6 Arbeidsdepartementets budsjettforslag for 2012

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

1. Innledning

Det overordnede målet for politikken på Arbeidsdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og å utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk gir.

For å kunne utføre departementets oppgaver på en god måte er det behov for forskningsbasert kunnskap på departementets ansvarsområder. Forskningsvirksomheten på departementets ansvarsområde er omtalt under kap. 601.

Det er gitt en nærmere redegjørelse for utfordringer, mål og strategier på politikkområdene Arbeidsdepartementet forvalter under resultatområdene:

2 Arbeid og velferd

3 Pensjon

4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

I tillegg gis en rapport og en redegjørelse for status innenfor det aktuelle politikkområdet. I del III gis en nærmere redegjørelse om følgende tema:

• Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status

• Likestilling

• Miljøprofil – sektorovergripende tiltak

• Samfunnssikkerhet og beredskap

• I tillegg redegjøres det for grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter. Del III inneholder også nøkkeltall fra regnskapet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), i tråd med prosedyrer fastsatt av Finansdepartementet. Budsjettforslaget for STAMI (kap. 643) omtales under resultatområde 4 i del II.

Resultatområde 2 Arbeid og velferd

1. Innledning

I det følgende gis en omtale av arbeids- og velferdspolitikken. Politikkområdet arbeid og velferd omhandler også pensjonspolitikken. Denne omtales under eget resultatområde 3 Pensjon.

I avsnitt 2 nedenfor presenteres de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken. I avsnitt 3 drøftes utfordringene og overordnede prioriteringer for arbeids- og velferdspolitikken. Utfordringene drøftes på bakgrunn av de sentrale samfunnsmessige utviklingstrekkene på politikkområdet, jf. omtalen i kap. 3 Sentrale utviklingstrekk i Del I, og de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken. Siden arbeids- og velferdsforvaltningen er en helt sentral aktør for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken, gjennomgås også utfordringer og overordnede prioriteringer knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen i avsnitt 3.

Delmålsomtalen strukturerer den videre teksten under resultatområdet. I omtalen under delmålene, gis det først en kortfattet statusrapport før de gis en nærmere omtale av strategier og tiltak.

Etter omtalen av resultatområdet, følger omtale av de enkelte budsjettkapitlene under følgende programkategorier:

• Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

• Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

• Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

• Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

• Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

• Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

• Programkategori 29.90 Diverse utgifter

• Programkategori 33.30 Arbeidsliv

2. Mål for arbeids- og velferdspolitikken

Målstrukturen for arbeids- og velferdspolitikken består av hovedmål og delmål. Nedenfor redegjøres det kort for hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken. Hovedmålene følges av delmål. Delmålene uttrykker hva Regjeringen vil arbeide for å oppnå. Målstrukturen er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand da de fleste delmålene understøtter mer enn ett hovedmål og derfor ikke er knyttet til ett enkelt hovedmål som sådan.

Målstruktur for arbeids- og velferdspolitikken

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Høy yrkesdeltakelse er også viktig for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og forhindre fattigdom. Tilknytning til arbeidslivet er videre viktig for den enkelte for å sikre inntekt, for å føle seg verdsatt i samfunnet og for opplevelsen av inkludering og medvirkning.

Det er også et mål at arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Regjeringen vil føre en politikk som har som målsetting at ingen grupper skal ha dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Det skal legges til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får like muligheter til å oppnå gode levekår.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet for den enkelte, ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med bl.a. sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet, alderdom og ved aleneomsorg for barn. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår gjennom livsløpet, mellom grupper, og bidra til selvforsørgelse og at den enkelte skal klare seg best mulig i dagliglivet. Det er derfor viktig å utforme inntektssikringsordningene slik at de stimulerer stønadsmottakerne til å komme i arbeid.

Et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og velferdsordninger som sikrer den enkelte økonomisk, bidrar til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. Arbeids- og velferdspolitikken inngår sammen med andre politikkområder, som bl.a. utdanningspolitikken, integreringspolitikken, oppvekst- og familiepolitikken, boligpolitikken og helse- og rusmiddelpolitikken, i den samlede innsatsen mot fattigdom.

En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, service, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet.

3. Utfordringer og overordnede prioriteringer i arbeids- og velferdspolitikken

I det følgende gjennomgås de viktigste utfordringene og overordnede prioriteringer i arbeids- og velferdspolitikken og arbeids- og velferdsforvaltningen, jf. også resultatområde 3 Pensjon. Hovedmålene for arbeids- og velferdspolitikken er ambisiøse. Sammenholdt med sentrale utviklingstrekk på arbeids- og velferdsområdet skaper dette utfordringer for arbeids- og velferdspolitikken.

Inntektssikringsordningene skal gi økonomisk trygghet for personer som midlertidig eller varig ikke kan delta i arbeidslivet. Det er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten. Samtidig skal alle som kan arbeide, stimuleres til det. En sentral utfordring for arbeids- og velferdspolitikken er derfor å legge til rette for at flest mulig i yrkesaktiv alder forblir eller kommer i arbeid fremfor å motta stønader.

Finanskrisen og det etterfølgende økonomiske tilbakeslaget førte til en nedgang i sysselsettingen og økt arbeidsledighet. Nedgangen i sysselsettingen kombinert med en relativt sterk befolkningsvekst, bidro til betydelig nedgang i yrkesdeltakelsen. Økningen i arbeidsledigheten stoppet opp i løpet av 2010, og har falt noe etter dette. Sammenlignet med andre land har Norge lav arbeidsledighet og høy sysselsetting.

De fleste som blir ledige, kommer relativt raskt tilbake i arbeid. Noen blir imidlertid langtidsledige, noe som gir økt risiko for å falle permanent ut av arbeidsstyrken. Økt ledighet kan over tid føre til redusert tilbud av arbeidskraft og utstøting fra arbeidslivet. Langtidsledigheten har økt betydelig etter 2008. Enkelte grupper har større utfordringer på arbeidsmarkedet enn andre. Ungdom og innvandrere er særlig berørt av sysselsettingsnedgangen og økningen i ledigheten de senere årene. Ungdom, innvandrere og langtidsledige er derfor prioriterte grupper i arbeidsmarkedspolitikken.

Antall personer på helserelaterte ytelser øker, og samlet sett er det en stor andel som mottar uføreytelser eller er fraværende på grunn av sykdom. De fleste med nedsatt arbeidsevne kommer fra langtidssykefravær. Det er sammenheng mellom lengden på fraværet og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette kan skyldes seleksjon, men det er også grunn til å anta at lange perioder utenfor arbeidslivet fører til redusert motivasjon og mestringsevne, og som følge av dette redusert arbeidsevne.

Personer med nedsatt funksjonsevne har betydelig lavere yrkesdeltakelse enn den øvrige befolkningen. Mange funksjonshemmede som er utenfor arbeidslivet, sier at de ønsker jobb, men møter utfordringer og hindringer i møte med arbeidslivet.

En prioritert oppgave for arbeids- og velferdspolitikken er derfor å fremme et arbeidsliv bedre tilpasset personer med nedsatt arbeids- og funksjonsevne og øke yrkesdeltakelsen blant personer som mottar helserelaterte ytelser, slik at flere i større grad blir i stand til å utnytte sin arbeidsevne og bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Andelen av befolkningen med lavinntekt har vært noenlunde stabil i de senere årene. Andelen barn som lever i husholdninger med lavinntekt har økt. Et godt utbygd offentlig tjenestetilbud bidrar til at situasjonen til personer med lavinntekt i Norge er bedre enn i mange andre land. Husholdninger med lavinntekt har gjennomgående svak arbeidsmarkedstilknytning. For å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og forebygge fattigdom, er det sentralt å legge til rette for at personer som står utenfor arbeidsmarkedet kan få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Mange har behov for omfattende bistand og oppfølging som følge av manglende kvalifikasjoner, helseproblemer og/eller sosiale problemer. Personer som mottar sosialhjelp i ung alder, har større problemer på arbeidsmarkedet senere i livet enn andre grupper. En viktig oppgave for arbeids- og velferdspolitikken er å bidra til å få flere av stønadsmottakerne i arbeid, og dermed også redusere langtidsmottak av sosialhjelp og bedre levekårene for den enkelte.

Det har vært gjennomført mange viktige reformer i arbeids- og velferdspolitikken de senere årene, og det har skjedd store endringer i svært mange av de virkemidlene som arbeids- og velferdsforvaltningen har til disposisjon. Et helt sentralt formål for mange av reformene er å få flest mulig til å stå lengst mulig i arbeid. Det vil imidlertid ta tid før man kan oppnå og vurdere den fulle effekten av disse reformene.

Arbeids- og velferdsforvaltningen er Regjeringens viktigste verktøy i gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. For å kunne nå de ambisiøse målene som er satt for arbeids- og velferdspolitikken, er det viktig å legge til rette for at arbeids- og velferdsforvaltningen kan være en effektiv organisasjon med tilgang til et bredt spekter av virkemidler.

Med et betydelig antall personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, er det sentralt at Arbeids- og velferdsetaten gir god og helhetlig bistand til brukerne slik at disse gis mulighet til arbeid og aktivitet. Fra høsten 2008 har etaten gradvis tatt i bruk ny og felles metodikk med behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan, for oppfølging av brukere. Arbeidsevnevurderingen skal danne grunnlag for valg av tilpassede tiltak og tjenester for brukerne med sikte på overgang til arbeid. Det er derfor lagt vekt på at behovs- og arbeidsevnevurderingene gjennomføres med nødvendig kvalitet. Personer med nedsatt arbeidsevne skal få tilbud om nødvendig arbeidsrettet bistand så raskt som mulig. I arbeidet for å redusere sykefraværet og skape et mer inkluderende arbeidsliv, har Arbeids- og velferdsetaten de siste årene også fått en rekke nye plikter og oppgaver knyttet til sykefraværsoppfølgingen. De priorterte målgruppene i arbeidsmarkedspolitikken skal gis tilbud om nødvendig oppfølging og bistand.

Arbeidet med å sikre at etaten tilbyr gode arbeidsrettede tjenester, gir individuelt tilpasset oppfølging og god bistand til brukerne, fortsetter. Oppfølgingsarbeidet i etaten har gradvis blitt bedre ved at det er flere som får oppfølging enn tidligere. Oppfølgingen blir for mange også satt inn på et tidligere tidspunkt. Det er likevel fortsatt for mange som ikke får den oppfølgingen de skal ha og med tilstrekkelig kvalitet. Det er derfor en sentral oppgave for Arbeids- og velferdsetaten å sikre at dette arbeidet forbedres ytterligere i 2012. Forbedringen i oppfølgingsarbeidet vil måtte skje gradvis og over flere år, og departementet vil derfor be Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeide en langsiktig plan for dette arbeidet.

Krevende oppstartsår for Arbeids- og velferdsetaten med omfattende organisatoriske endringer, samtidig med en kraftig vekst i arbeidsledigheten, førte til sviktende måloppnåelse bl.a. knyttet til ytelsesforvaltningen. Riksrevisjonen har også pekt på at intern kontrollen i ytelsesforvaltningen ikke har vært tilstrekkelig. Arbeidet med å sikre brukerne rett stønad til rett tid har stått sentralt i forbedringsarbeidet som etaten har gjennomført. Kvalitet og robusthet i ytelsesforvaltningen vil fremover fortsatt være en utfordring for etaten og arbeidet med å redusere saksbehandlingstidene og sikre god kvalitet i ytelsesforvaltningen skal fortsette. Det arbeides samtidig med å gjennomføre tiltak for å bidra til gradvise forbedringer av kvalitet. Etter at etaten i 2008 og særlig i 2009 måtte prioritere arbeidet med å få ned saksbehandlingstidene, er fokus nå i større grad dreid mot å øke kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Arbeidet er forankret i en rekke strategier og handlingsplaner, og forbedringsarbeidet skal fortsette i tråd med de langsiktige planer som er lagt. Det pågår i tillegg et omfattende arbeid med å etablere et helhetlig kvalitetssystem. I første omgang tar en sikte på gradvis å implementere dette i ytelsesforvaltningen. Arbeidet med å øke kvaliteten i ytelsesforvaltningen må i praksis avveies mot arbeid med å få saksbehandlingstidene ytterligere ned.

Vesentlige forbedringer av effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen i arbeids- og velferdsforvaltningen krever omfattende modernisering av IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten. Slik disse IKT-systemene fremstår i dag, er de et hinder for å nå målene med NAV-reformen fullt ut. Arbeidet med å forbedre Arbeids- og velferdsetatens tjenester gjennom modernisering av IKT er nå igangsatt. Det vil over tid gi etaten større muligheter til å løse utfordringer man i dag står overfor på en rekke områder, som å forenkle saksbehandlingen, gi økt tilgjengelighet, bedre selvbetjeningsløsninger, bedret intern kontroll mv. og på sikt gi etaten bedre rammebetingelser i arbeidet.

NAV-reformen har lagt grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning. Dette er et godt utgangspunkt for å yte bistand til personer som har behov for et bredt spekter av statlige og kommunale tjenester for å komme i arbeid og aktivitet. Et fortsatt godt samarbeid mellom stat og kommune i NAV-kontorene og mellom NAV-kontorene og andre relevante kommunale og statlige tjenester, er viktig for å styrke arbeidsdeltakelsen for personer med særlig behov for bistand til å komme i arbeid.

Arbeids- og velferdsforvaltningens størrelse og kompleksitet tilsier at planer og tiltak for den videre utviklingen må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv. Innenfor denne rammen vil det bli lagt vekt på å balansere hensynet mellom kvalitet og kvantitet, mellom konsolidering og utvikling, innen både den arbeidsrettede oppfølgingen og ytelsesforvaltningen. Med det brede spekteret av oppgaver som Arbeids- og velferdsetaten har, vil en måtte forvente at forbedringer vil skje gradvis. Dette må ses i lys av at IKT-moderniseringen vil ha en langsiktig karakter der forbedringer vil oppnås gradvis. På sikt skal dette også bidra til at brukerne blir mer fornøyd med etatens tjenester og service.

I tiden fremover vil det fortsatt arbeides for en god videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen slik at brukerne får de ytelser, tjenester og tiltak som de har behov for så raskt som mulig. Oppfølgingsarbeidet, ytelsesforvaltningen og IKT-moderniseringen er de tre viktigste innsatsområdene for Arbeids- og velferdsetaten i 2012.

For en nærmere omtale av strategier og tiltak innenfor arbeids- og velferdsforvaltningens ansvarsområder, vises det til omtalen under de enkelte delmålene.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad er et mål for Regjeringens politikk. Regjeringen vil føre en aktiv arbeids- og velferdspolitikk som skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet. For mer informasjon om utviklingen på arbeidsmarkedet og innen de helserelaterte ytelsene i folketrygden, vises det til omtale i del I, 3 Sentrale utviklingstrekk.

Rapport og status

En viktig målsetting for Regjeringen er høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. For å oppnå dette fører Regjeringen en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Arbeids- og velferdsetaten har en rekke virkemidler som skal bidra til å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet for de som har problemer med å få eller beholde arbeid. Det er gitt en nærmere redegjørelse for gjennomføringen av disse tiltakene under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

For å heve kvaliteten på den arbeidsrettede bistanden og gjøre den mer tilrettelagt til den enkeltes behov, ble det 1. februar 2010 innført en lovfestet rett til å få en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert behovet for bistand for å få eller beholde arbeid.

Personer som har behov for en mer omfattende vurdering, har rett til en arbeidsevnevurdering. Formålet med vurderingen er å kartlegge den enkeltes ressurser og barrierer for å komme ut i arbeidslivet, og å avklare bistandsbehov og rett til livsoppholdsytelse. Personer med bistandsbehov skal delta i utformingen av en konkret plan (aktivitetsplan) for å komme i arbeid. Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettede tiltak skal få tilbud om hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig, uten at det oppstår unødig ventetid.

Den nye arbeidsmetodikken med arbeidsevnevurdering vil på sikt kunne bidra til å øke andelen som kommer tilbake i arbeid. Andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger som hadde en godkjent aktivitetsplan, og antall mottakere av arbeidsavklaringspenger med oppfølgingsvedtak har økt i løpet av 2010. Det er gitt en nærmere rapportering om utviklingen i og oppfølgingen av mottakere av arbeidsavklaringspenger under kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger.

Arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet er en sentral del av Regjeringens innsats for å bidra til at flere står i arbeid, og at tilgangen av nye mottakere av helserelaterte ytelser reduseres. Fra 1. juli 2011 ble endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom iverksatt. For å oppnå bedre oppfølging i virksomhetene og lavere sykefravær, styrkes kravene om tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å rapportere om oppfølgingen av sykmeldte, basert på opplysninger fra arbeidsgiver, sykmeldere og egen etat. Det er gitt en nærmere redegjørelse for arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv og for sykefraværsoppfølgingen under delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv.

Antall dialogmøter som Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for å avholde innen seks måneders sykmelding har økt betydelig siden 2009.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal få jevnlig oppfølging, med sikte på å skaffe seg, eller beholde arbeid. Da arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, ble det lagt stor vekt på at alle som hadde rett til ytelsen fikk utbetalt denne til rett tid. I tiden etter innføringen av arbeidsavklaringspenger var avgangen fra ordningen lav. Det kan ha sammenheng med prioritering av ytelsesforvaltningen. Dette kan ha medført at antallet av mottakere økte gjennom 2010. Tilgangen til arbeidsavklaringspenger holdt seg relativt stabil gjennom 2010, samtidig som avgangen fra arbeidsavklaringspenger var lav i månedene etter innføringen. Avgangen tok seg opp i løpet av 2. halvår 2010.

Regjeringen har en ambisjon om at alle skal kunne delta i arbeidslivet ut fra sine egne forutsetninger og evner. Tiltak som øker arbeidstilbudet og gir færre uføre er viktige. Regjeringen la 27. mai 2011 fram Prop. 130 L om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre. Forslagene i proposisjonen er dels en nødvendig tilpasning til pensjonsreformen av folketrygdens ytelser til uføre. Uførereformen er samtidig en del av Regjeringens arbeid med fornyelse av folketrygdens stønadsordninger for personer med helseproblemer: sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Regjeringens forslag til ny uføreordning skal ta vare på dem som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet, og samtidig satse på bedre oppfølging av den enkelte og en enklere og mer fleksibel uføretrygd. Forslag til nye regler og mer forutsigbare muligheter for å kombinere uføretrygd og arbeid, vil motivere til økt arbeidsinnsats blant uføre. For en nærmere omtale av oppfølging av forslag til ny uføretrygd, vises det til omtale i del 1, 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Ungdom, langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne er utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Flere av disse vil ha behov for arbeidsrettet bistand og skal prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. For ungdom og personer med særlig lange ledighetsperioder, har Arbeids- og velferdsetaten garantiordninger som skal sikre tilbud om utvidet oppfølging eller tiltak. Arbeidsdepartementet har i 2011 gjennomgått garantiordningene for ungdom i alderen 20-24 år og langtidsledige. Blant annet på bakgrunn av resultater fra gjennomgangen ble det i 2011 gjort justeringer i måleindikatorene for garantiordningene, samt innført nye rutiner for Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og registrering knyttet til tiltaksgarantien og langtidsledighetsgarantien. Oppfølgingsgarantien skal sikre oppfølging for 20-24 åringer som har vært ledige de siste tre månedene eller lenger, mens tiltaksgarantien skal innebære tilbud om tiltak for 20-24 åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Langtidsledighetsgarantien omfatter tilbud om tiltak til personer som har en arbeidssøkerperiode på to år eller mer, og har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Det er gitt en nærmere rapportering om gjennomføringen av garantiordningene under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsdepartementet og Kunnskapsdepartementet innledet i 2010 et samarbeid om Regjeringens store satsing mot frafall fra videregående opplæring – Ny GIV. Satsingen innebærer blant annet styrket innsats innenfor oppfølgingstjenesten, og et styrket samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og Arbeids- og velferdsetaten om ungdom som har falt ut, eller står i fare for å falle ut av videregående opplæring.

Våren 2009 ble det oppnevnt et offentlig utvalg som blant annet skulle vurdere hvordan økt migrasjon påvirker og påvirkes av den norske velferdsmodellen, og komme med forslag til tilpasninger i virkemidlene som kan bidra til langsiktig bærekraft. Velferds- og migrasjonsutvalget (Brochmann-utvalget) leverte sin innstilling våren 2011. Utvalget har bl.a. kommet med forslag til tiltak som kan bidra til økt sysselsetting blant innvandrere jf. NOU 2011:7 Velferd og migrasjon. I 2010 ble det også nedsatt et offentlig utvalg (Inkluderingsutvalget), som skulle løfte fram utfordringer og muligheter i et flerkulturelt Norge, og foreslå tiltak i inkluderings- og integreringspolitikken. For nærmere informasjon, se NOU 2011:14 Bedre integrering.

Regjeringen er opptatt av at personer med behov for arbeidsrettet bistand får tilbud om dette så raskt som mulig. Dette gjelder særlig personer med nedsatt arbeidsevne som står i fare for utstøting og overgang til uføretrygd. På grunn av brudd i statistikken fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i forbindelse med innføring av behovs- og arbeidsevnevurdering og arbeidsavklaringspenger, foreligger det ikke fullstendig informasjon om ventetid for å komme i tiltak for 1. halvår 2011. Arbeids- og velferdsdirektoratet er, i samarbeid med Arbeidsdepartementet, i ferd med å utarbeide slik statistikk. Det vises for øvrig til nærmere omtale av statistikk om personer med nedsatt arbeidsevne under del 1, 3 Sentrale utviklingstrekk.

Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) ble videreført i 2010 og 2011. Formålet med TULT er å øke muligheten for ordinært arbeid for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt å forebygge uførepensjonering. Det vises til nærmere omtale under Programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Det ble i januar 2010 nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og vurdere hvilken plass skjermede virksomheter skal ha i den samlede virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og foreslå tiltak som kan bidra til økt overgang til arbeid. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2011.

Departementet har tatt initiativ til en utredning for å kartlegge behovet for det arbeidsrettede tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det vil foreligge en rapport 1. juni 2012.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse og gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012). Et sentralt tiltak i strategiplanen er tettere oppfølging av den enkelte fra veilednings- og oppfølgingsloser som er etablert ved flere NAV-kontor. Det er lagt vekt på metodeutvikling knyttet til igangsatte tiltak både for personer med tunge og lettere lidelser. Videre evalueres arbeidsrettede tiltak i strategien. Brukermedvirkning og samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenesten er styrket. Det samme gjelder samarbeidet med partene i arbeidslivet.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Målet er å bidra til at flere kommer i arbeid. I 2011 ble det satt av om lag 5 700 statlige tiltaksplasser til innsats under kvalifiseringsprogrammet, arbeidsmarkedssatsingen i Handlingsplan mot fattigdom og personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Arbeidsmarkedssatsingen i Handlingsplan mot fattigdom fases ut fra 2011 til fordel for styrking av kvalifiseringsprogrammet. Plassene til personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble videreført i 2011.

For en nærmere beskrivelse av kvalifiseringsprogrammet, se omtale under kap. 621, post 62.

Strategier og tiltak

Høy yrkesdeltakelse er et viktig mål for Regjeringen i 2012. Selv om usikkerheten internasjonalt har økt, ligger det fortsatt an til god vekst i sysselsettingen både i 2011 og 2012. Gjennom arbeidsmarkedspolitikken skal personer som har problemer med å få eller beholde arbeid gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov, og som kan bidra til raskere overgang til arbeid. Systematiske arbeidsevnevurderinger og et bredt spekter av arbeidsrettede virkemidler vil være sentrale verktøy for arbeids- og velferdsforvaltningen i møte med brukerne.

Arbeidsmarkedstiltak skal benyttes for å styrke den enkeltes muligheter til å skaffe seg varig fotfeste på arbeidsmarkedet. Dette gjelder særlig de som har nedsatt arbeidsevne og behov for omfattende bistand, men også mange ledige vil kunne nyttiggjøre seg tiltak som inneholder kvalifisering, arbeidstrening og oppfølging.

Basert på bestemte forutsetninger om tiltakenes priser og sammensetning, gir den foreslåtte bevilgningen under kap. 634, post 76 rom for å gjennomføre om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012. Dette er om lag samme tiltaksnivå som i 2011.

Av det totale antall tiltaksplasser vil om lag 17 000 plasser være for ledige, og om lag 54 200 være for personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen styrker innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med om lag 1 000 plasser sammenlignet med 2011. Tiltaksnivået for ledige reduseres med om lag 1 250 plasser sammenlignet med 2011. Prognosen for personer med nedsatt arbeidsevne tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen i 2012. Reduksjonen i tiltaksnivået for ledige har sammenheng med et bedret arbeidsmarked.

For å sikre fleksibilitet og muligheter for å tilpasse tiltakene til den enkelte brukers behov, vil departementet legge til grunn et intervall for tiltaksgjennomføringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten i 2012. Det vises til nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene under kap. 634.

Regjeringen er opptatt av at alle skal få mulighet til å delta i arbeidslivet ut fra sine evner og ressurser, og fremmer forslag om en egen jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Jobbstrategien bygger bl.a. på delmål 2 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv og er utviklet i et nært samarbeid med partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner. Innsatsen skal bidra til økt måloppnåelse under delmål 2 i IA-avtalen.

Det vil bli satt inn ekstra innsats overfor unge med nedsatt funksjonsevne. En god start på arbeidslivet kan være en viktig forutsetning for en lang og god arbeidskarriere. Hovedmålgruppen for jobbstrategien er personer under 30 år med behov for arbeidsrettet bistand på vei inn i arbeidslivet etter gjennomført utdanning, samt langtidsmottakere av arbeidsavklaringspenger.

Innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene foreslår Regjeringen 500 tiltaksplasser til jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne i 2012. Det vil videre bli utviklet en mentorordning for å styrke oppfølgingen av målgruppen for strategien ute i virksomhetene. I tillegg foreslås det å sette av i alt 35 mill. kroner til et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, og utvidelse av et eksisterende forsøk med funksjonsassistanse i arbeidslivet. Deler av denne styrkingen skjer gjennom overføring av midler fra kap. 605, post 70, jf. omtale under kap. 634, post 21.

Det er også satt av midler for å styrke Arbeids- og velferdsetatens arbeid med jobbstrategien. Det foreslås å opprette egne stillinger for jobbstrategien i Arbeids- og velferdsetaten, herunder styrke Arbeidslivssentrene. Dette skal bidra til å sikre god planlegging og iverksetting av strategien i Arbeids- og velferdsetaten, og gir grunnlag for et mer utadrettet arbeid, bl.a. ved å bistå arbeidsgivere som ønsker å ansette eller ta inn på tiltak personer fra strategiens målgruppe. Det er også satt av midler til kurs- og kompetanseutvikling i regi av Arbeids- og velferdsetaten. For en nærmere beskrivelse av strategien vises det til særtrykk til Prop. 1 S (2011-2012), Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hjelpemidler i arbeidslivet er en viktig forutsetning for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet. Regjeringen ser behov for å knytte virkemidler på hjelpemiddelområdet tettere til de øvrige virkemidlene som er innrettet på å få flere i arbeid. For nærmere omtale av hjelpemiddelområdet vises det til Delmål 4 Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag. Det vises også til Norges forskningsråds prosjekt IT FUNK, som skal gi personer med nedsatt funksjonsevne bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, jf. omtale under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) vil bli videreført i 2012.

Sentrale oppgaver for NAV-kontorene er avklaring, veiledning, oppfølging og formidlingsbistand som kan gi overgang til ordinært arbeidsliv. Det vil i 2012 bli vurdert iverksettelse av et forsøk hvor Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Se også omtale under kap. 634, post 76.

Regjeringen viderefører i 2012 innsatsen under Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012), som skal legge til rette for at personer med psykiske lidelser i større grad blir inkludert i arbeidslivet.

Det settes videre av 5 700 tiltaksplasser til kvalifiseringsprogrammet og for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 2012. Dette er en videreføring av nivået fra 2011.

Blant ledige med behov for arbeidsrettet bistand skal langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen vil, blant annet i lys av forventninger om økt etterspørsel etter arbeidskraft, legge stor vekt på at personer som rammes av ledighet formidles raskt til arbeid, slik at en unngår lengre ledighetsperioder.

Det er betydelige utfordringer knyttet til ungdom i aldersgruppen 16-19 år som verken er i videregående opplæring eller i arbeid. Arbeidsdepartementet viderefører samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om Ny GIV-satsingen.

Ungdomsgarantien, som skal sikre tilbud om tiltak for ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass, videreføres i 2012. Det samme gjelder oppfølgingsgarantien for arbeidsledige i alderen 20-24 år. Regjeringen viderefører også tiltaksgarantien, som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20-24 åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Arbeidsdepartementet vil, blant annet i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet og en rapport om erfaringer med Arbeids- og velferdsetatens arbeid med oppfølgingsgarantien, arbeide videre med vurdering av garantiordningens innretning slik at ungdom utenfor arbeid og utdanning får den oppfølgingen de trenger for å fortsette skolegang eller delta på arbeidsmarkedet. Regjeringen viderefører også langtidsledighetsgarantien, som skal gi tilbud om tiltak til personer som har en arbeidssøkerperiode på to år eller mer, og har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Langtidsledighetsgarantien utvides fra 1. januar 2012 til å inkludere overgangstilfellene etter avviklingen av særreglene for eldre dagpengemottakere som i dag ikke omfattes av langtidsledighetsgarantien. Det innebærer at garantiutvidelsen er knyttet til personer som ved utgangen av 2011 fremdeles mottar dagpenger etter overgangsordningen som avvikles fra 1. januar 2012, og som har vært delvis ledige de siste seks månedene. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringen er opptatt av å øke sysselsettingen blant innvandrergrupper som i dag har lav sysselsetting. Satsing og tilpasning av arbeidsmarkedspolitiske virkemidler vil skje innenfor rammen av oppfølging knyttet til NOU 2011:7 Velferd og migrasjon, NOU 2011:14 Bedre integrering, samt evalueringer av arbeidsmarkedstiltak rettet mot innvandrergruppen.

Regjeringen ønsker å redusere den passive stønadsperioden for enslige forsørgere, og bidra til at de kommer raskere over i arbeid. Det foreslås derfor at aktivitetskravet til mottakere av overgangsstønad stilles når det yngste barnet fyller ett år, mot tidligere tre år. Endringen foreslås iverksatt for nye tilfeller fra 2012.

Bedre og tidligere oppfølging av sykmeldte skal benyttes for å bidra til at flest mulig opprettholder sitt arbeid og inntektsgrunnlag. Innsatsen gjennomføres i samarbeid med arbeidslivets parter, jf. nærmere omtale under delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv. Tidligere gjennomføring av dialogmøter i regi av Arbeids- og velferdsetaten vil kunne bidra til raskere avklaring av behov for bistand og kortere stønadsperiode. Implementeringen av tiltakene som ble innført fra 1. juli 2011 vil stille store krav til alle aktører i arbeidet med å følge opp sykmeldte, og det må forventes at det i 2012 vil være utfordrende for alle parter å følge opp sine lovpålagte plikter. Arbeidsdepartementet vil følge Arbeids- og velferdsetatens arbeid på dette feltet særlig tett i denne fasen.

Bedre kvalitet på oppfølgingen av personer som mottar arbeidsavklaringspenger vil kunne bidra til raskere avklaring og økt overgang til arbeid. Forbedringer i oppfølgingsarbeidet vil måtte skje gradvis og over flere år, og departementet vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeide en langsiktig plan for dette arbeidet.

Regjeringens seniorpolitikk skal bidra til at eldre nyttiggjøres som en ressurs for arbeidslivet og samfunnet. Målet er å få flere til å stå lenger i arbeid.

Regjeringen har en bred strategi for å fremme høy yrkesaktivitet blant seniorene. Det legges vekt på et bærekraftig pensjonssystem som et sentralt grunnlag for seniorpolitikken. Samtidig er seniorarbeidet på arbeidsplassene, spredning av kunnskap om seniorene som viktig arbeidskraftressurs, livslang læring og innsats bl.a. gjennom arbeidsmiljøpolitikken for å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet nødvendig for å få gode resultater i seniorpolitikken. Regjeringen bevilger dessuten midler til Statens seniorråd og Senter for seniorpolitikk (SSP). Det vises til omtale under kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk mv.

Delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et viktig mål for sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken. Et inkluderende arbeidsliv innebærer både å skape et arbeidsliv som forebygger helseskader og utstøting, og at forholdene legges til rette for personer som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne.

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er videreført og videreutviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Arbeidet med oppfølging av avtalen og andre tiltak for å forebygge utstøting og fremme inkludering har høy prioritet. En nærmere beskrivelse av Regjeringens satsing i samarbeid med arbeidslivets parter for å fremme et mer inkluderende arbeidsliv er omtalt i del 1, kap. 2.2. Satsinger og hovedprioriteringer.

Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv innebærer innsats innen flere politikkområder.

Det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene for å forebygge arbeidsrelatert skade og sykdom er nærmere omtalt under resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet, delmål 1 Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering.

Innsatsen gjennom en aktiv arbeids- og velferdspolitikk, som skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet, er nærmere omtalt under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Under dette delmålet omtales oppfølgingen av sykmeldte, arbeidet med å få sysselsatt flere med nedsatt funksjonsevne og oppfølgingen av tiltak for at eldre arbeidstakere kan opprettholde yrkesaktiviteten lengre.

Regjeringen har utarbeidet en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet bygger bl.a. på delmål 2 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, som innebærer å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne.

For en nærmere beskrivelse av innsatsen under jobbstrategien vises det til særtrykk til Prop. 1 S (2011-2012), Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hjelpemidler og tilrettelegging er sentrale virkemidler for å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet. En nærmere beskrivelse av Regjeringens satsing for å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag er omtalt under delmål 4 Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag.

Rapport og status

Sykefraværsoppfølgingen i 2011

Fra 1. juli 2011 ble endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om raskere oppfølgning og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom iverksatt. Status for rapport på sykefraværsoppfølgingen er basert på 1. tertial 2011 og er derfor i henhold til reglene som gjaldt før lovendringene ble iverksatt.

Arbeids- og velferdsetaten mottok i 1. tertial 2011 oppfølgingsplaner fra arbeidsgivere for om lag 78 pst. av de som passerte 12 ukers sykefravær. Antall mottatte planer har økt med 7 pst. i forhold til 1. tertial 2010. Videre mottok etaten i 1. tertial 2011 informasjon om at arbeidsgiver hadde gjennomført dialogmøte for om lag 5 pst. av de ansatte som passerte 12 uker med sykefravær. Andel registrerte dialogmøter i regi av arbeidsgiver er lavere enn i 2010. Den faktiske oppfølging i regi av arbeidsgiver antas, som i 2010, å være av et større omfang enn det registreringen i Arbeids- og velferdsetaten viser.

Arbeids- og velferdsetaten skal avholde et dialogmøte etter seks måneders sykmelding mellom sykmeldt arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. I 1. tertial 2011 ble det avholdt om lag 12 700 dialogmøter. 73 pst. av dialogmøtene blir avholdt innen 26 uker. 4 700 dialogmøter blir avholdt etter 26 uker. I sum ble det gjennomført 17 400 dialogmøter i løpet av 1. tertial 2011. Økningen i antall gjennomførte dialogmøter fra 1. tertial 2010 til 1. tertial 2011 er på 26 pst. Bakgrunn for sen gjennomføring av dialogmøtet har sammenheng med at innkalling har blitt sendt ut kort tid før det har gått 26 uker. Problemer med tidsfristen gjør at mange møter utsettes for at alle aktører i dialogmøtet skal kunne delta. I forbindelse med lovendringene fra 1. juli 2011 har Arbeids- og velferdsetaten lagt om rutinene og fremskynder nå utsending av innkalling med 3 uker.

Arbeids- og velferdsetaten har utviklet et styringsparameter som viser antall sykmeldte som er aktuelle for dialogmøte 2. I april 2011 deltok 57 pst. av de sykmeldte i målgruppen på dialogmøte innen 26 uker. Andelen var på 51 pst. i 3. tertial 2010. Sykefraværsoppfølgingen i regi av Arbeids- og velferdsetaten har økt sammenlignet med tilsvarende periode i 2010.

Arbeids- og velferdsdirektoratets arbeid med oppfølging av sykmeldte har i 2010 og 2011 vært preget av forberedelser til lovendringene som ble iverksatt for 1. juli 2011. Etaten har i den forbindelse fått nye og mer omfattende oppfølgingsoppgaver.

Arbeids- og velferdsetatens innsats gjennom arbeidslivssentrene

NAV Arbeidslivssenter har gjennom intensjonsavtalens mandat et viktig oppdrag i å støtte opp under virksomhetenes egen innsats for å forebygge sykefravær og overgang til passive trygdeordninger. Arbeidslivssentrene skal aktivt bistå virksomhetene i dette arbeidet og ta initiativ til gode felles tiltak og aktiviteter overfor øvrige aktuelle etater og samarbeidspartnere som kan bistå virksomhetene i dette arbeidet. Omfanget av tjenesteytingen til IA-virksomheter har økt fra 2009 til 2010. Økningen har sammenheng med økt ressursinnsats til arbeidslivssentrene i 2010. Det som leveres er en kombinasjon av systemrettede tjenester og mer individrettede tjenester.

1. januar 2010 etablerte Arbeids- og velferdsdirektoratet en nasjonal koordineringsenhet for arbeidslivssentrene, som skal arbeide med utvikling av oppgaveporteføljen i arbeidslivssentrene, utveksle informasjon og videreformidle effektiv praksis. NAV Arbeidslivssenter skal bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid gjennom systemrettet veiledning og bistand mot IA-virksomheter, samt bidra i etatens øvrige sykefraværsoppfølging, herunder dialogmøter i samarbeid med NAV-kontor, eller alene der det anses hensiktmessig. Det er utarbeidet et rolledokument for arbeidslivssentrene som beskriver rolle, ansvar og hovedoppgaver med bakgrunn i de rammene som er gitt i den nye IA-avtalen. Dokumentet gir grunnlaget for utøvelse av arbeidslivssentrenes tjenester, slik at disse fremstår mest mulig koordinerte og enhetlige i forhold til arbeidsgivere i IA-virksomheter.

I rolledokumentet er det presisert at tjenester fra NAV Arbeidslivssenter skal være tilgjengelige i ethvert fylke overfor alle IA-virksomheter og at alle virksomheter som tegner en samarbeidsavtale skal få oppnevnt en kontaktperson i det arbeidslivssenter som virksomheten tegner avtale med.

Strategier og tiltak

Den nye IA-avtalen er blitt mer målrettet og stiller tydeligere krav til aktivitet og rapportering, jf. omtale i del 1, kap. 2.2 om satsinger og hovedprioriteringer.

Regjeringen vil videreføre sin strategi ved å bidra til å forebygge sykefravær og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Arbeids- og velferdsetaten har sammen med arbeidsmiljømyndighetene et omfattende oppdrag i innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv, innenfor IA-avtalens tre delmål. Dette oppdraget vil bli videreført i 2012.

Implementeringen av tiltakene som ble innført fra 1. juli 2011 vil stille store krav til alle aktører. Det må forventes at det i 2012 vil være utfordrende for alle parter å følge opp sine lovpålagte plikter. Arbeidsdepartementet vil følge Arbeids- og velferdsetatens arbeid på dette feltet særlig tett i denne fasen.

I lys av lovendringene fra 1. juli 2011 legges det i 2012 vekt på tidligere gjennomføring av dialogmøter i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

NAV arbeidslivssenter skal fortsatt være Regjeringens virkemiddel overfor virksomheter med IA-avtale. Alle IA-virksomhetene skal ha en fast kontaktperson i arbeidslivssentrene, som skal bistå virksomheten i å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser. Arbeidslivssentrenes rolle, ansvar og hovedoppgaver i IA-perioden 2010-2013 er beskrevet i rolledokumentet for Arbeidslivssentrene av 5. februar 2011.

Det vises for øvrig til nærmere omtale under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet og kap. 640 Arbeidstilsynet.

Delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft

Arbeids- og velferdsetatens formidlingsarbeid skal bidra til at arbeidssøkere raskt kan komme i arbeid, og at arbeidsgivere raskt kan få tilgang på arbeidskraft. Arbeids- og velferdsetaten samler informasjon om ledige stillinger og yter rekrutterings- og formidlingsbistand til bedrifter og foretak. Dette fordrer god kunnskap om arbeidsmarkedet, som blant annet innhentes gjennom kontakt med arbeidsgivere.

Arbeids- og velferdsdirektoratets databaser over ledige stillinger og ledige personer er tilgjengelig på www.nav.no, og er gratis for arbeidssøkere, arbeidsgivere og bemanningsbyråer.

Rapport og status

Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlegger regelmessig bedriftenes behov for arbeidskraft. I bedriftsundersøkelsen fra 2011, som ble gjennomført blant 14 000 virksomheter i perioden februar-mars, oppga 24 pst. av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer, og 11 pst. av bedriftene svarte at rekrutteringsproblemene er av en slik art at bedriften har færre ansatte enn de ellers ville hatt. Resultatet er omtrent på samme nivå som i fjor.

EØS-borgere har fri tilgang til det norske arbeidsmarkedet. For opphold utover tre måneder, stilles det krav om registrering hos politiet. Registrering kan skje tidligere for de som har behov for skattekort eller personnummer. Bulgaria og Romania ble EØS-medlemmer 1. august 2007. Fra samme dato innførte Norge såkalte overgangsordninger for disse landene. Norge har videreført overgangsordningene frem til 31. desember 2011. Overgangsordningene innebærer at arbeidstakere fra Bulgaria og Romania må ha levert en fullstendig søknad om oppholdstillatelse for fulltidsarbeid på norske lønns- og arbeidsvilkår før de kan begynne å arbeide. Bulgarere og rumenere som har hatt lovlig opphold i Norge som arbeidstaker i de siste tolv måneder følger det alminnelige regelverket for EØS-borgere. Etter fem år med lovlig opphold vil EØS-borgere få varig oppholdsrett. Dagens regler innebærer at det er enkelt å rekruttere arbeidskraft fra EØS-området. Departementet har satt i gang en nærmere vurdering av en eventuell videreføring av ordningene. I henhold til EØS-utvidelsesavtalen kan ikke Norge forlenge ordningene ytterligere, med mindre man kan vise til «alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet».

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter for det meste faglært arbeidskraft eller spesialister. En ny utlendingslov med tilhørende forskrift trådte i kraft i januar 2010. Loven legger til rette for enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft fra land utenfor EØS/EFTA, bl.a. gjennom ordningen med økt ansvar til arbeidsgiverne ved rekruttering av faglærte og høyt kvalifisert arbeidskraft. Fra 2012 vil det bli stilt krav om 4 ukers saksbehandlingstid for 80 pst. av sakene i forvaltningen. Den årlige kvoten på 5 000 nye tillatelser til arbeidstakere som er faglærte har så langt ikke medført noen reell begrensning. I 2010 ble det utstedt om lag 2 800 nye tillatelser til faglærte.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med de andre europeiske arbeidsmarkedsetatene og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). EURES har som oppgave å bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft fra utlandet, og arbeidssøkere som søker arbeid i utlandet. NAV EURES har EURES-rådgivere som dekker alle fylkene. Både private og offentlige virksomheter benytter EURES i rekrutteringsarbeidet, og andelen offentlige virksomheter som bruker EURES er økende.

Overgang til jobb

Arbeidsmarkedstiltak skal bidra til å styrke den enkeltes muligheter for overgang til arbeid, og samtidig sørge for at bedriftene får dekket sine behov for kvalifisert arbeidskraft. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan med utgangspunkt i registerdata, følge brukere og tiltaksdeltakere videre i deres arbeidskarriere.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har fra 2009 produsert månedlig statistikk som beskriver hvordan arbeidssøkere som slutter å melde seg hos etaten, tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Tallene inkluderer både personer som har deltatt på tiltak, og de som ikke har det. I løpet av 2010 gikk gjennomsnittlig om lag 62 pst. av de tidligere arbeidssøkerne i Arbeids- og velferdsetaten over i arbeid innen seks måneder etter at de ikke lenger var registrert som arbeidssøkere. I 1. halvår 2011 var andelen i arbeid 60 pst.

Tilsvarende var overgangen til arbeid blant personer med nedsatt arbeidsevne i 2010 om lag 43 pst. seks måneder etter at de ikke lenger var registrert med nedsatt arbeidsevne. Overgangen til arbeid var uendret i 1. halvår 2011.

Det er også gjort undersøkelser som viser overgang til arbeid for arbeidssøkere som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak. Personer som har problemer med å komme i jobb på egenhånd, vil ofte få tilbud om å delta i tiltak. Undersøkelser viser at de som har deltatt i et arbeidsmarkedstiltak, gjennomgående kommer raskere i jobb enn om lag like personer som ikke har deltatt i tiltak. Arbeidsmarkedstiltakene kan også ha andre positive effekter enn overgang til jobb. Arbeidsrettet innsats for unge kan bidra til økt overgang til ordinær utdanning, mens innsats rettet mot grupper med nedsatt arbeidsevne i noen grad kan ha til hensikt å gi meningsfull aktivitet. Det er komplisert å måle effektene på dette området fordi tiltaksdeltakere kan skille seg noe fra helt ledige på andre områder enn tiltakserfaring, for eksempel med hensyn til motivasjon (seleksjonsproblemer). Arbeidsdepartementet har inngått en avtale med Frisch-senteret og Proba, for å få til en forskningsbasert analyse av effektene av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette vil kunne gi resultater som kan være nyttige for den videre politikkutformingen.

Strategier og tiltak

Regjeringens hovedstrategi for 2012 er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser til å møte en forventet økt etterspørsel etter arbeidskraft. Tilbudet av arbeidskraft bestemmes av hvor mange personer som søker jobb, og hvor intensivt og effektivt de søker. Jo større tilbud av arbeidskraft, jo lettere er det for virksomhetene å rekruttere.

Arbeidsmarkedspolitikken har en viktig oppgave med å frembringe, bearbeide og gjøre tilgjengelig informasjon for aktørene i arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsetaten samler og videreformidler utlyste stillinger som gjør det enklere å holde oversikten over det samlede stillingsmarkedet. Videre bistår NAV-kontorene arbeidssøkerne med formidling for å bidra til raskere overgang til arbeid. Formidlingsrettet bistand bygger på kjennskap til arbeidsmarkedet, nettverk og kontakt med arbeidsgivere. Bedriftenes behov skal være utgangspunktet for formidlingen av arbeidssøkere til den enkelte stilling, mens både arbeidssøker og arbeidsgiver kan motta oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftbehovet, legges det fortsatt til rette for arbeidsinnvandring. Det europeiske arbeidsformidlingsnettverket, EURES, er viktig for spredning av informasjon om situasjonen i det norske arbeidsmarkedet, ledige stillinger i alle EØS-land og CV-er fra mobile arbeidssøkere. Arbeids- og velferdsetaten informerer om arbeidsmarkedet, og kan være et viktig bindeledd mellom bedrifter som etterspør arbeidskraft og arbeidssøkere som innehar relevant kompetanse.

I 2012 tas det sikte på å etablere en egen nettportal som inngang til all relevant informasjon som gjelder arbeidsinnvandring og tjenesteimport. I tillegg vil det iverksettes pilotprosjekt ved et par utenriksstasjoner, jf. St. meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring. Arbeids- og velferdsdirektoratet leder en prosjektgruppe som skal utvikle informasjonsmateriell rettet mot arbeidsinnvandring og utvikle samarbeidsformer med enkelte utenriksstasjoner, for å bistå arbeidsgivere i Norge som ønsker å rekruttere arbeidskraft fra de aktuelle landene.

For å gjøre det lettere for arbeidsgiver å holde på kvalifisert arbeidskraft i en periode med lav aktivitet og nedgangskonjunktur, ble dagpenge- og permitteringsregelverket utvidet på flere områder i løpet av 1. halvår 2009. Endringene ble foretatt på bakgrunn av sterk vekst i antall permitterte fra slutten av 2008 fram mot sommeren 2009, og usikre utsikter framover. Gjennom 2010 og fram til juli 2011 har antall permitterte vist en klar nedgang. Den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at det ikke er behov for å beholde utvidelsen av dagpenge- og permitteringsregelverket. Regjeringen foreslår derfor å reversere endringene fra 1. halvår 2009 med virkning fra 1. januar 2012. Dette innebærer at bedriftenes arbeidsgiverperiode forlenges fra fem til ti dager ved minst 40 pst. permittering, maksimal periode med dagpenger under permittering reduseres fra 52 til 30 uker for nye tilfeller, samtidig som arbeidsgivers fritak fra lønnsplikten tilsvarende reduseres til 30 uker. Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering økes fra 40 til 50 pst. Departementet vil følge utviklingen i arbeidsmarkedet, og hvis situasjonen tilsier det, gjøre en ny vurdering av dagpenge- og permitteringsregelverket. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Med bakgrunn i finanskrisen, ble det innført to midlertidige lempninger og en regelendring i forskriften for ordningen med tilskudd til bedriftsintern opplæring (BIO). De midlertidige lempningene gjaldt en utvidelse av inngangsvilkårene til ordningen og en mulighet for å utvide varigheten for opplæringen. Regelendringen innebar at adgangen til å benytte BIO for rekruttering til stillinger som er vanskelige å besette, ble tatt ut av forskriften. Endringene ble innført per 1. oktober 2009 med en varighet ut 2011 for inngangsvilkår og varigheten på opplæringen. Uroen i finansmarkedet som Norge opplevde i deler av 2008-2009 er i hovedsak tilbakelagt, og i løpet av det siste året har ledigheten gått ned og etterspørselen etter arbeidskraft økt. Antall tiltaksplasser benyttet til BIO har sunket fra om lag 4 400 plasser i mars 2010 til om lag 500 plasser i mars 2011. Dette indikerer at behovet for BIO er redusert betraktelig. På denne bakgrunn foreslås det derfor at de midlertidige lempningene i BIO-forskriften oppheves fra 1. januar 2012. Adgangen til å benytte BIO ved rekruttering fjernes permanent.

For nærmere omtale av den aktive arbeidsmarkedspolitikken og arbeidsrettede tiltak, se delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Delmål 4 Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for koordineringen av politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Flere departementer har ansvar for tiltak innen sin sektor.

Gjennom ulike virkemidler og tiltak, herunder et landsdekkende system av hjelpemiddelsentraler, vil Regjeringen bidra til inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i skole, utdanning og arbeids- og dagligliv. Arbeidsdepartementet har ansvaret for politikkutformingen og virkemidler innen hjelpemiddelområdet. Arbeids- og velferdsetaten har det overordnede ansvaret for forvaltning av de fleste hjelpemidler for personer med varige funksjonsnedsettelser, med unntak av behandlingshjelpemidler som ligger til de regionale helseforetakene. Kommunene har delvis finansieringsansvar for beboere i institusjoner, samt personer med midlertidige hjelpemiddelbehov.

Hjelpemiddelområdet er omfattende og ulike brukergrupper har høyst forskjellige behov, avhengig av type og grad av funksjonsnedsettelse, alder, levekår og oppfølgingsbehov. I dagens system kan et hjelpemiddel være alt fra enkle og rimelige produkter til avanserte tekologiske produkter. I tillegg kommer stønad til dekning av utgifter til rene tjenester som tolking, funksjonsassistanse og lese- og sekretærhjelp.

Hjelpemiddelsentralene og førstelinjetjenesten skal innenfor sine respektive ansvars- og kompetanseområder finne helhetlige og likeverdige løsninger for den enkelte bruker med varige, funksjonelle hjelpebehov av teknisk eller ergonomisk art. Hjelpemiddelsentralene skal også gi råd og veiledning til førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten består i hovedsak av helse-, pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, det enkelte lokale NAV kontor, de fylkeskommunale videregående skolene, de statlige helseforetakene, bedriftshelsetjenesten og i noen grad arbeidsgivere. Hjelpemiddelsentralene skal behandle søknader innen rimelig tid og utføre reparasjoner av hjelpemidler så raskt som mulig.

Rapport og status

Folketrygdens samlede utgifter til hjelpemidler, tilskudd og tjenester som formidles via Arbeids- og velferdsetaten var i 2010 om lag 5,3 mrd. kroner. Av dette formidles hjelpemidler og tjenester til en verdi av om lag 2,8 mrd. kroner gjennom hjelpemiddelsentralene, som i 2010 betjente 146 482 enkeltbrukere. Av disse var rundt 53 pst. personer over 67 år. I perioden 2001 til 2010 økte folketrygdens utgifter på dette området med om lag 10 pst., målt i faste priser. Antall brukere ved hjelpemiddelsentralene ble i samme periode redusert med om lag 4 pst. Gitt den forventede demografiske utviklingen, viser beregninger gjort av Arbeids- og velferdsdirektoratet at det i 2030 vil være 40 pst. flere brukere av hjelpemidler enn i dag.

Det er også sterk vekst i antall yngre brukere med nedsatt funksjonsevne med langt større behov for tilrettelegging og koordinerte tjenester. Dette vil kreve nødvendig fag- og samhandlingskompetanse i førstelinjen i kommunene, hjelpemiddelsentralene og i tilretteleggingsapparatet for øvrig.

De nevnte utfordringene stiller store krav til en effektiv og brukerrettet hjelpemiddelforvaltning med høy faglig kompetanse. Regjeringen arbeider løpende med forbedringstiltak på hjelpemiddelområdet innen forvaltning, finansiering og formidling.

På bakgrunn av de manglene som har blitt avdekket i Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen, jf. Riksrevisjonens dok. nr. 3:6 (2006-2007), er området fortsatt gjenstand for særskilt oppfølging. Den endrede organiseringen fra 2009 med fem bilsentre på landsbasis forventes på sikt å gi større og mer robuste kompetansemiljøer, som vil gi brukerne et bedre og mer likeverdig tilbud.

Høreapparatomsorgen har en kompleks og krevende organisering og det er nedlagt et betydelig arbeid både på departements- og direktoratsnivå for å forbedre samhandling, rutiner og kontroll. Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk omfattende tiltak på en rekke områder for å bedre nøkkelkontroller som skal sikre tilstrekkelig dokumentasjon. Med ikrafttreden fra 2. mai 2011 er det gjort endringer i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer som innebærer at høreapparater som det er gitt stønad til er brukers eiendom.

Tolketilbudet omfatter tegnspråktolking, stemmetolking, skrivetolking, tegn som støtte til munnavlesning og tolk-ledsagertjeneste for døvblinde. Tolketjenesten er en del av hjelpemiddelsentralenes tjenestetilbud. Tjenesten består på landsbasis av om lag 170 fast ansatte tolker, samt at tjenesten har avtale med om lag 370 frilanstolker.

Tilgangen på ansatte tolker og frilanstolker har vært stabilt siste årene, mens behovet for tolking er økende. Økningen på de årlige utgiftene til tolking utført av frilanstolker tyder på at det tolkes stadig mer per oppdrag. Økningen omfatter fortrinnsvis tolking for døve i arbeid og utdanning, samt tolk- og ledsagerhjelp til døvblinde i dagliglivet. På grunn av økt tilstrømming av hørselshemmede og døve studenter i ved lærestedene i Oslo og Akershus høsten 2010, er Arbeids- og velferdsdirektoratet bedt om å sikre en best mulig beredskap og kapasitet for studieåret som starter høsten 2011.

Et flertall i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) Regjeringen om å igangsette et forsøk i offentlig regi med servicehunder. Arbeids- og velferdsdirektoratet ble i samarbeid med Helsedirektoratet, gitt i oppdrag å gjennomføre prosjektet. Det viste seg utfordrende å rekruttere brukere til ordningen, og det ble følgelig ikke brukt midler til forsøket i 2009 og 2010. For 2011 er det bevilget en samlet ramme på 5 mill. kroner, og eventuelle ubrukte midler i 2011 vil bli overført til å sluttføre prosjektet i 2012. Den videre oppfølging er omtalt under programkategori 09.30 Arbeidsmarked, kap. 634, post 21.

Stortinget har vedtatt å overføre 3 mill. kroner fra kap. 634 post 21 til kap. 601 post 70, jf. Prop 120 S (2010-2011) og Innst. 420 S (2010-2011), til kjøp av erstatningshunder til brukere som deltok i to tidligere prosjekter fra 2001 til 2006 i regi av Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund. Det er inngått avtale med Norges Blindeforbund om å ta ansvar for å forvalte tildelingen av midlene. Avtalen omfatter også nødvendig trening og ettervern. Norges Blindeforbund mottok et engangstilskudd i 2011 til dette prosjektet.

Strategier og tiltak

NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – et helhetlig hjelpemiddeltilbud ble avgitt i mai 2010. Utredningen ble sendt på en bred høring med frist 15. oktober samme år. Over 300 instanser avga høringsuttalelse. Utredningen og høringssvarene gir regjeringen et godt utgangspunkt for det videre arbeid med utvikling av hjelpemiddelforvaltningen.

Både utvalget og høringsinstansene har pekt på behovet for en forsterket innsats når det gjelder hjelpemidler og tilrettelegging i arbeidslivet. Regjeringen ser behov for å knytte virkemidler på hjelpemiddelområdet tettere til de øvrige virkemidlene som er innrettet på å få flere i arbeid. Hjelpemidler og tilrettelegging er bare ett av flere virkemidler for å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet. Det vises i denne sammenheng til at regjeringen har utarbeidet en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet bygger bl.a. på delmål 2 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, som innebærer å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. For en nærmere beskrivelse av innsatsen under jobbstrategien vises det til særtrykk til Prop. 1 S (2011-2012), Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Jobbstrategien er omtalt mer detaljert under delmål 1.

I NOU 2010: 5 foreslår et flertall av utvalgets medlemmer å overføre vedtaks- og finansieringsansvaret for høreapparater og ortopediske hjelpemidler fra Arbeids- og velferdsetaten til de regionale helseforetakene. Regjeringen mener det er behov for å utrede saken videre før det er aktuelt å konkludere. På denne bakgrunn er det etablert en arbeidsgruppe sammensatt av de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten som innen 31. desember 2011 skal utrede et alternativt forslag til dagens ansvars- og arbeidsdeling. De er også bedt om å komme med forslag til aktuelle forbedrings- og effektiviseringsmuligheter gitt dagens organisering og forvaltning av ordningen.

Regjeringen tar videre sikte på å vurdere nærmere om opplæringsansvaret for sansetapgruppene til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet som i dagens system er hjemlet i folketrygdloven § 10-7 tredje ledd skal overføres til kommunehelsetjenesten eller de regionale helseforetakene. Tilsvarende tar Regjeringen sikte på at de behandlingshjelpemidlene som fortsatt ligger igjen i folketrygden, skal overføres til spesialisthelsetjenesten. Utvalget tilrådde en økt satsing på kompetanse, innovasjon og forskning på hjelpemiddelområdet. Dette forslaget fikk bred oppslutning i høringsrunden. I tråd med flertallsmerknader i forbindelse med komitébehandlingen av Innst. 15 S (2010–2011) om å bidra til bedret tilgang på nødvendige hjelpemidler og sikring av sterk formidlingskompetanse, samt synliggjøre mulighetene for utvikling og forskning som kan bidra til kvalitetsheving, tar Regjeringen ved berørte departementer sikte på å vurdere nærmere hvordan man på best måte kan legge til rette for en planmessig og koordinert satsing på kompetanse, forskning og innovasjon på hjelpemidler og velferdsteknologi.

I NOU 2010: 5 drøftes nærmere hva som er grensen mellom hva som i folketrygdlovens forstand kan anses som nødvendig og hensiktsmessig og følgelig defineres som et hjelpemiddel som skal kompensere for en funksjonsnedsettelse og hva som er å betrakte som et standardprodukt som skal tilfredsstille vanlige menneskers behov. Det vil være en kontinuerlig vurdering hvilke hjelpemidler som fullt ut skal være stønadsberettiget over folketrygden, hvilke produkter eller utstyr som det er aktuelt å gi et tilskudd til og hvilke hjelpemidler eller utstyr som bør tas ut av sortimentet.

I NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg pekes det på at et økende antall eldre vil kreve økte behov for tilrettelegging, kompetanse og kapasitet, særlig når det gjelder demens og sammensatte lidelser. Disse utfordringene må likevel ses i lys av at flertallet av fremtidens eldre trolig vil ha andre ressurser å møte alderdommen med, i form av bedre helse, bedre økonomi og boforhold, enn tidligere generasjoner. I NOU 2011: 11 pekes det på at ny teknologi kan gi nye muligheter for et selvstendig og meningsfullt liv. Ny teknologi kan dreie seg om produkter utviklet spesielt for hjelpemiddelmarkedet eller vanlige forbruksvarer. Et viktig utviklingstrekk er utviklingen av produkter som inneholder funksjonell teknologi for funksjonshemmede, men som samtidig har utstyr som faller utenfor hjelpemiddelbegrepet. Dette aktualiserer spørsmålet om det er behov for et fremtidig mer fleksibelt system for finansiering og formidling av hjelpemidler, enn dagens utlånsbaserte modell.

For å undersøke om den nye organiseringen av bilområdet har ført til de ønskede effekter, gjennomfører direktoratet i 2011 en kvalitetsundersøkelse. Resultatet av undersøkelsen ventes å foreligge høsten 2011 og vil bli fulgt opp i 2012.

Det vil bli vurdert om det er behov for ytterligere tiltak for ytterligere å forbedre kontroller, samhandling og rutiner innenfor høreapparatomsorgen, herunder omfanget av nøkkelkontroller.

Delmål 5 Et økonomisk og sosiale bærekraftig pensjonssystem

Status og strategier knyttet til målet om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er nærmere redegjort under resultatområde 3 Pensjon.

Delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Rettferdig fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for Regjeringen. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom.

Rapport og status

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom er rettet inn mot tre delmål: at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Handlingsplanen omfatter tiltak under flere sektordepartementer. Handlingsplanen mot fattigdom er fulgt opp med tiltak og styrkinger i de årlige statsbudsjettene.

I del III, punkt 7 gis en kortfattet rapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i årene 2006-2011 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. Mange av tiltakene, bl.a. kvalifiseringsprogrammet, reduserer fattigdom direkte gjennom å bidra til at personer kommer i arbeid. Også andre tiltak har bidratt til bedre levekår, økt livskvalitet og bedre muligheter for enkeltpersoner og familier.

Regjeringen oppnevnte i 2008 Fordelingsutvalget for å se på utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, hvilke faktorer som påvirker fordelingen og hvilke tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling. Fordelingsutvalget overleverte sin innstilling (NOU 2009:10) til Finansdepartementet i mai 2009. Utvalget har sett på tiltak som kan bidra til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Utvalget fastslo at tilknytning til arbeidslivet er den viktigste enkeltfaktoren som hindrer lavinntekt for den enkelte, og at tidlig forebygging er det mest effektive tiltaket for å sikre tilknytning til arbeidslivet for flest mulig. Utvalget fremhevet betydningen av tidlig innsats og forebygging i barne- og ungdomsårene. Fordelingsutvalgets innstilling har vært på en bred høring.

Strategier og tiltak

Regjeringen legger som en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling (NOU 2009:10) fram en stortingsmelding om fordelingspolitikken. Regjeringen presenterer en bred politikk for en mer rettferdig fordeling. Den brede fordelingspolitikken omfatter virkemidler og innsatsområder som også er grunnleggende i en helhetlig og langsiktig innsats for å forebygge lavinntekt og fattigdom. Regjeringens politikk for å bekjempe fattigdom inneholder langsiktige tiltak og et sterkt forebyggende perspektiv.

Regjeringen vil utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom ved å bringe flere inn i arbeidslivet slik at flest mulig kan leve av egen inntekt. Dette handler både om å skape et mer inkluderende arbeidsliv og å redusere barrierene som den enkelte kan møte i arbeidsmarkedet. Regjeringen vil gjennom velferdsordningene sikre økonomisk trygghet for mennesker som på grunn av sykdom eller andre forhold ikke kan arbeide.

Regjeringens mål er et samfunn uten fattigdom. Et inkluderende samfunn og vern om de mest utsatte skal bidra til dette. En viktig forutsetning for å skape et samfunn med små sosiale og økonomiske forskjeller er å gi alle barn og unge samme muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske bakgrunn og sosiale situasjon. Målsettingen er å endre forhold som skaper og opprettholder sosial og økonomisk ulikhet. Bredden i perspektivet innebærer forebyggende innsats overfor barnefamiliene, i barn og unges oppvekstmiljø, i barnehagene, i skolen, arbeidslivet, arbeidsmarkedet og innenfor velferdsordningene. Regjeringen vil styrke innsatsen for barn og unge i utsatte livssituasjoner. Gjennom tidlig innsats og samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet vil Regjeringen bidra til å styrke vanskeligstilte barn og unges utviklingsmuligheter uavhengig av foreldrenes situasjon.

Regjeringens politikk støtter opp under målet om å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom: oppvekstpolitikken, utdanningspolitikken, arbeids- og velferdspolitikken, helsepolitikken, den sosiale boligpolitikken, skattepolitikken og innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Stortingsmelding om fordelingspolitikken presenterer et slikt bredt perspektiv på fattigdomsbekjempelse.

Handlingsplan mot fattigdom videreføres i 2012. Tiltakene er rettet inn mot handlingsplanens mål om at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Et svært viktig tiltak mot fattigdom er kvalifiseringsprogram for utsatte grupper, som er et landsomfattende tilbud fra 1. januar 2010. Regjeringen vil i 2012 vektlegge tilretteleggende og kompetansehevende tiltak for å bidra til at alle i målgruppen blir vurdert for deltakelse i programmet, og at alle deltakere får et individuelt tilpasset arbeidsrettet program. Program for basiskompetanse i arbeidslivet er styrket og bidrar til grunnleggende lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkende. Regjeringen har innført gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid på 1.-4. trinn. Regjeringens satsing på tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, Ny GIV, videreføres og styrkes i 2012. Som et ledd i å øke motivasjon og bedre læringsresultater innfører Regjeringen valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. Den særskilte satsingen på tiltak mot fattigdom innenfor tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn videreføres. Tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn i vanskeligstilte familier vil bli brukt til å stimulere til en samordnet og helhetlig innsats i kommunene. Utviklingsarbeidet overfor barn og unge i risikosoner fortsetter, og erfaringer fra utviklingsarbeidet vil bli brukt inn mot Ny GIV. Omlegging av bostøtteordningen i 2009 bidrar til at flere husstander mottar bostøtte. Innsatsen mot bostedsløshet videreføres gjennom bl.a. tilskudd til boligsosialt arbeid. Den styrkede innsatsen overfor rusmiddelavhengige videreføres. Se omtale av tiltakene mot fattigdom i del III, punkt 7.

Regjeringen har økt minsteytelsene i folketrygden og den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre. Minstepensjonen er økt betydelig i årene 2008-2010, se resultatområde 3. Dette er med på å bedre levekårene for grupper med lav inntekt. Inntektssikringsordningene og skattesystemet påvirker inntektsfordelingen og gir viktige bidrag til fattigdomsbekjempelse og omfordeling på kort sikt.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Dette, sammen med en omorganisering av velferdstjenestene gjennom NAV-reformen, er viktige ledd i innsatsen for bedre fordeling og mot fattigdom. Gjennom økte inntektsrammer også i 2012, legger Regjeringen forholdene til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået.

Regjeringen vil videreføre dialogen med representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte gjennom Kontaktutvalget for disse gruppene. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle samarbeidet med frivillige aktører og se nærmere på hvordan en kan legge til rette for at sosiale entreprenører kan bidra med nye og utradisjonelle løsninger på sosiale problemer.

På enkelte områder vil det være behov for en forsterket innsats og mer målrettede tiltak overfor personer med økt risiko for fattigdom og sosial eksklusjon, spesielt overfor barn og unge. Regjeringen vil utrede hvordan aktivitetsstøtte til barn og unge i familier berørt av fattigdomsproblemer kan ivaretas. Regjeringen vil i forbindelse med de årlige statsbudsjettene vurdere behovet for kortsiktige og mer målrettede tiltak overfor særlig utsatte grupper.

Delmål 7 Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt med service og respekt samt god informasjon og tilgjengelighet. Det skal legges vekt på å gi et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av brukernes bakgrunn.

Rapport og status

I de krevende oppstartsårene for Arbeids- og velferdsetaten, har servicen overfor brukerne samlet sett vært noe svakere enn forventet. Det er derfor iverksatt en rekke tiltak for å bedre servicen og tilgjengeligheten for brukerne. Det har vært en positiv utvikling i arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid på disse områdene i 2010.

I 2010 har etaten bl.a. videreutviklet en rekke nettbaserte tjenester på nav.no, herunder «Finn skjema», «Din Pensjon», «Ditt NAV» og tjenesten «Dine utbetalinger». Flere av disse har ført til økt bruk av nav.no.

For å bedre tilgjengeligheten per telefon, var det ved utgangen av 2010 etablert kontaktsentre for 17 fylker. Telefonhenvendelser fra brukerne kan med dette kanaliseres til den veilederen som raskest kan bistå vedkommende. Det er igangsatt pilotprosjekter for spesialisering på telefoniområdet. Arbeids- og velferdsetaten rapporterer at andelen besvarte henvendelser innen 30 sekunder har økt. Høsten 2010 innførte etaten krav om at alle brukere som ikke får tilfredsstillende svar på telefonhenvendelsen sin, skal kontaktes innen to virkedager.

For å fange opp brukernes vurderinger og erfaringer med Arbeids- og velferdsetatens tjenesteyting, gjennomføres det jevnlige brukerundersøkelser. Resultatene fra personbrukerundersøkelsen våren 2011 viser at andelen som er fornøyd med helhetlig service fra Arbeids- og velferdsetaten er 62 pst. Det er om lag det samme resultatet som for et år siden, men vesentlig lavere enn resultatene fra brukerundersøkelsen for tre år siden (2008). Andelen som opplever å bli møtt med respekt er på 70 pst. Dette er også om lag uendret fra våren 2010, men 6 prosentpoeng lavere enn i 2008. Brukerundersøkelsen blant arbeidsgivere viser at arbeidsgiverne i 2011 var om lag like fornøyd med Arbeids- og velferdsetatens tjenesteyting som i 2010. Også denne brukergruppen melder at det fortsatt er utfordringer med tilgjengelighet, selv om resultatene på dette området er noe bedre enn i 2010.

Resultater fra brukerundersøkelser for telefoni viser at brukerne er mer fornøyde med telefonitjenestene i 2010 sammenlignet med 2009. Brukerne oppgir i litt større grad at de er tilfreds med ventetiden for å komme gjennom per telefon. De er litt mer tilfreds med ventetiden for å komme i kontakt med rett person, og det er flere i 2010 som oppgir at de får svar på sine spørsmål. Det er en økning i andelen som får løst henvendelsen sin i løpet av telefonsamtalen, og det en lavere andel som opplever å måtte ringe tilbake eller vente på svar.

Arbeids- og velferdsforvaltningens lokaler skal sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper, og det tas spesielt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Fylkesmennenes tilsyn med kommunale tjenester har vist at enkelte kontorer ikke ivaretar de samlede kravene til universell utforming, og enkelte andre kontorer ivaretar ikke hensynet til taushetsplikt på en fullt ut tilfredsstillende måte. I samarbeid med kommunene arbeides det med å utbedre dette.

Arbeids- og velferdsforvaltningen ivaretar også brukermedvirkning, både på individnivå og systemnivå. Brukermedvirkning, i betydning brukerens innflytelse på egen sak, er en gjennomført metodisk tilnærming på individnivå gjennom arbeidsevnevurderingene, jf. omtale under delmål 1. På systemnivå ivaretas brukermedvirkning gjennom arbeidet i det sentrale brukerutvalget.

Strategier og tiltak

I arbeidet for å nå målet om god informasjon og tilgjengelighet, legges det fortsatt vekt på at en økt andel brukere skal kunne innhente informasjonen på nav.no og benytte selvbetjeningsløsningene i stedet for å oppsøke et NAV-kontor eller henvende seg per telefon eller e-post. Det arbeides for at brukerne skal motta effektiv, kompetent og brukervennlig service, og det legges til rette for at stadig flere brukere kan ta i bruk moderne teknologi i sin kommunikasjon med forvaltningen, slik at deres individuelle behov løses så raskt og enkelt som mulig. Dette vil kunne frigjøre ressurser til bedre oppfølging av brukere som har behov for dette. Dagens IKT-løsninger setter imidlertid begrensninger for hva etaten kan tilby av selvbetjeningsløsninger, jf. omtalen av IKT-moderniseringen under delmål 9.

Selv om tilgjengligheten på de telefoniske tjenestene er i klar bedring, arbeides det for ytterligere å styrke tilgjengeligheten og kvaliteten i telefonikanalen. Det arbeides bl.a. med sikte på å kople alle kontaktsentrene sammen i et enhetlig nett med felles telefonnummer. Dette vil gi brukerne likt tjenestetilbud uavhengig av bosted. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer også spørsmålet om etablering av en ordning hvor det kan sendes varsel på sms til brukerne om frister for innsending av meldekort.

Serviceklager omfatter både klager på tilgjengelighet, publikumsbehandling, informasjonsutforming og manglende eller mangelfulle svar på henvendelser fra publikum og brukere. Arbeids- og velferdsetaten vil i 2011 gjennomføre første fase av en omorganisering av behandlingen av serviceklager. Formålet med omorganiseringen er bedre klagesaksbehandling og bedre publikumskontakt. Arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av 2012. Serviceklager vil fortsatt bli behandlet der de oppstår, slik at disse kan brukes til læring og forbedring. Oppfølging av klagene skal skje både individuelt og som en del av etatens systematiske kvalitetsarbeid og intern kontroll. I tillegg vil NAV Klageinstans få en tydeligere rolle i håndteringen av serviceklager gjennom koordinering og oppfølging av disse. Det vil bli utarbeidet nasjonale oversikter som kan vise det samlede omfang av serviceklager og gi grunnlag for forbedring av etatens service til brukerne. Videre vil det bli iverksatt forbedrede retningslinjer for den interne klagesaksbehandlingen på NAV-kontoret.

Brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester har ulik bakgrunn når det gjelder språk, kultur og erfaring. Dette stiller krav til utforming og tilpasning av forvaltningens tjenester. Mangfoldsperspektivet skal ivaretas i møte med brukerne og i utformingen av publikumsrettede tjenester.

Arbeids- og velferdsetaten legger vekt på å sikre at etatens informasjonsmateriell, søknadsskjema, vedtak mv. er utformet på et klart og forståelig språk for brukerne. Etaten har derfor lagt til grunn at all skriftlig informasjon til brukerne skal bygge på prinsippene for klarspråk slik de er definert i prosjektet «Klart språk i staten» i regi av Difi i samarbeid med Språkrådet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført et forprosjekt for å legge rammene for et målrettet språkprosjekt. Det videre arbeidet med språkprosjektet vil stå sentralt i 2011 og fremover.

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Den enkeltes rettigheter til stønader gjennom trygdelovgivningen og andre sosiale overføringsordninger, skal forvaltes på en god og effektiv måte.

Rapport og status

Samlet antall saker som lå til behandling (tidligere omtalt som restanser) i Arbeids- og velferdsetaten økte fra 2007 og fram til våren 2009. Arbeids- og velferdsetaten har i perioden etter fremleggelsen av St.prp. nr. 51 (2008-2009) våren 2009, arbeidet målrettet med å bedre kvaliteten i ytelsesforvaltningen innenfor et langsiktig perspektiv. Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt i verk en rekke tiltak for på kort sikt å redusere saksbehandlingstidene.

Fra våren 2009 frem til årsskiftet 2010/2011 var det en betydelig reduksjon i antall saker som lå til behandling. Saksbehandlingstiden for en rekke ytelser gikk også ned. I 1. tertial 2011 har antall ubehandlede saker vært stabilt. Fortsatt er omfanget av saker som ikke behandles innen rett tid høyt, særlig innenfor enkelte ytelser på familieområdet.

Ved revisjonen av regnskapet for 2008 og 2009 ble det pekt på at Arbeids- og velferdsetaten også hadde utfordringer med å sikre rett ytelse til den enkelte mottaker. I perioden frem til 2009 var det imidlertid behov for å prioritere produksjonsoppgavene. Dette medførte at det ikke samtidig var mulig å styrke arbeidet med kvalitetssikring og kontroll i etaten i et tempo og i en utstrekning som kunne ha vært ønskelig. Mot slutten av 2009 og gjennom 2010 har Arbeids- og velferdsdirektoratet satt i verk et systematisk arbeid for å bedre kontroll og kvalitet i ytelsesforvaltningen. Det er utarbeidet en kontrollstrategi for perioden 2009-2015 og en handlingsplan for intern kontroll for årene 2010-2011.

I 2009 og 2010 er det i tråd med handlingsplanen for intern kontroll prioritert å etablere godt definerte kontroller i saksbehandlingen, nøkkelkontroller, knyttet til ulike stønadstyper samt videreutvikle og målrette etterkontrollene. Siden økt innslag av manuelle kontroller i saksbehandlingen vil kunne redusere produktiviteten i ytelsesbehandlingen, er det lagt vekt på å sikre god balanse mellom hensynet til kvalitet og kontroll mot hensynet til rask saksbehandling og utbetaling av ytelser.

Arbeidsdepartementet legger vekt på at etablerte kontrollrutiner etterleves og gir effekt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt vekt på å følge opp innføringen og etterlevelse av nøkkelkontrollene i saksbehandlingen for å sikre god kvalitet. Direktoratet rapporterer at rutinene etterleves i økende grad, men at det fremdeles vil ta tid før etterlevelsen av regimet er tilstrekkelig robust.

Arbeids- og velferdsetatens arbeid på utenlandsområdet er kjennetegnet bl.a. av et komplekst og kompetansekrevende regelverk og et lite egnet IKT-basert saksbehandlingsverktøy. Det har vært utfordringer med å utbetale rett stønad til rett tid. Saksmengden utgjør et relativt lite volum i etatens samlede oppgaveportefølje, men det har over noe tid vært en jevn økning i tilstrømningen av utlandssaker med tilhørende økt behov for service, informasjon og saksbehandling. Økt eksport av norske velferdsytelser skaper også nye kontrollutfordringer for etaten, jf. NOU 2011:07 Velferd og migrasjon. Etaten har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å møte utfordringene på området. Dette har ført til kortere saksbehandlingstider på de fleste saksområder, og svartiden på telefon er blitt redusert. Videre viser gjennomførte nøkkelkontroller en gradvis bedring i saksbehandlingen.

For å sikre rett kvalitet på tjenester og ytelser og etablere god informasjon om feilsituasjonen innen ytelsesområdene, har departementet bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle metoder for å måle og følge opp feil, samt etablere helhetlige og målbare kriterier og krav for kvalitet i forvaltningen av folketrygdens ytelser. På bakgrunn av det store antall ytelser Arbeids- og velferdsetaten forvalter og som er svært ulike bl.a. når det gjelder kompleksitet, har det vært behov for å gå skrittvis fram i dette arbeidet. Flere ytelser vil innlemmes i kvalitetssystemet i 2011 og fremover.

Etter en grundig gjennomgang og kartlegging av ytelser til revurdering, er det anslått en betydelig restanse av saker for mulig innkreving av for mye utbetalt. Arbeids- og velferdsdirektoratet forklarer at omfanget av restanser på dette området må ses i lys av at utbetaling av ytelser til brukerne er blitt prioritert. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører nå et omfattende arbeid for å redusere antall saker til revurdering. Det er bl.a. utarbeidet en egen handlingsplan der en rekke tiltak allerede er iverksatt.

Arbeids- og velferdsetaten har hatt oppmerksomhet på arbeidet med å forebygge og avdekke feilutbetaling og svindel av ytelser. Nærmere 1 000 personer ble anmeldt for trygdemisbruk for til sammen 134 mill. kroner i 2010. Det er om lag 32 pst. færre enn året før. I 1. halvår 2011 er om lag 600 personer anmeldt for trygdemisbruk. Dette er en økning i antall anmeldelser på 33 pst. sammenlignet med 1. halvår 2010, men en reduksjon på 23 pst. sammenlignet med samme periode i 2009. Nedgangen i anmeldte saker i 2010 og delvis i 2011, kommer som følge av at etaten har prioritert å redusere saksbehandlingstider i ytelsesforvaltningen. De fleste anmeldelsene dreier seg om svindel av dagpenger, attføringsytelser, sykepenger, enslig forsørgerstønad og uførepensjoner. Etaten har utviklet maskinelle kontroller for å avdekke svindel vedrørende dagpenger og attføringsytelser.

Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke svindel av trygdemidler samt avdekke feilutbetalinger ble styrket med i alt 15 mill. kroner i 2011. Av dette ble 10 mill. kroner bevilget i revidert nasjonalbudsjett. Etaten har iverksatt flere tiltak som gjør at den nå får behandlet flere saker. Samlet kan dette bidra til å avdekke mer svindel og gi grunnlag for flere anmeldelser fremover.

Som ledd i arbeidet med å sikre korrekte utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten, ble det i 2011 i regi av PROBA samfunnsanalyse gjennomført et prosjekt for å anslå omfanget av svindel med sykepengeordningen i folketrygden. Undersøkelsen indikerer bl.a. at omfanget av trygdesvindel trolig er høyere enn det antallet saker som anmeldes til politiet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt i verk tiltak for å redusere svindel av sykepengeordningen.

Strategier og tiltak

Arbeidsdepartementet legger vekt på at de disposisjoner som gjøres gjennom forvaltningen av folketrygdens ytelser skal være i samsvar med gjeldende regelverk. Kvalitet og robusthet i ytelsesforvaltningen vil fortsatt være en utfordring for etaten fremover, og arbeidet med å redusere saksbehandlingstidene og sikre god kvalitet i ytelsesforvaltningen skal fortsette.

Tiltak som er iverksatt for å redusere saksbehandlingstidene videreføres i 2012. Departementet vil i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere behovet for en helhetlig gjennomgang av utenlandsområdet med sikte på å iverksette tiltak for å bedre måloppnåelsen.

Som ledd i arbeidet med å sikre korrekte utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten, er det i 2011 arbeidet med å videreutvikle maskinelle kontroller for å avdekke svindel på flere stønadsområder, bl.a. sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det tas sikte på implementering i 2012. Det planlegges gjennomført utredning i 2012 om svindel på flere stønadsordninger. Som oppfølging av undersøkelsen, vil det vurderes hvordan funn som fremkommer kan brukes til å styrke arbeidet med å oppdage og forebygge trygdesvindel.

For å bidra forsterket innsats mot trygdemisbruk, har Regjeringen sendt på høring en rekke forslag til endring i regler. Endringsforslagene innebærer at personer som krever eller mottar ytelser, skal legitimere seg for Arbeids- og velferdsetaten og ved besøk hos lege eller andre som gir uttalelser av betydning for retten til ytelser. Videre foreslås det å gi Arbeids- og velferdsetaten adgang til å pålegge utlendingsmyndighetene å rapportere om vedtak som har direkte betydning for trygdemedlemskap og retten til ytelser. Det foreslås også lovbestemmelse om utvidet og mer effektiv registersamkjøring samt adgang til å kreve opplysninger direkte fra revisor/forretningsfører i saker om inntektsavhengige ytelser til selvstendig næringsdrivende. Samlet skal endringsforslagene bidra til mer effektiv kontroll med trygdeutbetalingene.

Det er utarbeidet flere langsiktige planer for gradvis forbedring av kvaliteten i ytelsesforvaltningen, jf. strategi og handlingsplan for bedring av kvalitet i ytelsesforvaltningen og strategi for utvikling og kvalitetssikring av etatens økonomiforvaltning samt handlingsplanen for ytelser til revurdering. Strategiene som er lagt for disse områdene, skal følges opp av handlingsplaner også i 2012 for å sikre at forbedringsarbeidet fortsetter i tråd med de langsiktige planer som er lagt. Det vil fortsatt legges vekt på å følge opp implementeringen og etterlevelse av nøkkelkontroller i Arbeids- og velferdsetaten som ledd i en betydelig forsterket intern kontroll. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer jevnlig innrettingen av nøkkelkontrollregimet, herunder om innretting og plassering av nøkkelkontroller er hensiktsmessig, om det kvantitative omfanget er tilstrekkelig og om gjennomføring og etterlevelse har tilstrekkelig kvalitet. Siden omfanget av saker som ikke behandles innen rett tid fremdeles er høyt, må arbeidet med å øke kvaliteten i ytelsesforvaltningen i praksis avveies mot arbeid med å få saksbehandlingstidene ytterligere ned.

Som del av det helhetlige kvalitetssystemet skal etaten etablere et godt gjennomarbeidet system for kvalitetsmålinger som fremover kan gi sikre funn om kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Dette vil være et viktig grunnlag for styring og oppfølging av ytelsesforvaltningen i etaten. For at ikke utviklingen av kvalitetssystemet skal gå på bekostning av arbeidet med intern kontroll som allerede er lagt ned i etaten, skal systemet bygges ut gradvis. Viktige deler av ytelsesforvaltningen vil bli prioritert.

Arbeidet med å bedre intern kontroll i Arbeids- og velferdsetaten er et langsiktig arbeid og vil måtte gjennomføres i faser. Dette har sammenheng med utviklingstiltak av mer langsiktig karakter. Manuelle kontroller vil over tid erstattes av automatiske kontroller i takt med gjennomføringen av IKT-moderniseringen. Et samlet og fullverdig regime for intern kontroll vil tidligst kunne foreligge når planlagt moderniseringsarbeid på etatens IKT-systemer er gjennomført, jf. også omtalen under delmål 9.

Delmål 9 Effektiv forvaltning

NAV-reformen innebærer en endret organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen med målsetting om å gi et helhetlig og effektivt tilbud til brukerne av forvaltningen. Den organisatoriske delen av NAV-reformen er fullført, og de store innholdsreformene er iverksatt. Arbeids- og velferdsetaten og kommunene er nå inne i en ny fase, hvor en skal rette innsatsen mot å videreutvikle forvaltningen slik at man gradvis kan nå de ambisiøse målene som ble satt for reformen.

I en stor og kompleks organisasjon med en så omfattende tjenesteportefølje som arbeids- og velferdsforvaltningen har, vil det til en hver tid være tiltak og handlingsplaner på flere nivåer knyttet til å forbedre tjenestene. I det følgende trekker vi frem noen av de mest vesentlige forholdene knyttet til status og tiltak som følges opp i 2012.

Rapport og status

NAV Kristiansand åpnet offisielt 11. april 2011, som det siste NAV-kontoret. Det er 457 NAV-kontorer som drives etter avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune. Ved NAV-kontorene er det felles ledelse ved 93 pst. av kontorene og delt ledelse ved de øvrige kontorene. I Oslo og Bergen er det delt ledelse, mens Stavanger 1. oktober 2011 gikk fra delt til felles ledelse. Utenom disse byene er det 15 kontorer med delt ledelse. I de NAV-kontorene som har enhetlig ledelse, er 78 pst. av lederne statlig ansatt mot 22 pst. kommunalt ansatt. NAV-kontor kan også etableres i samarbeid mellom flere kommuner. Totalt er det 58 NAV-kontorer hvor avtalene involverer to eller flere kommuner.

Kommunene kan velge å legge flere tjenester til NAV-kontoret enn det som er regulert av minimumsløsningen som følger av Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Kun 6 pst. av kommunene har valgt minimumsløsningen for NAV-kontorene. I gjennomsnitt har kommunene lagt noe over tre tjenester/tiltak inn i NAV-kontoret utenom minimumsløsningen. De mest vanlige tjenestene er oppgaver knyttet til rus, boligvirkemidler og flyktningetjenesten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utviklet et målekort for å samle informasjon om både kommunale og statlige ansvarsområder. Kommunen kan velge om de vil benytte målekortet. En kartlegging gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet våren 2011 viste at de fleste kommuner har valgt å benytte målekortet. I enkelte fylker, blant annet Vestfold og Akershus, har kommunene gjennom KS’ rådmannsutvalg blitt enige om et felles sett av indikatorer som benyttes av alle NAV-kontorene i fylket. Den enkelte kommune kan i tillegg velge å ha flere indikatorer.

Ansatte ved NAV-kontorene er enten kommunalt eller statlig ansatt, og lønns- og arbeidsavtaler er regulert gjennom de respektive tariffavtaler. Som en del av lønnsoppgjøret i kommunal sektor i 2010 ble det besluttet å gjennomføre en utredning av lønns- og arbeidsvilkår ved NAV-kontorene. I Riksmeklingsmannens møtebok heter det: «Dersom utredningen viser identifiserbare lønnsforskjeller i sammenlignbare stillinger, er partenes mål å iverksette tiltak for å rette opp utilsiktede lønnsmessige skjevheter.» Utredningen forelå 15. september 2011.

Som en oppfølging av ekspertgruppen som i 2010 så på arbeidsdelingen og samhandlingen mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene har direktoratet vurdert organiseringen av uføreområdet, barnebidragsområdet og telefoniområdet. Telefoniområdet er omtalt under delmål 7. For uføreområdet vil Arbeids- og velferdsdirektoratet i løpet av første halvår 2012 innføre en ny organisering. For barnebidragsområdet er det utredet alternative modeller for organisering, men det er foreløpig ikke tatt stilling til de ulike forslagene. Direktoratet er i ferd med å utrede ny modell for fordeling av ressursene til fylkeskontorene. Den nye fordelingsmodellen vil etter planen tas i bruk som hjelpemiddel for direktoratets fordeling av budsjettet til fylkeskontorene for 2012. Arbeids- og velferdsetaten har nå etablert skanning av all innkommen fagpost og alle enheter har elektronisk tilgang til relevante saksdokumenter. Dette gir en mer effektiv og sikker behandling av dokumentasjonen i sakene.

I St. prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, ble det lagt til grunn at endringene innen IKT-området skulle skje i to faser: Fase 1, en basisplattform (felles teknologisk infrastruktur) som er gjennomført og Fase 2, en fullverdig og integrert IKT-løsning for etaten (IKT-moderniseringsprosjektet) som nå er igangsatt. På oppdrag fra Arbeidsdepartementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført en konseptvalgutredning for IKT moderniseringsprosjektet. Konseptvalgutredningen har iht. Finansdepartementets retningslinjer gjennomgått ekstern kvalitetssikring (KS1). Ekstern kvalitetssikrer peker i sin rapport på at mangelfulle IKT-løsninger er en hindring for videre utvikling av tjenestene fra Arbeids- og velferdsetaten i tråd med målene for NAV-reformen. Det gis entydig støtte til at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette i gang et større program for IKT-modernisering som grunnlag for videreutvikling av tjenester. Departementets oppfølging av dette arbeidet omtales under strategier og tiltak nedenfor.

Arbeids- og velferdsetaten har hatt store svakheter på regnskaps- og økonomiområdet, og Riksrevisjonen hadde både for regnskapet for 2008 og 2009 vesentlige merknader til regnskapet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har nedlagt et omfattende arbeid med å forbedre det tekniske regnskapet og regnskapspresentasjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2011 utarbeidet en langsiktig strategi for utvikling og kvalitetssikring av etatens økonomiforvaltning. For de underliggende disposisjonene i regnskapet, som særlig er knyttet til kvaliteten i ytelsesbehandlingen, vises det til omtalen under delmål 8.

Evalueringen av NAV-reformen som gjennomføres i regi av Norges Forskningsråd omfatter både en følgeevaluering av gjennomføringen av reformen, og en evaluering av effekter sett i forhold til reformens hovedmål. Følgeevalueringen er nå i sluttfasen og det er publisert flere nye rapporter det siste halvåret, bl.a. om etableringen av forvaltningsenheter og ulike sider ved det statlig-kommunale partnerskapet i de lokale NAV-kontorene. Mot slutten av 2011 og frem til 2013 vil det også komme resultater fra effektstudiene, som vil si noe om en lykkes med å nå målene med NAV-reformen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en ny virksomhetsstrategi for årene 2011-2020. Den er utarbeidet etter en bred involvering blant mange av etatens ansatte og ledere ved NAV-kontorene og kommunesektoren. Strategien trekker frem fem innsatsområder som heter; arbeid først, pålitelig forvaltning, aktive brukere, kunnskapsrik samfunnsaktør og løsningsdyktig organisasjon. Oppfølging av virksomhetsstrategien vil inngå som en del av styringsdialogen mellom departementet og direktoratet.

Strategier og tiltak

Departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ha en tett dialog om det videre arbeidet med å konkretisere den nye virksomhetsstrategien til etaten.

NAV-reformen har lagt grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning. Den nye forvaltningen gir et bedre utgangspunkt for bistand til personer som er i utkanten av arbeidsmarkedet, og som har behov for et bredt spekter av statlige og kommunale tjenester. Et fortsatt godt samarbeid mellom stat og kommune i NAV-kontorene og mellom arbeids- og velferdsforvaltningen lokalt og relevante kommunale og statlige tjenester utenfor NAV-kontorene, er viktig for å styrke arbeidsdeltakelsen for personer med særlig behov for bistand til å komme i arbeid.

Mellom KS og Arbeidsdepartementet er det faste møtepunkter for å drøfte utviklingen og hvilke utfordringer som oppstår i det lokale samarbeidet, eksempelvis knyttet til at ledere og medarbeidere i NAV-kontorene forholder seg til to styringslinjer, ulike samordningsprinsipper og avtaleverk, samt ulike budsjetter. En annen utfordring er knyttet til hvordan legge til rette for utveksling og overføring av erfaringer mellom kontorer når NAV-kontorenes oppgaveportefølje og ledelsesform varierer. Arbeidsdepartementet og KS har under drøfting om det på sentralt nivå skal utvikles en mer forpliktende avtale for felles sentrale strategier og initiativ som kan understøtte det lokale utviklingsarbeidet i NAV-kontorene.

Høy kompetanse er en forutsetning for å løse arbeids- og velferdsforvaltningens komplekse oppgaveportefølje. Det er behov for å videreutvikle og styrke kompetansen innenfor en rekke av etatens kjerneområder. Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt arbeidet med å utarbeide en ny kompetansestrategi for arbeids- og velferdsforvaltningen. Etter planen skal kompetansestrategien ferdigstilles våren 2012. Arbeids- og velferdsforvaltningen vil også ha et langsiktig kompetansebehov hvor innretningen på den høyere utdanning innen velferdstjenester vil være relevant. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i denne forbindelse intensivert samarbeidet med høyskolesektoren.

Kunnskapsdepartementet tar videre sikte på å legge fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene mot slutten av 2011. Utgangspunktet for meldingsarbeidet er kompetanseutfordringene som følger av reformene i helsesektoren (samhandlingsreformen), NAV-reformen mv., og reformen i barnevernet. Meldingen skal bidra til utvikling av en helhetlig nasjonal kunnskapspolitikk for framtidens helse- og sosialutdanninger, og legge grunnlag for en hensiktsmessig organisering av de aktuelle utdanningene.

Regjeringen foreslår et større program for modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten for å tilby bedre tjenester til brukerne og legge til rette for bedre og mer effektiv oppfølging med sikte på overgang til arbeid. Det anbefalte programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uførepensjon, sykepenger, selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og integrering med viktige fellesskapsløsninger som EDAG. Programmet vil også omfatte nødvendige tiltak for å sikre gevinstrealisering, gjennom organisasjonsutvikling, tjenesteutvikling, endring av arbeidsprosesser, kompetanseutvikling mv. Det vil parallelt også vurderes om det er behov for regelverksendringer for å understøtte målene for IKT-moderniseringen. Konseptvalget balanserer hensynet til rask implementering av nye IKT-løsninger, fleksibilitet med hensyn til løpende prioriteringer og etatens årlige kapasitet til å gjennomføre store IKT-prosjekter opp mot løpende tjenesteleveranser til brukerne. Programmet er planlagt gjennomført over 6 år inndelt i tre faser. Dette programmet bør betraktes som en grunnleggende IKT-modernisering, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby tidsmessige tjenester med riktig kvalitet på flere områder. Når programmet er gjennomført, vil det trolig være behov for å vurdere påfølgende tiltak som eventuelt blir gjenstand for nye KS1 og KS2 prosesser.

Arbeids- og velferdsdirektoratet starter arbeidet med forprosjektet for første fase av programmet høsten 2011. Forprosjektet vil planlegge gjennomføringen av programmet og detaljere innhold, kostnader og gevinster av første fase. Dette styringsdokumentet blir gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS2). Det planlegges oppstart av fase 1 tidligst mulig i 2012 etter gjennomført KS2. Formell godkjenning i Stortinget vil først skje når Stortinget blir forelagt en kostnadsramme for godkjenning. Dersom den eksterne kvalitetssikringen gir grunnlag for det, vil saken bli fremmet for Stortinget etter at KS2-prosessen for første fase av programmet er fullført.

De neste fasene i programmet skal innledes med en forenklet konseptvalgsutredning inkludert vurdering av tjenestestrategier, og et forprosjekt for å definere innhold, styringsdokument og økonomiske rammer som blir gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS2) før iverksettelse.

Arbeids- og velferdsetaten vil styrke samarbeidet med ulike instanser som har grenseflater mot arbeids- og velferdssektoren, slik som arbeidslivet, helsevesenet og skoleverket. I forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen vil det være viktig å synliggjøre berøringsflatene mot arbeids- og velferdsforvaltningen og hvordan helsetjenesten, gjennom samarbeid med NAV-kontoret, skal kunne bidra til å forebygge helseproblemer og i neste omgang hvordan en skal få personer raskere ut i og tilbake til arbeid. Som en del av styringsstrukturen for gjennomføringen av samhandlingsreformen har Regjeringen opprettet en koordineringsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, hvor flere departementer, KS, fylkesmennene, de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet skal delta. Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ha en viktig rolle i denne gruppen. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal også delta i et nasjonalt nettverk som skal overvåke reformarbeidet og rapportere til koordineringsgruppen.

Modernisering og effektivisering av forvaltningen krever gode samarbeidsrelasjoner og gode systemløsninger for informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og forvaltningsorgan. Et viktig initiativ i så måte er det pågående EDAG-prosjektet hvor formålet er å forenkle arbeidsgivers oppgaver vedrørende informasjon om ansettelser og lønn. Dette skal oppnås ved å harmonisere og forenkle informasjonskravene fra Skattedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå og å etablere én felles ordning for kommunikasjon med arbeidsgiver. IKT- moderniseringsprosjektet i Arbeids- og velferdsetaten planlegger å integrere EDAG løsningene i sine nye saksbehandlingsløsninger så langt det er formålstjenlig. Nye integrerte løsninger med EDAG vil gi forenkling av rapportering for arbeidsgivere og mulighet for økt automatisering og bedret beslutningsgrunnlag i saksbehandlingen for Arbeids- og velferdsetaten.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012	Pst. endr. 11/12
2650	Sykepenger	34 631 699	36 436 880	37 515 618	3,0
2651	Arbeidsavklaringspenger	27 517 646	37 650 000	38 710 000	2,8
2652	Medisinsk rehabilitering mv.	2 149 310
2653	Ytelser til yrkesrettet attføring	2 649 627
2655	Uførhet	55 391 080	56 114 000	58 743 000	4,7
	Sum kategori 29.50	122 339 362	130 200 880	134 968 618	3,7

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

					(i 1 000 kr)
Post-gr.	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012	Pst. endr. 11/12
70-89	Andre overføringer	122 339 362	130 200 880	134 968 618	3,7
	Sum kategori 29.50	122 339 362	130 200 880	134 968 618	3,7

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger, omsorgs- og pleiepenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdlovens kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger, tilleggsstønader og legeerklæringer etter folketrygdlovens kapittel 11. Under ytelser til uføre inngår uførepensjon, foreløpig uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlovens kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
70	Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning	30 357 763	31 980 000	33 050 000
71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning	1 747 375	1 830 000	1 830 000
72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning	498 457	555 000	530 000
73	Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres	239 374	281 880	290 618
75	Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning	1 788 730	1 790 000	1 815 000
	Sum kap. 2650	34 631 699	36 436 880	37 515 618

• Overført fra 2010 til 2011:

• Post 73: 90 470 000 kroner

Innledning

Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade. Gjennom ordningene med omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger gis det stønad ved barns og nære pårørendes sykdom.

Rapport

Lavere utgifter til sykepenger

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 34 632 mill. kroner i 2010. Det tilsvarer en reduksjon på 4,7 pst. sammenlignet med 2009.

I 2010 ble det utbetalt sykepenger for 11,6 dager per sysselsatt lønnstaker totalt, se figuren nedenfor. Justert for gradert sykefravær har det vært en reduksjon i antall sykepengedager fra 10,5 dager i 2009 til 9,5 dager i 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 9,5 pst.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Reduksjon i utgiftene til sykepenger til arbeidstakere

Reduksjonen i utgiftene til sykepenger til arbeidstakere var på 5,4 pst. fra 2009 til 2010. Dette skyldes i hovedsak en nedgang i antall sykepengetilfeller og en svak reduksjon i sysselsettingen. 96 pst. av utgiftene (29 020 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden. Fra 2009 til 2010 er utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 27,6 pst. til 525,6 mill. kroner. Dette har sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet første halvår 2010. Refusjon til ordningen for kronisk syke var 471,4 mill. kroner i 2010, tilsvarende en reduksjon på 1,8 pst. fra 2009. Utgiftene for personer som mottok pleiepenger ved pleie av nær pårørende i terminalfasen økte med 67,4 pst. fra 2009 til 2010. Dette har sammenheng med at retten til å motta pleiepenger for å pleie pårørende i livets sluttfase ble utvidet fra 20 til 60 dager fra 1. juli 2010.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

	2009	2010	Endring i pst.
Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden	30 845,0	29 019,7	-5,9
Forsikringsordning for frilansere	0,7	0,8	10,3
Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid	145,9	141,6	-3,0
Sykepenger til arbeidsledige	411,8	525,6	27,6
Refusjon til ordningene for
– Små bedrifter	22,8	20,9	-8,2
– Kronisk syke	480,1	471,4	-1,8
– Tilskudd ved arbeidsreiser	7,7	8,1	4,8
– Gravide	121,9	111,0	-9,0
– Opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn	53,0	53,2	0,3
– Pleiepenger ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase	3,3	5,6	67,4
Sum	32 092,2	30 357,8	-5,4

Lavere utgifter til sykepenger for selvstendige næringsdrivende

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 747 mill. kroner i 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 5,4 pst. fra 2009 til 2010.

Lavere utgifter til pleiepenger ved barns sykdom mv.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger ble redusert med 2,8 pst. til 498 mill. kroner i 2010. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger nær 19 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 14,7 pst. fra 2009. Utgiftene til pleiepenger var 479 mill. kroner i 2010, som innebærer en reduksjon på 3,4 pst. fra 2009. Reduksjonen har sammenheng med en reduksjon i antall pleiepengedager per sysselsatt.

Lavere forbruk av tilretteleggingstilskudd og refusjon av bedriftshelsetjeneste

De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 274 mill. kroner i 2009 og 239 mill. kroner i 2010. Lavere forbruk i 2010 i forhold til 2009 knytter seg i all hovedsak til redusert bruk av tilretteleggingstilskudd til gjenstander. Riksrevisjonen la fram sin rapport om Arbeids- og velferdsetatens innsats for et inkluderende arbeidsliv gjennom arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet i september 2009. Oppfølgingen av merknadene i Riksrevisjonens rapport i 2010 med mer målrettet bruk og bedre kontroll av tildeling av tilretteleggingstilskudd kan ha medvirket til et noe lavere forbruk i 2010 enn i 2009.

Utgiftene til sykepenger hittil i 2011

I 1. halvår 2011 er det regnskapsført 14 893 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell økning i utgiftene på 4,4 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2010. Utgiftsøkningen har sammenheng med lønns- og sysselsettingsveksten. Samtidig er det registrert en liten reduksjon i sykefraværstilbøyeligheten hittil i 2011.

I 1. halvår 2011 er det regnskapsført 830 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en nedgang på 4,8 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2010.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 226 mill. kroner etter 1. halvår 2011, hvilket tilsvarer en reduksjon på 1,2 pst. i forhold til samme periode i 2010.

Utviklingen i sykefraværet

Utviklingen i sykefraværet måles som antall tapte dagsverk pga. sykdom i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Sykefraværsstatistikken publiseres kvartalsvis av SSB og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikken oppgir totalt sykefravær, som består av legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Det totale sykefraværet økte i perioden fra 2000 til 2003. Etter et kraftig fall i sykefraværet gjennom siste halvdel av 2004 og inn i 2005, økte fraværet gjennom 2006. Gjennom 2007 og begynnelsen av 2008 var sykefraværet relativt stabilt, før det igjen begynte å øke i 2. kvartal 2008 og gjennom hele 2009. I første kvartal 2010 snudde utviklingen, og sykefraværet falt på nytt. Reduksjonen var særlig sterk i 2. og 3. kvartal 2010, da sykefraværet ble redusert med henholdsvis 10,7 og 9,9 pst. sammenlignet med tilsvarende kvartaler i 2009. Det egenmeldte fraværet har vært stabilt rundt 1 pst. gjennom hele IA-perioden.

Nedgangen i sykefraværet i 2004 kom etter regelverksendringene som ble innført med sikte på raskere vurdering av aktive tiltak og økt bruk av gradert sykmelding. Det er godt dokumentert at regelendringene førte til endringer i legenes sykmeldingspraksis. Fra 2009 til 2010 er det totale sykefraværet (årsgjennomsnittet) redusert fra 7,5 til 6,8 pst., som tilsvarer en reduksjon på 9,3 pst.

Sykefraværet i 2010 var på 8,5 pst. for kvinner og 5,4 pst. for menn. Dette tilsvarer en reduksjon i fraværet på hhv. 8,6 pst. for kvinner og 11,5 pst. for menn, sammenlignet med 2009.

Det er generelt store variasjoner i sykefraværet, og det er svært sammensatte forklaringer på variasjonen. Følgende faktorer kan påvirke sykefraværet:

1. Arbeidsmarkedet (sysselsetting, arbeidsmiljø og omstillingsprosesser)

2. Sykelighet

3. Demografi

4. Endringer i lov- og regelverk

5. Administrative forhold (praktisering av regelverk, legers sykemeldingspraksis, restanser)

6. Endringer i normer og holdninger

Sykefraværsutviklingen hittil i 2011

Sykefraværet gikk mye ned i 2010, men har hatt en liten oppgang i første halvdel av 2011, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I 2. kvartal 2011 var sykefraværet 6,5 pst. mot 6,3 pst. i 2. kvartal 2010. Dette tilsvarer en oppgang på 2,5 pst. Fraværet har økt noe for kvinner (4,2 pst.), mens det har vært stabilt for menn. Den næringen hvor nedgangen i totalt sykefravær var størst i 2. kvartal 2011 var overnatting og serveringsvirksomhet (-4,3 pst.). Mens økningen har vært størst i off. adm., forsvar og sosialforsikring (8,3 pst.) og undervisning (7,0 pst.). Andelen med gradert sykefravær økte også i 2. kvartal 2011. Andelen graderte sykefraværstilfeller var 24,0 pst. i 2. kvartal 2011. Dette er den høyeste registrerte andelen siden den første IA-avtalen ble inngått.

Budsjettforslag for 2012

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn forutsetninger om en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 2 pst. på årsbasis i 2011, sammenlignet med 20103. For 2012 legges det til grunn en nullvekst i sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2011. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2012 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,2 pst. i 2011 og på 1,5 pst. i 2012. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 4 pst. i 2011 og i 2012.

Det foreslås bevilget 33 050 mill. kroner for 2012.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn forutsetninger om en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige på 5 pst. på årsbasis i 2011, sammenlignet med 2010. For 2012 legges det til grunn en reduksjon i sykefraværet på 1 pst. sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2011. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,2 pst. i 2011 og på 1,5 pst. i 2012. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant selvstendige) på 4 pst. i 2011 og i 2012.

Det foreslås bevilget 1 830 mill. kroner for 2012.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

For 2012 er det lagt til grunn nullvekst i antall mottakere av pleie- og omsorgspenger samt en økning i omsorgs- og pleiepengegrunnlaget på 4 pst.

Det foreslås bevilget 530 mill. kroner for 2012.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 290,618 mill. kroner for 2012.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2012 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,8 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2011.

Det foreslås bevilget 1 815 mill. kroner for 2012.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
70	Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning	27 517 646	36 750 000	37 850 000
71	Tilleggsstønad, overslagsbevilgning		570 000	530 000
72	Legeerklæringer		330 000	330 000
	Sum kap. 2651	27 517 646	37 650 000	38 710 000

Innledning

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer som har fått sin arbeidsevne nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Formålet med tilleggsstønader er å kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak. Posten legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om stønader fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Økte utgifter til arbeidsavklaringspenger

I 2010 ble det utbetalt 33 119 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Dette tilsvarer en økning på 11,3 pst., sammenlignet med utbetalingene til mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad i 2009.

I 2010 ble det utbetalt 514 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette innebærer en reduksjon på 8 mill. kroner fra 2009, tilsvarende 1,6 pst.

Utgifter til legeerklæringer var 281,9 mill. kroner i 2010. Dette innebærer en økning på 2,6 pst. fra 2009. Veksten er noe svakere enn veksten i takstene skulle tilsi. Dette har blant annet sammenheng med reduksjonen i sykefraværet i 2010, og dermed redusert behov for legeerklæringer ved sykdom.

Flere mottakere av arbeidsavklaringspenger

Fra mars 2010 til desember 2010 økte antall mottakere av arbeidsavklaringspenger med 8 pst. Økningen var på henholdvis 10,3 pst. for menn og 6,5 pst. for kvinner. Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger økte med 6 pst. i perioden fra mars til juni 2010, mens økningen var 1,9 pst. i perioden fra juni til desember 2010. I perioden mars-desember 2010, etter innføringen av arbeidsavklaringspenger, var det færre som gikk ut av denne ordningen enn antallet som gikk ut av de tre tidligere ordningene samme periode året før. Antall nye mottakere gikk samtidig ned. I de tre første månedene etter innføringen av arbeidsavklaringspenger var det spesielt få som gikk ut av ordningen. Dette kan ha sammenheng med at arbeidsavklaringspenger var i en innføringsfase. Reformen innebar en ny arbeidsmetodikk i Arbeids- og velferdsetaten, et nytt lovverk og endringer i registreringsrutiner. I innføringsfasen kan dette ha ført til svingninger både i tilgangs- og avgangstallene for gruppen. Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet målrettet og langsiktig med å bedre kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Da arbeidsavklaringspenger ble innført, ble det lagt sterk vekt på at etaten måtte sikre at alle skulle få utbetalt den ytelsen de hadde rett på til rett tid. Den lave avgangen i tiden etter innføringen av arbeidsavklaringspenger kan ha hatt sammenheng med fokus på ytelsesbehandlingen. Andelen som hadde avgang fra arbeidsavklaringspenger tok seg opp i løpet av andre halvår 2010.

Alle mottakere av arbeidsavklaringspenger har en lovfestet rett til å få vurdert sitt behov for bistand for å komme i arbeid (arbeidsevnevurdering) og til å delta i utarbeidelsen av en plan for hvordan de skal nå målet (aktivitetsplan). Dette forventes på sikt å bidra til økt overgang til arbeid, men innføringen av nye regler og rutiner kan midlertidig ha bidratt til et fall i avgangen fra ordningen, jf. at en i startfasen var særskilt opptatt av å sikre at alle skulle få utbetalt den ytelsen de hadde rett på. Andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger som hadde en godkjent aktivitetsplan, var knappe 27 pst. i mars 2010. Andelen steg til nærmere 50 pst. ved utgangen av 2010. I samme periode økte antall mottakere av arbeidsavklaringspenger med oppfølgingsvedtak fra knappe 7 pst. til i overkant av 30 pst.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2010. Etter alder og kjønn

	Under 30 år	30–49 år	50 år og over	Totalt
Kvinner	14 574	58 196	28 174	100 944
Menn	12 131	35 993	20 682	68 806
Sum	26 705	94 189	48 856	169 750

55 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppa 30–49 år. 29 pst. er 50 år og eldre, mens andelen i aldersgruppa under 30 år er om lag 16 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak¹. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt 2010².

	Andel
Arbeidspraksis	27,1
Arbeidsrettet rehabilitering	0,4
Avklaringstiltak	4,4
Helsemessig utredning/ behandling	0,2
Jobbskaping og egenetablering	0,4
Lønnstilskudd	2,4
Oppfølging	16,6
Opplæring	47,5
Sysselsettingstiltak, permisjoner og vikariater	0,0
Tilrettelagt arbeid	0,8
Tilrettelegging	0,1
Totalt antall på tiltak	100,0 (37 766 personer)

¹ Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak er her definert etter rettighet til ytelsen ved utgangen av måneden.

² Siden arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010, omfatter årsgjennomsnittet i 2010 mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak i mars-desember 2010.

Om lag 23 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger var på tiltak i 2010. Av disse var flest under opplæring (47,5 pst.), 27,1 pst. var i arbeidspraksis og 16,6 pst. var på tiltaket oppfølging, et tiltak som i stor utstrekning foregår i det ordinære arbeidslivet. Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv behandling, noe som ikke er fanget opp i tabellen over.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger i desember 2010¹ fordelt etter nivået på årlig ytelse. G= 75 641 kroner

Ytelse i G	Antall	Andel
Mindre eller lik 2G	31 700	18,2
2G – 3G	71 362	41,0
Over 3G	71 056	40,8
Sum	174 118	100,0

¹ Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i desember 2010 er lik 174 275. Mottakere som har fått utbetalt en viss type etterbetaling, er ikke medregnet i tabellen

18 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger hadde i desember 2010 en ytelse som var lik minsteytelsen på 2G eller lavere4. 41 pst. av mottakerne mottok en ytelse mellom 2 og 3G, og en like stor andel (40,8 pst.) mottok en ytelse som var høyere enn 3G. I desember 2010 var det om lag 34 800 overgangssaker fra tidsbegrenset uførestønad. Fordelingen i tabellen over vil være preget av dette siden disse overgangssakene får kompensasjon for bortfall av skattemessig særfradrag for alder og uførhet. Dette innebærer for eksempel at den prosentvise andelen som mottok en ytelse lik minsteytelsen eller mindre, ville vært større uten den nevnte kompensasjonen5.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010-2011) viste arbeids- og sosialkomiteen til unntaksbestemmelsen for innlevering av meldekort og understreket at denne måtte vurderes brukt der dette er nødvendig ut fra den enkeltes situasjon eller der det ikke er hensiktsmessig å kreve meldekort hver 14. dag, jf. Innst. 15 S (2010-2011). Departementet kan opplyse om at Arbeids- og velferdsetaten gir unntak for plikten til å levere meldekort i enkelsaker, og at det etter oppstartsperioden er få problemer knyttet til ordningen.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger

40,7 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2010 mottok uførepensjon tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet. Tilsvarende mottok 5,3 pst. arbeidsavklaringspenger på nytt. Dette omfatter personer som har fått midlertidig bortfall av ytelsen som eksempelvis kan skyldes at mottakeren har arbeidet så mye at retten til ytelsen har falt bort. 32 pst. av de som har avsluttet mottak av arbeidsavklaringspenger var i arbeid tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet. 22,3 pst. er ikke gjenfunnet i registrene. Dette kan være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere.

Økte utbetalinger av arbeidsavklaringspenger hittil i 2011

Ved utgangen av august 2011 var det totalt 174 200 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Gjennomsnittlig antall mottakere for 2011 er anslått til om lag 176 500 personer. Dette tilsvarer en økning på 4 pst. i forhold til gjennomsnittlig antall mottakere i 2010.

I 1. halvår 2011 er det regnskapsført 17 700 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger, hvilket innebærer en økning i utgiftene på 12,4 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 20106. Utgiftsøkningen har sammenheng med vekst i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og vekst i gjennomsnittlig utbetaling av arbeidsavklaringspenger.

Budsjettforslag 2012

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2012 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 180 000 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på om lag 207 500 kroner.

Det foreslås bevilget 37 850 mill. kroner i 2012.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 530 mill. kroner i 2012.

Post 72 Legeerklæringer

Nye regler for oppfølging av sykmeldte trådte i kraft i juli 2011. Det er lagt til grunn at sykmelder i større grad enn i dag skal delta på dialogmøter. Det foreslås å øke bevilgningen med 23 mill. kroner i 2012 for å kompensere for sykmelders økte deltakelse på dialogmøter i 2012.

Det foreslås bevilget 330 mill. kroner i 2012.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
70	Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning	1 867 361
71	Legeerklæringer	281 949
	Sum kap. 2652	2 149 310

Rehabiliteringspenger ble fra 1. mars 2010 erstattet av arbeidsavklaringspenger, jf. omtale under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger.

Kap. 2652, post 71 Legeerklæringer er fra 2011 overført til kap. 2651, post 72 Legeerklæringer.

Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
70	Attføringspenger, overslagsbevilgning	2 135 649
71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning	513 978
	Sum kap. 2653	2 649 627

Attføringspenger ble fra 1. mars 2010 erstattet av arbeidsavklaringspenger, jf. omtale under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger.

Kap. 2653, post 71 Attføringsstønad er fra 2011 overført til kap. 2651, post 71 Tilleggsstønad.

Kap. 2655 Uførhet

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning	20 124 833	20 655 000	21 965 000
71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning	31 426 020	33 190 000	34 390 000
72	Særtillegg, overslagsbevilgning	2 044 685	2 087 000	2 180 000
73	Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning	13 280		13 000
74	Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning	1 597 854
75	Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning	110 819	110 000	115 000
76	Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning, overslagsbevilgning	73 589	72 000	80 000
	Sum kap. 2655	55 391 080	56 114 000	58 743 000

Tidsbegrenset uførestønad (kap. 2655, post 74) ble fra 1. mars 2010 erstattet av arbeidsavklaringspenger, jf. omtale under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger.

Innledning

Formålet med uførepensjon er å sikre inntekt til personer som har fått inntekts- eller arbeidsevnen varig nedsatt pga. sykdom, skade eller lyte. For å ha rett til uførepensjon, må inntekts- eller arbeidsevnen være varig nedsatt med minst 50 pst. pga. sykdom, skade eller lyte. Det er videre krav om at søkeren skal ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og hensiktmessige arbeidsrettede tiltak.

Resultatrapport 2010

Utgifter til uførepensjon

I 2010 var folketrygdens samlede utgifter til uførhet 55 391 mill. kroner. Dette er en nedgang fra 2009 da de samlede utgiftene var 60 326 mill. kroner. Nedgangen har sammenheng med at utgiftene i 2009 også omfattet utgifter til tidsbegrenset uførestønad. Fra 1. mars 2010 ble tidsbegrenset uførestønad erstattet med arbeidsavklaringspenger, jf. omtale under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger.

Utgiftene til uførepensjon økte med 5,0 pst. eller 2 500 mill. kroner fra 2009 til 2010. Totalt var utgiftene til uførepensjon i 2010 på 53 600 mill. kroner mot 51 100 mill. kroner i 2009. Utgiftsveksten har i hovedsak sammenheng med økningen i grunnbeløpet i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2010. Videre kan utgiftsveksten forklares med en økning i antall uførepensjonister, samt at nye uførepensjonister har et høyere pensjonsgrunnlag enn de som har avgang fra ordningen. I 2010 ble også minstepensjonen til enslige trappet opp fra 1,97 G til 2 G, mens minstepensjonen til gifte hvor begge er minstepensjonister økte fra 1,82 G til 1,85 G.

Flere personer mottar uføreytelser

Ved utgangen av 2010 mottok 301 000 personer uførepensjon. Dette er en økning på 1,6 pst. i forhold til samme tidspunkt i 2009, eller nær 5 000 personer. Antall uførepensjonister som andel av befolkningen var på 9,5 pst. både i 2009 og 2010.

Figur 6.3 viser utviklingen i antall personer som mottok uføreytelser fra 2000 til 2010. I perioden fra 2000 til 2009 økte antall mottakere av uføreytelser med 67 000, fra om lag 280 000 til nær 350 000. Dette tilsvarer en vekst på rundt 24 pst. Målt i forhold til befolkningen i alderen 18–67 år, økte andelen mottakere av uføreytelser fra 9,9 til 11,1 pst.

Fra 1. mars 2010 ble ordningen med tidsbegrenset uførestønad avviklet og inngår nå som en del av ordningen for arbeidsavklaringspenger. Dette har ført til en reduksjon i antall mottakere av uføreytelser med om lag 50 000 personer. Dette innebærer at antall mottakere av uføreytelser som andel av befolkningen er redusert fra 11,1 til 9,5 pst.

I perioden fra 2000 til 2010 har antall mottakere av uførepensjon økt med 21 000 personer, tilsvarende en økning på 8 pst. Målt i forhold til befolkningen i alderen 18–67 år, avtok andelen mottakere av varig uførepensjon fra 9,9 til 9,5 pst. i samme periode.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Antall nye mottakere av uførepensjon i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2007–2010

År	Antall nye mottakere av uførepensjon			Prosentvis endring fra året før
	I alt	Menn	Kvinner	I alt	Menn	Kvinner
2007	19 983	9 534	10 449	-8,1	-11,6	-4,6
2008	22 082	10 372	11 710	10,5	8,8	12,1
2009	25 502	11 658	13 844	15,5	12,4	18,2
2010	28 252	12 846	15 406	10,8	10,2	11,3

I 2009 økte antall nye uføre med om lag 3 500 personer, tilsvarende en økning på 15,5 pst. Økningen er om lag 10,8 pst. i 2010. Økningen de siste årene skyldes i hovedsak reduksjon i beholdningen av uføresaker under behandling i etaten, men også demografiske endringer ved at andelen eldre i befolkningen er blitt høyere.

Kvinneandel blant uførepensjonister øker

Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Ved utgangen av 2010 var 57 pst. av uførepensjonistene kvinner, mens 43 pst. var menn. Som andel av befolkningen i alderen 18–67 år, mottok 11,0 pst. av kvinnene uførepensjon, mens tilsvarende andel for menn var 8,1 pst. Med unntak av aldersgruppene under 34 år, er uføreandelen blant kvinner høyere enn blant menn i alle aldersgrupper. Det er særlig i aldersgruppene fra 50 år og over at kvinners uføreandel er spesielt høy sammenlignet med menn.

Økt antall uførepensjonister under 30 år

Siden 2000 har antall uførepensjonister under 30 år økt med nær 300 personer. Økningen har funnet sted i aldersgruppen 19–24 år, mens i aldergruppen 24–29 år har antallet uføre avtatt. Uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe, har økt fra 3,0 til 3,2 pst. i perioden 2000 til 2010.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Utviklingen i mottakere av uførepensjon under 30 år må ses i sammenheng med utviklingen av mottakere med tidsbegrenset uførestønad. Ved utgangen av 2009 var det om lag 3 000 mottakere av tidsbegrenset uførestønad under 30 år. Mange unge uføre som tidligere ville fått innvilget uførepensjon fikk i perioden fra 2004 til februar 2010 i stedet tidsbegrenset uførestønad. Fra 2007 har antallet uførepensjonister under 30 år økt, og økningen var spesielt høy i 2010. Veksten kan ha sammenheng med at flere unge som fikk innvilget tidsbegrenset uførestønad har gått ut stønadsperioden på maksimalt fire år, og deretter fått innvilget uførepensjon.

De fleste har 100 pst. uførepensjon

Nær 247 000 av 301 000 uførepensjonister mottok 100 pst. uførepensjon ved utgangen av 2010. Dette tilsvarer om lag 82 pst. av alle uførepensjonistene. Kun 18 pst. av uførepensjonistene mottok en gradert ytelse.

Få uføre får redusert sin uføregrad

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2010 gjaldt dette 1 292 personer. Mange av de som prøver seg i arbeid har inntekt innenfor friinntekten på 1 G, og får dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

24,5 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2009, hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Andelen har vært om lag uendret de siste årene. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971. I 2010 utgjorde utgiftene 74 mill. kroner, mot 73 mill. kroner i 2009.

Vurdering av yrkesskadesystemet

Spørsmålet om reglene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer er for tiden til vurdering i Arbeidsdepartementet. I dag er det en lovfestet obligatorisk yrkesskadeforsikring der det utbetales erstatninger i tillegg til folketrygdens ytelser ved yrkesskade. Som en oppfølging av NOU 2004: 3 arbeider departementet med et forslag om å slå sammen de to yrkesskadeordningene til en arbeidsskadeforsikring. Arbeidsdepartementet hadde i 2007 på høring et nytt forslag om organisering av en ny yrkesskadeordning. Forslaget innebærer bl.a. at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet i offentlig regi som skal avgjøre krav om erstatning ved arbeidsskade. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill ble forslaget nærmere utdypet og konkretisert, og sendt på ny høring i 2009.

I NOU 2008: 11 Yrkessykdommer har et medisinsk ekspertutvalg foreslått endringer i dagens yrkessykdomsliste. Innstillingen har vært på høring sammen med det utdypede forslaget til ny organisering av yrkesskadeområdet.

Det er bred enighet om at en bør slå sammen dagens to yrkesskadeordninger til en arbeidsskadeforsikring. Departementets forslag som har vært på høring i 2007 og 2009 tok sikte på å skulle være en løsning hvor det er tatt hensyn til ulike interesser. Arbeidsdepartementet tar sikte på å ha en kontakt med berørte organisasjoner og vil komme tilbake til stortinget på egnet tidspunkt.

Utviklingen i 2011

Ved utgangen av juni 2011 mottok om lag 302 800 personer uførepensjon, mot 299 600 personer ved utgangen av juni 2010, en økning på 1,1 pst. I løpet av 1. halvår 2011 fikk 14 600 nye personer uførepensjon. Antallet nye uførepensjonister var likt i tilsvarende periode i 2010. Om lag 9,5 pst. av befolkningen mellom 18 og 67 år er uførepensjonister.

Budsjettforslag for 2012

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2012.

	2010	2011	2012
Antall uførepensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.	300 987	304 940	311 515
Antall uførepensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12.	292 706	296 860	303 570
Antall uførepensjonister med særtillegg pr. 31.12.	58 367	57 635	58 255
Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner	67 215	70 095	71 165
Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner	107 970	112 700	114 390
Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner	35 270	37 015	37 580

Beløpene i tabellen er basert på gjennomsnittlig G for det enkelte år.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

For 2012 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon på 308 700 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på om lag 71 165 kroner.

Det foreslås bevilget 21 965 mill. kroner for 2012.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

For 2012 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon på 300 700 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på om lag 114 390 kroner.

Det foreslås bevilget 34 390 mill. kroner for 2012.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

For 2012 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av særtilleg på 58 000 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på 37 580 kroner.

Det foreslås bevilget 2 180 mill. kroner for 2012.

Post 73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 13 mill. kroner for 2012.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 115 mill. kroner for 2012.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2012.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

					(i 1 000 kr)
Kap.	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012	Pst. endr. 11/12
2541	Dagpenger	12 198 508	12 900 000	11 540 000	-10,5
2542	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.	658 711	850 000	584 000	-31,3
	Sum kategori 33.30	12 857 219	13 750 000	12 124 000	-11,8

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

					(i 1 000 kr)
Post-gr.	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012	Pst. endr. 11/12
70-89	Andre overføringer	12 857 219	13 750 000	12 124 000	-11,8
	Sum kategori 33.30	12 857 219	13 750 000	12 124 000	-11,8

Kap. 2541 Dagpenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
70	Dagpenger, overslagsbevilgning	12 198 508	12 900 000	11 540 000
	Sum kap. 2541	12 198 508	12 900 000	11 540 000

Allmenn omtale

Dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Personer som har tapt arbeidsinntekt og fått arbeidstiden redusert, kan ha rett til dagpenger under arbeidsledighet dersom de oppfyller kravet om tidligere arbeidsinntekt av en viss størrelse. Utformingen og praktiseringen av dagpengeregelverket er en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om å være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Oppfylles ikke lovens krav, kan dagpengene falle bort for en periode. Arbeidstakere som permitteres, kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. Det legges vekt på en rask behandling av dagpengesøknader og rask utbetaling av dagpenger.

Rapport

Nedgang i antall dagpengemottakere

I 2010 mottok gjennomsnittlig 69 000 personer dagpenger, noe som er en vekst på 13 pst. sammenlignet med 2009. Veksten i antall dagpengemottakere var betydelig svakere i 2010 sammenlignet med 2009, da økningen var 116 pst. I løpet av 2010 stoppet økningen i ledigheten opp.

Etter økning i antall dagpengemottakere mot slutten av 2008, og sterk vekst i 1. halvår 2009, var utviklingen i 2. halvår 2009 mer stabil. I 2010 var veksten i antall dagpengemottakere avtakende, og i 1. halvår 2011 var det en nedgang. Gjennomsnittlig var det om lag 64 700 dagpengemottakere i 1. halvår 2011. Dette er en nedgang på gjennomsnittlig 9 100, eller 12 pst., sammenlignet med samme periode i 2010.

Utgiftene til dagpenger var i 2009 tilnærmet 9,7 mrd. kroner, mens utgiftene var om lag 12,2 mrd. kroner i 2010. I 1. halvår 2011 summerte utgiftene over dagpengekapitlet seg til om lag 6,5 mrd. kroner. Dette er en nedgang i utgiftene på 5 pst. sammenlignet med 1. halvår 2010.

Tabellen nedenfor viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2009, 2010 og 1. halvår 2011.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere 2009 – 1. halvår 2011

	2009	2010	1. halvår 2010	1. halvår 2011
Helt ledige ikke permitterte	31 095	37 902	37 738	35 682
Helt ledige permitterte	7 781	6 836	8 940	5 736
Delvis ledige ikke permitterte	9 924	11 895	12 037	12 279
Delvis ledige permitterte	6 388	5 502	7 097	4 577
Andre (inkl. tiltaksdeltakere)	5 969	6 864	7 923	6 402
Sum	61 157	68 999	73 735	64 676

Kilde:  Arbeids- og velferdsdirektoratet

Regelverket for dagpenger under permittering ble i løpet av 1. halvår 2009 tilpasset et svekket arbeidsmarked ved flere endringer, blant annet for å sette bedriftene i stand til å holde på viktig kompetanse i en midlertidig nedgangskonjunktur.

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 21 uker i 2010, mot 20 uker i 2009. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere. I 2010 var det gjennomsnittlig 44 700 personer i denne gruppen (inkl. helt permitterte). I 1. halvår 2011 var det i gjennomsnitt 41 400 helt ledige dagpengemottakere. Dette utgjør 57 pst. av alle registrerte helt ledige. Antallet delvis ledige dagpengemottakere (inkl. delvis permitterte) har også avtatt fra 1. halvår 2010 til 1. halvår 2011, jf. tabell ovenfor om gjennomsnittlig antall dagpengemottakere.

Færre permitterte

Etter omslaget på arbeidsmarkedet høsten 2008 oppsto en kraftig vekst i antall permitterte, men fra et lavt nivå. I løpet av 2. halvår 2009 avtok den sterke veksten. Omfanget av permitterte avtok med om lag 1 900 personer (-13 pst.) fra 2009 til 2010, fra 14 200 til 12 300 personer i gjennomsnitt. Antall permitterte dagpengemottakere avtok med gjennomsnittlig 5 700 personer fra 1. halvår 2010 til 1. halvår 2011, til 10 300 personer i 1. halvår 2011.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger

I 2010 innvilget Arbeids- og velferdsetaten totalt om lag 105 500 nye søknader om dagpenger. I tillegg ble det fattet om lag 10 200 vedtak om forlenget ventetid. Forlenget ventetid fastsettes dersom stønadssaker innenfor de siste seks månedene før vedtakspunktet har sagt opp eller sluttet i arbeidsforhold uten rimelig grunn, er avskjediget på grunn av forhold som vedkommende selv har vært årsaken til, eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om arbeid. Antall vedtak med forlenget ventetid var omtrent uendret fra 2009 til 2010.

Det ble fattet om lag 5 900 vedtak om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger i 2010, mot om lag 4 100 i 2009. I 2010 mistet om lag 2 800 personer midlertidig retten til dagpenger fordi de nektet å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten, og 1 500 personer mistet dagpengene fordi de nektet å delta på tilbudt tiltak. Av de 1 600 øvrige vedtakene gjaldt 1 500 bortfall som følge av å takke nei til tilbud om arbeid.

Budsjettforslag for 2012

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen for 2011 er redusert til 12 100 mill. kroner etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. For 2012 foreslås en dagpengebevilgning på i alt 11 540 mill. kroner. Forslaget til dagpengebevilgning for 2012 er bl.a. basert på uendret ledighet fra 2011 til 2012.

For å gjøre det lettere for arbeidsgiver å holde på kvalifisert arbeidskraft i en periode med lav aktivitet og nedgangskonjunktur, ble dagpenge- og permitteringsregelverket utvidet på flere områder i løpet av 1. halvår 2009. Den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at det ikke er samme behov som før for å beholde utvidelsen av dagpenge- og permitteringsregelverket. Regjeringen foreslår å reversere endringene fra 1. halvår 2009, med virkning fra 1. januar 2012. Dette innebærer at bedriftenes arbeidsgiverperiode forlenges fra fem til ti dager ved minst 40 pst. permittering, maksimal periode med dagpenger under permittering reduseres fra 52 til 30 uker for nye tilfeller samtidig som arbeidsgivers fritak fra lønnsplikten tilsvarende reduseres til 30 uker, og kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering økes fra 40 til 50 pst. Reversering av regelendringene anslås å gi en innsparing på om lag 160 mill. kroner i 2012. Ved eventuelle endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet vil det gjøres en ny vurdering av dagpenge- og permitteringsregelverket.

Særreglene for eldre dagpengemottakere ble avviklet med virkning fra 1. januar 2011. I en overgangsperiode på ett år kunne likevel personer som pr. 1. januar 2011 mottok dagpenger, og som hadde fylt 63 år, motta dagpenger etter særreglene. Fra og med 1. januar 2012 vil ingen dagpengemottakere lenger ha rett til dagpenger utover den ordinære maksimalperioden på to år.

Pr. juni 2011 var det om lag 440 dagpengemottakere i alderen 64 til 67 år som hadde hatt dagpenger i to år, dvs. som mottok dagpenger etter særreglene. Antall personer i denne gruppen vil avta utover 2011 både fordi særreglene er avviklet fra 1. januar 2011, og fordi det vil være avgang fra beholdningen som er omfattet av overgangsordningen. Avgangen kan være overgang til jobb, tiltak, andre ytelser, pensjon eller annet. Foreløpig er det ikke tilgjengelig statistikk om overgang til jobb eller annet for de som har gått ut av overgangsordningen.

Av de om lag 440 personene i overgangsordningen pr. juni 2011, oppfylte 73 pst. vilkårene for uttak av 100 pst. alderspensjon pr. juni 2011. Det vil si at tilnærmet 120 personer (27 pst.) ikke fyller vilkårene for uttak av 100 pst. alderspensjon fra folketrygden. En større andel vil ha oppfylt vilkår til gradert alderspensjon fra folketrygden.

I forbindelse med Prop. 1 S (2010-2011) for Arbeidsdepartementet la departementet vekt på at gruppen som berøres av avviklingen av særreglene, får tidlig og kvalifisert oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten med sikte på overgang til arbeid. De fleste overgangstilfellene for særreglene for eldre dagpengemottakere vil være omfattet av langtidsledighetsgarantien for personer som har vært arbeidssøkere i to år og helt ledige de siste seks månedene. For å sikre oppfølging av personene i overgangsordningen, utvides langtidsledighetsgarantien fra 1. januar 2012 til å omfatte personer i overgangsordningen som i dag ikke omfattes av langtidsledighetsgarantien. Utvidelsen er knyttet til personer som ved utgangen av 2011 fremdeles mottar dagpenger etter overgangsordningen som avvikles fra 1. januar 2012, og som har vært delvis ledige de siste seks månedene.

Langtidsledighetsgarantien innebærer tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Personene som omfattes av garantien vil motta individstønad eller lønn ved tiltaksdeltakelse, avhengig av hva slags tiltak de deltar på. Individstønaden består av en basisytelse og evt. tilleggsytelser.

Utvidelsen av langtidsledighetsgarantien til personer som ved utgangen av 2011 fremdeles mottar dagpenger etter overgangsordningen som avvikles fra 1. januar 2012, og som har vært delvis ledige de siste seks månedene, vil medføre merkostnader som vil dekkes innen den eksisterende bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak (kap. 634, post 76) i 2012.

Avviklingen av særreglene for eldre dagpengemottakere i 2011 får økonomiske konsekvenser i 2012 på grunn av den ettårige overgangsordningen. Avvikling av særregler for dagpengemottakere over 64 år anslås å gi en innsparing på om lag 15 mill. kroner i 2012. Regelendringene er innarbeidet i forslaget til dagpengebevilgning.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
01	Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs	59 802	80 000	50 000
03	Refusjon for dagpenger fra EØS-land	5 826	1 000	6 000
	Sum kap. 5705	65 628	81 000	56 000

Budsjettforslag for 2012

Post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer krav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker. Refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgarantikrav ved konkurs inntektsføres under kapitlet.

Inntektene under post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs anslås til 50 mill. kroner i 2012.

Post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Arbeids- og velferdsetaten utbetaler dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søker arbeid i Norge. Arbeids- og velferdsetaten søker i etterkant refundert sitt utlegg fra den enkeltes hjemland.

Inntektene under post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land anslås til 6 mill. kroner i 2012.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
70	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning	658 711	850 000	584 000
	Sum kap. 2542	658 711	850 000	584 000

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Målsettingen er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Ordningen dekker i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Selvstendige næringsdrivende og oppdragsmottakere er ikke dekket av ordningen. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. Antall konkurser på landsbasis, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs, påvirker utbetalingenes samlede størrelse. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti påvirke utgiftene i de enkelte år.

Utbetalingene ett år refererer seg i hovedsak til innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Nivået på utbetalingene i det enkelte bo vil også avhenge av andre underliggende forhold som næringssammensetningen av konkurser, varierende lønnsforhold i de enkelte bransjene, ulikt antall ansatte i de enkelte bransjer etc.

Antall åpnede konkurser og konkurser med utbetaling fra lønnsgarantien

År	2007	2008	2009	2010
Antall konkurser	2 845	3 637	5 013	4 435
Herav med lønnsgaranti	1 290	1 678	2 669	2 061

Omslaget i norsk økonomi i 2. halvår 2008 medførte en økning i antall konkurser. Fra 2007 til 2009 økte antallet konkurser på landsbasis fra 2 845 konkurser til 5 013 konkurser. I 2010 var det 4 435 konkurser. Dette tilsvarer en nedgang på 11,5 pst. i forhold til året før.

Bobestyrere vil ofte måtte bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet. Det vil derfor kunne ta litt tid før kravene sendes inn. Saksinngangen i 2010 viser en reduksjon på 22,8 pst. i forhold til samme periode i 2009.

I 1. kvartal 2011 var det en inngang på 1 179 nye konkurser på landsbasis. Dette er en reduksjon på 2,6 pst. sammenlignet med samme periode i 2010.

Budsjettforslag for 2012

Utviklingen i antall konkurser i 2012 og antall nye bo under lønnsgarantiordningen er svært usikker. Utviklingen vil avhenge av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi fremover. Det er i anslaget for 2012 lagt til grunn en gradvis reduksjon i antall konkurser.

Ut fra en samlet vurdering anslås det at de samlede utbetalinger vil være i størrelsesorden 584 mill. kroner i 2012.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2010	Saldert budsjett 2011	Forslag 2012
02	Dividende	155 376	170 000	140 000
	Sum kap. 5704	155 376	170 000	140 000

Post 02 Dividende

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Det er slik et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

I 2008, 2009 og 2010 ble det innbetalt dividende tilsvarende 77, 133 og 155 mill. kroner. Som følge av høyere utbetalinger til konkursbo i perioden 2007-2010 ble det også en økning i dividendeinnbetalingene i perioden 2008-2010.

Det er flere forhold som kan påvirker størrelsen på dividendeinngangen. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Dette kan igjen ha sammenheng med sammensetningen av hvilke bransjer/-næringer som har økonomiske problemer.

En annen årsak kan være bobestyrers muligheter og ressurser i forbindelse med inndrivning av midler til boet. Det er mulig at økt saksmengde og det medførende merarbeid for bobestyrer innebærer at dividendeinngangen og innbetalingene strekker seg utover i tid.

Anslag for 2012:

Dividendeinngangen i 2012 vil til en viss grad ha sammenheng med utbetalingen under lønnsgarantiordningen i perioden 2008-2010.

Med utgangpunkt i utbetalinger tidligere år og anslagene for utbetalinger under lønnsgarantiordningen for 2011 anslås en dividendeinngang på 140 mill. kroner i 2012.

Resultatområde 3 Pensjon

1. Innledning

Pensjonssystemet skal sikre inntekt i alderdommen, ved uførhet og ved tap av forsørger. Regjeringen har over noen år arbeidet med å reformere folketrygdens alderspensjon blant annet for å gjøre den mer robust og bærekraftig ved en aldrende befolkning, og viktige endringer trådte i kraft 1. januar 2011. Pensjonsreformen bygger på to brede forlik i Stortinget i mai 2005 og i april 2007.

Pensjonsreformen bidrar til å sikre framtidens velferdsstat. Reformen er en avveiing mellom ulike hensyn, som å sikre gode pensjoner og en god minstesikring, å stimulere til høy yrkesdeltakelse, samt å sikre at systemet kan finansieres på lang sikt. Reformen vil bidra til at flere ressurser blir tilgjengelig til fellesoppgaver som helse, omsorg og utdanning.

En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store utfordringer på flere områder. Et viktig svar på utfordringene er å stimulere til høy yrkesdeltakelse både gjennom utformingen av pensjonssystemet, men også gjennom den generelle velferdspolitikken og en aktiv arbeidslivspolitikk. For å motvirke tidlig avgang fra arbeidslivet er det viktig med en aktiv seniorpolitikk som legger til rette for at den enkelte kan fortsette i yrkeslivet.

Fra 1. januar 2011 kan alderspensjon tas ut helt eller delvis fra 62 år og kombineres med arbeid uten avkorting. Årlig pensjon øker ved senere uttak slik at den enkelte selv bærer kostnadene ved valg av alder for uttak av pensjon. Levealdersjustering av alderspensjonen trådte også i kraft fra 1. januar 2011. Levealdersjusteringen innebærer at yngre årskull må arbeide noe lenger enn eldre årskull for å få samme pensjon som andel av inntekten når befolkningens levealder øker. Med virkning fra 1. mai 2011 reguleres alderspensjon under utbetaling med et antatt gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Nedenfor presenteres først sentrale utfordringer på pensjonsområdet. Deretter gjennomgås status for gjennomføringen av pensjonsreformen. Avslutningsvis presenteres hoved- og delmålene for pensjonspolitikken. Under de aktuelle delmålene gjennomgås kort status på området og strategier framover. Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 29.70 Alderdom, 09.50 Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Arbeidsdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten har forberedt gjennomføringen av pensjonsreformen i flere år. Etatens arbeid med pensjonsreformen er omtalt nedenfor, mens status og utfordringer knyttet til etatens virksomhet mer generelt er omtalt under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Statens pensjonskasse (SPK) administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren, se programkategori 09.50.

Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60-67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten, se programkategori 09.60 kap. 664.

2. Utfordringer i pensjonspolitikken

Hovedutfordringen i pensjonspolitikken er å sikre at pensjonssystemet både er økonomisk og sosialt bærekraftig. Dette innebærer at pensjonssystemet skal sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig av den enkelte og ha god oppslutning i befolkningen. Videre må pensjonssystemet være fleksibelt slik at den enkelte selv kan tilpasse seg sine egne behov og ønsker og være oversiktlig og forutsigbart for den enkelte.

Levealderen i befolkningen øker stadig. Det blir dermed relativt færre yrkesaktive til å finansiere framtidens pensjoner. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år og for kvinner 79 år. I 2011 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 79 år og 83 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 85 år for menn og 88 år for kvinner i 2050. I tillegg har gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet gått ned over tid. Som følge av at flere tar høyere utdanning kommer dessuten mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive pr. pensjonist har sunket fra nær 4 da folketrygden ble etablert i 1967 til om lag 2,6 i dag, og forventes å reduseres ytterligere fram til 2050.

Aldringen av befolkningen vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Det er blant annet på denne bakgrunn at pensjonssystemet nå er lagt om.

3. Status for gjennomføringen av pensjonsreformen

Arbeidet med å reformere pensjonssystemet har pågått siden 2001. Det er lagt stor vekt på at pensjonssystemet må stimulere til at en arbeider lenger når levealderen i befolkningen øker. Gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjorde Stortinget hovedtrekkene i det nye pensjonssystemet. Regjeringen har i forlengelsen av pensjonsforlikene fulgt opp med forslag til nødvendige lovendringer som ble innført ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon).

De nye opptjeningsreglene som ble innført fra 2010 innføres gradvis for årskullene 1954–1962, og gjelder fullt ut for personer født fra og med 1963. Med alleårsopptjening blir sammenhengen mellom inntekt over yrkeskarrieren og alderspensjonen sterkere enn i dag, hvor det bare gis opptjening for 40 år, og hvor opptjeningen beregnes på grunnlag av de 20 beste inntektsårene.

Fra 1. januar 2011 kan alderspensjon tas ut fra 62 år, og kombineres med arbeid uten avkorting. Den enkelte må selv bære kostnadene ved valg av alder for uttak av pensjon. Levealdersjustering av alderspensjon trådte også i kraft fra 1. januar 2011, som innebærer at den enkelte må arbeide noe lenger for samme pensjon når befolkningens levealder øker. Med virkning fra 1. mai 2011 reguleres alderspensjon under opptjening med lønnsveksten i samfunnet og alderspensjoner under utbetaling reguleres med et antatt gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering har derfor gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden.

Regjeringen fremmet 27. mai 2010 et lovforslag om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre, jf. Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). Regjeringen forslår å erstatte dagens uførepensjon med en ny uføretrygd. Den nye uføretrygden skal tilsvare 66 pst. av den inntekten som har falt bort på grunn av uførhet, skal skattlegges som lønn og blir enklere å kombinere med arbeid. Uføre skal fortsatt overføres til alderspensjon ved 67 år. Uføre skal fortsatt få godskrevet opptjening til alderspensjon som om de var i arbeid og slik opptjening gis til fylte 62 år for pensjon opptjent etter nye regler. Videre foreslås det at uføre født i 1944–1951 ved overgangen til alderspensjon skal skjermes for 0,25 prosentpoeng av den årlige virkningen av levealdersjusteringen. I 2018 skal det vurderes hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjusteringen, ut fra en helhetlig vurdering der utviklingen av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges.

Ved lov 11. desember 2009 ble folketrygdens ytelser til etterlatte tilpasset nye fleksible uttaksregler og levealdersjustering av alderspensjon fra 1. januar 2011. Tilpasningen er midlertidig. Endelig tilpasning av disse ytelsene til ny alderspensjon og ny uføretrygd vil bli utredet etter at Stortinget har tatt stilling til forslaget om ny uføretrygd.

Ny AFP i privat sektor, utformet etter samme prinsipper som den nye alderspensjonen, trådte i kraft 1. januar 2011.

Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor er fra 1. januar videreført med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. Tilpasningene gjelder fullt ut for årskull født til og med 1953. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om tilpasning i reglene for offentlig tjenestepensjon og samordning for yngre årskull, som helt eller delvis tjener opp alderspensjon etter nye regler.

Ved lov 17. desember 2010 nr. 83 er lovverket for de private tjenestepensjonsordningene tilpasset nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen arbeider videre med de langsiktige tilpasninger i lovverket for de private tjenestepensjonsordningene til nye opptjeningsregler i folketrygden.

Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 er det innført nødvendige tilpasninger av dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere mv. En lovproposisjon om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal fremmes høsten 2011.

Tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere er ved lov 17. desember 2010 nr. 77 tilpasset ny fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011. Departementet vil i samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner sette i gang en større gjennomgang av de to tidligpensjonsordningene med sikte på å finne fram til en varig løsning tilpasset pensjonsreformen.

Det har vært nødvendig å vurdere hvordan regelverket for korttidsytelser som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger skal tilpasses ny alderspensjon. Ved lov 17. desember 2010 nr. 77 ble det foretatt en rekke tilpasninger i regelverket fra 1. januar 2011. Utbetalt alderspensjon skal ikke føre til avkorting av arbeidsavklaringspenger og dagpenger under arbeidsledighet og uttak av alderspensjon skal ikke ha betydning for hvor mange dager man har rett til å motta sykepenger. Etter fylte 67 år gis det sykepenger i inntil 60 dager uavhengig av om man har tatt ut alderspensjon eller ikke. Reglene om at retten til folketrygdytelser reduseres ved mottak av avtalefestet pensjon i privat sektor ble opphevet, med virkning for ny AFP. Ved lov 17. desember 2010 nr. 80 ble det innført et krav om inntektsbortfall for rett til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon etter fylte 62 år.

Arbeidsdepartementet skal foreta en bredere gjennomgang av regelverket for folketrygdens øvrige ytelser for personer over 62 år og hvordan forholdet mellom alderspensjon og folketrygdens øvrige ytelser for denne aldersgruppen bør være, se omtale under punkt 2.2.8 i Prop. 1 S (2010–2011) Arbeidsdepartementet. Departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat høsten 2011.

Arbeids- og velferdsetaten skal legge til rette for en god innfasing av nye pensjonsregler og gi god informasjon og veiledning om nytt regelverk til brukerne. Valg av tidspunkt for uttak av pensjon har stor betydning for den enkeltes årlige inntekt som pensjonist, og er en svært viktig beslutning. Det er derfor et stort behov for informasjon og veiledning fra Arbeids- og velferdsetaten.

Statens pensjonskasse har iverksatt tilpasningene i regelverket for offentlig tjenestepensjon. De nye reglene skal administreres på en effektiv måte og med god kvalitet. Målsettingen er rett stønad til rett tid til brukerne og at det ytes god service gjennom veiledning og informasjon.

Pensjonstrygden for sjømenn administrer et nytt regelverk, med et mål om at brukerne får rett stønad til rett tid, og at brukerne får god informasjon og veiledning.

4. Mål for arbeids- og velferdspolitikken og pensjonspolitikken

Pensjonspolitikken er en del av arbeids- og velferdspolitikken. Det innebærer blant annet at politikken på pensjonsområdet skal bidra til å realisere de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken. Disse overordnede målene er operasjonalisert gjennom følgende målstruktur:

Målstruktur for arbeids- og velferdspolitikken

Målstrukturen over er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand, det vil si at delmålene ikke tilordnes ett og bare ett hovedmål. I de fleste tilfeller vil delmålene bidra til flere av hovedmålene. Det vises til resultatområde 2 for nærmere omtale av målstrukturen.

Mål for pensjonspolitikken

Pensjonspolitikkens primære bidrag til de overordnede målene i arbeids- og velferdspolitikken er å sikre økonomisk trygghet for den enkelte i alderdommen. Dette skjer dels gjennom en god minstesikring, og dels gjennom en inntektsavhengig pensjon som står i forhold til arbeidsinntekten.

Pensjonspolitikken skal også bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Pensjonsreformen åpner for en fleksibel og individuell tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. Det skal lønne seg å arbeide, og uttaksreglene er derfor nøytralt utformet. Den som venter med uttak av pensjon får en høyere årlig pensjon som følge av at en kan forvente å motta pensjonen over færre år. De nye opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon stimulerer også til arbeid fordi alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.

Pensjonspolitikken skal bidra til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Mulighetene for og ønskene om å fortsette lenge i arbeid vil variere mellom ulike personer. Et system med fleksibel pensjonsalder og der den enkelte fritt kan kombinere arbeid og pensjon, gir bedre muligheter for å delta i arbeidslivet etter egne ønsker og behov enn et system med en fast pensjonsalder.

Pensjonssystemet bidrar til å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Folketrygden gir blant annet en god minstesikring til personer uten eller med lav tidligere arbeidsinntekt. Minstepensjonen har økt sterkt i de senere årene. Samtidig er det gode ordninger for pensjonsopptjening ved omsorg for egne barn, eldre, syke og funksjonshemmede, samt ved arbeidsledighet og uførhet.

For at befolkningen skal få god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen, er det viktig med en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning. Flest mulig skal gjøre bruk av Arbeids- og velferdsetatens nettjenester for å skaffe informasjon og beregne egen pensjon, samt søke om pensjon. Nettjenestene skal også gi informasjon om verdien av andre pensjonsordninger enn folketrygden som AFP og tjenestepensjoner. De som ikke kan eller vil benytte nettjenestene, skal få tilsvarende informasjon ved å henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten.

Nedenfor gis en nærmere omtale av status samt strategier og tiltak knyttet til:

• Delmål 1. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

• Delmål 5. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

• Delmål 6. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

• Delmål 7. Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

• Delmål 8. Rett stønad til rett tid

• Delmål 9. Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Dette er delmålene som er relevante på pensjonsområdet. For omtale av status, strategier og tiltak for de øvrige delene av arbeids- og velferdspolitikken vises det til resultatområde 2.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Det er Regjeringens mål at pensjonssystemet skal stimulere til arbeid. Ved at flere står lenger i arbeid bidrar dette til å sikre finansieringsgrunnlaget for videreføring og videreutvikling av våre velferdsordninger. Gjennom pensjonsreformen er et nytt pensjonsregelverk nå trådt i kraft som legger til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. De nye uttaksreglene innebærer at den enkeltes årlige pensjonsutbetalinger blir høyere jo lenger en venter med å ta ut pensjon og at uttak av alderspensjon fritt kan kombineres med arbeid, uten avkorting av pensjonen.

Rapport og status

Ved utgangen av 2010 mottok om lag 664 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Dette er en økning på om lag 13 000 personer siden utgangen av 2009. Fra 1. januar 2011 ble det åpnet for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Ved utgangen av juni 2011 hadde vel 24 000 personer under 67 år tatt ut fleksibel alderspensjon, hvorav de fleste tok ut full pensjon. Selv om mange har tatt ut fleksibel alderspensjon, ser det ikke ut til at yrkesaktiviteten for eldre arbeidstakere over 62 år har blitt redusert. Tall fra Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret viser at andelen av befolkningen i alderen 62–66 år som er i registrert arbeidsforhold har økt i 2011 sammenlignet med samme periode i 2010. Det ser dermed ut til at mange ønsker å kombinere arbeid og pensjon, jf. nærmere omtale under Programkategori 29.70 Alderdom.

Det er fortsatt kort tid siden pensjonsreformen trådte i kraft, og det er derfor for tidlig å trekke klare konklusjoner ut fra de første observasjonene av uttak av alderspensjon og yrkesaktivitet. Over tid er det grunn til å vente at pensjonsreformen har positive effekter på eldres arbeidstilbud som følge av at insentivene til arbeid styrkes.

Fra 2011 beregnes AFP i privat sektor som et påslag til alderspensjon fra folketrygden og kan tas ut samtidig med denne. Til og med 2010 inneholder statistikken over AFP-pensjonister bare mottagere av AFP etter gammel ordning, både i privat og offentlig sektor. Antallet AFP-pensjonister er påvirket både av demografiske forhold, situasjonen på arbeidsmarkedet, normdanning og av endringer i regelverket. Det har vært en viss økning i antall AFP-pensjonister de siste årene som skyldes kraftig vekst i befolkningen i den aktuelle alderen. AFP-pensjonister som andel av befolkningen mellom 62 og 67 år har imidlertid ligget stabilt på mellom 18 og 19 pst. de siste årene.

Strategier og tiltak

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer. For blant annet å stimulere til høy yrkesaktivitet er det fra 1. januar 2011 innført et nytt pensjonssystem. Innføringen av nøytrale uttaksregler i folketrygdens alderspensjon for aldersgruppen 62–75 år innebærer at årlig pensjon øker jo senere pensjonen tas ut, og de nye reglene gir en sterk stimulans til å fortsette i arbeid sammenlignet med tidligere.

Det er mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen, noe som legger til rette for en gradvis avtrapping av yrkesaktiviteten og en fleksibel overgang til pensjonstilværelsen etter den enkeltes ønsker og behov. Dette vil ventelig føre til at flere velger å fortsette noe i arbeid framfor å pensjonere seg helt. Det er viktig at pensjonsreformen følges opp med en aktiv seniorpolitikk for å sikre eldres muligheter til å delta i arbeidslivet. Overgangen fra en fast pensjonsalder på 67 år til en ny alderspensjon med mulighet for uttak av pensjon fra 62 år i folketrygden fikk fra 1. januar 2011 effekt for årskull fra og med 1943-kullet. Dette betyr at personer fra totalt seks nye årskull kan ta ut alderspensjon fra folketrygden i 2011. Dette fører til at i antall alderspensjonister i folketrygden vil øke i 2011 og i de nærmeste årene, selv om det nye alderspensjonssystemet på lengre sikt ventes å øke yrkesdeltakelsen blant eldre.

Under lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008 ble partene enige om en ny, tilpasset AFP-ordning. AFP er fra 1. januar 2010 lagt om fra en tidligpensjonsordning for de mellom 62 og 67 år, til en supplerende pensjonsordning til den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Den nye ordningen er basert på de samme prinsippene som i folketrygdens alderspensjon, slik at den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Ny AFP kan i likhet med alderspensjon fra folketrygden kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Den nye AFP-ordningen i privat sektor understøtter dermed arbeidsinsentivene i ny alderspensjon i folketrygden.

Under lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 valgte imidlertid partene å videreføre dagens AFP som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62–66 år. Det innebærer at årlig pensjon ikke påvirkes av når den tas ut, og pensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Offentlig ansatte vil dermed ikke ha like sterke insentiver til å fortsette i arbeid etter 62 år som ansatte i privat sektor.

Fra 2011 er det også innført levealdersjustering av alderspensjonen for nye årskull. Levealdersjusteringen innebærer at nye årskull må arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få samme pensjon i forhold til inntekten hvis levealderen fortsetter å øke. Siden levealdersjusteringen innføres gradvis for nye årskull, vil effekten på yrkesaktiviteten blant eldre trolig øke over tid.

De nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden gir opptjening fra første krone og alle år med opptjening gir høyere pensjon. De nye reglene fases gradvis inn fra og med 1954-kullet og bidrar også til å øke arbeidsinsentivene.

Delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Pensjonssystemet skal bidra til å styrke finansieringen av framtidens pensjoner, slik at både dagens og kommende generasjoner sikres forutsigbare pensjoner. I tillegg må pensjonssystemet ha en god likestillings- og fordelingsprofil. Det er viktig at pensjonssystemet oppleves som rettferdig av den enkelte, og at det har god oppslutning i befolkningen.

Rapport og status

Da alderspensjonen i folketrygden ble etablert i 1967, var det om lag 4 yrkesaktive bak hver pensjonist, mens forholdstallet i dag er 2,6. Uten pensjonsreformen antas det at dette forholdstallet ville synke til 1,8 i 2050. Med en slik utvikling ville finansieringsbyrden for kommende generasjoner blitt uforholdsmessig høy. På denne bakgrunn er det arbeidet med å reformere pensjonssystemet siden Pensjonskommisjonen ble opprettet av Regjeringen Stoltenberg I i 2001. I de siste årene har dette kommet til uttrykk gjennom avtaler i arbeidslivet og en rekke regelverksendringer på pensjonsområdet.

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det innført nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen i folketrygden. Viktige endringer er:

• Nøytralt fleksibelt uttak av alderspensjon i aldersgruppen 62–75 år for nye alderspensjonister fra 1. januar 2011

• Levealdersjustering av alderspensjonen for nye alderspensjonister med virkning fra 2011

• Ny regulering av alderspensjon under utbetaling for alle alderspensjonister fra 1. mai 2011

• Ny modell for opptjening av alderspensjon som innføres gradvis fra og med 1954-kullet.

Strategier og tiltak

Levealdersjusteringen er sammen med ny regulering av pensjon under utbetaling de viktigste tiltakene for å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig på sikt.

Levealdersjusteringen innebærer at når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede pensjonsrettigheter da skal fordeles på lengre levetid som pensjonist. Alternativt vil pensjonen for et gitt uttakstidspunkt bli noe lavere ettersom yngre årskull forventes å leve lenger. Levealdersjusteringen innføres parallelt med fleksibelt uttak av alderspensjonen.

Levealdersjusteringen innføres gradvis for årskullene fra og med 1943-kullet. Den gradvise innfasingen innebærer at de første årskullene som kan ta ut pensjon, i noen grad skjermes for effekten av den sterke økningen i levealderen de siste årene. Fra og med 1963-kullet får levealdersjusteringen full effekt.

De økonomiske effektene av levealdersjusteringen er små på kort sikt, og levealdersjusteringen er isolert sett anslått å redusere utgiftene til folketrygdens alderspensjon med 30 mill. kroner i 2011 og 110 mill. kroner i 2012. Effektene vil gradvis øke over tid forutsatt at forventet levealder fortsetter å øke.

Ny regulering innebærer at alderspensjonen under utbetaling fra 2011 vil reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Ny regulering er isolert sett anslått å redusere folketrygdens utgifter til alderspensjon med 550 mill. kroner i 2011 og 1 440 mill. kroner i 2012.

Etter nye opptjeningsregler skal inntektspensjonen avhenge av inntekten fra 13 til 75 år, og alle opptjeningsår teller med. Den enkelte vil hvert år tjene opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 pst av pensjonsgivende inntekt. All inntekt teller med, fra første krone og opp til et tak på 7,1 G. Nye opptjeningsregler trådte i kraft 1. januar 2010 og innføres gradvis for årskull fra og med 1954-kullet. Utbetaling av pensjon som er delvis opptjent etter nye opptjeningsregler vil dermed først skje i 2016 når 1954-kullet fyller 62 år og kan ta ut pensjon etter nye fleksible uttaksregler. De nye opptjeningsreglene er i gjennomsnitt anslått å være noe gunstigere enn dagens opptjeningsregler når en ser bort fra levealdersjusteringen og ny regulering.

Samlet sett bedrer de nye elementene i alderspensjonen den økonomiske bærekraften til pensjonssystemet betydelig.

En viktig del av arbeidet med pensjonsreformen har vært å sikre at pensjonssystemet fortsatt skal ha en god fordelings- og likestillingsprofil. I tillegg til å videreføre en god minstesikring er det flere andre elementer i ny alderspensjon som bidrar til en god fordelingsprofil. Taket for opptjening av inntektspensjon på 7,1 G bidrar til at personer med lave og midlere inntekter får høyere kompensasjonsgrad i alderspensjonen enn de med høye inntekter.

Omsorgsopptjening bidrar til at de som er helt eller delvis ute av arbeidslivet i en periode for å ta seg av barn eller eldre syke og funksjonshemmede kompenseres for dette i pensjonssystemet. Den årlige garanterte omsorgsopptjeningen i forbindelse med ulønnet omsorgsarbeid ble hevet fra 4 G til 4,5 G fra 2010 og gjelder både i dagens og ny alderspensjon fra 2010.

Også pensjonsopptjeningen for dagpengemottakere er forbedret. I dag får man pensjonsopptjening på grunnlag av utbetalte dagpenger. I ny alderspensjon vil en få pensjonsopptjening basert på tidligere inntekt, noe som er en klar forbedring.

Regjeringen har i Prop. 130 L (2010–2011) Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre foreslått at uføre fortsatt skal overføres til alderspensjon ved 67 år. Reglene for opptjening til alderspensjon videreføres og tilpasses til ny opptjeningsmodell og gis til fylte 62 år for pensjon opptjent etter nye regler. Videre foreslås det at uføre født i 1944–1951 ved overgangen til alderspensjon skal skjermes for 0,25 prosentpoeng av den årlige virkningen av levealdersjusteringen. I 2018 skal det vurderes hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjusteringen. Forslagene gir uføre en årlig opptjening til alderspensjon som om de fortsatt hadde vært arbeidsføre og gir uføre en alderspensjon som står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon.

Pensjonsreformen er en stor og omfattende reform som berører en rekke ulike ordninger. I Ot. prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) heter det at «Regjeringen vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å vurdere om den virker etter hensikten.»

Arbeidsdepartementet har på denne bakgrunn satt i gang en forskningsbasert evaluering av pensjonsreformen. Evalueringen organiseres under Norges forskningsråd for å sikre best mulig faglig kvalitet og uavhengighet i gjennomføringen.

I arbeidet med evalueringen av pensjonsreformen er det også ønskelig med løpende kontakt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Regjeringen har derfor opprettet et arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet skal gjennomgås.

Arbeidsdepartementet vil i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeide for at det utvikles gode indikatorer for effekten av pensjonsreformen, herunder utviklingen i uttak av alderspensjon, yrkesaktivitet for personer over 62 år og inntektsfordelingen blant alderspensjonister.

Delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Også pensjonssystemet er sentralt i Regjeringens arbeid for å redusere ulikheter i levekår, utjevne sosiale og økonomiske forskjeller og bekjempe fattigdom. Et av målene for folketrygdens alderspensjon er å sikre en rimelig levestandard og å unngå fattigdom for pensjonister som har hatt ingen eller lav arbeidsinntekt tidligere i livet.

Rapport og status

Minstesikringen i dagens alderspensjon i folketrygden er ivaretatt gjennom satsene for minste pensjonsnivå. Med virking fra 1. mai 2011 ble satsene for minste pensjonsnivå hevet med 4,21 pst. og utgjør nå 157 639 kroner for enslige og 145 822 kroner for gifte.

I 2010 utgjorde minstepensjonister om lag 28 pst. av alle alderspensjonister i folketrygden. I årene 2008–2010 ble minstepensjonen økt betydelig, og minstepensjonistene hadde en langt bedre inntektsutvikling enn de fleste andre grupper i samfunnet. Andelen minstepensjonister har blitt redusert over tid som følge av at nye alderspensjonister gjennomgående har høyere opptjent tilleggspensjon enn tidligere årskull. En økning i minstepensjonen bidrar på den annen side isolert sett til at andelen pensjonister med minstepensjon øker fordi flere med lav tilleggspensjon vil få pensjonen supplert med særtillegg. Antall minstepensjonister økte derfor fra 2007 til 2008, men har blitt noe redusert fra 2008 til 2010.

Det er fortsatt en langt høyere andel kvinner enn menn med pensjon på minste pensjonsnivå som følge av at kvinner gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere pensjonsopptjening. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive, og andelen med pensjon på minste pensjonsnivå blant kvinner forventes derfor å gå ned også i årene framover.

Strategier og tiltak

Regjeringen legger vekt på at pensjonssystemet skal ha en god minstesikring og at minstepensjonister skal ha en god reallønnsutvikling.

Satsene for minste pensjonsnivå skal reguleres med lønnsveksten fratrukket effekten av levealdersjusteringen, men aldri lavere enn alderspensjon under utbetaling. Dette betyr at satsene normalt reguleres noe gunstigere enn alderspensjon under utbetaling og sikrer en god kjøpekraftsutvikling for pensjonistene med de laveste pensjonene.

Ordningen med en god minstesikring videreføres i ny alderspensjon i folketrygden gjennom en garantipensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 pst. mot inntektspensjonen, slik at alle som har hatt pensjonsopptjening gjennom arbeid eller på annen måte vil få høyere pensjon enn de som aldri har hatt noen form for pensjonsopptjening. På lang sikt er det dermed anslått at stadig færre bare vil få garantipensjon.

Pensjonssystemet skal også gi god alderspensjon for de som av ulike grunner har vært ute av arbeidslivet i kortere eller lengre perioder, på grunn av omsorg for barn, eldre eller syke, arbeidsledighet og uførhet.

Delmål 7 Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

Gjennom pensjonsreformen øker den enkeltes valgmuligheter i overgangen mellom arbeid og pensjon. Pensjonssystemet åpner for helt eller delvis uttak av pensjon mellom 62 og 75 år. I tillegg kan arbeid kombineres med pensjon uten avkorting. God informasjon og tilrettelegging er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta beslutninger tilpasset egne behov. Regjeringen er opptatt av det legges til rette for tilstrekkelig informasjon og veiledning.

Rapport og status

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten skal sette brukernes behov i sentrum og ha fokus på brukerretting både på individnivå og systemnivå. Brukerne skal møtes med service og respekt, samt god informasjon og tilgjengelighet. Det skal legges vekt på å gi et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av brukernes bakgrunn. En sentral oppgave for etaten i 2011–2012 vil være å gi god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen.

Stadig flere har tilgang til og kompetanse på bruk av nettjenester. For at den enkelte skal kunne få best mulig informasjon om egen pensjon, har Arbeids- og velferdsetaten utviklet pensjonsportalen Din pensjon på internett. Et viktig element i portalen er en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å beregne nivået på pensjonen ved ulike tidspunkt for uttak. Det er også mulig å søke om pensjon elektronisk. Portalen innhenter i tillegg informasjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, og fra private ordninger gjennom et samarbeid med Norsk Pensjon, noe som bidrar til at den enkelte kan få en samlet framstilling av egne pensjonsrettigheter. I 1. halvår 2011 ble 43 pst. av søknadene mottatt elektronisk gjennom Din pensjon.

Personer som ikke benytter nettjenester kan henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten ved telefon eller oppmøte, og få den samme informasjonen der. For å sikre best mulig kvalitet i informasjons- og veiledningsarbeidet ble det etablert en midlertidig saksbehandlingsenhet NAV Ny pensjon som sto for veiledning og saksbehandling av ny alderspensjon fram til medio 2011. Fra medio 2011 har Arbeids- og velferdsetaten opprettet NAV Kontaktsenter Pensjon som svarer på spørsmål om hele bredden av pensjonsytelser både på gammelt og nytt regelverk med unntak av uførepensjon.

I 2010 sendte Arbeids- og velferdsetaten ut informasjon til de årskullene som første kunne ta ut fleksibel alderpensjon fra 2011. Parallelt ble det arrangert informasjonsmøter rundt om i landet og informasjonskampanje i ulike medier for å øke kunnskapen om pensjonsreformen. Informasjonsaktivitetene i 2011 vil i større grad fokusere på de yngre målgruppene.

Statens pensjonskasse (SPK) skal drive målrettet informasjon til medlemmer og medlemsvirksomheter om rettigheter og plikter. SPK skal årlig gjennomføre en kunde- og medlemsundersøkelse for å måle utviklingen av servicenivået over tid.

Kundeundersøkelsen som SPK gjennomførte i 2010 viste at 70 pst. av arbeidsgiverne var veldig eller særdeles fornøyd med tjenestetilbudet, mens resultatet øker til 98 pst. når kategorien godt fornøyd tas med. Kundeundersøkelsen viste videre at 56 pst. av medlemmene (enkeltpersoner) var meget godt eller svært godt fornøyd med tjenestetilbudet, mens resultatet øker til 93 pst. når kategorien godt fornøyd tas med. Arbeidsgiverne var mest fornøyd med service, kundebetjening og oppfølging og minst fornøyd med pensjonsproduktet, fleksibilitet, informasjon og synlighet av produktet. Medlemmene (enkeltpersoner) var mest fornøyd med saksbehandling og service og minst fornøyd med informasjon og kommunikasjon. I 2009 hadde SPK en kundetilfredshet på 85 pst. (arbeidsgiverne) og en medlemstilfredshet på 58 pst. I kundeundersøkelsen for 2010 er det benyttet ny metodikk med strengere kriterier for tilfredshetsmåling, og resultatene fra 2009 kan derfor ikke sammenlignes direkte.

I 2010 lanserte SPK en ny pensjonskalkulator på sin nettside, hvor årskullene 1943-53 kan beregne sin pensjon. Dette er et viktig informasjonstiltak siden 82 pst. av alle henvendelser til SPK kommer gjennom nettsiden spk.no. I 2010 har SPK tatt i bruk offentlige innloggingsportaler som Altinn og Min ID for autentisering mot de interaktive tjenestene på spk.no. Siden nye pensjonsregler med virkning fra 1. januar 2011 skiller mellom de som er født i 1943 og 1944, sendte SPK i tillegg ut informasjonsbrev til alle aktive og delvis pensjonerte i disse to årskullene i 2010.

SPK har i 2010 også sendt ut rettighetsbrev med informasjon om opptjente rettigheter til om lag 170 000 personer med opparbeidede pensjonsrettigheter på både over og under 3 år. Dette er 1/3 av det totale antall rettighetsbrev som skal sendes medlemmene i perioden frem til 2012.

Kundesenteret i SPK svarte i 2010 på om lag 185 000 telefoner fra medlemmene. I tillegg mottok SPK 31 400 e-postmeldinger (42 pst. høyere enn i 2009) og 3 500 brev i 2010. Antall henvendelser til personservice om pensjonsfaglige spørsmål økte med 22 pst. i 2010 sammenlignet med 2009. Av andre informasjonstiltak i 2010 gjennomførte SPK 160 foredrag, 25 spesialkurs for enkelte arbeidsgivere og 15 seniorkurs

Pensjonstrygden for sjømenn skal sette brukernes behov i sentrum. Det gjelder blant annet service, informasjon, tilgjengelighet og kompetanse og et godt tilpasset tjenestetilbud.

Strategier og tiltak

For å gjøre det enklere for brukerne og for at tjenestene skal tilpasses brukernes behov, har Arbeids- og velferdsetaten iverksatt en rekke tiltak, som for eksempel utvikling av internettsidene nav.no og bedret tilgjengelighet på telefon. Det er et mål at stadig flere brukere kan ta i bruk moderne teknologi i sin kommunikasjon med etaten, slik at deres individuelle behov løses så raskt og enkelt som mulig.

SPK har gjennom IKT-programmet Perform, som avsluttes i 2011, lagt til rette for mer automatisering av arbeidsprosessene og ulike selvbetjeningsløsninger. Å videreutvikle ulike selvbetjeningsløsninger og nye informasjonstjenester både mot arbeidsgiverne og medlemmene (enkeltpersoner) er hovedstrategien for SPK for å gi tjenester og informasjon tilpasset brukeres behov. I tillegg skal alle medlemmer av SPK med oppsatte rettigheter motta rettighetsbrev innen utgangen av 2012.

Krav om pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn kan ventes avgjort innen to måneder (etter utsendt forhåndsinformasjon).

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Den enkeltes rettigheter til pensjoner skal forvaltes på en god og effektiv måte, og rett pensjon skal utbetales til rett tid.

SPK skal utbetale korrekt pensjon til rett tid. SPK skal oppfylle utbetalingsgarantien som sikrer at medlemmene får sin pensjon første måned etter siste lønning. Av utbetaling av nye pensjoner skal minimum 96 pst. være korrekte ved første gangs utbetaling. For endrede pensjoner er kravet at minimum 94 pst. skal være korrekte ved første gangs utbetaling.

PTS skal sikre den enkeltes rettigheter gjennom forvaltning av lov om pensjonstrygd for sjømenn på en god og effektiv måte. Brukerne skal sikres korrekte vedtak om pensjon og utbetaling til rett tid. Av nye pensjoner skal minimum 96 pst. være korrekte ved første gangs utbetaling.

Rapport og status

Når det gjelder rapportering knyttet til Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å sikre brukerne rett stønad til rett tid, vises det til omtalen under delmål 8 i resultatområde 2. Som redegjort for der, arbeides det med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem som i første omgang gradvis implementeres i ytelsesforvaltningen. Som ledd i dette arbeidet, gjennomføres det nå månedlige kvalitetsundersøkelser på manuelt behandlete førstegangsvedtak om alderspensjon.

SPKs resultat i 2010 for nye pensjoner var en rettprosent på 95,8 pst. Resultatet for endrede pensjoner viste en rettprosent på 94,4 pst. Resultatene for nye pensjoner i 2010 er noe under resultatkravet på 96 pst., mens resultatene for endrede pensjoner ligger noe over resultatkravet på 94 pst. Sammenlignet med 2009 er imidlertid rettprosenten for nye og endrede pensjoner noe lavere i 2010. SPKs resultat i 2009 for nye pensjoner var en rettprosent på 97,2 pst. og 94,6 pst. for endrede pensjoner. I tillegg ble utbetalingsgarantien innfridd i 2010.

I 2010 avsluttet SPK et 12-årig kvalitetssikringsarbeid av historiske medlemsdata. Siden oppstart i 1999 har SPK gjennomført en kvalitetsgjennomgang og sendt ut kvalitetssikringsbrev til i overkant av 700 000 medlemmer. Kvaliteten i medlemsdata er en viktig forutsetning for å kunne forbedre rettprosenten ytterligere fra dagens nivå.

Strategier og tiltak

De disposisjoner som gjøres gjennom forvaltningen av folketrygdens ytelser skal være i samsvar med gjeldende regelverk. Departementet har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å igangsette arbeid med å utvikle metoder for å måle og følge opp feil, samt etablere helhetlige krav for kvalitet i forvaltningen av folketrygdens ytelser.

SPK har ferdigstilt gjennomgangen av kvaliteten på alle historiske grunnlagsdata til alle medlemmer (700 000 medlemmer). I 2010 har SPK utviklet nye IT-løsninger, prosesser og rutiner for å sikre god kvalitet på løpende innrapportering av lønns- og stillingsdata fra arbeidsgiverne. Dette skal sikre et godt og stabilt nivå på innrapporterte medlemsdata. Det er i denne sammenheng etablert interne måleparametre for oppfølging av at arbeidsgivere rapporterer jevnlig og at dataene er korrekte. Dette er en prioritert løpende oppgave og et viktig tiltak for å sikre god kvalitet på medlemsdata.

SPK har i 15 år utført månedlige stikkprøver av vedtak, de siste årene både for nye pensjoner og endrede pensjoner. Resultatene fra stikkprøvekontrollene av kvaliteten på pensjonsutbetalingene er innarbeidet i den ordinære resultatrapporteringen til departementet. Metode og omfang på kvalitetsmålingene videreføres i 2012 for å sikre sammenlignbare data over utviklingen.

Delmål 9 Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Pensjonsreformen er en av de største reformene siden folketrygden ble innført i 1967.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen. Pensjonsprogrammet er et av Norges største IKT-prosjekter noensinne. Det er utarbeidet nye IKT-løsninger som følge av pensjonsreformen, og utviklingen har stort sett vært i tråd med vedtatte rammer.

Statens pensjonskasse startet i 2008 et omfattende investeringsprogram (PERFORM), for å fornye dagens IT-plattform og iverksette maskinell støtte for regelverksendringene i pensjonsreformen, avtale om offentlig tjenestepensjon og samordningsregelverket.

Pensjonstrygden for sjømenn startet i 2011 en IKT-satsing. Målet med IKT-satsingen er effektivisering av prosessene, kunne håndtere generasjonsskifte og redusere sårbarhet, økt sporbarhet og et system som legger til rette for det justerte pensjonsregelverket i forbindelse med den langsiktige tilpasningen til pensjonsreformen.

Rapport og status

Som følge av Stortingets behandling og vedtak i forbindelse med pensjonsreformen, er det etablert nye IKT-løsninger for håndtering av nytt regelverk på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten innførte i desember 2008 et nytt IKT-system for saksbehandling og utbetaling av pensjoner og løsningen har siden innføringen vært gjenstand for en rekke oppdateringer med utbedret funksjonalitet. Den siste store endringen i pensjonsløsningen ble implementert mai 2011. Parallelt med innføring av systemløsningen har etaten etablert en ny organisering og nye arbeidsprosesser på pensjonsområdet. I 2011 avslutter pensjonsprogrammet sin aktivitet, og ansvar for drift, forvaltning og videreutvikling av løsningen overføres NAV sin ordinære organisasjon. Det må påregnes en viss stabiliseringsperiode med retting av feil og mangler i pensjonsløsningen. Arbeids- og velferdsetaten arbeider med å sikre god intern kontroll på pensjonsområdet slik at utbetaling av pensjon blir korrekt.

SPK startet i 2008 et omfattende investeringsprogram (PERFORM), for å fornye dagens IT-plattform og saksbehandlingssystem for å sikre nødvendig maskinell støtte for regelverksendringene i pensjonsreformen, avtale om offentlig tjenestepensjon og samordningsregelverket.

Det er vedtatt midlertidige tilpasninger i de to pensjonsordningene til endret alderspensjon i folketrygden med virkning fra 1. januar 2011, jf. Prop. 18 L (2010-2011) Endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden). Tilpasningene innebærer at sjømannspensjon og fiskerpensjon under utbetaling skal reguleres som alderspensjon i folketrygden, dvs. at pensjonene fra 2011 skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Sjømannspensjonen og fiskerpensjonen skal kunne ytes ved siden av alderspensjon fra folketrygden mellom 62 og 67 år uten avkortning, og det foretas ingen levealdersjustering av sjømannspensjonen og fiskerpensjonen. Tilpasningene trådte i kraft 1. januar 2011.

Strategier og tiltak

Arbeids- og velferdsetaten jobber med å rette opp feilene på pensjonsområdet, herunder de systemtekniske årsakene til feilberegningen. Det arbeides med å etablere en helhetlig internkontroll på pensjonsområdet som skal sikre rett utbetaling av pensjoner, jf. Prop. 125 S (2009-2010) og Prop. 1 S (2009-2010), jf. også omtalen av arbeidet med å etablere en helhetlig internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten under resultatområde 2, delmål 8 og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Utviklingen av IKT-løsningene og endringene på pensjonsområdet er komplekst og krevende. I all hovedsak har selve utviklingen av IKT-løsningene likevel gått etter planen.

I andre halvår av 2011 skal Arbeids- og velferdsdirektoratet fortsatt arbeide med overleveringsaktiviteter fra IKT pensjonsprogrammet til linja i Arbeids- og velferdsetaten. Dette er nødvendig for å avslutte pensjonsprogrammet med en akseptabel risiko og for å sikre en stabil produksjon med tilfredsstillende kvalitet på pensjonsområdet i linja. Dette skal bidra til å sikre et helhetlig fagansvar, korrekte utbetalinger og tilstrekkelig styring og kontroll på pensjonsområdet. Dette innebærer blant annet at det skal etableres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Direktoratet skal ha stor oppmerksomhet på å håndtere gjenstående risiko.

I løpet av 2010 har IKT-prosjektet Perform (Pensjon for fremtiden) i SPK produksjonssatt fire store leveranser i samsvar med plan og budsjettrammer. Det er brukt om lag 250 000 prosjekttimer i 2010. En av hovedleveransene var nytt saksbehandlingssystem (Puma) som ble satt i drift høsten 2010 med tilfredsstillende kvalitet.

SPK har opplevd en markert økning i antall henvendelser fra medlemmene i 2010 og har således hatt utfordringer med å møte det økte informasjonsbehovet. Hoveddelen av økningen gjelder henvendelser om hvordan nytt regelverk og individuelle valg vil påvirke bruttopensjonen.

SPK har innfridd de sentrale resultatkravene i 2010 knyttet til kvalitet på pensjonsutbetalingene og utbetalingsgarantien, gitt de store utfordringene virksomheten har stått overfor i forbindelse med iverksettingen av reformen

I samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner, vil departementet igangsette en større gjennomgang av de to tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere, med sikte på en varig løsning tilpasset de grunnleggende prinsippene i pensjonsreformen.