Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementet disponerte 199 årsverk pr. 1. mars 2011. I tillegg har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden, og en næringsråd med spesiell vekt på maritime saker ved ambassaden i Washington.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for å utforme en framtidsrettet næringspolitikk som bidrar til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. I den forbindelse er det viktig å sikre god sammenheng mellom politikkutvikling og virkemiddelbruk og å styrke fagmiljøene på prioriterte områder, som maritim sektor, reiselivssektoren, forenklingsarbeidet og arbeidet med miljøteknologi, entreprenørskap, næringsrettet forskning og innovasjon.

Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for råd og utvalg innenfor sitt ansvarsområde.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter en rekke virkemidler for gjennomføring av nærings-, skipsfarts- og handelspolitikken, gjennom ti underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger. Forvaltningen skjer på grunnlag av fastsatte styringsprinsipper, med vekt på oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Resultatrapport 2010

Departementet har i 2010 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon og entreprenørskap, reiseliv, finansiering, statlig eierskap, handelspolitikk, maritim politikk og forenkling for næringslivet. Nedenfor følger rapportering av de viktigste oppgavene innenfor disse satsingsområdene i 2010.

Departementets næringspolitiske prioriteringer i 2012 er beskrevet i de innledningsvise omtalene under pkt. 1.3 og i de aktuelle kapittelomtalene.

Rammevilkår for verdiskaping

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at rammevilkår utformes slik at de legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi – på områder der Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar, på områder der andre departementer har hovedansvar og i internasjonalt regelverk.

Resultatrapport 2010

Viktige rammevilkår for økt verdiskaping skapes bl.a. gjennom næringspolitikk, finanspolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, utdannings- og forskningspolitikk, energi- og miljøpolitikk og infrastrukturtiltak. Nærings- og handelsdepartementets oppgave er å arbeide for at politikken på disse områdene prioriteres og innrettes slik at målet om økt samlet verdiskaping kan nås.

Nærings- og handelsdepartementet følger opp og analyserer perspektiver som er viktige for norsk konkurranseevne. I 2010 har departementet arbeidet med et bredt spekter av aktiviteter som direkte og indirekte understøtter konkurranse- og rammevilkår for norsk næringsliv.

Departementet har vært involvert i diverse utredningsarbeid og saker knyttet til næringsøkonomiske problemstillinger, strukturelle endringer og omstillinger som følge av finansuroen, både generelt og overfor enkeltnæringer og enkeltbedrifter. Dette gjaldt bl.a. utvikling av kompetanse for innenlands anvendelse av gass og tilrettelegging av vilkår for kraftkrevende industri. På Nærings- og handelsdepartementets område gjaldt satsingen økte bevilgninger og utvidede rammer for låne- og garantiordninger under Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) for å sikre tilskudd til forskning, omstilling og utvikling av ny næringsvirksomhet og tilgang til kapital og eksportkreditter. Tilsvarende ble situasjonen for verfts- og leverandørindustrien fulgt opp gjennom tiltak i Revidert nasjonalbudsjett 2010.

I statsbudsjettet for 2010 ble det vedtatt å etablere en garantiordning under GIEK med en ramme på 20 mrd. kroner for kraftintensiv industris kraftkjøp. Formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å sikre langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Garantiordningen ble notifisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA i september 2010. ESA ga endelig godkjenning av notifikasjonen i februar 2011.

Regjeringen bestemte i desember 2009 at den skulle gjennomføre en dialog med partene i arbeidslivet og andre sentrale nærings- og samfunnsaktører om et framtidsrettet arbeidsliv. Som ledd i oppfølgingen har nærings- og handelsministeren i 2010 hatt samrådsmøter med 13 næringslivsledere og lederne i NHO og LO og flere møter med gründere og regionale samråd. Videre hadde nærings- og handelsministeren og statsråd Schjøtt-Pedersen i januar 2010 møte med ordførerne i Vefsn, Sunndal, Høyanger, Årdal, Karmøy, Farsund og Kvinnherad om situasjonen i aluminiumsindustrien. Det er avholdt tre samlinger i 2020-gruppene for yngre ledere og tillitsvalgte med drøfting av temaene miljø, energi og klima, klynger og kunnskap, gründere og bedriftsetablering.

Nærings- og handelsdepartementet har også medvirket til andre departementers politikkutforming innenfor skatte- og avgiftsområdet og bidratt i arbeidet med diverse miljø- og vernesaker. Den tverrdepartementale forenklingsplanen som ble lansert i august 2008, inneholder 120 større og mindre tiltak som vil gi forenklinger for næringslivet. Arbeidet med å kartlegge bedriftenes administrative kostnader ble avsluttet i januar 2010 med en rapport for utviklingen i tidsrommet 2006-09. Den viste at kostnadsnivået i perioden hadde holdt seg stabilt. Det er redegjort for prosjektet for å kartlegge og redusere de administrative kostnadene av offentlige regelverk for bedriftene i resultatrapporten under kap. 900, post 23 Forenklingstiltak.

I Innovasjonsmeldingen varslet Regjeringen at det skal utarbeides en strategi for små og mellomstore bedrifter (SMB). Målsettingen er at strategien skal legge til rette for å øke SMBs bidrag til den samlede verdiskapingen og bedre bedriftenes konkurranseevne. I tilknytning til arbeidet er det etablert et strategisk råd for SMB med representanter for SMB og enkelte næringsorganisasjoner. Rådet skal være nærings- og handelsministerens rådgivende organ i arbeidet med strategien. I tilknytning til det strategiske rådet er det også etablert et arbeidsutvalg med representanter for næringsorganisasjonene og LO. I 2010 er det avholdt møter i strategisk råd, arbeidsutvalget og flere arbeidsgrupper. Videre er det etablert samarbeid med en rekke departementer, bl.a. Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet om offentlige anskaffelser og Kunnskapsdepartementet om utdanning.

Altinn er myndighetenes internettportal for elektronisk innrapportering og dialog med næringslivet. Det er et viktig verktøy i arbeidet med forenkling og redusering av næringslivets administrative kostnader. Arbeidet med gjennomføring av handlingsplanen for elektroniske tjenester rettet mot næringslivet, med utgangspunkt i Altinn-løsningen, og videreutvikling gjennom Altinn II, ble videreført i 2010. Gjennom Altinn II-prosjektet har selve Altinn-portalen blitt endret i løpet av 2010. Plattformen for utvikling av nye tjenester ble satt i produksjon i 2010, og arbeidet videreføres i 2011. Altinn ble også presentert på verdensutstillingen EXPO 2010 i Shanghai i september 2010. Utviklingen av Altinn-løsningen skjer i et tett samarbeid med Brønnøysundregistrene og en rekke etater, bl.a. Skattedirektoratet. Det vises til nærmere omtale av Altinn under kap. 904 Brønnøysundregistrene.

Arbeidet med å bedre beslutningsgrunnlaget i departementene for tiltak som berører næringslivet gjennom arbeidet i Orakel-kompetansemiljø for næringsøkonomisk analyse, ble videreført i 2010.

Lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven), som implementerer tjenestedirektivet i norsk rett, trådte i kraft 28. desember 2009. Samtidig trådte også forskrift til tjenesteloven i kraft. I forskriften er det fastslått at Altinn er opprettet som kontaktpunkt. Brønnøysundregistrene vil fortsette å utvikle kontaktpunktet ytterligere i 2012 slik at det vil tilfredsstille kravene i direktivet.

Proposisjonen om ny minerallov Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser, ble lagt fram for Stortinget i mars 2009. Mineralloven trådte i kraft 1. januar 2010 med forskrift utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet. For øvrig var Nærings- og handelsdepartementet i 2010 engasjert i framlegging av Prop. 85 L (2009–2010) Endringer i fritids- og småbåtloven (kjøreforbud til sjøs og inndragning av båtførerbevis), Prop. 79 S (2009–2010) SAS AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse, Prop. 89 S (2009–2010) SAS AB – konvertibelt obligasjonslån, Prop. 131 S (2009–2010) Norsk Hydro ASA – statlig deltakelse i kapitalforhøyelse, Prop. 5 L (2010–2011) Endringar i einingsregistreringslova og føretaksregisterlova, Prop. 26 L (2010–2011) Endringar i mineralloven (innkrevjing av tvangsmulkt og lovbrotsgebyr), Prop. 30 L (2010–2011) Endringer i dekningsloven (rettsvern for avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler), Prop. 39 L (2010–2011) Endringer i lov om Innovasjon Norge og Prop. 24 S (2010–2011) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Nærings- og handelsdepartementet.

Handel og internasjonalt samarbeid

Målsetting: Fremme eksport og internasjonalisering for å øke norsk verdiskaping.

Resultatrapport 2010

Nærings- og handelsdepartementet skal bidra til at internasjonale rammevilkår for norsk næringsliv blir konkurransedyktige i forhold til vilkårene til andre konkurrerende land. EU er Norges viktigste handelspartner, og EØS-avtalen, som gir Norge tilgang til EUs indre marked, er av stor betydning for norsk næringsliv. Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for generelle spørsmål knyttet til EU/EØS, og for departementenes gjennomføring av Norges formelle forpliktelser i det indre marked. Videre har departementet fagansvar for skipsfart i det indre marked. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til at EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked kan nås.

Nytt regelverk for bedre handel med varer i det indre marked, varepakken, ble gjort gjeldende i EU i 2010. Nærings- og handelsdepartementet har bidratt ved utviklingen av reglene, bl.a. gjennom deltakelse i Europakommisjonens handelsforenklingsgruppe. Arbeidet med gjennomføring av varepakken i norsk rett er videreført i 2011. Det tas sikte på at forslage til lov som gjennomfører regelverket i norsk rett vil sendes Stortinget i løpet av 2011.

Nærings- og handelsdepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for EØS-problemløsningsnettverket SOLVIT. SOLVIT er en brukervennlig og gratis tjeneste som hjelper bedrifter og privatpersoner med å finne løsninger på problemer som skyldes at nasjonale myndigheter i en annen EØS-stat ikke anvender EØS-retten korrekt. Problemer som meldes til SOLVIT, søkes løst innen ti uker. I 2010 ble 90 pst. av sakene som ble behandlet i SOLVIT-nettverket, løst. SOLVIT Norge behandlet fem saker fra andre EØS-stater i 2010 og la inn ti saker mot andre EØS-stater.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for EFTAs handelsavtaler, bilaterale investeringsavtaler og bilaterale handelsforbindelser med andre land utenfor EU. Videre har Nærings- og handelsdepartementet et ansvar for å medvirke til at næringslivets behov og hensynet til norsk verdiskaping blir ivaretatt i Norges posisjoner i WTO. Departementet videreførte i 2010 arbeidet med forhandlinger om bilaterale handelsavtaler med Kina og EFTA-avtalene med India, Ukraina og Russland. Det ble gjort framskritt i forhandlingen med Kina og India i 2010. Forhandlingene med Ukraina ble ferdigstilt i mai 2010. Avtalen ble undertegnet i juni 2010. Det ble videre undertegnet EFTA-avtale med Peru sommeren 2010. Forhandlingene mellom EFTA og Hong Kong ble startet opp i januar 2010, og det ble gjennomført fire forhandlingsrunder i løpet av året. Under norsk forhandlingsledelse lanserte EFTA forhandlinger med tollunionen som består av Russland, Hviterussland og Kasakhstan i november 2010. I 2010 ble det videre gjennom EFTA gitt klarsignal for forhandlinger om handelsavtaler med Indonesia, Vietnam og Bosnia-Hercegovina/Montenegro. EFTA besluttet også å se nærmere på mulighetene for å styrke handelsforbindelsen med Brasil/MERCOSUR (Avtale om frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay). Dialogen mellom EFTA og Malaysia ble også videreført gjennom inngåelse av en samarbeidserklæring. Handelsavtalen mellom EFTA og GCC-statene (Bahrain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi Arabia) ble ratifisert av Stortinget i november 2010. Det var fortsatt pause i forhandlingene om handelsavtaler med Algerie og Thailand.

Arbeidsgruppene som skulle vurdere om, og i tilfelle hvordan, miljø og arbeidstakerrettigheter skal behandles i framtidige EFTA-handelsavtaler, kom våren 2010 til enighet om en modell som ble godkjent under EFTAs ministermøte i Reykjavik i juni 2010. Modellen inneholder forpliktende bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter og innebærer at EFTA som utgangspunkt i sine forhandlinger med fremmede stater skal foreslå at det inngår eget kapittel om bærekraftig utvikling i handelsavtalen.

I 2010 ble det gjennomført kommisjoner/komitémøter mellom EFTA og Singapore, de palestinske selvstyremyndighetene og Canada om å forbedre tjenesteforpliktelsene i de inngåtte handelsavtalene.

Det ble gjennomført uformelle handelspolitiske samtaler mellom Nærings- og handelsdepartementet og det amerikanske handelsdepartementet i juni 2010. De uformelle handelspolitiske samtalene (Informal Commercial Exchange – ICE) er et forum for bred, uformell gjennomgang av bilaterale handelsrelaterte spørsmål som kan virke retningsgivende for mer formelle bilaterale prosesser. USA har etablert tilsvarende uformelle handelssamtaler med flere andre land.

Departementet har arbeidet videre med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd med næringslivet fokusert på nye og spesielt utfordrende markeder. Bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner har vært avholdt med en rekke land. Det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer, bl.a. i forbindelse med Kongehusets besøk til Malaysia, Qatar, de Forente Arabiske Emirater, Slovakia og Norges paviljong på EXPO 2010 i Shanghai og Regjeringens besøksvirksomhet.

Departementet har jobbet aktivt med å følge opp de offentlige låne- og garantiordningene for eksportfinansiering, herunder ordningene som forvaltes av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og 108-ordningen forvaltet av Eksportfinans. Rammen for GIEKs Alminnelig garantiordning ble økt til 120 mrd. kroner, og det ble etablert en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Staten inngikk i slutten av 2008 en avtale om at staten skulle tilby Eksportfinans lån på bestemte markedsmessige vilkår fram til 31. desember 2010. Det ble gitt en bevilgning på 20 mrd. kroner til statlige lån under ordningen på statsbudsjettet for 2010, men låneadgangen ble ikke utnyttet. Virkeområdet for offentlige støttede eksportgarantier og lån ble, som en del av tiltakspakken for verft og utstyrsleverandører, utvidet i 2010 og nye vedtekter og regelverk for GIEK trådte i kraft i september 2010.

Departementet har også jobbet aktivt innenfor relevante grupper i OECD. En OECD-tilknyttet avtale regulerer betingelsene i eksportfinansieringsordningene. I 2010 ble det lagt mye arbeid knyttet til utvidelse av sektoravtalen for fornybar energi og vannprosjekter til også å omfatte prosjekter som bidrar til reduserte klimautslipp og mulige endringer i finansieringsbetingelsene for disse prosjektene. I 2010 er det videre ferdigforhandlet bestemmelser om minimumspremier for avdekning av både kommersiell og politisk risiko. Bestemmelsene trer i kraft i september 2011 og innebærer et harmonisert og mer markedsnært premienivå for garantier på tvers av OECD-landene.

Innovasjon og entreprenørskap

Målsetting: Utforme en innovasjons- og entreprenørskapspolitikk som fremmer samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2010

Regjeringens mål er å styrke innovasjonsevnen slik at den bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi – en verdiskaping som er bærekraftig og som kan hjelpe oss til å oppfylle våre verdimål. Utvikling av en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Norsk Designråd og Patentstyret er sentrale virkemidler i Regjeringens politikk for å bidra til økt innovasjon i næringslivet.

St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), danner grunnlag for Regjeringens helhetlige satsing på innovasjon. Regjeringen vil føre en politikk som styrker innovasjonsarbeidet både i næringslivet og i offentlig sektor. Nærings- og handelsdepartementet koordinerer oppfølgingen av tiltak og føringer varslet i Innovasjonsmeldingen. En gjennomgang av de konkrete tiltakene som er varslet i meldingen, viser at oppfølgingsarbeidet er godt i gang. Det er bl.a. opprettet Strategisk råd for miljøteknologi. Som ledd i Regjeringens strategi er det satt av til sammen 167 mill. kroner pr. år i økt innsats i perioden 2011–13 til ulike miljøteknologisatsinger og innsatsområder under et Program for miljøteknologi. Videre har Nærings- og handelsdepartementet ferdigstilt evalueringer av både Innovasjon Norge og SIVA, opprettet et nasjonalt program for designdrevet innovasjon og styrket forskningen i næringslivet gjennom økte bevilgninger til BIA-programmet og næringsdoktorgradordningen under Norges forskningsråd. Nærings- og handelsdepartementet har fått gjennomført en utredning om medarbeiderdrevet innovasjon og bidratt til utredning av et nytt framtidsrettet havlaboratorium. Det er også utlyst og tildelt midler til styrking av utdanningstilbud innenfor immaterielle rettigheter. Videre har departementet tatt initiativ til systematisk kunnskapsutvikling om tjenesteinnovasjoner. Departementet har også bidratt til å gjøre investeringskapital tilgjengelig for oppstartsbedrifter gjennom den landsdekkende etablererstipendordningen i regi av Innovasjon Norge og det statlige investeringsselskapet Investinor AS.

Arbeidet som gjøres av Innovasjon Norge er viktig på grunn av selskapets rolle som en helhetlig virkemiddelaktør for næringslivet med tilstedeværelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge tilbyr støtte til etablerere i hele landet og bidrar til at norsk næringsliv har kunnskap og kompetanse til å internasjonalisere sine ideer, produkter og virksomheter. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivingen m.v., trådte i kraft 1. januar 2010 og innebar at alle landets fylkeskommuner ble medeiere i Innovasjon Norge, med en eierandel på 49 pst. Reviderte vedtekter for selskapet ble vedtatt på et ekstraordinært foretaksmøte i selskapet 17. desember 2009, og eieravtalen for selskapet ble signert 24. mars 2010. Nytt hovedstyre for selskapet ble oppnevnt av eierne på ordinært foretaksmøte 15. juni 2010.

Nærings- og handelsdepartementet prioriterer arbeid for å opprettholde gode systemer for beskyttelse av immaterielle rettigheter. I den forbindelse legges det vekt på arbeid for å øke kompetansenivået om immaterielle rettigheter i Norge, i det offentlige virkemiddelapparatet, i næringslivet, i patentfullmektigbransjen og i universitets- og høyskolesektoren. Videre har departementet utarbeidet et utkast til ny lov om Styret for det industrielle rettsvern som innebærer en opprydding i og oppdatering av reglene. Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet har gjennomført et prosjekt for vurdering av behovet for og innhold i et sett med nasjonale retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter fra statlig støttet FoU. Internasjonalt samarbeid er en viktig del av innovasjonspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt i utvikling av innovasjons- og entreprenørskapspolitikk i internasjonale fora, bl.a. i EU og OECD.

Norge deltar i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–13. Nærings- og handelsdepartementet har fagansvaret for delprogrammet for Entreprenørskap og innovasjon (EIP). For å sikre god koordinering og nasjonal oppfølging av norsk deltakelse i prosjekter under dette programmet har Innovasjon Norge fått oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt for delprogrammet. Videre har Nærings- og handelsdepartementet tre nasjonale eksperter ved Europakommisjonen. I 2010 har Nærings- og handelsdepartementet igangsatt arbeidet for utlysning av en midtveisevaluering av ordningen for å finne forbedringspunkter i den nasjonale oppfølgingen av EIP. Det vises til nærmere omtale under kap. 924.

Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte Nærings- og handelsdepartementet «Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen (fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014)» i september 2009. Handlingsplanen viderefører Regjeringens innsats i grunnopplæringen og har i tillegg fokus på entreprenørskap innenfor høyere utdanning. I 2010 har Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet gjennomført hvert sitt seminar for å få innspill til videre politiutvikling og for å etablere møteplasser for relevante parter. Videre er NIFU STEP og Østlandsforskning engasjert for å gjennomføre et følgeforskningsprosjekt knyttet til Regjeringens arbeid med oppfølging av handlingsplanen.

Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet igangsatte også arbeid med en evaluering av tilskuddet til Ungt Entreprenørskap som en sentral aktør i Regjeringens satsing på entreprenørskap i utdanningen. Nærings- og handelsdepartementet leder referansegruppa for gjennomføring av «Handlingsplan for meir entreprenørskap for kvinner», hvor de berørte departementene og virkemiddelaktørene er representert. Planen har som mål å øke andelen kvinnelige entreprenører til minst 40 pst. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA er sentrale i oppfølgingen av tiltakene i handlingsplanen, se også redegjørelsen om Likestilling i del III Spesielle temaer. Nærings- og handelsdepartementet igangsatte arbeidet med utlysning av et oppdrag for midtveisevaluering av handlingsplanen i 2010.

Videre deltar Nærings- og handelsdepartementet i internasjonale fora, bl.a. OECD og International Consortium of Entrepreneurship og gjennom EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, om samarbeidsprosjekter for forskning på entreprenørskap.

Reiseliv

Målsetting: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen.

Regjeringen har pekt ut reiseliv som ett sentralt satsingsområde. Som andre næringer har reiselivsnæringen ansvar for egen utvikling. Regjeringens politikk for reiselivsnæringen skal være retningsgivende og bidra til at bedriftene blir i stand til å møte utfordringene og gripe mulighetene. Det arbeides med en ny nasjonal reiselivsstrategi.

Resultatrapport 2010

Et sentralt virkemiddel for å nå målet om økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen er styrket markedsføringsinnsats for å profilere Norge som reisemål, innenlands og på utenlandske markeder. Innsatsen for å profilere norsk næringsliv ble videreført på samme nivå i 2010 som i 2009.

I desember 2009 leverte en arbeidsgruppe sin rapport der det ble fremmet en rekke tiltak for å utvikle flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen. Som oppfølging av rapporten ble det i begynnelsen av 2010 etablert et prøveprosjekt kalt «Utviklingssenter for reiselivet». Prosjektet innebærer et samarbeid mellom flere departementer, reiselivsnæringen, kommuner og NAV og har som hovedmål å etablere strukturer som gjør sesongarbeidere til helårs sysselsatte. Det er etablert pilotprosjekter i Trysil, Vågan, Hemsedal og Lillehammer, fire områder med ulike utfordringer som til sammen gir et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid og organisering av eventuelle utviklingssentre for reiselivet.

For å få økt kunnskap og kompetanse om cruisenæringens betydning for den norske reiselivsnæringen ble det i 2010 gjennomført en gjesteundersøkelse for cruiseturismen i Norge. Rapporten fra undersøkelsen som ble levert til departementet ved årsskiftet 2010/2011, identifiserer flere oppfølgingsområder og tiltak som vil bidra til bedre utnyttelse av samspillet mellom cruiseturismen og landbasert reiselivsnæring i Norge.

En ferdig utviklet stjernemerkingsordning for overnattingsbedrifter ble overlevert fra NHO Reiseliv til Nærings- og handelsdepartementet i mars 2010. Arbeidet med å utvikle en nasjonal bookingløsning for den norske reiselivsnæringen ble sluttført i 2010 og løsningen er nå en integrert del av vistnorway.com.

I september 2010 arrangerte Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med HSH og Forum for kultur og næringsliv en konferanse om samarbeidsmulighetene mellom kultur og reiseliv.

Arbeidet i tilknytning til prosjektet «Bærekraftig Reiseliv 2015» ble videreført gjennom 2010. Erfaringene fra tidligere bransjegrupper og piloter tas med i arbeidet med utarbeidelse av indikatorer for bærekraftig destinasjonsutvikling.

En arbeidsgruppe ledet av Nærings- og handelsdepartementet og med representanter fra sentrale organisasjoner i reiselivet og enkeltbedrifter utarbeidet i 2009 en rapport med ti konkrete forslag til utvikling av mer helhetlige reiselivsprodukter. Som oppfølging av rapporten ble det bl.a. igangsatt fire pilotprosjekter som samarbeider spesifikt om utvikling av helhetlige reiselivsprodukter. Pilotprosjektene er fulgt opp gjennom 2010.

I 2010 har Nærings- og handelsdepartementet prioritert innsats for å bedre det nordiske samarbeidet gjennom møter med reiselivsmyndighetene i Sverige og Danmark. Videre har departementet deltatt i møter i OECDs turistkomité og FNs turistorganisasjon UNWTO.

Næringsrelevant forskning

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal legge grunnlaget for at Regjeringens næringsrettede forskningspolitikk bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2010

Nærings- og handelsdepartementets innsats rettet mot forskning er i hovedsak kanalisert gjennom bevilgninger til programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Videre kommer Skattefunnordningen, et virkemiddel som utløser økt forskningsinnsats fra næringslivet.

Forskningsrådet har en viktig utøvende rolle som del av Regjeringens virkemiddelapparat for forskning og innovasjon i næringslivet. I 2010 har Nærings- og handelsdepartementet gjennom sitt tilskudd hatt fokus på å følge opp Forskningsrådets internasjonale forskningssatsinger, budsjettstyring av programmer departementet gir tilskudd til, og videreutvikling av det nye mål- og resultatstyringssystemet.

Departementets arbeid på området har vært knyttet til oppfølgingstiltak fra forskningsmeldingen, St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning. Viktige oppfølgingsoppgaver har vært knyttet til evaluering av Forskningsrådet (i regi av Kunnskapsdepartementet), utarbeidelse av strategier for generiske teknologiområder, mål og resultatstyring av forskningen, kommersialisering av forskningsresultater og spørsmål knyttet til industrielle rettigheter.

Når det gjelder strategier for generiske teknologiområder, ble arbeidet med en IKT-forskningsstrategi igangsatt i andre halvår 2009. Departementet deltar her aktivt i arbeidet som har vært ledet av Forbruker-, administrasjons og kirkedepartementet. Det forberedende arbeid til tilsvarende strategier for nanoteknologi og bioteknologi ble påbegynt.

Departementet har deltatt aktivt i videreføring av arbeidet med å utforme et felles mål- og resultatstyringssystem for departementene som kanaliserer midler til Forskningsrådet og i dialogen med Forskningsrådet om utvikling av egnede indikatorer for måling av resultater. Departementet har også medvirket i arbeidet med å nedsette et eget ekspertutvalg som skal gjennomgå mål- og resultatstyring i forskningssektoren som helhet og foreslå eventuelle endringer som kan bidra til en høyere samfunnsavkastning.

En rekke av departementets virkemidler retter seg mot kommersialisering av forskningsresultater. Blant disse har arbeidet med utviklingen og oppstarten av FORNY2020-programmet vært sentralt. Prosessen har blitt gjennomført i samråd med øvrige berørte departementer og på bakgrunn av Forskningsrådets evaluering av programmet.

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for oppfølging av norsk deltakelse i fire programkomiteer under EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Dette omfatter IKT, nanoteknologi og nye materialer, romvirksomhet og små og mellomstore bedrifter. Departementet har, innenfor rammen av bilateralt forskningssamarbeid, også fulgt opp næringsrelevant forskningssamarbeid med prioriterte land. Dette gjelder bl.a. tidligere inngåtte avtaler med Japan, USA, Frankrike, India og Kina. Forskningsavtalen mellom Norge og Russland utløp mai 2008. Departementet har vært i dialog med russisk side om en fornying av avtalen. Drøftinger med Israel om en mulig næringsrettet bilateral forskningsavtale er blitt innledet.

Departementet har fulgt arbeidet i den femårige satsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007–11), hvor det etter initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er opprettet et nærmere samarbeid mellom Norges forskningsråd, Helsedirektoratet, InnoMed, de regionale helseforetakene og Innovasjon Norge.

Satsingen på romvirksomhet gir positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon og bidrar til å dekke norske brukerbehov og til å utvikle og styrke romrelatert kompetanse i Norge. Medlemskapet i Den europeiske romorganisasjonen ESA er svært viktig, men dekker likevel ikke alle Norges behov innenfor romvirksomhet. Det er derfor inngått egne internasjonale avtaler på enkelte felter, bl.a. avtaler med EU om norsk deltakelse i det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Norge er i praksis en fullverdig deltaker i Galileo, både industrielt, brukermessig og med hensyn til mulighet til å påvirke programmets videre utvikling. Galileo vil i årene framover ha stor betydning for utviklingen av europeisk romindustri og nedstrømsmarkedet knyttet til satellittnavigasjonstjenester.

Andøya Rakettskytefelt (ARS) er et viktig norsk bidrag til internasjonal romvirksomhet og en hjørnestein i det nordnorske teknologimiljøet. Det ble i statsbudsjettene for 2010 og 2011 tildelt midler til revitalisering av ARS for å sikre at det kan opprettholde sin posisjon som det internasjonalt ledende polare rakettskytefeltet.

Maritime næringer og skipsfart

Målsetting: Norge skal være en ledende maritim nasjon og de norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsninger for framtiden.

Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at:

• norske maritime næringer har konkurransedyktige rammevilkår som fremmer verdiskapingen i Norge

• norske maritime næringer er ledende i utvikling og bruk av miljøvennlige løsninger

• Norge er ledende innen maritim kompetanse

• Norge er ledende innen maritim forskning og innovasjon

Nærings- og handelsdepartementet arbeider for at maritime næringer også i framtiden skal ha nasjonale og internasjonale rammevilkår som bidrar til verdiskaping i Norge, og at det arbeidet departementet utfører, bidrar til å gjøre maritime næringer mer dynamiske og lønnsomme.

Resultatrapport 2010

«Stø kurs – Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer» ble lagt fram i oktober 2007. Regjeringens maritime strategi omfatter satsing på fem hovedområder: Globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart. Nærings- og handelsdepartementet skal være pådriver for å sikre internasjonalt arbeid med utvikling av internasjonalt regel- og avtaleverk for å fremme kvalitetsskipsfart, sikre like konkurransevilkår og markedsadgang.

På skipsfartsområdet gjennomføres det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og miljø. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU og EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og i ILO (FNs arbeidsorganisasjon). Som ledd i å styrke arbeidet med sikkerhet til sjøs ble krav til obligatorisk båtførerbevis lagt fram 1. mai 2010. Samlet ble det bevilget 218 mill. kroner til forskning, innovasjon og kompetansetiltak innenfor det maritime området over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2010. Strategisk råd for maritim utvikling (MARUT) er et sentralt kontaktpunkt til næringen og kompetansemiljøene i arbeidet med oppfølgingen av den maritime strategien. Etter initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet har Strategisk råd utarbeidet et forslag til en helhetlig satsing innenfor maritim forskning og innovasjon fram mot 2020: «Maritim 21». Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig departement for utredning av prosjektet Ocean Space Centre i regi av Marintek. Prosjektet skal utarbeide beslutningsgrunnlag for å vurdere neste generasjons nasjonale maritime kunnskapssentre. Forstudien ble levert til departementet i februar 2010, og konseptvalgutredning startet i 2010.

Nærings- og handelsdepartementet har i 2010 opprettet en næringsrådsstilling i Washington med særlig fokus på det maritime området. Oppfølging av den maritime omdømmerapporten «Norsk maritim næring i utlandet» koordineres av Innovasjon Norge. På grunn av en utfordrende markedssituasjon for de maritime næringene ble en tiltakspakke for verft og utstyrsleverandører lagt fram våren 2010. Nærings- og handelsministeren lanserte kampanjen «Norge som maritimt vertsland» i november 2009. Målet er å bidra til at maritim virksomhet lokaliseres til Norge og å få flere skip under norsk flagg. En kartlegging av regelverk og administrative prosedyrer har vært foretatt med innspill fra næringen. Departementet utredet en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene. Formålet med utredningen var å se om en sammenslåing vil gi en mer brukervennlig og enhetlig sjøfartsadministrasjon. Sammenslåingen gjennomføres fra 1. januar 2012.

Statlig eierskap

Målsetting: Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Staten er eier i virksomheter som har stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet til gode. Statlig eierskap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og bidrar til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling består og utvikles i Norge.

Det er gjort rede for de generelle målsettingene med det statlige eierskapet og målsettingene i de enkelte selskapene i den nye eierskapsmeldingen, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, som ble lagt fram for Stortinget i april 2011. Samtidig presenterte Regjeringen sine oppdaterte retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper.

Resultatrapport 2010

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter: Til Stortinget ved egne stortingsmeldinger og i de årlige budsjettproposisjonene, til Riksrevisjonen ved statsrådens årlige redegjørelse for eierskapsutøvelsen i hvert enkelt selskap og til allmennheten i form av årlige eierberetninger. Eierberetningene oversendes Stortinget til orientering.

Statens eierberetning for 2010 omfattet i alt 52 selskaper der staten er eier og hvor dette eierskapet forvaltes direkte av departementene. Beretningen omfatter de selskapene hvor staten som eier i hovedsak har forretningsmessige mål og de mest sentrale selskapene med sektorpolitiske mål.

Nærings- og handelsdepartementet har i løpet av 2010 og første del av 2011 vært involvert i flere eierdisposisjoner, bl.a. i forbindelse med aksjekapitalutvidelse i SAS AB, Norsk Hydro ASA og Statkraft SF.

Nærings- og handelsdepartementet har videreført den løpende dialogen om samfunnsansvar med selskaper hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Det ble i 2010 bl.a. foretatt en gjennomgang av selskapenes rapportering av samfunnsansvar gjennom sine årsrapporter. Tilsvarende gjennomgang ble gjennomført i 2009, og gjennomgangen i 2010 viser en forbedret rapportering fra selskapene.

For en mer utførlig redegjørelse for den nye eierskapsmeldingen og departementets arbeid med saker i tilknytning til enkeltselskaper vises det til omtale under programkategori 17.30.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsetting: Krisehåndteringsberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningen av kriser.

Resultatrapport 2010

Nærings- og handelsdepartementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omfatter næringsrettet beredskap og utvikling og øving av departementets og etatenes krisehåndteringsevne. God næringsberedskap er avhengig av at næringslivet og andre samfunnsviktige virksomheter sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette søkes oppnådd gjennom robuste tiltak, planer og samarbeidsordninger med aktuelle næringer.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter forsyningsloven av 1956, skipsrekvisisjonsloven av 1952 og varekrigsforsikringsloven av 2003, med tilhørende regelverk. Departementet har arbeidet videre med å legge til rette for en modernisering av forsyningslovverket, gjennom arbeidet med forslag til ny lov om næringsberedskap. Det er arbeidet med styrking av departementets kriseorganisasjon, øving av moderne krisehåndteringsverktøy og videreføring av en planmessig oppfølging av underlagte etater når det gjelder risikovurderinger og kriseplaner innen samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet påbegynte i 2010, etter avtale med eksternt forskningsmiljø, en sårbarhetsanalyse av underlagte etater. Departementet har videreutviklet samarbeidet med dagligvarebransjen, bygg- og anleggsnæringen, skipsfartsnæringen og forsikringsbransjen (varekrigsforsikring). I samarbeid med dagligvarebransjen er det bl.a. arbeidet med informasjonsstrategi og opplegg knyttet til lageroppbygging ved eventuelle forsyningsproblemer. Når det gjelder bygg- og anleggsnæringen, er det, bl.a. på bakgrunn av øvelse, fokusert på næringens mulighet for å yte operativ bistand ved større naturkatastrofer m.m. I samarbeid med NORTRASHIP-ledelsen, Norges Rederiforbund og andre er det videreført rutiner for informasjon om sikkerhetsspørsmål, herunder ved piratvirksomhet og trusler mot skipsfarten. Det er i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bygd opp en innsatspakke som kan benyttes ved evakuering av sivilpersoner ved bruk av skip eller ved andre krisesituasjoner. Konseptet ble øvet i en realistisk øvelse sommeren 2010. Det er i 2010 gjennomført øvelse knyttet til bygg-/anleggsberedskap. I tillegg har departementet deltatt i andre øvelser.

Søve gruver

Statsaksjeselskapet A/S Norsk Bergverk drev i perioden 1953–65 gruvedrift og metallurgisk virksomhet ved Søve i Nome kommune i Telemark. I 1970 ble anlegg og eiendommer solgt til Telemark fylkeskommune og Nome kommune. A/S Norsk Bergverk ble avviklet i 1975. Et resultat av virksomheten var avgangsmasser med forhøyet konsentrasjon av naturlig forekommende radioaktive stoffer. Statens strålevern har påpekt at det er nødvendig å foreta en opprydding.

Stortinget er i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009) opptatt av tiltak for å redusere negative miljømessige konsekvenser av eksisterende og tidligere gruvedrift der staten har eier- eller forvaltningsansvar, slik at de enkelte lokalsamfunn som er berørt, ikke blir belastet på en utilbørlig måte. I innstillingen vises det bl.a. til utfordringer knyttet til Søve gruver, og at man ser fram til at staten og Telemark fylkeskommune kommer fram til en minnelig ordning for opprydding.

Telemark fylkeskommune saksøkte høsten 2009 staten for å avklare ansvarsforholdene knyttet til de radioaktive massene og for å avklare hvem som skulle foreta en opprydding. Høsten 2010 ble partene enige om at staten ved Nærings- og handelsdepartementet under visse forutsetninger vil bekoste og gjennomføre en opprydding.

Nærings- og handelsdepartementet engasjerte høsten 2009 Norges Geotekniske Institutt til å kartlegge kostnader og omfang ved eventuell senere opprydding av radioaktivt materiale ved Søve gruver. Departementet ser behov for ytterligere kartlegging på stedet før en opprydding kan gjennomføres. Det tas sikte på å gjennomføre en kartlegging av radioaktivitet i de aktuelle massene for å ha et tilstrekkelig grunnlag for utlysning av et oppryddingsoppdrag. Oppdrag for opprydding vil sannsynligvis tildeles i 2012, med opprydding så snart det lar seg gjennomføre.

Bortfeste av hjemfalte gruveeiendommer

I 2007 samtykket Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt. Begrunnelsen for fullmakten var at det er viktig at staten som eier av gruveeiendommer legger til rette for at gruvene kan benyttes til besøksgruvevirksomhet/museale formål. Nærings- og handelsdepartementet anmoder om Stortingets samtykke til at fullmakten fornyes for 2012, jf. Forslag til vedtak XIV.

Budsjettforslag 2012

Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) forvalter lovverkene for patent, varemerke og design og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte 245 årsverk pr. 1. mars 2011.

Overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv og bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal ha fokus på små og mellomstore bedrifter.

Det er for 2012 fastsatt to hovedmål for etaten. Patentstyret skal:

• behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid

• bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge

Sentrale utfordringer

I dagens samfunn er immaterielle verdier viktige resultater av bedriftenes investeringer i forskning, utvikling og merkevarebygging og utgjør en stadig større del av næringslivets aktiva og strategiske ressurser. Gjennom etablering av industrielle rettigheter kan bedriften for en periode oppnå enerett til å hindre andre i kommersielt å utnytte egenutviklet teknologi, varemerke og design. Bedriften kan på den måten sikre seg mot illegal kopiering og etterligning, samtidig som bedriften kan bruke rettigheter til å posisjonere seg strategisk i markedet, tiltrekke seg investorer og øke sin forhandlingsstyrke både overfor konkurrenter og partnere.

Regjeringen har som mål å legge til rette for at norsk politikk på området til enhver tid sikrer at næringslivet har gode rammevilkår for industrielle rettigheter innen patent, varemerke og design. Et viktig ledd i dette arbeidet er norsk medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) fra 1. januar 2008. Medlemskapet i EPO gjør det enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent i Europa. For Patentstyret innebærer EPO-medlemskapet en vesentlig reduksjon i antall mottatte utenlandske patentsøknader. Dette har fra og med annet halvår 2009 ført til bortfall av inntekter og framtidige arbeidsoppgaver på patentområdet. I en overgangsperiode vil Patentstyret imidlertid fortsatt ha høy arbeidsbelastning knyttet til nedarbeiding av restanser på patentområdet.

For å bidra til å opprettholde og videreutvikle Patentstyrets kompetanse på områder som er viktige for norsk næringsliv, ble Nordisk Patentinstitutt (NPI) opprettet 1. januar 2008. NPI er en avtale mellom Danmark, Island og Norge. NPI har status som internasjonal patentmyndighet og har medført tilførsel av nye oppgaver til Patentstyret. Gjennom NPI utfører Patentstyret bl.a. nyhetsgranskninger og foreløpige patentbarhetsvurderinger av internasjonale patentsøknader for søkere i land som kan benytte NPI. Fra 2010 ble NPIs tjenester utvidet til også å omfatte ulike tekniske undersøkelsesoppdrag til kunder i tredjeland i konkurranse med andre private aktører. NPI-aktivitetene utgjør pr. i dag en mindre del av Patentstyrets virksomhet. I årene framover er det viktig at Patentstyret finner en riktig balanse mellom behandlingen av ordinære patentsøknader og innfasing av ovennevnte NPI-oppgaver.

Patentstyrets organisering, virksomhet og noen grunnleggende saksbehandlingsregler, er i dag regulert i en lov som er over 100 år gammel. Selv om loven har vært endret underveis, har det lenge vært et behov for gjennomgående modernisering, rydding og revisjon. Nærings- og handelsdepartementet har derfor hatt på høring et forslag til ny lov. Departementet vil gå gjennom innspillene fra høringsrunden og tar deretter sikte på å legge saken fram for Stortinget.

På bakgrunn av Patentstyrets gjennomgang av gebyr- og avgiftsnivået i 2009, og etter en høringsrunde hos berørte aktører, ble det i 2010 foretatt justeringer av nivået på ulike avgifter og gebyrer. Justeringene er gjennomført for å sikre utgiftsdekning for inntektsgivende aktiviteter og at Patentstyrets avgifter og gebyrer er i tråd med gjeldende regelverk. Endringene trådte i kraft 1. januar 2011.

Resultatrapport 2010 og prioriteringer 2012

Søknadsbehandling

Målsetting: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Resultatrapport 2010

Patentstyret har hatt en tilfredsstillende måloppnåelse både for kvalitet i saksbehandlingen og behandlingstid innenfor alle fagområdene i 2010.

Kvalitet

For å vurdere hvorvidt Patentstyret har god kvalitet i søknadsbehandlingen, gjennomfører Patentstyret bl.a. årlige kundeundersøkelser. Kundeundersøkelsene i 2010 viser at etatens kunder er fornøyde. Sammenlignet med resultatene fra tilsvarende måling av kundetilfredsheten for 2009, er det en positiv utvikling på samtlige områder. Undersøkelsene viser videre at patentsøkere opplever Patentstyret som godt harmonisert med praksis i det europeiske patentverket. Saksbehandlingen på både varemerke, design og patentområdet er ISO-sertifisert, og skal bidra til å sikre rett kvalitet og likebehandling. Kvalitetskontroller som Patentstyret har gjennomført, viser at dette oppnås.

Behandlingstider

Tabellen nedenfor viser behandlingstider for søknadsbehandlingen i 2009 og 2010. Nedenfor gjøres det rede for departementets vurdering av måloppnåelsen i 2010 innenfor de ulike fagområdene.

Behandlingstider for søknadsbehandlingen

På varemerke- og designområdet var målsettingen i 2010 at behandlingstiden skulle være på nivå med resultatene i 2009, dersom tilfang av nye saker i 2010 var på samme nivå som året før. Som tabellen over viser, var behandlingstiden i 2010 noe høyere enn i 2009, men fremdeles ikke så høyt at departementet vurderer målet som ikke oppnådd. Utviklingen skyldes bl.a. at Patentstyret har brukt ressurser på nødvendige tilpasninger i forbindelse med iverksetting av den nye varemerkeloven. I tillegg har det vært prioritert å videreutvikle kvaliteten på søknadsbehandlingen.

Saksbehandlingstiden for patentsøknader er vesentlig lenger enn for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes særlig at behandling av patentsøknader omfatter faglig krevende tekniske vurderinger av oppfinnelsens patenterbarhet og granskning av om oppfinnelsen er ny ved søk i oppdaterte internasjonale registre. For å få en sak tilstrekkelig belyst, er det også ofte nødvendig for Patentstyret å innhente en rekke tilleggsopplysninger fra patentsøker. Det er derfor klare begrensninger i hvor kort behandlingstiden for patentsøknader kan være. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for patentsøknader har likevel de senere årene ikke vært tilfredsstillende. Dette har sin bakgrunn i at det er store restanser på søknader hvor det allerede er innvilget patent hos andre patentmyndigheter. Disse har et vern så lenge søknaden er under behandling i Norge.

Patentstyret prioriterer behandling av søknader hvor det ikke tidligere er innvilget patent. Behandlingen av førstesøknader avgjøres raskere enn øvrige saker. De norske søknadene er i hovedsak førstesøknader. Patentstyret har over flere år hatt god måloppnåelse for behandlingen av førstesøknader, også sammenliknet med andre nordiske land.

Nærings- og handelsdepartementet og Patentstyret hadde i 2009 dialog for hvordan etaten best kan nedarbeide restansene for patentsøknader med prioritet. På bakgrunn av dialogen er det utarbeidet en nedarbeidingsplan av restansene. I henhold til denne nedarbeidingsplanen skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid være på tre år i 2017. Nedarbeidingen av patentsøknader i 2010 er i samsvar med planen, selv om saksbehandlingstiden har gått noe opp fra 2009. Denne økningen henger sammen med at når saker som har ligget lenge blir behandlet, øker den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden, uten at dette nøyaktig gjenspeiler hvor effektiv saksbehandlingen er.

Prioriteringer 2012

Patentstyret skal fortsatt ha fokus på nedarbeiding av restanser på patentområdet. Det er også viktig at etaten har riktig balanse mellom ordinær patentsøknadsbehandling og innfasing av NPI-oppgaver. Patentstyret skal fortsatt ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser som følger av norsk medlemskap i EPO. Varemerke- og designområdet skal være på nivå med resultatene for 2010, som er tilfredsstillende både når det gjelder behandlingstid og kvalitet.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Resultatrapport 2010

Patentstyret tilbyr forundersøkelser, kurs og annen oppdragsvirksomhet av høy kvalitet og er en pådriver for økt kompetanse om industrielle rettigheter blant norske aktører.

I 2010 var antall mottatte forundersøkelser innenfor alle tekniske områder på samme nivå som i 2009. Departementet mener det er positivt at etaten gir raskt svar på forundersøkelsene. Kursaktiviteten i 2010 var på nivå med 2009. Kundeundersøkelser for tjenestene kurs og forundersøkelser viser at Patentstyrets kunder generelt er godt fornøyd med etatens tjenestetilbud, leveringstid og kvalitet.

I løpet av 2010 har Patentstyret gjennomført en rekke informasjonstiltak, bl.a. forelesninger på universiteter og høyskoler, foredrag på arrangementer i regi av Innovasjon Norge og andre offentlige og private aktører. Aktivitetene er tilrettelagt for ulike målgrupper og har bidratt til å øke bevisstheten og kunnskapen om industrielle rettigheter som strategisk virkemiddel i norsk næringsliv. I 2010 lanserte også etaten en ny elektronisk søkertjeneste med tilgang til vesentlig mer oppdatert rettighetsinformasjon tilpasset ulike målgrupper. Oppslag og omtale i media er den kommunikasjonskanalen som har gitt størst effekt totalt, målt i antall respondenter. Patentstyret arbeider systematisk med å knytte til seg samarbeidspartnere som betjener de samme målgruppene som etaten, slik som bransjeorganisasjoner og andre aktører i det offentlige virkemiddelapparatet. Patentstyret driver også oppsøkende virksomhet mot sine kunder.

Prioriteringer 2012

Patentstyret skal ha fokus på å dekke etterspørselen etter kurs i næringslivet. Videre blir det framover en viktig oppgave å utvikle og levere informasjonstjenester, bl.a. forundersøkelser som markedet etterspør. Patentstyret skal fortsette å være en pådriver for å øke bevisstheten og kunnskapen om industrielle rettigheter blant norske aktører, både i det offentlige virkemiddelapparatet og næringslivet. Etaten skal særlig prioritere utvikling av nye kunderettede elektroniske tjenester og gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter. Etaten skal videreføre arbeidet med å bygge nettverk mot strategiske samarbeidspartnere.

Budsjettforslag 2012

Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid. Utgifter knyttet til Patentstyrets ikke inntektsgivende aktiviteter dekkes av den årlige utgiftsbevilgningen til etaten. Dette gjelder bl.a. utgifter i samband med:

• internasjonal politikk, inkludert utviklingsbistand, lov- og regelverksarbeid

• markedsføring, informasjonsarbeid og pådriveraktiviteter

Før tiltredelsen til EPO ble også utgiftene ved den ikke inntektsgivende delen av Patentstyrets virksomhet dekket av de ordinære fastsatte gebyr- og avgiftssatsene. Etter bortfallet av gebyrinntekter som følge av EPO-medlemskapet vil balansekravet for utgifter og inntekter ikke kunne oppnås uten at det fastsettes et høyere gebyr- og avgiftsnivå i Norge enn i konkurrerende land. Det legges opp til at de norske gebyr- og avgiftssatsene framover skal oppjusteres jevnlig for å dekke økte utgifter.

Inntektene for Patentstyrets gebyrbelagte tjenester føres på kap. 3901. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til postene 05, 07 og 08, jf. omtale under kap. 901, post 01 og Forslag til vedtak II.

Tjenester som er avgiftsbelagt, føres på kap. 5574, Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet, post 71 Avgifter immaterielle rettigheter. Patentstyrets samlede inntekter er i budsjettforslaget for 2012 anslått til 192,7 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 902 Justervesenet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk og er et kompetansesenter for næringslivet og statlige og kommunale myndigheter. Pålitelige og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter. Pålitelige måleresultater har også betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter regelverket innenfor måleteknikk, bl.a. Lov om målenheter, måling og normaltid. Lovens formål er å sikre tillit til den nasjonale måletekniske infrastrukturen og sørge for at måleteknisk regulering og tilsyn bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Justervesenet fikk ansvaret som tilsynsorgan etter Lov om varer av edelt metall med virkning fra 1. januar 2011. Justervesenet har etablert nødvendig kontakt nasjonalt og internasjonalt for å utføre sin oppgave som tilsynsorgan etter loven.

Justervesenet disponerte 85 årsverk pr. 1. mars 2011. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har i tillegg fem distriktskontorer, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og på Kjeller. I tiden etter at Justervesenet tok i bruk sitt spesialbygg på Kjeller i 1997, har etaten fått flere nye ansvarsområder. Dette har ført til kapasitetsproblemer når det gjelder å dekke behovet for nødvendig kontorplass. Etaten vil i 2012 arbeide for å løse mangelen på kontorarealer. Fysiske forhold på Kjeller gjør det mulig å utvide dagens bygg på eksisterende tomteareal.

Resultatrapport 2010 og prioriteringer 2012

Det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet. Det er for hvert hovedmål rapportert om aktivitetene i 2010 og prioriteringer for 2012. De tre hovedmålene bidrar sammen til oppnåelsen av etatens formål. Departementet vurderer Justervesenets måloppnåelse knyttet til de tre hovedmålene som god i 2010.

Regelverksforvaltning

Målsetting: Justervesenet skal sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet (regelverksforvaltning).

Regelverket skal innrettes i tråd med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser og sikring av beskyttelsesverdige interesser. Videre skal det norske regelverket på måleteknikkområdet være i samsvar med EØS-regelverket, og det skal etterstrebes harmonisering med internasjonale anbefalinger. Dette innebærer at Justervesenet skal sikre at både gjeldende og eventuelt nytt regelverk på måleteknikkområdet er i samsvar med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid og følge opp den internasjonale regelverksutviklingen. Justervesenet deltar aktivt i internasjonalt samarbeid på måleteknikkområdet for å oppnå tillit til norske varer, sertifikater og tjenester gjennom deltakelse i forskningsprogrammer innenfor metrologi og gjennom medlemskap i en rekke internasjonale organisasjoner.

Resultatrapport 2010

For å sikre at regelverket er i tråd med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser, har Justervesenet sluttført en rekke utredningsprosjekter, bl.a. tilknyttet fiskeindustrien, ferdigpakninger, oljebransjen og bensinpumper. Taxinæringen har vært utredet tidligere, og forskrift om krav til taksametre ble sendt på bred høring våren 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010.

Det har pågått et arbeid for å endre gebyrstrukturen til Justervesenet. Formålet med den nye strukturen er å få størst mulig grad av fleksibilitet i valg av tilsynsform og samtidig ha full kostnadsdekning. I 2010 ble det sendt til høring et forslag med forenklet struktur og en oppbygging som i best mulig grad skal reflektere kostnadene for de enkelte typer oppgaver og kontroll. Forskriftsendringen er vedtatt med virkning fra 1. januar 2011.

Det har pågått en prosess for å overføre ansvaret for kontrollen med edle metaller fra Edelmetallkontrollen under Barne- og likestillingsdepartementet til Justervesenet. Dette har medført forberedelser til en ny Lov om varer av edelt metall mv., jf. Prop. 98 L (2009–2010). Loven trådte i kraft 1. januar 2011.

Justervesenet er aktivt med i det europeiske samarbeidet innenfor lovregulert måling i Europa (WELMEC). Samarbeidet mellom WELMEC og Europakommisjonen er blitt intensivert i forbindelse med implementeringen av måleinstrumentdirektivet (MID). Justervesenet deltar aktivt i flere arbeidsgrupper med å utarbeide retningslinjer som er nødvendige for en harmonisert implementering av MID. Med Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen er det viktig å opprettholde god kontakt med EU-landene. Arbeidet med en mulig revidering av MID fortsatte i 2010 med en betydelig aktivitet både innen WELMEC og i samarbeid med Europakommisjonen.

Prioriteringer 2012

Justervesenet skal i 2012 sette i gang nye utredninger på prioriterte områder og videreføre de utredningene som allerede er igangsatt eller sluttført. Videre skal etaten bidra til en forsvarlig og målrettet utvikling av nasjonalt og internasjonalt regelverk på måleteknikkområdet.

Tilsynsvirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør, er tilstrekkelig nøyaktige.

For å nå dette målet forutsettes det at det er gjennomført en førmarkedskontroll av de aktuelle måleinstrumentene, og at leverandørene har sørget for en nødvendig samsvarsvurdering. Videre må brukerne sørge for nødvendig vedlikehold av instrumenter som er i bruk.

Justervesenet skal føre kontroll med måleredskapers nøyaktighet i tråd med gjeldende regelverk og gjennom å drive informasjonsvirksomhet om bruk og egenkontroll av måleinstrumenter.

Resultatrapport 2010

Justervesenets tilsyn i 2010 er i det alt vesentlige gjennomført som periodiske kontroller. Justervesenets tilsynsvirksomhet dekker i hovedsak tre kategorier måleinstrumenter: bensinpumper, butikkvekter og automatiske vekter. Feil kategoriseres i «måletekniske feil», som i hovedsak er feil som påvirker måleresultatet, og «administrative feil», som f.eks. manglende merking og plombebrudd uten rekvisisjon. Det ble gjennomført kontroll av om lag 90 pst. av det totale antallet måleredskaper som kan kontrolleres i perioden (inkludert oppfølgingskontroll). Totalt ble 34 000 måleredskaper kontrollert, og av disse ble 1 500 ikke godkjent. Dette utgjør 4,4 pst. av de kontrollerte måleredskapene. Antallet måleredskaper som er kontrollert siden 2007, er stigende, og antallet måleredskaper som ikke blir godkjente, er synkende. Justervesenet iverksatte tiltak for å bøte på de administrative feilene.

Prioriteringer 2012

Justervesenet skal føre tilsyn med måleredskaper underlagt lovpålagt kontroll. Videre skal etaten fortsette både vurderingen og utprøvingen av alternative tilsynsmetoder for å bedre feilsituasjonen for enkelte kategorier måleredskaper, løpende vurdere forbedringer i tilsynsaktiviteten og fortsette aktiviteten med å drive informasjonsvirksomhet om bruk og egenkontroll av måleinstrumenter.

Innen 2012 skal alle taxier (om lag 7 700) ha installert taksametre som oppfyller kravene i den nye forskriften. Justervesenet skal i det kommende året sørge for installasjonskontroll av taksametre, i tillegg til ordinære årlige kontroller. Videre skal Justervesenet prioritere arbeidet som tilsynsorgan for edelmetallkontrollen i 2012 og drive aktiv informasjonsvirksomhet og regelverk og bruk av måleredskaper. Forskrift om krav til elektrisitetsmålere vil bli sendt til høring med forslag om å endre fristen for utskifting av underkjente elektrisitetsmålere til 1. januar 2017 som er samme frist som Norges vassdrags- og energidirektorat har satt for innføring av krav til avanserte måle- og styringssystemer for elektrisitetsmålere.

Laboratorievirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige.

Système International d’Unités (SI) er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. En hovedoppgave for det nasjonale laboratoriet er å formidle sporbarhet til SI-enhetene for norske brukere, i næringslivet, forvaltningen og innenfor forskning. Dette skjer gjennom å utvikle og opprettholde nasjonale normaler for et utvalg av enheter og å tilby kalibreringstjenester til brukerne.

Resultatrapport 2010

Det økonomiske omfanget av kalibreringstjenestene har økt med 7 pst. fra 2009 til 2010. Dette omfatter både de tradisjonelle kalibreringstjenestene og måletjenester for hastighetsmålere for Politiet og Vegvesenet.

Det er på lengre sikt behov for utskifting av eldre laboratorieutstyr. Justervesenet har i 2010 startet arbeidet med å utrede analyseaktiviteten knyttet til edelmetallkontroll.

Laboratoriet har også i 2010 hatt en høy aktivitet når det gjelder FoU-prosjekter.

Prioriteringer 2012

Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket. Dette skal gjennomføres ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Justervesenet skal også arbeide med kompetanseoverføring gjennom kursvirksomhet, FoU-virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Budsjettforslag 2012

Kap. 3902 Justervesenet

Kap. 903 Norsk akkreditering

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- eller sertifiseringsorganer. Norsk akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, særlig på områder som helse, miljø og sikkerhet. Dette bidrar til at norske varer og tjenester har tillit både nasjonalt og internasjonalt, noe som er viktig for norsk næringslivs konkurranseevne.

Norsk akkrediterings hovedoppgaver er å behandle søknader om akkreditering, følge opp utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. Etaten bidrar til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Norsk akkreditering har myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP), som er forankret i et EU-direktiv. Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme, EMAS). Gjennom EØS-avtalen kan også norske bedrifter delta i denne frivillige ordningen. Formålet med EMAS er å fremme en kontinuerlig bedring av virksomheters miljøprestasjon.

Det ble gjennomført en evaluering av Norsk akkreditering i 2010. Formålet med evalueringen var å få informasjon om forvaltningen av den norske akkrediteringsordningen. Evalueringen fokuserte særlig på organisering, tilpasningsevne, etterlevelse av krav til internkontroll og hvordan internasjonale oppdrag påvirker etatens måloppnåelse. Evalueringsrapporten konkluderer med at Norsk akkreditering har gode systemer for sin akkrediteringsvirksomhet, men at det bør iverksettes tiltak for å sikre at krav til internkontroll er oppfylt. Anbefalingene i rapporten følges opp av departementet og Norsk akkreditering, bl.a. vil etaten revidere sin strategi med ettårig og flerårig perspektiv.

Norsk akkreditering disponerte 19 årsverk pr. 1. mars 2011 og er lokalisert på Kjeller i Akershus.

Resultatrapport 2010 og prioriteringer 2012

Målsetting: Norsk akkreditering skal dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Videre skal etaten sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen.

Resultatrapport 2010

Norsk akkreditering har i løpet av 2010 innvilget 18 nye akkrediteringer. Offentlige myndigheter har økt fokus på bruk av akkrediterte systemer i sin forvaltning av teknisk regelverk. Dette har medført økt oppdragsmengde på områdene miljølaboratorier og inspeksjonsorganer. Norske akkrediteringskunder er i økende grad store organisasjoner hvor f.eks. flere laboratorier er samlet under en akkreditering. Dette fører til mer komplekse årlige bedømminger. Markedet for inspeksjon etter OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP-inspeksjoner) er lite og stabilt. Etter departementets vurdering har Norsk akkreditering dekket behovet for akkreditering og inspeksjon etter OECDs retningslinjer for god laboratoriepraksis i 2010. Etaten har også bidratt til å skape økt forståelse for nytten av akkreditering overfor næringslivet og offentlige myndigheter gjennom foredrag, kurs og rådgivning.

Norsk akkreditering arbeider for å sikre internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen ved å delta aktivt i internasjonale samarbeidsorganisasjoner på akkrediteringsområdet. Norsk akkreditering er medlem i International Accreditation Forum (IAF), European co-operation for Accreditation (EA) og International Laboratory Accreditation Cooperation (ILAC) og har deltatt aktivt i relevante komiteer og arbeidsgrupper. Norsk akkreditering har i 2010 bidratt i arbeidet med å avklare konsekvenser av en eventuell implementering av ny EU-forordning som inneholder bestemmelser om organisering og utføring av akkrediteringsvirksomhet. I den forbindelse har arbeid i EA vært et prioritert område.

Prioriteringer 2012

Norsk akkreditering skal ha fokus på å dekke offentlige og private virksomheters behov for akkreditering. Gjennom å tilby tjenester av høy kvalitet skal etaten bidra til at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitetssikring og dermed har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Etaten skal videreføre et målrettet informasjonsarbeid overfor næringslivet og offentlige myndigheter slik at akkreditering blir benyttet på flere områder, og at det skapes økt forståelse for nytten av akkreditering. Videre skal etaten følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet, bl.a. ved å opprettholde multilaterale avtaler med andre akkrediteringsorganisasjoner for å sikre internasjonal aksept av Norsk akkreditering og ved å delta i systemet med kollegavurdering.

Arbeidet med oppfølging av forordning (EF) nr. 765/2008 om krav til akkreditering og markedstilsyn i tilknytning til at varer settes på markedet, skal videreføres i 2012. En annen viktig prioritering er aktiv deltakelse i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner for å sikre norske interesser og videreformidle internasjonale krav til norsk næringsliv og offentlige myndigheter.

Stjernemerkingsordning for hoteller

Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med næringsorganisasjonene i reiselivsnæringen fått utarbeidet en kvalitetssikringsordning for norske overnattingsbedrifter, den såkalte stjernemerkingsordningen for hoteller. Norsk akkreditering skal etablere og drifte ordningen. Ordningen skal organiseres separat fra øvrig virksomhet i Norsk akkreditering, og på lengre sikt forutsettes den å være selvfinansierende. Ordningen innebærer at norske hoteller på frivillig basis skal merkes med fra én til fem stjerner som betegnelse for den enkelte overnattingsbedrifts kvalitet, basert på fastsatte kriterier. I tillegg kan det tildeles notasjoner (symboler) basert på det enkelte overnattingssteds spesialisering, bl.a. innenfor miljø og tilgjengelighet. Også kriterier for dette er spesifisert i ordningen.

Budsjettforslag 2012

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2011:

Ved St. vedt. 17. juni 2011 ble bevilgningen under post 01 økt med 6,5 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrenes formål er å være en tillitskapende registerfører og datakilde og regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester for næringslivet. Brønnøysundregistrene skal bidra til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette innebærer at samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger må ligge til grunn for de overordnede beslutningene, gitt andre samfunnsmål som også skal oppfylles. På denne måten kan Brønnøysundregistrene bidra til en effektiv ressursbruk, i registrene så vel som i samfunnet for øvrig. Brønnøysundregistrene skal være ledende på sine ansvarsområder og bidra til økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Brønnøysundregistrene disponerte 521 årsverk pr. 1. mars 2011.

Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. De viktigste er Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret. I tillegg kommer Gebyrsentralen som har til oppgave å registrere og fakturere bilag som grunnlag for innkreving og regnskapsføring av gebyrer til staten.

Brønnøysundregistrene er tillagt nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Registrene yter service overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Brønnøysundregistrene har også et stort internasjonalt engasjement. Gjennom European Business Register og European Commerce Registers Forum deltar etaten aktivt i erfaringsutveksling og konkret utveksling av registerløsninger sammen med europeiske samarbeidspartnere.

Etaten har spisskompetanse i utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning. Brønnøysundregistrene har derfor også en sentral rolle i Regjeringens satsing på forenkling og fornying av offentlig sektor. Brønnøysundregistrene har forvaltningsansvaret gjennom Altinn sentralforvaltning, i samarbeid med deltakende etater. Altinn er myndighetenes portal for elektronisk dialog med næringslivet.

Brønnøysundregistrene har vært gjennom større endringer/utvikling på flere områder, spesielt innenfor elektronisk forvaltning og forenkling for næringslivet. Omstillingene krever spesialkompetanse som må videreutvikles og oppgraderes. En hovedutfordring framover blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode elektroniske tjenester. Dette vil kreve betydelige investeringer i årene framover.

Leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper i løpet av få år. Det er satt i gang et arbeid med å utrede Brønnøysundregistrenes framtidige lokaliseringsbehov.

Det definert tre hovedmål for Brønnøysundregistrene.

Resultatrapport 2010 og prioriteringer 2012

Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde.

Brønnøysundregistrene har en viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. Registrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller krav til høy hastighet og god brukerservice.

Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre. Det er viktig for å skape tillit blant brukerne. Videre skal brukerne ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov. For å vurdere brukernes opplevelse av brukervennlighet og kvaliteten på de tjenestene som Brønnøysundregistrene tilbyr, skal det utføres årlige brukerundersøkelser. Resultatet fra undersøkelsene skal benyttes som grunnlag for å forbedre de eksisterende tjenestene samt vurdere utviklingen av nye tjenester.

Resultatrapport 2010

Andelen elektronisk innsendinger har økt sammenliknet med 2009. Av registrene var det Regnskapsregisteret som hadde den høyest andel elektronisk innsendinger med 72,8 pst. En rekke tiltak ble gjennomført for å stimulere til økt elektronisk innrapportering.

Arbeidet med gevinstrealisering som følge av elektronisk innrapportering ble videreført i 2010.

Når det gjelder saksbehandlingstid for registrering målt som et gjennomsnitt i 2010, ligger dette i hovedsak innenfor målsettingene, men Gebyrsentralen har et avvik som følge av bl.a. sykefravær og omdisponering av personale til andre registre. Saksmengden var i henhold til prognose for Gebyrsentralen, Løsøreregisteret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Konkursregisteret hadde nedgang i saksmengde som følge av færre konkurser i 2010.

Brukerundersøkelsen av Altinn viste at åtte av ti næringslivsledere brukte mindre tid på offentlige skjemaer på grunn av Altinn. Over 90 pst. av de spurte mente at Altinn er trygg å bruke. Alle tallene i brukerundersøkelsen er forbedringer sammenlignet med tidligere undersøkelser. Brukerundersøkelsen av Brønnøysundregistrene er positiv og viser at etaten i stor grad når sine mål.

Prioriteringer 2012

Brønnøysundregistrene skal prioritere å være àjour med registreringer av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert register. Det fastsettes måltall i tildelingsbrevet for 2012 for saksbehandlingstid, avgivelse av registerinformasjon, andel elektronisk innrapportering, svarrespons på publikums telefonanrop og kvalitetsmål for saksbehandlingen. Det er en prioritert oppgave at Brønnøysundregistrene fortsatt skal arbeide målrettet og aktivt for å øke den elektroniske innrapporteringen og yte god service til brukerne.

Bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

Altinn-portalen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres og hvem som er brukerne.

Den nye Altinn-løsningen representerer en forbedret plattform og infrastruktur for offentlige virksomheter til å utvikle flere og bedre elektroniske tjenester overfor næringslivet. Flere og mer avanserte elektroniske tjenester gir stor og målbar effekt i arbeidet med å gjøre næringslivets hverdag enklere og gir dermed et vesentlig bidrag til å styrke næringslivets konkurranseevne. Tilgjengeliggjøring av all relevant offentlig informasjon i en og samme portal bidrar ytterligere til å gjøre næringslivets samhandling og dialog med forvaltningen lettere.

Resultatrapport 2010

Det ble opprettet en egen servicedesk som håndterer henvendelser fra tjenesteeiere. Det har også blitt arbeidet med kompetanseoverføring fra utviklings- og prosjektmiljøene knyttet til Altinn Sentralforvaltning.

For å gjøre relevante tjenester tilgjengelige i Altinn er Brønnøysundregistrene avhengige av å lykkes med Altinn II-programmet. En høy risikofaktor er at Altinn-løsningen ikke tilfredsstiller de behov som tjenesteeierne har. Det er i denne sammenheng iverksatt risikoreduserende tiltak, slik som bedre informasjon til tjenesteeierne, verifisering og testing før produksjonssetting av nye versjoner av Altinn og videreutvikling av prioriteringsprosessen for hvilke nye delprosjekter som skal innlemmes i Altinn-samarbeidet.

Brønnøysundregistrene arbeider for at registrene skal legge til rette for at all relevant informasjon fra offentlig sektor rettet mot næringslivet skal gjøres tilgjengelige i Altinn. Arbeidet med å innlemme både Bedriftshjelp.no og Bedin i Altinnportalen ble videreført i 2010. Arbeidet ble noe forsinket, hovedsakelig pga. lanseringen av Altinn II, og målsettingen er å bli ferdig i løpet av høsten 2011.

Arbeidet med å legge Altinn til rette som nasjonalt kontaktpunkt har bl.a. dreid seg om å analysere hvilke tiltak som må gjøres av tekniske endringer, informasjonsoppdatering og hvordan tillatelsesordningene kan kobles til Altinn.

Når det gjelder tilrettelegging for enklere og samordnet dialog mellom offentlig sektor og næringslivet, ble det gjennomført en rekke markedstiltak for å stimulere til elektronisk innrapportering, og det har vært holdt kurs i hele landet.

Prioriteringer 2012

Hovedprioriteringene i 2012 vil være å sikre stabilitet i den nye Altinn-løsningen og arbeide videre med å utvikle nye tjenester og funksjonalitet på den nye plattformen. I tillegg vil det arbeides med utviklingen av det siste store utviklingsprosjektet som er overføring av selvangivelsesløsning til den nye plattformen. Dette arbeidet skal i henhold til foreliggende planer være ferdig i 2013.

Systematiske informasjons- og opplæringstiltak i tilknytning til ELMER-retningslinjene (ELMER – enklere og mer effektiv rapportering) vil fortsette i 2012, og arbeidet med videreutvikling av retningslinjene, tilpasset endret teknologi og brukeratferd på nett, skal intensiveres.

Arbeidet med å implementere løsninger for at næringsdrivende skal kunne fullføre alle nødvendige formaliteter elektronisk i Nasjonalt kontaktpunkt vil fortsette i 2012. Driftskostnadene skal fordeles mellom de forskjellige departementene, med utgangspunkt i hvor mange ordninger det enkelte departement har i kontaktpunktet.

Bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

Utvikling av elektroniske fellesløsninger i forvaltningen er et viktig virkemiddel for å forenkle og effektivisere offentlig sektor. En større grad av standardisering og samordning av IKT-løsninger innad i forvaltningen vil gjøre det mulig å gjenbruke og utveksle data på tvers av offentlig sektor.

Utvidet bruk av funksjonalitet og komponenter i etablerte samordningsløsninger vil fortsatt være viktige bidrag til en forenkling av norsk forvaltning. Med en bedre forståelse for og innsikt i løsningene vil denne effekten kunne øke ytterligere.

Resultatrapport 2010

Når det gjelder samordning og gjenbruk av data, ligger antallet nye brukere over målet for 2010. Databasen Delfi (data fra kartleggingen av administrative byrder) ble i løpet av 2010 overført til Brønnøysundregistrene.

For 2010 har metadataleveranser knyttet til flytting av tjenester fra Altinn I til Altinn II hatt førsteprioritet. Dette arbeidet har vært ressurskrevende. I løpet av året har en betydelig del av ressursene i Brønnøysundregistrene blitt brukt til å tilrettelegge for og etablere en driftsorganisasjon for metadataløsningen SERES. Den ble operativ fra årsskiftet 2010/11 og skal bidra til en mer effektiv behandling av endrings- og produksjonsoppgaver.

Prioriteringer 2012

Oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger på områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata. Oppgaveregisteret har også en viktig funksjon med å tilrettelegge for nye skjemaer som skal inn i Altinn, og dette arbeidet vil fortsette også i 2012.

Arbeidet med å sikre at Altinn II-løsningens behov for metadataløsning blir dekket for eksisterende og nye tjenester i Altinn, fortsetter i 2012 gjennom SERES-arbeidet, både i Brønnøysundregistrene og i de mest berørte etatene, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og NAV.

Omlegging av aksjeloven

Regjeringen har oversendt Stortinget en lovproposisjon med forslag om endringer i aksjeloven. Endringen kan medføre noe merarbeid i Brønnøysundregistrene. Regjeringen foreslår at de endrede kostnadene som følger av dette dekkes gjennom justering av gebyrene i Foretaksregisteret. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Andre oppgaver

Det pågår et utredningsarbeid i forbindelse med at Brønnøysundregistrene har behov for nye eller oppgraderte lokaler. Utredningene følger prosedyrene i det såkalte KS-regimet (et kvalitetssikringssystem for større offentlige investeringsprosjekter utviklet av Finansdepartementet). Det ble foretatt en KS1 i 2010, og det legges opp til at et forprosjekt med tilhørende KS2 skal gjennomføres i 2011–12.

Det pågår også KS1-arbeid i forbindelse med en mulig anskaffelse av nytt elektronisk saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Det antas at dette vil bli ferdigstilt slik at det kan følges opp i 2012 med eventuelt forprosjekt og KS2.

Innenfor sikkerhets- og beredskapområdet skal Brønnøysundregistrene fortsette implementeringen av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Videre skal Brønnøysundregistrene bidra til utvikling av sikkerhetsarbeidet i offentlig forvaltning gjennom deltakelse innenfor fagområdet.

Budsjettforslag 2012

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble bevilgningen under post 01 økt med 17,666 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drifte nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser.

NGU har hovedsete i Trondheim og et Nasjonalt borkjernearkiv og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten disponerte 204 årsverk pr. 1. mars 2011. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra over 20 nasjoner. Nærmere 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. Oppdragene finansieres i sin helhet av oppdragsgiver. For samfinansieringsprosjekter deles utgiftene mellom NGU og samarbeidspartnerne. Dataene fra disse prosjektene skal inngå i de nasjonale databasene. NGU skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. NGU kan imidlertid påta seg oppdrag på fagområder hvor kun NGU innehar spesialkompetanse.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og i strategisk plan for 2008–12 har NGU følgende hovedmål for sin virksomhet:

• bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

• økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

• bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

• effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding og lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet, grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. NGUs brede forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU skal kunne bidra med et godt geologisk kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, bl.a. for arealplanlegging og ressursforvaltning. Den geologiske informasjonen har mange brukere, slik at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å samle dataene i nasjonale databaser. Databasen over landets mineralressurser er et viktig hjelpemiddel for den langsiktige forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Resultatrapport 2010 og prioriteringer 2012

I tråd med Nærings- og handelsdepartementets føringer har NGU økt innsatsen innen geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drift av de nasjonale databasene for berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien framover er det nødvendig at nye forekomster kartlegges og klargjøres for produksjon. Det ble i 2010 tatt ut til sammen 85 mill. tonn mineralske råstoffer i Norge til en verdi av 10,8 mrd. kroner. Av dette utgjorde eksportverdien 6,6 mrd. kroner. Antall årsverk i norske mineralbedrifter er om lag 5 400.

Ved departementets oppfølging av NGUs virksomhet benyttes bl.a. særskilte styringsparametere slik som måltall og indikatorer som viser NGUs årlige produksjon og bruken og nytten av NGUs data.

Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til bærekraftig verdiskaping ved utnytting av landets ressurser av industrimineraler, metaller, energimineraler, byggeråstoffer, naturstein, grunnvann og grunnvarme.

Resultatrapport 2010

I Hedmark, Finnmark og Nord-Trøndelag er feltarbeidet knyttet til grus- og pukkforekomster gjennomført i alle kommunene, og rapporteringen på nettet ble ferdig 1. tertial 2011. Arbeidet med forvaltningsplan for grus og pukk for Ryfylke er videreført med berggrunnskartlegging. Gjennom de siste årene har NGU kartlagt mange aktuelle pukkforekomster i kystsonen i Sør-Norge. Den samlede eksporten av pukk fra Norge har økt og utgjorde i 2010 på 873 mill. kroner, mot 767 mill. kroner i 2009. NGU har undersøkt og vurdert flere forekomster av tørrmurstein, og det ligger til rette for at flere av disse blir satt i produksjon. Arbeidet med å kartlegge forekomster og synliggjøre muligheter for utvinning av metaller og industrimineraler i de tre nordligste fylkene har gått som planlagt. Basisinformasjon om norske karbonat-, kobber-, gull-, molybden- og nikkelforekomster er oppdatert på nettstedet www.prospecting.no med utgangspunkt i innsamlede data. Arbeidet med geofysisk kartlegging og tolkning av skorpestruktur og landsokkelsammenheng er videreført med en årsproduksjon som er den høyeste NGU har hatt. Det er gjennomført kartlegging av dypforvitring på land og kontinentalsokkelen der mer enn 100 meter tykk dypforvitring er kartlagt i Lofoten-Vesterålen-området.

Prioriteringer 2012

NGU skal prioritere arbeidet med oppdatering av pukk- og grusdatabasen og tilrettelegge basisinformasjon om naturstein-, karbonat-, kopper-, gull-, molybden-, nikkel- og sjeldne metallforekomster for www.prospecting.no. Kartlegging og tolkning av landsokkelsammenheng med dypforvitring på land og kontinentalsokkel skal videreføres. Med bakgrunn i EUs vanndirektiv og vannressursloven skal den nasjonale grunnvannsdatabasen videreutvikles. Det femårige programmet med geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nord-Norge som ble startet opp i 2011, skal videreføres i 2012. Det settes av 25 mill. kroner til programmet. Formålet er å få fram geofysiske og geologiske grunnlagsdata som er en nødvendig basis for industrien for påvisning og utvikling av forekomster av metalliske og andre mineralske råstoffer. Programmet inngår i satsingen «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi» og er planlagt gjennomført i perioden 2011–15. Satsingen vil stimulere til økt prospektering i områdene. Dette øker mulighetene for å finne nye drivverdige forekomster og derved grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping.

Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

Målsetting: NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap knyttet til skredfare, forurensning og natur- og landskapsressurser. NGU skal også bidra til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine områdene styrkes, og at metodene for forundersøkelser ved bygging av tunneler og fjellanlegg bedres.

Resultatrapport 2010

Samarbeidet med Havforskningsinstituttet (HI) og Statens kartverk Sjø om kartleggingsprogrammet Mareano ble videreført i samsvar med føringene i St.meld. nr. 8 (2005–2006) Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Kartleggingen i 2010 har gått som planlagt og i alt 16 000 km² ble kartlagt innenfor områdene Troms III, Nordland VI og «Nordkapptransektet» utenfor Finnmark. Samlet bevilgning til programmet for 2010 utgjorde 51,5 mill. kroner, derav 14 mill. kroner til NGU.

NGUs samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Oslo kommune om å utarbeide en mal for hvordan de største bykommunene kan lage aktsomhetskart for grunnforurensning ble ferdigstilt. Kartet er en viktig beslutningsstøtte og et nyttig verktøy i arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen. NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene for tunneler, i samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket, ble videreført.

Prioriteringer 2012

I samarbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø skal NGU videreføre Mareano-programmet i tråd med Regjeringens prioriteringer. Hovedvekten legges på å framstille havbunnskart og kart over forurensning som gjøres tilgjengelige på www.mareano.no. Dette vil øke kunnskapen om de norske havområdene i nord og dermed bidra til å sikre en helhetlig ressursforvaltning. Opprinnelig samlet bevilgning til Mareano-programmet for 2011 utgjorde 52,4 mill. kroner, derav 14,3 mill. kroner til NGU. Det ble gitt tilleggsbevilgninger på til sammen 44 mill. kroner til forsering av programmet og til oppstart av kartlegging i det tidligere omstridte område i Barentshavet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011, hvorav 14,666 mill. kroner til NGU, jf. Prop. 120 S (2010–2011). Bevilgningen til Mareano-programmet foreslås økt med 36 mill. kroner for 2012 i forhold til saldert budsjett 2011. Samlet ramme for programmet i 2012 blir 88,4 mill. kroner, hvorav 26,47 mill. kroner over NGUs budsjett. Kartleggingen videreføres etter omforente faglige kriterier utviklet i samarbeid mellom fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og olje- og energidepartementet. I samarbeid med Vegdirektoratet og Jernbaneverket skal NGU bidra til sikrere grunnlagsdata for planlegging og driving av tunneler. I samarbeid med Statens strålevern skal NGU vedlikeholde sin del av atomberedskapen og følge opp Regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. NGU skal bidra med kunnskap om spredning av miljøgifter, inkl. forholdet mellom langtransporterte og lokale forurensningskilder i nordområdene. Skredfarekartleggingen vil bli videreført som oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Målsetting: NGU skal i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer bidra til å utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser. Kunnskapen skal også bidra til å øke forståelsen av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss.

Resultatrapport 2010

NGU fortsatte den landsdekkende innsamlingen av referanseprøver av bergarter der målet var at 85 pst. av alle prøvene skulle vært samlet inn ved utgangen av året. På grunn av at boreriggen har vært delt med andre prosjekter er det blitt boret i færre lokaliteter enn planlagt. Det medfører at prosjektet vil strekke seg over noe lengre tid enn tidligere planlagt. Polarårsprosjektet Science Pub ble sluttført 1. tertial 2011. Prosjektet bidrar til å øke kunnskapen om prosessene som skjer i mellomistider og i istider. Det er gjennomført feltarbeid bl.a. i Oslo-regionen når det gjelder kartlegging og sammenstilling av berggrunnsdata. Arbeidet med å tilrettelegge tidligere utgitte løsmassekart til et digitalt format fortsatte i 2010.

Prioriteringer 2012

NGU skal fortsette innsamling av bergrunndata og sammenstille berggrunnskart, samt følge opp den landsdekkende innsamlingen og analyseringen av bergartsprøver. Kartlegging i de tre nordligste fylkene prioriteres. De nasjonale databasene for berggrunn og løsmasser skal videreutvikles. Løsmassekartleggingen skal videreføres. Som grunnlag for rekonstruksjoner av kontinentenes utbredelse gjennom geologisk tid, til bruk i petroleumsleting, vil det bli arbeidet videre med databasene for aldersdateringer og paleomagnetisme.

Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Målsetting: NGU skal etablere, samordne, forvalte og formidle geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på Internett. Tjenestene skal tilpasses brukernes behov.

Resultatrapport 2010

NGU har fortsatt videreutviklingen av www.ngu.no som sin viktigste kommunikasjonskanal, og antall besøk har økt med 18 pst. fra 2009 til 2010. Samordningen og forvaltningen av de nasjonale databasene inngår som en integrert del av Norge Digitalt. I samsvar med krav fra Norge Digitalt skal de digitale tjenester ha minst 98 pst. oppetid på dagtid på hverdager. NGU har holdt seg godt over dette kravet. Tilrettelegging av geofaglige produkter og tjenester for utvalgte kommuner og fylker er i gang gjennom utvikling av nettsidene «Min kommune» på www.ngu.no.

Prioriteringer 2012

NGU skal fortsette utviklingen av www.ngu.no for å sikre en effektiv formidling av geofaglige data og tjenester til brukerne, bl.a. mineralnæringen, kommuner og fylkeskommuner. De geofaglige data skal samordnes og forvaltes som en integrert del av Norge Digitalt. I tillegg skal NGU tilrettelegge for europeisk bruk av de nasjonale geologiske temadata og webtjenster som omfattes av EU-direktivet Infrastructure for Spatial Information in Europe (INSPIRE). NGUs arbeid internt med IKT-sikkerhet vil bli prioritert.

Budsjettforslag 2012

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Vedrørende 2011:

Ved St. vedt. 17. juni 2011 ble bevilgningen under post 01 redusert med 3 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten har også kontor på Svalbard. Etaten disponerte 16 årsverk pr. 1. mars 2011 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. DMF skal bidra til å realisere Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innen geologi- og mineralressursforvaltning om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdiskaping basert på en samfunnsmessig forsvarlig utvinning og foredling av mineraler.

Det er fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping i mineralnæringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Lovgrunnlaget for virksomheten er lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier. Videre gir direktoratet driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Etter regler om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for DMF. Etaten har innsigelseskompetanse i plansaker som angår mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et ansvar.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard skal planprogrammet i konsekvensutredninger som vedrører uttak og undersøkelser av mineralske resurser forelegges DMF før endelig vedtak.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Den nye mineralloven trådte i kraft 1. januar 2010. Loven medfører nye utfordringer og flere og økte arbeidsoppgaver for DMF. Det har vært nødvendig å etablere nye rutiner, samtidig som DMF har blitt pålagt flere oppgaver som følge av loven. DMF arbeider derfor aktivt med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver samt med å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye pålagte oppgaver etter mineralloven. Dette arbeidet har ført til at enkelte oppgaver, som tilsyn og sikringsarbeider, har hatt noe mindre omfang sammenliknet med tidligere år.

Resultatrapport 2010 og prioriteringer 2012

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard. Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2010 som tilfredsstillende.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Målsetting: Direktoratet skal på en effektiv og god måte forvalte oppgaver tillagt virksomheten i mineralloven, plan- og bygningsloven og Svalbardmiljøloven, og gjennom andre fullmakter og være fagorgan og høringsinstans i saker som berører mineralske ressurser.

Resultatrapport 2010

Saksbehandling

Antall mutingssøknader i 2010 var 235 mot 821 søknader i 2009. Årsaken til nedgangen har bl.a. sammenheng med at finanskrisen og økonomiske nedgangstider medvirket til mindre tilgang til risikokapital og redusert global mineralleting. I Finnmark ble det behandlet 48 søknader om undersøkelsesrett i 2010 mot 69 i 2009. Behandlingen av søknadene er forenklet ved at det ikke lenger er høring av søknader om undersøkelsesrett. Det er behandlet en søknad om utvinningsrett (utmål) i Finnmark.

DMF avga uttalelse til 80 reguleringsplaner, 58 kommuneplaner, 47 planprogram til kommuneplaner, 14 verneplaner, to konsesjonssøknader og 17 konsesjonssøknader med tilhørende melding eller konsekvensutredning i forbindelse med kraftutbygging. Det ble tildelt fire prøvedriftstillatelser og mottatt 17 søknader om driftskonsesjon. DMF mottok 11 søknader om godkjennelse av bergteknisk ansvarlig, hvorav fem ble ferdigbehandlet 2010. DMF ga også en ekspropriasjonstillatelse til undersøkelse av grunneiers mineraler.

På Svalbard ble det ikke tildelt utmål i 2010.

Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHDs hjemfalte eiendommer

Etaten har fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Fullmakten gjelder seks gruveområder og gruverom i ti områder. Dette er gruverom som departementet har beholdt etter hjemfall hvor grunnen er overdratt til andre. Det ble ikke gjennomført tiltak i 2010.

Prioriteringer 2012

DMF skal gi god service overfor brukerne og legge vekt på rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Arbeidet med implementering av mineralloven for å tilpasse organisasjon og saksbehandling best mulig til det nye regelverket fortsetter i 2012. DMF skal videreføre samarbeidet med Sametinget, og skal derigjennom bidra med kunnskap om forhold knyttet til mineralsk virksomhet, der særlig reindriften vil være en viktig målgruppe.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Målsetting: DMF skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal DMF arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Resultatrapport 2010

Forurensningstiltak

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst risiko for forurensning. DMF har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kopper og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. DMF vurderer i samarbeid med Klif behovet for eventuelle ytterligere tiltalk i områder hvor det har vært mineralutvinning.

I Sulitjelma viser målingene at utslippene fortsatt for høye sammenliknet med kravene fra Klif. Høsten 2010 sendte Klif et foreløpig varsel til departementet om pålegg om ytterligere undersøkelser for å søke å finne ut hvilke effekter dagens kopperkonsentrasjon har på miljøet. Departementet avventer endelig beslutning fra Klif om dette.

Klif har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruber i Meldal kommune. DMF har deretter på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utredet mulige forurensningsbegrensende tiltak samt lagt fram en anbefaling om hva som bør iverksettes sammen med tiltaksplan og tidsplan. Departementets vurdering og anbefaling ble sammen med DMFs forslag til forurensningsbegrensende tiltak oversendt Klif i mai 2010. Klif sendte deretter forslaget på høring med høringsfrist i oktober 2010. Valg av endelig tiltaksløsning på Løkken vil være basert på en vurdering av miljømessige effekter, kostnader og konsekvenser for andre interesser og høringsinnspill.

På Røros har DMF etablert et fullskala våtmarksanlegg for rensing og utfelling av tungmetall. Så langt fungerer det etablerte våtmarksanlegget som forventet. Målinger viser reduksjon av metalltransporten i Orva sammenlignet med tidligere målinger.

Miljøverndepartementet har pålagt Nærings- og handelsdepartementet å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal innen 2010. Målingene viser ingen endring i metalltransporten, og den ligger fortsatt over kravet fra forurensningsmyndighetene. Etter avtale med Klif er det utarbeidet en redegjørelse for og beskrivelse av hva som er gjort av tiltak/forsøk, resultatene av disse samt mulige nye tiltak. Redegjørelsen ble oversendt Klif i mars 2010. Klif sendte deretter saken på høring med høringsfrist i oktober 2010. Departementet avventer endelig beslutning om pålegg fra Klif.

Sikringstiltak

Det er igangsatt og ferdigstilt sikring av gruveåpninger i Kongsberg, Nome, Fauske og Holtålen kommuner.

Prioriteringer 2012

Regjeringen foreslår en bevilgning på 10,5 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak. DMF vil dermed være i stand til å gjennomføre påkrevde sikringsarbeider og å oppfylle Klifs krav om nye tiltak for å redusere tungmetallutslipp.

Departementet vil følge opp pålegget fra Klif på Løkken slik at arbeidene kan starte opp så snart som mulig. De totale kostnadene er estimert til 190 mill. kroner og med en stipulert tidsplan for gjennomføring på 43 uker. For 2012 foreslås en bevilgning på 61,4 mill. kroner til formålet og en fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner videreføres, jf. Forslag til vedtak XI.

Når det gjelder Folldal, vil departementet følge opp Klifs beslutning når den foreligger. Oppfølging med oppstart og gjennomføring av arbeider i tråd med Klifs beslutning vil ha prioritet i 2012. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere konkretisering av tiltak og kostnader i Folldal på et senere tidspunkt.

Regjeringens mål på lengre sikt er at alle gruvemiljøer skal sikres tilstrekkelig, og at de negative miljøkonsekvensene av tidligere gruvedrift skal begrenses.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Målsetting: DMF skal bidra til å gi mineralnæringen i Norge hensiktsmessige rammevilkår. Det er en målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Resultatrapport 2010

Mineralloven gir DMF hjemmel til å føre tilsyn med all uttaksvirksomhet. Totalt 606 uttaksområder ble besøkt. Av disse var 376 uttaksområder som DMF tidligere ikke hadde hjemmel til å føre tilsyn med. DMF hadde befaring av 18 sikrings- og forurensningsobjekter. På Svalbard ble det gjennomført befaringer av undersøkelsesarbeider i St. Jonsfjorden og på Bassen, og CO₂-boring i Adventdalen. Det ble gjennomført befaringer i Svea og Gruve 7 og diverse sikringsobjekter i og omkring Longyearbyen. Videre ble det foretatt målinger som bekreftet at det ikke var branngasser i Pyramiden. DMF og Arbeidstilsynet hadde felles befaring i Barentsburg, og det ble gitt klarsignal til at gruvedriften igangsettes igjen etter en brann for noen år siden.

Etaten deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink, jf. omtale under kap. 900, post 70. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. DMF har fremdeles ledervervet i nikkelgruppen og ledelsen av en komité i bly-/sinkgruppen.

Via nettportalen www.prospecting.no er data fra DMF om bergrettigheter integrert med geologiske data, kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område. Dataene oppdateres ukentlig, og informasjonen gjøres enkelt tilgjengelig for brukerne. Portalen er bl.a. viktig for kommunene i deres arealplanarbeid og for næringens prospekteringsarbeid.

Prioriteringer 2012

DMF skal opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. Tilsyn av uttak som ikke har godkjente systemer etter plan- og bygningsloven, skal ha prioritet.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Målsetting: Direktoratet skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og utvikle kontaktnettet mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning m.v. Målsettingen er å få fram betydningen av bruken av mineraler i et moderne samfunn, sysselsettings- og verdiskapingspotensial i næringen og behovet for samfunnsmessig styring for å sikre en forsvarlig utnyttelse av ikke-fornybare ressurser.

Resultatrapport 2010

DMF utgir årlig sammen med NGU mineralstatistikk med nøkkeltall om næringen og mineralressurssituasjonen i Norge. Det er lagt til rette for elektronisk innrapportering fra bedriftene. Innrapporteringen gir også informasjon om driftsplan og grunnlaget for driften. Statistikken for 2009 ble publisert juni 2010 og omfatter 1060 uttakssteder. Statistikken er forbedret ved at den omfatter 253 flere uttakssteder enn foregående år.

Prioriteringer 2012

DMF skal fortsatt arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven.

DMF skal sammen med NGU og bransjen fortsette arbeidet med mineralstatistikken. DMF skal bygge videre på de positive erfaringene så langt, og sammen med NGU videreutvikle presentasjonen av statistikken.

Budsjettforslag 2012

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund og 17 stasjoner fordelt på to regioner i Norge. Direktoratet disponerte 309 årsverk pr. 1. mars 2010, fordelt med 206 ansatte på hovedkontoret og 103 ved stasjonene.

Sjøfartsdirektoratet har i 2010 videreutviklet det nye kompetansesystemet KOMPIS. Direktoratet ble i 2010 tildelt Haugaland HMS sin arbeidsmiljøpris. Begrunnelsen for prisen var bl.a. at Sjøfartsdirektoratet bruker arbeidsmiljøarbeid for å skape gode vilkår for alle ansatte, men også for å skape rom for den kvalitet og effektivitet som er nødvendig for at etaten skal klare å gjennomføre oppgavene sine.

Fra 1. januar 2012 skal Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene slås sammen. Formålet med sammenslåingen er å etablere en felles en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav til sikkerhet, miljø og service på skipsfartsområdet. Sammenslåingen av direktoratet og Skipsregistrene gis en nærmere omtale under kap. 910. Omtalen under kap. 907 omfatter resultatrapport for 2010.

Overordnet mål og hovedoppgaver 2010

Sjøfartsdirektoratets overordende mål er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent miljø. Direktoratet er en sentral og viktig myndighetsaktør for utvikling av maritim virksomhet i Norge. Hovedoppgaven er å bidra til at skip kan seile, og at alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte. Regjeringens maritime strategi «Stø kurs» fra 2007 er bekreftet i Soria Moria II, og direktoratet skal være et effektivt og offensivt direktorat.

Resultatrapport 2010

En ny strategiplan for 2012–15 er under utarbeiding, og planen omhandler særlig dreiningen mot et overordnet risikobasert tilsyn. Arbeidet har involvert alle direktoratets medarbeidere. I 2010 har det vært over 100 fartøyer i ordre på norske verft. Av denne ordremassen skal i overkant av 50 fartøyer leveres i 2011. Direktoratet har hatt fokus på utarbeiding og nye prosedyrer for sak og dokumentbehandling, og prosjektet «Klart språk» i 2010.

Direktoratet har også i 2010 hatt høy tilsynsaktivitet knyttet til norske og utenlandske skip, og revisjoner av klasseselskap, godkjente foretak og utdanningsinstitusjoner. Fokus på forebyggende arbeid er videre en sentral del av direktoratets virksomhet, samt regelverksutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Direktoratets hovedkontor ble sertifisert som miljøfyrtårn i august 2010. For å bli sertifisert stilles bl.a. bransjekrav til miljøledelse.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip er godt kvalifiserte og har gode arbeids- og levevilkår.

På NIS- og NOR-registrerte skip var det til sammen sysselsatt 30 972 sjøfolk pr. 31. desember 2010. På skip registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) var det 15 029 nordmenn og 1 202 utlendinger. På skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) var antallet 2 401 nordmenn og 12 340 utlendinger.

Sjøfartsdirektoratet har behandlet 18 154 saker knyttet til maritime personellsertifikater i 2010. Det ble utstedt 28 450 båtførerbevis. Direktoratet har i henhold til STCW-konvensjonen (The Convention of Standards of Traning, Certification and Watchkeeping) og relevant EU-regelverk ført kontroll med at den maritime undervisningen oppfyller regelverket. STCW-konvensjonen ble revidert i 2010, og direktoratet bidro aktivt i det internasjonale revisjonsarbeidet. MLC 2006 (Maritime Labour Convention) er ikke trådt i kraft. Det er forventet at den trer i kraft i 2012. Direktoratet har i 2010 fokusert på opplæring av inspektørene på stasjonene og saksbehandlere ved hovedkontoret i henhold til MLC 2006.

Velferdstjenesten overfor sjøfolk er opprettholdt. Direktoratet tilbyr aktuelle aviser på sju forskjellige destinasjoner i verden, og omleggingen til en elektronisk avistjeneste har fått gode tilbakemeldinger fra sjøfolkene.

Direktoratet har gjennomført kampanjen «Sikkerhet for fiskere» i samarbeid med næringen. Nettportalen yrkesfisker.no er lansert. Formålet er å bidra til lettere tilgang til sikkerhets- og regelverksinformasjon. Arbeidet med å redusere antallet grunnstøtinger i samarbeid med næringen er videreført. Antallet arbeidsulykker viser en fortsatt positiv utvikling.

Regjeringen har innført obligatorisk båtførerbevis for fritidsfartøyer og kjøreforbud. Kampanjen «33 gram er vekten av et liv» ble lansert i samarbeid med Redningsselskapet.

Trygge og sikre skip

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til trygge og sikre skip.

Det har også i 2010 vært høy tilsynsaktivitet. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført dokumentasjonskontroll i forbindelse med nybygg, ombygging og innflagging av skip. Det har vært gjennomført tilsyn, havnestatskontroll og periodiske kontroller. Direktoratet har hatt særlig fokus på uanmeldte tilsyn rettet mot mindre fiskefartøyer.

Ved utgangen av 2010 var det 3 330 kontrollpliktige norskregistrerte skip og flyttbare innretninger. 690 av disse skipene var delegert til de anerkjente klasseselskapene. Dette er en liten økning fra 2009 hvor flåten bestod av 3 242 kontrollpliktige skip og flyttbare innretninger.

Aktivitetsnivået innenfor nybygg har vært på omtrent tilsvarende nivå som i 2009. En nedgang i innmeldte nybygg fører ikke til en tilsvarende nedgang i direktoratets aktivitet. I 2010 uførte direktoratet 2 109 sertifikatinspeksjoner, derav 34 byggetilsyn. I tillegg ble det utført 922 andre inspeksjoner. Direktoratet utførte til sammen 453 uanmeldte inspeksjoner på norske kontrollpliktige skip, og 171 uanmeldte inspeksjoner på fiskefartøyer.

Det ble tilbakeholdt 78 norskregistrerte skip. Dette er en nedgang fra 2009 og tilsvarer 17,2 pst. av de kontrollerte skipene.

Etter forpliktelsene i havnestatssamarbeidet Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) har Sjøfartsdirektoratet gjennomført til sammen 793 inspeksjoner pr. 31. desember 2010. Dette er 31,3 pst. av gjennomsnittlig anløpstall de siste tre årene. Måltallet om å kontrollere 25 pst. av utenlandske skipsanløp til norske havner er dermed oppfylt. 19 skip ble tilbakeholdt på grunn av alvorlige mangler, mot 16 i 2009. Av norske skip som ble kontrollert i utenlandske havner, ble i alt 20 skip holdt tilbake (1,9 pst.). Dette er en nedgang på 9 skip i forhold til 2009.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført fem revisjoner mot klasseselskap og godkjente foretak. I tillegg er det gjennomført revisjoner i henhold til ISM (International Safety Management Code) kodens krav.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for fortsatt å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske skip.

Det ble totalt registrert 495 ulykker i 2010 fordelt på 246 personulykker og 249 skipsulykker. Dette er en svak nedgang fra 2009 (2 pst.). Nedgangen skyldes i stor grad færre registrerte arbeids-/personulykker. Direktoratet har hatt fokus på forebyggende arbeid og dialog med næringen for å redusere antall kontaktskader og grunnstøtinger. Årsaken til ulykker er sammensatte. Dette arbeidet vil ha fortsatt fokus i 2012. Direktoratet har fulgt opp anbefalingene i undersøkelseskommisjonens rapport etter forliset av Bourbon Dolphin i 2007. Direktoratets har arbeidet målrettet for å forebygge ulykker. Det er nedsatt en gruppe som særlig fokuserer på kontaktskader og grunnstøtinger relatert til kystflåten.

Sjøfartsdirektoratet har hjemmel til å utstede overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i skipssikkerhetsloven. Det ble i 2010 fattet vedtak i 49 av totalt varslet 74 saker.

Rent miljø

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til et rent miljø

Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i det internasjonale arbeidet for å utvikle regelverk for å redusere utslipp fra norske skip i IMO FNs sjøfartsorganisasjon, herunder klimautslipp. Dette er et langsiktig arbeid som vil fortsette over flere år. Direktoratet har gjennomført inspeksjoner av norske og utenlandske skip. Det er også gjennomført inspeksjoner i samarbeid med Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) for å avdekke ulovlig føring, lasting og lossing. Inspeksjonene avdekket ingen ulovligheter.

Kap. 908 Skipsregistrene

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). NOR omfatter også Skipsbyggingsregisteret. Skipsregistrene disponerte 19 årsverk pr. 1. mars 2010. Virksomheten er lokalisert i Bergen. Registrenes virksomhet sikrer rettsvern for norske skip og rettigheter i norske skip. Registrene er et realregister, og tjener som ledd i den offentlige kontroll av norske skip og deres eierforhold. Skipsregistrenes overordnede målsetting er at registeret skal drives effektivt med høy grad av service overfor registerets brukere. For å nå målsettingen skal registrene:

• sikre korrekt registrering av skip og rettigheter i skip

• sikre oppdaterte registre

• yte god service

• drive aktiv markedsføring av NIS

Skipsregistrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svinginger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår.

Fra 1. januar 2012 slås Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene sammen. Formålet er å etablere en felles enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav til sikkerhet, miljø og service på skipsfartsområdet. Sammenslåingen av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene gis en nærmere omtale under kap. 910. Omtalen under kap. 908 omfatter resultatrapport for 2010.

Resultatrapport 2010

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Det ble i 2010 registrert en nedgang i NIS med 15 skip fra 584 til 569 skip. Samtidig var antall nyregistreringer høyt, 100 mot 60 i 2009. Utflagging fra registeret økte i 2010, og det er slettet til sammen 115 skip. Registreringsoppgavene knyttet til NIS har hatt en økning sammenlignet med 2009. Dette skyldes større aktivitet både når det gjelder innflagging og utflagging.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

Økningen fra tidligere år har fortsatt i 2010. Ved utgangen av 2010 er det registrert 15 580 fartøyer med en samlet bruttotonnasje på 3 290 164, mot 14 192 skip i 2009. Totalt har NOR flåten økt med 9,8 pst. i 2010 mot 4,9 pst. i 2009. Registrering av fritidsfartøyer er den fartøystypen som har hatt størst økning.

Skipsbyggingsregisteret

Antall bygg som ble registrert i Skipsbyggingsregisteret har økt i 2010, fra 67 i 2009 til 83. Hovedvekten av registrerte bygg er for norske redere.

Sikre et korrekt og oppdatert register

Arbeidet med løpende samkjøring av data fra andre offentlige registre mot Skipsregistrene er videreført. Dette medvirker til at opplysningene i registrene er korrekte og oppdaterte. Skipsregistrenes kjerneoppgaver, registrering av skip og rettigheter i skip, tildeling av skipsnavn, IMO nummer (identifikasjonsnummer) og kjenningssignal, innhenting og kontroll av måledata fra fartøyer under 15 meter, kontroll av CE-dokumentasjon, samt utstedelse av CSR-dokumenter (registreringsopplysninger for skipene), har vært prioritert. Videre har registrene hatt fokus på informasjon til brukerne om registreringsplikt og rettsvern. Dette er en viktig del av arbeidet for å sikre at registeret er oppdatert.

Høy grad av service

Rask og korrekt saksbehandling bidrar til et effektivt register. Det er også en viktig konkurransefaktor i forhold til utenlandske registre. Målet om kort saksbehandlingstid er oppnådd. Skipsregistrene har etablert en vaktordning som gir god tilgjengelighet, og ivaretar ufordringer knyttet til tidsforskjeller og kontakt mot utlandet.

Markedsføring av NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister)

Skipregistrene har arbeidet målrettet for å markedsføre NIS både nasjonalt og internasjonalt som et kvalitetsregister gjennom annonsering i nasjonale og internasjonale aviser og tidsskrifter. Skipsregistrene har i tillegg deltatt på Haugesundkonferansen, en viktig internasjonal skipsfartsmesse i Hellas, og holdt innlegg på Lloyd’s Maritme Academys «Ship Registration Seminar». Skipsregistrene har sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet møtt myndigheter og representanter for næringen i Singapore.

Andre oppgaver

Skipsregistrene har videreført digitaliseringsprosjektet – prosjektet for elektronisk arkiv og elektronisk lagring av registerets dokumentarkiv. Digitaliseringen av NIS og Skipsbyggingsregisteret er ferdigstilt, mens arbeidet med NOR gjennomføres i 2011.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Målsetting: Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen omfatter:

• prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR

• nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR

• nettolønnsordning for øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen – Kirkenes.

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Resultatrapport 2010

Tilskuddsordningen har bidratt til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på norskregistrerte skip. Ved utgangen av 2010 var om lag 10 900 sjøfolk omfattet av ordningen, mens det i saldert budsjett 2010 var beregnet 10 500 refusjonsberettigede. Reduksjonen i tilskuddsutbetalingene i 2010 har i hovedsak kommet på offshorefartøyer i NOR.

Det forutsettes at rederier som omfattes av nettolønnsordningen deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk, og innbetaler et beløp pr. ansatt pr. måned til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondsmidlene innkreves av stiftelsen og skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak, og prosjekter innen helse, miljø og sikkerhet i de maritime næringene. I 2010 ble 68 mill. kroner disponert til tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger. Videre ble 5,6 mill. kroner brukt til å nedbetale restlånet til skoleskipet Gann. 9,4 mill. kroner ble benyttet til rekrutteringskampanjer, opplæringsprosjekter og ulike HMS-tiltak. Det har vært en positiv utviking i antall opplæringsstillinger i den perioden stiftelsen har gitt tilskudd, fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til 2 465 ved utgangen av 2010.

Prioriteringer 2012

De maritime næringer er ett av de viktigste satsingsområdene i regjeringens aktive næringspolitikk. I Regjeringens maritime strategi følges dette opp med prioritering av økt satsing på maritim kompetanse, miljøvennlig skipsfart, nærskipsfart og maritim forskning og innovasjon.

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre kompetanse og arbeidsplasser og bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norske skipsfartsnæringer. Tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Budsjettforslag 2012

Regjeringen vil gjennom gode rammevilkår fortsatt bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen, ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensing i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på 198 000 kroner pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Samme begrensning i utbetalingene gjelder i 2011, og foreslås videreført i statsbudsjettet for 2012. Det forutsettes at ordningens øvrige vilkår er oppfylt, bl.a. at rederier som omfattes av nettolønnsordningen innbetaler kr 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse.

Det legges til grunn at om lag 10 100 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2012. Bevilgningsbehovet anslås til 1 600 mill. kroner. Beløpsanslaget er usikkert og vil bl.a. avhenge av utviklingen i antallet og lønnsnivået for refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin 2011 (november–desember) og for 1.–5. termin 2012 (januar–oktober).

Kap. 910 (nytt) Sjøfartsdirektoratet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Regjeringen har besluttet at Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene skal slås sammen fra 1. januar 2012. Formålet med sammenslåingen er å etablere en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav til sikkerhet, miljø og service på skipsfartsområdet. Den nye etaten vil være lokalisert med et hovedkontor i Haugesund, 17 stasjoner fordelt på to regioner i Norge, en enhet for registrering av skip i Bergen og tre velferdsstasjoner i utlandet. Den nye sjøfartsadministrasjonen vil utføre til sammen om lag 326 årsverk. Sammenslåingen medfører ingen endring av Sjøfartsdirektoratets og Skipsregistrenes kjerneoppgaver.

Den nye sjøfartsadministrasjonen visjon er sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø. Etatens overordnede mål er høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier og å være et konkurransedyktig og attraktivt register.

Den nye sjøfartsadministrasjonen vil hete Sjøfartsdirektoratet. På engelsk vil navnet være «The Norwegian Maritime Authority».

Sjøfartsdirektoratet gjennomførte før sammenslåingen ble besluttet en strategiprosess for årene 2012 – 2015. Strategien stadfester direktoratets rolle som viktig og sentral for utviklingen av maritim virksomhet i Norge. Det vil i 2012 være nødvendig å gjennomgå mål og strategier for bedre å synliggjøre sammenslåingen mellom Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene.

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøverndepartementet i saker som gjelder forurensing fra skip og vern av det marine miljøet. Direktoratet samarbeider med og er rådgiver for Kystverket og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Sjøfartsdirektoratet bistår Petroleumstilsynet i håndhevingen av petroleumsloven på norsk sokkel og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

Prioriteringer 2012

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip er godt kvalifisert og har gode arbeids- og levevilkår.

Sjøfartsdirektoratet skal i 2012 delta aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i IMO, ILO og EU. Virksomheten skal fastsette bemanning på norske skip og føre tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår om bord.

Virksomheten skal føre kontroll med at maritim undervisning tilfredsstiller krav Norge har forpliktet seg til gjennom STCW-konvensjonen og EU-regelverket. Virksomheten skal utvikle brukervennlige og effektive løsninger for utstedelse og fornying av personellsertifikater. Videre skal virksomheten tilby en moderne og effektiv velferdstjeneste, som bidrar til gode levevilkår.

Sikre og miljøvennlige skip

Sjøfartsdirektoratet skal i 2012 delta aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i IMO, ILO, EU, og Paris MoU.

Det skal føres tilsyn med at norske og utenlandske skip og norske flyttbare innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Videreutviklingen av et risikobasert tilsyn skal være førende for virksomhetens arbeid.

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering. Revisjon og oppfølging av maritim virksomhet, herunder klasseselskap og godkjente foretak skal gjennomføres. Et viktig virkemiddel i det forebyggende arbeid er en videreutvikling av brukervennlige IT-løsninger for tilsyn og systematisering av funn ved tilsyn.

Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver for å redusere forurensing fra skip og være åpen for innovative tekniske og operasjonelle løsninger.

Korrekte og oppdaterte registre

Sjøfartsdirektoratet skal sørge for korrekte og oppdaterte registre, og rask og korrekt saksbehandling. Sjøfartsdirektoratet skal yte service overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlig myndigheter. Digitaliseringsprosjektet for elektronisk dokumentlagring og elektronisk rapportering skal ferdigstilles.

Klart, brukervennlig og lett tilgjengelig regelverk

Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet. Dette innebærer deltakelse i relevante organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og EU. Virksomheten skal fortsette arbeidet med å restrukturere nasjonalt regelverk. Sjøfartsdirektoratet skal videreutvikle nettsiden og det er et mål at alt regelverk skal gjøres tilgjengelig på den nye hjemmesiden.

Kvalitet i alle ledd

Virksomhetens operative enheter skal ha et ISOsertifisert kvalitetssystem. Sjøfartsdirektoratet skal ha fokus på kontinuerlig oppfølging, forbedring og effektivisering av tjenestene. Kunnskapsformidling er viktig i det forebyggende arbeid, og skal formidles i aktuelle fora. Medarbeidere skal ha fokus på å yte god service og være tilgjengelige. Virksomheten skal kommunisere på et klart og brukervennlig språk.

Godt omdømme og høy grad av service

Et godt omdømme er viktig for virksomhetens troverdighet som tilsynsmyndighet og realregister. Departementet og virksomheten skal i 2012 ha særlig fokus på å synliggjøre den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelige og troverdig tilsynsmyndighet, og opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Dette krever en god og åpen dialog med brukerne. Den nye sjøfartsadministrasjonen skal videreføre arbeidet med å markedsføre Norge som et attraktivt vertsland for kvalitetsskipsfart. Et godt omdømme og høy grad av service er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.

Budsjettforslag 2012

Kap. 3910 (nytt) Sjøfartsdirektoratet

Kap. 913 Standardisering

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Standardisering innebærer utarbeiding av krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser. Målet er å oppnå praktiske og økonomiske fordeler. I tillegg bidrar standardisering til å fjerne tekniske handelshindringer. Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Standard Norge fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard og er medlem av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Standard Norge har 75 ansatte.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Departementets styring og forvaltning av tilskuddet er kun knyttet til departementets formål med tilskuddet.

Tilskuddet til Standard Norge bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet. Dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Bruk av europeiske standarder bidrar positivt til den økonomiske utviklingen i Europa. Samtidig skal europeiske standarder bidra til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiseringsorganisasjonene på den andre. Standard Norge fastsetter europeiske harmoniserte standarder som Norsk Standard og notifiserer utarbeidelsen av nasjonale standarder til EFTAs overvåkingsorgan ESA og Europakommisjonen via CEN.

Resultatrapport 2010 og prioriteringer 2012

Formålet med det statlige tilskuddet er at Standard Norge skal sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Resultatrapport 2010

Det ble fastsatt 1 110 nye standarder, hvorav de fleste var basert på felles vedtatte europeiske standarder. Dette er 301 færre standarder enn i 2009. En tredjedel av de europeiske standardene var basert på internasjonale standarder. Dette bidrar betydelig til handelsforenkling i et stort europeisk marked. 253 av de nye standardene var harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å dokumentere samsvar med krav i EU-direktiver. 15 nasjonale forslag til standarder ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder. 12 ISO-standarder ble implementert som Norsk Standard. Antallet nye standarder varierer av ulike årsaker fra år til år. Da en stor andel av standardene som fastsettes i løpet av et år er basert på vedtatte europeiske standarder, vil aktivitetsnivået i Europa påvirke antallet standarder som fastsettes av Standard Norge. En rekke harmoniserte standarder er modne for revisjon.

Standard Norge arrangerte generalforsamling i ISO i 2010. 356 delegater fra 127 land deltok på generalforsamlingen. I tilknytning til generalforsamlingen ble det også arrangert en konferanse om bruk av IT i helsesektoren. Arrangementet har bidratt til å profilere standardisering nasjonalt og Standard Norge internasjonalt.

Standard Norge har deltatt aktivt i utviklingen av en internasjonal standard for samfunnsansvar. Standarden gir veiledning om underliggende prinsipper for samfunnsansvar og hvordan samfunnsansvarlig atferd kan integreres i en organisasjon. Standarden er ment å være til nytte for private og offentlige organisasjoner.

Standard Norge har i samarbeid med de øvrige nordiske standardiseringsorganisasjonene gjennomført et prosjekt om standarder og innovasjon. Resultatet ble en veileder rettet mot de nordiske standardiseringsorganisasjonene. Arbeid med innføring av felles europeiske prosjekteringsstandarder for konstruksjoner (Eurokoder) ble sluttført i 2010. Slike standarder vil bedre norske rådgivningsselskapers tilgang til det europeiske markedet på dette feltet.

Standard Norge utarbeidet i 2008 Nasjonal Standardiseringsstrategi i samarbeid med mange interessenter. Standard Norge har hovedansvar for oppfølging av strategien. I 2010 har organisasjonen fokusert på tiltak for å tilrettelegge standarder for små og mellomstore bedrifter og nordisk samarbeid om tjenestestandardisering.

Standard Norge har deltatt aktivt i arbeidet med utarbeidelse av en internasjonal standard for kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor. Arbeidet foregår i ISO og i en norsk speilkomité. Norsk næringsliv er bredt representert i dette arbeidet. Departementet er tilfreds med at Standard Norge har deltatt aktivt i CENs sertifiseringskomité. Standard Norge er dermed sentralt plassert for å være en pådriver for felles europeiske merkeordninger. I dag er de ulike nasjonale merkeordningene årsak til et fragmentert indre marked for mange produkter.

Etter departementets vurdering er Standard Norges måloppnåelse for det statlige tilskuddet i 2010 tilfredsstillende. Standard Norge har sikret en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivaretatt norske næringslivsinteresser internasjonalt og nasjonalt.

Prioriteringer 2012

Standard Norge skal innenfor rammen av det statlige tilskuddet bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte, og skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv og verdiskaping.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås bevilget 28 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2012.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Virksomhetsbeskrivelse og tilstandsvurdering

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er den sentrale virkemiddelaktøren for gjennomføring av regjeringens forskningspolitikk. Forskningsrådets ansvarsområde dekker stort sett alle fagområder og Forskningsrådet har et bredt spekter av virkemidler innenfor grunnforskning, næringsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådet har i hovedsak tre roller: Det er myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. Forskningsrådet har videre en operatørrolle knyttet til finansiering av forskning, organisering av forskningsprogrammer, utvikling av virkemidler, evaluering og formidling av forskningsresultater og fremme av internasjonalt forskningssamarbeid. Dessuten representerer Forskningsrådet en viktig møteplass for aktører i det norske forskningssystemet, offentlig forvaltning, næringsliv og allmenheten. Norges forskningsråd er organisert som et nettobudsjettert forvaltningsorgan og er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet mottar bevilgninger over 16 departementers budsjetter, hvorav bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) budsjett er den nest største.

Forskning og utvikling er en av de viktigste drivkreftene for økonomisk vekst, verdiskaping og samfunnsutvikling. Økt internasjonal konkurranse og økt internasjonalt samarbeid bidrar til økt nyskaping og produktutvikling på områder hvor de enkelte land har naturgitte, historiske eller andre fortrinn. Globaliseringen forsterker den teknologiske og industrielle spesialiseringen land imellom. Samtidig blir produkter og produksjonsprosesser stadig mer komplekse, noe som gjør landene mer og mer avhengig av hverandres kompetanse og ressurser.

Offentlige virkemidler for støtte av forskningsaktivitet må både evne å styrke forskning på områder hvor Norge har etablerte fortrinn, og understøtte nye ideer og forskningsresultater på områder hvor norske forskningsmiljøer eller bedrifter er i oppstartsfasen. Åpen konkurranse om forskningsmidler bidrar til at prosjekter med høy forskningskvalitet og betydelig verdiskapingspotensial mottar offentlig støtte uavhengig av hvilket tematisk område de befinner seg innenfor. Samtidig bidrar støtte til forskning innenfor prioriterte tematiske områder til at etablerte næringsmessige fortrinn styrkes, og at nye materialiseres på områder hvor potensialet for dette er til stede. Et eksempel på førstnevnte er Regjeringens satsing på maritim forskning og teknologiutvikling. Eksempler på sistnevnte er satsingen på miljøteknologi og på ny fornybar energiteknologi.

Brede satsinger på generiske teknologiområder, slik som nanoteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, danner et kunnskapsmessig fundament for ytterligere forskning, utvikling og innovasjon i et bredt spekter av næringer som bygger på, og anvender, disse generiske teknologiene.

Egenutført FoU er viktig for bedriftenes produktivitet og konkurranseevne. Gjennom oppbygging av egen, spesialisert FoU-kapasitet styrker bedriftene sin evne til å identifisere og nyttiggjøre seg teknologi utviklet av andre og til å inngå i samarbeidskonstellasjoner med andre bedrifter og forskningsmiljøer.

I tillegg til å stimulere næringslivets egen FoU-innsats har det offentlige en rolle med å legge til rette for et velfungerende FoU-system som er tilstrekkelig relevant for norsk næringsliv, bl.a. en kompetent norsk instituttsektor som kan sikre næringslivet tilgang på ny kunnskap som utvikles i de akademiske kunnskapsmiljøene nasjonalt og internasjonalt. 99 pst. av kunnskapsproduksjonen skjer i utlandet, og både instituttsektorens og næringslivets egen deltakelse i internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre tilstrekkelig relevans av de produkter som utvikles i Norge i en global konkurransesituasjon. Utover dette er et velfungerende samarbeid mellom næringsliv og universitets- og høyskolesektoren viktig for at den nasjonale forskningsinnsatsen skal bære frukter i form av verdiskaping og næringsutvikling, gjennom kommersialisering av næringsrelevante FoU-resultater som utvikles innenfor de akademiske miljøene.

Mål for forskningspolitikken og departementets tilskudd

Det er utviklet en felles målstruktur og mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger til Forskningsrådet. Målene i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning (forskningsmeldingen), og Forskningsrådets egne målsettinger utgjør de samlede målsettingene for forskningspolitikken. MRS-systemet består av ett overordnet mål:

Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

Det overordnede målet er operasjonalisert i tre tilhørende hovedmål for NHDs tilskudd:

• Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet.

• Mål 2: God ressursutnyttelse og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet.

• Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet.

NHD er opptatt av at Forskningsrådet skal bidra til å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv gjennom bruk av relevante virkemidler og legger vekt på at midlene skal utløse økt FoU-innsats i næringslivet. Forskningsrådet skal bidra til konsentrasjon av ressurser rundt den beste forskningen, og vurdere hvordan næringslivet og offentlige aktører i samarbeid kan forsterke og utvikle nasjonale prioriteringer i lys av internasjonal forskning og muligheten for bilateralt og multilateralt forskningssamarbeid.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble tilsagnsfullmakten til deltakelse i frivillige programmer i den europeiske romorganisasjonen ESA økt med 7,16 mill. euro til 92,37 mill. euro, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Regjeringen satser betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i European Space Agency (ESA) og gjennom det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Deltakelsen sikrer Norge tilgang til teknologi og gode vilkår på markedet for romrelaterte varer og tjenester. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, Galileo og på det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer, styrke kompetansen i norske brukermiljøer og bidra til økt anvendelse av rombaserte tjenester i samfunnet. Ressursene konsentreres om prioriterte områder, som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Viktige områder er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter.

Samarbeid mellom ESA og EU

EUs økende engasjement i romspørsmål har ført til et tettere samarbeid mellom ESA og EU. Arbeidsdelingen innen europeisk romvirksomhet vil være at ESA står for utforskning og utvikling av nye prosjekter og teknologier, mens EU vil ha driftsansvar for romtjenester som dekker EUs behov, herunder satellittnavigasjonssystemet Galileo. EU har også igangsatt en preoperativ fase (fra 2011 til 2013) av miljøovervåkingsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security (GMES). Programmet er en stor satsing for å øke forståelsen av klimaforandringer og miljøet vårt. Utviklingen av GMES finansieres både gjennom EUs sjuende rammeprogram og gjennom ESA. Norge deltar begge steder.

Neste ministerrådsmøte i 2012 og nye forpliktelser i 2011

Om lag hvert tredje år avholdes ministerrådsmøte i Den europeiske romorganisasjonen ESA, ESAs budsjetter vedtas på disse møtene. Siste ministerrådsmøte i ESA ble avholdt i november 2008 i Haag. Det neste skulle vært avholdt i 2011, men er utsatt til 2012. Stortinget ble orientert om utsettelsen i Prop. 1 S (2010–2011). Utsettelsen skapte utfordringer med hensyn til finansiering av løpende programmer som var forutsatt å få tilførsel av nye midler i 2011, eller som var forutsatt videreført i 2012 gjennom vedtak i 2011. For å opprettholde framdriften i tre programmer; Den internasjonale Romstasjonen ISS, Ariane (bæreraketter) og Prodex (teknologiprogram), ble det derfor vedtatt enkelte nye forpliktelser under rådsmøtet i ESA i mars 2011. Norges andel av disse forpliktelsene utgjør totalt 7,16 mill. euro for perioden 2012–2014. Stortinget ga sitt samtykke til at Norge inngikk disse forpliktelsene ved behandlingen av Prop. 120 S og Innst. 420 (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.

De norske forpliktelsene til pågående frivillige programmer vil falle betydelig i årene som kommer. Flere av programmene som ble startet i 2008 er i ferd med å bli avsluttet. ESA vil fram mot ministerrådsmøtet i 2012 arbeide med forslag til nye frivillige programmer. Disse kommer i tillegg til videreføring av de eksisterende programmer. Før ministerrådsmøtet vil Regjeringen måtte avklare hvilke prioriteringer som skal ligge til grunn for norsk deltakelse i det europeiske romsamarbeidet for neste periode. Regjeringen vil etter neste ministerrådsmøte, i tråd med etablert praksis, fremme en egen stortingsproposisjon om Norges deltakelse i nye europeiske romfartsprogrammer.

Nordområdene

Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT på Svalbard, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter.

Eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet forvaltes av Norsk Romsenter og er organisert som egne aksjeselskap. De aktuelle virksomhetene er som følger:

Andøya Rakettskytefelt AS (ARS)

Staten eier 90 pst. av ARS. Selskapet utfører rakettoppskytinger og ballongslipp gjennom avtaler med andre land. ARS er verdens nordligste permanente oppskytningsfasilitet og er ansvarlig for alle vitenskapsrelaterte ballong- og rakettoperasjoner på norsk territorium. ARS tilbyr komplett bistand for oppskyting, nedlesing av data og bakkestøtte.

Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE)

Staten eier 100 pst. av NRSE. Selskapet eier fiberkablene til Svalbard. NRSE og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT eier infrastrukturen og har driftsansvaret for bl.a. Svalbard Satellittstasjon (SvalSat), Troll Satellittstasjon (TrollSat), Tromsø Satellittstasjon og Grimstad Satellittstasjon. Selskapet er også i gang med å investere i nye mid-Latitude stasjoner (stasjoner mellom 30. og 55. breddegrad).

SvalSat er blitt en av verdens ledende bakkestasjoner for nedlesing av data fra polarbanesatellitter. Stasjonen har ni store og flere mindre antenner i drift. De benyttes for datamottak fra satellitter eid av store romorganisasjoner som amerikanske NASA, europeiske ESA og japanske JAXA, i tillegg til den amerikanske værvarslingsorganisasjonen NOAA/IPO og den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter EUMETSAT. Dette gir driftsoppgaver i minst 14 år fra tjenesten ble opprettet i 2006. Fiberkabelen mellom fastlandet og Svalbard har vært i drift siden 2004 og er svært viktig for konkurransesituasjonen til SvalSat.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for norsk romvirksomhet er å gi vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdiskaping, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet.

Under hovedmålet er det definert følgende delmål:

• sikre at romvirksomheten gir betydelige industrielle ringvirkninger

• sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet

• bidra til å utvikle kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale og internasjonale behov

• bidra til å styrke norske forskningsmiljøer gjennom internasjonalt samarbeid

• bidra til å øke kunnskapen om teknologi og realfag gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet

Nærings- og handelsdepartementet har fastsatt følgende delmål for Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonssystem Galileo:

• bidra i utbyggingen av felleseuropeisk infrastruktur som Norge vil få nytte av og at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får tilgang til teknologi og kompetanse til å utnytte de mulighetene Galileo gir

• medvirke til at norske myndigheter, næringer og virksomheter får anledning til å påvirke ytelsen i våre områder, og norsk tilgang og bruk av satellittnavigasjonstjenester

Resultatrapport 2010

Hovedtall for norsk romindustri

I 2010 utgjorde verdien av norskproduserte, romrelaterte varer og tjenester 5,7 mrd. kroner, mot 5,6 mrd. kroner året før. Eksportandelen var på 68 pst., en mindre nedgang fra året før. Verdien av ESA-kontrakter norske bedrifter har fått etter 2000 er i overkant av 1,7 mrd. kroner, tilsvarende en akkumulert returkoeffisient på 0,87. ESAs totale omsetning i Norge var 3 358 mill. kroner.

Norske ESA-kontrakter og tildeling gjennom nasjonale følgemidler skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,80 kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,8.

Norsk Romsenter har i 2010 oppnådd resultater som gjennomgående er i samsvar med fastsatte mål for ringvirkningsfaktor og for verdien av norske ESA-kontrakter. Akkumulert returkoeffisient og verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester ligger noe under målet for 2010. Romsenteret og ESA har iverksatt flere tiltak for å framskynde måloppnåelsen for returkoeffisienten. Dette gjøres bl.a. ved å arrangere møter mellom ESA og norsk industri og ved å tilrettelegge prosjekter for norske forsknings- og næringsaktører. Ringvirkningsfaktoren var i 2010 på 4,8, godt over målet på 4 og omtrent på fjorårets nivå.

Bevilgningen til nasjonale følgemidler var i 2010 på totalt 58,4 mill. kroner. Av disse ble 7 mill. kroner benyttet til arbeidet med en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System) og 15 mill. kroner ble anvendt til revitalisering av Andøya Rakettskytefelt AS. Videre ble 22 mill. kroner brukt til industriutvikling, 9,6 mill. kroner til tjenesteutvikling og 4,8 mill. kroner til vitenskap og undervisningsutvikling. I 2010 mottok 31 ulike bedrifter og organisasjoner nasjonale følgemidler gjennom til sammen 43 kontrakter.

Sikkerhet og risiko knyttet til romvirksomhetens strategiske betydning vurderes fortløpende i samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter. Romsenteret har i 2010 prioritert oppfølging av sikkerhetsmessige tiltak knyttet til fibersambandet til Svalbard, Galileo bakkestasjoner på Svalbard og ved Trollbasen i Antarktis.

Norsk Romsenter har økt satsingen på utadrettet virksomhet, og var bl.a. medarrangør under ESAs store Living Planet-symposium i Bergen 28. juni – 2. juli 2010. Oppslutningen var rekordstor med 1 200 deltakere. I 2010 har Norsk Romsenter holdt foredrag for 1 250 elever fra ungdomsskoler i Oslo og Akershus. I tillegg har Norsk Romsenter vært til stede med bemannet stand på Forskningstorget i Oslo. Arrangementet hadde god publikumsoppslutning med omtrent 25 000 besøkende.

Evaluering av Norges deltakelse i ESA

Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt en evaluering av Norges deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen ESA, Radarsat og de nasjonale følgeprogrammene. Evalueringen skal bidra til å gi et grunnlag for å vurdere samfunnsnytten av disse programmene. Det tas sikte på at evalueringen er ferdig våren 2012.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Generelt om tilskuddsordningen

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer, som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under de enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Andre utgifter knyttet til deltakelse i programmene (lønn og øvrige utgifter til nasjonale eksperter ved Europakommisjonen, nasjonale sekretariater, utredninger, evalueringer m.m.) betales direkte av de programansvarlige departementene.

Kap. 929 Norsk Designråd

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Departementets tilskudd til Norsk Designråd skal støtte opp under dette.

Norsk Designråd er en privat stiftelse med 19 ansatte og stiftelsens formål er å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk næringsliv. Norsk Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy både for industri og tjenesteytende næringer, og arbeider aktivt gjennom rådgivning og formidling av designkompetanse. Norsk Designråd samarbeider med Innovasjon Norge for å gjøre designfaglig bistand tilgjengelig for bedrifter over hele landet gjennom Designprogrammet (DIP) som ble lansert i 2009.

DIP skal stimulere til bruk av designmetodikk med vekt på brukerfokus i bedriftenes innovasjonsarbeid fra idéfasen til markedsintroduksjon. Hovedelementet i programmet er bedriftsprosjekter der bedriftene får bistand fra nasjonal og internasjonal ekspertise for å styrke bedriftens utviklingsarbeid. DIP skal bidra til at bedriftenes erfaringer kommer andre bedrifter til gode slik at det oppnås en høy samfunnsøkonomisk effekt, samtidig som programmet stimulerer den enkelte bedrift til å utprøve nye innovasjonsmetoder og realisere nye prosjekter som ellers ikke hadde blitt gjennomført.

Viktigste prioriteringer for programmet framover er å oppnå en kritisk masse av nye bedriftsprosjekter slik at det etableres et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag som kan bidra med ny kunnskap, kompetanseoverføring og målrettede tiltak overfor næringslivet. I dette arbeidet vil samarbeid med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer være sentralt.

Målgruppen for prosjektet er hovedsakelig bedrifter som bruker design aktivt i eget utviklingsarbeid og som har høye ambisjoner for framtidig designaktivitet. Prosjektene skal ta utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer.

Stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form er siden 2005 samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA), arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Stiftelsene eier aksjeselskapet DogA i fellesskap. Både Norsk Designråd og Norsk Form arbeider med å fremme og styrke design, da fra ulike innfallsvinkler. Norsk Designråd skal fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i næringsliv. Norsk Form skal sikre at design har en sentral rolle i samfunnet gjennom bevisstgjøring om design og stimulering til nyskaping, tilgjengelighet og kvalitet. Dermed vil arbeidet med å fremme næringsrettet design i næringslivet kunne bidra i arbeidet med å styrke design som et verktøy også i samfunnet for øvrig. I Handlingsplanen Kultur og næring fra 2007 ble spørsmålet om et framtidig samarbeid mellom Norsk Designråd og Norsk Form reist. Som en del av oppfølgingen av handlingsplanen, ble det foretatt en ekstern evaluering av Rambøll av samarbeidet mellom Norsk Designråd og Norsk Form på DogA. Rambøllrapporten vurderte bl.a. oppnådde økonomiske og faglige resultater av samarbeidet. I tillegg ble potensialet for framtidig samarbeid, herunder spørsmålet om sammenslåing av de to institusjonene vurdert. Gjennom samlokaliseringen i DogA er det tatt ut positive økonomiske synergieffekter gjennom felles resepsjon, sentralbord og andre fellestjenester, samt at det samarbeides om drift og innhold i DogA.

Nærings- og handelsdepartementet og Kulturdepartementet mener det foreligger et potensial for samarbeid mellom Norsk Designråd og Norsk Form på flere områder, og har startet en prosess med sikte på ytterligere konkretisering av samarbeidet mellom institusjonene. Prosessen vil avklare en eventuell sammenslåing av institusjonene

Rapport for 2010

Norsk Designråd arbeider aktivt for å være et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter kan bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. I 2010 har rådgivningsoppdragene hatt en økning på 88 pst. fra 2009, og det ble igangsatt rådgivningsoppdrag innenfor tjenestedesign i bl.a. helsesektoren, brukerundersøkelser, maritim, reiseliv og fornybar energi og bransjer.

DIP har hatt stor pågang av interesserte bedrifter og organisasjoner. DesignPilot fikk inn 81 søknader til bedriftsprosjekter og 21 kvalifiserte søkere fikk støtte. Det kom inn 18 kandidater til DesignEffekt-prisen. Gjennom DIP-programmet har Norsk Designråd fått et tettere samarbeid med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, og programmet er brukt som innovasjonspolitisk eksempel inn mot EUs arbeid med ny innovasjonsplan.

Norsk Designråd har arbeidet med å få på plass gode webbaserte informasjonskanaler og hadde totalt 823 pressopplag i 2010 (mot 787 i 2009). Sosiale medier som Twitter, Facebook og Linkedln er blitt tatt i bruk. Designbasen.no hadde over 100 000 besøk i 2010, og tjenesten er etablert som førstevalg for å finne designere i Norge. Norsk Designråd hadde i 2010 driftsinntekter på 41 mill. kroner. Av dette ble 36 mill. kroner bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Resten var tilskudd fra andre og noe egeninntjening. Driftsresultatet viser et underskudd på kr 206 761.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås et tilskudd på 36,8 mill. kroner til Norsk Designråd i 2012. Tilskuddet skal bl.a. brukes til bedriftsrådgivning og veiledning om bruk av design, arbeid med designdrevet innovasjon, markedsføring av design overfor næringslivet og internasjonal eksponering av norsk design og designere. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal videreføres på omtrent samme nivå som tidligere år.

Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Vedrørende 2012:

Satsingen på næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering gjennom Innovasjon Norge foreslås videreført i 2012. Innovasjon Norge skal opprettholde, styrke og videreutvikle tjenester og programmer som selskapet har etablert for næringslivet. Dette er viktig for å fremme innovasjon og nyskaping i hele landet, spesielt innenfor næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn. De operative bevilgningene til selskapet (når post 51, 78, 90 og 96 holdes utenom) foreslås økt fra 1 460,4 mill. kroner i 2011 til 1 471,9 mill. kroner i 2012. Dette innebærer en nominell økning på 26,5 mill. kroner når også kraftkonsortieordningen (post 73) holdes utenom.

Det foreslås endringer i post 50 ved at miljøteknologi skilles ut i en egen (ny) post 76, og at programmet Maritim utvikling blir overført fra post 79 til post 50, mens post 79 blir avviklet. Bevilgningen under post 50 videreføres på 233,2 mill. kroner.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. 1. januar 2010 kom fylkeskommunene inn som deleiere av Innovasjon Norge. Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, eier nå 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen, og likt fordelt, eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i Oslo hadde Innovasjon Norge pr. 31. desember 2010 15 distriktskontorer, i tillegg til en rekke lokalkontorer som fører til at selskapet er representert med kontorer i alle fylker unntatt Akershus. Selskapet har også utekontorer i over 30 land. Ved utgangen av 2010 disponerte selskapet om lag 802 årsverk, fordelt med 327 ved distriktskontorene, 202 ved utekontorene og 273 ved hovedkontoret.

Midler til Innovasjon Norges virkemidler bevilges over budsjettene til:

• Nærings- og handelsdepartementet (kap. 2421)

• Kommunal- og regionaldepartementet direkte (kap. 500, post 21 og kap. 552, post 21 og 72) og indirekte gjennom bevilgninger til fylkeskommunene (kap. 551, post 60 og 61)

• Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 2415, post 75)

• Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51)

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet skal kombinere ulike virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge, årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra ovennevnte departementer, fylkesmenn og fylkeskommuner.

Samarbeid med andre aktører

Regjeringen legger vekt på at det samlede tilbudet til næringslivet er helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norge har inngått samarbeidsavtaler med en rekke aktører for å forenkle mottakernes tilgang til og øke nytten av det offentlige tilbudet for næringsutvikling. Regjeringen mener det er viktig at Innovasjon Norge samarbeider med relevante deler av det offentlige virkemiddelapparatet for å sikre de beste løsningene for bedriftene.

Samarbeidsavtalen med SIVA og Norges forskningsråd danner grunnlag for et mer omfattende samarbeid og en felles kundekontakt gjennom Innovasjon Norges kontorer. Norges forskningsråd er representert ved flere av selskapets kontorer i Norge og medfinansierer stillinger ved noen av Innovasjon Norges kontorer i utlandet.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tillegg til hovedmålet er det fastsatt fire delmål. Innovasjon Norge skal:

• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

• bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger

I tilknytning til hovedmålet er det gitt noen generelle føringer for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng

Innovasjon Norge skal ha et spesielt fokus på prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. De primære målgruppene er entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skal, som en integrert del av virksomheten, arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere.

Resultatrapport 2010

For å nå sine mål har Innovasjon Norge et bredt sett av virkemidler, fra å stimulere til utvikling av en idé til å bidra til at bedrifter skal lykkes i internasjonale markeder. Overfor samme mottaker kan Innovasjon Norge i enkelte tilfeller benytte flere virkemidler. Resultatrapporten for 2010 tar derfor utgangspunkt i å belyse måloppnåelsen for hele Innovasjon Norges virksomhet.

Resultatene for delmålene og de generelle føringene for Innovasjon Norge belyses ved kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Hvert år gjennomfører Innovasjon Norge to undersøkelser for å måle effekten av virksomheten – en førundersøkelse for å avklare mottakernes forventninger til prosjektene, og en etterundersøkelse for å belyse resultatene i etterkant. Innovasjon Norge gjennomfører i tillegg en serviceundersøkelse som måler kundenes syn på hvorvidt tilbudet møter kundens behov og deres opplevelse med kontakten med selskapet. Rapporteringen nedenfor tar utgangspunkt i førundersøkelsen av bedrifter som fikk tilsagn i 2009, og etterundersøkelsen av bedrifter som mottok støtte i 2006. Begge undersøkelsene er gjennomført i 2010. For delmål som ikke er omfattet av før- og etterundersøkelsen, rapporteres det i årsrapporteringen på aktiviteter gjennomført i 2010.

Fra 2009 gjennomførte Innovasjon Norge noen endringer når det gjelder løpende rapportering knyttet til innovasjon. Tallene som framkommer er derfor ikke sammenlignbare med tallene fra årene før 2009.

Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge bidrar til økt innovasjon gjennom arbeid mot tre hovedområder – entreprenørskap, innovasjon i etablerte bedrifter og etablering og oppbygging av regionale og nasjonale innovasjonsmiljøer. Av Innovasjon Norges samlede tilsagn i 2010 gikk to av tre kroner til innovasjonsprosjekter og av disse igjen er 56 pst. av tilsagnene til innovasjonsprosjekter på internasjonalt eller nasjonalt nivå. Dette er om lag på samme nivå som i 2009. Etterundersøkelsen blant bedrifter som i 2006 mottok bistand, viser at Innovasjon Norges virkemidler i stor grad har bidratt til innovasjon i produktutvikling (52 pst.), markedsutvikling (33 pst.), prosessutvikling (38 pst.) og organisasjonsutvikling1(19 pst.). Etterundersøkelsen viser at 51 pst. av bedriftene mente at prosjektet har vært viktig for egen lønnsomhetsutvikling, og 51 pst. svarte at prosjektet hadde vært viktig for bedriftens konkurranseevne. Om lag 50 pst. oppga at prosjektet Innovasjon Norge har ytt bistand til, hadde hatt betydning for bedriftens overlevelse. Førundersøkelsen viste at 83 pst. av prosjektene ikke ville blitt gjennomført, ville blitt utsatt i tid eller gjennomført i mindre skala uten støtte fra Innovasjon Norge. Dette er på tilsvarende nivå som i tidligere års undersøkelser2. Innovasjon Norge har i henhold til disse undersøkelsene, bidratt til å skape eller sikre mellom 5 054 og 7 271 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn i 2006. Dette er en noe lavere sysselsettingseffekt sammenlignet med bedrifter som fikk tilsagn i 2005. Sysselsettingseffekten pr. prosjekt er beregnet til 1 til 1,4 arbeidsplasser pr. prosjekt i 2006 mot 1 til 1,6 arbeidsplasser pr. prosjekt i 2005.

Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid er konsentrert rundt formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold, utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter og internasjonal utveksling av teknologi og kunnskap. Ved utgangen av 2010 var Innovasjon Norge representert i 31 land og selskapet hadde egne kontorer i 28 av disse. Innovasjon Norges utekontorer og avdelinger ved hovedkontoret behandler årlig om lag 25 000 generelle kundehenvendelser, om internasjonalisering fra norske eller utenlandske bedrifter, organisasjoner eller institusjoner. Av Innovasjon Norges tilsagn i 2010 gikk 46 pst. til internasjonalt rettede innovasjonsprosjekter. Dette er en økning fra 2009. De viktigste internasjonaliseringsfremmende tjenestene fra Innovasjon Norge har i 2010 vært:

• rådgiving og kompetanse til bedrifter i Norge

• finansiell risikoavlasting

• døråpner til beslutningstakere, myndigheter og partnere

Innovasjon Norges programaktivitet er sentral for å bidra til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter. Innovasjon Norge har flere ordninger som i den sammenheng har til hensikt å fremme internasjonalisering. Bl.a. skal programmet Internasjonal vekst bidra til at små og mellomstore bedrifter med konkurransemessige fortrinn og internasjonalt vekstpotensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Andre ordninger som er spesielt innrettet mot internasjonalisering, er bl.a. FoU-kontrakter, egenkapital gjennom investeringsfond og ulike gjenkjøpsavtaler.

Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

Globaliseringen har gitt norsk næringsliv større muligheter på nye markeder. Samtidig øker konkurransen om tilgang til kapital, kompetanse og kunder. Innovasjon Norge arbeider for at Norge og viktige norske sektorer benytter profilering til å oppnå internasjonal konkurransekraft. I 2010 har de viktigste aktivitetene innen profilering vært: omdømmearbeid, profilering av Norge som reisemål og arbeidet med VisitNorway.com, internasjonal markedsrådgivning, fellestands på messer i utlandet og arbeid med næringslivsdelegasjoner.

Gjennom omdømmearbeidet har selskapet sammen med Utenriksdepartementet gjennomført et pilotprosjekt for å bedre Norges omdømme i utlandet. I dette arbeidet har Innovasjon Norge jobbet mot 19 prioriterte markeder for å bygge Norges omdømme som en «ressurssterk og engasjert partner». Det er også jobbet ekstra med markedene Polen og Storbritannia.

En viktig del av Innovasjon Norges profileringsarbeid er å legge til rette for at bedriftene kan delta i næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk og andre offisielle besøk. Gjennom fagseminarer, rundebordskonferanser og nettverksbygging får norske bedrifter anledning til å etablere kontakter som det ellers ville tatt lang tid å oppnå. I 2010 ble det gjennomført åtte delegasjonsreiser fra Norge til utlandet med 384 norske deltakende bedrifter, Innovasjon Norge har også bistått ved sju delegasjonsreiser til Norge med 70 norske deltakende bedrifter. I 2010 arrangerte Innovasjon Norge 22 internasjonale messer med til sammen 372 deltakende norske bedrifter. Omtrent 85 pst. av bedriftene som deltok på fagmessene var små og mellomstore. Arrangementene har vært konsentrert om sektorene olje/gass, sjømat/mat, IKT, maritim og fornybar energi.

Profilering av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet for den kvalitetsbevisste reisende. Innovasjon Norge jobbet i 2010 aktivt med å følge opp Regjeringens reiselivsstrategi som ble lagt fram i desember 2007. Totalt ble det gjennomført over 167 aktiviteter fordelt på 1 281 kunder i 2010. Antall internasjonale turoperatører og reisebyråer som selger norske reiselivsprodukter utgjorde 1 101 i 2010. Sentralt i markedsføringen er Norges offisielle reiselivsportal, visitnorway.com, som har hatt en god trafikkvekst gjennom 2010, bl.a. som en følge av langsiktig arbeid med optimalisering av søkemotoren. I 2010 var det nær 9,5 mill. besøk, og drøyt 7 mill. unike treff på portalen, som nå har partneravtale med ca. 90 pst. av norske destinasjoner og turistkontorer.

Innovasjon Norge arrangerte presseturer i Norge for 1 000 internasjonale journalister, noe som resulterte i 7 265 artikler i trykte media, 290 TV- og 145 radioprogrammer. Den anslåtte annonseverdien er på nesten 413 mill. kroner. Dette er noe høyere enn i 2009. Presseoppslagene er av stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent, både som reisemål og omdømme internasjonalt.

Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge samarbeider tett med fylkeskommuner og fylkesmenn og er en pådriver i en rekke fellesprosjekter, nettverk og møteplasser. Det operative samarbeidet mellom Innovasjon Norges distriktskontorer og de regionale partnerskapene er opprettholdt fra tidligere år. Innovasjon Norge har også i 2010 samarbeidet med Norges forskningsråd, SIVA, fylkeskommunene og det øvrige partnerskapet om omforente og koordinerte satsinger knyttet til utvikling av regionale innovasjonssystemer og næringsklynger. Eksempler på dette arbeidet er innenfor rammen av Forskningsrådets Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-programmet), SIVAs infrastrukturprogrammer og Innovasjon Norges programmer Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Arena. De regionale næringsklyngene som er med i programmene NCE og Arena, gjennomfører bl.a. kompetanse- og innovasjonsprosjekter, ofte sammen med nasjonale eller regionale FoU- og kunnskapsmiljøer.

Regional omstilling er en ekstraordinær innsats over flere år i områder med en sårbar næringsstruktur eller svikt i næringsgrunnlaget. Innovasjon Norge skal bidra til at arbeid i omstillingsområder drives profesjonelt og målrettet. Innovasjon Norge foretar en årlig programstatusvurdering for alle omstillingsområder. Vurderingen viser at omstillingsarbeidet gjennomgående drives på en god måte i de fleste omstillingskommuner. Innovasjon Norge har innenfor arbeidet med regional omstilling i 2010 hatt ansvar for oppfølging og kvalitetssikring av 24 kommuner/regioner på vegne av fylkeskommuner, mot 22 i 2009. Det ble i løpet av 2010 igangsatt omstillingsprosjekter i seks kommuner, og det ble avsluttet prosjekter i to kommuner.

Generelt

Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Førundersøkelsen viser at 64 pst. av bedriftene mener at Innovasjon Norges tjenester er godt tilpasset deres behov, mot 67 pst. i forrige førundersøkelse. Etterundersøkelsen viser at 38 pst. (36 pst. året før) av bedriftene ble fulgt opp av Innovasjon Norge etter at tilsagnet ble gitt. Om lag 89 pst. (85 pst.) av kundene er tilfredse med den rådgivningen de har fått.

Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: Førundersøkelsen for 2009 viser at i gjennomsnitt 59 pst. av bedriftene mener bistanden fra Innovasjon Norge var utløsende for at prosjektet ble iverksatt. Videre viser førundersøkelsen at 44 pst. mener at tjenesten/programmet har vært utløsende for annen finansiering. Begge deler er på samme nivå som i førundersøkelsen for 2008. Selskapet bidrar til at en rekke bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir realisert. Disse hadde ikke blitt realisert dersom bedriftene kun hadde hatt de private finansmarkedene å forholde seg til. Innovasjon Norge arbeider med å bidra til økt samhandling mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner/akademia, men kan fortsatt bli bedre på dette området.

Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng: Innovasjon Norge har i 2010 lagt betydelig ressursinnsats i dialog med departementene for å håndtere den reduserte rammen til selskapet slik at selskapets kunder rammes minst mulig. Videre har Innovasjon Norge fulgt opp eierreformen bl.a. gjennom forberedelser til Samarbeidsforum for Innovasjon Norge og aktiv deltakelse i regionale partnerskap og regionale arenaer der fylkeskommunene møtes. Selskapet har også gjennomført en rekke kunnskapsleveranser med innspill til oppdragsgiverne til selskapet og gjennomført evalueringer av egne tjenester og programmer.

Målgrupper

Av de samlende brutto tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2010 gikk 8 pst. til etablerere, 5 pst. til unge bedrifter, mot 9 pst. i 2009 og 26 pst. til små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial, mot 24 pst. i 2009. Bedrifter med under 20 ansatte mottok i 2010 81 pst. av midlene og bedrifter med inntil 100 ansatte mottok 91 pst. av midlene.3 I 2010 gikk 34 pst. av de samlede tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til prosjekter rettet mot kvinner, mot 29 pst. i 2009. Resultater av Innovasjon Norges kvinnesatsing er nærmere omtalt i Del III av proposisjonen.

Evalueringen av Innovasjon Norge

I 2009 og 2010 ble det gjennomført en omfattende evaluering av Innovasjon Norge. Evalueringen har sett på selskapets virkemåte og måloppnåelse siden opprettelsen i 2004 og fram til 2009. Evalueringen ble utført av Econ Pöyry, i samarbeid med Damvad og Agenda Kaupang, og ble ferdigstilt høsten 2010. Evalueringen har vurdert hvorvidt og på hvilken måte Innovasjon Norge oppfyller de målene som er satt for selskapet. Evalueringen har både sett på organiseringen av selskapet og på innretningen og effektene av de tjenestene og programmene selskapet tilbyr. Videre peker evaluator på framtidige utfordringer som vil ha betydning for den videre utviklingen av selskapet.

Evalueringen viser at Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Organisasjonen formidler finansielle virkemidler på en profesjonell og faglig solid måte. Innovasjon Norge har imidlertid også utviklingsoppgaver knyttet til virkemidler og politikkutforming. Effekten av ressursbruken på dette området er vanskelig å måle, men evaluator mener at organisasjonen i for liten grad har utviklet seg som en kunnskapsorganisasjon og premissgiver for norsk næringspolitikk.

Evalueringen har vurdert måloppnåelse innenfor de fire delmålene til Innovasjon Norge. Rapporten viser til at selskapet har bidratt til innovasjon i norsk næringsliv, men at innovasjonsbidraget kan økes ytterligere ved at ressursene i større grad forbeholdes prosjekter som er nasjonalt og internasjonalt nyskapende.

Sammenhengen mellom selskapets mål og virkemidler er i følge rapporten uklar, og det er behov for å gjøre denne sammenhengen mer entydig. Evalueringen peker på at målstrukturen bør forbedres, og at styringen av organisasjonen i større grad bør baseres på rammestyring og mindre detaljstyring. Videre mener evaluator at en større andel av virkemidlene bør støtte prosjekter med innovasjon av nasjonal eller internasjonal karakter som sentralt siktemål. Evalueringen peker også på at en større andel av midlene bør gjøres tilgjengelig for bedrifter i sentrale strøk. Evalueringen har ikke avdekket behov for å endre organisasjonsstrukturen til Innovasjon Norge.

Videre viser evalueringen at Innovasjon Norge har økt oppmerksomheten om internasjonalisering i hele organisasjonen og anbefaler en utdypende evaluering om utekontorenes rolle innenfor internasjonaliseringsarbeidet. En slik evaluering er nå igangsatt. Formålet er å foreta en vurdering av Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid, med særlig vekt på selskapets arbeid ved utekontorene, og å få anbefalinger knyttet til hvordan dette tilbudet bør innrettes framover.

Reiseliv er et område som, i følge evaluator, har hentet store faglige synergieffekter av fusjonen, og rapporten tyder på at profileringen av norsk næringsliv har blitt styrket i evalueringsperioden. Samtidig peker evalueringen på at det er store offentlige midler som brukes til profileringsformål, der Innovasjon Norge bare forvalter om lag 40 pst. Det er derfor, i følge evaluator, behov for en evaluering som ser på om den offentlige profileringsinnsatsen faktisk bidrar til økt verdiskaping. Det er i 2010 gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse som viser at offentlig støtte til nasjonal profilmarkedsføring av Norge som reisemål er et næringspolitisk virkemiddel som det finnes samfunnsøkonomiske begrunnelser for å støtte. Analysen er gjennomført av Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet.

Midlene til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger har økt gradvis fra 2004, samtidig peker rapporten på at innovasjonshøyden i innovasjonsrettede prosjekter under dette delmålet er for lav til reelt å bidra til regional verdiskaping. Rapporten trekker spesielt fram bygdeutviklingsmidlene (BU) som utgjør en stor andel av virkemiddelbruken under dette delmålet og som, etter evaluators vurdering, bidrar til lav måloppnåelse. Evaluator mener på bakgrunn av dette at BU-midlene bør forvaltes utenfor Innovasjon Norge.

Rapporten trekker videre fram at Innovasjon Norge forvalter en rekke virkemidler, en del med tilhørende detaljerte retningslinjer, finansiert av ulike departementer. Det er evaluators vurdering at antallet virkemidler er unødvendig høyt. I tilknytning til dette mener evaluator at selskapet i større grad bør gis ansvaret for kontinuerlig å vurdere sammensetningen av selskapets virkemiddelportefølje. Rapporten peker også på at de mange sektorprogrammene vanskeliggjør selskapets måloppnåelse.

Evalueringen var ute på en bred, åpen høring med høringsfrist 1. februar 2011. Departementet mottok om lag 60 høringsinnspill. Høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølgingen av evalueringsrapporten. Det er besluttet at evalueringen av Innovasjon Norge skal følges opp gjennom en stortingsmelding i 2012. Meldingen vil i tillegg ta for seg oppfølgingen av den gjennomførte evalueringen av SIVA. Målet for meldingen er å legge til rette for et offentlig virkemiddelapparat som er tilpasset næringslivets behov i årene som kommer.

Ordninger uten årlige bevilgninger

Såkornfond

For å stimulere til økte investeringer i såkornfasen, og dermed framvekst av nye bedrifter, varslet regjeringen i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, at den vil legge fram forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond. For nye såkornfond skal det vurderes hvordan det kan legges til rette for å gi insentiver for best mulig forvaltning av statens verdier. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med et forslag til dette.

Dagens såkornordninger skal stimulere til private investeringer i bedrifter i tidlig fase. Bedriftene det investeres i, skal også tilføres kompetanse. Administrasjonen av ordningene er lagt til Innovasjon Norge.

Fond opprettet i 1997 og 2000

I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkornfond (START-fondet) og fire regionale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt- Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Østlandet, som nå er konkurs. Det endelige oppgjøret etter konkursen ble budsjettmessig behandlet forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010. Kommitert kapital under ordningen er 776 mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlig lån fra staten (388 mill. kroner). Ved utgangen av 2010 hadde Innovasjon Norge utbetalt 367,2 mill. kroner i ansvarlige lån. Tilhørende tapsfond utgjorde om lag 92 mill. kroner (25 pst. av 367,2 mill. kroner). Ved utgangen av 2010 var 142,2 mill. kroner av hovedstolen tapsført utover tapsfond. Dette representerer en økning på om lag 6 mill. kroner i løpet av året når det justeres for de konstaterte tapene fra fondet i Innlandet. I tillegg kommer tapsavsetninger på utestående renter på 134,7 mill. kroner.

Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i næringssvake områder en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Det er til nå opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to fond i Namsos. Fondene er operative og gjør investeringer. Innovasjon Norge melder om at de fleste fondene vil lukkes for nye investeringer i løpet av 2011, og at de deretter vil konsentrere innsatsen om utvikling av bedriftene i egen portefølje. Innovasjon Norge valgte i 2010 en forvalter til et nytt fond for Innlandet som har vurdert muligheten for å hente inn kapital. Forvalteren klarte ikke å mobilisere tilstrekkelig privat kapital til fondet og har nå levert mandatet tilbake til Innovasjon Norge.

Landsdekkende fond opprettet i 2005

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak. Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fondene er operative og foretar investeringer. Innovasjon Norge venter at fondene vil lukkes for nye investeringer i løpet av 2011.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene. Formålet med investeringsfondene og Tilskuddsfond for Nordvest-Russland er å bidra til å fremme næringsutvikling og styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter. Investeringsfond og Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland dekker områdene Murmansk, Arkhangelsk og Karelen, mens Investeringsfond for Øst-Europa omfatter Russland, Hviterussland, Ukraina og de østeuropeiske statene som ikke er medlem av EU. Om lag 75 pst. av henvendelsene til fondsadministrasjonen gjelder prosjekter i Russland.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Åtte investeringsprosjekter er aktive. Innovasjon Norge mottok i 2010 ti søknader, én mindre enn året før. Det ble tatt beslutning om investeringer i ett prosjekt på 0,4 mill. kroner. Totalt investert beløp i fondets levetid er 55,2 mill. kroner. Gjennom en toårig avtale med en konsulent i Kirkenes næringshage drives informasjonsarbeid og veiledning til søkere lokalt i Kirkenes. Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø arbeider også aktivt med virksomhet rettet mot Nordvest-Russland. Årsresultatet for fondet i 2010 utgjorde 1,5 mill. kroner.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en engangsbevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2010 gitt tilsagn om kr 599 800 i støtte til tre prosjekter. Siden opprettelsen av fondet er det gitt 114 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger kommune har mottatt støtte til 18 forprosjekter på i alt 5,4 mill. kroner. Pr. 31. desember 2010 utgjorde disponible midler i fondet om lag 7,5 mill. kroner.

Investeringsfond for Øst-Europa

Fondet ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble senere tilført 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene totalt utgjør 120 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok 22 søknader i 2010, mot 21 året før. Det er samlet foretatt 21 investeringer i fondets løpetid. Åtte av engasjementene er solgt og tre er konkurs, slik at det gjenstår ti aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 88,77 mill. kroner. Årsresultatet for fondet i 2010 utgjorde minus 3,5 mill. kroner.

Prioriteringer 2012

Innovasjon Norges prioriteringer skal være i tråd med målene som er satt for selskapet. Selskapets prioriterte satsingsområder for 2012 er entreprenørskap, små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner, nettverksbasert innovasjon og regional omstilling. I tillegg er kvinner og unge prioriterte målgrupper. Videre skal Innovasjon Norge følge opp Regjeringens maritime strategi, reiselivsstrategi og miljøteknologistrategi. Nærmere omtale av prioriteringer er gitt under de enkelte budsjettpostene nedenfor.

Resultatrapportering 2010, prioriteringer og budsjettforslag 2012

Låne- og garantirammer

Det foreslås at rammene for landsdekkende innovasjonslån, garantier og lavrisikolån videreføres på samme nivå som i 2011.

Garantiordningen er nærmere omtalt under post 50 og låneordningene under post 90 nedenfor. Det vises for øvrig til Forslag til vedtak VIII, 1 (garantiordningen) og X (låneordningene).

Håndtering av såkornfond opprettet i 1997 og 2000

Flere av såkornfondene etablert før 2006 er i en utfordrende økonomisk situasjon. Ett av fondene er som nevnt konkurs. I konkurssituasjoner skjer ting raskt, og saksbehandlingstiden i departementer og Stortinget kan bli for lang. Derfor foreslår Regjeringen at Innovasjon Norges fullmakt fra 2011 til å gjøre nødvendige grep for – om mulig – å avverge en konkurs, dersom det bidrar til å sikre statens verdier og videreføre bedriftene som fondet eier, videreføres i 2012, jf. Forslag til vedtak XII.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble post 50 økt med 18,75 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble post 86 ble redusert med 1,9 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Kap. 2426 SIVA SF

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF er lokalisert i Trondheim og hadde ved utgangen av 2010 36 ansatte. SIVAs hovedmål er, gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet, å bidra til innovasjon og næringsutvikling. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Innen eiendom står SIVA for oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur for industribedrifter og innovasjonsmiljøer. Innen innovasjon har SIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. Internasjonalt er SIVA bl.a. engasjert i Nordvest-Russland, med utvikling av innovasjonssentre for å bidra til økt samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv.

SIVA er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2010 hadde SIVA-konsernet direkte eierposter i 149 selskaper på mer enn 100 steder. 18 av disse var heleide datterselskaper. Flere av selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. Om lag 100 av selskapene er innovasjonsselskaper etablert i tilknytning til forsknings- og kunnskapsparker, regionale utviklingsselskaper og næringshager. Innovasjonsselskapene arbeider for å fremme nyskapings- og nettverksaktiviteter mellom aktører fra privat virksomhet, forskning/utdanning og offentlige myndigheter. For øvrig er det rene eiendomsselskaper som står for utbygging for industribedrifter og innovasjonsmiljøer som forsknings- og kunnskapsparker. SIVA forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu.

SIVA er eid av Nærings- og handelsdepartementet og mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (over kap. 552, post 72). Tilskuddet fra de to departementene går til å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet dekker også deler av SIVAs faste administrasjonskostnader. I tillegg mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag fra andre offentlige myndigheter.

Resultatrapport 2010 og prioriteringer 2012

Resultatrapport 2010

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2010 et overskudd etter skatt og minoritetsinteresser på 20,7 mill. kroner, mot et overskudd på 44,6 mill. kroner året før. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Som følge av at investeringer i tilknyttede selskaper blir vurdert etter egenkapitalmetoden, blir SIVAs andel av overskudd/underskudd i de enkelte selskapene tatt inn som finansinntekt/-kostnad i SIVAs regnskap. Denne resultateffekten var i 2010 positiv med 29,7 mill. kroner på konsernnivå, mot positiv med 12,9 mill. kroner året før. Herunder kommer resultateffekten av SIVAs investeringer i IT Fornebu Properties AS, som utgjorde 11,5 mill. kroner, mot 3,9 mill. kroner året før. Samlet resultateffekt knyttet til investeringen i IT Fornebu var ved utgangen av 2010 negativ med 150,5 mill. kroner.

SIVAs arbeid med å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater skjer bl.a. gjennom FoU-inkubatorene. I 2010 ble det tatt inn 132 nye virksomheter i FoU-inkubatorer4 som er spesialisert på forskningsbasert nyskaping. Andel bedrifter med kvinner i ledende stilling i FoU-inkubatorbedriftene er 38 pst, mot 29 pst. i 2009. I nye bedrifter som ble tatt inn i programmet i 2010, var denne andelen 29 pst. 2011 er det siste året for det eksisterende FoU-inkubatorprogrammet med distribuert løsning, og det er utarbeidet et konsept for et nytt, helhetlig inkubasjonsprogram. Det nye programkonseptet er nærmere omtalt nedenfor.

Videre ble det i løpet av 2010 tatt inn 57 nye bedrifter i såkalte industriinkubatorer. Industriinkubatorprogrammet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og det var ved utgangen av 2010 totalt etablert 20 industriinkubatorer, hvorav to ble etablert i løpet av året. Gjennom Revidert nasjonalbudsjett 2010 bevilget Stortinget 25 mill. kroner til opprettelse av fem nye industriinkubatorer i tilknytning til maritim industri, som del av tiltakspakken for verft og utstyrsleverandører. Arbeidet med forprosjekter ble igangsatt i samarbeid mellom SIVA og fem utvalgte miljøer i 2010, og ved utløp av første halvår 2011 er maritime industriinkubatorer opprettet på alle disse stedene.

Det eksisterende Næringshageprogrammet, som finansieres av KRD, utgikk ved utgangen av 2010, men ble forlenget ut første halvår 2011. SIVA har ledet arbeidet med utvikling av et nytt program, som ble iverksatt fra og med andre halvår 2011. Ved utgangen av 2010 deltok 48 næringshager i programmet, hvorav tre ble tatt inn i 2010. Kvinneandelen i bedriftene i næringshagene (kvinne som etablerer, styreleder og/eller daglig leder) er 49 pst.

SIVA har gjennom 2010 hatt stort fokus på prosjekter relatert til miljøteknologi og fornybar energi, bl.a. vindkraft og solenergi. Gjennom forsknings- og kunnskapsparker, FoU-inkubatorer og industriinkubatorer bistår SIVA til utvikling og kommersialisering av teknologi for fornybar energi og miljøteknologi, med etablering av en rekke bedrifter som vurderes å ha stort utviklingspotensial. Eiendomsvirksomheten har de senere årene gjort flere større investeringer innenfor disse bransjene og opplever økende etterspørsel. Nordområdene har høy prioritet i virksomheten. Eksempelvis er en tredjedel av de næringshager og industriinkubatorer selskapet har eierandeler i, lokalisert i de tre nordligste fylkene. Selskapet har også i 2010 jobbet aktivt med tilrettelegging for reisemålsutvikling, spesielt i nordlige deler av landet.

Innsatsen relatert til nordområdene og tilrettelegging for økt næringssamarbeid med Nordvest-Russland er konsentrert rundt sektorene energi, miljø, marin og maritim sektor.

SIVA samarbeider med de andre næringsrettede virkemiddelaktørene, og samarbeidet mellom SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd ivaretas på overordnet nivå gjennom Samarbeidsutvalget. I 2010 har samarbeidet hatt hovedfokus på kommersialisering, ny organisering av klyngeprogrammet Norwegian Centers of Expertise (NCE), nordområdene og framtidige strategiske områder.

Prioriteringer 2012

I 2012 skal SIVA videreføre sitt arbeid med å utvikle innovasjons- og industrimiljøer i Norge og legge til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer. SIVA skal videreføre sitt arbeid for å stimulere til økt næringssamarbeid mellom Norge og Nordvest-Russland, fremdeles med et spesielt fokus på områdene energi, marin og maritim sektor og miljøteknologi. Selskapet skal også videreføre sitt arbeid med tilrettelegging for reisemålsutvikling.

Eiendomsvirksomheten

Resultatrapport 2010

SIVAs eiendomsvirksomhet er organisert under selskapet SIVA Eiendom Holding AS (SEH), som er et heleid datterselskap av SIVA SF. Eiendomsområdet utgjør totalt om lag 85 pst. av SIVA SFs balanse. Virksomheten består både av heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper og ofte knyttet opp mot forsknings- og kunnskapsparker. Formålet med eiendomsvirksomheten er å bidra til økt investeringskapasitet knyttet til etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter i hele landet. Virksomheten skal bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Virksomheten skal være risiko- og kapitalavlastende for bedriftene. Virksomheten skal styres som et ordinært eiendomsselskap, innenfor rammene av målsettingene referert over. Virksomheten mottar statlig støtte kun i form av innskutt egenkapital.

SIVA Eiendom Holding AS eier aksjer i 40 eiendomsselskaper. Eierandelen i 18 av disse er større enn 50 pst. og inngår i konsernregnskapet. Selskapet har eiendomsinvesteringer på 51 steder i Norge. Det totale antall leietakere i konsernet, inkludert datterselskaper og tilknyttede selskaper, var ved årsskiftet om lag 750, fordelt på et areal på om lag 650 000 m². Av totalt utbygd areal i SIVA Eiendom Holding AS utgjør areal til industriformål om lag 65 pst. og areal til kontorbygg om lag 35 pst.

SIVA har i 2010 investert om lag 220 mill. kroner gjennom prosjekter i datterselskaper av SIVA Eiendom Holding AS. De største utbyggingene i 2010 har foregått i Alta, Tromsø, Leknes, Namsos, Verdal, Bergen, Fornebu, Horten, Båtsfjord og Sunndalsøra. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført investeringer for om lag 1,5 mrd. kroner, mot om lag 700 mill. kroner året før. Hoveddelen av investeringene er relatert til utbygging i forsknings- og kunnskapsparker, noe som har bidratt til å mobilisere lokal kapital og kompetanse. Eiendomsvirksomheten har gjennom 2010 mottatt flere større og komplekse prosjekthenvendelser relatert til industriutbygging og omstillingsprosjekter.

Nærings- og handelsdepartementet innførte i 2010 et formelt avkastningskrav til SIVA Eiendom Holdings egenkapital (eksklusiv Fornebu-engasjementet). Dette ble innført for å sikre en markedsmessig avkastning på den statlige innskuddskapitalen i eiendomsvirksomheten. Kravet er i samsvar med det interne avkastningskravet som SIVA har operert med for sin eiendomsvirksomhet i flere år. Det har dermed ikke påvirket selskapets drift og investeringsbeslutninger. Det forventes at SIVA Eiendom Holdings egenkapitalrentabilitet før skatt (eksklusiv Fornebu-engasjementet) over en femårsperiode skal være større enn eller lik avkastningskravet.

Prioriteringer 2012

I 2012 skal SIVAs eiendomsvirksomhet fortsatt bidra til etablering og utvikling av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter på steder, og i prosjekter, der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Mobilisering av lokal kapital og kompetanse ved investeringer i eiendom og infrastruktur er en viktig del av innsatsen, og dette skal fortsatt vektlegges i selskapets arbeid på eiendomsområdet. Virksomheten skal være selvfinansierende og skal ikke konkurrere om prosjekter med private aktører.

IT Fornebu

Gjennom SIVA Eiendom Holding AS eier SIVA SF 32,6 pst. i IT Fornebu Properties AS (ITFP), tidligere IT Fornebu Holding AS. SIVA ivaretar statens eierandel i senteret, og rapporterer separat for engasjementet.

ITFP driver oppføring og utleie av næringslokaler på Fornebu med særlig vekt på kunnskapsbedrifter og innovasjonsvirksomhet, i tråd med formål og visjon for IT- og kunnskapssenteret. Nærmere 80 bedrifter er lokalisert til området. Gjennom 2010 har igangværende utbyggingsprosjekter vært i fokus. De områdene som er regulert til næringsformål gjennom kjøpekontrakt med staten av 1999 vil etter planen være ferdig utbygd i løpet av 2012. Kunnskapssenteret vil da huse rundt 100 bedrifter.

Det ble i 2010 vedtatt og gjennomført en utbetaling av 125 mill. kroner til eierne gjennom nedskriving av egenkapitalen i selskapet. SIVAs andel av dette, om lag 40 mill. kroner, ble tilbakeført til staten gjennom behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2011. Forskningsparken AS i Oslo overtok i 2010 ansvaret for store deler av innovasjonsaktiviteten på Fornebu, inkludert inkubatorvirksomheten. Denne type samarbeid antas å gi aktørene stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster. Forskningsinstitusjonen Simula Research Laboratory fornyet i 2010 sin leieavtale med ITFP for ti nye år.

Staten har gjennom SIVA i alt tilført IT Fornebu-prosjektet om lag 403 mill. kroner. Bokført verdi av investeringene var pr. 31. desember 2010 om lag 212 mill. kroner. Utviklingen av verdiene i selskapet vurderes som positiv, og verdien på SIVAs investering anslås til om lag 700 mill. kroner. Årsresultatet for ITFH AS var i 2010 på 233 mill. kroner, mot 7,4 mill. kroner i 2009. Dette ga en positiv resultateffekt for SIVA på 11,5 mill. kroner, mot 3,9 mill. kroner i 2009. Årsaken til at SIVAs resultatandel i 2010 utgjør en mindre andel av ITFPs resultat i forhold til året før, er at ITFP i 2010 gikk over til nytt regnskapsprinsipp (IFRS). SIVA benytter norske regnskapsstandarder og resultatandelen beregnes ut fra vurderingsreglene i disse standardene.

Innovasjonsvirksomheten

Sentrale begreper:

• Næringshage: Samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. Tilbyr grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø, felles fysisk infrastruktur og samarbeid om f.eks. resepsjon og sentralbord. Organiseres som aksjeselskap der SIVA er medeier. Næringshageprogrammet finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Inkubator: En inkubator tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer. SIVA startet opp et inkubatorprogram i 2000, og tilbyr i dag inkubatortjenester til gründere innen ulike bransjer. FoU-inkubatorer er lokalisert i tilknytning til universitets- og forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer. FoU-inkubatorprogrammet finansieres over budsjettene til Kommunal- og regional-departementet og Nærings- og handelsdepartementet.

• Distribuert inkubator: Gjennom distribuerte løsninger skal en FoU-inkubator tilby tjenester også til gründere i mindre sentrale deler av landet, utenom de etablerte inkubatorene.

• Industriinkubator: En industriinkubator skal bidra til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Inkubatoren er knyttet opp mot en større industribedrift («morbedrift») som ønsker knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter i tilknytning til egen bedrift.

• Forsknings- og kunnskapspark: Parker som er nært tilknyttet de ledende universitets- og høyskolemiljøene i landet. Målet er å utvikle gode forretningsideer og forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I forskningsparkene tilbys alltid inkubatoraktivitet.

• Investeringsselskap: For å bedre tilgangen på risikokapital til bedrifter lokalisert i distriktene har SIVA, sammen med andre offentlige og private samarbeidspartnere, engasjert seg i oppbygging av regionale investeringsselskaper (såkorn og venture). For SIVAs del er denne virksomheten redusert de senere årene.

Målet med innovasjonsvirksomheten er å tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet. Virksomheten omfatter både eierskap i de enkelte selskapene og programaktivitet. Aktivitetene skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet – regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Resultatrapport 2010

Innovasjonsvirksomheten finansieres med tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet (62,7 mill. kroner i 2010, derav 25 mill. kroner ekstra til maritime industriinkubatorer gjennom revidert nasjonalbudsjett) og Kommunal- og regionaldepartementet (68,5 mill. kroner i 2010). Midlene fra Nærings- og handelsdepartementet gikk til videreutvikling av inkubatorer knyttet opp mot de sentrale universitets- og forskningsmiljøene og til SIVAs generelle nettverksaktiviteter. Dessuten dekket bevilgningen bidrag til videreutvikling av SIVAs aktiviteter i Nordvest-Russland, arbeidet med programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) og oppfølging av investeringer gjort i regionale såkorn- og venturefond. Deler av midlene gikk til å dekke SIVAs faste administrative kostnader knyttet til innovasjonsvirksomheten, kostnader for rapportering til, og kontakt med, Nærings- og handelsdepartementet og rentekostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på området. Midlene fra Kommunal- og regionaldepartementet skal i all hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet for å fremme varig verdiskaping. I 2010 ble disse midlene bl.a. benyttet til å videreutvikle FoU-inkubatorer tilknyttet regionale høyskoler, industriinkubatorer, næringshager, arbeid med kvinner og entreprenørskap og innovasjonsaktivitet i de enkelte regionene. Det vises til nærmere omtale under kap. 552, post 72 i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

SIVA har bl.a. eierskap i 45 næringshageselskaper, 22 forsknings- og kunnskapsparker (som driver FoU-inkubatorer), 11 regionale såkorn- og ventureselskaper og ti regionale utviklingsselskaper. Selskapet har de senere årene redusert sine direkte eierskap i såkorn-/ventureselskaper, men flere av de innovasjonsmiljøene SIVA deltar i, er aktive deltakere i slike selskaper.

Det nåværende FoU-inkubatorprogrammet startet opp i januar 2007, med en varighet på fem år. Formålet med en inkubator er å bidra til vekst og utvikling for nyetablerte kunnskapsbedrifter og gründere, gjennom rådgivning, kontortjenester, støttefunksjoner og tilgang til kompetansenettverk. Tilskuddet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett finansierte i 2010 inkubatoraktivitet tilknyttet ni sentrale forsknings- og kunnskapsmiljøer. De øvrige FoU-inkubatorene ble finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Samtlige FoU-inkubatorer har etablert et system for distribuerte løsninger, dvs. at de også tilbyr inkubatortjenester til gründere utenfor inkubatoren. Formålet er å bidra til utvikling av flere vekstbedrifter i distriktene.

Pr. 31. desember 2010 var det om lag 363 bedrifter i SIVAs 22 FoU-inkubatorer, mot 273 ved utgangen av 2009. Det ble totalt tatt inn 132 nye bedrifter i 2010, mot 140 i 2009. Andelen «kvinnebedrifter» (kvinner i ledende stilling) blant inkubatorbedriftene som ble tatt inn i programmet i 2010, er 29 pst. Fra oppstarten av det første FoU-inkubatorprogrammet i 2000 er totalt 1 122 virksomheter tatt inn. Undersøkelser viser at 20 pst. av bedriftene opphører (avvikles og/eller fusjonerer) i løpet av inkubasjonsperioden (normalt tre år). Dette tyder på at nyetablerte inkubatorbedrifter er mer levedyktige enn nyetablerte bedrifter generelt, der forskning viser at om lag halvparten avvikles i løpet av de tre første årene. De fleste bedriftene som tas inn i inkubatorer er forsknings- og nyskapingsbaserte med internasjonalt potensial og vekstambisjoner. Regnskapsdata for bedriftene viser en betydelig vekst.

FoU-inkubatorprogrammet utgår 31. desember 2011, og SIVA har derfor, i samarbeid med andre aktører, utarbeidet et forslag til videreføring av dette. Programforslaget er spilt inn til Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet og innebærer en videreføring av dagens FoU-inkubatorprogram, industriinkubatorprogram og inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer i et nytt, helhetlig inkubatorkonsept. Konseptet bygger på SIVAs erfaringer med ulike inkubatorprogram siden 2000 og norsk og internasjonal forskning og evalueringer av inkubasjon som arbeidsmetode. Målsettingen er økt utnyttelse av potensialet for nyskaping i industrimiljøer og internasjonalt konkurransedyktige klynger. Forslaget er nærmere omtalt under budsjettforslag for 2012 nedenfor.

SIVAs Næringshagesatsing startet i 1998. I 2007 startet en ny programperiode på fire år, basert på erfaringene fra den første programperioden. Næringshager som vektlegger nyskaping og bedriftsutvikling har vært prioritert i programmet. Næringshagesatsingen ble evaluert i 2008. På bakgrunn av evalueringen ble det besluttet å videreføre programmet etter 2010. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har SIVA, i samarbeid med andre aktører, utarbeidet et nytt programkonsept som ble iverksatt fra og med andre halvår 2011. Det gamle Næringshageprogrammet ble forlenget ut første halvår 2011. Programmet omfattet pr. 31. desember 2010 48 næringshager hvor SIVA deltar med driftstilskudd og/eller har eierandel, mot 53 ved utgangen av 2009.

I 2008 ble kvinnesatsingen «kvinnovasjon» utvidet til å omfatte både næringshager og visse inkubatormiljøer, og i 2009 ble satsingen ytterlige utvidet på tvers av programmene. Innenfor satsingen er det i løpet av 2010 etablert 102 nye bedrifter med totalt 97 årsverk. Antall ansatte i eksisterende bedrifter ledet av kvinner har i løpet av året økt med 155. Formålet med satsingen er å legge til rette for arbeidsplasser for kvinner gjennom tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, mentorordning, profilering og kompetanseoppbygging. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Norges forskningsråd.

På innovasjonsområdet jobber SIVA også med industriinkubatorprogrammet. Ved årsskiftet var det 20 industriinkubatorer i virksomhet, med totalt 70 bedrifter i inkubasjon. To nye inkubatorer ble inkludert i programmet i 2010, og åtte var ferdig med programperioden ved utgangen av året. Totalt har 238 bedrifter/prosjekter vært gjennom industriinkubatorene siden oppstart av programmet i 2004. Programmet finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, med 14 mill. kroner i 2010. Industriinkubatorer etableres og utvikles i samarbeid med én eller flere industribedrifter, gjerne der det er omstillingsbehov eller ønske om utvikling av nye forretningsområder. Prosjektene det arbeides med har ofte høy modenhetsgrad, og det rapporteres om gode resultater i form av utvikling av ideer og etablering av nye virksomheter.

I 2010 ble det igangsatt fem forprosjekter for nye industriinkubatorer i tilknytning til maritime industrimiljøer, med finansiering fra Nærings- og handelsdepartementet gjennom tiltakspakken for verftsindustrien. Alle forprosjektene resulterte i oppstart av industriinkubatorer, og pr. første halvår 2011 er arbeidet godt i gang i Florø, Stord, Kristiansand, Haram og Ulsteinvik.

SIVA har dessuten de senere årene jobbet med et konsept kalt industrielle knutepunkt, med formål å skape et allsidig industrimiljø som samarbeider om felles muligheter og utfordringer. To pilotprosjekter er gjennomført, på Stord/Sunnhordland og i Årdal. Erfaringene fra disse pilotprosjektene er inkludert i utviklingen av det nye inkubatorkonseptet.

Norwegian Centres of Expertise (NCE)-programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Formålet er å styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. Programmet ble startet opp i 2005 og besto i 2010 av 12 NCE-miljøer. Innovasjon Norge er programleder for NCE-programmet. Organisering og oppfølgingsrutiner for programmet ble endret i løpet av 2010, og SIVA har nå et hovedansvar for inkubatoraktiviteten i prosjektene. SIVA deltar dessuten i den sentrale programledelsen. Oppfølging/rådgivning til det enkelte miljø, som tidligere var SIVAs ansvar, ivaretas nå av Innovasjon Norges distriktskontorer.

I 2008 ble SIVAs innovasjonsprogrammer godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA som en ordning under regelverket for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon. Notifiseringen førte til forbedring av rapporteringsrutiner fra innovasjonsmiljøene til SIVA, som danner grunnlag for videre rapportering til ESA. Et nytt elektronisk rapporteringssystem er utviklet i forbindelse med dette arbeidet. I 2010 er det innhentet ytterligere erfaringer med dette rapporteringssystemet. Ordningen og rapporteringsrutinene vil i 2012 bli gjennomgått i lys av oppstart av nytt næringshageprogram og nytt inkubatorprogram.

SIVA har i 2010 fokusert på å konsolidere og styrke de eksisterende innovasjonsmiljøene, i samarbeid med fylkeskommunene og andre regionale partnere. Videre har selskapet jobbet med videreutvikling og forsterking av nettverket mellom de ulike innovasjonsmiljøene og bl.a. innført felles samlinger for de tre løpende inkubatorprogrammene. Nettverket bidrar etter SIVAs erfaring til at miljøene lærer av hverandre og videreutvikles. Det har også, med utgangspunkt i samlingene, utviklet seg konkrete samarbeidsprosjekter mellom inkubatorer og mellom enkelte inkubatorbedrifter.

Arbeidet med å videreutvikle og forsterke samspillet med regionale aktører er videreført i 2010, og det er inngått partnerskapsavtaler med de fleste fylkeskommunene. Pilotprosjektet vedrørende regionalisering i Rogaland har forsterket sin profil gjennom inkubatorsatsing over hele fylket. Dette har vært med på å forsterke Ipark AS som hovedmiljøet for inkubasjon i Rogaland. Eventuell opprettelse av flere regionale innovasjonsselskaper må skje på initiativ fra det regionale nivået.

I samarbeid med Innovasjon Norge og regionale aktører har SIVA i 2010 videreført sitt arbeid med vurdering og planlegging av utviklingsprosjekter innen reisemål. I løpet av året er det gjennomført diskusjoner med reiselivsaktører, kommuner og næringshager i flere fylker. SIVA, ved eiendomsvirksomheten, har i 2010 vedtatt to investeringer i reisemålsprosjekter; i Målselv og Gimsøy i Lofoten. Andre prosjekter er under vurdering og bearbeiding.

Prioriteringer 2012

I 2012 skal SIVA videreføre sitt arbeid med utvikling av innovasjonsmiljøer i hele landet, og være pådriver for nettverksbygging og samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale aktører. Selskapet skal legge til rette for en tettere kobling mellom næringslivet og kunnskaps- og forskningsmiljøene og bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet. Inkubatorsatsingen er et viktig virkemiddel som fremdeles skal ha høy prioritet. Oppfølging av NCE-programmet skal videreføres. SIVA skal dessuten bruke sin innovasjons- og utviklingskompetanse til å bistå med tilrettelegging for utvikling av reisemål.

SIVA skal arbeide nært og godt med de andre næringsrettede virkemiddelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

Resultatrapport 2010

SIVA har gjennom sitt heleide datterselskap SIVA International Management AS (tidligere SIVA-Tech AS) vært til stede i Nordvest-Russland siden 1992 gjennom eiendomsinvesteringer og innovasjonsvirksomhet. Selskapet har i 2010 fortsatt arbeidet med å videreutvikle sine tilbud i området. Virksomheten i Nordvest-Russland finansieres over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Tilbudene omfatter Polarstjerna Innovasjonssenter i Murmansk med inkubatoren Polarstjerna, Norsk Etablerersenter, som er en del av tilbudet i inkubatoren, Technopark NOR, som er et logistikk-og næringssenter nær Murmansk flyplass og eies sammen med Innovasjon Norge, webportalen www.barentsnova.com og nettverk til lokale og føderale myndigheter. SIVA har også startet et arbeid for å tilrettelegge for russiske etableringer i Norge – «Business Safari» med hovedvekt på de nordligste fylkene. Konseptene og tilbudene profilerer Norge og norske bedrifter på en synlig og positiv måte i regionen. I tillegg reduseres den økonomiske risikoen for bedriftene, tilgang til kompetanse og nettverk økes, og forholdet til offentlige myndigheter forenkles.

Innovasjonssenteret i Murmansk fokuserer på de sektorer der norsk næringsliv har særlige forutsetninger for å lykkes, som marin og maritim virksomhet, energi- og miljøsektoren og turisme. Senteret tilbyr kontorfasiliteter, kompetanse og nettverk til norske og russiske potensielle samarbeidspartnere, og reduserer slik den økonomiske risikoen ved mulig etablering i Russland. Ved utgangen av 2010 hadde senteret 26 bedrifter. Siden starten i 1999 har senteret hjulpet om lag 300 norske bedrifter i arbeidet med å vurdere forretningsmuligheter i Nordvest-Russland.

SIVA hadde gjennom sitt datterselskap SIVA Baltic Holding AS interesser i tre eiendomsselskaper/næringsparker i Latvia og Litauen ved inngangen til 2007. To av engasjementene ble avhendet samme år. SIVA jobber fremdeles aktivt med å avhende aksjene i det gjenstående selskapet i Litauen på et best mulig kommersielt grunnlag. Den internasjonale finanskrisen har vært, og er ennå, en medvirkende årsak til at det er vanskelig å selge anlegget til en forretningsmessig akseptabel pris.

SIVA har dessuten anledning til å påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger. Dette gjelder oppdrag fra offentlige myndigheter eller organisasjoner som opptrer på vegne av myndighetene. Selskapet er engasjert i et mindre antall langsiktige næringsutviklingsprosjekter knyttet til land hvor Norge bidrar med støtte til «fred og statsbygging», særlig i Øst-Europa/på Balkan. Prosjektene er finansiert av ordninger forvaltet av Utenriksdepartementet. SIVA deltar også som norsk kompetansepartner i et prosjekt finansiert av norske EØS-midler. SIVAs motivasjon for å delta i denne type prosjekter er å bidra til å bygge opp kompetanse og erfaring med internasjonalt arbeid i det norske innovasjonsnettverket, og bidra til å redusere barrierene for at små og mellomstore bedrifter i distriktene kan delta i internasjonale verdikjeder og innovasjonsprosesser. SIVAs engasjement i denne type oppdrag fullfinansieres av oppdragsgiver.

Prioriteringer 2012

I 2012 skal SIVA videreføre sitt arbeid i Nordvest-Russland. Videreutvikling av innovasjonssentra og inkubatordrift vil fremme økonomisk samkvem og bedre norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen. SIVA skal fremdeles konsentrere innsatsen om Murmansk-området. Senteret i Murmansk skal, som tidligere, spesielt fokusere på de sektorer der norsk næringsliv har særlige fortrinn, som energi- og miljøsektoren, marin og maritim virksomhet.

Evaluering av SIVA

Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte i 2009/2010 en ekstern effektevaluering av hele SIVAs virksomhet. Evalueringen dekket perioden 2002–08 og ble utført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), i samarbeid med Oxford Research. Hovedkonklusjonen er at SIVA arbeider i tråd med de målsettinger som er satt for virksomheten, samtidig som selskapet forholder seg til de styringssignaler og andre rammer selskapet står overfor. Evaluator mener at SIVA ivaretar målet om å fremme vekstkraft i distriktene siden 50 pst. av selskapets virksomhet foregår i distriktene, mens kun om lag 30 pst. av Norges befolkning bor i disse områdene.

Evalueringen viser at SIVA har stor betydning for å realisere fysisk infrastruktur rundt om i landet og for etableringen av innovasjonsselskaper. SIVA bidrar med både kompetanse og kapital, og begge deler har stor betydning. SIVA bidrar i tillegg gjennom sitt nettverk av innovasjonsvirksomheter til kunnskapsspredning mellom de etablerte selskapene. I følge evaluator er dette av stor verdi.

Evalueringen fastslår at det er synergi mellom innovasjonsvirksomheten og eiendomsvirksomheten i selskapet. Det er imidlertid, etter evaluators vurdering, behov for å se nærmere på organisering og finansiering av de ulike innovasjonsselskapene, som i dag ikke har et tilstrekkelig eget inntektsfundament.

Evalueringen viser til at det kan være utfordrende for selskapet både å være en kommersiell eiendomsaktør og et virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. Evaluator konkluderer imidlertid med at SIVA håndterer dette på en god måte. Etter evaluators vurdering er det en forutsetning for at SIVA skal fungere på denne måten at selskapet har en stor og spredt portefølje av eiendommer.

Evalueringen finner videre at det er en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de ulike offentlige virkemiddelaktørene, men det påpekes at SIVA er en liten aktør med relativt små ressurser sammenlignet med f.eks. Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Evaluator anbefaler derfor at SIVA enten tilføres ytterligere ressurser, eller at visjoner og mål for selskapet i større grad tilpasses de ressurser som er tilgjengelige. SIVA bør i tillegg, i følge evaluator, i årene som kommer delta mer aktivt i de regionale partnerskapene for å sikre at nye initiativ synkroniseres med regionale behov, og at de regionale aktørene støtter initiativene fra oppstarten av.

Evalueringsrapporten ble sendt ut på en bred høringsrunde. Høringsinnspillene er vurdert og inngår i Nærings- og handelsdepartementets videre oppfølging av rapporten. Departementet har foreløpig satt i gang en ekstern gjennomgang av den økonomiske situasjonen og finansieringen av de ulike typene innovasjonsselskaper, for å se på om det er grunnlag for å vurdere nye finansieringsmodeller. Det er videre besluttet at evalueringen av SIVA skal følges opp gjennom en stortingsmelding i 2012. Meldingen vil i tillegg ta for seg oppfølgingen av den gjennomførte evalueringen av Innovasjon Norge. Målet for meldingen er å legge til rette for et offentlig virkemiddelapparat som er tilpasset næringslivets behov i årene som kommer.

Budsjettforslag 2012

Kap. 5326 SIVA SF

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011):

• post 70 ble økt med 1 mill. kroner

• ny post 95 Tilbakeføring av kapitalinnskudd fra IT Fornebu Holding AS, ble bevilget med 40,8 mill. kroner

Kap. 5613 Renter fra SIVA SF

Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Vedrørende 2011:

Garantiordningen for kraftintensiv industris kraftkjøp ble notifisert og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA i 2011, og ordningen ble operativ i 2011.

Vedrørende2012:

Det foreslås at rammene for Alminnelig garantiordning, Byggelånsgarantiordningen, U-landsordningen og Kraftgarantiordningen under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) på settes til henholdsvis 120 mrd. kroner, 5 mrd. kroner, 3,15 mrd. kroner og 20 mrd. kroner. Tilstrekkelige rammer for GIEKs ordninger sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som hovedsakelig tilbyr langsiktige garantier for eksportkreditter tilpasset norske eksportbedrifters behov for risikoavdekking. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å gi garantier på vegne av den norske stat. Virksomheten garanterer for eksport av alle typer varer og tjenester over hele verden.

Virksomheten er lokalisert i Oslo og disponerte 57,5 årsverk pr. 1. mars 2011. GIEK har et styre som er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet.

Det statlige tilbudet av eksportgarantier skal bidra til å sikre norsk næringsliv konkurransedyktige vilkår, i forhold til deres utenlandske konkurrenter, og være et supplement til det private markedet. Det statlige garantitilbudet har vist seg spesielt viktig under og etter uroen i finansmarkedene, da tilbudene var begrenset i de kommersielle markedene.

GIEKs eksportgarantier gis i dag først og fremst i forbindelse med avdekking av kommersiell risiko, men kan også gis for å avdekke politisk risiko. Med kommersiell risiko menes risiko forbundet med at en privat kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke betaler. Med politisk risiko menes risiko forbundet med at en offentlig kjøper ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon og andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. GIEKs investeringsgarantier dekker kun politisk risiko.

Rammene for offentlig støttede eksportkreditter reguleres internasjonalt av den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits».

I tillegg til eksportgarantier gir GIEK et tilbud av byggelåns-, kraft- og anbudsgarantier.

GIEKs ordninger skal gå i balanse på lang sikt. GIEK avgjør selv nivået på risikoeksponering og tapsavsetninger ut fra balansekravet.

De ulike ordningene regnskapsføres hver for seg.

GIEK har følgende aktive garantiordninger:

• Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Ordningen kan avdekke alle typer risiko med unntak av de garantier som ESA (EFTA Surveillance Authority) har definert som mulig å avdekke i det kommersielle forsikrings- og garantimarkedet. Det er garantier med kortere løpetid enn to år og som dekker kommersiell risiko for kreditter hovedsakelig til kjøpere i OECD-landene. Denne type risiko kan avdekkes av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsikring AS (GK).

• Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) ble opprettet i 1989 og anvendes når risikoen er for høy for GIEKs alminnelige ordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører deltar i utviklingsfremmende prosjekter.

• Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs (byggelånsgarantiordningen) benyttes til å garantere for byggelån i forbindelse med bygging eller ombygging av skip, fartøy og innretninger til havs. Ordningen ble etablert i 2005. Det kan garanteres for inntil 50 pst. av det enkelte lån eller dellån på like vilkår med en finansinstitusjon.

• Garantiordningen for kraftintensiv industris kjøp av kraft benyttes til å garantere for finansiering i forbindelse med kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen skal medvirke at aktørene kan inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmessige vilkår. I vedtak av 2. mars 2011 har EFTAs overvåkningsorgan ESA godkjent at ordningen ikke inneholder statsstøtte i EØS-avtalens forstand, og ordningen ble operativ i 2011. Garantiordningen er forbeholdt kraftintensive virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Ordningen gjelder for langsiktige kraftavtaler med en varighet på minst sju år, og det kan ikke garanteres for kraftavtaler med en varighet på mer enn 25 år. Garantier kan gis til enkelvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor kraftintensiv industri. Garantier kan stilles både overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer kraftkjøpet. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler skal garantien til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den underliggende finansielle forpliktelsen som garantien motsvarer og av det tapet som oppstår ved mislighold.

Garantiordninger som er under avvikling:

• Garantiordning for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningene) for vedtak i perioden 1999–2002.

• Garantiordning for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningene) for vedtak fattet i perioden 1994–98 ble avviklet i 2011, da det ikke gjensto flere poliser eller fordringer.

• Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier og garantitilsagn gitt til og med 31. desember 1993.

• Gamle særordninger, som inneholder fire særordninger som ble slått sammen fra 1999.

Målet er å administrere avvikling av de gamle ordningene med minst mulig erstatningsutbetaling og størst mulig gjenvinning.

I tillegg forvalter GIEK:

• Beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for Nærings- og handelsdepartementet. Ordningen er omtalt nærmere under kap. 900, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger.

• Anbudsgarantiordning for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Retningslinjene for Anbudsgarantiordningen fastsettes av Norfund, og nærmere omtale av ordningen gis under kap. 161 Næringsutvikling, på Utenriksdepartementets budsjett.

GIEK Kredittforsikring AS (GK) er eid 100 pst. av GIEK. GK tilbyr kortsiktige kredittforsikringer. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

Mål og resultatrapport for 2010

GIEKs hovedmål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet. Dette skal oppnås gjennom å utstede garantier på vegne av den norske stat.

Under hovedmålet inngår følgende delmål:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

GIEK skal gi et konkurransedyktig tilbud sammenlignet med utenlandske statlige garantiinstitutter. Det er viktig at produktene GIEK tilbyr hele tiden utvikles, og at de tilpasses bedriftenes og bankenes behov og den internasjonale konkurransen. GIEKs produkter skal være godt kjent i markedet, og GIEK skal ha en holdning for åpenhet og innsyn i virksomheten. Det skal legges vekt på å behandle enkeltsaker forsvarlig og på like premisser. Saksbehandlingstiden skal være akseptabel.

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

GIEK skal ha en risikoprofil i sine porteføljer som samsvarer med kravet om å gå i balanse på lang sikt. Ved mislighold skal tap begrenses. GIEK skal ha fokus på grundig risikovurdering i alle saker, og avsetningene skal stå i forhold til tapsrisikoen. GIEK skal ha god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som er viktige for norsk kapitalvareeksport.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

GIEK skal arbeide for å harmonisere regelverk og praksis og bidra til internasjonal konkurranseutjevning i internasjonale fora, som OECD og Berne Unionen. For at GIEK skal kunne ivareta norske interesser, kreves det god kontakt med Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, finansinstitusjoner, næringslivet og det øvrige virkemiddelapparatet.

GIEK skal bidra til eksportkontakter

Det var høy aktivitet under GIEKs ordninger i 2010. Inntektene var rekordhøye og kom for første gang over 1 mrd. kroner. GIEK anslår at de har deltatt i eksporttransaksjoner til en samlet verdi av omlag 50 mrd. kroner i løpet av året. GIEKs samlede portefølje har økt kraftig de senere årene. Totalt beløp for gitte tilsagn om garanti og utestående garantiansvar var 78 mrd. kroner ved utgangen av 2010. For 5 år siden lå dette tallet 50 mrd. kroner lavere. Dette vitner om en organisasjon som har hatt en betydelig vekst.

Flere nye kunder benyttet seg av GIEKs tilbud i 2010. Volumet av nye søknader til GIEKs ordninger var 38 mrd. kroner, et høyt tall relativt til tidligere år, men likevel en nedgang fra 64 mrd. kroner i rekordåret 2009.

GIEK behandler stadig større og samtidig mer komplekse saker. 13 av kontraktene i 2010 var på mer enn 1 mrd. kroner. Samtidig er GIEK viktig for de mindre eksportørene, og har i 2010 bidratt til å realisere 10 eksportkontrakter på under 30 mill. kroner. I tillegg har de fleste store kontraktene GIEK bidratt til flere mindre underleverandører.

Brasil har blitt et stadig viktigere marked for norske eksportbedrifter, og sammen med fornybar energi har dette vært satsingsområder for GIEK i 2010. I underkant av en femdel av GIEKs utestående ansvar var ved årsskiftet direkte eller indirekte eksponert mot Brasil. GIEK forventer at andelen vil øke, både i absolutte og relative tall i de kommende årene.

GIEKs portefølje er fortsatt sterkt dominert av petroleumssektoren og maritim næring.

Rammer og ansvar 2010

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

Aktive garantiordninger

Departementet har merket seg styrets vurderinger av de ulike ordningene.

Økonomi i ordningene og årsresultat 2010

Alminnelig garantiordning

Rammen for Alminnelig garantiordning ble for 2010 satt til 120 mrd. kroner.

Grunnen til det negative årsresultatet i 2010 ligger i at GIEK foretok store avsetninger til fond for mulige framtidige tap på garantiansvar. Ved utstedelse av en ny polise, kostnadsfører GIEK avsetning til tap på hele ansvaret, mens premieinntekten blir ført på det enkelte år gjennom polisens løpetid. I år med store nye ansvarsbeløp blir derfor resultatet ofte negativt.

Avsetninger til tap gjøres på grunnlag av GIEKs risikovurdering i hver enkelt sak.

Erstatningsutbetalingene i 2010 ble totalt 24,6 mill. kroner. Omfanget anses som relativt lavt tatt i betraktning de høye inntektene under ordningen og at GIEK har vært gjennom en periode med ustabilitet i markedene. Gjenvinninger beløp seg til 95 mill. kroner.

GIEKs styre mener at følgende elementer påvirker porteføljens risiko særskilt: stor eksponering mot enkelte bransjer, store enkelteksponeringer, eksponering mot valuta, eksponering mot enkeltland, innovative industrier og grad av beskjeftigelse for det som eksporteres. Alt i alt mener GIEKs styre at risikoen i porteføljen er innenfor et akseptabelt nivå.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Grunnfondet for ordningen er 450 mill. kroner, mens rammen for ordningen er 3,15 mrd. kroner. Fondet representerer en likviditetsbuffer som GIEK kan trekke på når det ikke er likviditet i ordningen. Rammen kan ikke overstige sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til bevilget størrelse. Grunnfondet er ikke rentebærende. Ved utløpet av 2010 var summen av ordningens egenkapital og grunnfond på 481,9 mill. kroner.

Siden ordningen har få poliser, og sjeldent får nye poliser, vil resultatet kunne variere mye fra år til år.

Samlet erstatningsbeløp utbetalt i 2010 var 6,5 mill. kroner, og 5,0 mill. kroner ble gjenvunnet.

Styrets oppfatning er at U-landsordningen vil gå i balanse på lang sikt.

Garantiordning for byggelån til skip

Rammen for Byggelånsgarantiordningen ble satt til 6,5 mrd. kroner i 2010. Trekkfullmakten for 2010 ble satt til 600 mill. kroner. Etterspørselen under ordningen har avtatt som følge av den krevende markedssituasjonen for verftsindustrien. Det ble ikke utbetalt erstatninger i 2010.

Styrets oppfatning er at Byggelånsgarantiordningen går i balanse.

Ordninger som er under avvikling

Økonomi i ordningene og årsresultat 2010

SUS/Baltikum-ordningene

Siden det ikke lenger fantes fordringer eller ansvar under gammel SUS/Baltikumordning (1994–98) ble 141,8 mill. kroner tilbakeført til staten i revidert nasjonalbudsjett 2011.

Utestående garantiansvar for ny SUS/Baltikumordning pr. 31. desember 2010 var 4,7 mill. kroner fordelt på en polise. Avsetningene til tap på garantiansvar utgjorde til sammen 2,8 mill. kroner. Ansvaret for den ny SUS/Baltikumordning opphører i 2015. Fordringene under ordningen var regnskapsført til 0 ved årsslutt 2010.

Gammel portefølje

Gammel portefølje er en samlebetegnelse på Gammel alminnelig garantiordning og Gamle særordninger. Samlet utestående garantiansvar var ved årsskiftet 338 mill. kroner, fordelt på 16 poliser under Gammel alminnelig garantiordning. Fordringene under Gammel portefølje var pr. 31. desember 2010 regnskapsført til 713 mill. kroner, herunder 647 mill. kroner i moratorieavtaler. Oppfølgingen av porteføljen består i hovedsak av inndriving av utestående krav i moratorieavtaler gjennom Parisklubben.

Årlig tilbakeføres ordningenes overskuddslikviditet til statskassen.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

Sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Eksportfinans deltar GIEK i eksportkredittgruppene i OECD. I 2010 fortsatte arbeidet med å definere omfanget av sektoravtalen for fornybar energi, som sikrer bedre betingelser, i form av lengre løpetider og mer fleksible tilbakebetalingskrav, for prosjekter innen fornybar energi. Arbeidet er planlagt ferdigstilt i 2011.

I St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi uttrykte Regjeringen at Norge skulle være en pådriver i OECDs eksportkredittgrupper når det gjelder arbeidet med implementeringen av konkrete retningslinjer for ivaretakelse av arbeidsvilkår. Miljøretningslinjene, som også inkluderer sosiale vurderinger, ble sist oppdatert i 2007. I 2010 har OECDs eksportkredittgrupper arbeidet med å gjennomgå retningslinjene, og GIEK har vært en svært viktig bidragsyter i Norges arbeid med å inkludere menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i retningslinjene. GIEK fortsetter videre sitt interne arbeid med å innlemme samfunnsansvar i organisasjonen og søknadsbehandlingen. GIEKs policy for samfunnsansvar og prosedyrer for vurdering av miljø og sosiale forhold er publisert på GIEKs hjemmesider og GIEKs medarbeidere får intern opplæring på feltet. Kundene blir også informert om GIEKs krav til miljømessige og sosiale standarder.

GIEK har også bidratt i OECDs eksportkredittgrupper i utarbeidelsen av et nytt felles system for minimumspremier for garantier, som skal gjelde både kommersiell og politisk risiko. Enighet om premiesystemet er viktig for å begrense mulig subsidiekonkurranse innen offentlig støttede eksportkreditter.

GIEK deltar videre sammen med Utenriksdepartementet i Parisklubben der arbeid med å inndrive og ettergi GIEKs fordringer på fremmede stater samordnes med andre kreditorland. GIEK deltar også aktivt i Berne Unionen. Det er en internasjonal organisasjon som hovedsakelig består av statlige garantiinstitutter og som har som formål å fremme gode prinsipper innen internasjonal kredittforsikring og garantistillelse og ivareta eksportkredittorganisasjonenes felles interesser. GIEK deltar også i Stockholmklubben, hvor garantiinstituttene fra ulike land utveksler erfaringer av mer teknisk karakter.

Annet

Moratorier og utnyttelse av gjeldsplanen

Gjeldsplanen fra 1998 med utvidelser i 2001 og 2004 opprettholdes som helhetlig strategi på gjeldsområdet. Planen er nærmere omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon. Gjeldsplanen medfører at GIEKs fordringer mot visse land kan ettergis uten nye bevilgninger ved avregning mot et rammebeløp. Et av hovedtiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Fordringene er i hovedsak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970- og på begynnelsen av 1980-tallet og hører hovedsakelig inn under Gammel portefølje. GIEK hadde pr. 31. desember 2010 til sammen 819 mill. kroner i utestående fordringer i moratorieavtaler.

GIEK Kredittforsikring AS (GK)

Selskapet drives forretningsmessig og har eget styre. GK tilbyr kortsiktig kundekredittforsikring og skal rette spesielt fokus mot små og mellomstore eksportbedrifter.

GK har hatt betydelig vekst i forsikret volum de siste årene, og veksten fortsatte i 2010. Året bar preg av en utfordrende kreditt- og likviditetssituasjon for mange utenlandske kjøpere og et høyt antall konkurser. I tillegg økte etterspørselen etter norske eksportvarer i land i Asia, Sør-Amerika og Europa. Sammen med internasjonal finansiell usikkerhet bidro dette til økt etterspørsel etter kredittforsikring fra GK i 2010. Selskapet forsikret et totalt kredittsalg på 43 mrd. kroner i 2010, omkring 10 mrd. kroner mer enn i 2009. Årsresultatet etter avsetninger og skatt ble 2,1 mill. kroner i 2010.

Ny forskrift om forsikringstekniske avsetninger for kredittforsikringsselskap, herunder GK, ble i 2010 fastsatt av Finansdepartementet. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2011. GK skal ha tilstrekkelige avsetninger til å oppfylle nytt krav.

Ved utgangen av 2010 var 77 pst. av GKs poliser knyttet til eksport fra små og mellomstore bedrifter (bedrifter med under 100 ansatte.)

Mål og prioriteringer 2012

GIEK har i samarbeid med departementet i 2011 gjennomført et arbeid med å gjennomgå og oppdatere GIEKs mål og styringsparametre, slik at de passer til GIEKs nåværende virksomhet. Bakgrunnen for arbeidet har bl.a. vært at GIEK i dag forvalter garantiordninger som ikke faller direkte under GIEKs hoved- og delmål slik de nå står formulert, samt at mål- og resultatstyringssystemet til GIEK ikke har vært oppdatert siden 2005. Arbeidet har bidratt til økt felles forståelse mellom departementet og GIEK omkring innholdet i GIEKs mål og hva som er viktig for å nå målene. I tillegg er det utarbeidet styringsparametre som skal gi gode indikasjoner om måloppnåelse. GIEKs vedtekter og regelverk er uendret.

GIEKs formål er å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet. Dette skal oppnås gjennom utstedelse av garantier på vegne av den norske stat.

Følgende mål gjelder for selskapet fra 2012:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og være et supplement til markedet

Dette innebærer at GIEK skal gi norske eksportører et konkurransedyktig eksportgarantitilbud ved å tilby eksportgarantier på vilkår i samsvar med OECDs Arrangement on Officially Supported Export Credits. GIEK skal videre være et supplement til markedet. GIEK må være orientert om andre lands tilbud og følge opp arbeidet med internasjonalt regelverk for eksportgarantier i OECD.

GIEK skal medvirke til at byggelån oppnås på forretningsmessige vilkår

Dette innebærer at GIEK skal medvirke til at norske skipsverft og offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår byggelån og på den måten bidra til å sikre økt aktivitet gjennom å gi et tilbud av byggelånsgarantier.

GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inngås på forretningsmessige vilkår

Dette innebærer at GIEK skal medvirke til at aktørene på kraftmarkedet kan inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmessige vilkår gjennom å gi et tilbud av garantier for kraftavtaler.

GIEK skal være en faglig rådgiver med god kompetanse

Dette innebærer at GIEK skal være NHDs fagorgan i garanti- og andre relevante eksportpolitiske spørsmål. GIEK skal ha kompetanse til å bistå NHD i OECDs eksportkredittgrupper og delta i Parisklubben med Utenriksdepartementet.

GIEK skal gi informasjon om garantitilbudet, gi veiledning i søknadsprosesser, behandle søknader og følge opp tilsagn, poliser og mislighold, samt forestå gjenvinning i enkeltsaker. GIEK skal betjene kunder, banker og øvrige samarbeidspartnere på en god måte og ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i vurdering og håndtering av den enkelte sak.

GIEK skal oppfylle kravet om at den enkelte ordning skal gå i balanse på lang sikt inkludert eventuelle tapsfond

For å oppfylle denne forutsetningen må GIEK ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for risikovurdering i den enkelte sak og til en hver tid ha god risikostyring i porteføljene for de enkelte ordningene. GIEK må i tillegg gjøre hensiktsmessige og forretningsmessig fornuftige tiltak for å sikre verdier ved mislighold og for å begrense endelige tap ved erstatningsutbetalinger. GIEK skal sørge for å ha tilstrekkelige rutiner og kompetanse for dette.

Budsjettforslag 2012

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører, ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet i finansmarkedene.

Pr. 12. august 2011 var 80,3 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 13,2 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås garantirammen videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2012 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement til denne. Pr. 12. august 2011 var 0,64 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,1 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2012, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs

Pr. 12. august 2011 var garantier for 0,9 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,2 mrd. kroner lå til behandling. Det foreslås en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 5 mrd. kroner i 2012, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft

Rammen for ordningen er i dag 20 mrd. kroner. Pr. 12. august 2011 lå det ingen søknader til behandling under ordningen. Rammene for ordningen tar høyde for et anslått omfang av nye langsiktige kraftavtaler i kraftintensiv industri de nærmeste årene.

Det foreslås at ordningen videreføres med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.

Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Kap. 2428 Eksportfinans ASA

Rapport for 2010

For å sikre tilbud om finansiering av eksportkontrakter som kvalifiserer til statlig støttede lån fra Eksportfinans, ble det i november 2008 framforhandlet en avtale om at staten skulle tilby Eksportfinans ASA markedsmessige lån med bestemte løpetider i to år framover. Det ble bevilget 30 mrd. kroner til lån til Eksportfinans ASA til dette formålet i 2009, jf. St.prp. nr. 32 og Innst. S. nr. 123 (2008–2009), og 20 mrd. kroner i 2010, jf. Prop. 1 S og Innst. 8 S (2009–2010).

Innlånsavtalen med staten opphørte 31. desember 2010 uten at selskapet hadde benyttet trekkmulighetene.

Videre ble statens preferanseaksje vedtatt innløst på ordinær generalforsamling i selskapet 7. april 2011.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble det under ny post 70 bevilget 106,4 mill. kroner til dekning av utbetaling av garantibeløp til Eksportfinans ASA, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Kap. 953 Kings Bay AS

Tilstandsbeskrivelse

Kings Bay AS eier grunnen og de fleste av bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen på stedet og ivaretar miljø og kulturminner. Selskapet har som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet og slik bidra til at Ny-Ålesund skal være en veldrevet internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. I 2010 var det gjennomsnittlig 27 ansatte i Kings Bay AS.

Med sin beliggenhet i Kongsfjorden på Spitsbergen, om lag 10 mil nord for Longyearbyen, er Ny-Ålesund den nordligste bosettingen på Svalbard. Med unntak av tjenester som politi, redning og beredskap, er servicetilbudet på stedet i all hovedsak styrt og tilrettelagt av Kings Bay AS. Tatt i betraktning stedets størrelse og beliggenhet er infrastrukturen relativt god med bl.a. egen kai og flystripe. Ny-Ålesund er via radiolink tilknyttet det fiberoptiske sambandet mellom Longyearbyen og fastlandet.

Det er foretatt betydelige investeringer i oppbygging av forskningsinfrastrukturen i Ny-Ålesund de siste 10-20 årene. Den overordnede målsettingen med disse investeringene er at Ny-Ålesund skal utvikles som et av de fremste stedene for arktisk klima- og miljøforskning i verden. I dag har 14 forskningsinstitusjoner fra ti land faste stasjoner i Ny-Ålesund. Norsk Polarinstitutt og Statens kartverk har også stasjoner i Ny-Ålesund.

Ny-Ålesund er definert som en «grønn» forskningsstasjon og skal fungere som et naturvitenskapelig laboratorium. Annen næringsvirksomhet i og omkring Ny-Ålesund skal tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten setter.

Det er ønskelig at infrastrukturen benyttes bedre på årsbasis, både til forskning og undervisning. Hoveddelen av forskningsaktiviteten foregår i løpet av sommerhalvåret.

Kings Bay AS er pålagt en rekke samfunnsoppgaver og er underlagt restriksjoner med hensyn til hva eiendommene kan benyttes til. Selskapet er derfor avhengig av tilskudd over statsbudsjettet. Målsettingen med statstilskuddet er å sette selskapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til å løse på en forsvarlig måte. Tilskuddet til Kings Bay AS skal utnyttes effektivt og målrettet i forhold til prioriteringene. Selskapet skal rapportere om økonomiske og andre forhold knyttet til konkrete kriterier for måloppnåelse.

På vegne av Nærings- og handelsdepartementet ivaretar Kings Bay AS også administrasjon av Bjørnøen AS. En del av tilskuddet til Kings Bay går til å dekke driften i Bjørnøen AS. De to selskapene har felles aksjonærvalgte styremedlemmer.

Resultatrapport 2010

Kings Bay AS har som målsetting at selskapets drift skal gå i balanse, mens større investeringer og andre ekstraordinære kostnader som påløper som følge av selskapets særlige forpliktelser, dekkes av tilskudd fra staten. Driftsinntektene økte med om lag 1,8 mill. kroner til 51,4 mill. kroner i 2010. Økningen skyldes høy aktivitet og vekst i antall forskerdøgn. Imidlertid økte også driftskostnadene. Årsresultatet ble minus kr 311 000.

Det var 27 034 overnattingsdøgn i Ny-Ålesund i 2010. Av dette var 13 669 forskerdøgn. Det er en økning på 175 forskerdøgn i forhold til 2009. Tilstedeværelsen av norske forskere gikk ned fra 6 148 forskerdøgn i 2009 til 5 338 i 2010.

I tillegg til daglig drift har det vært 19 offisielle besøksgrupper med til sammen ca. 250 personer innom Ny-Ålesund i 2010. Dette gir selskapet god publisitet og en del inntekter, men er også ressurskrevende og gir selskapet nye utfordringer.

Selskapet arbeider systematisk for å oppnå en kostnadseffektiv drift og en prissetting av tjenestene som dekker kostnadene ved driften. I 2010 har selskapet foretatt investeringer i bygningsmassen og øvrig infrastruktur for totalt 20 mill. kroner.

I 2010 ble Ny-Ålesund Symposium arrangert for femte gang med tema «The Changing Arctic and Its Global Implications». Deltakerne var nasjonale og internasjonale forskere, politikere og bedriftsledere. Flere departementer, Norges forskningsråd og Statkraft deltar i prosjektstyret.

A/S Bjørnøens driftsinntekter kommer fra utleie av eiendommen og utgjorde kr 179 496 i 2010. Driftskostnader utover dette dekkes av tilskudd fra Kings Bay AS og utgjorde kr 163 222 i 2010.

Utfordringer framover

De polare strøk er godt egnet for klimaforskning. Det legges til grunn at den forskningsaktiviteten som i dag foregår i Ny-Ålesund, vil fortsette å øke i omfang. Fredningen av Kongsfjorden mot kommersielt fiske og reketråling kan også bidra til økt forskningsaktivitet. Gjennom mange år har det vært et overordnet mål for Kings Bay AS å sikre Ny-Ålesunds posisjon som en av verdens fremste arktiske forskningslandsbyer. Dette forutsetter at Kings Bay AS gis økonomiske rammevilkår til fortsatt å holde et høyt kvalitativt nivå på infrastrukturtjenestene.

Energiplanen for Ny-Ålesund ble utarbeidet i 2009 og fastslår at forskningslandsbyen fortsatt vil være avhengig av diesel som energikilde i overskuelig framtid da verken solceller eller vindkraft tilfredsstiller stedets framtidige behov og miljøhensyn. Imidlertid er det grunn til å tro at det er mulig å oppnå 30-40 pst. reduksjon i dieselforbruk gjennom enøk-tiltak på bygningsmassen. Kings Bay AS jobber aktivt med å gjennomføre enøk-tiltak. Kombinert med at det trolig kommer nye typer renseteknologi og dieselturbiner i løpet av få år, vil dette kunne gi vesentlig reduksjon i utslippsmengden av CO₂ og NO_X. Utviklingen avhenger helt av tempoet enøk-tiltakene kan realiseres i.

I tillegg utgjør pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet om å sikre/reparere tankanlegget, som Kings Bay AS har overtatt fra ESSO, generelt høyere aktivitetsnivå med flere antall forskerdøgn, stadig strengere krav til sikkerhet ved flyplass/kaianlegg og økt interesse fra nye land som vil ha forskningsstasjoner i Ny-Ålesund, utfordringer som krever investeringsmidler.

Dagens forskermiljø har i økende grad behov for å sende store datamengder tidsmessig riktig (dvs. «i sanntid») kloden rundt. Statens kartverk sine planer om å etablere en fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund vil muliggjøre dette og samtidig gi eksisterende og kommende forskningsmiljø et forbedret kommunikasjonstilbud.

Ny-Ålesund har den største samlingen av fredede bygg på Svalbard, og ivaretakelse av denne kulturarven er en svært viktig oppgave for Kings Bay AS. I denne sammenheng har selskapet samarbeidet med Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning om istandsetting av den såkalte Amundsen Villaen, som ble åpnet i mai 2011 i forbindelse med Nansen-Amundsenåret. Villaen er rehabilitert og ominnredet til representasjonslokale og direktørbolig.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås bevilget 17,5 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2012. Bevilgningen skal gå til drift og investeringer i Kings Bay AS og nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.

Kap. 960 Raufoss ASA

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble det under post 71 bevilget 8 mill. kroner til dekning av miljøtiltak i Raufoss Industripark, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011). Samtidig vedtok Stortinget å øke garantirammen for miljøtiltak til 124 mill. kroner.

Tilstandsbeskrivelse

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken, bl.a. ved at mer enn 600 tonn tungmetaller er fjernet fra jordsmonnet og fraktet til forsvarlig sluttdeponering i godkjent deponi. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at påvirkningen fra Raufoss Industripark er betydelig redusert. I 2010 har det kun pågått avsluttende tiltak på enkelte lokaliteter der gjennomføring har måttet skje trinnvis og koordinert med driften av parken.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt påleggene fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og miljømålene som er satt. Fortsatt vil det være behov for overvåking av Hunnselva, og det kan være behov for oppfølging og videre drift av enkelte tiltak. Det kan også komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle virksomheten på Raufoss. Pr. 1. september 2011 har det blitt utbetalt til sammen ca. 92 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

I statsbudsjettet for 2012 legges det opp til å bevilge midler til miljøtiltak på Raufoss. I tillegg foreslås en fullmakt til å kunne overskride denne bevilgningen. Tidligere har utbetalinger til dette formålet vært knyttet til en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning. Samme framgangsmåte er allerede gjennomført for 2011 gjennom Stortingets behandling av Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011. Gjeldende garantiramme på 124 mill. kroner foreslås dessuten videreført i 2012, jf. Forslag til vedtak IV, 2.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås å bevilge 8,2 mill. kroner over kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, til dekning av beregnede kostnader i 2012 knyttet til oppfyllelse av varslede pålegg fra Klif. Videre foreslås det at departement gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 960, post 71, innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner. Såfremt fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i endringsproposisjon i vår- eller høstsesjonen.

Eksportfinans ASA

Med hjemmel i fullmakt fra Stortinget tiltrådte Nærings- og handelsdepartementet i juni 2008 en porteføljegarantiavtale mellom Eksportfinans ASA og selskapets aksjonærer. Garantiavtalen innebærer at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. Avtalen bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet sitt samlede ansvar er begrenset oppad til 750 mill. kroner.

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert år fra og med 2011 forpliktet til å foreta utbetaling til Eksportfinans ASA av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen pr. utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen.

Pr. 28. februar 2011 utgjorde det urealiserte verdifallet som dekkes av garantiavtalen 709,6 mill. kroner. Statens andel av dette, 106,4 mill. kroner, ble utbetalt til Eksportfinans ASA i mars 2011 i henhold til fullmakt fra Stortinget, og bevilget i juni 2011 ved Stortingets behandling av Innst. 420 S, jf. Prop. 120 S (2010–2011).

I første halvår 2011 er risikopremiene i de internasjonale kapitalmarkedene blitt noe lavere, hvilket har medført at markedsverdien på Eksportfinans ASA sin likviditetsportefølje er økt. Pr. 31. juli 2011 utgjorde det urealiserte verdifallet som dekkes av garantiavtalen 670,3 mill. kroner. Statens andel av dette var 100,5 mill. kroner. Det knytter seg en høy grad av usikkerhet til hva markedsverdien for likviditetsporteføljen vil være 29. februar 2012, som er neste dato for beregning av garantibeløp mellom garantistene og Eksportfinans. På denne bakgrunn foreslås det at gjeldende fullmakt til å kunne foreta utgifts-/inntektsføring uten bevilgning av ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner, videreføres i 2012, jf. Forslag til vedtak V, 1.

Norsk Hydro ASA

Norsk Hydro ASA gjennomførte i juli 2010 en fortrinnsrettsemisjon på omlag 10 mrd. kroner i forbindelse med selskapets overtakelse av majoriteten av Vale S.A. sin aluminiumsvirksomhet i Brasil. Basert på fullmakt fra Stortinget deltok Nærings- og handelsdepartementet i emisjonen, jf. Prop. 131 S og Innst. 370 S (2009–2010). Departementet fikk samtidig fullmakt til å stemme for en rettet emisjon mot Vale som ville medføre at statens eierandel i Hydro ble redusert til ca. 34,5 pst. Videre ga Stortinget sitt samtykke til at Nærings- og handelsdepartementet kan kjøpe aksjer i Norsk Hydro ASA slik at statens eierandel over tid økes til 39,9 pst. Den rettede emisjonen mot Vale, som ble gjennomført i februar 2011, innebar at Vale fikk en eierandel på 21,6 pst. i Norsk Hydro ASA, og at statens eierandel ble redusert til 34,3 pst. Departementet har pr. 1. september 2011 ikke benyttet fullmakten til å kjøpe aksjer i Norsk Hydro ASA. Fullmakten foreslås derfor videreført i 2012, jf. Forslag til vedtak V, 2.

Saker i tilknytning til enkeltselskaper

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) har i henhold til Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) søkt Sysselmannen om tillatelse til åpning av kulldrift i Lunckefjell, som erstatning for dagens drift i Svea Nord-gruven. Søknaden og en konsekvensutredning ble overlevert Sysselmannen høsten 2010. Miljøverndepartementet har bestemt at søknaden skal avgjøres av departementet og ikke av Sysselmannen. Sysselmannen har gått inn for at det bør gis tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell, på visse vilkår. Saken ble våren 2011 sendt til endelig behandling i Miljøverndepartementet. I utgangspunktet er Lunckefjellprosjektet et investeringsvedtak for SNSKs styre. For å muliggjøre kulldrift i Lunckefjell har SNSK anslått et investeringsbehov i størrelsesorden 1 mrd. kroner. Prosjektet representerer dermed en betydelig investering som er forbundet med relativt stor forretningsmessig og finansiell risiko og får betydning for bl.a. selskapets egenkapitalsituasjon og utbyttekapasitet.

Endelig behandling i Nærings- og handelsdepartementet forutsetter at prosjektet gis tillatelse fra miljømyndighetene. I tråd med eierskapsforvaltningen er det en klar forutsetning at SNSKs kulldrift skal være bedriftsøkonomisk lønnsom. Nærings- og handelsdepartementet vil behandle Lunckefjellprosjektet basert på egne vurderinger og selskapets beregninger. Hvis Regjeringens behandling av saken konkluderer med at det ikke vil motsette seg åpning av gruvedrift i Lunckefjell, vil saken bli lagt fram for Stortinget. Bygging av infrastruktur skal etter planen starte i 2012, åpning av gruven med oppfaringsdrift i 2013–14 og strosseproduksjon fra 2015. SNSK har understreket at det er viktig at tidsplanen holdes, ettersom eventuell oppstart skal sammenfalle med at Svea Nord-gruven er utdrevet.

Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning

Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt.17. juni 2011 ble bevilgningen under post 85 økt med 6 356 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).