvrige prosjekter oppgis et kostnadsoverslag som tilsvarer styringsrammen.

For prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring, omtales kostnadsendringer dersom disse overskrider kostnadsrammen for prosjektet og det ikke i all hovedsak er gjort rede for endringene i tidligere budsjettproposisjoner. For øvrige prosjekter omtales kostnadsendringer som overskrider usikkerhetsmarginen på +/– 10 pst. i forhold til opprinnelig overslag. Avvik forklares som hovedregel i forhold til St.meld. nr. 16 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Oslopakke 3

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007–2008) og St.meld. nr. 17 (2008–2009) har Stortinget sluttet seg til opplegget for Oslopakke 3.

Statens vegvesens utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er basert på forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 fra styringsgruppen for Oslopakke 3. Det kan derfor bli nødvendig med justeringer når handlingsprogrammet for Oslopakke 3 er lokalpolitisk behandlet og endelig fastsatt.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om handlingsprogrammet for Oslopakke 3 så snart det foreligger endelige avklaringer.

Post 30 Riksveginvesteringer – Investeringsprogram 2010–2013 og forslag 2010

Post 31 Rassikring – Investeringsprogram 2010–2013 og forslag 2010

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika – Investeringsprogram 2010–2013 og forslag 2010

Post 36 E16 over Filefjell – Investeringsprogram 2010–2013 og forslag 2010

Post 37 E6 Vest for Alta – Investeringsprogram 2010–2013 og forslag 2010

Korridor 1 Oslo – Svinesund/Kornsjø

E6 Riksgrensen/Svinesund – Oslo med tilknytninger

I utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er den statlige rammen over post 30 redusert i forhold til i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Dette skyldes i hovedsak redusert restbehov knyttet til prosjektet E6 Vinterbru – Assurtjern. I utkast til handlingsprogram er det videre, i tråd med foreliggende forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3, lagt til grunn bompenger for å starte utbyggingen av rv 22 på strekningen Lillestrøm – Fetsund i Akershus i siste del av planperioden.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 198,8 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 63 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen prioriteres midler til restarbeider på prosjektene Svingenskogen – Åsgård og Vinterbru – Assurtjern. I tillegg er det foreslått midler til tiltak innenfor programområdene, inkl. bompenger fra Oslopakke 3.

E6 Svingenskogen – Åsgård

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 212, St.prp. nr. 64 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 79. Prosjektet inngår i Østfoldpakka, jf. St.prp. nr. 26 (1999–2000), St.prp. nr. 68 (2001–2002) og St.prp. nr. 79 (2006– 2007).

Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende E6 fra to- og trefelts veg til firefelts veg på en 34 km lang strekning i kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Råde i Østfold. Hele prosjektet sto ferdig i november 2008.

Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 50 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Midlene i 2010 vil i hovedsak bli benyttet til støyskjerming, bygging av rasteplass, legging av slitelag og sluttoppgjør.

E6 Vinterbru – Assurtjern

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 212, St.meld. nr. 17 (2008–2009), side 15, St.prp. nr. 65 (2005–2006) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 79. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Prosjektet omfatter bygging av firefelts veg på en 5,7 km lang strekning i kommunene Ås, Oppegård og Ski i Akershus, og er siste etappe av utbyggingen av E6 mellom Svinesund og Oslo. Prosjektet ble åpnet for trafikk i september 2009. Det er varslet kostnadsreduksjoner på prosjektet, foreløpig anslått til om lag 160 mill. kr i forhold til fastsatt styringsramme.

Midlene i 2010 vil bli benyttet til bygging av gang- og sykkelveg, legging av slitelag, støyskjerming og diverse mindre arbeider, samt sluttoppgjør.

Korridor 2 Oslo – Ørje/Magnor

E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo

I utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er den statlige rammen over post 30 økt i forhold til i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Dette skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til prosjektet E18 Krosby – Knapstad, jf. St.prp. nr. 72 (2008–2009). I tillegg kommer kostnadsøkninger på prosjektet E18 Momarken – Sekkelsten som ble åpnet for trafikk i 2007.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 502,0 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 39 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Krosby – Knapstad i Østfold. I tillegg er det satt av midler til videre planlegging og prosjektering av prosjektet Melleby – Momarken i Østfold, med sikte på anleggsstart i 2011. Dette er betinget av at det blir tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjektet gjennom takstøkninger i eksisterende bomstasjoner på E18, jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 216–217. Når det foreligger tilstrekkelige avklaringer, tar Samferdselsdepartementet sikte på å legge frem en egen proposisjon om videre utbygging og finansiering av E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo.

Prosjektet Momarken – Sekkelsten har hatt en kostnadsøkning på om lag 20 mill. kr ut over fastsatt kostnadsramme. Økningen skyldes bl.a. dårligere grunnforhold enn forutsatt, kostnadsøkninger som følge av forsering av prosjektet samt økte kostnader til sluttoppgjør, slitelag, grunnerverv og etterarbeider. I tillegg er det behov for midler til sluttfinansiering av prosjektet Sekkelsten – Krosby som ble åpnet for trafikk i 2005. Totalt er det behov for 107 mill. kr til sluttfinansiering av disse to prosjektene i 2010, hvorav 38 mill. kr forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

I utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er det forutsatt bompenger fra Oslopakke 3 til forberedende arbeider, eventuelt anleggsstart, på etableringen av ny adkomst til Sydhavna fra E18 Mosseveien i 2010. Siden det er utarbeidet forslag til reguleringsplan i tre alternativer med ulike kryssløsninger og linjeføringer, er det knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslaget. Samferdselsdepartementet må derfor komme tilbake til gjennomføringen av prosjektet når det foreligger nærmere avklaringer.

I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. videreføres byggingen av midtrekkverk på E18 mellom Ringnes og Mastemyr i Akershus. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger. Innenfor rammen til planlegging er det forutsatt midler til å planlegge videre utbygging av E18 på strekningen Knapstad – Retvedt – Vinterbru.

E18 Krosby – Knapstad

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 216, St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 80, og St.prp. nr. 72 (2008–2009). Prosjektet inngår i Østfoldpakka, jf. St.prp. nr. 26 (1999–2000) og St.prp. nr. 79 (2006–2007).

Prosjektet omfatter bygging av om lag 8 km firefelts veg i kommunene Askim, Spydeberg og Hobøl. Vegen bygges med 20 m vegbredde og midtrekkverk. Ny bru over Glomma og tunnel gjennom Romsåsen inngår i prosjektet. Videre inngår nødvendig omlegging av lokalvegnettet vestover fra Askim.

Anleggsarbeidene startet i august 2007, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2010.

Rv 2 Riksgrensen/Magnor – Kløfta og rv 35 Jessheim – Hønefoss – Hokksund med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 78,3 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 6 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen finansieres kostnadsøkninger på prosjektet rv 2 Kløfta – Nybakk som ble åpnet for trafikk i 2007. I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

Rv 2 Kongsvinger – Slomarka

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 219 og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 80. Det er lagt opp til lokalpolitisk behandling av et opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av rv 2 mellom Kongsvinger og Kløfta i Akershus og Hedmark fylkeskommuner i løpet av september 2009. Det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet, men arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) gjenstår.

Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av rv 2 på strekningen Kongsvinger – Slomarka så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på prosjektet i løpet av 2010.

Korridor 3 Oslo – Grenland – Kristiansand – Stavanger

E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristiansand – Stavanger med tilknytninger

I utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er det, i tråd med foreliggende forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3, lagt til grunn bompenger til å starte utbyggingen av E18 i Vestkorridoren i siste del av planperioden. I tillegg har Samferdselsdepartementet vurdert det som aktuelt med anleggsstart på utbyggingen av E18 til firefelts veg videre vestover fra Langangen til Dørdal i Telemark. Dette er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. I tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) er det først lagt til grunn statlige midler til utbyggingen i perioden 2014–2019.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 583,6 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med til sammen 1 109 mill. kr i bompenger, forskudd og tilskudd.

Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Sky – Langangen på E18, prosjektene Vigeland – Osestad, Stangeland – Sandved og Tjensvollkrysset på E39, samt prosjektene Kirkebakken – Re grense på rv 306 og Solasplitten på rv 510. Videre vil det bli gjennomført restarbeider på prosjektene Frydenhaug – Eik, Langåker – Bommestad og Kopstad – Gulli på E18. Det er også satt av midler til å dekke Statens vegvesens kostnader knyttet til OPS-prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand.

I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. videreføres byggingen av midtrekkverk mellom Langangen og Telemarksporten på E18 i Telemark. Byggingen av midtrekkverk på E18 mellom Rannekleiv og Temse i Aust-Agder fullfinansieres. Arbeidet med å etablere midtrekkverk og tosidig forbikjøringsfelt på en strekning av E39 ved Søgne i Vest-Agder videreføres i 2010. Byggingen av forbikjøringsfelt og gang- og sykkelveg på E39 ved Skjebadalen i Rogaland videreføres, og utbedringen ved Helleland jernbanebru startes opp. Det er også satt av midler til å videreføre innløsningen av boliger langs rv 23 i Røyken i Buskerud, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 82. Det er lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til tiltak innenfor programområdene i Oslo og Akershus.

Arbeidene på E18 Bjørvikaprosjektet videreføres i 2010. Prosjektet finansieres over post 35 Vegutbygging i Bjørvika.

I St.prp. nr. 72 (2008–2009) er det vist til at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til spørsmålet om eierskapet til Horten ferjekai som en egen sak. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Horten ferjekai også i framtiden vil være kommunal.

E18 sør for Drammensbrua (Frydenhaug – Eik)

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 220–221, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 82.

Prosjektet, som omfatter utvidelse av eksisterende veg fra to til fire felt på en om lag 3 km lang strekning nær fylkesgrensen til Vestfold, ble åpnet for trafikk i januar 2009. Midlene i 2010 vil bli benyttet til tilbakebetaling av midlertidig omdisponerte midler fra prosjektet rv 283 Øvre Sund bru i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 97. I tillegg er det behov for midler til å fullføre ombyggingen av rv 282 som er adkomst til E18, samt en del andre restarbeider og sluttoppgjør.

E18 Kopstad – Gulli

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 220–221, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 82. Prosjektet er delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 78 (2002–2003).

Prosjektet, som omfatter bygging av 12 km firefelts veg i kommunene Horten, Re og Tønsberg, ble åpnet for trafikk i desember 2007. Midlene i 2010 vil bli benyttet til ombygging av eksisterende E18, mindre restarbeider, gjenstående kostnader til grunnerverv og sluttoppgjør. Deler av arbeidene vil gjenstå til 2011.

E18 Gulli – Langåker

Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av E18 gjennom Vestfold. Det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet, men arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) gjenstår. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av prosjektet så snart det foreligger nødvendige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart i 2010.

I tråd med St.prp. nr. 60 (2008–2009) er det lagt til grunn at bompengeselskapet stiller til disposisjon 160 mill. kr til arkeologiske undersøkelser, prosjektering og grunnerverv for delstrekningene Gulli – Langåker og Bommestad – Sky i 2010.

E18 Langåker – Bommestad

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 221, St.prp. nr. 64 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 82. Prosjektet inngår i planene for videre utbygging av E18 i Vestfold til firefelts veg og er vedtatt bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 78 (2005–2006) og St.prp. nr. 60 (2008–2009).

Prosjektet, som omfatter bygging av om lag 8 km firefelts veg i Sandefjord og Larvik kommuner, vest for dagens E18, ble åpnet for trafikk i juni 2009. Det er varslet kostnadsreduksjoner på prosjektet, foreløpig anslått til om lag 200 mill. kr i forhold til fastsatt styringsramme.

Midlene i 2010 vil bli benyttet til omlegging av eksisterende E18 samt sluttoppgjør. Midlene forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E18 Sky – Langangen

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 221, St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 82, og St.prp. nr. 37 (2008–2009), side 61. Prosjektet inngår i planene for videre utbygging av E18 i Vestfold til firefelts veg og er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 60 (2008–2009).

Prosjektet omfatter bygging av om lag 9,5 km firefelts veg i Larvik og Porsgrunn kommuner, nord for dagens E18. Vegen bygges med 23 m vegbredde og midtrekkverk. Prosjektet vil føre til en innkorting av E18 med om lag 0,8 km.

Anleggsarbeidene startet i august 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 500 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E18 Grimstad – Kristiansand

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 91, St.prp. nr. 33 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 60–61 og side 82.

Prosjektet gjennomføres som et prøveprosjekt for OPS-ordningen og omfatter bygging av 38 km firefelts veg fra Øygardsdalen i Grimstad kommune til Rona i Kristiansand kommune. Hele strekningen sto ferdig i august/september 2009.

Av midlene i 2010 er det forutsatt 18 mill. kr i bompenger fra Aust-Agderpakka. Midlene i 2010 vil bli benyttet til å dekke merforbruk i 2009 samt Statens vegvesens kostnader knyttet til lokal prosjektorganisasjon og grunnerverv. I tillegg er det behov for midler til noen mindre arbeider som ikke inngår i OPS-kontrakten. Delstrekningen Dyreparken – Rona inngår ikke i Aust-Agderpakka. Statens vegvesens kostnader knyttet til denne strekningen finansieres derfor med statlige midler.

E39 Vigeland – Osestad

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 221, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 84.

På den om lag 3,9 km lange delstrekningen Fardal – Udland bygges ny tofelts veg med forbikjøringsfelt og midtrekkverk. I hver ende av delstrekningen bygges kryss med tilknytning til eksisterende veg. På delstrekningen Vigeland – Fardal er det forutsatt å utbedre eksisterende veg i inntil 1,5 km lengde. Etter ønske fra Lindesnes kommune utarbeides det nå kommunedelplan med konsekvensutredning for å avklare framtidig veglinje på denne strekningen. Dette vil evt. bli vurdert som et nytt prosjekt. Ved Udland er utformingen av krysset under vurdering. Lengden på strekningen som skal utbedres i området Udland – Osestad, er avhengig av kryssutformingen. Omfanget av utbedringstiltakene på eksisterende veg vil bli tilpasset kostnadsoverslaget for prosjektet.

Anleggsarbeidene startes i november 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2011.

E39 Stangeland – Sandved

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 221, St.prp. nr. 68 (2006–2007), side 13–14, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 84.

Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende E39 fra to til fire felt på en 2,2 km lang strekning mellom kryss med rv 509 og kryss med rv 44 i Sandnes kommune. I prosjektet inngår også omfattende støytiltak.

Anleggsarbeidene startet i desember 2008, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2010. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 41 mill. kr stilt til disposisjon av Sandnes kommune som forskudd.

Rv 306 Kirkebakken – Re grense

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 98. Prosjektet er vedtatt bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 80 (2005–2006).

Prosjektet omfatter bygging av 4,3 km tofelts veg i Horten kommune fra kryss med rv 19, nord for tettstedet Kirkebakken, til grensen mot Re kommune. Ny rv 306 legges utenom tettstedet Skoppum. På resten av strekningen vil vegen gå langs eller nær dagens veg. I prosjektet inngår også nytt gang- og sykkelvegnett ved Skoppum og en miljøtunnel.

Anleggsarbeidene startet i januar 2008, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2009. Midlene i 2010 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Rv 510 Solasplitten

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 165, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 100. Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken, jf. St.prp. nr. 14 (1998–99) og St.prp. nr. 58 (2008–2009), og finansieres med bompenger og lokale tilskudd.

Solasplitten har en lengde på om lag 4 km og bygges som tofelts veg med midtrekkverk. Prosjektet inngår i en ny veglenke mellom E39, Stavanger lufthavn Sola og stamnetthavnen i Risavika og er reguleringsmessig tilrettelagt for senere utbygging til firefelts veg. Prosjektet omfatter også omlegging av lokalvegnettet med bl.a. bygging av gang- og sykkelveger.

Det legges opp til anleggsstart i desember 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012. Av midlene i 2010 forutsettes 30 mill. kr finansiert ved tilskudd fra lokalt næringsliv. Øvrige midler forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E18 Bjørvikaprosjektet

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 28 (2001–2002), St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 221–222, St.prp. nr. 50 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 68. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008) og St.meld. nr. 17 (2008–2009).

Første etappe omfatter ny E18 i en om lag 1 200 m lang tunnel under Bjørvika og Bispevika (mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen), hvorav om lag 700 m som senketunnel. Det skal bygges kryss ved Havnelageret og på Sørenga. I tillegg inngår etablering av en ny vegforbindelse, Østre tangent, i bru over sporområdet ved Oslo S med tilkobling til Schweigaardsgate. I andre etappe skal det bygges nytt lokalt vegsystem i området.

Anleggsarbeidene startet i august 2005. Første etappe ventes åpnet for trafikk høsten 2010, mens andre etappe etter planen vil stå ferdig i 2013–2014.

Prosjektet finansieres over post 35. Det foreslås bevilget 235,2 mill. kr i 2010, hvorav 56,5 mill. kr innenfor rammen i St.meld. nr. 16 (2008–2009). I tillegg er det lagt til grunn at det skal benyttes 230 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3 og 150 mill. kr i inntekter fra salg av eiendommer.

Korridor 4 Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim

E39 Stavanger – Bergen – Ålesund med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 555,8 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 51 mill. kr i bompenger.

Innenfor denne rammen legges det opp til å videreføre prosjektene Vågsbotn – Hylkje, Torvund – Teigen og Kvivsvegen på E39. I tillegg videreføres bompengeopplegget for E39 over Stord. Ombygging av Nyborgkrysset på E39 i Bergen finansieres med tilskudd og forskudd fra lokalt næringsliv som del av en større utbygging til næringsformål. Forutsatt nødvendige avklaringer ventes det at anleggsarbeidene kan starte i april 2010, mot tidligere forutsatt i november 2008.

Det legges opp til å starte arbeidene med ombygging av Anda og Lavik ferjekaier i Sogn og Fjordane i 2010. I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene. Innenfor rammen til planlegging er det forutsatt midler til å planlegge omlegging av E39 forbi Førde.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 6,0 mill kr over post 31 for 2010. Midlene vil bli benyttet til mindre rassikringstiltak på E39 ved Loteberget i Eid kommune i Sogn og Fjordane.

E39 over Stord

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 227, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 84. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002), side 124–126, og St.prp. nr. 1 (2005–2006), side 112.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009 ble det gitt tillatelse til å forlenge innkrevingen av bompenger med fire år, fram til utgangen av 2012. Fylkestinget pekte i sitt vedtak på at finansieringsopplegget har vært basert på 50 pst. statlige midler og ba om at dette også ble lagt til grunn i videreføringen. I St.meld. nr. 16 (2008–2009) er eventuelle økte statlige midler til utbyggingen forutsatt vurdert i arbeidet med handlingsprogrammet.

Det gjenstår å bevilge om lag 30 mill. kr til den videre utbyggingen av E39 over Stord for å oppfylle statens forpliktelser. For at den statlige andelen fortsatt skal være 50 pst. i innkrevingsperioden, slik fylkestinget har bedt om, vil det være nødvendig å bevilge om lag 75 mill. kr i tillegg. Samferdselsdepartementet legger opp til at staten skal opprettholde en andel på 50 pst. Dette er fulgt opp i utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013.

For 2010 foreslås 31 mill. kr i statlige midler. I tillegg forutsettes 20 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E39 Vågsbotn – Hylkje

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 227, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 85.

Prosjektet omfatter en om lag 1,7 km lang strekning ved Vågsbotn i Bergen kommune. Om lag 1,2 km legges i ny trasé, inkl. om lag 0,6 km i tunnel. På resten av strekningen følges i hovedsak eksisterende veg. Det er planlagt to kryss på strekningen. I tillegg utvides eksisterende rundkjøring i Vågsbotn. Videre inngår nødvendige omlegginger av lokalvegsystemet. Standarden for tunnelen er ikke endelig avklart. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslag og framdrift for prosjektet.

Forutsatt en snarlig avklaring vurderes det som aktuelt med anleggsstart i mai 2010, mot tidligere forutsatt høsten 2009. Med denne framdriften kan prosjektet åpnes for trafikk i 2012. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til gjennomføringen av prosjektet dersom kostnadsoverslag og framdrift blir vesentlig endret.

E39 Torvund – Teigen

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 227, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 85.

Prosjektet omfatter en om lag 5,5 km lang strekning i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Om lag 2,6 km legges i tunnel. Bygging av gang- og sykkelveg og tilpasning til lokalvegsystemet inngår i prosjektet. Den nye vegen vil føre til en innkorting av E39 på 0,9 km.

Anleggsarbeidene er planlagt startet i desember 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012.

E39 Kvivsvegen

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 227, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 85–86.

Prosjektet omfatter omlegging av E39 i ny trasé gjennom Kviven med bygging av vel 17 km ny veg fra Grodås i Hornindal kommune til Geitvika i Volda kommune, samt om lag 3 km sideveger og 1,5 km gang- og sykkelveg. I prosjektet inngår bl.a. en tunnel på om lag 6,5 km samt tre korte tunneler og to bruer. Prosjektet vil gi ferjefri stamveg mellom Nordfjord og Sunnmøre og knytte sammen en større bo- og arbeidsmarkedsregion.

Anleggsarbeidene startet i januar 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012.

E39 Ålesund – Trondheim

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 281,1 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 70 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Renndalen – Staurset. I tillegg videreføres det bompengefinansierte prosjektet Knutset – Høgset i Møre og Romsdal. Anleggsarbeidene startes i oktober 2009, mot tidligere forutsatt i løpet av 2008. Det er lokalpolitisk tilslutning til å utvide bompengeopplegget til også å omfatte strekningen Astad – Knutset. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om dette så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, bl.a. trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer.

E39 Renndalen – Staurset

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 230, St.prp. nr. 68 (2006–2007), side 14, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 86.

Prosjektet omfatter utbedring av eksisterende veg over en strekning på om lag 14 km på fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Utbedringen omfatter i hovedsak breddeutvidelse, kurveutbedring og avkjørselssanering.

Anleggsarbeidene startet i mars 2008, og prosjektet åpnes for trafikk i oktober 2010. I tillegg til den foreslåtte bevilgningen på 124 mill. kr er det lagt til grunn 80 mill. kr i statlige refusjoner, fordelt med 60 mill. kr til Møre og Romsdal fylkeskommune og 20 mill. kr til Sør-Trøndelag fylkeskommune for forskutterte midler i 2008 og 2009.

Rv 9 Kristiansand – Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøsendal – Hella – Sogndal

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 107,6 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 670 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Hardangerbrua på rv 7/rv 13 og prosjektene på rv 13 innenfor Vossapakken.

Det er satt av midler til å videreføre prosjektet rv 9 Tveit – Krokå – Langeid innenfor Setesdalspakken. Prosjektet fikk oppstartsbevilgning gjennom behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009), og det legges opp til anleggsstart på delstrekningen Tveit – Krokå høsten 2009. Utbyggingen av denne delstrekningen forutsettes fullfinansiert med statlige midler, mens delstrekningen Krokå – Langeid forutsettes delvis bompengefinansiert.

I tillegg er det prioritert midler til tiltak innenfor programområdene, i all hovedsak til mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak. Innenfor rammen til planlegging er det forutsatt midler til å planlegge omlegging av rv 13 over Vikafjellet.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 103,0 mill. kr over post 31 for 2010. Innenfor denne rammen fullføres rassikringen av rv 13 på strekningen Bugjelet – Brimnes. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2010. I tillegg er det satt av midler til delfinansiering av prosjektet rv 13 Øvre Granvin – Voss grense innenfor Vossapakken, der sikring av det rasutsatte partiet Skjervet inngår.

Rv 7/rv 13 Hardangerbrua

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 231, St.prp. nr. 2 (2005–2006), St.prp. nr. 24 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 100–101. Prosjektet finansieres med bompenger, lokale tilskudd, innsparte ferjetilskudd og ordinære statlige midler.

Hardangerbrua, i Ulvik og Ullensvang kommuner, bygges som tofelts hengebru med gang- og sykkelveg. Brua får et hovedspenn på 1 310 m og en totallengde på 1 380 m. Prosjektet omfatter også 2,4 km tunnel og 0,8 km veg i dagen, samt 0,9 km gang- og sykkelveg fram til brua. På begge sider av fjorden vil tilknytning til eksisterende vegnett skje ved at det etableres rundkjøringer i fjell. På nordsiden av fjorden legges rundkjøringen i den eksisterende Vallaviktunnelen, og på sørsiden i en ny tunnel under Buplatået.

De første anleggsarbeidene startet i februar 2007, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013. Midlene i 2010 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E16/rv 13 Vossapakken

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 231–232, St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 86, St.prp. nr. 37 (2008–2009), side 61, og St.prp. nr. 61 (2008–2009).

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 61 (2008–2009) sluttet Stortinget seg til delvis bompengefinansiering av Vossapakken som omfatter omlegging av rv 13 på strekningene Øvre Granvin – Voss grense og Mønshaug – Palmafoss i Granvin og Voss kommuner. Videre inngår omlegging av E16 utenom Voss sentrum. I tillegg er det satt av midler til ombygging av kryss på E16 ved Stanghelle i Vaksdal kommune.

I St.prp. nr. 61 (2008–2009) ble det opplyst at Hordaland fylkeskommune har fattet vedtak om å stille selvskyldnergaranti for et bompengelån på inntil 400 mill. kr. Fylkestinget har i møte 9. juni 2009 vedtatt å øke garantibeløpet til 780 mill. kr. Garantien er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet.

Av foreslåtte midler til Vossapakken i 2010 forutsettes 210 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Rv 13 Øvre Granvin – Voss grense

I St.prp. nr. 61 (2008–2009) blir det opplyst at den nye vegen vil krysse dalføret ved Seim og gå i to tunneler på om lag 1 km og 2,1 km fram til kommunegrensen mot Voss. Mellom de to tunnelene var det planlagt en dagsone på om lag 1,5 km. For å bedre stignings- og siktforholdene har Statens vegvesen utarbeidet en alternativ løsning der det i stedet for to tunneler bygges en tunnel på om lag 4 km. Denne vil korte inn veglengden med om lag 0,6 km. Påhoggene ved Seim og Voss grense blir de samme som ved to kortere tunneler. Statens vegvesen mener at den nye løsningen med lang tunnel gir bedre løsninger både for trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Statens vegvesen mener videre at kostnadsoverslaget ikke endres. Granvin og Voss kommuner samt bompengeselskapet har sluttet seg til den nye løsningen som er lagt til grunn i konkurransegrunnlaget. Prosjektet omfatter etter dette om lag 5,2 km ny veg, hvorav om lag 4,4 km i tunnel.

Anleggsarbeidene er planlagt startet i november 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012.

Rv 13 Mønshaug – Palmafoss

Prosjektet omfatter bygging av om lag 3,5 km ny veg, sanering/samling av avkjørsler, ombygging av kryss og busslommer, samt bedret atkomst til gang- og sykkelveg.

Anleggsarbeidene er planlagt startet i november 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2011.

E16 Omlegging forbi Voss sentrum

Prosjektet omfatter bygging av 3,4 km ny veg nord for Voss sentrum, hvorav en om lag 2,4 km lang tunnel. I tillegg inngår utbedring av eksisterende E16 på en om lag 1 km lang strekning. Det er også satt av midler til miljømessig opprusting av eksisterende E16 i Voss sentrum.

Anleggsarbeidene er planlagt startet høsten 2010, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013.

Korridor 5 Oslo – Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

E134 Drammen – Haugesund med tilknytninger

I St.meld. nr 16 (2008–2009) er det ikke forutsatt statlige midler over post 31 til denne ruta. I utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er det derfor omprioritert midler fra andre ruter for å sikre fullføring av det vedtatte rassikringsprosjektet rv 13 Osberg.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 111,5 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 20 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen prioriteres oppfølging av Haugalandspakken. Midlene i 2010 vil bli benyttet til prosjektene E134 Kryss Førrebotn/Furretjørn og rv 47 Bøkrysset/Norheim – Bøkrysset. De statlige midlene er i all hovedsak prioritert til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 57 (2006–2007) sluttet Stortinget seg til delvis bompengefinansiering av Haugalandspakken. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 45 (2007–2008) ble Haugalandspakken utvidet med Karmøy kommune. Det har ikke vært planlagt låneopptak ut over lån til etablering av bomstasjoner og kjøp av Autopassbrikker. Styringsgruppen for Haugalandspakken har anbefalt at det likevel legges opp til lånefinansiering for å forsere enkelte prosjekter. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette når det foreligger nærmere avklaringer.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 22,0 mill. kr over post 31 for 2010. Midlene vil bli benyttet til å videreføre prosjektet rv 13 Osberg i Suldal kommune i Rogaland. Anleggsstart er blitt forsinket på grunn av manglende planavklaringer for massedeponering. Forutsatt nødvendige avklaringer legges det opp til anleggsstart i løpet av 2010.

Rv 7 Hønefoss – Brimnes og rv 52 Gol – Borlaug

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 188,0 mill. kr over post 30 for 2010. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet rv 7 Ramsrud – Kjeldsbergsvingene. I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, i all hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å videreføre arbeidene med å bygge midtrekkverk i kurver på rv 7 i Flå og Nes kommuner i Buskerud. Videre startes arbeidene med å etablere sperrefelt/bred midtmarkering på rv 7 mellom Flå og Kjerringvika.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 10,0 mill. kr over post 31 for 2010. Midlene vil bli benyttet til å sikre et rasutsatt punkt på rv 52 ved Stongenuten i Buskerud.

Rv 7 Ramsrud – Kjeldsbergsvingene

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 242, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 88.

Prosjektet starter ved krysset med E16 på Ve og omfatter bygging av om lag 6,3 km ny veg i Ringerike kommune. Den nye vegen vil eliminere en svingete vegstrekning med flere krappe kurver og smale bruer. I prosjektet inngår også omlegging av lokalvegnettet og bygging av gang- og sykkelveg.

Forberedende arbeider startet i august 2008, og hovedarbeidene startet i mai 2009. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2011.

E16 Sandvika – Bergen med tilknytninger

I utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er den statlige rammen over post 31 økt i forhold til i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Dette skyldes i hovedsak at det er lagt opp til en mer omfattende rassikring av E16 i Gudvangen i Sogn og Fjordane enn tidligere forutsatt. I tillegg er det regnet med at behovet for midler til post 36 E16 over Filefjell for perioden 2010–2013 blir større enn lagt til grunn i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig investeringsramme på 191,6 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 44 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Seltun – Stuvane – Håbakken i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Prosjektet fikk oppstartsbevilgning gjennom behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009). Videre avsettes midler til fullfinansiering og sluttoppgjør på prosjektet Wøyen – Bjørum. I tillegg er det lagt til grunn 40 mill. kr i bompenger til omleggingen av E16 forbi Voss, jf. omtale av Vossapakken under korridor 4. Videre prioriteres tiltak innenfor programområdene, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. videreføres arbeidet med å bygge midtrekkverk på strekninger på E16 mellom Sollihøgda og Skaret i Buskerud.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 81,0 mill. kr over post 31 for 2010. Innenfor denne rammen fullfinansieres rassikringen av rv 5 langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi – Stølsneset) i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Prosjektet åpnes for trafikk i november 2009. I tillegg er det bl.a. satt av midler til å starte på rassikring av E16 i Gudvangen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.

I St.meld. nr. 16 (2008–2009) legges det opp til å finansiere utbyggingen av E16 over Filefjell over en egen post. Det er foreslått bevilget 132 mill. kr over post 36 for 2010. Innenfor denne rammen fullføres arbeidene på delstrekningen Eidsbru – Varpe bru i Oppland. Prosjektet fikk oppstartbevilgning gjennom behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009). I tillegg legges det opp til å starte arbeidene på delstrekningen Smedalsosen – Maristova – Borlaug i Sogn og Fjordane. Det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet, men arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) gjenstår. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til kostnadsoverslaget og gjennomføringen av prosjektet så snart det foreligger nærmere avklaringer. Det er også satt av midler til planlegging av den videre utbyggingen av E16 over Filefjell.

E16 Wøyen – Bjørum

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 235–236, St.prp. nr. 64 (2004–2005), St.prp. nr. 27 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 87–88. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008) og St.meld. nr. 17 (2008–2009).

Prosjektet, som omfatter ny firefelts veg på en 5,1 km lang strekning nord for Sandvika i Akershus, ble åpnet for trafikk i mai 2009. Midlene i 2010 vil bli benyttet til fullfinansiering og sluttoppgjør.

E16 Smedalsosen – Maristova – Borlaug

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 237–238.

Prosjektet omfatter omlegging av en om lag 11 km lang strekning. Ved Borlaug bygges rundkjøring og ny bru for rv 52. Gjennom den trange, nederste delen av dalføret bygges en om lag 4 km lang tunnel opp til Maristova. Fire rasutsatte punkter på strekningen blir eliminert. Det blir gjennomført avbøtende tiltak slik at de delene av den historiske Kongevegen som ikke blir berørt av utbyggingen, knyttes sammen gjennom etablering av nye turveger. Prosjektet gir nærføring til vernet vassdrag, noe det er tatt hensyn til under planleggingen.

For å unngå at vogntog blokkerer vegen under vanskelige vinterforhold blir stigningsforholdene forbedret. Masseoverskudd blir benyttet til å løfte veglinja på fjellplatået, slik at brøytesituasjonen blir lettere og bruken av snøskjermer reduseres. Det bygges en kjettingplass, og forholdene legges bedre til rette for venting i forbindelse med kolonnekjøring, både for E16 over Filefjell og for rv 52 over Hemsedalsfjellet. Etter ombyggingen regner Statens vegvesen med at E16 kan ta en større del av vintertrafikken og at totalvolumet av kolonnekjøring vil gå ned.

Anleggsarbeidene er planlagt startet høsten 2010, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013.

Korridor 6 Oslo – Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund

E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 1 023 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 2 598 mill. kr i bompenger og forskudd.

Innenfor denne rammen videreføres prosjektene E6 Dal – Minnesund og Skaberudkrysset, E6 Øyer – Tretten, E6 Nordre avlastningsveg, E6 Nidelv bru – Grillstad og rv 150 Ulvensplitten – Sinsen. I tillegg er det satt av statlige midler til restarbeider/refusjoner knyttet til prosjektene E6 Hovinmoen – Dal/Skaberud – Kolomoen og E6 Nidelv bru. Videre er det satt av midler til å dekke merkostnader ved omleggingen av rv 4 ved Raufoss som ble åpnet for trafikk i 2006, i all hovedsak etter forlik med entreprenør.

I tillegg prioriteres tiltak innenfor de ulike programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å starte byggingen av midtrekkverk på E6 over Bergshøgda i Hedmark og mellom Hagen og Gyllan i Sør-Trøndelag.

Trinn 1 av miljøpakke for Trondheim er behandlet gjennom St.prp. nr. 85 (2008–2009) Om delvis bompengefinansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim. Departementet vil komme tilbake til trinn 2 av miljøpakka når det foreligger nødvendige avklaringer. I miljøpakka er bl.a. prioritert å videreføre utbyggingen av et hovedvegnett som bl.a. skal avlaste biltrafikken rundt de sentrale byområdene. I tillegg er det prioritert kollektivtrafikktiltak, trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak. I Statens vegvesens utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er det lagt til grunn bompenger til forberedende arbeider, evt. anleggsstart på E6 på delstrekningen Sentervegen – Tonstad i 2010. Det foreligger ikke godkjent reguleringsplan for prosjektet. Samferdselsdepartementet må derfor komme tilbake til dette når det foreligger nærmere avklaringer.

E6 Hovinmoen – Dal og Skaberud – Kolomoen

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 244, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 89. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 87 (2006–2007).

Prosjektet omfatter første etappe av den planlagte utbyggingen av eksisterende tofelts veg til firefelts veg mellom Gardermoen og Kolomoen. Strekningen Hovinmoen – Dal i Akershus er om lag 10 km lang og bygges med 26,5 m vegbredde og midtrekkverk. Strekningen Skaberud – Kolomoen i Hedmark er om lag 13 km lang. Fra Skaberud til Skavabakken blir vegbredden 20 m. Videre nordover til Kolomoen blir samlet vegbredde noe større som følge av at avstanden mellom kjørebanene blir tilpasset terrenget.

Anleggsarbeidene startet i desember 2007. Begge strekningene ble åpnet for trafikk i oktober 2009. Midlene i 2010 vil bli benyttet til restarbeider og evt. refusjoner til bompengeselskapet.

E6 Dal – Minnesund og Skaberudkrysset

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 244 og 247, St.prp. nr. 87 (2006–2007), St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 89. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 82 (2008–2009).

Prosjektet omfatter andre etappe av den planlagte utbyggingen av eksisterende tofelts veg til firefelts veg mellom Gardermoen og Kolomoen. Strekningen Dal – Minnesund i Akershus er om lag 19 km lang. Skaberudkrysset i Hedmark (Labbdalen N – Skaberud) inngår også i andre utbyggingsetappe og omfatter en strekning på om lag 2 km av E6. Vegen bygges med 20 m vegbredde og midtrekkverk. Nytt løp i Eidsvolltunnelen og utvidelse av Julsrud og Minnesund bruer, samt en rekke andre brukonstruksjoner, inngår i prosjektet. Ved Andelva bygges nytt rasteplassanlegg.

Anleggsarbeidene startes i oktober 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2011. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 1 100 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E6 Øyer – Tretten

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 244, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 89. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 59 (2008–2009).

Prosjektet omfatter bygging av ny E6 på en 13,5 km lang strekning i Øyer kommune. I prosjektet inngår bygging av en om lag 4 km lang tunnel ved Skarsmoen. Ved at E6 legges i tunnel blir det en innkorting på vel 2 km i forhold til dagens veg. Ny bru for rv 254 over Lågen ved Tretten inngår fra 2010 i fylkesvegnettet. Brua bygges som en del av prosjektet med midler fra Oppland fylkeskommune.

I St.prp. nr. 59 (2008–2009) er det lagt til grunn at dagstrekningene på E6 bygges som tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger og at tunnelen bygges med ett løp og midtfelt. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen gikk inn for at Statens vegvesen skulle vurdere mulighetene for å bygge fire kjørefelt på de delene av E6 som er veg i dagen, jf. Innst. S. nr. 270 (2008–2009). Det var en forutsetning at etaten, i samarbeid med planmyndighetene, finner løsninger knyttet til reguleringsendringer som ikke medfører utsatt ferdigstillelse av prosjektet. Det var også en forutsetning at en evt. utvidelse lar seg gjennomføre innenfor de kostnadsrammene og det finansieringsopplegget som proposisjonen legger opp til.

Statens vegvesen mener at en utvidelse til fire felt krever full reguleringsprosess. Det må gjennomføres omprosjektering, foretas nytt anslag for kostnader og konkurransegrunnlaget må omarbeides. Videre må det gjennomføres nye forhandlinger om grunnerverv, evt. ekspropriasjon med grunnlag i revidert reguleringsplan. Det må også vurderes om det skal gjennomføres fornyet ekstern kvalitetssikring (KS2). Statens vegvesen har grovt anslått merkostnaden til 50 mill. kr. Evt. endringer av forutsetningene for bompengeordningen vil i tilfelle måtte underlegges lokalpolitisk behandling. Samlet vurderer Statens vegvesen at disse forholdene vil innebære ett til to års utsatt byggestart for prosjektet.

Statens vegvesen anbefaler at prosjektet bygges med den standarden som er lagt til grunn i St.prp. nr. 59 (2008–2009). Samferdselsdepartementet slutter seg til Statens vegvesens anbefaling. Departementet har bedt Statens vegvesen sørge for at mulighetene for bygging av forbikjøringsfelt utnyttes best mulig innen de økonomiske og planmessige rammene for prosjektet.

Anleggsarbeidene er planlagt startet i november 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013, mot tidligere forutsatt høsten 2012. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 220 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. I tillegg er det aktuelt med bompenger og fylkeskommunale midler til bygging av bru over Lågen.

E6 Nordre avlastningsveg

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 244, St.prp. nr. 67 (2002–2003), St.prp. nr. 62 (2003–2004) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 89–90. Prosjektet er delvis bompengefinansiert gjennom Trondheimspakken, jf. St.prp. nr. 129 (1988–89) og St.prp. nr. 15 (1997–98).

Prosjektet omfatter bygging av ny veg fra Marienborg i tunnel til Ilsvika/Bynesvegen og videre langs havna fra Ila til Lademoen. Nordre avlastningsveg legges i kulvert under Skansenløpet. På Brattøra er vegen tilpasset godsterminalen for jernbanen. Ved Marienborg er tunnellengden økt med om lag 1 km sørover langs Osloveien. Merkostnaden forskutteres av Trondheim kommune, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), side 72.

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009), har Riksantikvaren vedtatt fredning av Skansen jernbanebru. Trondheim kommune og Statens vegvesen har søkt om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for å gjennomføre den regulerte løsningen med gang- og sykkelveg som påheng til brua. Saken er ikke avklart. Det er utredet alternative løsninger for gang- og sykkeltrafikken over Skansenløpet. Disse vil trolig føre til vesentlige merkostnader.

Anleggsarbeidene startet i august 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i mai 2010. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 14 mill. kr stilt til disposisjon av Trondheim kommune som forskudd.

E6 Nidelv bru – Grillstad

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 244, St.prp. nr. 68 (2006–2007), St.prp. nr. 24 (2007–2008), St.prp. nr. 45 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 90. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 31 (2008–2009).

Prosjektet vil bli en del av et sammenhengende hovedvegsystem rundt Trondheim fra ny Nidelv bru (Pirbrua) i vest til Grillstad i øst. Utbyggingen omfatter om lag 4,5 km dels ny firefelts veg og dels utbedret veg. Om lag 2,4 km av strekningen er tunnel. Denne bygges som løsmassetunnel under Møllenberg og deretter i fjell fram til Strindheimkrysset der Bromstadveien krysser E6. Strindheimkrysset får tre plan, og Bromstadveien utbedres mellom krysset med Haakon den VII’s gate og krysset med Gartneriveien. I tillegg vil det bli gjort nødvendige miljøtiltak på det avlastede vegnettet. Her inngår bl.a. bygging av gang- og sykkelveger.

Anleggsarbeidene startet i april 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 370 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 244, St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 83, og St.prp. nr. 72 (2008–2009), side 8. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. St.meld. nr. 17 (2008–2009), side 19, og St.prp. nr. 40 (2007–2008), side 8–9.

Prosjektet omfatter nytt hovedvegsystem og nytt lokalvegsystem i området. Hovedelementene er at Ring 3 legges i tunnel mellom Økern og Sinsen (Lørentunnelen), Østre Aker vei legges i tunnel forbi Økern (Økerntunnelen) og det etableres flere nye lokalvegforbindelser for å forbedre trafikkavviklingen. Prosjektet omfatter også etablering av ny hovedrute for gang- og sykkelveg mellom Ulven og Sinsen. Økern T-banestasjon utvikles til et viktig kollektivknutepunkt.

De forberedende arbeidene på prosjektet startet i februar 2005. Våren 2006 besluttet Statens vegvesen å avlyse tilbudskonkurransen for tunnelentreprisen på grunn av vesentlig høyere tilbud enn forutsatt. Prosjektet ble derfor omprosjektert og revidert, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008). I St.meld. nr. 17 (2008–2009) ble det varslet om nye kostnadsøkninger på prosjektet.

Anleggsarbeidene på lokalvegene startet i juni 2008. Hovedarbeidene på rv 150 startet høsten 2008. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 650 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Rv 3 Kolomoen – Ulsberg

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 60,0 mill. kr over post 30 for 2010. Innenfor denne rammen fullføres arbeidene med breddeutvidelse av rv 3 på strekningen Søndre Bjorå bru – Atna i Hedmark. Prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2010. Videre prioriteres midler til prosjektering og forberedende arbeider på Åsta bru med tilstøtende veg, med sikte på anleggsstart i 2011. I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å starte arbeidet med tiltak mot utforkjøringsulykker på rv 3 mellom Opphus nord og Søkkunna bru i Hedmark.

Rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 250.

Eksisterende veg på den om lag 6 km lange strekningen fra Gita bru til Skjærodden er smal, og Åsta bru med 6 m bredde og vektrestriksjoner utgjør en flaskehals på strekningen. I tillegg er det mange bratte og uoversiktlige avkjørsler. Videre mangler det gang- og sykkelveg på deler av strekningen. Eksisterende veg går gjennom tettstedet Åsta, noe som fører til sammenblanding av fjerntrafikk og lokaltrafikk. Årsdøgntrafikken på strekningen er om lag 4 300 kjøretøy, med en tungtrafikkandel på om lag 20 pst.

Prosjektet omfatter bygging av ny bru over Åsta og ny avkjørselsfri veg forbi Åsta sentrum. I tillegg inngår bygging av gang- og sykkelveg, slik at det blir sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Åsta og Rena.

Foreslåtte midler i 2010 vil bli benyttet til prosjektering og evt. forberedende arbeider med sikte på anleggsstart i 2011. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2012.

Rv 15 Otta – Måløy

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 59,2 mill. kr over post 30 for 2010. Midlene er i sin helhet prioritert til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger, mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å starte utbedring av rv 15 på strekningen Rise bru – Stryn aust i Sogn og Fjordane.

E136 Dombås – Ålesund med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 99,2 mill. kr over post 30 for 2010. Midlene er i sin helhet prioritert til tiltak innenfor programområdene, i all hovedsak mindre utbedringer. Midlene vil bli benyttet til å fullfinansiere gjennomført utskifting av vann- og frostsikringen i tunnelene mellom Ålesund og Ellingsøy og mellom Ellingsøy og Valderøy på rv 658 i Møre og Romsdal.

Rv 70 Oppdal – Kristiansund

I utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013 er den statlige rammen over post 31 økt i forhold til i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Dette skyldes at det er lagt opp til å forsere rassikringen av rv 70 langs Oppdølstranda, slik at denne kan fullføres i løpet av planperioden. I tillegg er det satt av midler til å dekke forutsatte utgifter til båtskyss på strekningen så lenge det er behov for alternativ transport.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 103,3 mill. kr over post 30. I tillegg er det regnet med 130 mill. kr i bompenger og forskudd. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Brunneset – Øygarden og oppgraderingen av Freifjordtunnelen. I tillegg er det satt av midler til tiltak innenfor programområdene.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 58,0 mill kr over post 31 for 2010. Innenfor denne rammen prioriteres midler til anleggsstart på den permanente rassikringen av rv 70 langs Oppdølstranda. I tillegg er det satt av midler til å dekke forutsatte utgifter til båtskyss på strekningen i 2010.

Rv 70 Brunneset – Øygarden

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 252, St.prp. nr. 41 (2007–2008), og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 90–91. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. St.prp. nr. 41 (2007–2008).

Prosjektet omfatter bygging av tunnel samt oppgradering av eksisterende veg på en om lag 4,6 km lang strekning i Tingvoll kommune. I prosjektet inngår også bygging av gang- og sykkelveg ved Øygarden.

Anleggsarbeidene startet i august 2009. Der det foretas utbedringer langs eksisterende veg, vil delstrekninger bli åpnet for trafikk etter hvert som de står ferdig. Det er ventet at hele strekningen vil stå ferdig høsten 2011. Midlene i 2010 forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Rv 70 Freifjordtunnelen

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 252, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 91.

Prosjektet omfatter oppgradering av Freifjordtunnelen i Møre og Romsdal. Deler av kostnadene forskutteres av Bompengeselskapet for Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse (Krifast) sammen med Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunene Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll. I St.prp. nr. 1 (2008–2009) er det lagt til grunn refusjon i 2011.

Anleggsarbeidene startet i august 2009, og det er ventet at oppgraderingen vil bli ferdigstilt i løpet av 2010. Av foreslåtte midler i 2010 er 30 mill. kr forskudd.

Rv 70 Oppdølstranda

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 252–253, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 90.

Vegstrekningen som er om lag 6,5 km lang, omfatter fire dagstrekninger på til sammen 3,3 km og tre tunneler. På alle dagstrekningene er det risiko for ras. Rv 70 ble stengt på strekningen Sunndalsøra – Oppdøl etter ras 16. juni 2009, og det ble etablert båtskyss. Etter gjennomføring av sikringstiltak ble vegen åpnet igjen 31. august 2009, men utenom søndager er det kolonnekjøring mellom kl 0800 og kl 1800. Vegen er stengt for busser. Ytterligere sikringstiltak utføres, og det vil etter dette bli vurdert hvilke restriksjoner som skal pålegges fram til permanent løsning er på plass. Det arbeides samtidig med planlegging av en lang tunnel på strekningen, med sikte på at denne kan åpnes så snart som mulig. Det foreligger flere alternative løsninger.

Midlene i 2010 vil bli benyttet til videre planlegging, prosjektering, grunnerverv samt anleggsstart på den lange tunnelen, med sikte på trafikkåpning i 2013.

Korridor 7 Trondheim – Bodø med armer mot Sverige

E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 461,5 mill. kr over post 30 for 2010. I tillegg er det regnet med 252 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektene E6 Værnes – Kvithamar, E6 Vist – Jevika – Selli og rv 80 Røvika – Strømsnes. I tillegg videreføres utbedringen av E6 ved Majavatn i Grane kommune i Nordland. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november 2010. Med forbehold om godkjent reguleringsplan legges det opp til anleggsstart på prosjektet E6 Harran – Nes bru i 2010. Prosjektet omfatter blant annet bygging av ny bru over Namsen i Grong kommune i Nord-Trøndelag. I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. prioriteres bygging av midtrekkverk på E6 ved Svemarka i Nord-Trøndelag.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 50,0 mill kr over post 31 for 2010. Midlene vil i sin helhet bli benyttet til delfinansiering av prosjektet rv 80 Løding – Vikan som vil eliminere et rasutsatt punkt ved Hopshamran. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet, som første del av Vegpakke Salten fase 2.

E6 Værnes – Kvithamar

Prosjektet er omtalt i bl.a. St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 255, St.prp. nr. 68 (2006–2007), St.prp. nr. 24 (2007–2008), St.prp. nr. 45 (2007–2008), St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 90, St.prp. nr. 24 (2008–2009) og St.prp. nr. 31 (2008–2009).

Prosjektet omfatter en strekning på vel 5 km mellom kryss med av- og påkjøring fra Trondheim lufthavn Værnes og Kvithamar, nord for Stjørdal. Vegen bygges som firefelts veg og vil på deler av strekningen avvikle både lokal- og fjerntrafikk. Under flyplassen vil E6 gå i to separate løp der eksisterende tofeltsløp bygges om for å betjene nordgående trafikk. Tre rundkjøringer inngår i prosjektet; kryss med E14, Havnekrysset og kryss med tilknytning til bolig- og industriområder. Strekningen mellom rundkjøringene utformes etter prinsippene som gjelder for veg i bystrøk og vil få redusert fartsgrense. Sør for Havnekrysset legges E6 i en løsmassetunnel for å redusere barriereeffekten av vegen. Omlegging av lokalvegsystemet inngår i prosjektet.

Byggingen av Havnekrysset startet opp i 2008 med forskutterte midler fra Stjørdal kommune i samarbeid med Stjørdal næringsforum og Nord-Trøndelag fylkeskommune, jf. St.prp. nr. 31 (2008–2009). Krysset ble ferdigstilt i august 2009. Resten av prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 205 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

E6 gjennom Steinkjer (Vist – Jevika – Selli)

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 255, St.prp. nr. 60 (2001–2002), St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 91, og St.prp. nr. 72 (2008–2009), side 9.

Prosjektet omfatter bygging av vel 12 km ny veg gjennom Steinkjer. På en 5,4 km lang strekning nordover fra Vist bygges firefelts veg, mens det på resten av strekningen bygges tofelts veg. Strekningen med firefelts veg bygges med 16 m vegbredde og midtrekkverk.

Anleggsarbeidene startet i januar 2002. Delstrekningen Sneppen – Selli ble åpnet for trafikk i juli 2004, mens delstrekningen Løsberga – Sneppen ble åpnet for trafikk i oktober 2005. Hele prosjektet står ferdig i oktober 2009. Midlene i 2010 vil i hovedsak gå til å finansiere merkostnader etter raset i Løsberga, jf. St.prp. nr. 72 (2008–2009).

Rv 80 Røvika – Strømsnes

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– 2009), side 255, St.prp. nr. 59 (2007–2008), side 93–94, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 91–92. Prosjektet inngår i Vegpakke Salten fase 1, jf. St.prp. nr. 61 (2006–2007).

Prosjektet omfatter omlegging av rv 80 over en 5,9 km lang strekning i Fauske kommune. Prosjektet vil føre til en innkorting av rv 80 mellom Fauske og Bodø på 6,2 km.

Anleggsarbeidene startet i oktober 2008, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2011. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 40 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Rv 80 Løding – Vikan

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– 2009), side 255. Prosjektet inngår i den planlagte Vegpakke Salten fase 2.

Eksisterende rv 80 mellom Løding og Vikan i Bodø kommune har stedvis svært dårlig kurvatur. Gjennom Hopshamran er vegen utsatt for stein- og isras. Hestsundet bru er i så dårlig forfatning at den måtte stenges for trafikk, og en interimsbru ble tatt i bruk i februar 2009.

Prosjektet omfatter bygging av om lag 2,1 km ny veg, hvorav ny Tverlandet bru på om lag 700 m. Prosjektet planlegges med fire felt, midtrekkverk og gang- og sykkelveg. Ved Løding og Vikan bygges midlertidige tilknytninger til eksisterende veg. Prosjektet vil føre til en innkorting av rv 80 mellom Fauske og Bodø på om lag 2 km. På grunn av manglende planavklaring er det fortsatt knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslaget.

Prosjektet Løding – Vikan vil eliminere et rasutsatt punkt ved Hopshamran. Prosjektet forutsettes delvis bompengefinansiering som første del av Vegpakke Salten fase 2. Bompengeopplegget er ikke avklart lokalt. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av prosjektet så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Foreslåtte statlige midler i 2010 er med forbehold om at det blir tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet.

Korridor 8 Bodø – Narvik – Tromsø – Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland

E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 96,0 mill. kr over post 30 for 2010. Midlene er i sin helhet prioritert til tiltak innenfor programområdene, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer. Bl.a. legges det opp til å starte bygging av rundkjøring og andre sentrumstiltak på E6 ved Innhavet i Nordland. I tillegg fullføres utbedringen av rv 85 Kåringen – Lødingen i Nordland. Prosjektet fikk oppstartbevilgning gjennom behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009).

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 15,0 mill kr over post 31 for 2010. Innenfor denne rammen prioriteres midler til prosjektering av prosjektet E10 Solbjørnneset – Hamnøy i Vest-Lofoten med sikte på anleggsstart i 2011. I tillegg prioriteres midler til å sikre to rasutsatte punkt på E6 ved Sandnesbotn i Hamarøy kommune i Nordland.

E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 97,0 mill. kr over post 30 for 2010. Midlene er i sin helhet prioritert til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. videreføres omleggingen av rv 94 ved Skjåholmen bru/Kargenes i Kvalsund kommune i Finnmark. I tillegg videreføres opprustingen av vegsystemet i Hammerfest sentrum, bl.a. deler av rv 94.

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 5,0 mill kr over post 31 for 2010. Innenfor denne rammen prioriteres oppstart på sikringen av et rasutsatt punkt på E69 ved Ytre Sortvik i Porsanger kommune i Finnmark.

I St.meld. nr. 16 (2008–2009) er det lagt opp til å finansiere utbyggingen av gjenværende strekninger på E6 vest for Alta over en egen post. Det foreslås bevilget 150 mill. kr over post 37 for 2010. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Jansnes – Halselv. Som følge av vanskelige grunnforhold med mye kvikkleire i Talvikområdet, har det vært nødvendig å gjennomføre nye geotekniske undersøkelser og beregninger. Dette har ført til forsinkelser. Vurderingene av grunnforholdene er ikke sluttført, og det er derfor ikke avklart om det må gjennomføres nye stabiliserende tiltak i området. Det er derfor knyttet usikkerhet til kostnader og framdrift for prosjektet.

Innenfor post 37 legges det også opp til anleggsstart på prosjektet Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft. Alta kommune har fattet prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av tiltak på E6 og andre sentrumsnære tiltak, og prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert. I tillegg skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2). Dersom endelig avklaring av et bompengeopplegg for prosjektet viser seg å ta lang tid, kan det være aktuelt å gjennomføre byggingen av delstrekningen Møllnes – Kvenvik ved statlige midler. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til gjennomføringen av prosjektet når det foreligger nærmere avklaringer.

E6 Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft

E6 vest for Alta er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 263, og St.prp. nr. 1 (2008–2009), side 92.

Eksisterende veg har til dels dårlig standard med flere smale og svingete partier. Noen partier med sterk stigning skaper tidvis problemer for tungtransporten. Prosjektet omfatter delvis bygging av ny veg og delvis utbedring av eksisterende veg på en om lag 9,3 km lang strekning. Prosjektet vil føre til en innkorting av E6 på om lag 6 km. Fem bruer inkl. kryssing av Kåfjorden, tre tunneler, bygging av gang- og sykkelveg samt nødvendig omlegging av lokalvegnettet inngår i prosjektet. Brua over Kåfjorden er 390 m lang og bygges delvis som skråstagbru av estetiske hensyn.

Forutsatt tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet legges det opp til anleggsstart høsten 2010, med forventet trafikkåpning i 2013.