Post 01 Driftsutgifter

Forsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2012 foreslås videreført på samme reelle nivå i 2012 som saldert budsjett 2011.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir reell endring ift. saldert budsjett 2011:

Tildelingen på post 01 dekker departementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetansebygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen.

I tillegg dekker posten alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. I tillegg vil Forsvarsdepartementet gjennomføre en historisk gjennomgang av dekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig. Kostnader til nytt etisk råd og dekorasjonsrådet er også innarbeidet i forslaget.

Under departementets driftsutgifter er det også avsatt 19,9 mill. kroner til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utfører for Forsvarsdepartementet. Midlene skal dekke bl.a. representasjon i internasjonale fora og forvaltningsmessige utredninger.

Det vil kunne påløpe merutgifter til drift som følge av at Statsministerens kontor høsten 2011 flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med de eksakte merutgiftene.

Post 73 Forskning og utvikling

Korrigert for priskompensasjon økes posten reelt med 5,9 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Forsvarsdepartementets støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning og utvikling for 2012 planlegges videreført på omtrent samme nivå som i 2011. Forsvarsdepartementets intensjon forblir å støtte relevant forskning som kan bidra til et høyere kunnskapsnivå og en informert debatt om sentrale sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Departementet vil derfor fortsatt basere sin forskningsstøtte på kriterier som oppdateres årlig. Ordningen med støtte både til kortvarige prosjekter og langsiktig kompetansebygging, bl.a. gjennom doktorgrads- og postdoktorgradsstipendier, videreføres i 2012. Forsvarsdepartementet tar også sikte på å videreføre støtten til forskningsprogrammet ”NATO i en endret verden” ved Institutt for forsvarsstudier i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Forsknings- og utviklingsaktiviteten som følger opp St.meld. nr. 36 (2006–2007) ”Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret” og St.meld. nr. 34 (2008–2009) ”Fra vernepliktig til veteran” for ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet, styrkes med 5,9 mill. kroner ift. 2011. Forskningsprosjektene som følger opp de to stortingsmeldingene, er samlet under et felles forskningsprogram. Det er identifisert to prioriterte områder for forskning som vil inngå i programmet. Disse er militærsosiologi, herunder forskning på kvinner og mangfold, jf. St.meld. nr. 36 (2006–2007), og forhold knyttet til veteraner, jf. St.meld. nr. 34 (2008–2009). Se for øvrig omtale under del III, 5. Informasjonssaker.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er videreført på samme nivå som saldert budsjett 2011 og gjelder utleie av konferanse- og selskapslokale på Akershus festning. Inntektene dekker Forsvarsdepartementets merutgifter til drift og vedlikehold av lokalene.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkl. de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten utgifter til miljøtiltak og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

For å styrke vedlikeholdet av bygningsmassen og gjennomføringen av miljøtiltak er posten reelt økt med 8 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir reell endring ift. saldert budsjett 2011:

Ivaretakelse av forsvarssektorens EBA

For 2012 er utgifter til ivaretakelse av festningsverkene styrket med 7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Økningen skal benyttes til bl.a. vedlikehold av murer. Den brukerbetalte husleien videreføres på samme nominelle nivå som i saldert budsjett 2011.

Miljøtiltak

Utgifter til miljøaktiviteter økes reelt med 63,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Energiledelse

I 2006 etablerte Forsvarsbygg et energiledelsesprogram, støttet av Enova SF. Målsettingen var å redusere energiforbruket med 15 pst. og konvertere varmesentraler basert på olje til sentraler basert på fornybar energi. Driftsmessige tiltak finansieres over drift, mens konvertering av varmesentraler finansieres særskilt som enøk-investeringsprosjekter. Forsvarsbygg har beregnet at energikostnadene ville ha vært 190 mill. kroner høyere i 2011 dersom energiledelsesprogrammet og enøk-prosjektene ikke hadde vært gjennomført. Det er identifisert et potensial for å redusere energikostnadene med ytterligere 15 pst. De samlede kostnadene for å nå denne målsettingen er estimert til 332 mill. kroner på drift. For 2012 er utgiftene til dette formål budsjettert til 83 mill. kroner på drift. Enøk-investeringsprosjekter finansieres over kap. 1710, post 47.

Tilbakeføring og miljøsanering av skyte- og øvingsfelt

Arbeidet med tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres i 2012, som blir det siste året i fase 1 av prosjektet. Aktivitetene omfatter eksplosivrydding og tilbakeføring av inngrep i terrenget. Forprosjekt for fase 2 (2013–2020) vil bli utarbeidet bl.a. på grunnlag av status etter ryddesesongen 2011. For 2012 foreslås avsatt 52 mill. kroner til siste året av fase 1.

Som følge av Forsvarets endrete behov for skyte- og øvingsfelt gjennomføres nødvendig miljøsanering av 14 utrangerte skyte- og øvingsfelt for å klargjøre disse for avhending. Miljøsaneringen startet i 2009 og planlegges gjennomført i perioden frem til 2013. For 2012 foreslås avsatt 20 mill. kroner til formålet.

Miljøsanering av forurenset sjøbunn

Sjøbunnen i Ramsundet er forurenset av bl.a. miljøgiften PCB, og forsvarssektoren skal gjennomføre sanering av sedimenter. Forundersøkelser i Ramsund gjennomføres i 2011. Forprosjekt forventes utarbeidet høsten 2011 med planlagt oppstart i 2012. Arbeidet er ventet å gå over en periode på to år, med påfølgende overvåkingsperiode på ti år. Tiltaket vil medføre en betydelig forbedring av miljøtilstanden, og det er et overordnet mål å kunne oppheve restriksjonene på konsum av fiskeprodukter fra Ramsundet. For 2012 foreslås avsatt 70 mill. kroner til miljøsanering i Ramsund.

Post 46 Ekstraordinært vedlikehold

Det er iht. gjennomførte tilstandsanalyser fortsatt et betydelig behov for vedlikehold ved festningene i tillegg til den ordinære bevilgningen på kapittel 1710, post 01.

Posten omfatter utgifter til ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningsverkene for å kunne oppnå en god tilstandsgrad innen 2020. Prioriterte oppgaver i 2012 er å gjennomføre sikkerhetstiltak på murer og bygg som kan utgjøre stor fare for personskader, eller fare for helse og miljø, og iverksette tiltak for å hindre verdiforringelse og tap av kulturminneverdier. For å opprettholde fremdriften i arbeidet videreføres posten på samme reelle nivå som i saldert budsjett 2011.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i 2012 bl.a. bli benyttet til å gjennomføre prosjekter for å realisere omstillingsprosessen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). For å understøtte regjeringens nordområdesatsing gjennomføres det betydelige investeringer i eiendom, bygg og anlegg i Indre Troms og i Øst-Finnmark.

Det prioriteres også å gjennomføre investeringsprosjekter for å oppgradere og fornye eksisterende infrastruktur for å ivareta nye og endrete krav i lover og forskrifter. Videre vil det bli gjennomført investeringer i skyte- og øvingsfelt, tiltak for å bedre standarden på forlegninger og eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter som er en følge av organisasjonstiltak og anskaffelse av nytt materiell i Forsvaret.

I denne proposisjonen legges det ikke frem nye prosjekter innenfor nybygg og nyanlegg med kostnadsramme over 100 mill. kroner.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke. En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005, og angrepsfelt sør ble åpnet i mai 2007.

Med unntak av opparbeiding av en langdistansestandplass for artilleriet og noen mindre tilpasninger av etablerte anlegg, ble bygge- og anleggsarbeidene avsluttet i 2010. Arbeidene med angrepsfelt nord er foreløpig stilt i bero. Årsaken er i hovedsak at det er et annet behov for dette feltet i dag enn det som lå til grunn da prosjektet ble godkjent. En vurdering av fremtidig behov inngår i arbeidet med ny langtidsplan som vil bli lagt frem for Stortinget våren 2012.

I grunnervervet for Regionfelt Østlandet er kontantoppgjøret avsluttet. Det er i gang en jordskifteprosess for de partene som ønsker makeskifte som erstatning. Jordskiftesaken er forsinket. Skifteplanen ble vedtatt i juni 2011. Gjenstående prosesser omhandler bl.a. etterfølgende skjønn som vil omfatte støyulemper og evt. ankebehandling.

Prosjekter over 100 mill. kroner

I tabell 4.3 er det gitt en oversikt over prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner og med forventet utbetaling i 2012.

Post 01 Driftsinntekter

Det budsjetteres med samlede driftsinntekter for Forsvarsbygg på 3 693,3 mill. kroner for 2012. Kravet til driftsinntekter er en kombinasjon av inntekter fra utleievirksomheten inkl. kapitalelement (avskrivninger), inntekter fra oppdragsfinansierte aktiviteter og driftsinntekter fra de nasjonale festningsverkene. Det henvises til omtalen under kap. 1710 post 01.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2012 foreslås et inntektskrav på 156,5 mill. kroner, som er på samme reelle nivå som saldert budsjett 2011.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2012 på 168,9 mill. kroner. Korrigert for priskompensasjon er nivået videreført på samme reelle nivå i 2012 som i saldert budsjett 2011.

I 2011 har FFI implementert åtte virksomhetsområder for bedre å reflektere bredden i de ulike aktivitetene ved FFI og for et bedre rapporteringsgrunnlag. Virksomhetsområdene er:

• Forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser,

• samfunnssikkerhet,

• nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon,

• etterretning, overvåking og oppklaring,

• kampsystemer,

• sensorsystemer og signaturtilpasning,

• våpensystemer, -virkninger og beskyttelse,

• menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

En vesentlig del av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen. Denne er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2008, 2009 og 2010, jf. vedlegg 3 til denne proposisjonen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er reelt redusert med 1,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Posten dekker fellesutgifter som beskrevet under. Endringen skyldes i hovedsak ferdigstilt aktivitet, og representerer ingen reell svekkelse av de aktivitetene som finansieres over kapitlet.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir reell endring ift. saldert budsjett 2011:

Forsvarsattachéer og militærrådgivere

Attachéordningen er under kontinuerlig vurdering, og personellets lokalisering endres etter behov. I samråd med Sverige, ble attachéstillingen i Stockholm avviklet sommeren 2011. Attachéstillingen i Madrid ble avviklet etter at fregattprosjektet ble sluttført våren 2011, mens militærrådgiverstillingen i Addis Abeba ble omgjort til en forsvarsattachéstilling.

Fordelingen av forsvarsattachéer med sideakkrediteringer og militærrådgivere fremkommer av tabellene under.

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er regjeringens militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret. Misjonen ivaretar Norges militære interesser og stedlige representasjon i både NATO og EU. MMB spiller en sentral rolle i Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål overfor NATO og EU. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia, der utgiftene dekkes over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. Organisasjon og bemanning ved MMB videreføres i 2012 om lag på samme nivå som i 2011.

Opplærings- og treningstiltak i Afghanistan, Balkan, m.m.

Støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene er fortsatt NATOs høyeste prioritet, noe som gjenspeiles i Forsvarsdepartementets prioriteringer for 2012. Dette er også i samsvar med den vedtatte ansvarsoverføringen, der kompetanse- og kapasitetsbygging tillegges stadig større vekt. Støtte til opplærings- og treningstiltak i andre konfliktområder kan også være aktuelt.

FN-relatert virksomhet

Det er en ambisjon å styrke norske militære bidrag til FNs fredsoperasjoner. Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, gjennom et bredt spekter av virkemidler som går utover tradisjonelle militære aktiviteter. FNs såkalte integrerte, multidimensjonale operasjoner representerer en unik tilnærming, der FN samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats.

Forsvarsdepartementet vil også i 2012 bidra i arbeidet med å bedre FNs evne til å planlegge og lede militære operasjoner, bl.a. i den årlige sesjonen til spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner. Det vil bli arbeidet aktivt for å nominere godt kvalifisert personell til ledende stillinger sentralt i FN.

Kapasitetsbygging i Afrika

Norge vil i 2012 fortsette sin deltakelse i det nordiske samarbeidsprosjektet African Capacity Building (ACB). Formålet er å bistå land i Øst-Afrika med å etablere regional evne til krisehåndtering og fredsoperasjoner. Norges innsats retter seg i hovedsak mot å styrke kyststaters evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, herunder ressursforvaltning, miljøvern, sikkerhet til sjøs og bekjempelse av piratvirksomhet. Norge har én militærrådgiver fast stasjonert i Nairobi, som samarbeider tett med offiserer fra landene i området om konseptutvikling.

Forsvars- og sikkerhetssektorreform

Forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR) omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå i reform av militære styrker, herunder bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse samt bidra i å bringe militære styrker under sivil og demokratisk kontroll. FSSR er i dag et avgjørende virkemiddel for å sikre demokratisk utvikling i unge og skjøre demokratier og er samtidig nødvendig for å bidra til å sikre varig fred i tidligere konfliktområder. Samarbeidet og bidragene som gis innenfor rammen av FSSR, er et supplement til de militære styrkebidrag som Norge stiller i ulike operasjoner i utlandet. Samtidig skal tiltakene bidra til å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle medlemmer for NATO-medlemskap eller partnerskap. De norske bidragene til FSSR prioriterer i all hovedsak NATOs partnerland og potensielle fremtidige allierte. I tillegg bidrar Norge til FNs økende arbeid innenfor sikkerhetssektorreform (SSR). I 2012 vil bidraget til FNs SSR-enhet i Kongo videreføres. Sammen med de nordiske landene og afrikanske partnere støtter også Forsvarsdepartementet Den afrikanske union (AU) og dens ambisjon om selv å kunne forestå krisehåndtering på det afrikanske kontinentet. Norge skal også i gang med et forprosjekt for å se på mulighetene for å bidra til FSSR i Sør-Sudan.

Norsk militærmanual

Forsvarets høgskole vil i 2012 sluttføre arbeidet med utviklingen av en norsk militærmanual. Militærmanualen vil fungere som et bindeledd mellom anvendelse av militærmakt og folkerettslige prinsipper i operasjoner. Den skal også bidra til å gi offiserer og soldater praktisk trening i å vurdere overordnete politiske intensjoner i sammenheng med jus og militærmakt. Når ferdigstilt vil manualen gi uttrykk for et omforent norsk syn på hvordan folkeretten skal forstås.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg utfører en rekke oppgaver for Forsvarsdepartementet som ikke er finansiert gjennom husleie, ekstraordinært vedlikehold eller investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Disse oppgavene knytter seg bl.a. til juridiske tjenester, beskyttelse og sikring, helhetlig gjennomføringsplanlegging samt forskning og utvikling.

Miljø

Forsvarsdepartementet vil i 2012 videreføre drift og videreutvikling av forsvarssektorens miljødatabase for å bedre kunnskapen om miljøforhold og som grunnlag for å iverksette nødvendige forbedringstiltak. Departementet vil også delta i det interdepartementale samarbeidsprogrammet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Forsvarsdepartementet tildeler også årlig en miljøvernpris for å fremme og premiere gode miljøverntiltak. Forsvarets forskningsinstitutt utfører hav- og miljøkartlegging i nordområdene, bl.a. på oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

Støtte til analyse-, plan- og utviklingsarbeid i Forsvarsdepartementet

Videreutviklingen av forsvarssektorens langtidsplanleggingsprosess fortsetter i samsvar med beskrivelsen i St.prp. nr. 48 (2007–2008). Utviklingen av forsvarssektoren skal skje gjennom et kontinuerlig strategisk og langsiktig utviklingsarbeid. I denne sammenheng initierer departementet i økende grad selv utredninger og analyser, både internt og med støtte fra eksterne fagmiljøer. Departementet trekker også i enkelte tilfeller inn ekstern ekspertise for å støtte utvikling av metoder og verktøy samt for kvalitetssikring av arbeid.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring og videreføres på samme nominelle nivå i 2012 som i saldert budsjett 2011.

Post 71 Overføring til andre

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om hhv. behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetens åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har fra 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet på 0,5 mill. kroner inkluderer utgifter til å delta i øvelser på dette området.

Støtte til forsvarsrelaterte organisasjoner

Forsvarsdepartementet tildeler midler direkte til en rekke organisasjoner som støtter opp om Forsvarets oppgaver og bidrar til å styrke befolkningens kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Aktiviteten til organisasjonene skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. I tillegg til denne overordnete rammen for tildelingene vektlegges ulike prioriterte områder, herunder aktivitet som støtter opp under oppfølgingen og ivaretakelsen av veteraner og deres nærmeste. De forsvarsrelaterte organisasjonene gir viktige bidrag i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

Forsvarsdepartementet har utarbeidet nye retningslinjer og kriterier for tildeling av støtte. Disse innbefatter bl.a. en mer aktivitetsbasert tildeling av støtte f.o.m. 2012, samtidig som driftsstøttens betydning reduseres. Dette stiller større krav til organisasjonenes aktivitetsbaserte virksomhet, hvor aktiviteter som støtter opp om Forsvaret og Forsvarets oppgaver i større grad blir tydeliggjort. Dette vil gi mer dynamikk og styrke muligheten til å synliggjøre resultatet av de tildelte midlene. En forutsetning for tildeling er at organisasjonene evner å utvikle seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen og Forsvarets endrete struktur. Det settes høye krav til realistisk ambisjonsnivå og forsvarlig forvaltning av tildelte midler.

I de siste årenes ressursdialoger, samt i Prop. 1 S (2010–2011), har Forsvarsdepartementet informert om vridningen i tildelingens innretning, inkl. også reduksjon i den generelle driftsstøtten f.o.m. 2012. Organisasjoner som er forespeilet redusert tildeling i 2012, anses å ha mindre relevans for Forsvarets måloppnåelse. Det er også forventninger om interneffektivisering og sammenheng mellom aktivitetsnivå og størrelsen på driftstilskuddet. Videre er det også blitt gjennomført en vurdering av om hvorvidt tildelingene til organisasjonene er hensiktmessig plassert direkte under Forsvarsdepartementet, særlig med henblikk på de nye retningslinjene og kriteriene som nå er lagt til grunn for tildeling. Etter en samlet vurdering anser Forsvarsdepartementet at det er mer hensiktsmessig at enkelte organisasjoner i stedet får sin tildeling over Forsvarets kapitler.

Forsvarsdepartementet har også i 2011 avholdt ressursdialoger og møter med organisasjonene som mottar generell driftsstøtte. Denne dialogen er viktig for departementets oppfølging av tildelte midler. I tillegg legger møtene til rette for en nyttig videreutvikling av samarbeidet mellom organisasjonene og departementet. Forsvarsdepartementet vil fortsette å utvikle dialogen og samhandlingen med de forsvarsrelaterte organisasjonene i 2012.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Posten reduseres nominelt med 33 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2011.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO og omfatter drift av kommandostruktur, overvåkings- og kommunikasjonssystemer, herunder også driftskostnadene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning & Control (NAEW&C), øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledete operasjoner. Videre dekker posten Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU.

I tillegg dekker posten bl.a. den norske andelen av kostnader til bruk og drift av C-17-flyene i det multinasjonale samarbeidet for strategisk lufttransportkapasitet, samt kostnader ved NATO Airlift Management Agency (NAMA). Personellkostnader knyttet til norske stillinger ved Heavy Airlift Wing (HAW) innenfor dette samarbeidet belastes kapittel 1725.

Det er ved budsjetteringstidspunktet knyttet stor usikkerhet til denne posten, ettersom budsjettene i NATO på langt nær er ferdigbehandlet, og det vil derfor kunne bli behov for å justere posten ila. 2012. Posten er foreslått redusert på bakgrunn av tilgjengelig informasjon ved budsjetteringstidspunktet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 322,0 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Denne økningen skyldes i hovedsak budsjettekniske endringer som følge av gjennomførte organisasjonsendringer knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon, at Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø oppnår full operativ status, samt at den fellesoperative øvelsen Cold Response 2012 er større enn den fellesoperative vinterøvelsen i 2011. I tillegg foreslås både Forsvarets sanitet og Forsvarets informasjonsinfrastruktur styrket.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet med 202,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekter av interneffektivisering og utrangering av EBA, slik at den faktiske økningen av kapitlet er 218,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings- og kursvirksomhet til forsvarssektoren, herunder stabsutdanning, masterutdanning og sjefskurs, og skal være en tung bidragsyter til doktrineutvikling samt være sentral i forsknings- og utviklingsvirksomheten i Forsvaret. I tillegg skal FHS håndtere og analysere data fra militære operasjoner gjennom Senter for militære erfaringer. FHS har ansvaret for koordinering av utdanningsvirksomheten i Forsvaret, herunder voksenopplæringen, og vil arbeide videre med å utvikle god faglig synergi og kostnadsbesparende løsninger mellom de ulike utdannings- og kurstilbudene samt styrke sammenhengen mellom bachelor- og masternivåene. I 2012 vil ytterligere tiltak for å implementere programmet for holdninger, etikk og ledelse i utdanningen bli iverksatt. FHS skal støtte avdelingene i Forsvaret med implementeringen av helhetlig konsept for lederutvikling. FHS fortsetter arbeidet med å bygge opp et kompetansemiljø innenfor gender og integrere genderperspektivet i Forsvarets operasjoner og utdanningsvirksomhet. Aktivitetsnivået til voksenopplæringen videreføres i 2012.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger i tjeneste nasjonalt samt ifm. operasjoner og krisesituasjoner hjemme og i utlandet.

Videreutviklingen av Forsvarets medisinske kapasiteter fortsetter i 2012. Bl.a. leveres aeromedisinske team til evakuering med helikopter i ISAF og til strategisk luftevakuering ifm. ulykker og katastrofer hjemme og ute. I 2012 fortsetter tilsettingen av overleger for å styrke Forsvarets medisinske kapasitet.

Forsvarets sanitet vil i økt grad bidra til FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk vil i 2012 fokusere på videreutvikling av psykiatrikapasiteten for å sikre en god oppfølging av personell fra operasjoner i utlandet etter hjemkomsten. Oppfølgingen av handlingsplanen ”I tjeneste for Norge” for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner står sentralt i dette arbeidet.

Samarbeidet med andre lands sanitetstjenester vil i 2012 bli videreført og videreutviklet.

Et overordnet prinsipp i regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” er at skadet personell skal følges opp av samfunnets ordinære helse- og omsorgstjenester og sosialfunksjoner. For å nå målsettingen om at en som blir skadet i tjeneste skal føle seg trygg på å bli ivaretatt både medisinsk og økonomisk, må hjelpeapparatet koordineres bedre. Handlingsplanen inneholder derfor flere tiltak som skal sikre en slik koordinering. Samarbeidet mellom FSAN og det sivile helsevesenet vil bidra til en viktig kunnskaps- og kompetanseoverføring innenfor området katastrofepsykiatri og behandling av personell som har vært utsatt for sterke sanseinntrykk og traumatiske opplevelser.

Forsvarets informasjonsinfrastruktur

Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Sjef INI har det overordnete ansvaret for Forsvarets utvikling mot et nettverksbasert forsvar, herunder konseptutvikling og eksperimentering (Concept Development & Experimentation). Arbeidet med å utvikle Forsvaret i nettverksbasert retning til støtte for operasjoner og styrkeproduksjon fortsetter i 2012. Informasjonsinfrastrukturen skal muliggjøre organisering av Forsvarets ressurser i samvirkende nettverk, fra strategisk til stridsteknisk nivå, både nasjonalt og internasjonalt, med allierte styrker og partnere, samt med relevante sivile instanser. Norske styrker i operasjoner nasjonalt og i utlandet skal kunne utveksle informasjon og samordne aktiviteter med eksterne aktører og lokale myndigheter, FN-organer, regionale organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner og andre. Informasjonsinfrastrukturen skal videreutvikles med moderne og kostnadseffektive IKT-løsninger, for å muliggjøre en helhetlig forvaltning og sikre fortsatt effektivisering i Forsvaret. Styrkeproduksjon av kommando-, kontroll- og informasjonssystemenheten Communication and Information System Task Group (CIS TG) prioriteres i 2012. Denne kapasiteten er viktig for å gjøre Forsvarets avdelinger i stand til å møte utfordringer knyttet til å løse flere oppgaver på ulike geografisk adskilte steder samtidig. Trening og øving for INIs operative leveranser prioriteres spesielt høyt.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. FOH vil i 2012 videreutvikle virksomheten.

Sjef FOH er rådgiver for forsvarssjefen i operative forhold, og utøver, på vegne av forsvarssjefen, operativ kommando over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag i Norge og i utlandet. Dette innebærer bl.a. ansvar for å koordinere øvingsvirksomheten i Forsvaret, herunder et spesielt ansvar knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Alliert treningssenter tilrettelegger for utenlandske enheter som trener i Norge. Senteret er underlagt FOH og er lokalisert til Porsangmoen, med dedikert infrastruktur på Åsegarden og Evenes. Virksomheten videreføres på samme nivå som i 2011. FOH arbeider aktivt for å informere allierte og partnere om egnede og tilrettelagte treningsmuligheter i Norge. Centre of Excellence/Cold Weather Operations (COE/CWO) er akkreditert til NATO og ledes fra FOH.

I tråd med stortingsbehandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) er det lagt opp til å variere omfanget av de årlige fellesoperative vinterøvelsene. FOH gjennomfører derfor de fellesoperative øvelsene Cold Challenge og Cold Response vekselvis annethvert år, med den mer omfattende øvelsen Cold Response i 2012. I tillegg gjennomføres flere andre fellesoperative øvelser i 2012, bl. a. fokusert på å opprettholde og forbedre nasjonal kompetanse i ledelse og planlegging av fellesoperative og multinasjonale operasjoner, evne til krisehåndtering og samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter.

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes ift. saldert budsjett for 2011 knyttet til eksternfinansierte prosjekter ved FHS.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er redusert nominelt med 12,4 mill. kroner i 2012. Posten er reelt redusert med 15,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Dette skyldes i hovedsak engangskostnader i 2011 knyttet til relokalisering av Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT). Korrigert for interneffektivisering, er den faktiske reduksjonen 14,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

NorCERT er en del av NSM og bidrar gjennom løpende operativ virksomhet med effektive tiltak mot internettrusler og -angrep mot offentlige og private virksomheter med viktige samfunnsfunksjoner. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er en del av NorCERT, og gir myndighetene mulighet for varsling og verifisering av alvorlige og koordinerte angrep mot samfunnsviktig IKT-infrastruktur. NorCERT vil flytte inn i nye lokaler ved årsskiftet 2011/2012.

NSM vil i 2012 orientere relevante offentlige og private aktører om objektsikkerhetsregelverket, samt veilede departementene og virksomhetene når det gjelder verdivurderinger av, og beskyttelsestiltak for, skjermingsverdige objekter.

NSM skal iht. sikkerhetsloven kontrollere og koordinere forebyggende sikkerhetstiltak. Den teknologiske utviklingen siden lovens ikrafttredelse innebærer bl.a. nye utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet. Trusselnivået mot informasjonssystemer er økende, og det er viktig at verktøyene til beskyttelse mot sikkerhetstrusler er tidsriktige og dynamiske. Det vil bli gjennomført en helhetlig evaluering av sikkerhetsloven, jf. egen informasjonssak i del III av denne proposisjonen.

Våren 2010 leverte en arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet en rapport om etatsstyringen og oppgaveporteføljen til NSM. Rapporten vil være et bidrag i det videre arbeidet med utvikling av etatsstyringen av NSM.

NSM ble etablert 1. januar 2003, med en delt forvaltningsmodell mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort siden etableringen, vil disse departementene gjennomgå valgt forvaltningsmodell for å vurdere rollen som nasjonal sikkerhetsmyndighet samt evt. endringer i styringsmodellen.

Post 01 Driftsinntekter

NSMs inntekter består i stor grad av næringslivets tilskudd til drift av NorCERT, konferanseavgifter og refusjoner av utgifter som dekkes av andre etater. Posten videreføres reelt på samme nivå som for saldert budsjett 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 71,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Denne økningen skyldes i hovedsak styrking av den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner og styrking av energiøkonomisering. I tillegg kommer reduserte utgifter til personell utenfor stilling, utrangering av EBA samt reduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerende tiltak for personell som har sluttet i Forsvaret.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet på 54,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekter av interneffektivisering og justeringer knyttet til utrangering av EBA slik at den faktiske økningen på kapitlet vil være 34,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben har også operative funksjoner for å kunne ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av operativ virksomhet. I 2012 skal Forsvarsstaben forestå gjennomføringen av den vedtatte fornyelsen av Forsvarets organisasjon og den overordnete styringen og utviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Videre skal arbeidet med å forbedre Forsvarets styrings- og kontrollmekanismer, herunder risikostyring og internkontroll, prioriteres.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Vernepliktsverket (VPV) har det koordinerende ansvaret for rekrutteringsvirksomheten i Forsvaret og rekrutterer kvinner og menn til tjeneste og utdanning i hele totalforsvaret. I tillegg har VPV ansvaret for utskriving og verneplikt, samt rulleføring av yrkesbefalet og personell som ikke er i tjeneste. VPV gjennomfører innledende søknadsbehandling og har ansvar for felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggende utdanning. VPV vil også i 2012 prioritere arbeidet med implementering og kvalitetssikring av ny, todelt sesjonsordning og pliktig sesjon for kvinner.

For å imøtekomme behovet for én dør inn for våre veteraner, har Forsvaret i august 2011 etablert Forsvarets veterantjeneste (FVT) som et toårig prosjekt i Forsvarsstaben. Prosjektet skal bl.a. evaluere alle enheter i Forsvaret som jobber med veteraner, slik at man på sikt kan etablere et permanent og godt apparat for ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter operasjoner i utlandet. Prosjektet er også faglig ansvarlig for veteransenteret på Bæreia.

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er underlagt sjef Forsvarsstaben. FSA innehar bl.a. en sentral stabsfunksjon for forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret og ivaretar det overordnete ansvar for utøvelsen av forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret i medhold av sikkerhetsloven med underliggende forskrifter. Forsvarsdepartementet har fastsatt en instruks for sikkerhetstjenesten i Forsvaret som angir FSAs oppgaver nærmere.

For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet vil aktiviteten i hovedsak videreføres på 2011-nivå.

NATO-stillinger

NATO har det siste året gjennomført en betydelig endring av strukturen, med beslutning om ny kommandostruktur og sammenslåing av en rekke etater. Bemanning av nøkkelstillingene i de nye strukturene vil være gjenstand for diskusjon i 2011 og 2012. Norge har, i tillegg til de andre stillingene i NATO, også konkurrert seg til stillingen som leder for NATO Defence College i Roma, og er nå bredt representert på alle nivå i organisasjonen.

Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastninger

Regjeringen legger opp til at Forsvarsdepartementet i 2012 kan etablerere en todelt kompensasjonsordning for psykiske belastningskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner i perioden 1978 og frem til 1. januar 2010. Todelingen innebærer at skadelidte kan få utbetalt 65G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader, dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven § 12b, er oppfylt. I tillegg videreføres den opprinnelige kompensasjonsordningen med 35G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet med de lempeligere vilkår som gjelder i dag.

Post 50 Overføringer Statens Pensjonskasse

Posten gjelder utgifter til førtidspensjonering av sivile før Folketrygden overtar ansvaret. Korrigert for priskompensasjon foreslås posten redusert med 55,0 mill. kroner i 2012 ift. saldert budsjett 2011. Reduksjonen skyldes at et større antall førtidspensjonerte sivile kommer inn under folketrygdsordningen grunnet alder.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten, samt utbetalinger av garantiansvar. Posten foreslås videreført på 2011-nivå.

Post 01 Driftsinntekter

Posten reduseres reelt med 6,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2011 grunnet reduserte leieinntekter i Oslo-området.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 251,4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Økningen nyttes til styrking av den operative virksomheten med prioritet til mer øving og ytterligere styrket bemanning innenfor flere miljøer i Hæren, spesielt til Brigade Nords avdelinger. Tiltakene vil bidra til at Hæren og brigadesystemet videreutvikles, slik at de sentrale langtidsplanmålene for Hærens utvikling nås i 2012.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet på 152,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekter av interneffektivisering og utrangering av EBA, slik at den faktiske økningen av kapitlet vil være 183,1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Overordnete oppgaver

Hæren skal styrkeprodusere og stille landmilitære kapasiteter på beredskap for innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Brigaden er rammeverket for å utdanne og stille godt trente og etterspurte styrkebidrag.

Også i 2012 vil Hæren være engasjert i løpende oppdrag nasjonalt, bl.a. gjennom grensevakten samt vakthold og sikring av kongehuset, og stille bidrag til pågående operasjoner i utlandet, hovedsakelig i Afghanistan. Hærens styrkebidrag til operasjoner i utlandet løser hele spennet av oppgaver fra regulære stridsoppdrag til vakthold og sikring, overvåking, opplæring, mentorering og utførelse av støttefunksjoner.

Det norske bidraget til ISAF-operasjonen i Afghanistan vil bli videre tilpasset og justert etter hvert som sikkerhetsansvaret kan overføres til afghanske styresmakter. Denne prosessen skal være sluttført innen utgangen av 2014. Det norske bidraget vil i perioden frem mot dette tidspunkt ytterligere styrke innsatsen om trening, utdanning og mentorering av de afghanske sikkerhetsstyrkene.

Operasjonene i Afghanistan er fortsatt krevende, med regelmessig stridskontakt med opprørerne i området. Dette kan forventes å vedvare. Luftforsvaret vil i 2012 bidra med en relativt større andel av det norske styrkebidraget i Afghanistan enn i 2011.

Organisasjon og styrkestruktur

Hovedtrekkene i Hærens organisasjon vil bli videreført i 2012. Hæren videreutvikles bl.a. som følge av de omorganiseringer som har vært gjennomført de siste tre årene og en personellmessig styrking knyttet til brigadesystemet i Nord-Norge. Hæren er nå i hovedsak konsentrert til Indre Troms, Østerdalen og Sessvollmoen.

Brigadesystemet videreutvikles slik at de sentrale mål for Hærens utvikling nås i 2012. Strukturen baseres på fast ansatte, vervede mannskaper og mannskaper inne til førstegangstjeneste. I tillegg er Hærens ulike aktiviteter basert på et betydelig innslag av kontraktsbefal. Utviklingen av brigadekommandoen som det høyeste taktiske kommandonivå i Hæren, videreføres. Panserbataljon og Telemark bataljon videreføres som mekaniserte bataljoner. 2. Bataljon på Skjold fortsetter utviklingen mot en lettpansret oppsetning. Hærens hurtige reaksjonsstyrker opprettholdes og videreutvikles. Grensevakten videreutvikles som en moderne, effektiv organisasjon for grenseovervåking, herunder for å bidra til å dekke de krav som stilles til Schengen-områdets yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen av 1949.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte videreutvikles på Sessvollmoen for å kunne levere felleskapasiteter innenfor operativ logistikk, forvaltningssystemer og virksomhetsprosesser.

Investeringer innenfor Hæren vil fortsatt primært være rettet mot moderniseringen av brigadens avdelinger, jf. kap. 1760, post 45. Prosessen for anskaffelse av Archer rørartilleri fortsetter. Samlet vil anskaffelsene bidra til å styrke Hærens evne til forflytning og egenbeskyttelse. Hæren vil fortsette videreutviklingen av logistikkbasene med vekt på fellesoperative aspekter, slik at ressursene i størst mulig grad benyttes på tvers av styrkeprodusentene.

Personell, utdanning og kompetanse

I 2012 er det lagt til rette for at Hærens bemanning har økt med ca. 60 pst. siden 2006. Hovedfokus i 2012 vil være å implementere allerede vedtatte endringer i ledelses-, støtte- og styringsstrukturen samtidig som krav til grunnproduksjon og leveransene opprettholdes. Hæren vil også støtte implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

I 2012 vil Hæren jobbe videre med å tilpasse organisasjon og personelloppsett til de oppgaver og oppdrag Hæren skal løse. For å oppnå balanse på personellområdet vektlegger Hæren rekruttering, kompetanseutvikling og omskolering samt målrettede tiltak for å beholde personellet, ikke minst fordi kompleksiteten i operasjoner krever høy kompetanse som det tar lang tid å bygge opp. Forsvaret vil fortsatt benytte personell også fra de øvrige styrkeprodusentene i operasjoner i Afghanistan til å ivareta stillinger og funksjoner som ikke stiller de samme krav til landmilitær kompetanse. Dette bidrar til en bedre spredning av så vel kompetanse som belastning. Deltakelse i operasjonene i utlandet gir også Hæren viktig og relevant kompetanse for utvikling av brigaden. Innfasing av karriere- og tjenesteplaner i Hæren er et viktig element for å gi forutsigbarhet og trygghet for personellet, deres familier og andre pårørende.

Rekrutteringsarbeidet bygger videre på de gode resultatene fra 2011, og det er særlig viktig å motivere nytt personell til videre tjeneste og utdanning i Forsvaret for å kunne realisere fremtidige strukturer og krav. Utdanningsinstitusjonene vil fortsette en samordning og synkronisering mellom de ulike nivåene. I 2012 vil Hæren fortsatt prioritere kvalitetssikring av utdanning og kompetanseheving både gjennom å evaluere grunnleggende befalsutdanning, evaluere seleksjonskriterier og prioritere sertifisering og dokumentasjon. I 2012 vil Hæren videreføre arbeidet innenfor ledelse og lederutvikling og handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 134,0 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Økningen nyttes til en styrking av Sjøforsvarets aktivitet, både samlet og i Nord-Norge. Prioritet gis til sluttføring av den gjenstående del av innfasingen av nye fregatter og Skjold-klasse fartøyer. Tiltakene vil bidra til at Sjøforsvaret videreutvikles, slik at de sentrale langtidsplanmålene for Sjøforsvarets utvikling nås i 2012.

Innfasingen av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt tilstedeværelse i nord.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet på 80,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekter av interneffektivisering og utrangering av EBA, slik at den faktiske økningen av kapitlet vil være 104,9 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Overordnete oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal hevde suverenitet og suverene rettigheter, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet. Aktiviteten i Sjøforsvaret vil også i 2012 understøtte regjeringens nordområdesatsing.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre. Andre halvår 2012 vil ett mineryddingsfartøy stå på beredskap som del av NATO Response Force (NRF). Den samlede øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret planlegges økt ift. 2011.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret fortsetter i 2012 med innfasingen av den nye fartøystrukturen. Sjøforsvaret har mottatt alle fem Fridtjof Nansen-klasse fregatter, mens de to siste av seks fartøyer i Skjold-klassen forventes levert i 2012, om lag tre år forsinket ift. opprinnelige planer. Oppdatering av minerydderfartøyer og Ula-klasse undervannsbåter fortsetter i 2012.

Den nye strukturen vil styrke Sjøforsvarets operative kapasitet i 2012. Ikke minst planlegges det med mer seiling og økt tilstedeværelse i nordområdene i takt med at strukturen bemannes og driftsettes. De nye fartøyene vil oppnå full operativ kapasitet med en betydelig slagkraft når de er fullt utrustet, testet og besetningene ferdig utdannet. I den forbindelse er innfasingene av NH-90 maritime helikoptre og nytt sjømålsmissil viktige.

Sjøforsvarets struktur er videre planlagt styrket med anskaffelse av nytt logistikk- og støttefartøy etter 2012, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009) “Om investeringar i Forsvaret”.

Som ledd i oppfølgingen av langtidsplanen for perioden 2009–2012 vil Task Group-konseptet videreutvikles rundt det taktiske, sjøbaserte ledelseselementet Commander Norwegian Task Group (CNORTG), kampsystemene og integrert logistikk.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvaret vil i 2012 fokusere på rekruttering, kompetanseutvikling og omskolering, samt målrettete tiltak for å beholde personellet for å bygge opp og vedlikeholde den kapasitet som de nye fartøyene representerer. I den nye strukturen øker behovet for spesial- og fagkompetanse, og Sjøforsvaret vil i 2012 prioritere å heve erfarings- og kompetansenivået, samt å styrke kontinuiteten på lavere nivå. Sjøforsvaret vil også støtte implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

Sjøforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Sjøforsvaret, inkl. Kystvakten. Virksomheten er modernisert, rettet inn mot ny struktur og tilpasset gjeldende befalsordning. Samlingen av utdanningsvirksomheten i Bergen har økt Sjøforsvarets muligheter til å skape og opprettholde et moderne utdanningstilbud basert på et solid kompetansegrunnlag innenfor alle relevante områder. I 2012 vil Sjøforsvaret videreføre arbeidet innenfor ledelse og lederutvikling og handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse.

Trening og øving i Sjøforsvaret skal i 2012 styrke alle våpnene i Sjøforsvaret. Evnen til å lede og operere i en sammensatt maritim styrke vil bli vektlagt med fortsatt fokus på Norwegian Task Group (NORTG). Konseptet skal videreutvikles rundt ledelseselementet, kampsystemene og integrert logistikk. Dette vil øke NORTGs evne til å understøtte nasjonal krisehåndtering og øke evnen til å understøtte relevante maritime styrkebidrag til internasjonale operasjoner. Trening og øving av nye og oppgraderte strukturelementer vil være et viktig bidrag til å etablere og opprettholde fartøyene på et tilfredsstillende operativt nivå, herunder spesielt øving og trening tilknyttet testing og kvalifisering av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 134,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Økningen sikrer at aktiviteten med kampfly, maritime overvåkingsfly og fly for bl.a. elektronisk krigføring videreføres, med nordområdene som hovedfokus for den flyoperative virksomheten. I tillegg sluttføres den gjenstående innfasingen av nye transportfly (C-130J), og oppgraderingen av maritime overvåkingsfly (P-3) fortsetter. Samtidig vil Forsvaret i 2012 ha mottatt og sette i drift seks av 14 nye maritime helikoptre (NH-90). Luftforsvaret vil gå ut av langtidsperioden med en økt bemanning og en økning av det totale antall flytimer, slik at de sentrale langtidsplanmålene nås i 2012.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet på 63,0 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekten av interneffektivisering og utrangering av EBA, slik at den faktiske økningen av kapitlet vil være 83,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Overordnete oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til egen og Forsvarets fellesoperative styrkestruktur, og stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Luftforsvaret bidrar også i 2012 til pågående operasjoner i utlandet, spesielt med helikopterbidraget (Norwegian AeromedicalDetachment – NAD) til Afghanistan. I tillegg planlegges det med å deployere en C-130J til Afghanistan på slutten av året. Luftforsvaret viderefører også i 2012 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2012 vil videreføre evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av evt. krenkelser på en troverdig måte, samtidig som understøttelse av operasjonene i utlandet har høy prioritet. For at målene i langtidsplanen skal nås, prioriterer regjeringen i 2012 mottak av nye maritime helikoptre (NH-90), samt oppbemanning av de nye transportflyene (C-130J). Regjeringen viderefører kampflysystemene og maritime overvåkingsfly på samme nivå som disse er planlagt med i 2011.

Organisasjon og styrkestruktur

Inntil de fremtidige kampflyene F-35 er operative vil F-16 fortsatt videreutvikles som kampflysystem gjennom oppgraderinger. Innfasingen av de nye maritime helikoptrene av typen NH-90, som skal understøtte Kystvakten og Fridtjof Nansen-klasse fartøyer, vil være sentrale oppgaver i 2012. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til bruk ved de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Operativ testing og evaluering av NH-90-helikoptrene blir gjennomført ved Bardufoss flystasjon. Dagens Lynx-helikoptre utfases gradvis ifm. innfasingen av nye kystvakthelikoptre. Oppgraderingen av de maritime patruljeflyene P-3 fortsetter i 2012. Kontroll- og varslingssystemet videreutvikles og må ses i sammenheng med NATOs plan for integrasjon av det moderne og enhetlige kommando- og kontrollsystemet, ACCS (Air Command and Control System).

Luftforsvarets deployerbare logistikkbase vil bli videreutviklet slik at ressursene i størst mulig grad også skal kunne benyttes på tvers av styrkeprodusentene, som en fellesoperativ kapasitet.

Personell, utdanning og kompetanse

Bemanningsøkningen i Luftforsvaret fortsetter også i 2012, med prioritet til å forsterke utsatte kompetanseområder og oppbemanning av nye helikoptre og transportfly. Luftforsvarets bidrag i flere operasjoner i utlandet på geografisk adskilte områder samtidig er ressursmessig krevende, men gir verdifull kompetanse på både individ- og avdelingsnivå. Luftforsvaret har i 2011 vist at personellet besitter høy kompetanse og raskt kan stille kompetente og etterspurte luftmilitære kapasiteter.

I 2012 vil Luftforsvaret videreføre arbeidet innenfor ledelse og lederutvikling og handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse. Luftforsvaret fortsetter bruken av utvidet seleksjon til nøkkelstillinger med bl.a. bruk av personlighetstester og intervju. Luftforsvaret vil også støtte implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

I 2012 vil Luftforsvaret videreutvikles og styrkes gjennom tilførsel av personell. Luftforsvaret har en spesiell utfordring knyttet til flyteknisk personell. Luftforsvaret er helt avhengig av å beholde nyutdannede teknikere. Dette personellet er meget etterspurt på det sivile markedet, samtidig som rekrutteringsgrunnlaget er mindre enn tidligere. For å motvirke denne utfordringen vil Forsvaret yrkestilsette flere teknikere på et tidligere tidspunkt for å øke forutsigbarheten. I tillegg skal Luftforsvaret fortsette å utvikle sitt samarbeid med de sivile utdanningsetatene for å bedre rekrutteringen til teknisk grunnutdanning.

Luftforsvaret endret i 2011 rekrutteringen til grunnleggende befalsutdanningsutdanning. Dette vil gi effekt i 2012. Færre befal blir utdannet gjennom tradisjonell befalsskole. I stedet øker Luftforsvaret andelen som rekrutteres fra personell inne til førstegangstjeneste. Det er ønskelig å rekruttere personell som er spesielt egnet for avdelingsbefalstjeneste. Dette gir også avdelingene en økt mulighet til å tilby kvinner videre engasjement og utdanning rett etter førstegangstjenesten. Omleggingen har til hensikt å sikre økt kontinuitet og tilgjengelighet på personell på lavere nivå.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 60,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Økningen nyttes til økt trening og øving av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Øvingsnivået til innsatstyrkene videreføres. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til at minimum 50 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene fra og med 2012 øves årlig, slik at hele områdestrukturen trenes over en toårsperiode. Det legges opp til å videreføre øving av 90 pst. av innsatsstyrkene, også i tråd med langtidsplanen. Kurs- og kompetansevirksomhet for befal og spesialister tilpasses øvrig aktivitet i 2012. Tiltakene vil bidra til at Heimevernet (HV) videreutvikles, slik at HV når de sentrale langtidsplanmålene i 2012.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011.

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet på 44,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekter av interneffektivisering og utrangering av EBA, slik at den faktiske økningen av kapitlet vil være 53,9 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Interne kostnadsreduserende tiltak i HV sammen med den budsjettmessige styrkingen vil gjøre det mulig å styrke prioritert aktivitet, herunder ved betydelig økt trening av HVs forsterknings- og oppfølgingsstyrker.

Overordnete oppgaver

Heimevernet har et territorielt ansvar og skal i tillegg kunne forsterke annen militær tilstedeværelse i utsatte områder. Videre skal HV ivareta andre typer spesielle oppdrag, som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. Trening og øving for å løse HVs oppgaver danner grunnlaget for konsept- og organisasjonsutvikling og materiellanskaffelser.

HV kan etter anmodning også yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. Slik bistand omfatter i første rekke vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur. HV skal ha en hurtig og utholdende evne til å beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov og støtte det sivile samfunnet basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet.

Organisasjon og styrkestruktur

HV vil fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i distrikter med innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. En styrkestruktur på totalt 45 000 personell videreføres. Styrken vil bestå av inntil 5 000 i innsatsstyrkene, ca. 25 000 i forsterkningsstyrken og ca. 15 000 i oppfølgingsstyrken.

Generalinspektøren for Heimvernet med stab flytter til Terningmoen ila. 2011, og videreutvikles der. Ifm. flyttingen vil også en del planressurser som tidligere var lokalisert utenfor HV-staben organiseres som en del av staben på Terningmoen. Dette er en intern omorganisering i HV og innebærer ingen økning av HVs samlede planressurser. HVs skole og kompetansesenter videreføres på Dombås, og befalsutdanningen på seks måneder på Porsangmoen videreføres og videreutvikles innenfor rammer som er gitt i langtidsplanen, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Luftheimevernet videreføres som en integrert del av baseforsvaret ved Luftforsvarets baser, men kan i tillegg benyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrken i landheimevernet.

Sjøheimevernet videreføres og videreutvikles med én gruppe i hver landsdel. Fartøyene av Reine-klassen videreføres som en kapasitet for styrkeproduksjon og operativ evne innenfor samme ambisjonsnivå som i 2011.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjon av befal i forsvarsgrenene skal tilfredsstille HVs behov for befal i den operative strukturen. Kompetanseutvikling i HV fortsetter som tidligere i regi av HVs skole- og kompetansesenter på Dombås, samt ved fortsatt videreutvikling av HVs trening og øvelser. Kompetanseutvikling og utdanning vil være viktige områder i 2012. Samarbeidet med sivile myndigheter, som bl.a. politi, fylker og kommuner, vil også være prioritert.

Trenings- og øvingsaktiviteten er for 2011 økt til 45 pst. for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Dette, sammen med den videre økningen av den årlige øvingsaktiviteten i 2012, danner grunnlaget for løsning av HVs primære oppgaver og bidrar til økt utholdenhet og bedre tilgang på trent personell. Regjeringen vil fortsette ordningen med frivillige heimevernssoldater oppsatt i egne enheter for deltakelse i forsvarsgrenenes styrkebidrag til operasjoner i utlandet. HV har i dag relevante kapasiteter som er etterspurt i operasjoner i utlandet. Rekruttering av frivillige HV-soldater til enheter som kan løse oppdrag i utlandet, innenfor det oppgavespekteret HV er forutsatt å kunne løse hjemme, vil bidra til å redusere slitasjen på personell til de øvrige styrkeprodusenter og samtidig gi HV verdifull kompetanse. HV vil videreføre arbeidet innenfor ledelse og lederutvikling og handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2011.

Post 21 Driftsutgifter

Korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt redusert med 5,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2011. Korrigert for interneffektivisering videreføres posten på samme nivå som for saldert budsjett 2011.

Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. I tillegg skal tjenesten holde Forsvarsdepartementet og andre departementer orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en sentral del av E-tjenestens aktiviteter. For å kunne løse sine oppgaver, er E-tjenesten blitt styrket de senere årene. E-tjenesten skal betjene Forsvaret og støtte forsvarsplanleggingen og oppdrag i utlandet der Norge er engasjert.

For å ivareta oppdragene som er tillagt E-tjenesten, vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet samt videreutvikling av tjenestens tekniske nivå. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten.

Som et ledd i arbeidet med å styrke og formalisere samarbeidsmekanismene mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste ble det ved årsskiftet 2007/2008 etablert en felles analyseenhet mellom tjenestene, i første omgang for en prøveperiode på to år. Evalueringen av felles analysenhet ble utsatt til våren 2011 etter anbefaling fra Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etteretnings- og sikkerhetstjenesten. Dette for å vinne mer erfaring med felles utarbeidelse av dyptgående temarapporter. I lys av evalueringen legges det opp til at samarbeidet innenfor rammen av analyseenheten fortsetter.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 3,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011, men får likevel en faktisk styrking. Dette muliggjør en videreført satsing på bl.a. pågående avhending av langtidslagret kystartilleristruktur, samt forvaltning av Forsvarets materiell (fagmyndighet). Budsjettrammen for 2012 viderefører den gradvise styrkingen av Forsvarets logistikkorganisasjon i tråd med langtidsplanens forutsetninger og medfører for øvrig et videreført aktivitetsnivå i 2012.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Ut over den reelle budsjettmessige reduksjonen på kapitlet med 39,8 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekter av interneffektivisering og utrangering av EBA, slik at den faktiske økningen på kapitlet vil være 22,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Overordnete oppgaver

Sjef FLO ivaretar på vegne av forsvarssjefen fagmyndighetsrollen for logistikk, har ansvar for forvaltning av Forsvarets materiell og leverer vedlikeholds-, forsynings- og rådgivningstjenester. FLO leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler. I 2012 er omfanget av avtalene om lag tre mrd. kroner. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret, og dekkes gjennom horisontal samhandel med andre kapitler. Videre fremskaffer FLO materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kapittel 1760. FLO ivaretar i tillegg logistikkberedskap og har ansvar for avhending av materiell.

Organisasjon og styrkestruktur

FLO er organisert i sju divisjoner: Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter, Vedlikehold og Forsyning. I tillegg til FLO/Stab støttes sjef FLO av en dedikert investeringsstab.

Etter omorganiseringen i 2010 har det vært høyt prioritert å videreutvikle FLO mot anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger. Som del av dette skal FLO støtte Forsvarets styrkeoppbygging og operasjoner. Basert på nødvendig omstilling for å tilpasse og harmonisere funksjoner i ny organisasjonsstruktur vil arbeidet med å etablere god samhandling fortsette i 2012.

Regjeringen vil ila. høsten 2011 fremme en proposisjon med forslag til Stortinget om å omdanne Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) til et statsforetak, jf. bl.a. tidligere omtale i Prop. 110 S (2010–2011). Forslaget om omdanning til statsforetak vil ha enkelte begrensete budsjettkonsekvenser for 2012, og regjeringen vil derfor – parallelt med fremleggelsen av proposisjonen om statsforetaket – presentere et tillegg til herværende budsjettproposisjon for 2012. Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 5, Informasjonssaker.

Personell, utdanning og kompetanse

FLOs behov for kompetanse og utdanning er, som følge av omstruktureringen, i langt større grad enn tidligere rettet mot personell med høyere utdanning. FLO vil derfor også i 2012 bl.a. fokusere på å rekruttere militære og sivile arbeidstakere med gjennomført høgskoleutdanning eller tilsvarende, samt kompetanseutvikling og omskolering. Prioritet vil også bli lagt på målrettede tiltak for å beholde personell, spesielt innenfor områder som er avhengig av ingeniør- og merkantil kompetanse. For å gi totaløkonomisk fornuftige løsninger for Forsvaret, er det i tillegg igangsatt en prosess for å styrke den faste vedlikeholdskapasiteten på maritim side. FLO vil også støtte implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste

Videre vil FLO, som en del av implementeringen av ny organisasjon, prioritere arbeidet med forbedringer av styringssystemet for å balansere oppgaver og ressurser.

I 2012 vil FLO fortsatt ha fokus på ledelse og lederutvikling samt videreføre arbeidet med handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse, genderperspektivet og økt kvinneandel. Sjef FLOs personellpolitiske retningslinjer vil i løpet av 2012 bli revidert, med spesiell vekt på utvikling av en karriere- og tjenestegjøringsplan for alt personell i FLO, ivaretakelse av seniorer, lederutvikling og familieutfordringer.

Avhending av langtidslagret stasjonært kystartilleri

Avhending av langtidslagret kystartilleristruktur (LLKA) startet opp i 2010, jf. Prop. 125 S (2009–2010). Prosjektet skal være avsluttet innen utgangen av 2013. Kostnadsrammen for totalprosjektet er 207,2 mill. kroner, hvorav 118,1 mill. kroner er materiellrelaterte kostnader som skal dekkes på kapittel 1740, post 01. For 2012 foreslås det avsatt 46,8 mill. kroner til avhending av LLKA på kapittel 1740.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter i Forsvaret og gjenspeiler den prosjektporteføljen som til enhver tid er til gjennomføring. Posten er reelt redusert med 50 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Reduksjonen er en delvis tilbakeføring av midler som ble overført fra post 45 til post 01 i 2010, og skyldes at forutsetningen som lå til grunn ved overføringstidspunktet ikke lenger er til stede.

Post 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge og til forhåndsfinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er reelt redusert med 12,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Reduksjonen skyldes i hovedsak at arbeidene knyttet til informasjonsinfrastruktur ved Joint Warfare Centre (JWC) nærmer seg ferdigstillelse.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I tillegg omfatter posten utgifter til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. Posten er reelt redusert med 249,8 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Post 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Posten er reelt redusert med 53 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Reduksjonen skyldes i hovedsak at arbeidene knyttet til informasjonsinfrastruktur ved Joint Warfare Centre (JWC) nærmer seg ferdigstillelse.

Sørreisa – etablering av nytt IKT-system for utøving av luftkommando og kontroll ved CRC Sørreisa

NATO-prosjektet for å etablere et Air Control Centre – Recognized Air Picture Centre – Sensor Fusion Post (ARS) på Sørreisa går inn i siste fase med anskaffelse av nytt kommando- og kontrollsystem. De bygningstekniske arbeidene er tidligere fullført. NATO-prosjektet skal erstatte NATO Air Defence Ground Environment System (NADGE) gjennom etablering av et moderne IKT-system kalt Air Command and Control System (ACCS). Prosjektet har tidligere vært omtalt i St.prp. nr. 1 (2004–2005). Kontrakten for IKT-leveransen ble signert sommeren 2009 og utløser økonomiske forpliktelser for deltakernasjonene frem til 2016. Leveransen til ARS Sørreisa vil tidligst starte i 2012/2013 og forventes ferdigstilt i 2016.

Stavanger – etablering av Joint Warfare Centre (JWC)

Våren 2006 ble første trinn i byggearbeidene for det permanente nybygget til JWC godkjent av NATO. Grunnarbeidene startet sommeren 2006, og hele bygget (13 500 kvm) ble ferdigstilt i 2010. Hovedtyngden av IKT-systemene, der Norge er prosjektansvarlig, ble levert våren 2011, og bygg med IKT ble overlevert NATO og JWC i juni 2011. En rask og god implementering av treningssentret har bidratt til at det i avgjørelsen om ny kommandostruktur i NATO ble valgt å beholde JWC i Norge.

Post 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet er blitt gradvis redusert frem til 2009 som følge av en økning i antall medlemsland og at den totale budsjettrammen har vært tilnærmet uendret de siste år. I 2010 økte imidlertid budsjettrammen bl.a. som følge av investeringer knyttet til ISAF. Posten er foreslått redusert med 7,9 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Post 48 Fellesfinansiert bygg- og anleggsinntekter

Posten er redusert med 53 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Posten gjelder refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter i Norge. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter til arbeidene med nytt bygg til Joint Warfare Centre.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 15,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Som ledd i oppfølgingen av langtidsplanen 2009–2012, regjeringens nordområdesatsing og vektleggingen av evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er bevilgningene til Kystvakten økt betydelig gjennom de senere år. Fartøystrukturen er modernisert, og Kystvakten vil i 2012 disponere 14 moderne fartøyer.

Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen, bl.a. ved at de nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Ivaretakelsen av disse oppgavene må også ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som overvåking og etterretning, maritim luftovervåking og andre fartøyer.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Ut over den reelle budsjettmessige reduksjonen på 1,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekter av interneffektivisering og utrangering av EBA, slik at kapitlet faktisk styrkes med 6,0 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Overordnete oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene. Gjennom flere år er bevilgningene til Kystvakten vesentlig styrket, både til økt drift og for å kunne gjennomføre en betydelig modernisering av strukturen. Moderniseringen har forbedret Kystvaktens kapasitet og yteevne. Dette muliggjør en økt tilstedeværelse og styrket ivaretakelse av Kystvaktens primæroppgaver, spesielt i nordområdene.

For fiskeriene innebærer Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og mer målrettete inspeksjoner i områder der det foregår fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll tilknyttet fiskeriene. Disse kommer også til anvendelse for Kystvakten, som prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer tilknyttet bi-fangst. I tillegg yter Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjefen for Kystvakten med tilhørende stabsfunksjoner samlokaliseres med en samlet kystvaktledelse på Sortland i Nordland. En felles kystvaktledelse på Sortland legger til rette for synergier innenfor operative, administrative og økonomiske områder. Dette vil gi en mer effektiv ledelsesstruktur der kystvaktfaglige råd og beslutninger kan foretas i et sterkt faglig miljø, og derigjennom bidra til regjeringens satsing i nordområdene.

Kystvaktens moderniserte struktur videreføres i 2012. Ytterligere ett fartøy er under planlegging for å nå målsettingen om en struktur på 15 fartøyer i den gjeldende langtidsplanen. Fire av de ni havgående fartøyene er helikopterbærende og har derfor potensial for et betydelig dekningsområde. Potensialet vil først kunne utnyttes fullt ut når de nye NH-90 maritime helikoptrene er innfaset og operative. Fartøy som opererer i kystnære farvann, er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøy som kan operere ut fra moderfartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde samt redusere reaksjonstid når hendelser inntreffer. Patruljeaktiviteten, både i den indre og i den ytre kystvakten, videreføres på 2011-nivå.

Fornyelsen av kystvaktfartøyene gir multi-rolle-fartøyer som samlet og hver for seg har betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes, særlig økt overvåkingskapasitet og mobilitet, noe som vil forsterkes ytterligere ved innfasing av NH-90 på de helikopterbærende fartøyene. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Denne moderniseringen anses nødvendig for at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon skal kunne ivaretas.

Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL).

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret, slik at Kystvakten innenfor utdanning, trening og øving må ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanning, trening og øving i Kystvakten vil også i 2012 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens øvrige oppgaver. Kystvaktens kompetanse er også etterspurt når det gjelder engasjement utenfor landets grenser.

Kystvakten gjennomfører jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i løsning av oppdrag i fredstid, og for beredskap for kriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltar og bidrar Kystvakten også i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret for øvrig.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er, for Forsvarets andel av budsjettet for Redningshelikoptertjenesten, reelt videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2011. Kostnader til drift av Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og politidepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet, og er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2012 at JD dekker i overkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning av personellet. Forsvaret har driftsansvaret for eiendom, bygg og anlegg.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330-skvadronen og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330-skvadronen i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2012 inngå i statens luftambulansetjeneste samt inngå i den norske totalberedskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter ifm. krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer.

Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger JD, som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. JD fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, rammene for bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller JD.

Tilstedevakt

I 2009 ble det etablert tilstedevakt på den siste av redningshelikopterbasene. Tilstedevakt betyr at mannskap og lege er til stede døgnet rundt ved basene, slik at redningsberedskapen er økt vesentlig. Forsvaret har på vegne av JD etablert og påtatt seg driftsansvaret for tilstedevakten, mens merkostnadene i sin helhet dekkes over JDs budsjett.

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet vil balanseres mot de utgifter som belastes Justis- og politidepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 46,8 mill. kroner. Norges innsats i Afghanistan vil også i 2012 være Forsvarets viktigste oppdrag i utlandet. Styrkene får svært gode tilbakemeldinger på den innsatsen de gjør. Arbeidet med å gjøre de afghanske styrkene i stand til selv å ivareta sikkerheten styrkes som planlagt.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Ut over den reelle budsjettmessige reduksjonen av kapitlet på 4,4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011 kommer effekten av interneffektivisering, slik at budsjettet er faktisk videreført ift. saldert budsjett 2011.

Overordnete målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det norsk vilje til å ta medansvar for å sikre stabilitet og sikkerhet i konfliktrammete områder. Videre tjener det Norges sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler i norske nærområder. Det bidrar dessuten til at Norge støtter opp om FN, opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land, og styrker viktige internasjonale institusjoner.

Slik deltakelse bidrar videre til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare kapasiteter. Det vil også i 2012 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i utenlandsoperasjoner, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Dette innebærer i større grad å rekruttere til utenlandsoperasjoner fra alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, for å redusere den høye belastningen på Hæren.

Afghanistan

Forsvarets innsats i Afghanistan vil videreføres på om lag samme nivå og med samme kvalitet som i 2011. Det norske bidraget vil bli videre tilpasset og justert etter hvert som sikkerhetsansvaret fra den internasjonale stabiliseringsstyrken International Security Assistance Force (ISAF) kan overføres til afghanske myndigheter. Denne transisjonsprosessen skal være sluttført innen utgangen av 2014.

Det norske bidraget vil i perioden frem til da ytterligere styrke innsatsen om trening, utdanning og mentoring av de afghanske sikkerhetsstyrkene. Målet er å styrke afghanernes evne til å ivareta stabilitet og sikkerhet i eget land i tråd med den plan som er utarbeidet av NATO og den afghanske regjeringen. Dette gjør det mulig å endre innretning på og etter hvert redusere det norske styrkebidraget i Afghanistan.

Det norsk-ledete stabiliseringslaget i Faryab (PRT Meymaneh) vil også i 2012 utgjøre tyngdepunktet for Norges støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. Det er så langt gjennomført en betydelig afghansk styrkeoppbygging i Nord-Afghanistan. En afghansk brigade er under oppbygging og har flyttet sitt hovedkvarter og støtteavdelinger til Meymaneh. Det norske styrkebidragets nåværende hovedoppgave med å bidra til kapasitetsbygging av denne brigaden vil videreføres i 2012. I tillegg vil det også videreføres mentorer som følger ledelsen av 209. korps, som 1. brigade i Meymaneh hører inn under.

Det legges opp til en fortsatt gradvis justering av det norske militære styrkebidraget med økende støtte til skole- og kompetansesystemet til den afghanske hæren (ANA). Det planlegges med å styrke vårt nåværende instruktørbidrag til ulike treningsinstitusjoner med et antall offiserer, samt videreføre dagens bidrag til ingeniørskolen og sambandsskolen. Det planlegges også med en videreføring av de militære politimentorene, som et bidrag til å øke kapasiteten til det afghanske politiet. Logistikk- og støttekapasiteter, samt nasjonal kontingentledelse, videreføres. Et antall stabsoffiserer ved hovedkvarteret til Regionkommando Nord (RC-N) og ved ISAF-hovedkvarteret i Kabul planlegges også videreført.

Videre planlegges det med innsetting av et norsk militært transportfly (C-130J) mot slutten av 2012. Innsetting av C-130J vil bidra til økt operativ fleksibilitet samt sikrere transport av personell og materiell.

Innsatsen i Afghanistan har over tid vært svært krevende for Forsvaret og medført slitasje på personell og struktur. Hæren stiller i dag en manøverenhet til PRT Meymaneh. Det vil i perioden 2011–2012 gjennomføres et oppgavebytte med Latvia, som er vår nærmeste samarbeidspartner i PRT-et. Byttet innebærer at Latvia stiller en manøverenhet, mens Norge overtar Latvias nåværende ansvar for styrkebeskyttelse. Denne kapasiteten kan rekrutteres fra en større del av Forsvaret, noe som vil bidra til å fordele belastningen på flere.

Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen har fokus på sikkerhet for våre styrker i Afghanistan, og følger fortløpende utviklingen i operasjonsområdet. Det har de siste årene blitt tilført nytt materiell for å øke beskyttelsen. Dette har bl.a. vært nye pansrete kjøretøyer av typen DINGO og IVECO med tilhørende fjernstyrt våpenstasjon av typen Remote Weapon Station. I tillegg vurderes sikkerhetssituasjonen for hvert enkelt oppdrag, og utstyr, kjøretøy og løsning av oppdraget tilpasses forventet risiko.

Det norske helikopterbidraget planlegges videreført. Helikopterbidraget er avgjørende for norske, allierte og afghanske soldaters sikkerhet i Faryab. Foruten et tett og godt samarbeid med Latvia har Norge også et godt samarbeid med andre nordiske land, som stiller mentorbidrag til den afghanske 1. brigade i Meymaneh. I tillegg vil samarbeid med våre allierte i RC-N prioriteres, slik at vår innsats i Nord-Afghanistan er mest mulig samordnet og effektivt.

Bidrag til FN-operasjoner

Regjeringen har som ambisjon å styrke Norges deltakelse i FN-ledete operasjoner. I 2012 vil Norge delta i den nye FN-misjonen i Sør-Sudan på et tilsvarende nivå som i 2011. Denne misjonen har en viktig oppgave med å bidra til stabilitet i tiden etter Sør-Sudans uavhengighet. Norge vil også bidra på tilsvarende nivå som i 2011 til United Nations Truce Supervision Organisation (UNTSO), United Nations Mission in Kosovo (UNMIK), United Nations Mission in DR Kongo (MONUSCO) og United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). I tillegg bidrar Norge med stabspersonell til den internasjonale observatørstyrken Multinational Force and observers (MFO) på grensen mellom Egypt og Israel. Forsvarsdepartementet vurderer fortløpende muligheten for å kunne stille ytterligere bidrag til FN-ledete operasjoner.

Balkan

Norges bidrag til Balkan er de siste årene redusert i takt med nedtrappingen av NATOs nærvær i regionen. Det samlede norske bidraget til NATO-operasjoner på Balkan planlegges videreført på 2011-nivå. Norge bidrar i dag med et mindre antall stabspersonell til NATOs operasjon i Kosovo. I tillegg videreføres vårt bidrag med stabspersonell ved NATO HQSarajevo (Bosnia-Hercegovina). Det er også aktuelt å bidra med personell i andre NATO-strukturer på Balkan, særlig innen forsvars- og sikkerhetssektorreform.

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker (NATO Response Force – NRF/Nordic Battle Group – NBG) dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En evt. innsetting av norske styrker forutsetter en politisk behandling. Det vil i den forbindelse også tas stilling til finansiering.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

I 2012 vil Norge delta i NATO Response Force (NRF) med et Ro-Ro-fartøy på beredskap gjennom hele året samt et minerydderfartøy og et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping (NCAGS) i andre halvår.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er også i 2012 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter, ifm. hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet, gjennomføres i 2012. Et prøveprosjekt ble gjennomført i 2011.

Kjønnsperspektiv i utenlandsoperasjoner

Som et ledd i regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet, vil Forsvaret videreføre arbeidet med å innarbeide et kjønnsperspektiv i planlegging og gjennomføring av operasjoner i utlandet. Norge bidrar bl.a. med en genderrådgiver i ISAFs hovedkvarter samt i det norsk ledete PRT-et i Meymaneh. Det skal også legges vekt på oppfølging av sikkerhetsresolusjon 1820 om seksualisert vold i væpnet konflikt.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap. Posten styrkes reelt med i underkant av 5 mill. kroner i 2012. Når det tas hensyn til interneffektivisering og utrangering av EBA, er den faktiske økningen på 7,5 mill kroner. Forsvarets musikk vil bli prioritert innenfor en styrket bevilgning på 5 mill. kroner i 2012 i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 33 (2008–2009). Budsjettet er dessuten styrket med 2,5 mill. kroner til Norsk Military Tattoo (NMT) i 2012. De seremonielle aktivitetene i Forsvaret skal fortsatt prioriteres.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2011:

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon

FAKT skal koordinere og styrke kulturvirksomheten under forsvarssjefen, og er et av forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret og den militære profesjonsidentiteten. FAKT skal, gjennom kommandantskapene, museene og musikken, tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter. Videre skal FAKT fortsette planleggingen av og forestå gjennomføringen av NMT i 2012. Forsvarsdepartementet vil ta initiativ til etablering av et kulturforum for forsvarssektoren. Hensikten med forumet er å sikre utveksling av informasjon om kulturvirksomheten i sektoren og orientere om status på de ulike områdene som er omtalt i St.meld. nr. 33 (2008–2009).

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige kulturminner og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Kommandantene er forsvarssjefens stedlige representant og skal, i samarbeid med Forsvarsbygg, bidra til å sikre festningenes militære egenart og karakter og således bidra til å holde festningene i militærhistorisk hevd. Kommandantene skal profilere Forsvaret og aktører i det sivil-militære samarbeidet. Kommandantskapene og de militære festningskommandantene videreføres på samme nivå som i 2011. I tråd med St.meld. nr. 33 (2008–2009) er det over de senere år gjennomført betydelige vedlikeholdstiltak ved en rekke festningsanlegg. Ytterligere midler er satt av for dette formålet i 2012, jf. kapittel 1710.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk er en viktig kultur- og tradisjonsbærer, som representerer en historisk kulturarv. Forsvarets musikk er også en viktig kulturbygger som, gjennom sine opptredener i inn- og utland, bidrar til å skape, vedlikeholde og utvikle kultur innenfor Forsvaret. Forsvarets musikk styrker samhold innad og anses som en sentral bidragsyter i byggingen av Forsvarets identitet. I 2012 styrkes satsingen på militærmusikken hvor de interne seremonielle kapasitetene fortsatt skal prioriteres for å styrke den seremonielle virksomheten i Forsvaret. Seremonier ifm. fullført førstegangstjeneste, markering for personell som skal tjenestegjøre eller tjenestegjør i operasjoner i utlandet og markering for personell som har tjenestegjort i operasjoner i utlandet skal prioriteres i denne sammenheng. I 2012 vil musikken også være en viktig bidragsyter under NMT. Forsvarets musikk skal prioriteres innenfor en styrket bevilgning på 5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2011, spesielt rettet mot de mindre musikkorpsene i tråd med St.meld. nr. 33 (2008–2009).

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet har en viktig rolle som formidler av militærhistorien samtidig som museene også gjenspeiler verdier i dagens forsvar. Museene har en sentral rolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. I 2012 vil man modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten ved Forsvarets museer. Videre vil samlingene gjøres mer digitalt tilgjengelig, og man vil øke samarbeidet med sivile museer når det gjelder formidling.

I 2012 skal det også åpnes en permanent utstilling om personell i utenlandsoperasjoner, som er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge”.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Tilskuddet forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet, og bidrar til omstillingsprosjekter i tidligere typiske forsvarskommuner, hvor Forsvaret nå har trappet ned eller nedlagt sin virksomhet. For 2012 videreføres tilskuddet til Porsanger kommune på samme nivå som i 2011.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur ble etablert i 1989 etter initiativ fra daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Stiftelsens formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning, hvor samarbeid med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Stiftelsen har en målsetting om å styrke Akershus festnings posisjon som impulsgiver og samlende midtpunkt for fremragende norsk kunst og kulturutfoldelse rettet mot allmennheten, knyttet til festningens historie og nasjonal kulturhistorie. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie, og å åpne festningsområdet for mer kunst og kulturutfoldelse. Stiftelsen arbeider kontinuerlig med å utvikle programmer og bruken av bygninger og utearealer. Sommeren 2011 åpnet en utescene ved Karpedammen. Scenen vil gi store muligheter for kulturopplevelser på Akershus festning. For 2012 viderefører Forsvarsdepartementet støtten til stiftelsen på samme nivå som i 2011.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum (NRKK) kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Forsvarsdepartementet viderefører støtten på samme nivå som i 2011.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er reelt videreført på samme nivå som i saldert budsjett 2011.

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.