Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner i 2011 for å forberede implementeringen av Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2009–2010)) i 2012. I denne forbindelse er det et betydelig utrednings- og kartleggingsarbeid knyttet til organisering, oppgavefordeling, ny helse- og omsorgslov, forskning, økonomiske, virkemidler mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Avtale om leveranse av pandemivaksine er avsluttet i 2010, jf. Prop. 125 S (2009–2010), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. årlige kontingenter til programmer og deltakelse i byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år.

Post 70 Tilskudd

Tilskuddene til helse- og sosialprosjekter i Nordvest-Russland vil bli utgiftsført på Utenriksdepartementets kap. 118, post 70.

Post 03 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Bevilgningen omfatter refusjon fra Utenriksdepartementet til utgifter vedrørende tilskudd til samarbeidsprosjekter med Russland, bilaterale prosjekter og Partnerskapet under Den nordlige dimensjon og Barentsrådets helse- og sosialprogram, jf. kap. 703.

Det foreslås å redusere bevilgningen parallelt over post 03 og kap. 703, post 70.

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

I 2010 ble det budsjettert med vel 66 mill. kroner i avgift gjennom en avgiftssats på 0,55 pst. som ble lagt på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats legges til grunn for avgiftsinngangen i 2011. Avgiften dekker blant annet utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis, etterutdanning og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 71 Vinmonopolavgift

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2009 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2011 og vil utgjøre 44,1 mill. kroner.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Det ble i 2010 budsjettert med vel 4 mill. kroner i avgift, og dette avgiftsnivå legges også til grunn for 2011. Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991–1992).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap. 710, post 01 til kap. 700, post 01 i tilknytning til oppfølging av spesialisthelsetjenesten.

I St.prp. nr. 67 (2008-2009) ble det foreslått at ansvaret for organisering av tilbudet om dødsstedsundersøkelser skulle legges til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bevilgningen over kap. 710, post 01, ble styrket med 2,7 mill. kroner til planlegging og drift av ordningen. Beløpet ble foreslått videreført i Prop. 1 S (2009-2010). Kostnaden for helårsdrift ble i 2007 beregnet til 5,4 mill. kroner. For at Nasjonalt folkehelseinstitutt skal kunne drifte ordningen på helårsbasis, foreslås bevilgningen over kap. 710, post 01, økt med 1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2010.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Norges avtale med vaksineprodusenten GSK om kjøp av pandemivaksine ble utløst ved WHOs erklæring av pandemi i juni 2009. Gjennom Stortingets vedtak ved behandling av Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 2 S (2009–2010) ble det bevilget hhv. 452 mill. kroner i 2009 og 206 mill. kroner i 2010 til kjøp av vaksinedosene. På grunn av pandemiens utvikling ble vaksineprodusenten og departementet enige om å redusere kjøpsforpliktelsene med 30 pst. tilsvarende 206. mill. kroner. Alle vaksiner som etter dette ble avtalt levert, er nå mottatt.

Post 01 Driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å finansiere driften av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet er en uavhengig, faglig komite med formål å sikre vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet av forhold med betydning for helsemessig trygghet i hele matkjeden. Komiteen utfører i tillegg vitenskapelige risikovurderinger på områdene kosmetikk, dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. Komiteen har også ansvar for miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer (GMO), som de utfører på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Ny vitenskapskomite for perioden 2010–2013 ble oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. mai 2010.

Fra 1. januar 2010 ble Vitenskapskomiteen for mattrygghet en egen virksomhet direkte under Helse- og omsorgsdepartementet. Omorganisering av administrative forhold pågår og ventes sluttført ved årsskiftet 2010/2011. Sekretariatet for komiteen er lokalisert ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og har 14 ansatte.

Vitenskapskomiteens femårsjubileum ble markert i 2009 med blant annet en rapport over aktiviteten de første fem årene. I alt ble 39 risikovurderinger publisert i 2009. Store saker som kan nevnes, er risikovurdering av planteråvarer i fiskefôr og risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel. Det har som tidligere år vært utført mange helse- og miljørisikovurderinger av GMO. Av arbeid i startfasen kan nevnes risiko- og nyttevurdering av amming for barnets helse og helserisiko forbundet med mykotoksiner i korn.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har som mål å ha høy faglig kompetanse og å delta aktivt i internasjonalt arbeid for å medvirke til utviklingen av risikovurderinger. Mange av komiteens saker har fått internasjonal oppmerksomhet. Dette gjelder blant annet prinsippene for risikovurdering av kombinerte effekter for flere kjemiske forbindelser samtidig og flere risikovurderinger knyttet til dyrevelferd.

Deltakelse i EFSA (European Food Safety Authority) og andre internasjonale kompetansehevende fora er høyt prioritert, jf. kap. 703. Direktøren for Vitenskapskomiteen for mattrygghets sekretariat deltar i EFSA Advisory Forum. Konsekvenser av norsk gjennomføring av EUs matlovsforordning for deltagelsen i EFSA følges opp, blant annet gjennom arbeidet med å etablere sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet som norsk kontaktpunkt for EFSA.

Samhandlingen med Mattilsynet, Direktoratet for naturforvaltning, kunnskapsinstitusjonene på matområdet og andre aktører må videreutvikles for blant annet å kunne ivareta rollen som norsk kontaktpunkt for EFSA. Det bør skaffes bedre oversikt over kostholdsdata og forekomst av ulike stoffer i mat og fôr for å ivareta norske hensyn og for å synliggjøre situasjonen i vårt land overfor EU. Sekretariatet vil øke sin kompetanse og kapasitet til å bistå komiteen i å gjennomføre eksponeringsberegninger av tilfredsstillende kvalitet og med oppdatert metodikk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) og arbeid med mattrygghet og drikkevann.

Handlingsplan for bedre kosthold

Kostholdet påvirker helsen gjennom hele livet og har sammenheng med utviklingen av overvekt og folkesykdommer som type 2-diabetes, enkelte kreftformer og hjerte- og karsykdommer. Tiltakene skal bidra til å gjøre sunn mat lettere tilgjengelig og enklere å velge, styrke kompetanse hos forbrukere og nøkkelgrupper og gi bedre kunnskap om status for kostholdet.

Hovedføringene for arbeidet innen ernæring ligger i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) Oppskrift for et sunnere kosthold, som 12 departementer står bak. Evalueringsarbeid starter opp i 2010 /2011 og endelig rapport vil foreligge i 2012.

Overvåking og dokumentasjon

Helsedirektoratet samarbeider med Mattilsynet om et felles system for mat- og kostholdsovervåking. Dataene brukes både til utforming og evaluering av ernæringspolitikken og til risikovurderinger i regi av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Rapporter fra landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 6, 12 og 24 måneder gamle barn (2008–2009) viser bedring i kostholdet siste 10 år. Langt flere ammes i hele første leveår. Blant de 24 måneder gamle barna hadde 84 pst. et sukkerinntak i tråd med anbefalingene, mot 45 pst. i 1999. Dette skyldes i stor grad en nedgang i inntaket av søt drikke.

En ny nasjonal kostholdsundersøkelse blant voksne (NORKOST) gjennomføres i 2010–2011. En ny landsomfattende kostholdsundersøkelse blant barn og unge (Ungkost) planlegges 2012–2013. De største ernæringspolitiske utfordringene framover er å øke inntaket av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, samt å redusere inntaket av salt og sukker. Som oppfølging av Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet (2006) er det iverksatt fellesnordiske overvåkings-, kommunikasjons- og etterutdanningstiltak, og det arbeides med eksempelsamling om gode prosjekter og erfaringer.

Et sunt marked

Hensikten med tiltakene på dette området er å gjøre det enklere for forbrukerne å foreta sunne valg. Dialogarenaen med matvarebransje, forbrukere og forskere som ble etablert i 2007, er videreført.

Et frivillig nøkkelhullsmerke som sunnhetsmerkeordning på matvarer ble lansert i 2009. Ordningen er forskriftsfestet som en felles ordning i Norge, Sverige og Danmark. Helsedirektoratet og Mattilsynet følger opp ordningen med informasjons- og tilsynsarbeid. En forbrukerundersøkelse i 2009 viste at 9 av 10 (90pst.) av de som handler inn mat, kjenner til nøkkelhullet, men kun 2 av 10 (20pst.)var kjent med at myndighetene står bak merkeordningen. Hele 60 pst. ønsker større utvalg og bedre synlighet i dagligvarebutikkene. Det planlegges en informasjonskampanje med butikk som arena i 2011.

En kartlegging i regi av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i 2008/2009 viser økning i hurtigmatmarkedet de senere år og dominans av usunne produkter. Sunnere alternativer etterspørres, men er lite tilgjengelige og til relativt høye priser. Helsedirektoratet støttet kartleggingen og planlegger ulike tiltak som kan bidra til sunnere tilbud. Det er bl.a. igangsatt arbeid med å kartlegge om utvidelse av nøkkelhullsmerking til dette markedet er riktig vei å gå for å bedre tilbud og tilgjengelighet av sunnere alternativ.

Helsemyndighetene lanserer i 2010/2011 nye kostråd som ledd i arbeidet med å nå ut med kostholdsinformasjon til hele befolkningen. Kommunikasjonsplanen ses i sammenheng med kommunikasjon av Nøkkelhullet.

Det arbeides for å bedre næringsdeklarasjonen på matvarer i forbindelse med utviklingen av nytt regelverk om matinformasjon, jf. omtale av mattrygghet og forbrukerhensyn nedenfor og kap. 703.

1. januar 2009 ble avgiften for alkoholfrie drikkevarer økt med over 60 pst. ut over normal prisjustering for å øke prisforskjellen mellom sukret/søtet drikke og usøtede drikkevarer som flaskevann, juice med mer. Det arbeides videre med å vurdere ytterligere økonomiske virkemidler for å fremme sunt kosthold. Det nye regelverket for merking av matvarer i EU, matinformasjonsforordningen, antas å få krav til merking av totalt sukkerinnhold. Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet har i 2010 startet en vurdering av om nye regler om merking av totalt sukkerinnhold kan danne grunnlag for en ny gradert sukkeravgift. Toll- og avgiftsdirektoratet har så langt, i samråd med Mattilsynet, kommet fram til at EUs nye regler om merking, slik de ligger an nå, er uegnet som grunnlag for en ny generell sukkeravgift. Helse- og omsorgsdepartementet vil fortsatt arbeide for å påvirke beslutninger i EU, blant annet i forhold til sukkerinnhold. Alternativt vil en vurdere andre mulige endringer for å gjøre dagens avgifter på alkoholfrie drikkevarer, sukker og sjokolade og sukkervarer mer treffsikre.

Tiltak overfor barn og unge

Ny brosjyre om ernæring og fysisk aktivitet i svangerskapet inkludert omtale av tobakk og alkohol, ble lansert i 2009. Den etterspørres sammen med brosjyrene Mat for spedbarn og Hvordan du ammer ditt barn, som ledd i helsestasjonenes individuelle rådgivningsarbeid. Denne rådgivningen bidrar til å nå alle grupper i samfunnet, jf. hensynet til sosial ulikhet i helse. Helsedirektoratet har sammen med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet oppdatert stoff til gravide på internett. Direktoratet har også fått ansvar for å opprette og drifte en ny nettportal for gravide/tidlig barseltid.

Gratis utdeling av vitamin D-dråper til spedbarn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ble et landsomfattende tilbud våren 2009. Fylkesvis kursvirksomhet knyttet til etablering av ammekyndige helsestasjoner er avsluttet. Som et resultat er allerede fem kommuner med ammekyndig helsestasjon godkjent og 80 nye kommuner er i prosess for godkjenning. Godkjennings- og oppfølgingsansvar for ammekyndig helsestasjon ligger hos Nasjonalt kompetansesenter for amming.

Det tas sikte på å gjennomføre en ny kartlegging av mat og måltidstilbud i barnehager som oppfølging av kartlegging i 2005. Samarbeidsprosjektet Fiskesprell, som hittil har rettet seg mot barnehage og ungdomsskole, er nå også introdusert i Mat og helsefaget på barnetrinnet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Partnerskap for folkehelse i fylkene. Tiltaket er et samarbeid mellom helsemyndighetene, fiskerimyndighetene og Eksportutvalget for fisk. Tiltaket har stor oppslutning.

Kokebok for alle ble revidert i 2009 og gis gratis til alle ungdomsskoleelever i Mat- og helsefaget samt til høgskolestudenter i Mat- og helsefaget.

Utviklingen på markedsføringsområdet, med bakgrunn i bransjens egne retningslinjer for markedsføring av mat og drikkevarer rettet mot barn, følges nøye. I samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er det igangsatt et evalueringsarbeid i regi av Statens institutt for forbruksforskning. Resultatet av dette og annen kunnskap vil ligge til grunn for eventuelle nye tiltak fra myndighetenes side. Norge leder et europeisk nettverk som arbeider for å redusere markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge. Arbeidet er et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), som våren 2010 vedtok anbefalinger for hvordan medlemslandene skal arbeide for å redusere slik markedsføring. Disse anbefalingene vil bli fulgt opp i 2011.

Utdannings- og helsemyndighetene har de senere år samarbeidet om tiltak for å fremme økt fysisk aktivitet og gode kostvaner i skolen. Utdanningsdirektoratet har blant annet gjennom seks regionale konferanser våren 2009 formidlet erfaringer fra prosjektene fysisk aktivitet og måltider i skolen (2004–2007) og utprøving av modeller for utvidet skoledag med bl.a. skolemat (2007/2008).

Evaluering av forsøk med utvidet skoledag 2007/2008 viste at flere skoler er blitt mer bevisst på å tenke helhetlig rundt elevenes skolehverdag der fysisk aktivitet og måltider inkluderes. Kunnskapsdepartementet iverksatte i 2009 nye modellforsøk 2009–2012, blant annet på bakgrunn av erfaringer fra tidligere forsøk. Modellene skal inneha elementene daglig fysisk aktivitet, skolemat, leksehjelp og kulturelle aktiviteter.

Selv om det skjer mye positivt, er det fortsatt utfordringer knyttet til skolemåltidet, blant annet med hensyn til tid til å spise. Særlig på mellomtrinnet 5.–7. trinn ser det ut til at mange skoler tilbyr under 20 minutters spisetid.

Det er behov for å bedre kompetansen blant lærere som underviser i faget Mat og helse, da undersøkelsen til Statistisk sentralbyrå 2005/2006 viser at dette faget er der færrest av de som underviser har fordypning (kun 36 pst.).

Når det gjelder videregående skoler, tilbyr de fleste skoler frukt og har installert vannkjølere. Kartlegging i 2008 viste imidlertid at 35 pst. tilbyr brus med sukker og 30 pst. tilbyr sjokolade. Flere fylker har via Partnerskap for folkehelse satsinger på helsefremmende videregående skoler hvor godt mat- og drikketilbud er en viktig del.

Ernæringsarbeid i kommunene

Ulike modeller for forankring av ernæringsarbeid i kommunene er under utprøving. Modellene videreføres og evalueres i 2010–2011. Det skal også utvikles nye ernæringsindikatorer som kan inngå i kommunehelseprofiler. Videre arbeid ses i sammenheng med satsingen på å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunene som er sentralt i St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen.

Kokebok for alle er siden lansering høsten 2007 solgt til selvkost til kommunene til ulike kostholdsopplæringstiltak. Kursopplegget Bra mat tilbys i mange kommuner etter kurslederkurs på sentralt og fylkesnivå og videreføres i 2010/2011. Tilgang til spesialkompetanse i ernæring og ønske om regionale nettverk/møteplasser for fagpersoner etterlyses. Se også omtale av lavterskeltilbud under kap. 719, post 60, Tilbud for å fremme sunne levevaner.

Ernæring i helsetjenesten

Helseforetakene er siden 2008 bedt om at fokus på ernæring skal inngå i det samlede tilbud i spesialisthelsetjenesten. Personell med autorisert ernæringskompetanse finnes hovedsaklig i spesialisthelsetjenesten, som derfor har en viktig veilederrolle overfor kommunene på dette området. I tråd med samhandlingsreformen må kommunene støttes i arbeidet for å sikre ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten som ledd i forebygging, behandling og rehabilitering. Spesialisthelsetjenesten har i dag begrenset kapasitet innenfor ernæringsfaglige tjenester. Framtidig behov for ernæringsfaglig personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten er under utredning.

En viktig del av arbeidet med å styrke ernæring i helsetjenesten er utarbeidelse, revisjon og implementering av faglige retningslinjer for bl.a. overvekt og fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer og underernæring.

Kartleggingen av mat- og måltidstilbudet i sykehjem fra 2008 ble fulgt opp med blant annet en brukerundersøkelse i 2009. En veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, er under utarbeidelse og skal ferdigstilles i 2010. Det ble i 2010 bevilget 4 mill. kroner til styrking av ernæringskompetanse som del av Kompetanseløftet 2015, se kap. 761, post 21.

Tiltak i arbeidslivet mv.

Ulike modeller for kompetanseheving i kosthold og ernæring relatert til arbeidsliv er under utprøving. Tiltakene har forankring i høgskoler, attføringsbedrifter, privat sektor, frisklivstilbud og frivillige organisasjoner. Fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt er innlemmet i kompetanseplan og kvalifiseringsprogrammet for Nav. Ny forskrift fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om arbeidsrettede tiltak gjeldende fra 1. januar 2009 åpner for å gi livsstilsveiledning som en del av arbeidsrettet rehabilitering.

Det tverrfaglige Kompetanseprogrammet Helsefremmende arbeidsplasser (2008–2009) er omtalt under kap. 719, post 73. Helsedirektoratet vil se på mulighetene for å se dette i sammenheng med det arbeidet som er igangsatt for å fremme sunnere mattilbud i hurtigmatmarkedet. Det er særlig viktig å nå grupper som er hyppige brukere, som for eksempel arbeidstakere innenfor transportnæringen og bygg- og anleggsbransjen, samt andre med mobile arbeidsplasser.

Mattrygghet og forbrukerhensyn

Det faglige ansvaret for matloven og for Mattilsynets forvaltningsområde er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. For nærmere omtale vises det til Programkategori 15.10 og kap. 1115 i Prop. 1 S (2010–2011) for Landbruks- og matdepartementet.

Norge har fortsatt en gunstig situasjon sammenliknet med andre land når det gjelder smittestoffer i mat. Antallet meldte tilfeller av de vanligste meldepliktige sykdommene som blir overført gjennom mat eller drikkevann, og der årsaken er kjent, viste en svak økning fra 2008 til 2009. Det er fortsatt relativt få meldte tilfeller av smitte med salmonellabakterier. Rundt 80 pst. av de som får diagnosen salmonellose er smittet i utlandet.

Våren og sommeren 2009 var det et nasjonalt utbrudd av sykdom på grunn av en farlig variant av E. coli. Smittekilden ble ikke påvist. Det ble registrert over dobbelt så mange tilfeller i 2009 som i utbruddsåret 2006, uten at det kan sies noe klart om årsaken. Matsmittekomiteen, som ledes av Nasjonalt folkehelseinstitutt, deltok i forbindelse med dette utbruddet. Det var også et nasjonalt utbrudd med 20 registrerte tilfeller av tarmsykdommen shigellose forårsaket av importerte sukkererter.

Det er fortsatt grunn til å anta at ikke-meldepliktige sykdommer som blir overført gjennom mat eller drikkevann, samlet sett fører til mange sykedager i befolkningen. Samfunnskostnadene totalt er ikke kjent, men de antas å være store og ofte undervurdert. Vanlige risikofaktorer er mangelfullt renset drikkevann fra mindre vannforsyningsanlegg og dårlig ledningsnett samt uhygienisk produksjon, håndtering og oppbevaring av mat i næringsmiddelvirksomheter og i hjemmet.

Det kreves kontinuerlig innsats fra virksomhetene og fra Mattilsynet for å opprettholde og sikre god hygiene i matproduksjonskjeden. I 2007 ble flere sykehuspasienter syke på grunn av høy forekomst av listeriabakterier i en type bløtost. Mattryggheten for pasienter i helseinstitusjoner kom i fokus. Mattilsynet har gjennomført en tilsynskampanje rettet mot kjøkkenhygiene på sykehus og helseinstitusjoner. Omtrent halvparten av institusjonskjøkkenene fikk varsel om vedtak eller vedtak for ett eller flere forhold. Mattilsynet har rapportert at alle virksomheter med mangelfulle rutiner er fulgt opp og at tilstanden er forbedret.

I 2008 og 2009 er tilsynet med produksjon og omsetning av mat i serveringsnæringen styrket. Det er fortsatt grunn til å ha oppmerksomhet omkring de hygieniske forholdene i serveringsnæringen. Foreløpige resultat frå pilotprosjektet med en smilefjesordning i serveringsnæringen tyder på at ordningen fører til bedre etterlevelse av regelverket og er godt mottatt av forbrukerne. Mattilsynet vil se nærmere på sammenhengen mellom ressursinnsats og effekt av ulike tilsynsordninger med de mest aktuelle virksomhetene.

Mattilsynet vil fortsatt ha særlig oppmerksomhet på tilsynet med drikkevannsanlegg. Sterkere virkemidler må benyttes overfor vannverk som ikke leverer drikkevann av forskriftsmessig kvalitet og ikke oppfyller regelverket. Det vil også bli vurdert om andre tiltak skal settes i gang. For å få til tilstrekkelige resultater er det også behov for betydelige investeringer fra eierne for å forbedre infrastrukturen, for eksempel nye renseanlegg og ledningsnett.

Mattilsynet koordinerer og leder utviklinga av nasjonale mål med frister under WHO/UNECEs protokoll om vann og helse for tiltak på vannområdet. Nasjonale mål vil være en del av den norske gjennomføringen av protokollen. Se også kap. 703.

Det er fortsatt få funn av fremmedstoffer i mat i Norge, og situasjonen har vært stabil i flere år. Dette gjelder så vel for overvåkingsprogrammene for rester av plantevernmidler og legemidler, som for kartleggingen av soppgifter (mykotoksiner) i matvarer og fôr.

Mattilsynet gjennomførte i 2008 en tilsynskampanje om kosttilskudd og helsekost som viste at det er behov for mer systematisk kontroll av disse produktene. Høsten 2010 vil Mattilsynet påbegynne en områdeanalyse om kosttilskudd. Formålet er å identifisere de viktigste forvaltningsmessige utfordringene, og å få et grunnlag for videre planlegging av tilsynsaktiviteter.

Reglene om merking av mat og drikke skal bidra til å fremme forbrukerhensyn. Gjennom merking fremmes redelig omsetning og forbrukerne sikres korrekt informasjon. Merking er også et viktig virkemiddel i arbeidet for å endre befolkningens kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger og for å redusere sosiale forskjeller i kosthold. Det vises til omtale av Nøkkelhullsmerkingen under avsnittet Et sunt marked.

De senere år har det blitt nedlagt mye arbeid for å forbedre merkeregelverket, bl.a. i forbindelse med EUs utvikling av en ny matinformasjonsforordning, der Norge har vært aktive for å fremme norske synspunkter.

Norske myndigheter har også lagt vekt på medvirkning i arbeidet med forordningen om ernærings- og helsepåstander som pågår i EU. Særlig har det vært fokusert på å etablere best mulig ernæringsprofiler. Sentrale deler av påstandsregelverket gjenstår å fastsette. Forordningen ble gjennomført i Norge ved forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler 17. februar 2010.

Etter oppdrag fra Stortinget er Helse- og omsorgsdepartementet bedt om å ta initiativ til en opprydding og gjennomgang av reglene for bruk av matmerking. Oppdraget er delvis overlappende med et oppdrag Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har fått om å lage en oversikt over alle forbrukerrettede merkeordninger som er offisielle eller får offentlig støtte og formålet med ordningene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på en del felles spørsmål. I arbeidsgruppa deltar foruten Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, også Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet.

Deltakelse i utvikling og gjennomføring av nytt regelverk i EU fortsetter, jf. kap. 703 Internasjonalt samarbeid. De tre departementene med fagansvar på matområdet følger dette arbeidet tett. Aktuelle saker er regelverket for genmodifisert mat, ny mat, helsepåstander og merking som nevnt tidligere. Oppfølging av regelverk for næringsmiddelhygiene og kontroll, beriking av matvarer og tilsetningsstoffer vil også kreve oppmerksomhet.

Arbeidet i globale organisasjoner som Codex Alimentarius-kommisjonen og Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV) følges også nøye. Disse organisasjonene lager internasjonale standarder på mat- og vinområdet.

Kosmetikk

Mattilsynet har ansvaret for regelverket for kosmetikk og kroppspleieprodukter i Norge, og skal føre et aktivt tilsyn for å medvirke til at slike produkter er helsemessig sikre for mennesker og dyr. Da Norge er det land i verden etter Australia og New Zealand som har høyest frekvens av hudkreft, har norske tilsynsmyndigheter lagt vekt på tilsyn med solkremers evne til å beskytte mot ultrafiolett (UV) stråling. En undersøkelse Mattilsynet publiserte i mai 2010 viste at bare 50 pst. av de undersøkte produktene ga tilstrekkelig UVA-beskyttelse. Norske myndigheter ønsker at Europakommisjonens retningslinjer fra 2006 på dette området skal få lovs kraft innen EØS og arbeider aktivt for dette.

Det ble i 2008 etablert et nasjonalt register over bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter. Registeret er et sentralt virkemiddel for Mattilsynets tilsyn med kosmetikk i Norge. Det skal gjøre det enklere for forvaltningen å følge opp meldinger om bivirkninger på en systematisk måte. Mattilsynet har per juni 2010 mottatt 96 meldinger. Registeret er fortsatt i en etableringsfase, og det arbeides med å øke innrapporteringstakten. Det er hovedsakelig utslag av kontaktdermatitt som blir rapport.

Kosmetikk kommer også inn under Europakommisjonens rapporteringssystem for alle forbrukerprodukter (RAPEX). Her rapporteres alle farlige produkter. I perioden 2008–2009 mottok norske myndigheter 186 meldinger. 4 av produktene ble funnet på det norske markedet.

Antall stoffer som er forbudt brukt i kosmetikk, har økt betydelig i de senere år; fra 239 i 2005 til 1371 i 2010. Det dreier seg for det meste om hårfarger. Overfor Europakommisjonen har norske myndigheter tatt opp problemer med bruk av bl.a. triklosan og formaldehyd i kosmetikk.

EU vedtok i 2009 en ny kosmetikkforordning som skal erstatte det tidligere kosmetikkdirektivet etter en overgangstid på 3 år. Forordningen inneholder bl.a. bestemmelser for bruk av nanoteknologi. I Norge er forordningen til behandling for evt. innlemmelse i EØS-avtalen.

Oppmerksomheten om kropp og helse øker. Det fører til at bransjene bruker betydelige ressurser på å utvikle og markedsføre kroppspleieprodukter som gir inntrykk av å være helsefremmende. Innovasjon og produktutvikling skjer raskt. Det brukes nye teknologier og utvikles nye produkter med ingredienser som har spesielle funksjonelle egenskaper (bioaktive stoffer). Grensene mellom hva som er kosmetikk og hva som er legemidler blir mer uklare. Norske myndigheter vil gjennom sin deltakelse i EUs ekspertgrupper forsøke å få slike stoffer regulert i EUs kosmetikkregelverk. For å sikre at befolkningen ikke utsettes for helserisiko som følge av den teknologiske utviklingen på kosmetikkområdet, er det behov for økt innsats når det gjelder forbrukerretting, kunnskapsinnhenting, regelverksutvikling og tilsyn med bruk av nanopartikler og bioaktive stoffer i kosmetikk.

Post 70 Tilskudd

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til arbeid med ernæring og mattrygghet, herunder tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen.

Post 74 Skolefrukt

Formålet med bevilgningen er å øke inntaket av frukt og grønnsaker i hele befolkningen, og spesielt blant barn og unge. Den subsidierte, landsomfattende abonnementsordningen Skolefrukt er et tiltak for å øke tilgjengelighet og forbruk blant barn og unge og på den måten etablere gode matvaner tidlig. Ordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Gratisordningen for skoler med ungdomstrinn ble lovfestet høsten 2008 gjennom endring i opplærings- og privatskoleloven. Tilbudet organiseres av den enkelte skoleeier og omfatter ved full oppslutning 46 pst. av elevene i grunnskolen, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet. Gratis frukt og grønt for alle elever er et viktig virkemiddel for bedre folkehelse og sosial utjevning.

Abonnementsordningen videreføres på rene barneskoler parallelt med kommunenes gratisordning for skoler med ungdomstrinn. Våren 2010 abonnerte 45 700 elever og 8400 fikk betalt sitt abonnement av egen kommune, dvs. totalt 54 100 deltakere i abonnementsordningen. Det er en utfordring at undersøkelser har vist at abonnementsordningen kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller i kostvaner blant barna, siden mange av abonnentene allerede spiser sunnere enn ikke-abonnenter. Dette bidrar også til tregere økning i abonnementstallet enn ønskelig.

Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker kartlegger hvert semester holdninger til og effekt av så vel abonnementsordningen som gratisordningene ved de skolene som benyttet opplysningskontorets skolefruktsystem. Undersøkelsene viser at skolene i hovedsak er svært positive til skolefruktordningen, enten den er gratis eller foreldrebetalt. Det har videre kommet fram at gratis frukt/grønt påvirker det sosiale miljøet på skolen. Gratisskolene opplevde i større grad enn abonnementsskolene positive effekter som at frukt/grønt bidrar til mer ro i klassene og til å bedre elevenes konsentrasjonsevne, noe som igjen gir bedre læringsmiljø.

Post 85 Statens overskuddsandel

AS Vinmonopolet skal bidra til begrenset omsetning av alkoholholdig drikk, og derigjennom begrense skadevirkningene av alkohol. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopol er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer, blant annet fordi monopol sikrer en begrenset og kontrollert tilgjengelighet, og fordi privatøkonomiske interesser ikke er motiverende for salget av varene.

I henhold til vinmonopolloven § 4, kan inntil 5 pst. av aksjekapitalen tas ut som utbytte årlig, dvs. 2500 kroner. Etter alkoholloven § 7-3 skal Stortinget årlig i forbindelse med statsbudsjettet fastsette at en andel av AS Vinmonopolets nettooverskudd skal overføres til statskassen. Statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentandel. I St.prp. nr. 6 (1988–1989) ble det fastsatt at prosentsatsen skulle bli liggende noenlunde konstant de nærmeste årene for at Vinmonopolet skal ha noenlunde faste rammebetingelser i forbindelse med økonomisk styring og planlegging.

I årene 2005 til 2008 fastsatte Stortinget at overskuddsandelen skulle utgjøre 40 pst. (av resultatet forutgående år før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift). I 2009 besluttet Stortinget at overskuddsandelen skulle utgjøre 50 pst.

Etter Helse- og omsorgsdepartementets syn bør det igjen foretas en vurdering av Vinmonopolets økonomiske utvikling, samt en vurdering av uttak av overskuddsandel de nærmeste årene.

Vinmonopolets resultatutvikling har de siste årene variert noe. Fra 2003 til 2010 har overskuddsandelen vært på henholdsvis 49,1 (2003), 30,4 (2004), 52,7 (2005), 36,5 (2006), 35,1 (2007), 52,1 (2008), 70,0 (2009) og 48,3 (2010, mot 39,5 i saldert budsjett) mill. kroner. For 2011 er overskuddsandelen foreslått til 39,5 mill. kroner. Nedgangen i resultat skyldes en rekke sammenfallende årsaker. Først og fremst opplever Vinmonopolet, som mange andre selskaper, en kraftig vekst i lønns- og pensjonskostnadene. Videre gjennomfører selskapet en større investering i nytt IT-system. Prosjektet har en investeringsramme på inntil 125 mill. kroner over 3 år. Dette bidrar til et lavere resultat, også de nærmeste årene, både på grunn av ekstra driftskostnader og økte avskrivninger. Resultatet for 2011 er påvirket at den nevnte implementeringen av nytt IT-system som medfører ekstra kostnader knyttet til bemanning, opplæring og drift. I 2008 reduserte Vinmonopolet sin avanse ved en justering av kalkylen. Bakgrunnen for endringene, var at selskapet over noe tid etter styrets syn hadde et for høyt resultat i forhold til avkastningskravet. Avansen ble økt fra og med mai 2010. I tillegg påvirkes resultatet av at det opprettes stadig flere, mindre utsalg som ikke i like stor grad bidrar til økonomisk overskudd. Det forventes at selskapets resultatutvikling de neste årene (fra og med 2012) vil være positiv og ligge på nivå med 2009. I og med at selskapet er i en monopolsituasjon, er et konstant fokus på kostnadsutvikling nødvendig. Vinmonopolets styre fastsetter avkastningskrav for selskapet. Avkastningskrav knyttet til virksomhetens egenkapital kan bidra til effektivisering og bedre styring. Helse- og omsorgsdepartementet informeres løpende om selskapets økonomiske utvikling, og vil følge utviklingen også fremover for å påse at kostnadsutviklingen er tilfresstillende.

Utbytte- og overskuddsfastsettelsen må være slik at selskapet kan drive innenfor forsvarlige rammer. Det er nødvendig å sikre forutberegnelighet og faste rammebetingelser. Sett i lys av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av salgsnettet og ønsket kapitalstruktur, foreslås det at overskuddsandelen fastsettes til 50 pst.

Statens andel i 2010 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2009, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2011 – ved eget vedtak – fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2010, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. forslag til romertall V nr. 4. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2010 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til 39,5 mill. kroner. Dersom resultatet for 2010 blir større enn anslått, blir inntektene under post 85 for 2009 høyere enn 39,5 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats. Forslaget til statens andel av overskuddet for 2010 bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2008. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Vinmonopolavgift

Det vises til omtale under programkategori 10.00, kap. 5572, post 71.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til styring av kommunenes forvaltning av alkohollovgivningen, samt kompetansehevingstiltak for fylkesmennene. I tillegg skal kartleggingen av rusmiddelforekomsten i samfunnet styrkes.

Det foreslås å flytte midler knyttet til evalueringer, styrking av informasjonsarbeidet og oppstart av utviklingsarbeid. 6 mill. kroner foreslås derfor flyttet til post 21 fra kap. 718, post 70.

Det foreslås å flytte midler knyttet til Helsedirektoratets arbeid med EUs Helse- og narkotikaprogram. 0,35 mill. kroner foreslås derfor flyttet fra post 21 til kap. 720, post 01.

Bevilgningen dekker driftsmidler til fylkesmennene (klagesaksbehandling etter alkoholloven mv.), informasjon og holdningsskapende arbeid, forebyggende rusmiddeltiltak og diverse utredninger og forsøksvirksomhet. Deler av bevilgningen forvaltes av Helsedirektoratet til bruk for disse formål.

Driftsmidler til fylkesmennene

Bevilgningen skal dekke utgifter til fylkesmennenes arbeid med klagesaker etter alkoholloven. Fylkesmannen er klageinstans og kan prøve om vedtakene er gyldig. Fylkesmannen skal også veilede kommunene i alkohollovspørsmål. I tillegg skal bevilgningen dekke kurs og konferanser som arrangeres på regionalt nivå, spesielt med fokus på styrking av kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.

I 2009 behandlet fylkesmennene 73 klagesaker mot 83 i 2008 og 84 i 2007. Videre har de drevet noe veiledning av kommunene, men omfanget varierer fra embete til embete.

Fylkesmennene er gitt de samme oppdrag i 2010 som i 2009, med tillegg av styrking av kommunenes kontrollvirksomhet. Det arbeides videre med å styrke fylkesmennenes veiledning til kommunene på alkohollovområdet.

Informasjon og holdningsskapende arbeid – alkohol

Kunnskap om alkoholens skadelige virkninger og kunnskap om koplingen mellom alkohol og mange sykdommer er mangelfulle. Det er en tendens til at skadevirkninger alminneliggjøres og bagatelliseres og at alkohollovens intensjon og bestemmelser ikke følges godt nok opp. En analyse fra Sirus viser at restriktiv alkoholpolitikk har fått større oppslutning i befolkningen, men fortsatt er det et press på tradisjonelle alkoholpolitiske virkemidler som pris og tilgjengelighet.

Det moderne arbeidslivet har skapt stadig flere arenaer for alkoholbruk. Mye tyder på at det brukes mindre alkohol på selve arbeidsplassen i arbeidstiden. Alkoholbruk har imidlertid blitt en selvskreven del av aktiviteter i de såkalte gråsonene mellom arbeid og fritid. Dette utfordrer til å utvikle bedre informasjons- og forebyggingsmetoder. Akan tilbyr nå et digitalt program Balance og gir råd til grupper som studenter.

Helsedirektoratet har i 2009/2010 gjennomført flere informasjonskampanjer, bl.a. kampanjene Alkoholfritt svangerskap og Tør å sette grenser. Informasjonsinnsatsen overfor kommunene fortsetter med fokus på salgs- og skjenkepolitikken. Informasjonen om rusmiddelforebygging knyttet til norsk arbeidsliv og hvilke miljøer og verktøy som kan bistå i forebyggende arbeid videreføres og styrkes.

For å øke oppslutningen om alkoholpolitikken er det fortsatt behov for informasjon om effektive virkemidler for å redusere bruk av rusmidler og rusmiddelrelaterte skader i befolkningen. Informasjonsstrategier utvikles for å faktabasere og nyansere rusdebatten. Den samlede informasjonsvirksomheten videreføres med økt styrke.

Bevilgningen dekker også tilskudd til drift av nettstedet www.forebygging.no. som nå forvaltes av Helsedirektoratet.

Tidlig intervensjon mv.

Den nasjonale satsingen på tidlig intervensjon på rusområdet har som mål å avdekke og gripe inn overfor atferds- og rusmiddelproblemer så tidlig som mulig, for på den måten å forebygge en videre problemutvikling. Det er kartlagt hvilke målgrupper og arenaer som er mest aktuelle for tidlig identifisering og intervensjon, og at det er stort kompetansebehov blant ansatte både i første- og andrelinjetjenestene som er i kontakt med risikoutsatte personer, kanskje spesielt barn og unge. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om sentrale perspektiver for tidlig intervensjon på rusfeltet og en veileder for tidlig intervensjon, Fra bekymring til handling, som skal styrke arbeidet med å avdekke rusmiddelrelaterte problemer og intervenere hensiktsmessig.

Det har vært stor etterspørsel etter veilederen Fra bekymring til handling som ble lansert høsten 2009. Med bakgrunn i bl.a. denne veilederen skal Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, bistå aktuelle aktører, kommuner og andre med veiledning om metoder og tiltak for å gripe inn på et tidligere stadium enn i dag. De sju regionale kompetansesentrene på rusområdet har siden 2007 gjennomført ulike metodeutviklende prosjekter basert på eksisterende kunnskap om tidlig intervensjon på rusfeltet. Prosjektene rettes mot barn av foreldre med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, risikoutsatt ungdom, gravide, ansatte i arbeidslivet, elever i skolen, pasienter hos fastlegen og i sykehus. Prosjektenes resultater skal gjennomgås og vurderes i 2010, og det legges en plan for hvordan gode metoder kan spres.

De regionale kompetansesentrene er styrket med en ekstra stilling hver for å arbeide spesifikt med implementeringen av veilederen Fra bekymring til handling. Kompetansesenteret forvalter øremerkede tidlig intervensjonsmidler som benyttes som stimuleringsmidler i implementeringsarbeidet rettet mot kommunene. I 2010 vil det også bli en videreføring av metodeutviklende prosjekter i regi av kompetansesentrene og målretting av tidlig intervensjonssatsingen ved å ha prosjekter innen arenaene fastleger, arbeidsliv og sjukehus.

Som et ledd i tidlig intervensjonssatsingen ønskes økt bruk av metoder som avdekker problemer på et tidlig tidspunkt og som har dokumentert effekt. Såkalte mini-intervensjoner (brief interventions) er en metodikk hvor helsepersonell tar opp problematisk alkoholbruk og har oppfølging gjennom samtaler og eventuelt lager et videre program i samarbeid med pasienten. Metodikken er kjent og anbefalt av WHO og er evaluert og vurdert i flere randomiserte undersøkelser med meget gode resultater.

I forbindelse med Regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller foreldre som misbruker rusmidler er det etablert regionale tverrfaglige opplæringsteam i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Sentralt i satsingen er et opplæringsprogram rettet mot kommunene, med fokus på verktøy for tidlig intervensjon. De regionale opplæringsteamene består av representanter fra de regionale kompetansesentrene, regionkontorene i Bufetat, regionkontorene R-Bup og regionale sentre om vold og traumatisk stress.

Forebyggende rusmiddeltiltak

Helsedirektoratet arbeider for bedre samordning av lokale rusmiddelforebyggende tiltak, og for å legge til rette for økt kvalitet på det rusmiddelforebyggende arbeidet, samt å styrke samspillet med de frivillige organisasjonene. Tiltak rettes både mot befolkningen generelt og mot særlig risikoutsatte grupper. Barn, unge og deres foreldre er viktige målgrupper. Forebyggingen skal i hovedsak skje i kommunene, men det skal være sammenheng mellom virkemidler og tiltak på nasjonalt og lokalt nivå.

I flere undersøkelser har Statens institutt for rusmiddelforskning avdekket omfattende brudd på alkoholloven hos bevillingsinnehavere og mangelfull kommunal kontroll med næringen. Helsedirektoratet skal videreføre informasjons- og veiledningsarbeidet overfor kommunene for å bidra til økt fokus på salgs- og skjenkesteders overholdelse av alkohollovgivningen og styrke kvaliteten på kommunenes kontrollvirksomhet. Helsedirektoratet skal videre gi veiledning og informasjon som legger til rette for overholdelse av regelverket. De skal også gi veiledning om helhetlig og samordnet forebygging av rusmiddelproblemer. Helsedirektoratet startet høsten 2008 et forsøks- og utviklingsarbeid med å prøve ut bedre metoder for kommunal kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Prosjektet avsluttes sommeren 2010 og vil følges opp med utarbeidelse av en veileder for kommunenes kontrollvirksomhet.

De regionale kompetansesentrene – rus har en sentral rolle i utviklingen av lokale forebyggingstiltak. I samarbeid med fylkesmannsembetene har sentrene utarbeidet regionale kompetanseutviklingsplaner.

Kompetansesentrene legger vekt på å formidle og implementere strategier basert på forskningsbasert og annen systematisk kunnskap. En viktig del av dette arbeidet er å øke kommunenes forståelse og bruk av virkemidler i medhold av alkoholloven. Det er videre lagt vekt på evalueringen av og erfaringene fra blant annet Regionprosjektet og rapporten Forebyggende innsatser i skolen. Det anbefales at ungdom og foreldre trekkes aktivt med i det forebyggende arbeidet på lokalt nivå.

Som et ledd i dette arbeidet ble ungdommens forebyggingspris for 2009 tildelt Drammen kommune.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 481, 16. juni 2009

«Stortinget ber Regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra Stad-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. nr. 8:80 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 322 (2008–2009). Helsedirektoratet har lagt til rette for at kommuner kan sette i gang programmet Ansvarlig vertskap. Målet med Ansvarlig vertskap er å forebygge og unngå overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. I programmet inngår informasjons-, opplærings-, samarbeids- og kontrolltiltak. I statsbudsjettet for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet, ble det bevilget 6 mill. kroner til styrking av kvaliteten på kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, og midlene ble brukt til kurs og kompetansehevende tiltak. Bevilgningen ble videreført i 2010. I sammenheng med det øvrige arbeidet med å styrke kontrollen av salgs- og skjenkebevillinger, jf. omtale under post 21, skal Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra Stad-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen, og vurdere ytterligere tiltak for å få til dette.

Post 63 Rusmiddeltiltak

Mange kommuner mangler en helhetlig politikk for forebygging av rusmiddelproblemer. Dette kan føre til at tiltak drar i ulike retninger, er av ulik kvalitet og at forebyggingsarbeidet blir ineffektivt. Kommunene er den viktigste aktøren i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Evalueringen av det såkalte regionprosjektet, et pilotprosjekt innen kommunalt forebyggingsarbeid, avdekket bl.a. hvor viktig det er at det rusforebyggende arbeidet i kommunen er samordnet og koordinert. Det rusforebyggende arbeidet i kommunene må utfylle øvrig forebyggende arbeid og ses i sammenheng med det generelle folkehelsearbeidet.

Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål prioritert arbeidet med å bistå kommunene i å lage helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. For en del mindre kommuner kan det være hensiktsmessig å samarbeide med nabokommuner om interkommunale planer. Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan og den interaktive rådgivningstjenesten www.kommunetorget.no er viktige hjelpemidler og verktøy i dette arbeidet. Majoriteten av norske kommuner har nå en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan, og fokus vil i sterkere grad være på aktiv bruk av disse planene i kommunenes utforming av rusmiddelpolitikken. I samarbeid med Sirus er det igangsatt en analyse av hvordan kommunene arbeider med rusmiddelpolitiske handlingsplaner og i hvilken grad de har den ønskede effekt. Resultatet av dette forarbeidet vil foreligge våren 2011 og gi grunnlag for videre anbefalinger.

Helsedirektoratet ferdigstiller i 2010 en kompetanseutviklingsplan for å styrke det forbyggende arbeidet i kommunene. Planen omfatter kompetanseutviklingstiltak på ulike nivåer og av ulik varighet, fra korte kurs og konferanser via kurs/seminarrekker til videreutdanning på høgskolenivå.

Helsedirektoratet viderefører arbeidet med å utvikle kvaliteten på det rusforebyggende arbeidet i skolen. Dette skjer i dialog med Utdanningsdirektoratet. Veiledere for rusmiddelforebyggende arbeid i skolen og arbeid med tidlig intervensjon ble publisert i 2009, og det pågår et omfattende implementeringsarbeid. Dette må ses som elementer i arbeidet med å styrke det lokale forebyggende arbeidet.

Det skal stimuleres til bruk av rusforebyggingskoordinatorer i kommunene, gjerne sett i sammenheng med partnerskap for folkehelse og samhandlingsmeldingen. Det skal også stimuleres til samarbeid og samorganisering med SLT-koordinatorene i kommunene (koordinatorer for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge), da det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge i svært stor grad overlapper annet forebyggende arbeid. I denne sammenheng har Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i fellesskap lyst ut henholdsvis 5 mill. kroner og 8 mill. kroner i prosjektmidler i 2010 som kommunene kan søke om.

Post 70 Frivillig arbeid

Det foreslås å flytte midler knyttet til evalueringer, styrking av informasjonsarbeid og oppstart av utviklingsarbeid. 6 mill. kroner foreslås derfor flyttet fra post 70 til post 21

Det foreslås å flytte 0,85 mill. kroner til post 70 fra kap. 781, post 79. Bevilgningen skal gå til evaluering av Dopingtelefonen.

Formålet med posten er å styrke arbeidet i frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Tilskuddsordningene skal stimulere til engasjement og ruspolitisk aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå gjennom støtte til drift, prosjekter og aktiviteter av nasjonal karakter som har rusforebygging som primært mål. Ordningene skal fremme kunnskapsbaserte strategier og demokratisk organisasjonsarbeid med frivillig innsats og lokalt engasjement.

De frivillige organisasjonene har gitt betydningsfulle bidrag til å sikre oppslutningen om sentrale deler av alkoholpolitikken, særlig på nasjonalt og internasjonalt nivå. Siden viktige deler av de alkoholpolitiske virkemidlene forvaltes av kommunene, er det viktig å stimulere til at de frivillige organisasjonenes rolle styrkes på lokalt nivå.

Mange av prosjektene som det er gitt tilskudd til, har vært drevet i skolen. Det er vanskelig å dokumentere resultater av denne innsatsen. Forskningen viser at det er en nær sammenheng mellom bruk av rusmidler og annen problematferd, og at rusforebyggende arbeid i skolen bør ha et bredere perspektiv. Helsedirektoratet har derfor, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, utarbeidet en veileder for skolenes rusforebyggende arbeid for å styrke skolenes evne til selv å ta fatt i problemene, skape et godt læringsmiljø og styrke skole-hjem-samarbeidet. Helsedirektoratet vil derfor prioritere andre arenaer enn skolen i framtidige prosjekter i regi av de frivillige organisasjonene.

Undersøkelser om doping blant unge i Norge, viser at 2,6 pst. Av de som svarte har brukt eller bruker doping. De som bruker dopingmidler bruker også ofte andre illegale rusmidler, drikker mer alkohol enn gjennomsnittet og er mer utsatt for eller utøver selv vold. For å styrke det forebyggende arbeidet mot doping, vil en tettere kobling mot det rusmiddelforebyggende arbeidet bli vurdert. Som et led i styrkingen settes i gang en evaluering av dopingtelefonen, som har drevet informasjonsarbeid siden 2003.

Regelverkene for tildeling av tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid er endret fra og med 2010. Endringene er gjort i tett dialog med de frivillige organisasjonene på rusfeltet. Formålet er å styrke den faglige kvaliteten og utløse mer frivillig innsats. Kriteriene for driftstilskudd er endret for å styrke det ruspolitiske arbeidet, særlig på lokalt nivå. Det er etablert en ny ordning for aktivitetstilskudd for å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet i arbeidet. Prosjekttilskuddet er målrettet. Det særskilte driftstilskuddet til de fire medlemsorganisasjonene i Norsk senter for rusfri miljøutvikling er avviklet. Disse organisasjonene kan innenfor de nye regelverkene søke om tilskudd på samme vilkår som øvrige frivillige organisasjoner. Første års tildelinger etter nye regelverk har vist at endringene stort sett fungerer godt, men at det er behov for enkelte justeringer.

Det har tidligere blitt gitt tilskudd på bakgrunn av særordninger. Dette gjelder bl.a. tilskudd til Av og Til og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. Disse organisasjonene representerer viktige satsingsområder og har anledning til å søke tilskudd gjennom den nye ordningen for prosjekt- og aktivitetstilskudd.

Arbeidslivet er en viktig arena for rusforebygging, og Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan) arbeider på dette feltet og er også søkerberettiget. Akan, som er en ideell organisasjon med LO, NHO og staten som medlemmer, har hatt en positiv utvidelse av virksomheten og har utviklet nye forebyggingsverktøy for bedriftene.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen omfatter:

• bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Ordningen er selvfinansiert gjennom gebyrer og administreres av Helsedirektoratet. Bevillingsgebyrene utgjør om lag 1 mill. kroner.

• gebyr på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-2, første ledd nr. 1 og 2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal gå til å dekke spesielle driftsutgifter for Helse- og omsorgsdepartementets og Helsedirektoratets arbeidet med å styrke folkehelsearbeidet innenfor blant annet områdene kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, sosiale helseforskjeller, ulykker og skader, radon og annet miljørettet helsevern.

Det foreslås å flytte midler knyttet til varige arbeidsoppgaver med skadedata i Norsk pasientregister. 0,65 mill. kroner av bevilgningen under kap. 719, post 21, foreslås derfor flyttet til kap. 720, post 01.

Post 60 Kommunetilskudd

Bevilgningen skal gå til å styrke det lokale folkehelsearbeidet, bl.a. gjennom kommunebasert utviklingsarbeid og lokal implementering av nasjonale prioriterte satsinger på folkehelsefeltet. 5,5 mill. kroner foreslås satt av til forebyggende helsearbeid i Groruddalen og Oslo Sør og om lag 7 mill. kroner til lokale tilbud for å fremme sunne levevaner blant grupper med forhøyet risiko for å utvikle sykdom relatert til helseatferd og med særlig vekt på å motvirke sosiale helseforskjeller.

For å ivareta oppgaver som følger av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, jf. Ot.prp. nr. 73 (2008–2009), ble 41,3 mill. kroner innlemmet i rammetilskuddet for fylkeskommene i 2010, jf. kap. 572, post 60.

Folkehelse lovpålagt oppgave for fylkeskommunen

Som oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge, ble det i 2004 etablert en tilskuddsordning for å stimulere til et sektorovergripende folkehelsearbeid basert på partnerskap regionalt og lokalt. Fylkeskommunene ble som regional utviklingsaktør utfordret til å påta seg lederrollen i partnerskap for folkehelse, og å være pådriver for folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Lov 19. juni 2009 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trådte i kraft 1. januar 2010 ved gjennomføringen av forvaltningsreformen, jf. Ot.prp. nr. 73 (2008–2009) og Innst. O. nr. 112 (2008–2009).

Med denne loven går folkehelsearbeidet over fra å være en frivillig til lovpålagt oppgave for landets fylkeskommuner. Fylkeskommunene har etter loven ansvar for å:

• fremme folkehelse i egen virksomhet – som tjenesteyter, i forvaltning og planlegging, og i regional utvikling

• være pådriver for og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt – bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene,

• ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som har betydning for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunene i fylket

Loven innebærer at fylkeskommunene må ta et helhetlig grep om folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid med kommunene og bl.a. regionale statsetater, høgskole- og kunnskapsmiljøer og frivillige organisasjoner. Det forventes at fylkeskommunen ivaretar og vektlegger arbeid for folkehelsen i regional utvikling, i egen politikkutforming og i styring og drift av egen virksomhet som bl.a. den offentlige tannhelsetjenesten, videregående opplæring, miljø og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet mv. Videre framheves fylkeskommunenes veilederansvar etter plan- og bygningsloven overfor kommunene i rollen som samfunnsutvikler og som velferdsprodusent, jf. også styrking av forebyggende helsetjenester i kommunene som er en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Fylkeskommunene vil ha en sentral oppgave i å bistå kommunene i arbeidet med å forankre forbyggingsinnsatsen i kommunenes ordinære plan- og styringssystemer, herunder arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene.

Sentrale helsemyndigheter bidrar med faglig støtte i implementeringen av loven, herunder tilrettelegging for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid og arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling, samt med veiledning i bl.a. utviklingsarbeid for bedre overvåking av helseforhold.

Etter initiativ fra KS og fylkeskommunene ble det høsten 2009 nedsatt arbeidsgrupper for å utdype oppgaver som følger av loven, bl.a. gjelder dette lovens bestemmelse om å ha den nødvendige oversikt over helseforhold i fylket. Arbeidsgruppene leverer sine rapporter i løpet av 2010.

Utviklingsarbeid

Det har i oppfølgingen av Folkehelsemeldingen pågått utviklingsarbeid for å styrke det lokale folkehelsearbeidet. Eksempler på dette er Partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner og pågående prosjekter som Helse i plan og Kommunehelseprofiler. Erfaringer og evalueringer fra utviklingsarbeidene vil være tema på en nasjonal folkehelsekonferanse høsten 2010 og gi nyttige bidrag til det lokale folkehelsearbeidet framover.

Partnerskap for folkehelse

Fra 2007 har alle landets fylkeskommuner mottatt statlige stimuleringsmidler til styrking av folkehelsearbeidet basert på partnerskap, og det er etablert partnerskapsavtaler med om lag 60 pst. av landets kommuner. Det er særlig de fylkene som har mottatt stimuleringsmidler i flere år, som har en høy andel deltakende kommuner. Rapporter fra fylkene for 2009 viser at ernæring, fysisk aktivitet, tobakksforebygging, rusforebygging og fremming av god psykisk helse er prioriterte innsatsområder i de fleste fylker. Arbeidet er jevnt over godt forankret i politiske vedtak i fylkesting og kommunestyrer, samt i overordnede planer. Partnerskap for folkehelse er evaluert av Møreforsking og NIBR. Underveisevaluering ble gjennomført i 2008, og sluttrapport fra evalueringen forelå vår 2010.

Helse i plan

Det femårige Helse i plan-prosjektet (2005–2010) er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet. Prosjektets mål er å styrke folkehelsen ved å forankre ulike folkehelsetiltak i ordinære plan- og styringssystemer kommunalt og regionalt ved bruk av plan- og bygningsloven som verktøy. Videre er det et mål å tilrettelegge for oppbygging av plan- og prosesskompetanse i helsesektoren. Hovedproblemstillingen er hvordan plan- og bygningsloven og samfunnsplanlegging kan bli sentrale virkemidler for et mer systematisk og langsiktig folkehelsearbeid.

Over 30 kommuner i åtte fylker er involvert i utprøvingsarbeid, hvor det bl.a. legges vekt på universell utforming, fysisk aktivitet, kosthold, trygge lokalsamfunn og psykisk helse. Noen kommuner arbeider også med bruk av planverktøyet for å motvirke sosiale helseforskjeller gjennom innsats mot bakenforliggende faktorer. Prosjektet er på god vei til måloppnåelse, bl.a. ved at samtlige av de 30 utprøvingskommunene så langt har nedfelt målformuleringer om folkehelse og folkehelsehensyn i kommuneplanens samfunnsdel. De fleste utprøvingskommunene har realisert eller er i ferd med å realisere målformuleringer i samfunnsdelen til tiltak i arealdelen av kommuneplanen. Folkehelsetiltakene synliggjøres i kommunenes økonomiplaner. Utprøving av ulike modeller for forankring av ernæringsarbeid i kommunene har foreløpig identifisert og beskrevet fem mulige modeller der 4 av 5 krever klinisk ernæringsfysiolog som kjernekompetanse.

Samarbeidet med høgskoler og universiteter om kompetanseoppbygging innen plan- og prosess har så langt resultert i fire studietilbud hhv. ved Høgskolen i Vestfold, Høyskolen i Oslo, Høgskolen i Bodø og ved Høgskolen i Gjøvik. Det arbeides med å trekke flere høgskoler med i kompetanseoppbyggingen. Helsedirektoratet ivaretar prosjektledelse og oppfølging.

I 2010 er det lagt vekt på å få det regionale nivået til å ta et enda større ansvar for veiledning til kommunene om helsehensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven. Slik understøttelse av kommunenes arbeid følger også av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, jf. Ot.prp. nr. 73 (2008–2009). Det foreligger underveisevalueringer fra Møreforsking og NIBR fra 2008. Flere veiledere om hvordan ivareta folkehelseperspektivet i planlegging er under utvikling, basert på erfaringene fra prosjektet. En eksempeldatabase er etablert for å spre erfaringer fra utprøvingskommunene til flere kommuner.

Sluttevalueringen forelå april 2010. Erfaringene og den kunnskap som er bygd opp gjennom Helse i plan-prosjektet, vil være til nytte for det framtidige folkehelsearbeidet, bl.a. i implementeringen av dagens folkehelselov for landets fylkeskommuner og lovarbeid i oppfølgingen av Samhandlingsreformen. Helse i plan som metodeutviklingsprosjekt avsluttes i 2010.

Pågående lovarbeid

Dagens folkehelselov regulerer fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet. I høringen av lovforslaget vinter 2009 pekte en rekke høringsinstanser, bl.a. flere kommuner, de fleste fylkeskommuner og KS, på behovet for å regulere kommunenes ansvar for folkehelse i samme lov.

St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen viser til at det er behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunene. Selv om meldingen primært behandler endring i ressursinnsatsen i helsetjenesten, gir den også klare føringer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Meldingen legger til grunn at kommunehelsetjenesteloven i utgangspunktet er en god lov for kommunens arbeid med å fremme folkehelse og forebygge sykdom, men at en del viktige områder ikke, eller i uklar grad, er regulert. I meldingen varsles behovet for en gjennomgang av kommunenes folkehelseansvar i regelverket.

Høsten 2010 gjennomføres høring av forslag til ny lov om folkehelsearbeid. Lovforslaget retter seg mot kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter. Lovforslaget vil erstatte bestemmelsene om folkehelsearbeid, herunder miljørettet helsevern, i kommunehelsetjenesteloven i tillegg til å erstatte lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Gjennom lovforslaget legges det til rette for mer effektivt og målrettet folkehelsearbeid blant annet ved å legge til rette for mer systematisk og langsiktig arbeid samt løfte fram folkehelse som et lokalt og regionalt politisk tema. Det tas sikte på å legge fram forslag om ny lov om folkehelsearbeid for Stortinget våren 2011.

Områdesatsinger i Groruddalen og Oslo sør

Groruddalen og Oslo sør er en områdebasert tverrfaglig satsing i Oslo kommune som startet opp i 2007, og som nå involverer alle fire bydeler i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand. Satsingen er en del av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, og siktemålet er å styrke innvandrerbefolkningens helse gjennom tiltak som fremmer fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil, herunder god tannhelse. Innsatsen rettes mot høyrisikogrupper i innvandrerbefolkningen. Bevilgningen omfatter flere delprosjekter som bygger på erfaringer fra bl.a. MoRo-prosjektet i bydel Romsås og på initiativ fra samarbeidende bydeler.

I 2010 ble det bevilget totalt 5,5 mill. kroner til Groruddalssatsingen, og til Oslo Sør- satsingen. Grorudalssatsingen er tildelt 4,5 mill. kroner hvorav 3,9 mill. kroner går til en videreføring av Stork-prosjektet og 600 000 kroner til videreføring av prosjektet Jeg KAN i bydel Alna. 1 mill. kroner er tildelt Oslo Sør-satsingen til Familiesenteret – helse og livsstil og prosjekt Fysisk aktivitet for barn og unge på Bjørndal.

Alle prosjektene rapporterer om god rekruttering og tilbudene har generert mye entusiasme og oppmerksomhet i lokalmiljøene.

Stork-prosjektet dekker bydelen Bjerke, Grorud og Stovner i Oslo, og retter seg mot gravide kvinner bosatt i disse bydelene. Målet er å avdekke risiko og forebygge utviklingen av svangerskapsdiabetes og andre svangerskapsrelaterte komplikasjoner blant gravide. Det er også et mål å øke den generelle kompetansen i svangerskapsomsorgen rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn. Prosjektet har så langt avdekket høyere forekomst og risiko for svangerskapsutløst diabetes, økt jernmangel og D-vitamin mangel blant gravide i de tre bydelene. Dette gjelder både blant kvinner med minoritetsbakgrunn og etnisk norske kvinner.

Pilot på aktivitetstilbudet Smart start er utprøvd i bydel Stovner, og det hadde oppstart i bydelene Bjerke og Grorud i april 2010. Tiltaket har vært knyttet opp til et eksternt forskningsprosjekt der man gjennom tiltaket samler inn data på gravide kvinner. 800 kvinner fra alle tre bydeler er per mai 2010 inkludert.

Jeg KAN-prosjektet er et tilbud til befolkningen over 18 år i bydel Alna som vil dra nytte av forebyggende tiltak for å hindre utvikling av livsstilsrelaterte helseplager.

Familiesenteret – helse og livsstil er en videreføring av de to prosjektene InnvaDiab II og Mat i barnehagen tilpasset innvandrerbefolkningen. Familiesenteret arbeider for å fremme trivsel og god helse blant barn og unge – og deres familier i bydel Søndre Nordstrand gjennom tidlig identifisering av fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barnet og familien. Familiesenteret er også en ressurs for øvrige tjenester i bydelen.

Bevilgningen foreslås videreført i 2011.

Tilbud for å fremme sunne levevaner

Det pågående arbeidet med utvikling og tilrettelegging av lokalbaserte tilbud for å fremme sunne levevaner videreføres i 2011. I tråd med føringer for Stortingets bevilgning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008), målrettes innsatsen mot grupper med forhøyet risiko for å utvikle sykdom relatert til levevaner. Det legges vekt på inkludering av minoritetsgrupper og på utjevning av sosiale helseforskjeller. Tilbudene bygger på kunnskap og erfaringer fra blant annet evaluering og oppfølging av grønn resept-ordningen, og tilbudene skal være et ledd i en prioritert satsing forankret i det kommunale plansystemet. Forebyggende arbeid er nærmere omtalt under Primærhelsetjenester kap. 762.

Stimuleringsmidlene ble i 2009 fordelt med om lag 700 000 kroner til tolv av landets fylker. I 2010 har til sammen 16 fylker fått stimuleringsmidler til å utvikle slike tilbud. Ved utgangen av 2009 var det etablert såkalte frisklivstilbud/-sentraler i om lag 70 kommuner eller interkommunale samarbeid. Frisklivssentraler er tilbud for risikogrupper forankret i kommunehelsetjenesten. Frisklivssentralene har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner ved hjelp av motivasjonssamtale/helsesamtale, fysisk aktivitetstilbud, tilbud for kostholdsendring og tilbud om røykeslutt. I mange kommuner legges det til rette for samarbeid mellom frisklivstilbudet, Nav, spesialisthelsetjeneste, attføring, frivillige organisasjoner og lavterskeltilbud i regi av andre lokale aktører.

BraMat-kurset inngår som en del av frisklivstilbudet. Evaluering av BraMat-kurslederkurset viser at det er et godt kompetansehevningsverktøy, og ¼ av kursdeltakerne har så langt brukt konseptet i lokale BraMat-kurs. Kurspakken benyttes også i daglig arbeid og i møte med brukerne, som forventer å få kostråd og veiledning.

Frisklivstilbudet kan også inkludere lokale utstyrssentraler. Formålet er at sports- og friluftsutstyr skal være lettere tilgjengelig for alle. Det legges derfor vekt på at utstyr skal kunne lånes ut gratis eller leies til rimelig pris. Videre skal det være enkelt for en kommune å etablere og drifte en utstyrssentral. Helsedirektoratet har utviklet informasjonsmateriell for etablering av lokale utstyrssentraler.

Helsedirektoratet arbeider med utvikling av veileder for etablering og organisering av frisklivstilbudet i kommunehelsetjenesten. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt for å teste anvendbarhet av ulike målemetoder. Målemetodene skal kunne benyttes som verktøy i individuell veiledning og som evaluering og kvalitetssikring av tilbudet. Det skal arbeides videre med kompetanseheving for kommuner på levevaneområdene og innen helsepedagogikk/ motivasjons- og mestringsarbeid.

Utviklings- og tilretteleggingsarbeidet videreføres i 2011 og skal sees i sammenheng med bl.a. oppfølgingen av grønn resept-ordningen og inngå i en styrking av forebyggende helsetjenester i kommunene som ledd i Samhandlingsreformen. Se nærmere omtale i kap. 704 og kap. 762 under Primærhelsetjeneste.

Med utgangspunkt i Nordisk handlingsplan for bedre sunnhet og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet i regi av Nordisk Ministerråd er det etablert et nordisk nettverk for samarbeid om fysisk aktivitet og kosthold på resept. Planlagte tiltak gjennomføres i perioden 2008–2010. Det skal arrangeres en felles Nordisk konferanse i Danmark i 2010.

Post 70 Smittevern mv.

Formålet med bevilgningen er å forebygge utbrudd av smittsom sykdom og motvirke overføring videre i befolkningen. Økt internasjonalisering gjør det nødvendig å opprettholde god smittevernberedskap.

Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner

Den nasjonale hivstrategien Aksept og mestring (2009–2014) ble lansert i juni 2009. Strategien er tverrsektoriell og har to hovedmål: 1) Nysmitte med hiv skal reduseres – særlig i grupper med høy sårbarhet for hiv. 2) Alle som er smittet av hiv, skal sikres god behandling og oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell orientering og/eller praksis, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi.

Strategien er innrettet mot å øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen, redusere stigma og diskriminering knyttet til hiv og redusere nysmitte – særlig blant sårbare grupper. Videre tas det sikte på å redusere mørketall og tidlig avdekking av hivinfeksjon; fjerne barrierer for tilgang til medisinsk behandling og gi helhetlige behandlingstilbud basert på god samhandling mellom aktører i helsetjenestene. Strategien skal også bidra til å sikre hivpositive full deltagelse i arbeidslivet, videreføre internasjonalt samarbeid og innsats og følge opp internasjonale forpliktelser i arbeidet med hiv og aids, samt og bidra til å styrke forskning om forebygging og behandling av hiv, monitorering og evaluering av forekomst, risikofaktorer og effekter av tiltak. Helsedirektoratet leder en tverrsektoriell direktoratsgruppe som skal bidra med oppfølgingen av strategien.

I 2009 ble det diagnostisert 282 nye hivsmittede i Norge, 183 menn og 99 kvinner. Dette er en svak nedgang fra 2008. Den svake nedgangen i 2009 skyldes i hovedsak noe nedgang blant flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente smittet før ankomst til Norge og blant menn som har sex med menn (MSM). I de siste årene har disse to gruppene utgjort mellom 70 til 80 pst. av alle nydiagnostiserte i Norge. Totalt var det ved utgangen av 2009 diagnostisert 4368 hivsmittede i Norge, 2931 menn og 1437 kvinner.

Antall hivtilfeller blant MSM sank fra 92 i 2008 til 87 i 2009. Til tross for denne nedgangen holder hivtallene seg i MSM-gruppen på et høyt nivå sammenliknet med begynnelsen av 2000-tallet. Blant de 87 mennene som er blitt smittet homoseksuelt er det 29 personer med utenlandsk bakgrunn og som har blitt smittet etter ankomst til Norge, tilsvarende for 2008 var 16 personer. 17 av de 29 kommer fra andre europeiske land. Smittesituasjonen blant MSM preges fortsatt av at mange blir smittet ved tilfeldig eller anonym ubeskyttet sex i Norge eller på feriereiser i utlandet.

Flertallet av de som påvises heteroseksuelt smittet, er innvandrere smittet i opprinnelig hjemland før ankomst til Norge. Av til sammen 170 personer var 126 av utenlandsk opprinnelse smittet før de kom til Norge. I 2009 ble 44 personer diagnostisert etter heteroseksuell smitte mens de var bosatt i Norge. Andelen med innvandrerbakgrunn som er smittet mens de lever i Norge, har økt i de seneste årene.

Det ble påvist 11 hivpositive injiserende stoffmisbrukere i 2007. 4 barn ble meldt perinatalt smittet i 2008, alle født i utlandet. Fortsatt påvises det svært lite smitte av hiv mellom heteroseksuell ungdom i Norge.

I 2009 ble det diagnostisert 22 754 tilfeller av genital klamydiainfeksjon. Det utgjør en nedgang på 3,1 pst. fra året før. Sju av ti som får diagnostisert klamydiainfeksjon er under 25 år, og i 2009 var 62 pst. av de diagnostiserte kvinner. Det testes imidlertid mer i aldersgruppene over 24 år, og det kan derfor være behov for ytterligere intensivering av testing blant ungdom og unge voksne.

Forekomst av gonoré i den generelle befolkningen er relativt lav med totalt 269 diagnostiserte gonorétilfeller i 2009, mot 301 tilfeller i 2008. Antall tilfeller har gått noe ned blant heteroseksuelt praktiserende kvinner og menn, mens blant MSM er situasjonen nokså uforandret fra de siste årene.

I 2009 ble det meldt 76 tilfeller av syfilis mot 56 tilfeller i 2008. Økningen skyldes flere tilfeller av syfilis blant MSM. Generelt er både gonoré og syfilis svært sjeldne sykdommer blant kvinner og ungdom i Norge.

Arbeidet med å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner, særlig blant menn og ungdom, skal videreføres og målrettes bedre. Forebyggende tiltak, testing, smitteoppsporing og oppfølging tilpasset de ulike målgruppene skal prioriteres. Lett tilgang på informasjon og kunnskap, lett tilgang på kondomer i tillegg til god handlings- og mestringskompetanse i seksuelle situasjoner er en avgjørende strategi. Mål og metoder for dette arbeidet sammenfaller i stor grad med Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse, jf. kap. 762, post 73.

I lys av det økende antallet kvinner og menn som lever med hiv, skal det legges vekt på å styrke tilbudene om psykososial oppfølging i tjenesteapparatet og organisasjonene. Hivstatus er en stor utfordring i enkelte innvandrermiljøer. Kvinner utgjør den økende andel av hivpositive i denne gruppen, og tiltak tilpasset deres særskilte behov skal vektlegges.

En rekke pasienter som lever med hiv, benytter seg i stor grad av spesialisthelsetjenesten for både hivrelatert og ikke-hivrelatert oppfølging. For å sikre et økende antall pasienter med hiv god oppfølging lokalt, har Helsedirektoratet i samarbeid med profesjons- og brukerorganisasjonene satt i gang et arbeid for å få til økt samhandling og kvalitet i oppfølgingen av hivpositive. Arbeidet skal videreføres i 2011.

Forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens

Infeksjoner som oppstår som følge av opphold i helseinstitusjoner påfører pasientene økte lidelser, i noen tilfeller død, og representerer store utgifter for helsetjenesten. Det er ikke mulig å fjerne risikoen helt for slike infeksjoner. De mest omfattende infeksjoner ervervet i helseinstitusjoner skjer ofte med antibiotikaresistente bakterier. Smittevernarbeid i helsetjenesten er derfor nødvendig både for å redusere slike infeksjoner og for å motvirke resistens.

Situasjonen i Norge er gunstig på disse områdene sammenliknet med andre land. Det ble våren 2008 lansert en nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008–2012). Det er fem departementer som sammen står bak strategien, og nasjonale mål for perioden er:

• forekomsten av antibiotikaresistens i Norge skal ikke øke,

• forekomsten av infeksjoner ervervet i helsetjenesten i Norge skal reduseres,

• kunnskap om forekomst, årsakssammenhenger og effekt av tiltak for å motvirke infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens skal styrkes.

Det skal i 2010 foretas en midtveisevaluering av den nasjonale strategien i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt. I 2011 vil instituttet arbeide videre med implementeringen av strategien i lys av anbefalingen i midtveisevalueringen. Det vises for øvrig til kap. 725 om pasientsikkerhet, og at det i 2011 skal settes i verk en pasientsikkerhetskampanje, der reduksjon av infeksjoner blir ett av innsatsområdene i kampanjen. I 2011 arbeider Antibiotikasenter for primærmedisin sammen med Helsedirektoratet på en revisjon av den elektroniske versjonen av Nasjonal faglige retningslinjer for forebygging av antibiotikaresistens i primærhelsetjenesten. Arbeid med papirutgaven vil også starte i 2011. Det er foreslått tilskudd til dette arbeidet som gjelder både revideringsarbeid og trykking av retningslinjer. Det skal i 2010 settes i gang arbeid med utarbeidelse av en nasjonal veileder for bruk av antibiotika i spesialisthelsetjenesten.

Øvrig smittevern

For omtale av pandemiberedskap og ny influensa A(H1N1), vises det til kap. 702.

Post 73 Fysisk aktivitet

Formålet med bevilgningen er å fremme fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som ledd i forebyggende helsearbeid. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse er sentralt i arbeidet.

Regelmessig fysisk aktivitet gir positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, reduserer dødelighet og sykelighet generelt og bidrar til bedret funksjonsevne og økt livskvalitet gjennom hele livsløpet. Variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge.

Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009) er gjennomført og delvis prolongert i 2010. Åtte departementer har bidratt med virkemidler og tiltak innenfor sine ansvarsområder. Handlingsplanen ble evaluert i 2009.Evalueringen viser at planen har vært viktig for å sette fysisk aktivitet på dagsorden, skape bevissthet om fysisk aktivitet og helse og gi legitimitet til arbeidet også utenfor helsesektoren. Planen har vært et kunnskapsdokument for myndigheter og frivillige organisasjoner sentralt, regionalt og i kommunene. Evalueringen framhever Kunnskapsdepartementets styrking av arbeidet med fysisk aktivitet i skolen – to nye uketimer fra skoleåret 2009/2010, men bemerker for øvrig at handlingsplanen i liten grad har forpliktet ut over løpende oppgaver og tiltak i de respektive departementer. Evalueringen danner grunnlag for strategivalg i videre satsing for å styrke folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen.

Fysisk aktivitet er et viktig fagområde i folkehelsearbeidet og i forebyggende helsetjenester i oppfølgingen av Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 47 (2009–2010).

Aktivitetsnivå

Nasjonale kartlegginger viser at aktivitetsnivået er lavere enn tidligere antatt og at utviklingen går i negativ retning. Andelen som er fysisk aktive, øker med økende sosioøkonomisk status. Det samme gjelder for deltakelse i organisert fysisk aktivitet og medlemskap i frivillige organisasjoner innen kultur og fritid. Aktivitetsnivået synker med økende alder. Blant niåringer har 91 pst. av guttene og 75 pst. av jentene et tilfredsstillende aktivitetsnivå, mens bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalinger om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Blant voksne i alderen 20 til 85 år viser kartlegging fra 2009 at 22 pst. av kvinnene og 18 pst. av mennene oppfyller anbefalingene om minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet.

Undersøkelser tyder på at andelen i befolkningen som driver mosjon og trening, er noe økende, men det er store variasjoner. Blant høytlønte med høy utdanning er det dobbelt så mange som trener enn blant de med grunnskole eller lav lønn. Samtidig viser undersøkelser at hverdagsaktiviteten går ned. Vi lever et stadig mer stillesittende liv, for eksempel viser undersøkelser at tenåringsgutter i snitt bruker 44 timer per uke etter skoletid på skjermaktiviteter. Bruk av bil har økt betydelig selv på korte turer. Over halvparten av alle reiser på 1–3 kilometer fortas med bil.

For å kunne følge utviklingen i fysisk aktivitet knyttet til alder, kjønn, geografi og sosioøkonomisk status vil nasjonale kartlegginger gjennomføres jevnlig. Ny kartlegging blant 9- og 15-åringer er startet opp i 2010. Det er etablert samarbeid med berørte departementer og faginstanser om en bedre samordning av data i befolknings- og utvalgsundersøkelser.

Tilskudd til lavterskel fysisk aktivitet

Bevilgningen over posten har i 2010 gått til tilskuddsordningen til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner og til tiltak i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009) under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder.

I likhet med foregående år er det i 2010 tildelt 0,5 mill. kroner til hvert av landets fylker ved fylkeskommunen for kanalisering til lokale lag og foreninger. Lokalbaserte aktiviteter rettet mot fysisk inaktive, særlig blant barn og unge, er prioritert. Evaluering av tilskuddsordningen (2008) viser at ordningen stimulerer til et bredt spekter av aktiviteter i regi av ulike lag og foreninger og at den er viktig for grupper som faller utenfor de ordinære aktivitets- og idrettstilbudene. Evalueringen viser videre at ordningen har medvirket til økt fokus på lavterskel fysisk aktivitet, at forvaltningen av ordningen er formålstjenlig, men at fokus ytterligere bør rettes mot spesifikke målgrupper. Evalueringen viser også at det er stor etterspørsel etter midler til lokalbaserte aktiviteter. Tilskuddsordningen foreslås videreført i 2011.

Som oppfølging av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) er Norges bedriftsidrettsforbund i 2008 og 2009 innvilget tilskudd til planlegging og gjennomføring av Sykle til jobben-aksjonen. Aksjonen hadde i 2009 12 000 deltakere. Tilskuddet er videreført i 2010. Videre er Friluftsrådenes Landsforbund i likhet med de to foregående år også i 2010 innvilget tilskudd til satsingen friluftsliv og folkehelse. Satsingen retter seg mot fysisk inaktive voksne og eldre, herunder mennesker med innvandrerbakgrunn. Tilskudd til Landslaget for fysisk fostring i skolen til arbeid med informasjons- og kunnskapsformidling samt kompetansehevingstiltak overfor kroppsøvingslærere er videreført i 2010.

Innenfor rammen av føringer i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009) og Prop. 1 S (2009–2010) er Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) gitt et tilskudd på 14,6 mill. kroner til videreføring og styrking av satsingen på forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet i regi av norsk idrett. Følgende områder inngår i satsingen: 1) Styrking av arbeidet med idrett for funksjonshemmede, 2) Et sprekere Norge i regi av Norges bedriftsidrettsforbund, og 3) Idrettslig lavterskeltilbud for fysisk inaktive og andre utsatte grupper. Satsingen i regi av norsk idrett foreslås fulgt opp i 2011. Midlene skal gå til aktivisering av fysisk inaktive, herunder fysisk inaktive barn og unge som faller utenfor de ordinære idrettstilbudene.

Friluftslivets fellesorganisasjon er i 2010 innvilget økonomisk støtte til tilrettelegging og gjennomføring av en 2–3-årig satsing på friluftsliv i forebyggende og helsefremmende arbeid i et utvalg kommuner. Det er lagt til grunn at konkretisering og gjennomføring av satsingen skjer i samarbeid med kommunene. Satsingen foreslås fulgt opp i 2011.

Kunnskap og kompetanse – forebygging i helsetjenesten

Blant innsatsområdene i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009) er styrking av kunnskapsgrunnlaget og kompetanseutvikling innen feltet fysisk aktivitet og helse, samt arbeid for å motivere til fysisk aktivitet og bruk av fysisk aktivitet i helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider videre med utfordringer på disse områdene.

Utvikling av lokalbaserte tilbud rettet mot fysisk inaktive og grupper med spesielle behov, herunder kompetansehevingstiltak, pågår. Det vises til omtale under kap. 719, post 60.

Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling, ble utgitt av Helsedirektoratet i 2009. I tillegg til å være oppslagsverk i den kliniske hverdagen, samt i veiledning om endring av levevaner og tilrettelegging overfor risikogrupper, er aktivitetshåndboken egnet som lærebok i ulike helseprofesjonsutdanninger. Alle legekontor og fysioterapeutklinikker har fått tilsendt Aktivitetshåndboken.

Rapporten Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom fra 2008 er en systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier om effektive tiltak på ulike arenaer. Skolebaserte tiltak er blant de tiltak som kommer best ut. En kunnskapsoppsummering som gjelder voksne pågår og vil foreligge i løpet av 2010.

Temaheftet Barn og fysisk aktivitet i regi av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, ble utgitt i 2009. Heftet som er et ledd i foreldreveiledningsprogrammet og et tiltak i Handlingsplanen for fysisk aktivitet, er sendt til alle landets kommuner. Rapporten Determinanter for økt fysisk aktivitet blant inaktive voksne ble utgitt i 2009 og bygger på en spørreundersøkelse av et landsrepresentativt utvalg. Rapporten har fokus på sentrale individuelle, psykososiale og strukturelle faktorer for at inaktive skal komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Rapporten avdekker bl.a. at 76 pst. av de fysisk inaktive ønsker å bli regelmessig fysisk aktiv.

Som et ledd i gjennomføringen av tiltak i Handlingsplan for fysisk aktivitet er det utviklet en brosjyre, 65+, som beskriver ulike typer fysisk aktivitet og øvelser for eldre. Materiellet er distribuert til landets eldreråd og en rekke frivillige organisasjoner som har en stor andel medlemmer i den berørte aldersgruppen. Brosjyremateriellet er etterspurt. I 2010 ble rapporten Fysisk form blant voksne og eldre i Norge gitt ut. Rapporten er resultat av en multisenterstudie mellom ni høgskoler og universitet. Resultatene viser blant annet at de voksne med høyest utdannelse har høyere oksygenopptak sammenliknet med dem som har grunnskole som høyest fullført utdanning.

Samarbeidstiltak på ulike arenaer

Arbeidet for trygg og aktiv transport pågår i samarbeid med relevante myndigheter, herunder samarbeid mellom Vegdirektoratet og Helsedirektoratet bl.a. om oppfølging av Nasjonal sykkelstrategi og om utvikling av en Gå-strategi. I 2009 ble det i samarbeid med Vegdirektoratet utviklet en mini-versjon av Nasjonal sykkelstrategi, Sats på sykkel, som ble distribuert til landets fylkeskommuner og kommuner. Samtidig legges det vekt på å ivareta hensynet til fysisk aktivitet i planlegging, jf. omtale av Helse i plan-prosjektet under kap. 719, post 60.

Også i 2010 har det vært et godt samarbeid mellom utdannings- og helsemyndighetene om fysisk aktivitet i skolen. I forbindelse med innføring av to uketimer obligatorisk fysisk aktivitet på mellomtrinnet fra skoleåret 2009/2010 er det etablert en ide- og ressursbank på Skolenett.no med faglige bidrag fra Helsedirektoratet.

Arbeidsplassen er en viktig arena for livskvalitet og helse for den yrkesaktive delen av befolkningen. Arbeid er i seg selv viktig for folkehelsen. Det tverrfaglige Kompetanseprogrammet Helsefremmende arbeidsplasser (2008–2009) har vært organisert som et partnerskap i 7 fylker med deltakelse fra private og offentlige virksomheter. Helsedirektoratet og Arbeidstilsynet har sammen med Nordiska högskolan for folkhälsovetenskap i Gøteborg bidratt med kunnskap og faglig bistand. Både LO og NHO har gitt sin tilslutning til programmet. Evalueringen så langt viser at programmet har positiv utvikling og at det er vilje i deltakervirksomhetene til å tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsmiljø og tiltak som bl.a. fysisk aktivitet. Rapport vil foreligge høst 2010.

Det treårige arbeidsmiljøprosjektet Aktive sykehus har pågått i perioden 2007–2009. Prosjektet har involvert 13 sykehusenheter i fem helseforetak i de fire helseregionene med totalt om lag 12 000 ansatte. Norges bedriftsidrettsforbund har ivaretatt prosjektledelse og ansvar for den faglige delen i samarbeid med deltakende sykehusenheter. Målet med prosjektet har vært å bidra til økt fysisk aktivitet hos grupper som er lite fysisk aktive, fremme trivsel generelt og bidra til et helsefremmende arbeidsmiljø. Videre er det et mål at arbeidsmiljøtiltak med vekt på fysisk aktivitet skal innarbeides som et varig innslag i HMS-arbeidet ved sykehusene, samt at erfaringer som høstes gjennom prosjektet, kommer andre sykehus til nytte. Prosjektet er evaluert av Uni helse, og evalueringsrapport forelå i juni 2010. Metodiske svakheter ved evalueringen gjør det vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Resultatene som foreligger tyder likevel på at prosjektet i for liten grad har lykkes i å nå fram med tiltak til målgruppen fysisk inaktive. Samtidig er det gjennom prosjektet høstet nyttige erfaringer og utviklet faglige verktøy som det er viktig å bygge videre på. Erfaringer og faglige verktøy vil bli formidlet til norske sykehus.

Post 79 Andre tilskudd

Tildelingen omfatter lokale folkehelsetiltak innen kosthold, fysisk aktivitet og tobakksforebygging, arbeid for å redusere sosiale forskjeller i helse, evaluering av forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og annet tobakksforebyggende arbeid, miljørettet helsevern, implementering av ny folkehelselov, implementering av ulykkesstrategien og oppfølging av WHOs 5. ministerkonferanse for miljø og helse i Europa.

Finansieringen av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Hunt 3, avsluttes i 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse- og helsetjenesteområdet. Dette innebærer å:

• Ha ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helsetjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen.

• Sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder

• Være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til

• Inneha spisskompetanse på helselovgivningen i Norge

Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helseområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet. Helsedirektoratet har følgende hovedfokus i sitt arbeid:

• Bedre kvalitet i helsesektoren

• Redusere forskjellene i helse og levekår

• Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

• Bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet har også ansvar for å se helse i et globalt perspektiv. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå.

Helserefusjonsområdet ble overført til Helsedirektoratet 1. januar 2009. Arbeids- og velferdsetatens ytre etat for helserefusjoner – Helsetjenesteforvaltningen – fikk navnet Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) og ble etablert som en ytre etat til Helsedirektoratet.

I 2009 og 2010 ble 70 årsverk overført fra arbeids- og velferdsetaten til Helfo som følge av at Helsedirektoratet overtok forvaltningsansvaret for frikortområdet og nasjonal innføring av automatisk frikort fra 1. juni 2010. Helfo er etter dette en virksomhet med om lag 600 ansatte. Helfo består av 6 regionale enheter og med hovedkontor og servicesenter i Tønsberg.

Helfo forvalter vel 20 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. God informasjon om rettigheter, høy kvalitet i saksbehandlingen, effektiv kontroll og evne til å gripe inn ved misbruk er sentrale mål for virksomheten. Følgende overordnede mål er knyttet til helserefusjonsområdet:

• bedre tjenester til brukerne

• rett ytelse til rett tid

• enklere regelverk

• effektiv ressursbruk knyttet til forvaltning av helserefusjonsområdet

• se finansieringsordninger i sammenheng

I 2009 har Helsedirektoratet gjennomført en intern omorganisering. Omorganiseringen ble gjennomført med tanke på å styrke leveransene til oppdragsgivere og befolkning, og for å effektivisere den interne sakshåndteringen. Samhandlingsreformen har vært en viktig premiss i arbeidet. Ambisjonen med omorganiseringen har også vært å fremstå tydeligere og styrket på omsorgsfeltet og e-helsefeltet.

Arbeidet med ny influensa A og pandemi har dominert etatens virksomhet i 2009. På vegne av Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet koordinert og ledet de nasjonale innsatsene i å forstå pandemiens utfordringsbilde og gjennomføre nødvendige tiltak fortløpende. I pandemiarbeidet har direktoratet samarbeidet spesielt nært med Folkehelseinstituttet. Pandemiarbeidet har bidratt til at beredskapsarbeidet samlet i kommuner, helseforetak og i den statlige forvaltning har fått stor oppmerksomhet. En bredere evaluering av pandemiarbeidet pågår, og kan bidra til ytterligere forbedringer.

I 2009 har Helsedirektoratet hatt stor oppmerksomhet på Nasjonal helseplan og samhandlingsreformen. Det ble også i 2010 avholdt en helseplankonferanse med bred deltakelse fra sektoren. Direktoratet publiserte med utgangspunkt i den nasjonale helseplanen en helhetlig rapport (nøkkeltallrapport) som gir status og analyse av vesentlige sider av helse- og omsorgssektoren. Direktoratet publiserte også en utviklingstrekkrapport som pekte på utfordringer, virkemidler og tiltak ved migrasjon og helse.

Folkehelsearbeidet har vært høyt prioritert med vekt på å redusere de sosiale helseforskjellene. I 2009 ble den første årlige folkehelsepolitiske rapporten om arbeidet med å jevne ut sosiale helseforskjeller, en oppfølging av St.meld. nr. 20 (2006–2007), gitt ut. Det har vært lagt vekt på områdene ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, seksuell helse, forgiftninger, smittevern og ulike påvirkningsfaktorer i miljøet, herunder skade- og ulykkesforebygging. Av spesielle innsatsområder kan nevnes faglige retningslinjer for forebygging av hjerte-kar sykdommer, og en aktivitetshåndbok i fysisk aktivitet.

I 2009 ble Stortingets beslutning om å etablere personidentifisert Norsk pasientregister gjennomført. Direktoratet vektlegger videreutviklingen av registeret til utnyttelse for finansieringsformål, kvalitetsutvikling, forskning, styring, sikkerhet og personvern.

Innen rusfeltet har det vært en helhetlig satsing på forebygging, kompetanseheving i kommuner og spesialisthelsetjenester, bedring av samhandling mellom nivåene og økt fokus på brukermedvirkning og pårørendearbeid. Også barn som pårørende har vært et viktig satsingsfelt. Det har vært høy oppmerksomhet på å forebygge rusproblemer.

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008. I etterkant av opptrappingsplanen har Helsedirektoratet lagt vekt på å videreføre intensjonene i opptrappingsplanen i de ordinære planprosessene. Blant annet har direktoratet gjennomført kampanjer rettet mot ungdom og menn, utarbeidet veiledningsmateriell i forbindelse med psykososiale tiltak ved kriser og utarbeidet tiltaksplan for selvmordsforebygging 2010–2012. Det har vært stor oppmerksomhet om tiltak som kan bidra til at personer med psykiske problemer kan delta i arbeidslivet og gjennomføre utdanningsløp.

Innen omsorgsfeltet er det blant annet arbeidet med å øke kompetansen om demens gjennom bruk av Demensomsorgens ABC. Om lag 8000 personer har vært på opplæring i kommunene. Sentrale virkemidler innen omsorgsfeltet er etablering av undervisningshjemmetjenester i alle fylker, gjennomføring av en nasjonal konferanse om fag og forskning og utvikling av nettsidene Helse og omsorg, som har doblet besøkstallet 2009.

Direktoratet har etablert nettverk for helseregistre og kvalitetsregistre. Registrene skal videreutvikles.

Innenfor primærhelsetjenesteområdet har direktoratet lagt spesielt vekt på arbeidet med samhandlingsreformen samt utvikling av veiledere, blant annet innenfor områdene kjønnslemlestelse, helse- og sosialberedskap i kommunene, oppfølging og behandling av prostatakreft, infeksjoner hos gravide og fødende, forebygging og behandling av underernæring og primærforebygging av hjerte- og karsykdommer.

På spesialisthelsetjenesteområdet har etaten hatt stor oppmerksomhet på bedre prioriteringer i spesialisthelsetjenesten med tanke på vurderinger av henvisninger og rettighetsfesting av helsehjelp og behandlingsfrister. 30 prioriteringsveiledere er utviklet i nært samarbeid med de regionale helseforetakene, landets fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Øvrige prioriterte områder har vært kreftområdet, systematisering og koordinering av organdonasjonsfeltet og arbeid med helhetlig fokus på svangerskaps- fødsels- og barselsomsorg.

Det er et mål at tilgjengeligheten til helsetjenester er god. Informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg skal medvirke til god og likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenester. Resultatene fra bruken av tjenesten viser en økning på antall henvendelser fra 2008 til 2009 på 13,3 pst. Antall telefonhenvendelser var 22 137 i 2009 og antall besøk på nettsiden var vel 340 000 eller gjennomsnittlig 932 besøk daglig. Det er et mål å videreutvikle valgmulighetene knyttet til fritt sykehusvalg og Helsedirektoratet vil i 2011 arbeide for å utvide innholdet på nettstedet med informasjon om ulike behandlingstilbud og ventetider innen kreftområdet.

Gjennom 2009 har Helsedirektoratet styrket og videreutviklet sitt internasjonale arbeid med vekt på arbeidet i Verdens helseorganisasjon. Direktoratets direktør er valgt inn i styret for den globale WHO-organisasjonen. Blant de mest prioriterte arbeidsfeltene er å utarbeide gode internasjonale retningslinjer for rekruttering av helsepersonell og bidra til redusert sosial ulikhet i helse.

Helserefusjonsområdet

Til tross for større utviklings- og omstillingsbehov ble overføringen til Helsedirektoratet i 2009 gjennomført uten negative konsekvenser for brukere og tjenesteytere. Helfo har opprettholdt god produksjon både med hensyn til saksbehandling av søknader til brukere (vel 220 000 saker samlet for tannhelse og legemidler). Det samme gjelder for utbetaling av refusjonskrav til tjenesteytere. Saksbehandlings- og utbetalingsfrister er overholdt. Antall klagesaker har imidlertid økt, spesielt på legemiddelområdet. Årsaken til økningen undersøkes nærmere og restansesituasjonen for klagesaker gis styringsmessig oppmerksomhet.

Brukerorienteringen er videreutviklet i løpet av 2009 gjennom økt servicenivå ved Servicesenteret, egen nettside www.helfo.no og etablering av Helsetjenestens veiledningssenter. Helsetjenestens veiledningssenter ble etablert 1. mai 2009. Formålet er å gi helhetlig informasjon til brukere om pasientrettigheter, forvaltning og helsetjenester og bedre ressursutnyttelsen i sektoren gjennom rask og serviceorientert informasjon. I 2009 var det seks tilknyttede tjenester (Fritt sykehusvalg, Arbeidsgivertelefonen Raskere tilbake, Pasientformidling, Helfo servicesenter, Fastlegetelefonen, Helsetrygdkort).

Basert på Helfos kontrollstrategi og -plan for 2009 er det gjennomført kontroller på prioriterte områder. Blåreseptkontroll er gjennomført som planlagt. Førstegangskontroller ble i all hovedsak gjennomført for alle nye behandlere i 2009. Det er gjennomført flere spesifikke analyser for å avdekke risiko eller behandlere/institusjoner som praktiserer feil bruk av regelverket. Kontrollnivået i 2009 har vært på nivå med 2008.

Det vises til programområde 30 Stønad ved helsetjenester for ytterligere resultatrapportering på helserefusjonsområdet.

Overføringen av helserefusjonsområdet til Helsedirektoratet har gitt flere og til dels kompliserte grensesnitt til Nav. IT-systemene på helserefusjonsområdet er delvis felles og for øvrig tett integrert med Navs IT-systemer.

Et viktig og krevende felt innenfor helserefusjonsområdet er refusjon på tvers av landegrensene hvor det er behov for utvikling av systemløsninger mv. i de nærmeste årene.

Helsedirektoratet har utviklet en overordnet strategi for utvikling av systemporteføljen på helserefusjonsområdet. I 2010 er det gjennomført et forprosjekt.

Automatisk frikort

Forberedelsene til nasjonal innføring av automatisk frikort ble gitt høy styringsmessig oppmerksomhet i 2009. Etter en vellykket pilot i Tromsø fra 1. januar 2010 ble automatisk frikort innført nasjonalt fra 1. juni 2010. 2010 er et overgangsår hvor brukerne selv må sende informasjon om betalte egenandeler for reiser med rekvisisjon til Pasientreiser ANS for registrering. Det er et mål at ordningen fra 2011 blir helt automatisk ved at informasjon om alle egenandeler innhentes av Helfo og frikortet sendes til brukerne når egenandelstaket er nådd. Per 1. september 2010 har om lag 450 000 brukere fått tilsendt frikort.

Merknad til budsjettforslaget

Det vises til budsjettproposisjonen for 2010 der det ble varslet en ny refusjonsordning for helsehjelp i andre EØS-land. Det vises til nærmere omtale under programområde 30. Ordningen skal etter planen settes i verk 1. januar 2011. Ordningen skal administreres av Helsedirektoratet (Helfo). Det legges opp til at pasienten må legge ut for kostnader til behandlingen selv, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Deretter skal Helfo belaste folketrygden for utgiftene eller sende krav om dekning av utgiftene til hhv. kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak. I den forbindelse opprettes en ny folketrygdpost på statsbudsjettet, jf. omtale under kap. 2756, post 70, Refusjon, Helsehjelp i utlandet, og en ny post 70 under kap. 720 Helsedirektoratet og en inntektspost under kap. 3720. Helfo får økte utgifter til informasjonsvirksomhet og saksbehandling med vurdering av søknader, utbetalinger mv. Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av ordningen, og som vil være avgjørende for hvor store utgiftene blir i Helfo. Det ble bevilget 3 mill. kroner til etablering av ordningen i statsbudsjettet for 2010. Disse videreføres i 2011. I tillegg blir det frigjort midler til administrasjon som følge av at fysioterapi i bidragsordningen avvikles.

Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 83 (2008–2009) er Helsepersonelloven endret slik at Helsedirektoratet ikke lenger har adgang til å delegere myndighet til private yrkesorganisasjoner til å behandle søknader om spesialistgodkjenning. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar forvaltningsoppgaven med godkjenning av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning fra yrkesorganisasjonene i løpet av høsten 2011. Endringen må sees i sammenheng med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om en gjennomgang av vilkår for og organisering av spesialistutdanning av personell i helsevesenet (vedtak nr. 556, 19. juni 2009). Det vises til omtale under kap. 783, post 79. Det er anslått at kostnadene til ordningen vil beløpe seg til 11 mill. kroner for 2011. Beløpet inkluderer 3,9 mill. kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy, som finansieres over kap. 783, post 21, samt gebyrinntekter på 1 mill. kroner. Helsedirektoratets driftsramme foreslås styrket med 7,1 mill. kroner. I 2011 skal Helsedirektoratet blant annet ansette og lære opp saksbehandlere og dekke utgifter til sakkyndige råd.

Ved Stortingets behandling av Prop. 125 S (2009–2010) ble det overført 24 mill. kroner fra Nav til Helsedirektoratet i forbindelse med overføring av ansvaret for forvaltning av frikortordningene og utføring av enkelte administrative funksjoner. For 2011 utgjør beløpet som skal overføres 28,9 mill. kroner.

Fra 1. juni 2010 ble ansvaret for den saksportefølje som Helsedirektoratet forvaltet på vegne av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. De budsjettmessige konsekvenser medfører at det i 2011 må overføres 21,2 mill. kroner fra Helsedirektoratet til Bufetat (kap. 858, post 01).

Helsedirektoratet har overtatt ansvaret for arbeidet med Samdata fra 2010, jf. Prop. 125 S (2009–2010). For 2011 medfører det at bevilgningen til direktoratet settes opp med 10,2 mill. kroner, mot at bevilgningene over kap. 781, post 21 og kap. 764, post 72, settes ned med hhv. 5,8 mill. kroner og 4,4 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås satt opp med 0,35 mill. kroner til direktoratets arbeid med oppfølging av EUs Helse- og narkotikaprogram, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen over kap. 718, post 21.

Ved behandling av Prop. 125 S (2009–2010) ble det overført 0,65 mill. kroner fra kap. 719, post 21, til Helsedirektoratet til finansiering av etatens varige arbeid med skadedata i Norsk pasientregister. Bevilgningen for 2011 foreslås styrket med 0,65 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forbindelse med at Helsedirektoratet får ansvaret for informasjon til befolkningen, foreldre og helsepersonell ved tilbud om utvidet nyfødtscreening.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til utvikling av kommunale data på forbruk av spesialisthelsetjenester. Tilgjengeliggjøring av god og kvalitetssikret styringsinformasjon fra spesialisthelsetjenesten er en sentral premiss i samhandlingsreformen. Norsk pasientregister er den primære kilden til styringsdata for spesialisthelsetjenesten og har blant annet som formål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikting av spesialisthelsetjenesten.

Bevilgningen til direktoratet reduseres med 1 mill. kroner knyttet til etatens arbeid med bloddirektivet. Ansvaret for arbeidet er forankret i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Bevilgningen over kap. 725, post 01, foreslås styrket tilsvarende.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. kroner gjennom generell effektivisering.

Det foreslås overført 0,2 mill. kroner til Difi til finansiering av arbeidet med eID på høyt sikkerhetsnivå.

Riksrevisjonen har i sin rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 merknader til budsjettering og regnskapsføring av drifts- og tilskuddsmidler under Helsedirektoratet. Det fremmes forslag om flytting av midler mellom drifts- og tilskuddsposter under flere kapitler som ledd i oppfølgingen av merknadene fra Riksrevisjonen. I samarbeid med Helsedirektoratet gjennomgår Helse- og omsorgsdepartementet rutinene for budsjettering og regnskapsføring av drifts- og tilskuddsmidler.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Hoveddelen av bevilgningen dekker Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008–2013 (Samspill 2.0). Samspill 2.0 viderefører og konkretiserer prioriteringer og styringssignaler i Nasjonal helseplan. Strategien tar sikte på realisering og konsolidering av tidligere mål, og legger opp til strammere styring og sterkere lokal forankring.

Det foreslås å starte et prosjekt for å etablere en nasjonal kjernejournal. Nasjonal kjernejournal framheves som et viktig strategisk tiltak i Samhandlingsreformen. Mangel på livsviktig og kritisk informasjon om pasienten kan bl.a. føre til utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling, skade og dødsfall som følge av feil legemiddelbehandling og unødvendige sykehusinnleggelser. Et overordnet formål med en kjernejournal er derfor økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til livsviktig informasjon som legemidler (medisinkort), allergier og sykdommer/behandling. Tilgang til slik informasjon vil være av vesentlig betydning for både allmennlegene, pleie- og omsorgstjenesten, legevakten, akuttmottak på sykehus og internt i sykehus.

Det foreslås å styrke standardiseringsarbeidet og sertifiseringsordninger for de viktigste systemene i helsesektoren. For å fremme elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren, er det nødvendig at systemene og løsningene som tas i bruk kan kommunisere med og forstå hverandre. Bruk av felles standarder og sertifiserte løsninger er en forutsetning for effektiv elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Dagens standardiseringsarbeid er basert på frivillighet. Standardiseringsarbeidet må styrkes, og det må etableres en sertifiseringsordning. Utover sertifisering av det enkelte system, vil det være behov for forløpstesting for å sikre at alle systemer fungerer sammen og utveksler informasjon korrekt gjennom et pasientforløp.

Å legge til rette for økt pasient- og brukermedvirkning er en viktig del av helsepolitikken for å møte utfordringene helse- og omsorgssektoren står overfor. Helse- og omsorgssektoren må i mye større grad enn i dag involvere pasientene og brukerne, og gjøre det mulig å være en aktiv deltaker i spørsmål og problemstillinger rundt egen helse. Dette gjelder både med tanke på forebygging og underveis i et behandlingsforløp. Det finnes i dag en rekke nettsteder, men ikke én nasjonal eller felles inngangsportal for helseinformasjon. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett kan bedre behandlingen og samtidig gi innsparing.

Det foreslås derfor å starte et prosjekt for å etablere en nasjonal helseportal. Her vil pasienter, brukere og pårørende få enkel tilgang til informasjon om sykdom og behandling, om tjenestetilbudet i sektoren og veiledning om rettigheter og støtteordninger. Det er tenkt at portalen på sikt skal tilby tjenester som elektronisk timebestilling, fjernkonsultasjoner, dialog, fornying av resepter med mer.

Det legges opp til en trinnvis tilnærming, med samling, tilpasning og bruk av eksisterende tjenester i en felles portal i første omgang. Første utgave planlegges å være i drift i løpet av 2011. Portalen videreutvikles med supplerende innhold og mer funksjonalitet. Målet er å etablere en nasjonal tjeneste som inkluderer både nettjenester og telefontjenester. Arbeidet med utvikling av en felles helseportal må sees i sammenheng med telefontjenester til Helsetjenestens veiledningssenter. På sikt skal portalen også rette seg mot helsepersonell.

Informasjonstiltak Samhandlingsreformen mv

Tilskuddsordningen til utvikling av samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra har bidratt til mange lokale utviklingsprosjekter. For nærmere omtale se kap. 761, post 67. Det er behov for systematisk oppfølging av aktivitetene i kommunene og bidra til at erfaringer med utvikling av lokale tiltak blir innhentet og tilbakeført til aktørene i helse- og omsorgssektoren. Blant annet arrangeres en nasjonal erfaringskonferanse om samhandling og utvikling av lokalmedisinske sentre i slutten av november 2010.

For å følge opp Samhandlingsreformen med informasjonstiltak, innhenting av erfaringer og kunnskapsoppsummeringer fra ulike utviklingstiltak, konferanser mv. foreslås det bevilget 10 mill kroner til formålet for 2011.

Post 22 Elektroniske resepter

E-reseptprogrammet skal etablere en helhetlig elektronisk løsning for å rekvirere og ekspedere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, samt gi grunnlag for økonomisk oppgjør til apotekene/bandasjistene ved utleveringer på blå resept. For pasientene vil fordelene ved elektroniske resepter bl.a. være bedre sikkerhet, for eksempel mindre risiko for feilekspederinger, og elektronisk oversikt over egne resepter.

I programmet inngår den grunnleggende e-reseptfunksjonaliteten som innebærer at forskriver sender resepten fra eget journalsystem til en reseptformidler som er tilgjengelig for det apoteket pasienten velger å benytte. E-reseptløsningen gir også støtte til forskriver i form av faktaopplysninger om legemidler, løsninger for refusjonsoppgjør mellom apotek og staten, mulighet for elektroniske søknader fra lege om bruk av legemidler uten markedsføringstilllatelse og søknader om refusjon av legemidler som ikke er forhåndsgodkjent for refusjon. Programmet utvikler videre løsningen Mine resepter som gir den enkelte oversikt over vedkommendes gyldige elektroniske resepter.

Arbeidet med e-resept ble startet i 2005 og er nå et samarbeid mellom Helsedirektoratet (programstyrer), Statens legemiddelverk, Den norske legeforening, Apotekforeningen, Bandagistenes næringspolitiske utvalg og de regionale helseforetakene. Programmet er utfordrende i og med at det kreves utstrakt samarbeid og samtidighet i utviklingen mellom flere offentlige og private aktører. Det ble derfor inngått en samarbeidsavtale mellom partene i 2006. Avtalen gjelder fram til utgangen av 2011, og legger rammer for programmets finansiering, framdriftsplan og organisering. I henhold til samarbeidsavtalen skulle utviklingen av e-reseptløsningen ha en totalkostnad på 283 mill. kroner (2006-kroner), hvorav 211 mill. kroner over kap. 720, post 22, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008), og den øvrige finansiering være basert på partenes egne bidrag. I denne rammen var ikke kostnader til forvaltning og videreutvikling tatt inn.

I planene for utbredelse av e-resept ble det satt som mål at 20 pst. av reseptene skulle være elektroniske ved utgangen av 2009, 60 pst. ved utgangen av 2010 og 80 pst. ved utgangen av 2011. Utbredelsen av e-resept har imidlertid ikke gått som forutsatt på grunn av forsinkelser i utviklingen av enkelte av aktørenes fagsystem som e-reseptfunksjonaliteten bygges inn i, jf. omtale i Prop. 1 S (2009–2010). Departementet arbeider derfor med videre framdriftsplaner mv. Dette skjer i dialog med de aktuelle aktørene. Forsinkelsen vil medføre økte kostnader for partene.

Piloteringen og dermed utbredelse av e-reseptløsningen startet i Os kommune utenfor Bergen i mai 2010. Piloteringen fortsetter i Larvik høsten 2010, og denne vil involvere flere aktører og systemleverandører på apotek- og legesiden.

Utbredelsen av e-resept vil avhenge av hvor raskt apotekene tar i bruk sitt nye fagsystem, implementering av e-resept i legenes elektroniske journalsystemer og av implementeringen av løsningen i de regionale helseforetakene. Nasjonal dekning av nytt fagsystem i apotek forventes i løpet av 2012–2013, mens nødvendige systemtilpasninger i helseforetakene åpner for utbredelse av e-reseptløsningen tidligst i 2012 – 2013. For å muliggjøre utbredelsen i helseforetakene, vil en egen sikkerhetsløsning for foretakene bli benyttet i en overgangsperiode fram til foretakene har fått innført løsninger for personlig signatur ved utveksling av elektroniske meldinger.

E-reseptprogrammet skal i henhold til planen avsluttes i løpet av 2010. Parallelt med programmets avslutning har Helsedirektoratet fått i oppdrag å etablere en forvaltningsorganisasjon for e-resept som skal sikre at den etablerte løsningen fungerer. Helsedirektoratet er tildelt ansvaret for forvaltningen ut 2013. Forvaltningsansvaret som er tildelt direktoratet, kan på sikt være aktuelt å overføre til Norsk helsenett.

Det planlegges videreutvikling av e-resept, som blant annet skal bidra til bedre beslutningsstøtte for legene ved forskrivning av resepter.

Post 70 Refusjon helsehjelp i utlandet

Det vises til omtale av den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land under post 01. Helfo skal refundere midler til pasienter innenfor blant annet områdene allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen jf. tannhelsetjenesteloven, ikke-sykehusbehandling i spesialisthelsetjenesten og fysioterapi over denne posten. Det er knyttet stor usikkerhet til omfanget av ordningen. For 2011 er bevilgningsbehovet anslått til 8 mill. kroner.

Post 03 Refusjon helsehjelp i utlandet

Helfo skal sende krav om dekning av utgiftene for refusjoner belastet kap. 720, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak. Dette inntektsføres på kap. 3720, post 03. For 2011 er inntektene anslått til 8 mill. kroner.

Post 04 Gebyrinntekter

Det vises til omtale av ny ordning for behandling av søknader om spesialistgodkjenning under kap. 783, post 21, og kap. 720, post 01. I forbindelse med omlegningen legges det til grunn at det innføres et gebyr for leger og tannleger. For 2011 er inntektene anslått til 1,0 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utrykningsenheten ved alvorlige hendelser med dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet ut fra påregnelig risiko, skal i en prøveperiode på to år håndtere varsler og gjennomføre utrykninger innenfor rammer fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Med virkning fra 1. januar 2009 overtok NPE ansvaret for forvaltning av pasientskader påført etter behandling i den private helsetjeneste. Det er etablert et styre for NPE. Styret fører bl.a. tilsyn med at erstatningsordningens samlede virksomhet er organisert i tråd med lover, forskrifter og instrukser.

NPE behandler søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. NPE fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenestene.

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2009 har NPE mottatt rundt 46 000 erstatningskrav. Etter et par år med en liten nedgang, økte saksmengden fra 3312 saker i 2008 til 3875 saker i 2009. 287 av 3875 saker knyttet seg til privat sektor.

1009 pasienter fikk medhold i sitt krav om erstatning, mens 2192 fikk avslag. I tillegg fikk 86 pasienter medhold etter overprøvinger i Pasientskadenemnda og domstolene. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på 33,5 pst.

I 2009 ble erstatningsutbetalingene i offentlig sektor nærmere 740 mill. kroner. Dette er en økning på 12 pst. fra 2008. Det forventes at erstatningsutbetalingene vil øke både i 2010 og 2011. Det er ikke gjort utbetalinger i 2009 i saker knyttet til privat sektor. Erstatningsutbetalingene knyttet til helseforetakene ble høyere enn forutsatt, mens utbetalingene knyttet til kommuner ble lavere enn budsjettert. Det var ingen erstatningsutbetalinger knyttet til fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjeneste. For saker hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2009, ble det i gjennomsnitt utbetalt 820 000 kroner per sak, varierende fra et minstebeløp på 5000 kroner og opp til åtte millioner kroner. Veksten i utbetalingene over tid skyldes først og fremst skadeutviklingen i helsetjenesten. NPE har etablert en egen enhet som kun arbeider med beregning av erstatningsbeløp. Det fører både til økt tempo i utbetalingene sammenliknet med tidligere, og at en del kompliserte saker med høye erstatningsbeløp kommer til utbetaling tidligere. Videre vil lønns- og prisvekst i samfunnet for øvrig bidra til at erstatningsutbetalingene øker fra år til år.

I 2009 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker med hensyn til om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 449 dager, mot 421 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, var 511 dager, mot 494 dager året før. For 2010 forventes det en vekst i antall nye saker og antall avviklede saker. Per 31. mai 2010 hadde saksavviklingen knyttet til offentlig helsetjeneste en økning på nesten 17 pst. fra samme tidspunkt i 2009. Saksbehandlingstiden for ansvarsvedtak var 424 dager mot 440 dager på samme tid i fjor. Saksbehandlingstid for utmåling per 31. mai var 452 dager mot 543 dager på samme tid i fjor. Antall saker som lå i den særskilte køordningen var 187 mot 1137 saker per. 31 mai 2009.

Det har vært en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Etter høy turnover i 2007 og 2008 med nedgang i saksavviklingen, økte avviklingen i 2009 til 2006 nivået. 2006 har fram til nå vært året med størst saksavvikling. I første halvår 2010 har saksavviklingen vokst med nærmere 20 pst. Økningen i saksavviklingen medfører at flere eldre saker blir behandlet. Det bidrar til å trekke opp den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden.

Det forventes en moderat nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2010, og en ytterligere nedgang i 2011. Det understrekes at den forventede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nye saker til NPE i 2010/2011 vil være vesentlig lavere enn den historiske saksbehandlingstiden for de saker som avsluttes i 2010/2011.

Finansieringsordningen

Fra 2006 finansieres erstatningsutbetalingene fra Norsk pasientskadeerstatning ved at de regionale helseforetakene, kommuner og fylkeskommuner årlig betaler inn tilskudd som skal dekke de løpende erstatningsutbetalingene. De regionale helseforetakene fikk ved innføringen av ordningen i 2006 økt sine basisrammer tilsvarende forventede kostnader for erstatninger i 2006. Fra og med 2008 har erstatningsutbetalingene vært på et høyere nivå enn den premien som har blitt fakturert de regionale helseforetakene. Dette har medført at Norsk pasientskadeerstatning har overtrukket sin konto i Norges Bank. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 125 S (2009–2010) ble det forutsatt at Norsk pasientskadeerstatning innretter sin faktureringspraksis i 2010 slik at premieinnbetalingene fra helseforetakene dekker de faktiske utbetalingene til og med 2010. I den forbindelse ble driftskredittrammen til de regionale helseforetakene økt med 182 mill. kroner. Omleggingen i faktureringspraksisen i 2010 vil også bli gjort gjeldende for framtiden, slik at de årlige akonto innbetalingene fra de regionale helseforetakene er på nivå med de løpende erstatningsutbetalingene fra Norsk pasientskadeerstatning.

Erstatningsordningen for privat sektor baserer seg på at private tjenesteytere skal dekke kostnadene til behandling av sakene og eventuell utbetaling av erstatning gjennom årlige tilskudd til NPE. Tilskuddene baserer seg på en vurdering av risiko for de ulike grupper av helsepersonell og virksomheter. Det bygges opp en reserve på konti i Norges Bank, som skal dekke utbetalinger til erstatninger fra privat sektor. NPE forventer 450 nye saker i privat sektor i 2011, mot forventning om 400 nye saker i 2010.

Det er utfordringer knyttet til innmeldingen til NPE fra privat sektor. Innmeldingen fra enkelte grupper er vesentlig lavere enn de anslag som ble lagt til grunn i 2009. NPE arbeider målrettet med å nå aktører hvor avvikene er størst.

Merknad til budsjettforslaget

Rask og god saksavvikling har høyeste prioritet i NPEs arbeid. Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. Hensiktsmessige grep i organiseringen av saksbehandlingen i NPE, lavere turnover blant medarbeiderne og økte ressurser tilsier en ytterligere økning i antallet behandlete saker i 2011, og en reduksjon i saksbehandlingstiden. Det forventes at køen av ubehandlete saker blir helt avviklet i løpet av 2011.

NPE skal fortsette arbeidet med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Det forslås en styrking av bevilgningen med 2 mill. kroner knyttet til arbeidet med saker fra den offentlige helsetjenesten. Til arbeidet med saker fra privat sektor, herunder videreutvikling av forsikringssystemer og webportalen for innmelding, foreslås det en styrking på 1,9 mill. kroner.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i NPE og i forbindelse med en eventuell klage over NPEs vedtak til Pasientskadenemnda.

Statens utgifter til advokatsalærer i forbindelse med pasientskadeordningen har økt i de senere år. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 81 (2007–2008), har Helse- og omsorgsdepartementet i 2009 fastsatt forskrifter om dekning av advokatutgifter med bl.a. en bestemmelse om at offentlige salærsatser skal benyttes. Tiltaket endrer ikke pasientenes rett til å få dekket saksomkostninger. Effekten av benefiserte satser vil i større grad begynne å gjøre seg gjeldende i 2011, men en antatt økning i antall løpende utmålingssaker vil isolert sett øke utgiftene.

Post 71 Særskilte tilskudd

Pasienter som blir påført skade under fødsel har i dag samme rett til erstatning enten fødselen finner sted på fødestue eller sykehus. Dette følger av pasientskadeloven som trådte i kraft 1. januar 2003. For skader konstatert etter 1. januar 1988, men voldt før pasientskadelovens ikrafttredelse, har pasientskadeordningen imidlertid ikke omfattet alle landets fødestuer. For å sikre disse pasientene det samme erstatningsrettslige vern som sykehuspasienter ble det ved behandling av statsbudsjettet for 2009 bevilget midler til dette formål. Kravene skal avgjøres etter tilsvarende kriterier som etter de midlertidige pasientskaderegler av 1988.

Post 01 Driftsutgifter

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell har ansvar for å behandle og avgjøre søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell utdannet i Norge og i utlandet. Etaten har administrative oppgaver i forbindelse med turnustjeneste for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer og forvalter tilskudd til turnustjeneste og enkelte andre tiltak.

Saksbehandlingen skal sikre at søkere som får autorisasjon og lisens har de kvalifikasjoner som kreves, slik at man bidrar til å ivareta pasientenes sikkerhet og til god kvalitet på helsetjenestene. Helsedirektoratet har etatsstyringsansvaret for Statens autorisasjonskontor.

Det er 29 helsepersonellgrupper som omfattes av autorisasjonsordningen. Statens autorisasjonskontor fattet over 20 000 enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens i 2009. Nær halvparten av sykepleierne og 2/3 av legene som fikk autorisasjon hadde sin utdanning utenfor Norge.

I 2009 var om lag 1300 leger under turnustjeneste. Årlig søker om lag 400 kandidater om særplass eller andre særordninger. Autorisasjonskontoret forvaltet i 2009 om lag 120 mill. kroner i tilskuddsmidler.

Helsefagarbeiderne er en ny gruppe helsepersonell med to år på videregående skole og to år i lønnet praksis. Gruppen omfattes av autorisasjonsordningen fra 2008. Det første kullet fullfører skolegang og praksis sommeren 2010. På sikt vil helsefagarbeidere erstatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som ikke lenger er et utdanningstilbud.

Det synes å være en økt risiko for bruk av falske dokumenter generelt, også i forbindelse med søknad om autorisasjon og lisens. Autorisasjonskontoret søker å redusere risikoen for at helsepersonell godkjennes på feil grunnlag. Dette gjøres blant annet gjennom kontakt med politi, godkjennings- og andre offentlige myndigheter i Norge og andre land, og ved utvikling av gode verifikasjons- og saksbehandlingssystemer. God kunnskap om andre lands utdannings- og godkjenningssystemer, og krav til yrkesutøvelse i de ulike utdanningslandene, vil også bidra til å redusere denne risikoen.

Som ledd i dette arbeidet fikk autorisasjonskontoret utarbeidet en rapport på området våren 2010. Rapporten avdekker forhold som førte til at Helsedirektoratet startet en gjennomgang av autorisasjonskontorets virksomhet for å sikre at arbeidet med å autorisere helsepersonell foregår på en betryggende måte.

På bakgrunn av en rekke uheldige forhold som senere er avdekket, besluttet Helsedirektoratet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet å sette i gang en bred ekstern gjennomgang av autorisasjonskontoret. Gjennomgangen omfatter blant annet autorisasjonssystemet, administrative rutiner og etatsstyringen. Rapport fra gjennomgangen skal leveres høsten 2010. Samtidig foregår arbeidet med å gjennomgå og forbedre oppgaveløsningen i autorisasjonssystemet.

Merknad til budsjettforslaget

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,0 mill. kroner til arbeidet med ekthetskontroll av dokumenter. Styrkingen foreslås finansiert gjennom tilsvarende økte gebyrinntekter.

Videre foreslås det å styrke bevilgningen med 2,5 mill. kroner til nytt søknads- og saksbehandlingsverktøy.

Post 04 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene foreslås økt med 1 mill. kroner til styrking av arbeidet med ekthetskontroll av søknadsdokumenter.

Post 01 Driftsutgifter

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er et selvstendig forvaltningsorgan under Helsedirektoratet. Kunnskapssenterets mål er å bidra til gode beslutninger på overordnet nivå og i praksis i helsetjenesten, slik at brukerne får effektive, tilgjengelige, trygge og likeverdige helsetjenester. Kunnskapssenteret skaffer og formidler forskningsbasert kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten.

Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er kunnskapshåndtering, kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og kvalitetsmåling. Forskning, undervisning og formidling er viktige aktiviteter som skal understøtte kjerneaktivitetene.

Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene er Kunnskapssenterets viktigste oppdragsgivere. Statens legemiddelverk (SLV), helsepersonell i helsetjenesten, profesjonsforeninger og brukerorganisasjoner er andre viktige bestillere.

Kunnskapshåndtering

Kunnskapssenteret arbeider innenfor området kunnskapshåndtering med å oppsummere forskningsbasert kunnskap, med undervisning og støtte til kunnskapsbasert praksis og til utvikling av gode faglige retningslinjer og prosedyrer. Kunnskapsoppsummeringene fokuserer på effekt av tiltak i helsetjenesten. I tillegg utarbeider Kunnskapssenteret helseøkonomiske evalueringer. Kunnskapssenteret bidrar med oppdatert kunnskap i arbeidet med de nasjonale krefthandlingsplanene. Kunnskapssenterets tjenester er mye etterspurt.

Kunnskapssenteret arbeider med vurderinger av ny teknologi; prosedyrer og utstyr. Senteret har en satsning på en nettside med vurdering av ny teknologi (Mednytt.no), og har introdusert bruk av mini-HTA (Health Technology Assesment) som et nyttig virkemiddel lokalt i spesialisthelsetjenesten.

Kunnskapssenteret bidrar med kunnskapsoppsummeringer innen forebyggende helsearbeid. I 2009 leverte Kunnskapssenteret rapporter om spesifikke tema innen forebyggende helse (vaksinasjon mot influensa og tiltak mot kjønnslemlestelse).

Kvalitetsmåling

Kunnskapssenteret utviklet i 2010 et forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Måling av brukererfart kvalitet vil stå sentralt i arbeidet sammen med bruk av data fra registre og sykehusenes datasystemer. Prioriteringene og målsettingene i rammeverket vil danne grunnlaget for utviklingen på feltet. Det vil sikre dataenes relevans for utøvere, pasienter og brukere i helsetjenesten. Fagfeltet vil bli utviklet i relasjon til en rekke internasjonale samarbeidsprosjekter innen Nordisk Ministerråd, OECD, Commonwealth Fund, EU og andre.

Kunnskapssenteret skal utvikle sin rolle som et nasjonalt miljø for kvalitetsmåling, både for å gi relevante data til aktørene i norsk helsetjeneste, men også for å sette norsk helsetjeneste i et internasjonalt perspektiv.

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skal understøtte helsetjenestens arbeid med pasientsikkerhet. Enheten fikk i 2010 i oppdrag å forberede en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Kampanjen får oppstart i 2011. Kampanjen skal legge grunnlaget for varige resultater. Målet med kampanjen er å forebygge og redusere pasientskade. Kampanjen vil rette seg mot utvalgte innsatsområder. Resultatet av kampanjeinnsatsen skal være målbart. Kampanjen vil omfatte både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Helsebiblioteket

Helsebibliotekets formål er å være en formidlingskanal for oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmiljøer for å bedre kvaliteten på helsetjenester. Kunnskapen skal gjøres lett tilgjengelig i den kliniske hverdagen og tilpasses helsepersonellets behov.

Helsebiblioteket abonnerer på fri tilgang for helsepersonell til 2700 tidsskrifter, alle de viktigste referansedatabasene i medisin og helsefag, og oppslagsverk som BMJ Best Practice og UpToDate. Prosedyrer og retningslinjer er et prioritert område, og i 2010 vil et eget emnebibliotek for primærhelsetjenesten lanseres. Helsebiblioteket er etablert som en tjeneste for å utjevne forskjellene i Norge mellom de som har god tilgang til faglitteratur, og de som ikke har hatt slik tilgang. Tilgangen til faglitteratur kan være med på å heve kvaliteten på helsetjenestene. Det gir økonomiske besparelser å gjøre abonnementsavtalene nasjonale i stedet for lokale.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble etablert gjennom Nasjonal helseplan i 2007. Rådet er oppnevnt av departementet for perioden 2007–2010 og er et rådgivende organ.

Rådet har 25 medlemmer som representerer ledere av den sentrale helseforvaltningen: lederne av de regionale helseforetakene/ledere av kliniske avdelinger, ledere innen kommunehelsetjenesten og KS, ledere innen universitets- og høgskolesektoren, ledere av brukerorganisasjoner og fastlegetjenesten. Rådet skal bl.a. identifisere områder hvor det er, eller utvikler seg, uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder eller geografi, vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/medikamenter, vurdere fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentre og landsfunksjoner, vurdere behovet for utvikling av nasjonale retningslinjer og vurdere arbeidsdeling mellom de ulike nivåer i helsetjenesten.

Rådet arrangerte nasjonale konferanser om helse i utvikling i 2008 og 2010. Sekretariatet er lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det er utviklet et eget nettsted for rådet, med status for alle saker www.kvalitetogprioritering.no

Rådet har vært evaluert i 2010. Det videreføres i 2011.

Internasjonal aktivitet

Internasjonalt samarbeid er en del av aktiviteten til Kunnskapssenteret. Det bidrar blant annet til at det kan formidles relevant kunnskap fra internasjonale søsterorganisasjoner til norsk helseforvaltning og helsetjeneste. Kunnskapssenteret har styrket sin internasjonale rolle innen arbeidet med kvalitetsindikatorer og pasientsikkerhet. Kunnskapssenterets arbeid innen global helse dreier seg mest om kunnskapshåndtering, med særlig vekt på bruk av forskning ved utarbeiding av anbefalinger (WHO-guidelines) og som grunnlag i politikkutforming. Kunnskapssenterets kompetanse på disse områdene er etterspurt, blant annet i WHO.

Kunnskapssenteret har ivaretatt ansvaret for sekretariatsfunksjonen for Campbell Collaboration. Campbell Collaboration er et verdensomspennende samarbeid for å holde oppdatert oversikt over studier om effekten av alle typer virkemidler innenfor feltene sosial velferd, utdanning og kriminalitetsforebyggende arbeid. Sekretariatsfunksjonen vil bli videreført for en ny 3-års periode. Det legges opp til at andre sektorer enn helsesektoren skal bidra til finansieringen.

Merknad til budsjettforslaget

Som ledd i oppfølging av Riksrevisjonens merknader til budsjettering og regnskapsføring for budsjettåret 2008, se også omtale under kap. 720, post 01, foreslås det overført 0,5 mill. kroner fra kap. 762, post 61, og 5,0 mill. kroner fra kap. 763, post 72, til kap. 725, post 01.

Bevilgningen foreslås styrket med 0,5 mill. kroner til arbeidet med bloddirektivet. I tillegg foreslås det flyttet 1,0 mill. kroner fra kap. 720, post 01, til samme formål.

Bevilgningen foreslås styrket med 2,5 mill. kroner til arbeidet med pasientsikkerhet.

Videre foreslås det at bevilgningen settes ned med 1,5 mill. kroner gjennom økt effektivisering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som vil bli finansiert innenfor bevilgningsforslaget på 8,4 mill. kroner i 2011.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Det er etablert et nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene. Målesystemet ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning i helseforetakene over kap. 732, post 78. Helse- og omsorgsdepartementet har i budsjettforslaget for 2011 foreslått noen mindre endringer i målesystemet, basert på bl.a. en evaluering fra Sintef Teknologi og samfunn av finansieringssystemet for forskning i helseforetakene, jf. omtale under kap. 732, post 78.

For å styrke dokumentasjonssystemene for forskning skal det fra 2011 etableres et helhetlig nasjonalt forskningsdokumentasjonssystem Cristin i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 732, post 72–75. Dokumentasjonssystemet vil omfatte en felles nasjonal database for vitenskapelig publisering kalt Norsk vitenskapsindeks (NVI).

Det er etablert et permanent nasjonalt rapporteringssystem for kartlegging av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Fra 2008 skilles det klarere mellom ressursbruk til henholdsvis forskning og utvikling. Nifu Step har i 2010 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de regionale helseforetakene som skal bistå i videreutviklingen av målesystemet.

Evaluering av ny inntektsfordeling for regionale helseforetak

Det er satt av 4 mill. kroner til evalueringer av det nye inntektssystemet, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009). Evalueringene skal først og fremst konsentreres om tilskudd til forskning, måling av ressursbruk til utdanning, kostnadsforskjeller mellom helseforetakene, effekten av klimatiske forhold og breddegrad på behovet for spesialisthelsetjenester samt forbruket av spesialisthelsetjenester blant innvandrere. Evalueringen av tilskudd til forskning ble ferdigstilt i 2009, jf. omtale under kap. 732, post 78. Det vil bli igangsatt evaluering av flere av de andre områdene i 2011.

Oppfølging av Vest-Tank ulykken

De sentrale helsemyndigheter bestemte i 2008 at befolkningen i kommunene Gulen og Masfjorden skulle tilbys en helseundersøkelse som en oppfølging av Vest-Tank ulykken i Gulen i mai 2007. Helse Vest RHF har gjennom Helse Bergen HF tatt et ansvar for å gjennomføre en slik oppfølgingsundersøkelse. De planlagte undersøkelsene går imidlertid utover spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Det ble bevilget 2,5 mill. kroner i 2009 og 2010 til Helse Vest RHF for å dekke deler av de kostnader som Helse Vest RHF har hatt i tilknytning til helseundersøkelsen i Gulen og Masfjorden. Tilskuddet vil bli videreført i 2011.

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til regionale helseforetak skjer over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post, post 70. Det foreslås å flytte tilskudd til Sikkerhetsavdeling Dikemark til kap. 732, post 72. Bevilgningsforslaget under post 70 på 370,8 mill. kroner dekker i 2011 tilskudd til formål som går fram av tabell 5.5.

Kreftregisteret

Kreftregisteret, en enhet i Oslo universitetssykehus HF, har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterets hovedmål er registrering, forskning, rådgivning og informasjon, jf. Kreftregisterforskriften. Det ble bevilget 87,4 mill. kroner til Kreftregisteret i 2009 til drift.

Ifølge mål om registerets kompletthet skal minst 98 pst. av alle kreftdiagnoser i Norge være registrert i Kreftregisteret. Kvalitetsundersøkelser av data ved Kreftregisteret har vist en kompletthet av kreftdiagnoser på 98,8 pst. For en nærmere omtale av status for intern kryptering av de sentrale helseregistrene, vises det til omtale under kap. 782. Brystkreftprøver som ledd i mammografiprogrammet og livmorhalsprøver tatt i og utenfor screeningprogrammet er 100 pst. rapportert. For omtale av manglende samtykke til permanent lagring av negative funn i mammografiprogrammet og livmorhalsprogrammet vises det til kap. 780 Forskning.

For å få komplette data over diagnostisk utredning, primærbehandling, sykdomsprogresjon, behandlingsintensjon, -modalitet og -utfall samt senvirkninger av behandling er det etablert kvalitetsregistre i nært samarbeid med de respektive organers faggrupper. Arbeidet med elektronisk overføring av patologimeldinger og kliniske kreftmeldinger til Kreftregisteret er videreført gjennom prosjektet Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste (Kremt) fra 2006–2009.

Ved årsskiftet 2008/2009 drev eller deltok Kreftregisteret i 113 forskningsprosjekter. Flere av studiene er basert på internasjonalt samarbeid, ofte koordinert med WHOs forskningssenter IARC (International Agency for Research on Cancer). Sammen med kollegaer fra andre forskningsmiljøer publiserte Kreftregisterets ansatte 102 vitenskapelige artikler i internasjonalt anerkjente fagtidsskrifter i 2009. Kreftregisteret driver forskning på risikofaktorer for kreftutvikling, registerbasert klinisk forskning og kvalitetsovervåking av diagnostikk og behandling.

Publikasjonen Cancer in Norway 2008 inneholder data over alle krefttyper, fordelt på bl.a. kjønn og alder og med fylkesvise inndelinger.

Kreftregisteret vil fortsette sitt arbeid innenfor registrering, forskning, rådgivning og informasjon. Arbeidet i 2011 vil være rettet mot fortsatt etablering av diagnose-, behandlings- og oppfølgingsregistre (kvalitetsregistre) for en rekke kreftformer i Kreftregisteret. Etableringen av et enhetlig IT-system skal håndtere elektronisk overføring av kreftmeldinger samt registrering og koding av mottatte meldinger. Dette systemet skal understøtte utbyggingen av kvalitetsregistrene. Det foreslås et tilskudd på 93,1 mill. kroner i 2011. Det vises også til egen omtale av screening for kolorektal kreft under denne posten.

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten ANS ble opprettet 1. januar 2004, og eies av de fire regionale helseforetakene. Luftambulansetjenesten ANS er et felles ansvarlig selskap som ivaretar den operative del av luftambulansetjenesten, herunder tiltak av nasjonal karakter. Luftambulansen ANS er finansiert gjennom tilskudd fra de fire eierne, beregnet ut fra aktiviteten i den enkelte region, og gjennom tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet til dekning av felleskostnader. I 2010 ble det gitt et tilskudd på 69,2 mill. kroner til luftambulansetjenesten over kap. 732, post 70. For 2011 foreslås et tilskudd på 71,3 mill. kroner til luftambulansetjenesten.

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter

Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere turnuskandidatene til selvstendighet i yrkesutøvelsen og grunnlag for autorisasjon som lege eller fysioterapeut, jf. også omtale under kap. 783, post 61. Tilskuddet skal kompensere turnusstedet (helseforetak og private opptreningsinstitusjoner) for å ha turnuskandidater i klinisk tjeneste, veilederprogrammer og kurs for turnuskandidatene. Hoveddelen av kostnadene for kandidater i turnustjeneste i sykehus dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 72–75).

Det årlige tilskuddet per turnusplass er 26 600 kroner i 2011, og utbetales til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med.

Det fordeles om lag 450 turnusplasser for leger i sykehus hvert halvår. Helsedirektoratet innhenter gjennom Statens autorisasjonskontor for helsepersonell oversikt over hvor mange turnusplasser for leger som er opprettet. Forskning viser at medisinere som er utdannet i Nord-Norge har større tilbøyelighet til å arbeide som lege i Nord-Norge enn kandidater fra utdanningssteder. Det er i samsvar med dette etablert en ordning der medisinere med bostedsmessig tilknytning til Nord-Norge gis forrang ved tildeling av turnusplass i landsdelen.

Ut fra positive erfaringer med gruppebasert veiledning av turnusleger i kommunehelsetjenesten, opprinnelig i de fire nordligste fylkene, er det etablert forsøk med gruppebasert veiledning av turnusleger i sykehus i Nord-Norge. Tredelt turnus med psykisk helsevern er innført som prøveordning ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, og ordningen skal evalueres.

Antall turnusplasser for fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten er om lag 150 per halvår. Turnusordningen for fysioterapeuter administreres av Fylkesmannen i Troms, Hordaland og Oslo og Akershus.

Det foreslås et tilskudd på 27,7 mill. kroner i 2011. Midlene vil bli fordelt mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2011.

Sykestuefinansiering

Forsøksordningen med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark ble etablert i 2009, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Det ble lagt opp til at forsøksordningen skulle pågå i inntil to år med mulighet for evalueringer og justeringer i løpet av forsøksperioden. Forsøksordningen skal omfatte spesialisthelsetjenester som utføres i kommunale sykestuer. Kommunene registrerer og rapporterer aktivitet i sykestuene til Norsk pasientregister (NPR) – til et midlertidig register som er etablert i forsøksperioden.

Rapportert aktivitet for 2009 viser at de vanligste innleggelsestilstandene er sykdommer i luftveier (bl.a. kols), hjerte-kar lidelser, allmenne og mer diffuse lidelser (observasjonspasienter), psykiske lidelser og rus, lidelser i muskel-skjelett- og fordøyelsessystemet. Aktivitetsdataene viser at 83 pst. av pasientene er innskrevet fra hjemmet, 11 pst. fra sykehus og 6 pst. fra andre institusjoner. I 2009 ble 63 pst. utskrevet direkte til hjemmet og 25 pst. ble henvist videre til sykehus. Øvrige ble overført til andre institusjoner og 2,3 pst. døde i sykestue. Aldersfordelingen viser at 25 pst. er under 50 år og 25 pst. i aldersgruppen 50–70 år. Videre er 50 pst. eller halvparten over 70 år, derav 26 pst. over 80 år.

Samarbeidsmodellen er i god utvikling, men det tar tid å etablere mer faglig standardisert og entydig bruk av sykestuene. Det pågår et arbeid med å øke kompetansen i sykestuene, både gjennom faglige nettverk og kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten. Modellen er relevant i et samhandlingsperspektiv mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Forsøksordningen utvides med ytterligere ett år. Hensikten er å videreutvikle samarbeidsmodellen mellom kommunene og helseforetak, samt å evaluere prosjektet. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 8,2 mill. kroner i 2011.

Omlegging av arbeidsgiveravgift

I 2004 ble det gjennomført en omlegging i den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Omleggingen innebar opprettholdelse av nullsats for tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, mens det for øvrige soner skulle brukes høyeste sats (14,1 pst.). I 2004 ble det innført en kompensasjonsordning til helseforetakene for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Fra 1. januar 2007 ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av landet. Ordningen omfatter hele Nord-Norge og mange enkeltkommuner i landet for øvrig. Kompensasjonsbeløpet til de regionale helseforetak ble som følge av omleggingen i 2007 redusert. Kompensasjonsbeløpet foreslås videreført i 2011 med 142,4 mill. kroner, med fordeling mellom regionale helseforetak som i tabell 5.6.

Pilotprosjekt screening for kreft i tykk- og endetarm

Kreft i tykktarm og endetarm (CRC – kolorektal cancer) er den hyppigst forekommende krefttypen samlet for begge kjønn i Norge, og forekomsten er økende både for kvinner og menn. Årlig antall nye tilfeller i Norge er om lag 3500 og 90 pst. av tilfellene diagnostiseres etter 50 år. Årlige dødsfall er om lag 1500. Kreft i tykktarm har økt forekomst i lavere sosioøkonomiske grupper.

Helse- og omsorgsdepartementet vil avvente Helsedirektoratets samlede vurdering i saken før man vedtar oppstart av pilotprosjekt for screening av kolorektal kreft. Dersom det tilrås innføring tildeles midlene Helse Sør-Øst RHF og pilot settes i verk i to helseforetak. Dersom Helsedirektoratet ikke skulle tilrå innføring av tarmscreening i Norge, fordeles det avsatte beløp mellom de fire regionale helseforetakene etter inntektssystemet.

Det anslås at kostnadene for et pilotprosjekt, herunder nasjonale sekretariatsoppgaver, for screening av tykk- og endetarmskreft for en gruppe av befolkningen i to helseforetak vil utgjøre 25 mill. kroner det første året. De nasjonale sekretariatsoppgavene tillegges Kreftregisteret.

Kostnadene i piloten fordeler seg slik:

• Nasjonalt sekretariat (investeringer) 4,6 mill. kroner

• Nasjonalt sekretariat (årlig drift) 9,5 mill. kroner

• 2 pilotprosjekt (investeringer) 5,9 mill. kroner

• 2 pilotprosjekt (årlig drift) 5,0 mill. kroner

Det foreslås satt av 25 mill. kroner til et pilotprosjekt, herunder nasjonale sekretariatsoppgaver, for screening av tykk- og endetarmskreft i 2011. Pilotprosjektet vil bli evaluert. Utgiftene per år til et eventuelt landsdekkende permanent screeningprogram vil bli høyere.

Ny særreaksjonsordning

Det vises til omtale under kap. 764, post 60, og kap. 734, post 21. I forbindelse med forslag om innføring av en ny særreaksjonsordning for utilregnelige lovbrytere som begår vedvarende og grov, samfunnskadelig kriminalitet, foreslås det et tilskudd på 3 mill. kroner til utredning i spesialisthelsetjenesten.

Pilotsykehusprosjektet

Det ble tildelt 8 mill. kroner til pilotsykehusprosjektet over denne posten i 2009, med tidsrammen 2009–2010. Pilotsykehusprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, regionale helseforetak, KS/kommuner, representanter for brukerorganisasjoner og arbeidsorganisasjonene i helseforetakene. Prosjektet har som målsetting å prøve ut nye driftsformer eller skape prosesser gjennom ulik metodikk, som bygger på samarbeid, og som evner å utnytte kompetanse, ny teknologi og god organisering til det beste for pasientene. I tillegg er det en målsetning at prosjektet skal bidra til at de ansatte får gode utviklingsmuligheter, er nyskapende og inspirerende for andre. I løpet av høsten 2010 skal prosjektene gjennomføre en egenevaluering og det skal avholdes en oppfølgingskonferanse.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningene utgjør om lag tre fjerdedeler av overføringene fra staten til de regionale helseforetakene og skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsetningene i spesialisthelsetjenesten. I tråd med regjeringens forslag, er det innført et nytt inntektssystem (jf. Magnussen-utvalget) i 2009 og 2010 som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Inntektssystemet er bygd opp av såkalte behovs- og kostnadsindekser, slik det også er i inntektsutjevningen i kommunesektoren.

Nedenfor følger forslag med bevilgningsmessige konsekvenser for basisbevilgningene samt oppdatering av inntektssystemet i 2011.

Aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst.

Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. på nasjonalt nivå fra anslag for 2010, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og juni 2010. Innenfor den samlede aktivitetsveksten på om lag 1,4 pst. er det ved budsjettering av poliklinisk aktivitet lagt vekt på å understøtte målet om høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling tilsvarende 5 pst. vekst fra anslag for 2010 til 2011. Videre er det prioritert å øke tilgjengeligheten til radiologiske undersøkelser i offentlige helseforetak og private institutt, jf. forslag om styrking nedenfor. Samlet legges det opp til en vekst i poliklinisk aktivitet ved offentlige helseforetak (kap. 732, post 77) på om lag 4,5 pst. fra anslag for 2010 til 2011. For pasientbehandling som omfattes av ISF-ordningen (kap. 732, post 76) legges det til rette for en vekst på 1,1 pst. fra anslag for 2010 til 2011.

Den generelle veksten i pasientbehandlingen er beregnet på hele inntektsgrunnlaget til helseforetakene, og gjelder derfor all pasientbehandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig marginalkostnad på 80 pst. for den økte aktiviteten.

Det foreslås å øke de regionale helseforetakenes basisbevilgning i 2011 med 733,9 mill. kroner med følgende fordeling:

• 398,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 139,0 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 105,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 90,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

For å understøtte en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern, foreslås det å flytte til sammen 27,7 mill. kroner fra basisbevilgningene til de regionale helseforetakene til kap. 732, post 77, Polikliniske refusjoner med følgende fordeling:

• 15,0 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 5,2 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 4,0 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 3,4 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Tiltak for å øke aktiviteten innenfor poliklinisk radiologi

Det er ventetid på polikliniske radiologiske undersøkelser generelt, men særlig for MR- og CT-undersøkelser. Enkelte pasienter som venter på radiologisk undersøkelse, har fått tilbud fra private radiologiske institusjoner om kortere ventetid dersom de betaler hele kostnaden selv. Denne situasjonen har medført at en del pasienter betaler hele kostnaden for egen undersøkelse. Det antas også å være overforbruk av enkelte radiologiske undersøkelser. Dette mener departementet er uheldig.

Det er en målsetning å sikre at radiologiske undersøkelser anvendes riktig, herunder at det legges til rette for at prioriteringer foretas i tråd med nasjonale retningslinjer, veiledere og rammeverk, både med hensyn til hastegrad og valg av undersøkelse. Etter departementets vurdering er ventetidene innenfor radiologi for lange. For pasienter med mistanke om svært alvorlig eller livstruende sykdom er det spesielt viktig at nødvendige radiologiske undersøkelser gjøres raskt. Det er derfor behov for å øke den totale kapasiteten for radiologiske undersøkelser og samtidig å sikre bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten. For å øke tilgjengeligheten til radiologiske undersøkelser i 2011 foreslås det bevilget til sammen 66 mill. kroner. For å oppnå målsetningen om bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten innenfor radiologi, er det også viktig å sikre at henvisningene gir mulighet for å vurdere hastegrad for den enkelte pasient. Videre må det sørges for bedre informasjon til pasientene fra den som henviser. Gjennom blant annet Fritt sykehusvalg kan pasienter selv velge hvilket sykehus den radiologiske undersøkelsen skal foregå.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i oppdragsdokumentet for 2011 stille krav om at de regionale helseforetakene øker behandlingskapasiteten innenfor polikliniske radiologiske undersøkelser, særlig innenfor MR og CT. Dette gjelder spesielt for pasienter hvor det er mistanke om svært alvorlig eller livstruende sykdom (jf. pasientrettighetslovens § 2–2, 4. ledd). Departementet understreker at det er viktig at prioriteringer mellom pasienter foretas i tråd med nasjonale retningslinjer, veiledere og gjeldende lovverk. Et aktuelt tiltak kan være å vurdere utvidet åpningstid for radiologiske undersøkelser på kveldstid for å øke utnyttelsesgraden av dyrt utstyr i sykehusene. Regionale helseforetak må vurdere krav om økt kjøp av radiologiske tjenester hos private aktører opp mot økt kapasitet i hvert enkelt helseforetak. Det foreslås å øke de regionale helseforetakenes basisbevilgning i 2011 med 44 mill. kroner med følgende fordeling:

• 23,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 8,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 6,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 5,5 mill. kroner til kap. 732, post 75

I tillegg kommer forslag om å styrke kap. 732, post 77, med 11 mill. kroner og kap. 2711, post 76, med 11 mill. kroner.

I tillegg til å øke aktiviteten er det viktig å sikre lik og riktig tilgang til radiologiske undersøkelser. Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2010 bedt Helsedirektoratet å utarbeide nasjonale retningslinjer/veiledere for bruk av radiologi i allmennpraksis og gjennomgå nasjonale retningslinjer og veilede med formål å vurdere hvordan anbefalinger knyttet til bruk av radiologi kan påvirke ressurssituasjonen innen radiologiområdet generelt. Arbeidet skal ferdigstilles i 2011.

Økt kapasitet innen rusbehandling

Det foreslås en styrking på 20 mill. kroner til økt kapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling med følgende fordeling:

• 10,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 3,8 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 2,9 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 2,5 mill. kroner til kap. 732, post 75

Tilbud om utvidet nyfødtscreening

I 1978 fikk alle nyfødte tilbud om screening for den arvelige stoffskiftesykdommen fenylketonuri, tidligere kalt Føllings sykdom. Året etter ble screeningen utvidet til medfødt hypotyreose. I de senere år har det skjedd en betydelig teknologisk utvikling i muligheten for å screene nyfødte for medfødte arvelige stoffskiftesykdommer basert på samme blodprøve. En bredt sammensatt arbeidsgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet har anbefalt at dagens nyfødtscreening utvides med 21 nye arvelige sykdommer. Helsedirektoratet støtter forslaget.

Departementet vil innføre landsdekkende tilbud om utvidet nyfødtscreening for til sammen 23 sykdommer i løpet av 2011. Mange land har innført eller er i ferd med å innføre nyfødtscreening for en rekke sjeldne stoffskiftesykdommer, herunder Danmark og Sverige. Felles for alle sykdommene er at det finnes effektiv behandling som vil forhindre død eller begrense varig funksjonshemming ved å begynne behandling før barnet får symptomer. Alle sykdommene er enkeltvis sjeldne.

Innføring av et utvidet screeningprogram for nyfødte krever endring i forskrift om genetiske masseundersøkelser gitt med hjemmel i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi.

Nyfødtscreening er en nasjonal oppgave, og landsfunksjonen er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Alle blodprøver sendes dit for analyse. For hver analyse sendes en regning til helseforetaket der barnet er født.

Utvidelse av screeningsprogrammet vil innebære økte kostnader, og det foreslås å bevilge 14 mill. kroner til kap. 732, post 72, Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen under kap. 720, post 01, Helsedirektoratet med 1 mill. kroner som får ansvar for informasjon til befolkningen, foreldre og helsepersonell.

Ny refusjonsordning for helsehjelp i utlandet

Det vises til budsjettproposisjonen for 2010 der det ble varslet en ny refusjonsordning for helsehjelp i andre EØS-land. Det vises til nærmere omtale under programområde 30. Den nye ordningen skal etter planen settes i verk 1. januar 2011. Ordningen vil gi norske pasienter større valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelp i Norge eller andre EØS-land. Refusjonsordningen skal gjelde det EU-domstolen karakteriserer som «ikke-sykehusbehandling», det vil i første rekke si helsehjelp utenfor sykehus. Ordningen vil likevel omfatte helsehjelp som mottas på sykehus uten overnatting eller behov for ressurser, utstyr eller kompetanse som normalt forbindes med sykehusbehandling. Refusjon skal gis for helsehjelp som pasienten ville fått på det offentliges bekostning (helt eller delvis) i Norge, og i hovedsak på de samme vilkår. Ordningen skal administreres av Helsedirektoratet (Helfo). Refusjonsutgiftene for spesialisthelsetjeneste vil bli belastet regionale helseforetaks basisbevilgninger. Det gis ikke aktivitetsbasert delfinansiering fra staten (bl.a. ISF-refusjon og poliklinikkrefusjon) for helsehjelp som pasienter får under denne ordningen.

Opptreningsinstitusjoner

De regionale helseforetakene har inngått avtaler med private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Tilbudet i de private institusjonene er en del av det helhetlige tilbudet i den enkelte helseregion. De private institusjonene gir tilbud på ulike områder som arbeidsrettet rehabilitering, muskel-/skjelettlidelser, nevrologisk rehabilitering, ortopedisk rehabilitering, revmatologisk rehabilitering, slagrehabilitering mv. Flere av institusjonene har også avtale under ordningen Raskere tilbake. Helse- og omsorgsdepartementet vil i oppdragsdokumentene til hvert av de fire regionale helseforetakene for 2011 pålegge kjøp av tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i minst like stor grad som i 2010.

Forskning – samhandling

I 2010 er det stilt krav i oppdragsdokumentene om at minst 15 mill. kroner av den del av basisbevilgningen som helseforetakene bruker til forskning, skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås at kravet videreføres i 2011.

Utførende helsepersonell i ISF – utvidelse av beregningsgrunnlag for poliklinisk refusjon utført av sykepleiere/jordmor og psykologer fra 2011

I ISF-regelverket for 2009 ble vilkåret for å bli inkludert i beregningsgrunnlaget for poliklinisk ISF-refusjon utvidet til å omfatte flere utførende helsepersonell enn lege. Det vises til forslag under kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, der det foreslås en ytterligere utvidelse fra 2011 i beregningsgrunnlaget for poliklinisk ISF-refusjon utført av sykepleiere/jordmor og psykologer. Utgifter til polikliniske konsultasjoner som ekskluderes fra dagens ISF-grunnlag dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Det foreslås å flytte 9 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kap. 732, post 76, med følgende fordeling:

• 4,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 1,7 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 1,3 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 1,1 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Utførende helsepersonell i ISF – innføring av egenandeler fra 1. januar 2010

Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) der det ble varslet endringer i forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp fra 1. januar 2010 slik at helsehjelp som utføres poliklinisk av enkelte andre grupper helsepersonell enn lege, kan kreve egenandel. Dette må sees i sammenheng med at enkelte spesialisthelsetjenester utført av andre helsepersonellgrupper fra 1. januar 2009 kunne utløse ISF-refusjon. Sykehusene har fått økte egenandelsinntekter fra 1. januar 2010 som følge av endringen. Kap. 732, postene 72–75, ble derfor redusert med 15 mill. kroner ved Stortingets behandling av Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010.

Det foreslås å redusere basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 15,6 mill. kroner i 2011 med følgende fordeling:

• 8,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 2,9 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 2,3 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 2,0 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Sykehusene vil få disse inntektene kompensert ved økte egenandeler betalt av pasientene tilsvarende 6,3 mill. kroner. Gjennom statlige refusjonsordninger vil det bli refundert egenandeler for pasienter som kommer inn under takordningene eller er fritatt for egenbetaling tilsvarende 9,3 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 732, post 77, og kap. 2752, post 70, foreslås satt opp hhv. 3,1 og 6,2 mill. kroner.

Avvikling refusjon fysioterapi for sykehusansatte fra 1. januar 2010

Noen helseforetak har krevd takster og egenandeler etter takstsystemet for fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Denne ordningen er avviklet fra 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010). For å kompensere de regionale helseforetakene for inntektsbortfallet ble 35 mill. kroner flyttet fra kap. 732, post 77, til basisbevilgningene, kap. 732, postene 72–75. Nye anslag viste at refusjonsutbetalingene var noe høyere, og det ble derfor flyttet ytterligere 8 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger kap. 732, postene 72–75, ved Stortingets behandling av Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010. Det foreslås å flytte 8,2 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 4,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1,6 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 1,2 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 1,0 mill. kroner til kap. 732, post 75

Organisatoriske endringer

ISF-ordningen refunderer det enkelte sykehusopphold. En relativt vanlig organisatorisk endring er sammenslåinger som ofte innebærer bruk av felles pasientadministrativt system. Som en engangseffekt overføres et tilsvarende beløp fra ISF-ordningen til basisbevilgningen. Fra 2009 ble tre rapporteringsenheter ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF slått sammen til en rapporteringsenhet. Det foreslås å flytte 10,9 mill. kroner fra kap. 732, post 76, til kap. 732, post 75.

Sikkerhetsavdeling Dikemark

I 2010 bevilges det 9,2 mill. kroner over kap. 732, post 70, til drift av observasjonsenheten ved regional sikkerhetsavdeling ved Dikemark. Midlene utbetales til Helse Sør-Øst RHF. Det foreslås å flytte og bevilge 9,5 mill. kroner til denne enheten fra kap. 732, post 70, til kap. 732, post 72.

Radio Medico

Radio Medico er en medisinsk rådgivningstjeneste for skip. Tjenesten håndterer om lag 1000 henvendelser i året og er i første rekke ment som et medisinsk tilbud for utenriksflåten. Tilbudet finansieres i dag over folketrygdens kap. 2711, post 70, Spesialisthjelp.

St.meld. nr. 43 (1999–2000) Om akuttmedisinsk beredskap påpeker at Norges internasjonale forpliktelser gjør det nødvendig med en styrking av det medisinske tjenestetilbudet til sjøfolk. På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 (1999–2000) ble Norsk senter for sjøfartsmedisin opprettet og det ble foreslått en faglig samordning med rådgivningstjenesten til skip. Norsk senter for sjøfartsmedisin er tilknyttet Helse Bergen HF.

Det foreslås at finansieringsansvaret for Radio Medico overføres til Helse Vest RHF og legges under Helse Bergen HF tilknyttet Norsk senter for sjøfartsmedisin. Det forslås overført 0,8 mill. kroner fra kap. 2711, post 70, til kap. 732, post 73, Basisbevilgning Helse Vest RHF til drift av tjenesten. Det er behov for en teknologisk oppgradering av tjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til dette.

Norsk vitenskapsindeks

For å styrke dokumentasjonssystemene for forskning skal det fra 2011 etableres et helhetlig nasjonalt forskningsdokumentasjonssystem Cristin i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og i helsesektoren. Cristin skal bidra til bedre dokumentasjon og økt tilgjengeliggjøring av forskningsresultater.

Dokumentasjonssystemet vil omfatte en felles nasjonal database for vitenskapelig publisering kalt Norsk vitenskapsindeks (NVI). NVI skal brukes som rapporteringsverktøy og danne grunnlaget for de resultatbaserte finansieringssystemene for forskning i helseforetakene, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Cristin skal etableres som et forvaltningsorgan med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 1–4 med Universitetet i Oslo som vertsinstitusjon. Det foreslås at økte kostnader knyttet til etablering av NVI skal dekkes av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det foreslås å overføre 3 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 281, post 01, Driftsutgifter, Felles tiltak for universitet og høgskoler fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger etter følgende fordeling:

• 1,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 0,6 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 0,4 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 0,4 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Medikamentelt utførte svangerskapsavbrudd

Det skal startes et to års prøveprosjekt som gir privatpraktiserende gynekologer med avtale med regionale helseforetak (avtalespesialister) adgang til å tilby medikamentelt utført svangerskapsavbrudd (abortpille) som hjemmebehandling før utgangen av 9. svangerskapsuke. Det skal opprettes samarbeidsavtaler med sykehus med hensyn til medikamentutdeling og håndtering av øyeblikkelig hjelp dag og natt. Prøveprosjektet vil omfatte Østlandsområdet/Stavanger og skal evalueres.

Inntektssystem for regionale helseforetak

Magnussen-utvalgets forslag til ny fordeling av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene (NOU 2008: 2) er innført gjennom vekst i inntektsrammen i 2009 og 2010, med følgende justeringer:

• Utvalgets forslag om økning i gjestepasientprisene gjennomføres ved at de økonomiske virkningene hensyntas i basisbevilgningene og ikke gjennom regionvise avtaler.

• Dagens tilskudd til forskning evalueres, og utvalgets forslag til endring i tilskuddet vurderes først når evalueringen foreligger.

Videre ble det lagt til grunn at Helse Sør-Øst RHF ikke skulle få redusert sin basisbevilgning. I 2009 ble det derfor bevilget til sammen 600 mill. kroner til Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. I 2010 ble det bevilget ytterligere 525 mill. kroner til Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF.

Det vises til omtale av evalueringer under kap. 732, post 21 og kap. 732, post 78.

Systemet for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene er bygd opp av såkalte behovs- og kostnadsindekser, slik det også er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. De ulike behovs- og kostnadsindeksene samles i en ressursbehovsindeks som beskriver det samlede ressursbehovet for hvert regionalt helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Ressursbehovsindeksen vil bli endret hvert år som følge av oppdatering av nye befolkningskriterier, kostnadsandeler og sosiale kriterier. Ressursbehovsindeksen er påvirket av kostnadsandelene til somatikk, psykisk helse, rusbehandling og prehospitale tjenester.

Departementet har oppdatert modellen med siste tilgjengelige statistikk for befolkning, alder, kostnadsandeler og ulike sosiale kriterier. Oppdateringene fører til en ny ressursbehovsindeks, andel befolkning og en fordelingsnøkkel per region for 2011 som vist i tabell 5.7.

Den nye inntektsmodellen ble etablert i 2010 og endringer i fordelingen av basisbevilgningen mellom regionene i 2011 skjer som følge av oppdatering av de ulike kriterieverdiene. Oppgaveendringer fra 2010 til 2011 vil også påvirke fordelingen. Tabell 5.8 viser de samlede endringene i 2011 etter pris- og lønnsjustering og oppgaveendring for 2011. Som tidligere år er også effekten av kapital og gjestepasientoppgjør innarbeidet.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2009 og status 2010 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet. For 2011 foreslås bevilget 42 044 mill. kroner over post 72 til Helse Sør-Øst RHF.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2009 og status 2010 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet. For 2011 foreslås bevilget 14 669 mill. kroner over post 73 til Helse Vest RHF.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2009 og status 2010 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet. For 2011 foreslås bevilget 11 164 mill. kroner over post 74 til Helse Midt-Norge RHF.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2009 og status 2010 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet. For 2011 foreslås bevilget 9 920 mill. kroner over post 75 til Helse Nord RHF.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte de regionale helseforetakenes sørge-for-ansvar. Innsatsstyrt finansiering er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange, og hva slags, pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er ikke høyest mulig aktivitet, men at aktivitetsmålet kan oppnås ved bruk av basisbevilgning og ISF-refusjoner på en mest mulig effektiv måte. Dersom omfanget av pasientbehandling blir lavere enn forutsatt vil de regionale helseforetakenes inntekter gå ned. Ved en høyere aktivitet enn forutsatt blir kostnadene bare delvis kompensert gjennom ISF-ordningen. Refusjonene er i gjennomsnitt ikke ment å dekke alle ekstra kostnader ved økt behandlingskapasitet (marginalkostnader) og heller ikke mer enn anslagsvis 40 pst. av gjennomsnittskostnadene for aktuelle pasientgrupper. Aktivitetsbasert finansiering stimulerer til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter (bl.a. prioriteringsforskriften) angir. Derimot skal basisbevilgningen brukes til å understøtte ønsket prioritering. De aktivitetsbaserte utbetalingene skal avspeile reell behandlingsaktivitet.

Nærmere om finansieringsordningen

ISF-ordningen gjelder for somatisk pasientbehandling og omfatter både innleggelser og poliklinisk virksomhet. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen er 40 pst. av gjennomsnittlige behandlingskostnader. De øvrige 60 pst. av kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. Prisen som regionale helseforetak betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til størrelsen på ISF-refusjonen. ISF bygger på DRG-systemet som omfatter om lag 850 diagnoserelaterte grupper (se boks 5.1 for nærmere forklaring av ISF-ordningen). Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige revisjoner av kostnadsvektene og DRG-systemet skal imidlertid sikre at refusjonene i størst mulig grad avspeiler kostnadsforholdene. Målsetningen om en mest mulig oppdatert ISF-ordning kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig og det vil ikke være mulig å være a jour med den medisinsk-tekniske utviklingen til enhver tid. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger og arbeider systematisk med å gjøre ISF-ordningen mest mulig riktig og rettferdig.

Kunnskapen om kostnadene ved behandling av den enkelte pasient er for lav. Kostnad per pasient (KPP) er en betegnelse på en metode for en systematisk oppstilling av de tjenester en pasient mottar koblet med den ressursbruken disse tjenestene krever. Departementet har iverksatt et arbeid for å etablere en nasjonal standard for KPP-regnskap. Formålet med dette arbeidet er først og fremst å legge til rette for et sammenliknbart informasjonsgrunnlag for styring og kontroll, herunder kvalitetsarbeid, som kan nyttiggjøres på helseforetaksnivå, regionalt nivå og av sentrale helsemyndigheter. Samme informasjon vil i tillegg kunne utnyttes i kostnadsvektarbeidet og i forbedringen av DRG-systemet. I 2009 ble det etablert et pilotprosjekt i regi av Helsedirektoratet med formål å teste ut den nasjonale KPP-spesifikasjonen på et utvalg sykehus. Helsedirektoratet har i 2010 fått i oppdrag å etablere KPP som grunnlag for god virksomhetsstyring i regionale helseforetak og helseforetak, samt å se på hvordan KPP kan inngå som grunnlag for kostnadsvekter i DRG-systemet.

Utbetalinger gjennom ISF-systemet baserer seg på medisinske registreringer av enkeltpasienter på sykehusene. Det forutsettes at retningslinjer for registrering av pasienter og diagnoser følges lojalt i sykehusene. Dersom det er tvil om hva som er medisinsk korrekt registrering, skal dette avklares med Helsedirektoratet. Avregningsutvalget skal gi råd når det foreligger tvil om den medisinske registreringen (kodingen) som ligger til grunn for utbetalingsgrunnlaget. En enhetlig kodepraksis av pasientbehandlingen i sykehus er avgjørende for at ISF-systemet skal oppleves som rettferdig og i størst mulig grad avspeile kostnadene knyttet til behandlingen. Refusjonene utbetales til det regionale helseforetak a konto i 12 terminer basert på budsjettert aktivitet med en endelig avregning året etter basert på faktisk innrapportert aktivitet.

Resultat 2009

I saldert budsjett 2009 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2008 til 2009 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2008. På dette tidspunkt ble aktivitetsveksten i 2008 anslått til å være 1,2 pst. høyere enn den forutsatte veksten på 1,5 pst. i saldert budsjett 2008. Endelig aktivitet i 2008 ble imidlertid som forutsatt i saldert budsjett for 2008, dvs. 1,5 pst. Saldert budsjett for 2009 var derfor for høyt i forhold til faktisk aktivitet i 2009. Bevilgningen i 2009 ble derfor satt ned med 276,3 mill. kroner som følge av at den tar høyde for en antatt aktivitetsvekst i 2008 som ikke ble oppfylt, jf. Prop. 37 S (2009–2010) og Innst. 89 S (2009–2010).

Foreløpige aktivitetstall for hele 2009 tilsier at utbetalingene for 2009 ble om lag som forutsatt, dvs. om lag 1,5 pst. vekst fra 2008 til 2009. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2009, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2010. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2009 vil på vanlig måte bli motregnet mot a konto utbetalingene til de regionale helseforetakene for 2010.

Status 2010

Vedtatt budsjett og styringskrav for 2010 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. fra 2009 til 2010 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2009, jf. Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 11 S (2009–2010). Foreløpige aktivitetstall for hele 2009 viser at aktivitetsnivået for 2009 er om lag som tidligere lagt til grunn i Prop. 1 S (2009–2010). Dette innebærer at bevilgningen også legger til rette for en aktivitetsvekst i 2010 på om lag 1,2 pst. på nasjonalt nivå når aktivitetstall for hele 2009 legges til grunn. Prognosen for hele 2010 basert på aktivitetstall for første tertial, gir en aktivitetsvekst på om lag 1 pst. sammenliknet med faktisk aktivitet 2009. Dette er noe lavere enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2009–2010), og bevilgningen kan derfor reduseres med 50 mill. kroner. Eventuelle budsjettkonsekvenser av endringer i DRG-systemet, analyser av registreringsendringer og behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, vil på vanlig måte bli håndtert i den endelige avregningen for 2010.

Mål 2011

For 2011 foreslås det bevilget 19 907,3 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2011 som ligger 1,1 pst. over anslått nivå for 2010. Dette er en prognose basert på aktivitet første tertial 2010, og det er dette nivået som skal videreføres og økes med 1,1 pst. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsetninger og prioriteringer. Enhetsprisen for ett DRG-poeng foreslås satt til 36 968 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn en prisomregning på 3,1 pst. Enhetsprisen for 2011 er videre fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet (jf. boks 5.1). Enhetsprisen er derfor isolert sett satt ned slik at det tilsvarer utbetalinger på om lag 0,3 pst. som er anslått effekt av endret registreringspraksis i 2011. Ny informasjon om endret registreringspraksis og effekter av endringer i ISF/DRG-systemet for antall DRG-poeng fra 2009 til 2010 indikerer at enhetsprisen for 2010 er riktig fastsatt. Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som her er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med den endelige avregningen for 2011.

Utførende helsepersonell

I ISF-regelverket 2009 ble vilkåret for å bli inkludert i beregningsgrunnlaget for poliklinisk ISF-refusjon utvidet til å omfatte flere utførende helsepersonell enn lege.

Konkret innebar endringene følgende:

• Krav om lege som utførende helsepersonell er fjernet når pasientene får en bestemt poliklinisk behandling eller det utføres en poliklinisk diagnostisk prosedyre.

• Øvrige polikliniske kontakter er i større grad differensiert med utgangspunkt i bestemte typer helsepersonell. I hovedsak er ordningen utvidet med konsultasjoner utført av sykepleiere, og i mindre grad med konsultasjoner utført av jordmødre og psykologer.

Analyser av årsdata for 2009 fra Norsk pasientregister viser at om lag 210 000 eller om lag 5 pst. av registrerte og rapporterte polikliniske kontakter er avvist i beregningsgrunnlaget for poliklinisk ISF-refusjon med gjeldende krav til utførende helsepersonell. Det er i alt godkjent om lag 4 mill. polikliniske ISF-konsultasjoner i 2009. Av disse utgjorde polikliniske kontakter utført av annet helsepersonell enn leger om lag 340 000, eller om lag 8 pst. av alle godkjente polikliniske kontakter.

For 2011 legges det opp til en ytterligere utvidelse for polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere/jordmor og psykologer. Endringen medfører at om lag 85 pst. av registrerte og rapporterte sykepleierkonsultasjoner, og om lag 90 pst. registrerte og rapporterte psykologkonsultasjoner inkluderes i ISF-ordningen.

Utgifter til polikliniske konsultasjoner som ekskluderes fra ISF-grunnlaget dekkes i dag over basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, og det foreslås å flytte 9 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgning, kap. 732, postene 72–75, til ISF (kap. 732, post 76). En slik utvidelse vil ikke påvirke egenandelsgrunnlaget sammenliknet med endringene i budsjettet for 2010. Årsaken til dette er at endringene i 2011 omfatter utførende helsepersonell som er inkludert i egenandelsgrunnlaget fra 2010.

Poliklinisk fysioterapi

I budsjettet for 2010 er ordningen som innebærer at noen helseforetak kan kreve takster og egenandeler etter takstsystemet for fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten avviklet. Endringen innebærer en opprydding og avvikling av en overgangsordning som kun har omfattet noen sykehus. Ordningen har vært basert på manuelle oppgjør og har vært administrativt ressurskrevende. Det er overført 43 mill. kroner til de regionale helseforetakenes basisbevilgning i forbindelse med omleggingen. Helsedirektoratet har anslått at ordningen utgjorde om lag 200 000 konsultasjoner på årsbasis. Ordningen ble administrert av Helfo og aktiviteten ble ikke registrert og rapportert til Norsk pasientregister på lik linje med aktivitet som inkluderes i beregningsgrunnlaget for poliklinisk ISF-refusjon.

I forbindelse med omleggingen har det vært reist spørsmål om ikke også poliklinisk fysioterapi bør inkluderes i ISF. Fysioterapi innen spesialisert rehabilitering inngår i dag i grunnlaget for beregning av DRG-poeng til regionale helseforetak når fysioterapeuter er en del av et tverrfaglig team. Om lag 14 000 slike opphold er med i beregningsgrunnlaget for ISF i 2009. Dette omfatter ikke all poliklinisk fysioterapi. For å skaffe oversikt over omfanget av poliklinisk fysioterapi i helseforetakene er det viktig at aktiviteten registreres og rapporteres. Helse- og omsorgsdepartementet vil stille krav til slik registrering.

Poliklinisk stråleterapi

Polikliniske opphold der strålebehandling er hovedformålet med helsehjelpen, har siden 2008 inngått i grunnlaget for beregning av ISF-refusjon til regionale helseforetak. Fra 2011 vil det bli tatt i bruk en ny ISF-løsning for poliklinisk stråleterapi basert på indikasjon for behandlingen og rapporterte prosedyrekoder, på lik linje med øvrig ISF-finansiert aktivitet. Den nye løsningen skal gi en bedre beskrivelse av den behandlingen som er gitt, samtidig som den skal legge til rette for beregning av stråleterapikostnader basert på faktiske kostnader. Det tas sikte på å inkludere strålebehandling i kostnadsvektarbeidet i 2011, og gå over til kostnadsbaserte vekter i 2012.

Pasientadministrerte legemidler i ISF

I 2011 vil systemet for finansiering av visse typer kostbar pasientadministrert medikamentell behandling i ISF-ordningen bli lagt om. Dette gjelder utvalgte legemidler som brukes i behandling av bl.a. multippel sklerose, revmatiske sykdommer, inflammatorisk tarmsykdom og psoriasis. Fram til og med 2010 har refusjonen vært innrettet etter det enkelte legemiddel, og ikke etter diagnose som er prinsippet for systemet for øvrig. Fra 2011 vil pasientens diagnose og ikke det enkelte legemiddel være bestemmende for antall DRG-poeng. Dette betyr at hver indikasjon vil ha en kostnadsvekt basert på et gjennomsnitt av kostnadene for ulike aktuelle legemidler i behandlingen av den aktuelle sykdommen.

Prosjekt sykestuefinansiering

Det er fra 2009 etablert en forsøksordning med en ny samarbeidsmodell og aktivitetsbasert finansiering av sykestuer i Finnmark. Det vises til omtale under kap. 732, post 70.

Organisatoriske endringer

Det vises til omtale under kap. 732, postene 72–75.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene psykisk helsevern, rusbehandling, radiologi og laboratorievirksomhet. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet inngår også i ordningen.

Alle refusjonstakster ble prisjustert med 4,4 pst. fra 1. januar 2009. Pasientgebyret ved manglende frammøte til avtalt time ble endret slik at det til enhver tid tilsvarer konsultasjonsegenandel. Egenandelene for poliklinisk behandling økte med 5 pst. fra 1. juli 2009. Merinntekten i forbindelse med økningen ble motsvart av en tilsvarende reduksjon i regionale helseforetaks basisbevilgninger og relevante refusjonstakster.

Alle refusjonstakster ble prisjustert med 3,1 pst. fra 1. januar 2010. Aldersgrensen for fritak for egenandeler ble økt fra 12 til 16 år. Egenandelene for poliklinisk behandling økte med 4 pst. fra 1. juli 2010. Merinntekten i forbindelse med økningen ble motsvart av en tilsvarende reduksjon i regionale helseforetaks basisbevilgninger og relevante refusjonstakster.

Ordningen med takstrefusjon for fysioterapeutisk virksomhet i noen helseforetak ble avviklet fra 1. januar 2010. I denne anledning er det totalt flyttet 43 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger over kap. 732, postene 72–75. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 125 S (2009–2010). Det vises også til omtale under kap. 732, postene 72–75 og 76.

Basert på regnskapstall for perioden januar til juni 2010, er samlede utbetalinger i 2010 anslått til 2 280 mill. kroner. Dette er 28 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2010. Anslaget legger til grunn en aktivitetsvekst på 2 pst. i forbindelse med refusjon av egenandeler i forbindelse med somatisk poliklinisk behandling. 4 pst. innenfor barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri/ rusbehandling, 6 pst. innenfor radiologisk virksomhet og 7 pst. innenfor offentlig laboratorievirksomhet. Innføring av automatisk frikort fra 1. juni 2010 har medført at det går kortere tid mellom konsultasjonsdato og refusjonsutbetaling. Dette øker utbetalingene i 2010 som en engangseffekt, uten motstykke i økt aktivitet. Det er tatt høyde for dette i prognosen for 2010 og i budsjettanslaget for 2011. Departementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i bevilgningen for 2010.

I Prop. 1 S (2009–2010) varslet departementet at refusjonstakstene for psykisk helsevern og rusbehandling skulle gjennomgås med en mulig omlegging i 2011. Gjennomgangen av refusjonstakstene er ikke klar og en eventuell omlegging vil bli vurdert på et senere tidspunkt.

Det skal innføres en ny finansieringsordning for poliklinisk radiologi fra 1. januar 2012. Ordningen vil baseres på aktivitetsregistrering gjennom et nyutviklet kodeverk. Den nye ordningen vil omfatte både offentlige og private virksomheter. Det legges opp til en videreføring av dagens finansiering som består av aktivitetsbasert refusjon inklusiv egenandeler og medfinansiering gjennom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Beregningen av de ulike refusjonssatsene vil foretas med bakgrunn i kostnadsdata fra et utvalg helseforetak. Foreløpige refusjonssatser vil bli publisert primo 2011. De endelige satsene fastsettes i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012.

Det foreslås bevilget 2 382,3 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet i 2011. Samlet sett tar forslaget høyde for en vekst i poliklinisk aktivitet på om lag 4,5 pst. fra anslag basert på første halvår 2010 til 2011. Forslaget legger til grunn en vekst på 5 pst. innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra anslag for 2010 til 2011. Videre tar forslaget høyde for økt tilgjengelighet til radiologiske undersøkelser ved at det legges til rette for en generell vekst, hvorav 11 mill. kroner er en styrking til MR og CT-aktivitet. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72–75.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansesentre

Tilskuddet består av to deler:

• Tilskudd til forskning skal være et insentiv og økonomisk bidrag til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet fordeles basert på et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom det regionale helseforetaket og universitetet. Det er ikke lagt føringer for de regionale helseforetakenes valg av finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

• Tilskudd til nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale medisinske kompetansesentre og kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger (nasjonale kompetansetjenester) i spesialisthelsetjenesten.

Resultat 2009

Samlet bevilgning var 832,3 mill. kroner i 2009. Tilskudd til forskning utgjorde 445 mill. kroner. Det ble registrert 2450 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2009 (av totalt 9230 vitenskapelige artikler fra norsk forskning i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter) og rapportert inn 227 avlagte doktorgrader, en økning med 12 (5,5 pst.) fra året før. Av artiklene publisert i internasjonale tidsskrifter hadde 45 pst. medforfattere i utlandet.

Det ble i 2009 bevilget 387,3 mill. kroner til nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten, herunder 213,2 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger og regionale fagmiljø for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi. Det ble bevilget 174,1 mill. kroner til Nasjonale medisinske kompetansesentra, jf. rundskriv I-19/2003.

Status 2010

Forskning

Tilskudd til forskning utgjør 458,8 mill. kroner i 2010. Det er en økning i forskningspoeng fra 2008 til 2009.

Sintef Teknologi og samfunn har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 evaluert finansieringssystemet for forskning i helseforetakene. Evalueringen er et ledd i oppfølgingen av forslaget i NOU 2008: 2 om å vurdere omfanget av finansieringen av forskning i helseforetakene (Magnussen-utvalget). Evalueringen konkluderer med at det øremerkede og delvis resultatbaserte tilskuddet til forskning fungerer etter intensjonene og sammen med øvrige virkemidler har vært et viktig insentiv for å styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene. Det kan vises til en økning i publisering av vitenskapelige artikler, avlagte doktorgrader, omfattende nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid og økte ressurser til forskning etter innføringen av tilskuddet. Rapporten anbefaler derfor at hovedtrekkene i det øremerkede tilskuddet for forskning videreføres.

Evalueringen peker likevel på behov for en endring av tilskuddet for å sikre en lik fordeling av basistilskuddet, som etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst, ble videreført slik at Helse Sør-Øst har fått dobbelt så mye basistilskudd som de øvrige regionale helseforetakene. Evalueringen peker også på behov for å justere de resultatbaserte indikatorene noe, spesielt å endre balansen i uttelling mellom doktorgrader og publiserte artikler.

Departementet vil med bakgrunn i evalueringen videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringsmodell. Det foreslås å innføre noen mindre endringer i målesystemet som ligger til grunn for tildelingen av det øremerkede tilskuddet til forskning.

Nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten

Av bevilgningen i 2010 går 399,3 mill. kroner til nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. Herav tildeles 219,9 mill. kroner til Nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemminger inkludert regionale fagmiljøer for ADHD, Tourettes og Narkolepsi og autisme og 179,4 mill. kroner til Nasjonale medisinske kompetansesentre, jf. rundskriv I-19/2003.

Departementet vil etablere et mer helhetlig system for styring av nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten, jf. omtale innledningsvis under kap. 732. Forslaget til ny regulering og styring av området vil omfatte alle nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten, herunder nasjonale kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger, og vil bl.a. innebære at det stilles krav til opprettelse, rapportering og etablering av referansegrupper for alle nasjonale kompetansesentra. Departementet foreslår at nasjonale kompetansesentra betegnes nasjonale kompetansetjenester i tråd med forslag fra de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet.

Mål 2011

Det foreslås å bevilge 884,7 mill. kroner til henholdsvis forskning og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten.

Forskning

Tilskudd til forskning utgjør 473,4 mill. kroner.

Det foreslås at basistilskuddet til forskning fra og med budsjettåret 2011 settes til 30 pst., dvs. 142 mill. kroner, som fordeles likt mellom de regionale helseforetakene. Videre økes den resultatbaserte delen av tilskuddet til 70 pst., dvs. 331,4 mill. kroner som fordeles mellom de fire regionale helseforetakene etter forskningsresultater for perioden 2007–2009. Dette er i tråd med Magnussen-utvalgets forslag.

For å styrke graden av internasjonalisering av forskning foreslås det at faktoren for beregning av artikkelpoeng med internasjonal medforfatter i den resultatbaserte delen av tilskuddet gis 100 pst. ekstra uttelling mot 50 pst. i dag. Samtidig foreslås det å styrke den relative uttellingen for vitenskapelige artikler, ved at doktorgrader gis en vekt på 3 poeng. Forslaget gir ikke store omfordelingseffekter mellom de regionale helseforetakene.

Når Norsk vitenskapsindeks tas i bruk fra 2011, foreslås det at publikasjonspoengene som ligger til grunn for fordeling av det resultatbaserte tilskuddet beregnes ut i fra forfatterandeler i stedet for adresseandeler, jf. omtale under kap. 732, postene 72–75.

Nasjonale kompetansesentre

Tilskudd til nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten er prisjustert og utgjør 411,3 mill. kroner. Herav tildeles 185 mill. kroner til drift av nasjonale medisinske kompetansesentre (jf. rundskriv I-19/2003) og 226,3 mill. kroner til drift av nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemminger inkludert regionale fagmiljøer for ADHD, Tourettes og Narkolepsi og autisme.

Post 79 Raskere tilbake

Med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006–2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006–2007), er ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte etablert. Formålet med ordningen er å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, slik at sykefraværet reduseres. Sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som alternativt ville ha blitt sykmeldt om de ikke ble omfattet av ordningen, inngår i Raskere tilbake. De som er inne på ordninger/oppfølging når sykepengeperioden opphører kan fullføre igangsatt behandling. Det er et krav at de personene som omfattes med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som en direkte følge av behandlingen som tilbys. Bevilgningen under posten dekker alle utgifter for ordningen Raskere tilbake, for eksempel behandling og transport. Det er etablert styrings- og kontrollsystemer som sikrer at midlene brukes i samsvar med ordningens formål.

I 2009 ble det bevilget 469 mill. kroner til tiltak i regi av regionale helseforetak og 6 mill. kroner til informasjonstiltak og nasjonal koordinering og oppfølging av ordningen. Bevilgningen inkluderer midler for å styrke utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene og et prøveprosjekt over 5 år i Helse Midt-Norge RHF for å etablere rehabiliteringstilbud innrettet mot ulike pasientgrupper med sikte på tilbakeføring til arbeid.

Innenfor Raskere tilbake har det skjedd en videreutvikling og etablering av nye tilbud. I 2008 og 2009 er tilbudene bedre kjent blant sykmeldere, behandlere og NaV-ansatte. Økende dialog mellom aktørene, bruk av lokale møteplasser og IKT-verktøy er i gang i flere fylker for å sikre hensiktsmessige oppfølgings- og behandlingsforløp. I henhold til tall fra Helsedirektoratet har om lag 61 000 personer fått et helsetilbud innenfor ordningen Raskere tilbake i løpet av årene 2007–2009. I somatisk spesialisthelsetjeneste er om lag 70 pst. av pasientene henvist og gitt tilbud for symptomer og lidelser i muskel- og skjelettsystemet. De regionale helseforetakene har inngått avtaler med private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser om tjenester innenfor Raskere tilbake. I likhet med de somatiske sykehusene er det sykdommer i muskel- og skjelettsystemet som er den vanligste diagnose for pasienter som får opphold i disse institusjonene under Raskere tilbake.

Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) har foretatt en evaluering av tilskuddsordning for helse- og rehabiliteringstjenester. SNF mener at de i evalueringen har synliggjort at behandling gjennom Raskere tilbake har hatt en sykefraværsreduserende effekt for en forholdsvis stor gruppe som deltok i tiltaket. Medisinske og kirurgiske pasienter fikk i gjennomsnitt en reduksjon i sykefravær på rundt fire dager sammenliknet med sykmeldte som mottok behandling gjennom ordinært behandlingsløp i sykehus. Særlig for kirurgiske pasienter var effekten sterk.

Det er i 2010 bevilget 483,6 mill. kroner til tiltak i regi av de regionale helseforetakene. Styrkingen av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene er videreført i 2010 med 20,6 mill. kroner. Planforutsetningene for de regionale helseforetakene når det gjelder tilskuddsordningen Raskere tilbake for 2010 er omtrent på linje med gjennomført aktivitet i 2009.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at det bevilges 498,6 mill. kroner under posten i 2011. I tillegg vises det til forslag om å bevilge midler til informasjonstiltak og nasjonal koordinering og oppfølging av ordningen under kap. 781, post 21. Midler til styrking av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene og prosjektet ved Hysnes helsefort er inkludert i bevilgningsforslaget.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003–2004) ble det vedtatt å gi et særskilt tilskudd på totalt 4,5 mrd. 2004-kroner til tre byggeprosjekter: Nye Ahus (2600 mill. kroner), fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim (1240 mill. kroner) og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet (640 mill. kroner). Tilskuddet skulle utbetales årlig i takt med utbyggingene og var et ekstraordinært bidrag for å sikre en forsvarlig økonomi når byggene ble tatt i bruk. Tilskuddet kom i tillegg til tildelingen gjennom basisbevilgningen. I utbyggingsperioden skulle prosjektene finansieres gjennom en kombinasjon av egenfinansiering (basisbevilgning), investeringstilskudd og om nødvendig låneopptak. Det var de respektive helseforetakene som skulle stå for styring og oppfølging av investeringsprosjektene, innenfor premissene av Stortingets vedtak.

Nye Ahus

Tidligere Helse Øst RHF ga sin tilslutning til oppstart av prosjektet høsten 2003. Utbyggingen startet våren 2004 og hoveddelen ble ferdigstilt oktober 2008. Selv om hoveddelen av nye Ahus er ferdigstilt, gjenstår noe arbeid før totalprosjektet er ferdig. I 2009 ble det utbetalt 218,5 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet. Gjenstående tilskuddsum på 173,5 mill. kroner vil bli utbetalt i 2010. Med dette vil det i løpende kroner bli utbetalt totalt 2859 mill. kroner, som tilsvarer det samlede investeringstilskuddet som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003–2004).

Fase 2 Ny universitetsklinikk i Trondheim (Nye St. Olavs Hospital)

Styret i Helse Midt-Norge RHF ga i mars 2006 sin tilslutning til gjennomføring av byggefase 2. Byggearbeidene for tre av de kliniske sentrene i fase 2 var da allerede startet. Kostnadsrammen på P50- nivå er satt til 6298 mill. 2004-kroner. Hoveddelen av fase 2 er tatt i bruk og i juni 2010 ble sykehuset offisielt åpnet. Det gjenstår arbeid med riving av høyblokken og deretter bygging av Kunnskapssenteret. I 2009 utgjorde statens særskilte tilskudd til byggeprosjektet 324 mill. kroner. I 2010 vil det utbetales 113,8 mill. kroner i investeringstilskudd til gjennomføring av byggeprosjektet. Med dette vil det i løpende kroner bli utbetalt totalt 1409 mill. kroner, som tilsvarer det samlede investeringstilskuddet som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003–2004).

Universitetsdelen av St. Olavs-prosjektet finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet

Styret i det tidligere Helse Sør RHF ga sin tilslutning til utbyggingsprosjektet i januar 2004. Utbyggingen startet i 2005 og i august 2009 ble forskningsbygget offisielt åpnet.

Tilskuddet til gjennomføring av prosjektet var i 2009 på 110,1 mill. kroner. Med dette er det i løpende kroner blitt utbetalt 716 mill. kroner, som tilsvarer det samlede investeringstilskuddet som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003–2004).

Alle byggeprosjektene er i hovedsak ferdigstilte og den siste delen av det samlede investeringstilskuddet blir utbetalt i 2010. Det fastslås derfor ingen bevilgning på denne posten i 2011.

Post 82 Investeringslån

Helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringer kun kan tas opp gjennom denne statlige låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. Låneordningen blir fra og med 2008 bevilget som en ordinær tilskuddspost til spesifikke prosjekter. Generelt gjelder at de regionale helseforetakene skal planlegge framdriften av nye investeringsprosjekter innenfor rammen av det som ligger i basisbevilgningen.

Resultat 2009

Tabell 5.12 viser endringer i lånesaldo i 2009.

12,7 mrd. kroner av lånesaldoen per 31. desember 2009 er omgjort til langsiktige lån som nedbetales. Det resterende beløpet, tilsvarende 1,7 mrd. kroner, er videreført byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Lånebevilgningen for 2010 utgjør 689,6 mill. kroner. Bevilgningen skal sikre fortsatt framdrift ved St. Olavs Hospital, ombygging og moderniseringer Nordlandssykehuset i Bodø, nytt lokalsykehus i Vesterålen og tomtekjøp på Gullaug i Buskerud.

Helse Nord RHF vedtok oppstart av nytt lokalsykehus i Vesterålen i februar 2010. Departementet hadde satt som forutsetning at helseregionen måtte vise til en forsvarlig økonomisk bæreevne før lån til dette prosjektet ble løst ut. Helse Nord har over flere år hatt en stram likviditetsstyring og regionen kunne i 2009 vise til et positivt driftsresultat. Departementet har på denne bakgrunn stilt lånemidlene til disposisjon.

Det pågår tre investeringsprosjekter innenfor låneordningen i 2011. Dette gjelder St. Olavs Hospital, ombygging og modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø og nytt lokalsykehus i Vesterålen.

Helse Nord melder at likviditetsbehovet knyttet til nåværende framdriftsplaner for sine prosjekter i hhv. Bodø og Vesterålen tilsier at regionen ikke har behov for lån til sine to investeringsprosjekter i 2011. Dette er kun er forskyvning av likviditet til de påfølgende år og innebærer ingen endring knyttet til kostnadsnivå i prosjektene eller fastsatte lånerammer.

Lånerammen for den gjenværende delen av St. Olavs Hospital settes til 642 mill. kroner (2009-kroner). Lånerammen vil utbetales i perioden 2011–2014. Med bakgrunn i informasjon om framdrift i prosjektet foreslås en lånebevilgning på 201 mill. kroner i 2011 til St. Olavs Hospital.

Det foreslås at tre nye prosjekter kommer innenfor låneordningen i 2011, med en samlet bevilgning på 446 mill. kroner. Dette gjelder nytt sykehus i Østfold med 235 mill. kroner, nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin i Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus, med 108 mill. kroner og ny barne- og ungdomsavdeling i Helse Stavanger HF med 103 mill. kroner.

Det nye sykehuset i Østfold vil bli bygd på Kalnes i Sarpsborg, og vil erstatte dagens virksomhet i Fredrikstad, på Veum (psykiatri) og den somatiske aktiviteten ved dagens sykehus i Sarpsborg. Moss sykehus skal rustes opp for å bli et moderne sykehus for planlagt virksomhet. All akuttvirksomhet skal samles på Kalnes i 2015. Prosjektet er beregnet til 5 mrd. kroner (2009-kroner). Det foreslås en øvre låneramme på 2,5 mrd. kroner (2009-kroner), som betales ut i perioden 2011–2015.

Det nye senteret ved Haukeland universitetssjukehus skal inneholde klinikk for psykisk helsevern for barn og unge under 18 år, samt klinikk for psykosomatisk medisin. Samlet kostnadsestimat for prosjektet er på 1,4 mrd. kroner (2009-kroner), og det foreslås avsatt en øvre låneramme for prosjektet på 700 mill. kroner (2009-kroner), som betales ut i perioden 2011–2015.

Den nye barne- og ungdomspsykiatriske avdelingen i Stavanger har et totalt kostnadsestimat på 255 mill. kroner. Bevilgningen på 103 mill. kroner settes som en øvre låneramme for prosjektet.

Lånene vil bli utbetalt iht. framdrift i utbyggingsperioden, og vil bli indeksregulert i tråd med basisrammene til de regionale helseforetakene.

Opptrekksrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt de regionale helseforetakenes låneporteføljer. Tilsvarende inntekter føres på kap. 5605, post 84, Renter av driftskreditter til statsbedrifter under Finansdepartementet. Endringen i låneordningen fra 2008 med at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost, innebærer at budsjetteringen av tilhørende opptrekksrenter blir delt når det gjelder lån tatt opp før og etter 2008, jf. post 83 og post 91 nedenfor. Samlede opptrekksrenter på helseforetakenes investeringslån utgjorde 110,4 mill. kroner i 2009.

Post 83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008

I 2009 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 62,8 mill. kroner. For 2011 foreslås det budsjettert med 20 mill. kroner i opptrekksrenter på lån gitt fom. 2008.

Post 91 Opptrekksrenter for lån tom. 2007

Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. I 2009 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 47,6 mill. kroner.

For 2011 foreslås det budsjettert med 9,5 mill. kroner knyttet til renter på byggelån tatt opp før 2008.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningene dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2009 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 458,4 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene, med følgende fordeling:

Det foreslås at de regionale helseforetakenes renter på investeringslån budsjetteres med 516 mill. kroner i 2011.

Avdrag på investeringslån

Ved behandlingen av 2008 budsjettet ble det vedtatt at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost. Dette innebærer at avdrag knyttet til investeringslån er todelt; det skilles mellom lån tatt opp før 2008 og opplåning i 2008 og årene etter.

I 2009 innbetalte de regionale helseforetakene 647,6 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82, for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån fom. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. Avdrag på investeringslån tatt opp etter 2008 foreslås budsjettert med 163 mill. kroner for 2011.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har adgang til å ha driftskreditter innenfor rammer fastsatt av Stortinget. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Departementet har ansvar for å fordele fastsatt ramme mellom de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har som følge av flere år med underskudd og høye pensjonspremier opparbeidet seg betydelige driftskredittlån. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene.

Opplegget innebærer at differansen mellom pensjonskostnader og -premier vil håndteres gjennom bevilgninger på denne posten eller på den tilhørende utgiftsposten kap. 732, post 86, avhengig av fortegn på differansen mellom de to størrelsene.

I 2009 ble Stortingets ramme for driftskreditt satt ned fra 7,3 mrd. kroner til 6,9 mrd. kroner. Bruk av driftskreditter varierer mellom helseforetak og mellom måneder. Per 31. desember 2009 var benyttet driftskreditt i de regionale helseforetakene 5,3 mrd. kroner. I 2010 er det satt krav om nedjustering av driftskredittrammen med 568 mill. kroner til 6332 mill. kroner hovedsakelig som følge av at pensjonspremien også i 2010 antas å bli lavere enn den anslåtte pensjonskostnaden.

Det er for 2011 stor usikkerhet knyttet til anslagene for pensjonskostnaden og -premien. Foreløpige anslag tilsier at pensjonspremien vil bli om lag 550 mill. kroner lavere enn den anslåtte pensjonskostnaden. Basert på disse anslagene, foreslås den samlede driftskredittrammen for de regionale helseforetakene redusert med 550 mill. kroner, fra 6332 mill. kroner til 5782 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V, nummer 1 og 2.

Dersom ny informasjon tilsier større endringer i forhold til de anslag som nå er lagt til grunn, vil Regjeringen komme tilbake til saken.

Post 90 Avdrag på investeringslån tom. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt opp før 2008 budsjetteres med 677 mill. kroner for 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. Tjenester som ytes som ledd i en habiliterings-/rehabiliteringsprosess skal ivareta brukerperspektivet, være samordnet, tverrfaglige og planmessige, og gis nær brukerens hjem og vante miljø. Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal gis til alle som har behov, både barn, unge og voksne, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Helsedirektoratet bidrar med å gjennomføre strategien, og har utgitt en rapport med de viktigste sakene som det ble arbeidet med i 2008 og 2009. Det er bl.a. gitt en vurdering av rettsbestemmelser av betydning for habilitering og rehabilitering. Handlingsplan for habilitering av barn og unge, veileder for fagfeltet fysikalsk medisin og rehabilitering og nasjonale retningslinjer for behandling ble ferdigstilt i 2009. Nasjonale retningslinjer for rehabilitering av slagrammede ble ferdigstilt våren 2010.

Det er store samhandlingsutfordringer på feltet. I kommunene og i spesialisthelsetjenesten fokuseres det på å styrke og bedre tjenestetilbudet innenfor habilitering og rehabilitering. Bruk av individuell plan og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering må økes. Helsedirektoratet har utarbeidet materiell om individuell plan, veileder, brosjyre og tipshefte. Oppdatert veileder om individuell plan er utgitt i 2010. Det er utgitt en brosjyre som beskriver koordinatorrollen. Helsedirektoratet har også utarbeidet en informasjonsbrosjyre om koordinerende enhet.

Habilitering av barn og unge

Som oppfølging av Nasjonal strategi for habilitering utga Helsedirektoratet Handlingsplan habilitering av barn og unge i 2009. Planen gir en statusbeskrivelse av feltet som et grunnlag for forslag til tiltak for å bedre tilbudet til barn, ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser. Ungdom med funksjonsnedsettelser er gitt prioritet. Barnenevrologisk seksjon ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet leder arbeidet med å innføre et oppfølgingsprogram for barn med cerebral parese i hele landet.

Handlingsplan for habilitering av barn og unge henvender seg både til kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Flere av de foreslåtte tiltakene handler om tiltak som kan bidra til bedre samhandling. Helsedirektoratet arbeider med ny nasjonal veileder om habilitering av barn og unge og en veileder for habilitering av ungdom og unge voksne.

En veileder til prioriteringsforskriften for både barnehabilitering og voksenhabilitering i spesialisthelsetjenesten er under utarbeiding.

Habilitering av voksne

Både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte habiliteringstjenester til voksne med medfødt eller tidlig ervervet nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratet har utarbeidet veileder for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Det er gitt støtte til prosjekter som forutsettes å bidra til å styrke tilbudet innenfor voksenhabiliteringstjenesten. Helsedirektoratet har satt i gang et arbeid som forutsettes å bidra til bedre helseoppfølging for personer med utviklingshemming.

Habiliterings-/rehabiliteringstilbudet til unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser

Som oppfølging av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering og Handlingsplan for habilitering av barn og unge har Helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av tilbudet til unge voksne i private rehabiliteringsinstitusjoner. Kartleggingen viste at denne gruppen utgjorde en liten del av belegget i 2008. Det er gitt prosjektstøtte til private rehabiliteringsinstitusjoner til tilrettelegging av tilbud for ungdom.

Habilitering og rehabilitering til personer med sansetap

Helsedirektoratet har gjennomført kartlegginger når det gjelder ordningen med kommunale synskontakter i 2008 og 2009. Kartleggingene har avdekket at det er liten kjennskap i kommunene om antall, aldersfordeling og situasjonen til synshemmede, og mangelfull kompetanse om rehabilitering av synshemmede.

Helsedirektoratet har inngått avtale med Statped om å utvide nettstedet www.sansetap.no om syns- og hørselstap hos eldre til en nettportal om sansetap som omfatter alle aldersgrupper. Helsedirektoratet har i samarbeid med Nav satt i gang et prosjekt som har som mål å styrke kompetansen om sansetap hos de kommunale synskontaktene og hørselskontaktene i et utvalgt fylke.

Rapporten Å høre og bli hørt – anbefalinger for en bedre høreapparatformidling er fulgt opp i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale helseforetakene. Prosjektet ReSonare ble avsluttet i 2009. ReSonare-modellen er anbefalt benyttet i ordinær virksomhet, og det er viktig at opparbeidet kompetanse sikres videreført.

Kartlegginger tyder på at det er behov for å heve kompetansen i tjenesteapparatet, og øke kunnskapen om hvilke behov personer med sansetap har for habilitering og rehabilitering både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Helsedirektoratet har gitt tilskudd til et longitudinelt og tverrfaglig prosjekt om habilitering og språkutvikling hos barn som har fått cochleaimplantat.

Samlet foreslås det bevilget 18,6 mill. kroner i 2011.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, pasienter med senskader etter poliomyelitt, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og barns ledsagere. Egenandelene er omfattet av egenandelstak 2. Formålet med behandlingsreiser er behandlingstiltak i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal tilfredsstille faglige krav etter norsk vurdering og gi dokumentert nytte. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Helse Sør-Øst RHF v/Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

I 2009 var 2840 pasienter omfattet av de ordinære behandlingsreiser til utlandet. Det ble behandlet 1856 pasienter med revmatiske lidelser. Videre ble det behandlet 854 pasienter med psoriasis, astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem. 130 pasienter med senskader etter poliomyelitt fikk behandling.

I 2010 er det planlagt behandlingsreiser til utlandet for 3000 pasienter. Ordningen med behandlingsreiser er hittil ikke evaluert. Det legges opp til en samlet evaluering i 2011. Aktuelle pasient-/brukerorganisasjoner vil bli invitert til samarbeid om evalueringen.

Det foreslås bevilget 106,7 mill. kroner i 2011.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

I 2006 ble det opprettet et eget tilskudd til utvikling av opptreningstilbud, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Stortinget hadde vedtatt at finansieringsansvaret for de private opptreningsinstitusjonene skulle overføres til de regionale helseforetakene. I tråd med målet om at tjenesten skulle integreres i den øvrige spesialisthelsetjenesten, var kravet til kvalitet endret. Dette skapte usikkerhet om driftsgrunnlaget for enkelte av de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene, blant annet fordi institusjonene hadde fått for kort tid til omstilling.

I 2008 ble kriteriene utvidet slik at alle private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner med avtaleforhold til regionalt helseforetak kan søke om tilskudd til prosjekter.

Omstillingstilskuddet har bidratt til at rehabilitering med arbeid som mål er etablert ved flere private institusjoner, og har bidratt til at flere institusjoner har gitt tilbud til yngre brukergrupper. Det er igangsatt flere samhandlingsprosjekter der de private institusjonene samarbeider med det øvrige tjenesteapparatet på spesialist- og kommunenivå samt med Nav, arbeidsgivere og brukerorganisasjoner.

Bevilgningen er i 2010 på 41,1 mill. kroner. Intensjonen med prosjektene har vært forsøk og utvikling i en periode, for å sette de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i stand til å innfri kravet til kvalitet som stilles fra de regionale helseforetakene. På denne bakgrunn foreslås det å sette ned bevilgningen med 11 mill. kroner i 2011. Dette må også ses i sammenheng med den økte bevilgning til de regionale helseforetakene som gir grunnlag for økt pasientbehandling på om lag 1,4 pst., herunder også tilbud innenfor rehabilitering og opptrening på spesialisert nivå. Det foreslås bevilget 30,7 mill. kroner i 2011. Av disse midlene foreslås at 10 mill. kroner benyttet som tilskudd til livsstilsendringsprosjekt, der en gjennom forsøksprosjekt undersøker om livsstilsendring kan ha effekt på utvikling av sykdom.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen under denne posten dekker samme formål som under post 21. Det vises til omtalen under post 21, jf. ovenfor. Det foreslås bevilget 16,6 mill. kroner i 2011.

Post 01 Driftsutgifter Kontrollkommisjonene

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 57 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonen ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonen må derfor gjennomgå alle tvangsvedtak som treffes. Når det gjelder avgjørelser i klagesaker kan domstolene overprøve Kontrollkommisjonene. Kontrollkommisjonene rapporterer årlig til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har et overordnet ansvar for kommisjonenes arbeid. Utgiftene til kontrollkommisjonene dekkes over denne posten.

Helsedirektoratet har videreutviklet årsrapportsystemet for å sikre erfaringsoverføring og kompetanseutvikling, samt gi grunnlag for å følge opp at kontrollkommisjonene fungerer tilfredsstillende. I 2009 ble det nye systemet for første gang benyttet, basert på data for 2008. Helsedirektoratet vil i løpet av 2010 framstille og analysere data fra kommisjonenes årsrapporter som en del av Samdata-arbeidet. Det foreslås bevilget 37,1 mill. kroner i 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med posten er å følge opp tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang innen psykisk helsevern. Videre skal posten finansiere utarbeidelse og implementering av faglige retningslinjer, samt annet utviklingsarbeid innen rusområdet. Se øvrig omtale under post 72. Det foreslås å bevilge 9,2 mill. kroner i 2011.

Ny særreaksjonsordning

Det vises til omtale under kap. 764, post 60, og kap. 732, post 70. I løpet av høsten 2010 tas det sikte på å sende på høring et lovforslag om innføring av en særreaksjon for utilregnelige lovbrytere. I påvente av eventuell etablering av den nye særreaksjonen foreslås det iverksatt et pilotprosjekt i regi av Helsedirektoratet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, kommunale instanser, politi/kriminalomsorg og Nav. Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til pilotprosjektet.

Post 70 Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m. m. § 5–3. Posten skal også dekke utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

I 2009 ble det foretatt fem hjemsendinger av pasienter med alvorlig psykisk sykdom som ikke har bosted i riket og 12 hjemhentinger av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befant seg i utlandet. Det ble gjennomført én hjemtransport av en norsk statsborger med livstruende somatisk sykdom i 2009.

Det foreslås bevilget 2,2 mill. kroner i 2011.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffeloven § 39a ), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere.

Ved gjennomføring av dom til tvungen omsorg gjelder psykisk helsevernlovens kapittel 1, kapittel 4 med unntak og kapittel 6 om kontroll etterprøving så langt den passer. Ved fagenheten er det opprettet en egen kontrollkommisjon med ansvar for alle psykiske utviklingshemmede som dømmes til tvungen omsorg.

Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge RHF. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I Ot.prp. nr. 46 (2000–2001) er kapasitetsbehovet anslått til totalt 15 personer, basert på at en til to personer dømmes til tvungen omsorg per år. Fagenheten er organisatorisk knyttet til St. Olavs Hospital HF ved regional sikkerhetsavdeling. Fagenheten inngår avtaler med berørte bostedskommuner om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der, når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler mot. I tilknytning til avviklingen av midlertidig fagenhet ved Brøset, vil det bli etablert en permanent fagenhet ved Østmarka i Trondheim. Fagenhetens kapasitet og omfang videreføres.

Fra 1. januar 2002 til juni 2010 er til sammen 18 personer dømt til tvungen omsorg. For ni personer er dom til tvungen omsorg opphørt, mens åtte er blitt dømt til ny periode. Per juni 2010 er åtte personer i kommunale tiltak, mens en er i påvente av slik etablering. Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært to til tre personer.

Det ble bevilget 65,5 mill. kroner til ordningen i St.prp. nr. 1 (2008–2009). I Prop. 125 S, jf. Innst. 350 S (2009–2010), ble det bevilget ytterligere 15 mill. kroner som følge av en feil med utbetalingene i 2009. I 2010 er det bevilget 65,4 mill. kroner. Det foreslås bevilget 67,5 mill. kroner i 2011.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Tvang i psykisk helsevern

Det er et overordnet mål at psykisk helsevern i størst mulig grad er basert på frivillighet. Når dette ikke er mulig, er målet å sikre at etablering og gjennomføring av tvunget psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte, i tråd med psykisk helsevernloven. Antallet tvangsinnleggelser på landsbasis har gått ned, spesielt fra 2007 til 2008. Bruk av tvangsmidler og tvangsmedisinering ser imidlertid ut til å øke noe. Samtidig er det fortsatt store geografiske forskjeller i bruk av tvang og tvangsmidler i spesialisthelsetjenesten. Bruken av tvang i Norge antas å være unødvendig høy, og det er en klar målsetning å redusere både antall tvangsinnleggelser, bruk av tvangsmedisinering og bruk av andre tvangsmidler i psykisk helsevern. Forskning skal styrkes og dokumentert kunnskap om alternativer til bruk av tvang må i større grad implementeres i enheter der tvang utøves.

En arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet har vurdert behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven og gjennomgått og foreslått nye tiltak til tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. Arbeidsgruppen leverte sin rapport (IS-1370) i juni 2009. Departementet har fulgt opp arbeidsgruppens og Helsedirektoratets hovedanbefalinger og har nedsatt et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis om tvang innen psykisk helsevern. Utvalget skal gjennomgå lovverket med vekt på vurdering av behandlingskriteriet, kriteriene for tvangsbehandling, samt se på forholdet mellom psykisk helsevernloven, samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven og Norges menneskerettighetsforpliktelser.

I 2010 har Helse- og omsorgsdepartementet bedt de regionale helseforetakene om at det skal utarbeides lokale og regionale planer for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang. Helsedirektoratet har tilsvarende i oppdrag å utarbeide relevante nasjonale tiltak på området. Til sammen vil dette utgjøre en ny Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenester som skal erstatte tiltaksplanen fra 2006.

Dokumentasjonen av tvangsbruk i det psykiske helsevernet må bedres. De regionale helseforetakene er gitt særskilte midler for å bedre kvaliteten på data som rapporteres til Norsk Pasientregister. Arbeidet med å bedre datakvaliteten i psykisk helsevern vil fortsatt ha høy prioritet slik at tallgrunnlaget nasjonalt og regionalt blir bedre.

Sikkerhet i psykisk helsevern

Personer med alvorlig psykisk lidelse, og som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlige krav til behandling og oppfølging fra helsetjenestene.

Kompetansesentrene innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri gir tilbud om opplæring i risikovurderinger. I samarbeid med de regionale og lokale sikkerhetsavdelinger gir kompetansesentrene undervisning og veiledning til aktuelle instanser om hvordan man vurderer og håndterer risikosituasjoner.

NOU 2010: 3, Drap i Norge i perioden 2004–2009 (Olsen-utvalget), ble overlevert til Helse- og omsorgsministeren i mai 2010. Rapporten er sendt på høring med frist 1. november 2010. Departementet vil komme tilbake til Stortinget mht. til videre oppfølging av utredningen.

Sammen med Justis- og politidepartementet skal de tre kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i perioden 2010–2013 gjennomføre et forskningsprosjekt for å kartlegge psykiske lidelser hos innsatte i fengsel. Helsedirektoratet og Kompetansesentrene vil sammen med Justis- og politidepartementet sette i gang et forskningsprosjekt på forekomst av voldtekt og kjennetegn ved voldtektsmenn i Norge.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Personer med rusmiddelproblemer har behov for og rett til tjenester kjennetegnet av god kvalitet og med riktig og tverrfaglig kompetanse, både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Forskning på rusrelatert problematikk er styrket gjennom etablering av et eget forskningssenter (Senter for rus- og avhengighetsbehandling, seraf), og det er etablert et eget forskningsprogram under Norges Forskningsråd. I tillegg har de regionale helseforetakene igangsatt forskningsprosjekt innen TSB. Det er også igangsatt tiltak for å styrke legers og psykologers kompetanse om rusproblematikk. Kvalitetsforbedring innen TSB har vært en av hovedprioriteringene siden 2004, da man i forbindelse med rusreformen overførte ansvaret for TSB til spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet skal blant annet utvikle og implementere retningslinjer for alle deler av TSB innen 2015.

Fra 2010 ble de nasjonale retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ferdigstilt, samtidig med den nye LAR-forskriften. Etter planen skal Helsedirektoratet utarbeide nasjonale retningslinjer for gravide i LAR og oppfølging av deres barn, og retningslinjer for behandling av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse fra 2011. Helsedirektoratet arbeider i 2010 med fylkesvise implementeringsmøter av det nye rammeverket for LAR og vil sette i verk implementering av de andre retningslinjene så snart de er ferdige. IS-1505 Veileder for vurdering av henvisning til TSB vil bli revidert i tråd med de øvrige prioriteringsveilederne. For å få bedre kunnskap og styringsinformasjon om aktiviteten i TSB og pasientene som mottar behandling, er det et pågående utviklings- og implementeringsarbeid på dokumentasjon og statistikk, herunder rapportering til Norsk pasientregister. I 2009 utvidet institusjoner som tilbyr TSB rapporteringen til Norsk pasientregister til også å omfatte opplysninger om pasientenes situasjon ved behandlingsstart (pasient/situasjonsdata). Avhengig av kompletthet og kvalitet på dataene vil dette bli publisert første gang i løpet av 2010. Det rapporteres og publiseres allerede informasjon om ventelistedata og aktivitetsdata innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utvikling av kvalitetsindikatorer for TSB blir påbegynt i 2010.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede muligheten knyttet til et prøveprosjekt med Naloxon nesespray til bekjempelse av overdosedødsfall, jf. Dokument nr. 8:17 (2009–2010) og Innst. 149 S (2009–2010). Direktoratet har ikke funnet internasjonal dokumentasjon for at Naloxon nesespray har effekt i bekjempelsen av overdosedødsfall og det er svært lite sannsynlig at et norsk prøveprosjekt kan gi slik dokumentasjon. Etter en samlet vurdering finner ikke departementet grunnlag for å sette i gang et prøveprosjekt med Naloxon nesespray i 2011.

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)

En prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) trådte i kraft i 2006. Ordningen, som prøves ut i Oslo og Bergen, innebærer at rusavhengige som tidligere ville ha blitt dømt til ubetinget fengselsstraff, kan dømmes til rehabiliteringsprogram. Prosjektperioden ble forlenget ut 2010, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). I henhold til St.prp. nr. 1 (2007–2008) vil regjeringen avvente nærmere evalueringer av disse prosjektene før en tar stilling til eventuell utvidelse av antall steder.

Evalueringen av tiltakene i Oslo og Bergen er ikke ferdigstilt. For å sikre en grundig evaluering, legges det opp til at deltakere som tas opp i programmet i 2010 også skal inngå i evalueringen. Prosjektperioden er forlenget til ut 2014.

Stifinnern

Stifinnern er et tilbud til mannlige innsatte ved Oslo kretsfengsel og til kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel. Formålet med tiltaket er å tilby innsatte rusmiddelavhengige oppstart av behandling i soningstiden, med videre behandlingsforløp etter endt soning. Midlene til drift av tiltaket dekkes dels av Justis- og politidepartementet og dels av Helse- og omsorgsdepartementet.

Rusmestringsenheter

Ved utgangen av 2010 skal det være etablert elleve rusmestringsenheter (RME) i norske fengsler. Det er ti RME for menn og ett for kvinner. I 2011 skal det etableres to nye enheter. Disse enhetene er etablert av Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, der kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten har etablert egne avdelinger med ulike faggrupper – inkludert helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten. Det er i utgangspunktet et DPS, i det området der fengslet geografisk er plassert, som vil ha ansvar for å bistå med helsepersonell. Disse enhetene skal være for innsatte med rusmiddelproblemer og der den innsatte er vurdert av spesialisthelsetjenesten til å ha rett til nødvendig helsehjelp, og derved rett til tverrfaglig spesialisert behandling for sine rusproblemer.

I forbindelse med St.meld. nr. 37 (2009–2010) Kriminalomsorgsmeldingen foreslo Justis- og politidepartementet å etablere to enheter, i Bergen og Oslo, for de under 18 år som soner dom/varetekt i norske fengsler. Formålet er at så få som mulig under 18 år ikke skal sone i ordinære fengsler, men plasseres i egne enheter med betydelig forsterket fagpersonell. Enheten i Bergen ble åpnet i 2010 og en midlertidig enhet er etablert i Oslo Fengsel. Ved hver av disse enhetene bidrar Helse- og omsorgsdepartementet med en psykologstilling for å styrke den helsefaglige bemanningen. I tillegg bidrar Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med fagpersonell. En endelig plassering av enheten i Oslo vil etter planen bli klart i 2011.

Det foreslås bevilget 47,7 mill. kroner i 2011.

Post 02 Diverse inntekter

Posten gjelder gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Registreringsgebyret er et gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel. Legemiddelverket har en viss nedgang i antallet søknader om markedsføringstillatelse, og inntektsanslaget er derfor nedjustert sammenliknet med foregående år.

Post 06 Refusjonsgebyr

Refusjonsgebyret er et gebyr legemiddelfirmaene betaler for å få behandlet søknader om forhåndsgodkjent refusjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I perioden 2006–2010 er midlene over denne posten brukt til å følge opp St.meld. nr. 18 (2004–2005) om legemiddelpolitikken. Helsedirektoratet har gjennom disse årene tildelt midler til prosjekter med målsetning å sikre riktigere legemiddelbruk. Flere prosjekter har hatt eldre legemiddelbrukere i fokus. Dette gjelder spesielt prosjekter om bruk av multidose, legemiddelhåndtering ved skifte av omsorgsnivå, samt bruk av legemiddelgjennomganger og -samtaler både i primær- og spesialisthelsetjenesten. I 2010 ble Helsedirektoratet gitt i oppdrag å utarbeide en tiltaksplan for bedre legemiddelbehandling i sykehjem og i hjemmesykepleien. Formålet er å sammenfatte kunnskap og komme med konkrete forslag til tiltak som kan bedre legemiddelbehandlingen og legemiddelhåndteringen i denne delen av helsetjenesten. Dette arbeidet foreslås videreført i 2011. Midler under posten brukes også til å støtte et erfaringsbasert mastergradsstudium i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo som startet høsten 2009. I tillegg nyttes bevilgningen bl.a. til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboken.

Post 70 Tilskudd

Kompetansenettverk legemidler for barn

Helsedirektoratet ga i 2008 Barneklinikken ved Haukeland sykehus i oppgave å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn som et pilotprosjekt i 2008/2009. I 2010 ble det bevilget fem mill. kroner til nettverket, og dette muliggjorde drift i større skala. I sentralorganisasjonen er det ansatt leder og sekretær. Regionale representanter fra alle landets helseregioner har blitt tilknyttet nettverket. Det er opprettet utvalg for legemidler til barn ved alle landets sykehus med barneavdeling og sykehusapotek. Utvalgene er tverrfaglige og består av barnelege, sykepleier og farmasøyt. Videre er det innledet samarbeid med 16 institusjoner.

Det foreslås å bevilge fem mill. kroner i 2011 til videre arbeid i nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn.

Apotek

Det ble opprettet 31 nye apotek i 2009, mens fem apotek ble lagt ned. Per 18. august 2010 er det til sammen 669 apotek i Norge, fordelt på 248 kommuner.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis støtte til Institutt for energiteknikk (IFE) i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Under denne ordningen dekkes inntil 50 pst. av forsendelseskostnaden. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder.

Regionale legemiddelsentra

Det er i dag fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis gir viktig informasjon for legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene, gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

I Innst. S. nr. 11 (2007–2008) ba Stortinget om å få utredet behovet for en telefontjeneste vedrørende helse og risiko i forbindelse med svangerskap, amming og småbarn. I 2011 skal RELIS starte et pilotprosjekt med en elektronisk publikumstjeneste for gravide og ammende. Tjenesten skal være en rådgivende instans om legemiddeleksponeringer av gravide og ammende, hvor rådene skal bygge på kunnskapsbasert informasjon. Pilotprosjektet skal evalueres og danne grunnlag for vurdering av videreføring av tjenesten.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta matvaresikkerhet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Drifts- og informasjonsmidler

Det ytes midler til dekning av utgifter til fylkesmennenes arbeid med kapittel 4A i sosialtjenesteloven, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.

Bevilgningen går også til fylkesmennenes videre oppfølging av Kompetanseløftet 2015, investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser og tiltak for bedre kvalitet og ordninger i pleie- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen skal ha løpende oversikt over og følge den videre gjennomføringen av utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger og styrking av driftsnivået i pleie- og omsorgstjenesten. De skal følge opp kommunene med rådgivning og veiledning med fokus på eldreomsorg og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene. De må også være forberedt på betydelige utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling. Fylkesmannen skal følge opp arbeidet med kvalitetsutviklingen i pleie- og omsorgstjenesten i tråd med avtalen om kvalitetsutvikling som er inngått mellom staten og KS.

Utgifter til faglige kurs og konferanser, som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen pleie- og omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

For midler til fylkesmennenes rusrådgivere, se omtale under kap. 763.

FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet

Midler over denne bevilgningen nyttes til utvikling av pleie- og omsorgstjenestene til syke, eldre, tjenestetilbudet til mennesker i livets sluttfase, personer med nedsatt funksjonsevne, herunder barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og til utvikling av sosiale tjenester til personer med rusmiddelproblemer og andre vanskeligstilte grupper. Oppfølgingen av Omsorgsplan 2015 skal være prioritert.

Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, ledelse og organisering, saksbehandling, rekruttering og kvalifisering av personell, bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering. Viktige virkemidler er utredninger, planlegging, sammenstilling og initiativ til relevant forskning, forsøk, utviklingsprosjekter, informasjon og opplæring.

Arbeidet med informasjon om rettigheter til brukere av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal videreføres og styrkes.

Tilskudd til konkrete tiltak som oppfølging av Omsorgsplan 2015

Demensplan 2015

Demensplan 2015 skal bidra til flere tilpassede botilbud og tilrettelagte dagaktivitetstilbudet, samt styrke kunnskap og kompetanse. Planen har allerede resultert i konkrete resultater og mange kommuner utvikler lokale demensplaner basert på det nasjonale planverket.

Det vil ved årsskiftet 2010/2011 gjennomføres en nasjonal kartlegging. Denne vil innhente data fra demensplanens satsingsområder de fire første årene, og vise utvikling og resultater innen satsingsområdene.

Tilskudd til Demensplan 2015 gis i 2011 over kap. 761, post 21, Spesielle driftsutgifter, kap. 761, post 60, Omsorgstjenester, og kap. 780, post 50, Norges forskningsråd mv. Bevilgningen nyttes til følgende formål:

• Styrking av Demensforbundet i Nasjonalforeningen for Folkehelsen sitt lokale arbeid og veiledning til pårørende.

• Implementering av opplæringspakke om demens for personell uten fagutdanning og frivillige og pårørende.

• Drift og markedsføring av nettbasert erfaringsbank.

• Spredning av gode modeller for utredning og diagnostikk av demens.

• Spredning av tilbudet om pårørendeskoler og samtalegrupper til landets kommuner.

• Spredning av gode modeller for dagtilbud til personer med demens.

• Utvikling av gode modeller for miljøbehandling og miljøterapi.

• Utviklingsprogram om yngre personer med demens.

• Utviklingsprogram om minoritetsspråklige med demens.

• Utviklingsprogram for personer med samisk bakgrunn.

• Videreutdanningstilbud innen geriatri og demens.

• Forskning på demens.

Samlet foreslås å bevilge 25,5 mill. kroner til Demensplan 2015 i 2011.

Nevroplan 2015

Det ble i 2010 bevilget 8 mill. kroner over kap. 761, post 21, til utvikling av Nevroplan 2015. Planen legges fram rundt årsskiftet 2010/2011. Midlene i 2010 er benyttet til tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende og fagfolk, samt informasjonsarbeid. Nevroplanen vil på samme måte som Regjeringens Demensplan 2015 bygge på de generelle økonomiske virkemidlene knyttet til kommuneøkonomi, fortsatt årsverksvekst i omsorgssektoren, Kompetanseløftet 2015 og Husbankens investeringstilskudd. For å styrke det helhetlige modellutviklingsarbeidet i Nevroplan 2015 foreslås det å overføre 2 mill. kroner fra kap. 769, post 21, til kap. 761, post 21. Det foreslås at den samlede bevilgning på 10 mill. kroner videreføres i 2011.

Kompetansetiltak innenfor ledelse

For å sikre kvalitativt gode tjenester er det viktig med kompetente ledere som kan drive komplekse organisasjoner med stadig større krav til tverrfaglig samarbeid og samspill mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene. Det ble i 2010 bevilget 5 mill. kroner til å utvikle en praktisk lederopplæringspakke for de kommunale omsorgstjenestene. Tiltaket inngår som en del av Kompetanseløftet 2015. Det foreslås å videreføre bevilgningen til dette formålet over kap. 761, post 21, i 2011. I forslaget ligger finansiering og distribusjon av materiell til virksomheter, samt veiledning av kursledere. Virksomhetene skal selv finansiere kursene.

Kompetansetiltak innenfor aktiv omsorg

Undersøkelser viser at det er på det sosiale og kulturelle området omsorgstjenesten kommer til kort. For å bidra til at brukere opplever god livskvalitet og egenmestring er det fra 2010 påbegynt et arbeid med å utvikle læremateriell og etablere tverrfaglig videreutdanningstilbud innen aktiv omsorg. Det er i tillegg bevilget 2 mill. kroner til å støtte utviklingsprosjekter i regi av Livsglede for eldre over kap. 761, post 21. Bevilgningen foreslås videreført i 2011, men midlene til Livsglede for eldre flyttes fra kap. 761, post 21, til kap. 761, post 71. Det vises også til Fritidsaktivitet med assistanse, nedenfor.

Tilskudd til oppfølging av Kvalitetsavtalen

Tiltakene i avtalen knytter seg til utvikling av tjenestene, personell, kompetanse, arbeidsmiljø og ledelse, samt styring, planlegging og kvalitetssikring. Kommunenes arbeid med rus og psykisk helse inngår også i avtalen. Helsedirektoratet har en sentral rolle i utvikling og oppfølging av tiltak i avtalen. Det vises for øvrig til omtale av avtalen i kapittelinnledningen og kap. 769, post 21.

Rekrutteringskampanje

Helsedirektoratet startet i 2009 en rekrutteringskampanje rettet mot ungdom i 10. klasse og Vg1 helse- og sosialfag. Kampanjen fortsetter ut 2010. Det er tatt i bruk en rekke virkemidler. Både reklame og redaksjonelle grep inngår. Kampanjen inngår i Kompetanseløftet 2015 og har hatt et nært samarbeid med Aksjon Helsefagarbeider.

Det antas at den nasjonale rekrutteringskampanjen, sammen med Aksjon Helsefagarbeiders direkte kontakt med målgruppene (ungdom, lærere og arbeidsgivere) har ført til økt oppmerksomhet om behovene for helsefagarbeidere og mulighetene som ligger i yrket. For andre året på rad økte tallet på primærsøkere til helse- og sosialfag i videregående opplæring, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Etter flere år med nedgang ser det dermed ut til at trenden har snudd. I 2009 gikk søkningen til Vg1 helse- og sosialfag opp med 7 pst., mens i 2010 var økningen 9 pst. Også på Vg2 helsearbeiderfaget var det en økning i tallet på primærsøkere med 7 pst. både i 2009 og 2010. Nivået ligger likevel på om lag halvparten av det samlede tallet for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere før omleggingen til helsearbeiderfaget.

Kun halvparten av elevene velger å gå ut i lære. Antallet søkere til læreplass i faget gikk opp fra 1200 i 2009 til 1400 i 2010. Antallet læreplasser i helsearbeiderfaget ser ut til å være på et tilstrekkelig nivå, gitt dagens søknadsnivå.

Omsorgsportalen

For å sikre brukernes rettssikkerhet og et rettferdig og likeverdig tjenestetilbud, er det sentralt å styrke forvaltningskompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Omsorgsportalen formidler forskning og utviklingstiltak, synliggjør gode eksempler og gir bedre muligheter for å utveksle kommunale erfaringer og styrke forvaltningskompetansen i omsorgstjenesten. Målgruppen er den lokale helse- og sosialforvaltningen, personell, samt brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Antall besøkende på sidene viser en klar økning med en dobling av sidevisningene i 2009. Denne trenden ser ut til å fortsette også i 2010. Helsedirektoratet skal i 2011 drifte og oppdatere den nettbaserte erfaringsbanken.

Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene

Det ble i 2010 satt av midler til ulike kompetansehevende tiltak innenfor ernæring, til å utarbeide en ny veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, til å gjennomføre en kartlegging av status for mat og måltider i de hjemmebaserte tjenester og dagaktivitetstilbud, og til å gjennomføre en brukerundersøkelse av mat og måltider i hele omsorgssektoren.

Satsingen følger opp en kartlegging av mat og måltider i sykehjem, som Høgskolen i Østfold gjennomførte i 2007 og 2008. Kartleggingen avdekket blant annet et ønske fra personellet om mer kompetanse om ernæring og bedre rutiner for kartlegging av ernæringsstatus.

Kartleggingen av mat- og måltidstilbudet i sykehjem fra 2008 ble fulgt opp med blant annet en brukerundersøkelse i 2009, som ble lansert i 2010. En veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, som skal erstatte Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner, er under utarbeidelse og skal ferdigstilles i 2010. Veilederen bygger også på Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580), som ble lansert i 2009 og er under implementering.

Håndbok om de kommunale helse- og sosialtjenestene

For å sikre kunnskap og informasjon om de viktigste tjenestetilbudene og rettigheter og plikter etter helse- og sosiallovgivningen, har Helsedirektoratet utarbeidet en håndbok om de kommunale helse- og sosialtjenestene. Håndboken fungerer som oppslagsverk både for tjenestemottakere, familie og pårørende. Boken gir også praktiske anvisninger på hvordan brukere og pårørende kan forholde seg til kommunens forvaltning, for eksempel i forhold til søknader, vedtak og klagebehandling. En nettbasert utgave av håndboken er tilgjengelig og holdes jevnlig oppdatert under Omsorgsportalen.

Iplos

Iplos-registeret er et pseudonymt register. Registeret inneholder ikke personidentifiserbare opplysninger om enkeltpersoner. Det er hjemlet i helseregisterloven gjennom egen forskrift om pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk.

Fortsatt er Iplos-registeret i en oppstartfase der kvaliteten på de ulike variabler er varierende. Landets kommuner arbeider fortløpende med kvalitetsforbedringer. Erfaringene viser at det tar tid å få god kvalitet og kompletthet i registeret, men at rutiner og innsending av data etter hvert blir bedre. Tilbakemeldingene fra kommunene gir indikasjoner på at Iplos bidrar til å styrke saksbehandlingskompetansen i kommunene og bedrer rettssikkerheten til de som søker og mottar omsorgstjenester. I 2010 arbeides det med videreutvikling av statistikken og god utnyttelse av den kunnskapen Iplos kan gi. Arbeidet omfatter blant annet utvikling av lokale statistikkrapporter for bruk i kommunene, innføring av samlemål for bistandsbehov og videreutvikling av nasjonal statistikk og analyse ut over det som publiseres i Kostra og Statistikkbanken.

I 2010 er fylkesmannsembetene gitt i oppdrag å arrangere Iplos temadag for kommunene med fokus på fag og statistikk, med bistand fra Helsedirektoratet.

En ny veileder i personvern og informasjonssikkerhet for helse- og sosialtjenester i kommuner ble oversendt alle landets kommuner, og presentert høsten 2009 på fem høstkonferanser. Veilederen er et underdokument til Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Veilederen skal bidra til å ivareta informasjonssikkerhet ved elektronisk behandling av helse- og personopplysninger i kommunene.

Arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet ble fulgt opp med en undersøkelse gjennomført av fylkesmannsembetene høsten 2009 på oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge status i kommunene. Resultatene viser at de fleste kommuner har etablert gode rutiner for autentisering i forbindelse med tilgang til fagsystemene. Spørreundersøkelsen viser videre at mange kommuner har utfordringer med hensyn til kunnskap om Normen og etablering av internkontrollrutiner i forbindelse med informasjonssikkerhet.

Noklus

For å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i sykehjem, ble det i 2007, 2008, 2009 og 2010 bevilget et øremerket tilskudd til spredning av Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus) til landets kommuner. Det foreslås bevilget 4 mill. kroner til formålet i 2011.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne i alders- og sykehjem

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet på eldre. Fylkesmennene har i 2010, som tidligere år, fulgt opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem. Registreringen av personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne som bor på alders- eller sykehjem er fra og med 2007 basert på tall fra Iplos-registeret. Helsedirektoratet rapporterer at fylkesmennene med bakgrunn i foreløpige tall for 2009, har fulgt opp 137 personer under 50 år som bor på alders- eller sykehjem. Fylkesmennenes gjennomgang viser at det var 19 personer som ønsket et annet botilbud hvor det ikke forelå konkrete planer om utflytting. En kontaktgruppe med representanter fra Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området. Helse- og omsorgsdepartementet viser for øvrig til finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Rettssikkerhet for personer med psykisk utviklingshemming

Stortinget har understreket at mennesker med utviklingshemming må sikres verdige og gode tilbud og tilgang til ombudsordninger som ivaretar deres interesser (jf. Innst. S. nr. 317 (2009–2010). Det vises til omtale av pasient- og brukerombudet under kap. 729, post 01.

Departementet har bedt Helsedirektoratet om å utarbeide tiltak for bedring av levekår for personer med utviklingshemming. Det er stort behov for å legge til rette for helhet og brukermedvirkning i tjeneste- og tiltakstilbudet. Det er fortsatt for få personer med utviklingshemming som har individuell plan. Helsedirektoratet har utarbeidet en brosjyre om Individuell plan i lettlestversjon. Helsedirektoratet samarbeider med Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (Naku) om hvordan brukermedvirkning kan styrkes i utforming av tilbud om bolig og tjenester. Det vises videre til arbeidet med Samhandlingsreformen, til Omsorgsplan 2015 og til undervisningshjemmetjenester, jf. kap. 761, post 67.

Departementet har i 2010 bedt Helsedirektoratet skaffe oversikt over praksis i saker hvor personer med psykisk utviklingshemming må flytte mot sin vilje og bruk av vilkår for å motta tjenester. Når alle fylkesmennene har gitt tilbakemelding, vil direktoratet samarbeide med Helsetilsynet om oppfølging.

Sosialtjenesteloven inneholder særlige regler om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming (kapittel 4A). Formålet med reglene er å hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt i forholdet mellom kommunale tjenesteytere og bruker. I 2009 ble det sendt inn meldinger om tiltak i enkelttilfeller eller fattet vedtak om tvang overfor 1089 av om lag 22 000 utviklingshemmede brukere i omsorgstjenesten. De fleste kommuner fikk i 2009 tilbud fra fylkesmannen om kurs i sosialtjenesteloven kapittel 4A. Fylkesmennene skal også bidra til at kommunene gjennom opplæring og rekruttering oppfyller de særskilte kompetansekravene, jf. § 4A-9 tredje ledd, via mulighetene i Kompetanseløftet 2015. Undersøkelser har avdekket mangel på spesifikk fagkompetanse om psykisk utviklingshemming i tjenestene.

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Tilretteleggingen av det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier er avhengig av god samhandling med spesialisthelsetjenesten. Familieveiviserprosjektet 2007–2010 har utviklet modeller for mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Underveisevaluering av prosjektet er gjort av SINTEF. Resultater og erfaringer vil bli tatt med i gjennomføringen av Samhandlingsreformen. Prosjektet har vært finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet med en årlig budsjettramme på 7,5 mill. kroner. Fra 2011 vil midlene fra kap. 761, post 21, bli videreført til kompetansetiltak knyttet til tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og sett i sammenheng med Kompetanseløftet 2015.

Fritidsaktivitet med assistanse

Støttekontakt, kultur og fritidsdeltagelse er et utviklingsprosjekt i perioden 2007–2010. Det er etablert et nasjonalt nettsted www.fritidforalle.no og utarbeidet en brosjyre, Sammen med andre – Nye veier for støttekontakttjenesten. Det er etablert nettverk med kommuner og det er stor interesse for disse tiltakene. Høgskolen i Bergen tilbyr videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. I 2010 gis også tilbudet desentralisert i Trondheim og Oslo. Tilskuddet til Høgskolen i Bergen og det nasjonale nettstedet videreføres i 2011. Det vises for øvrig til omtale av tilgrensende kompetansetiltak i aktiv omsorg under Omsorgsplan 2015 og til tilskudd til kommunalt rusarbeid, jf. kap. 763, post 61.

Helsehjelp uten samtykke

Kapittel 4 A i pasientrettighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009. Reglene gir etter strenge vilkår helsepersonell adgang til å yte somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Reglene skal sikre nødvendig helsehjelp og forebygge tvang.

Helsedirektoratet har utviklet et omfattende opplærings- og veiledningsmateriale. Fylkesmennene og helsetilsynet i fylkene bruker dette materialet i sin opplæring av helsepersonell. Saksbehandling og tilsyn i 2009 og 2010 har vist at opplæringsbehovet fortsatt er stort. Som tilsynsmyndighet har fylkesmennene og helsetilsynet i fylkene en økende arbeidsmengde knyttet til vedtakene etter pasientrettighetsloven kapittel 4 A. I 2011 vil tilsynsinnsatsen med etterlevelsen av regelverket intensiveres. Midlene til fylkesmennenes og helsetilsynet i fylkenes opplæring, veiledning, saksbehandling og tilsyn foreslås videreført.

I forarbeidene til loven er det varslet at regelverket skal evalueres med henblikk på måloppnåelse og praktisering. Helsedirektoratet vil gjennomføre en slik evaluering i 2012. Da vil regelverket ha virket i tre år.

Ytelser for pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget)

Se nærmere omtale under innledingen til kap. 761.

Likemannsarbeid

Helsedirektoratet medfinansierer Hørselshemmedes Landsforbunds (HLF) likemannsarbeid hørselshjelperordningen. Det vises for øvrig til omtale av tilskudd til likemannsarbeid i regi av funksjonshemmedes organisasjoner i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon. Frivillige hørselshjelpere skal samarbeide med kommunene om å veilede høreapparatbrukere. Det vises for øvrig til omtale av habilitering og rehabilitering til personer med sansetap under kap.733, post 21.

Oppfølging av Samhandlingsreformen

Styrke kommunenes planleggingskompetanse

For å møte dagens og morgendagens utfordringer er det behov for langsiktig planlegging og dimensjonering av tjenestene. For å sikre en langsiktig og bærekraftig implementering av Samhandlingsreformen må kommunene ha kompetanse innen planlegging og analyse, herunder kunnskap om planleggingsprosesser og langsiktig og systematisk strategiarbeid. Reformen legger til grunn at kommuner og helseforetak skal utvikle felles langsiktig planverk som en del av avtaleinstituttet.

For å styrke kapasitet og kompetanse for kommunal og regional planlegging foreslås det derfor å utvikle et opplæringsprogram Samhandling i plan i samarbeid med relevante fagmiljøer og Fylkesmannen. I dag tilbyr Samplan kurs i samfunnsplanlegging til kommunalt og statlige ansatte. Samplan drives av KS med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet og andre fagdepartement. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere Samplans rolle i utvikling og gjennomføring av opplæringsprogrammet Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til formålet i 2011.

Merknad til budsjettforslaget

Det foreslås følgende endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2010:

• Bevilgningen settes ned med 12, 8 mill. kroner mot at kap. 1510, post 01, settes opp tilsvarende. Midlene har tidligere blitt gitt som øremerket tilskudd i forbindelse med handlingsplaner. Fylkesmannens arbeid på dette området må regnes som faste oppgaver.

• Bevilgningen settes ned med 2 mill. kroner til utviklingsprosjekter i regi av Livsglede for eldre, mot at bevilgningen over kap. 761, post 71, settes opp tilsvarende.

• Bevilgningen settes ned med 34 mill. kroner til lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid mot at bevilgningen over kap. 761, post 67, settes opp tilsvarende.

• Bevilgningen settes opp med 2 mill. kroner til Nevroplan, mot at bevilgningen over kap. 769, post 21, settes ned tilsvarende.

• Bevilgningen settes opp med 10,6 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 761, post 60, settes ned tilsvarende. Flyttingene gjelder spesielle driftsutgifter knyttet til Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløftet.

• Bevilgningen settes opp med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 761, post 67, settes ned tilsvarende. Flyttingen gjelder driftsmidler knyttet til undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester.

• Bevilgningen settes opp med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 761, post 75, settes ned tilsvarende. Flyttingen gjelder driftsmidler som er ført på tilskuddspost som skal føres på post 21.

• Det vises til omtale under kapittel 2 Profilen i budsjettforslaget, bevilgningen styrkes med 10 mill. kroner til Samhandlingsreformen.

Post 60 Kompetansetiltak i kommunene

Bevilgningen går til følgende formål:

• Tilskudd til kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene til oppfølging av Kompetanseløftet 2015.

• Tilskudd til fylkesmannsembetenes utviklingsoppgaver og oppfølgingsansvar for de kommunale omsorgstjenestene. Midlene skal ses i sammenheng med midlene til fylkesmannsembetene over kap. 761, post 21.

• Tilskudd til elektronisk samhandling i omsorgstjenestene (flyttet fra kap. 761, post 21)

Kompetanseløftet 2015

Tilskudd til Kompetanseløftet 2015 gis i 2011 over kap. 761, post 21. Spesielle driftsutgifter, kap. 761, post 60. Kompetansetiltak i kommunene, kap. 761, post 67. Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, kap. 763, post 72. Kompetansesentra mv. og kap. 769, post 70. Utredningsvirksomhet. Det vises til omtale av aktivitetsendringer for 2011 i kapittelinnledningen under Omsorgsplan 2015.

Samlet foreslås det bevilget 266,8 mill. kroner til Kompetanseløftet 2015 i 2011. Dette inkluderer 75 mill. kroner til tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag.

Kompetanseløftet 2015 har fem delmål for perioden 2011–2015:

12 000 årsverk

Målsettingen om 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning i perioden 2008–2015 omtales nærmere i kapittelinnledningen.

Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene

Årsverksveksten de siste årene har i hovedsak bestått av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen personell med helse- og sosialutdanning var i 2009 om lag 68,3 pst., en økning på om lag 1,9 prosentpoeng siden 2005. Andelsveksten har vært særskilt høy blant personell med høgskoleutdanning.

Nærmere 9400 personer har mottatt tilskudd til grunnutdanning eller etter- og videreutdanning de tre første årene i planperioden. Om lag 320 personer fullførte desentralisert høgskoleutdanning i ulike helse- og sosialfag i 2009. Etterspørselen fra kommunene etter desentraliserte høgskolestudier er stor, og tiltaket vurderes som et meget godt virkemiddel for å rekruttere høgskoleutdannet personell til distriktskommuner.

Sikre bruttotilgang på om lag 4500 helsefagarbeidere per år

Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell viser at det i 2009 ble gitt autorisasjon til om lag 4100 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Dette var en nedgang fra om lag 5600 i 2008. Nedgangen i 2009 skyldes i stor grad omleggingen fra en 3-årig hjelpepleierutdanning til et 4-årig helsearbeiderfag fra 2006, som innebærer at det i 2009 nesten ikke blir utdannet helsefagarbeidere gjennom ordinært studieforløp.

Ifølge tall fra kommunene gjennomførte om lag 1100 personer, med tilskudd fra Kompetanseløftet 2015, et kvalifiseringsløp som fører til vitnemål som hjelpepleier eller fagbrev som helsefagarbeider eller omsorgsarbeider i 2009. Dette er i hovedsak voksne som er ansatt i omsorgstjenestene som ikke har fulgt et ordinært studieforløp.

Beregninger i Helsemod viser at det vil oppstå stor mangel på helsefagarbeidere i årene framover.

Skape større faglig bredde

Tall fra SSB viser at årsverksveksten innenfor den kommunale omsorgstjenesten de siste årene har kommet særlig blant hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, barnevernspedagoger og leger/legespesialister. Antall fysioterapeuter i omsorgstjenesten viser også på ny en vekst, etter nedgang i 2004 og 2005.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utarbeidet i 2009, på oppdrag fra Helsedirektoratet, en kunnskapsoppsummering av forskning som belyser effekten av bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering for brukere av kommunale hjemmetjenester. Det viktigste funnet var at det er lite forskning på området og at kvaliteten på eksisterende forskning nasjonalt og internasjonalt er av varierende kvalitet. Likevel så man at ergoterapi og aktivitet hadde en viss positiv effekt på pasientgruppene man undersøkte.

Helsedirektoratet er i dialog med SSB for å se på muligheten for å skille ut andre fagutdanninger i statistikken med relevans for omsorgssektoren.

Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle en strategi på utveksling mellom utdanningsinstitusjoner og helse- og omsorgstjenestene innenfor et bredere spekter av utdanninger og fag.

Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning

Om lag to tredjedeler av personellet i omsorgstjenestene har fagutdanning fra videregående opplæring eller høgskole, og for disse gruppene satses det på kompetanseheving gjennom videreutdanning. Fagskoleordningen er sentral for gruppen med videregående opplæring, og viktig for å styrke kompetansen, redusere avgangen fra sektoren og bidra til rekruttering til helse- og sosialfag i videregående skole. Videreutdanningstilbud for høgskoleutdannet personell vil også styrke kompetansen og bidra til å stabilisere personellsituasjonen.

Regjeringen og KS har gjennom kvalitetsavtalen forpliktet seg til å sette i verk tiltak for å styrke ledelses- og veiledningskompetansen i helse- og omsorgstjenestene og bidra til et godt arbeidsmiljø. Vellykket kompetanseplanlegging kan medvirke til mer stabil bemanning og bedre arbeidsmiljø. Opplæring av fasilitatorer til å lede refleksjonsgrupper (Fasilitatorprosjektet) gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

I 2009 gjennomførte 900 personer fagskoleutdanning i helse- og sosialfag med støtte over Kompetanseløftet 2015. Det er en økning på 200 fra 2008. Flest deltakere hadde eldreomsorg og psykisk helsearbeid. Tilskuddet til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag ble innført med virkning fra andre halvår 2009. Formålet med ordningen er å sikre en stabil og forutsigbar finansiering. Disponible midler for andre halvår 2009 ble fordelt på 30 tilbydere med om lag 80 tilbud og 2500 registrerte studenter. Det antas at den nye tilskuddsordningen har gitt en dobling av studenttallet ved fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag i 2009, slik at antall personer som gjennomfører en slik videreutdanning forventes å øke sterkt de kommende årene.

I 2009 gjennomførte 1200 personer videreutdanning i høgskole, en økning på 300. Også på høgskolenivå hadde eldreomsorg og psykisk helsearbeid flest deltakere. Om lag 3100 personer har fullført videreutdanning på høgskolenivå de tre første årene i planperioden.

I regi av ledelsessatsingen Flink med folk i første rekke er det i perioden 2007–2009 rekruttert 134 kommuner. Kommunene gjennomfører lokale prosjekter som omfatter både psykisk helse- og russatsing og kompetanseplanlegging.

Det er påbegynt et arbeid for utvikling av et program for praktisk lederutvikling i samarbeid med KS.

Elektronisk samhandling i omsorgstjenesten

Det er et mål at flere kommuner tar i bruk elektroniske samhandlingsløsninger og kobler seg til Norsk Helsenett.

I Nasjonal strategi for elektronisk samhandling 2008–2013 Samspill 2.0, omtalt under kap. 720, post 21, inngår en satsing på elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Kommuneprogrammet har til hensikt å bidra til økt og bedret samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og deres samhandlingsparter i helsevesenet, særlig spesialisthelsetjenesten og fastlegene. I løpet av strategiperioden 2008–2013 skal alle kommuner ha kommet i gang med elektronisk samhandling internt, med fastlegene, med spesialisthelsetjenesten og med offentlige etater.

I den forrige IT-strategien hadde kommunesatsingen et fokus på å utvikle modeller, standarder og funksjonalitet, der utvikling av nye løsninger og testing i pilotkommuner (kommunale fyrtårn) sto sentralt. I Samspill 2.0 har fokus skiftet fra pilotprosjekt til utbredelse av løsninger. For å tilrettelegge for at kommunene skal kunne samhandle elektronisk satses det på spredning av erfaringene fra de kommunene som har kommet lengst. I Samspillkommune-prosjektet kobles erfarne kommuner sammen med kommuner som er i startfasen i prosessen med å gjøre sin kommune klar til å ta elektroniske samhandlingsløsninger i bruk. Gjennom prosjektet tilbys kommunene bistand i eget arbeid med å forberede elektronisk samhandling innen kommunal helse- og omsorg. Over 80 kommuner har nyttiggjort seg av dette tiltaket og er nå rede til å starte ordinær bruk, og har etablert nyttige nettverk på området.

Merknad til budsjettforslaget

Bevilgningen foreslås satt ned med 10,6 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 761, post 21, settes opp tilsvarende. Flyttingene gjelder spesielle driftsutgifter knyttet til Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløftet.

Post 61 Vertskommuner

Etter HVPU- reformen, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen.

Reduksjon i det øremerkede tilskuddet som følge av frafall av beboere

En del av vertskommunene vil, på grunn av frafall av beboere, kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner, ved frafall av beboere, trekkes mer enn et beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen i året. Skjermingsbeløpet per innbygger skal tilsvare beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet (Ingar). Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene (Ingar). Den delen av tilskuddsreduksjonen som den enkelte kommune ikke blir trukket på grunn av skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres så lenge det er beboere igjen i den enkelte kommune. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Tilskuddet til den enkelte kommune settes ned i forhold til antall beboere som faller fra. For 2011 foreslås bevilgningen satt ned med 35,2 mill. kroner.

Post 66 Brukerstyrt personlig assistanse

Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til å bruke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Tilskuddet går til dekning av utgifter til opplæring av arbeidsleder og assistent, til utlysing og ansettelsesprosedyrer og oppfølging. Tilskuddet dekker ikke kommunenes utgifter til tjenestetilbudet, men skal stimulere til at nye brukere får BPA. Det gis videreføringstilskudd i inntil 2 år.

I 2009 ble det innvilget 1244 søknader om stimuleringstilskudd fordelt på 264 kommuner. Så langt i 2010 er det innvilget 1112 søknader om stimuleringstilskudd fordelt på 241 kommuner. Av disse er 288 nye søknader.

BPA har i nærmere 15 år representert en alternativ måte å organisere praktisk bistand til personer med omfattende behov for hjelp. Utviklingen av ordningen har gitt mange funksjonshemmede større valgfrihet i hverdagen sammenliknet med hva kommunens organisering av tjenestene ofte gir. Samtidig har ordningen utfordret kommunene til å utvikle sine tjenester til å svare på ønske om større valgfrihet og brukerstyring generelt. Slik sett har ordningen vært verdifull for flere enn de som i dag mottar BPA. Ifølge Statistisk sentralbyrå mottok over 2500 personer BPA i 2009.

Departementet hadde i 2007 høring om sterkere rettighetsfesting av BPA. Høringen reiste flere prinsipielle, praktiske og økonomiske problemstillinger. Høsten 2010 sendes forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov på høring. Det tas sikte på at lovproposisjon kan fremmes for Stortinget våren 2011.

Post 67 Utviklingstiltak

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Tilskuddet skal styrke tjenestetilbudet og bidra til kompetanseutvikling i landets kommuner og prioritere prosjekter som sikrer god fagutvikling, kompetanseheving og har nasjonal overføringsverdi. Aktiviteten skal ses i sammenheng med tiltak i undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene. Tilskuddet skal forvaltes i samhandling med regionale kompetansesentra for lindrende behandling i spesialisthelsetjenesten, og legge til grunn Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen.

Tilskuddet skal i 2011 gå til ulike kompetansehevende tiltak på området og prosjektene skal i stor grad knyttes til aktiviteter i undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene. Tiltaket inngår i kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015.

Helsedirektoratet har i 2010 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgått Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen for å vurdere behovet for eventuelle utdypninger i retningslinjene, herunder vurdere om det er behov for å klargjøre barns behov spesielt. Retningslinjer for lindrende behandling til barn og barns behov spesielt er i dag ikke inkludert i Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Direktoratet vil i revidert utgave av handlingsprogrammet inkludere retningslinjer om lindrende behandling spesielt knyttet til barns behov.

Undervisningssykehjem

Det er etablert undervisningssykehjem i alle landets fylker. Undervisningssykehjemmene skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving gjennom prosjekter i eget sykehjem og/eller i samarbeid med sykehjem i andre kommuner. Erfaringene fra det enkelte undervisningssykehjem skal spres gjennom etablering av nettverk, og prosjektene skal ha nasjonal overføringsverdi. Undervisningssykehjemmene skal etablere samarbeidsavtaler med kommune/ sykehjem, høgskole og universitet.

Samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for aldring og helse, FoU senteret for omsorgsforsking på Gjøvik, samt andre forskningsmiljø i landet med kompetanse når det gjelder omsorgstjenesten skal videreføres. Nettsiden for landets undervisningssykehjem skal samtidig bidra til kompetansespredning.

Helsedirektoratet har utlyst et særskilt tilskudd til undervisningssykehjemmene knyttet til kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapittel 4A. Målgruppen for opplæringen er primært helsepersonell som kan fatte vedtak etter nevnte lovverk.

Tre av hovedundervisningssykehjemmene er etablert som Demensfyrtårn, og har en viktig rolle knyttet til forskning og utviklingstiltak i Demensplan 2015.

Det skal etableres et nasjonalt undervisningssykehjem for den samiske befolkningen.

Tiltaket inngår i kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015.

Undervisningshjemmetjenester

Hjemmetjenesten har, på lik linje med sykehjemmene, behov for å utvikle den praksisnære forskningen, og knytte sterkere bånd mellom undervisnings- og forskningsinstitusjoner og tjenesten.

Undervisningshjemmetjenestene skal stimulere til fagutvikling og forskning og utvikle gode læringsmiljøer. Kommunene som har startet opp med undervisningshjemmetjenester skal fokusere innsatsen rundt ulike temaer, slik som; demens, palliasjon, etikk, tannhelse, rusproblemer, psykisk helse og utviklingshemming. Dette kan bidra til å heve faglig nivå og faglig prestisje, samt styrke rekruttering av kompetente medarbeidere. En viktig målsetting skal være å utvikle tjenestene mot å drive aktiv forebygging gjennom å styrke mestring og motvirke sykdomsutvikling hos brukerne. Undervisningshjemmetjenesten skal tjene som modeller for andre hjemmetjenester i fylket og bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter.

Kommunene med undervisningshjemmetjenester inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til undervisningssykehjemmene og de regionale sentrene for omsorgsforskning.

Tiltaket inngår i kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015.

Helsedirektoratet er i gang med å utvikle en samlet strategiplan for undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenesten for årene 2010–2015.

Utvikling av samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra

For å bli bedre rustet til å møte de store helseutfordringene, skal Samhandlingsreformen bidra til at en større del av helse- og omsorgstjenesten kan gis nært der folk bor. Det vil bidra til at tilgjengeligheten til tjenestene blir bedre, tilbudet mer tverrfaglig og bedre samordnet slik at bruker og pasienter får et helhetlig tilbud. Skal vil lykkes med Samhandlingsreformen, innebærer det at kommuner og helseforetak må utvikle tjenestene i samspill med andre aktører. Det innebærer at man må arbeide annerledes, ulike profesjoner og forvaltningsnivåer må samarbeide på nye måter, tilbudene må organiseres bedre og man må ta i bruk og utvikle kunnskap og ny teknologi. Samhandlingsreformen bygger på at kommunene skal få en sentral og forsterket rolle, og en større andel av den samlede helse- og omsorgstjenesten skal ytes i kommunal helse- og omsorgstjeneste og gjennom mer desentralisering av spesialisthelsetjenesten.

For å sikre tilgjengelighet og god kvalitet i tjenestene er det nødvendig å understøtte og stimulere lokalt utviklingsarbeid. Flere kommuner og helseforetak har allerede igangsatt samarbeid om å etablere ulike former for lokalmedisinske sentre. Etablering av lokalmedisinske sentre, mange steder betegnet distriktsmedisinske sentre, vil være en måte å organisere tjenestene på som vil kunne gi innbyggerne i kommunene bedre og mer helhetlige tjenester. Samorganisering av allmennlegetjenester, fysikalsk rehabilitering, psykisk helse- og rustjenester mv. kan gi en forsterket og helhetlig oppfølging for bruker/pasient. Spesialisthelsetjenesten vil kunne desentralisere ulike tilbud som poliklinikk, røntgen og ambulante team etc. til senteret. Dette gjør at pasientene kan være i nærmiljøet i stedet for å reise til sykehus for å få utført undersøkelser etc. En slik organisering vil kunne gi medarbeiderne større fagmiljø og dermed mer attraktive kompetansearbeidsplasser. Lokalmedisinske sentra vil være en samhandlingsarena for kommunene som også vil styrke kommunes rolle i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. En kartlegging foretatt av regionale helseforetak vinteren 2010 viser at det er etablert rundt 12 ulike distriktsmedisinske/lokalmedisinske sentre, og det er en rekke sentre under etablering eller planlegging.

For å stimulere til ulike samhandlingstiltak som etablering av lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester er det etablert en statlig tilskuddsordning over statsbudsjettets kap. 761, post 67. For 2010 er det satt av 73 mill. kroner til formålet, hvorav 40 mill. ble styrket i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det har vært stor interesse for ordningen, og i 2010 er det fordelt tilskudd til om lag 115 prosjekter, som omfatter over 300 kommuner. De fleste prosjektene innbefatter kommunesamarbeid, samarbeid med helseforetak, og noen prosjekter omfatter også samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Delvis er det gitt tilskudd til planlegging av nye tiltak, delvis til å styrke og videreutvikle eksisterende samhandlingstiltak. Prosjektene spenner fra forebyggende tjenester til tilbud til kronikere og eldre. Tilbud for å forebygge bruk av spesialisthelsetjenester vektlegges, som bruk av ambulante team og etablering av såkalte intermediære sengeposter hvor kommuner og helseforetak samarbeider om tilbud ved kommunale døgninstitusjoner slik at pasienter kan unngå konsultasjoner og innleggelser i sykehus med tilhørende lange pasientreiser. Noen prosjekter har også stort innslag av bruk av IKT for å utvikle og prøve ut elektroniske samhandlingsløsninger. Kompetanseoppbygging er sentralt i hoveddelen av prosjektene. I slutten av november 2010 vil Helsedirektoratet arrangere en nasjonal erfaringskonferanse om samhandling og lokalmedisinske sentre.

For nærmere omtale av Samhandlingsreformen se kategoriomtale 10.60. Det gjennomføres høring på utkast til ny lov om kommunal helse- og omsorgstjeneste høsten 2010. Forslaget er en oppfølging av det juridiske grunnlaget for Samhandlingsreformen. I tillegg ivaretar forslaget harmonisering av tjenester som i dag er regulert i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Lovforslaget vektlegger samarbeid og samhandling mellom deltjenester på samme forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene slik at pasienter og brukere i større grad vil få gjennomgående og helhetlige pasientforløp og tjenester. Det gjennomføres også høring på utkast til ny folkehelselov høsten 2010. Forslaget er blant annet en oppfølging av Samhandlingsreformen som legger økt fokus på forebygging og tidlig innsats. Gjennom lovforslaget legges det til rette for mer effektivt og målrettet folkehelsearbeid blant annet ved å legge til rette for mer systematisk og langsiktig arbeid samt løfte fram folkehelse som et lokalt og regionalt politisk tema. Det tas sikte på at lovproposisjonene kan fremmes for Stortinget våren 2011.

Det tas sikte på å fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan våren 2011, hvor en ytterligere konkretisering av virkemidlene i Samhandlingsreformen vil bli presentert.

Tilskuddsordningen vil fange opp at det er store lokale variasjoner i hvilke behov kommunene har for å utvikle samhandlingstiltak. Kommunene er ulike med hensyn til hvilke deler av helse- og omsorgstjenesten hvor det er behov for å utvikle tilbud til innbyggerne, hvordan de bør organiseres og hensiktsmessige samarbeidsformer. Kommuner kan søke om tilskudd til et bredt sett av tiltak som vil møte Samhandlingsreformens intensjoner. For tildeling vil det bli stilt krav om at virkemidlene har en innretting som ivaretar behovene for å styrke kommunenes tilbud med kvalitet, kapasitet og helhetlig tjenestetilbud. For mange kommuner vil det være nødvendig med kommunesamarbeid for å løse oppgavene og kunne møte framtidens helseutfordringer. Forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak samt med utdanningsinstitusjoner er også en forutsetning for å lykkes med Samhandlingsreformen. Samarbeid med frivillige organisasjoner vil også bidra til å styrke kommunenes forebyggende tilbud.

Merknad til budsjettforslaget

Det foreslås følgende endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2010:

• Bevilgningen styrkes med 100 mill. kroner til utvikling av samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra.

• Bevilgningen settes opp med 34 mill. kroner til lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, mot at bevilgningen over kap. 761, post 21, settes ned tilsvarende.

• Bevilgningen settes ned med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 761, post 21, settes opp tilsvarende. Flyttingen gjelder driftsmidler knyttet til undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester som skal føres på post 21.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Formålet med bevilgningen er å fremme visse organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv.

I 2011 vil det bli gitt tilskudd til følgende organisasjoner:

• Telefonkontakt

• Kirkens SOS i Norge

• Frelsesarméens ettersøkelsesarbeid

• Nasjonalforeningen for folkehelsen, demenslinjen

• Norges Røde Kors oppsporing

• Kolslinjen

• Norsk revmatikerforbund

• Livsglede for eldre

Helsedirektoratet følger virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap.

Merknad til budsjettforslaget

Bevilgningen foreslås satt opp med 2 mill. kroner til utviklingsprosjekter i regi av Livsglede for eldre, mot at bevilgningen over kap. 761, post 21, settes ned tilsvarende.

Post 72 Landsbystiftelsen

Landsbystiftelsen eier og driver landsbyer (også kalt Camphill-landsbyer), som fram til 1986 var en del av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Landsbystiftelsens institusjoner. Landsbystiftelsen, som er inspirert av antroposofien, tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov.

Følgende institusjoner omfattes av tilskuddsordningen:

• Vidaråsen landsby, Vestfold

• Hogganvik landsby, Rogaland

• Jøssåsen landsby, Sør-Trøndelag

• Solborg, Oppland

• Vallersund Gård, Sør-Trøndelag

• Kristoffertunet, Sør-Trøndelag

Midlene blir stilt til rådighet for Landsbystiftelsen som fordeler midlene til institusjonene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap, og følger opp arbeidet med fastlegging av beleggskrav knyttet til antall og type plasser.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Tilskudd til Stiftelsen Conrad Svendsen Senter

Bevilgningen går som tilskudd til Stiftelsen Conrad Svendsen Senter, som er et bo-, omsorgs-, behandlings- og rehabiliteringstilbud der avansert tegnspråk og et sosialt utviklende miljø er grunnlaget. Brukerne er voksne døve og døvblinde med ulike tilleggsvansker av medisinsk og psykologisk kompleksitet og med svært ulik språkforståelse.

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av en spesialisert fagavdeling ved senteret. Avdelingen utreder og behandler brukerne, gir veiledning til personalet og veiledning til brukere og personell fra andre deler av landet.

Tilskudd til Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter, og dermed stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Følgende vilkår for bevilgningen foreslås videreført:

• Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

• Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

• Midlene skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for tilbud i aldersinstitusjon.

• Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak.

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over, kan anvendes overfor medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved institusjonen. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass og hjemmebesøk mv.

Departementet viderefører samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av midlene mellom de to institusjonene. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Kompetansetiltak

Bevilgningen ble i 2009 nyttet til:

• Tiltak for mennesker med sjeldne medisinske tilstander som ikke har et kompetansesentertilbud, styrking av syndromdiagnostikk og utvikling av ny kunnskap om forekomst og levekår for gruppene.

• Tilskudd til Nasjonalt senter for telemedisin (NST) for IKT-basert undervisning, veiledning og faglig nettverksbygging rettet mot ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. Bistand til nasjonale kompetansemiljøer med å utvikle og gjennomføre ulike nettbaserte utdanningstilbud.

• Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (Naku).

Kompetansetiltak for sjeldne medisinske tilstander

Bevilgningen skal nyttes til tiltak for mennesker med sjeldne medisinske tilstander som ikke har et kompetansesentertilbud, styrking av syndromdiagnostikk og utvikling av ny kunnskap om forekomst og levekår for gruppene.

Informasjon om diagnoser uten kompetansesentertilbud i Norge er økt blant annet gjennom nordisk og europeisk samarbeid. Helsedirektoratets servicetelefon for sjeldne tilstander mottar henvendelser fra personer med sjeldne tilstander, pårørende og fagpersoner fra hele landet og bidrar med informasjon og henviser videre til aktuelle fagmiljøer. Det pågår et arbeid for å tilrettelegge informasjon for minoritetsspråklige. Det er hittil mottatt henvendelser om vel 800 sjeldne medisinske tilstander som ikke har et kompetansesentertilbud i Norge. Flere av disse vil ha behov for et nasjonalt tilbud.

Styrking av syndromdiagnostikk innebærer en stor grad av internasjonalt samarbeid. Det pågår utviklingsprosjekt for å få datagrunnlag for forekomst av enkelte sjeldne tilstander og gruppenes levekår. To rapporter ble lagt fram i januar 2009.

En ny kartlegging viste at det fortsatt ikke er alle tilbud som er like godt kjent i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette vil bli fulgt opp av Helsedirektoratet. Det er fortsatt behov for å utvikle kompetansesentertilbud til flere sjeldne medisinske tilstander, og styrke syndromdiagnostikk, igangværende kompetanseutviklingsarbeid og informasjon. De regionale fagmiljøene for autisme, AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi er vurdert.

Tilskudd til Nasjonalt senter for telemedisin (NST)

Nasjonalt senter for telemedisin har bistått nasjonale kompetansemiljøer samt enkeltkommuner med bruk av IKT-verktøy i undervisning og kompetanseutvikling. Tilskudd har i 2009 i hovedsak gått til aktiviteter overfor ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, men også i noen grad mot personell i spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (Naku)

Naku er et statlig kompetansemiljø med nasjonale utviklings- og formidlingsoppgaver. Naku har bygd opp en kunnskapsbank som støtte til utvikling av gode tjenester og levekår for personer med utviklingshemming.

Naku har i 2010 økt sitt informasjonsarbeid mot kommunene. Fra 2010 tilbyr Naku et gratis nettbasert opplæringsprogram om helseoppfølging til personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming i kommunene, og ett om pasientrettighetsloven § 4A, Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. Naku koordinerer kompetansehevende fagnettverk på området psykisk helse og utviklingshemmede med psykiske lidelser.

Merknad til budsjettforslaget

Driftsmidler skal føres på 21-posten, bevilgningen foreslås derfor satt ned med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 761, post 21, settes opp tilsvarende.

Post 79 Andre tilskudd

Se omtale under post 21.

Betinget tilsagn om tilskudd

Departementet garanterer for eventuelt inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge (jf. forslag til romertallsvedtak IV).