Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

1 Innledning

Under denne kategorien utdypes de viktigste områdende i Justis- og beredskapsdepartementets arbeid for effektiv styring og videreutvikling av departementets roller som faglig sekretariat for politisk ledelse, etatsleder for en rekke etater, som samordningsdepartement for forvaltningens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og som forvaltningsorgan.

22. juli-kommisjonens anbefalinger vil i stor grad være førende for hvordan Justis- og beredskapsdepartementet vil prioritere arbeidet fremover.

Overordnet styring av underliggende virksomheter er en omfattende oppgave for departementet. I justissektoren er det omlag 23 000 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets arbeid og ledelse. Samtidig har departementet forvaltningsansvar for om lag 150 lover, og er klageinstans i forvaltningssaker. Ansvaret for samordning av norsk politikk i polarområdene og Svalbardbudsjettet ligger også til departementet.

2 Generelle utviklingstrekk og hovedutfordringer

2.1 Utviklingstrekk

Perioden etter 22. juli 2011 har vært krevende, og preger organisasjonen. Departementet ble sterkt rammet av bomben i regjeringskvartalet, og har samtidig en sentral rolle i å styrke samfunnets sikkerhet og beredskapsevne. NOU: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen peker på flere svakheter i departementets rolleutførelse. Regjeringen legger rapporten til grunn for det videre arbeidet.

Rapporten og Regjeringens behandling av denne, innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet har fått tydelige krav til endring rettet mot seg. Risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap er viktige områder i disse endringsprosessene.

Det er synliggjort et behov for bedre samordning av beredskapen på tvers av administrative ansvarsområder, både ved akutt krisehåndtering og i det kontinuerlige arbeidet med forebygging, planutvikling og øvelser. Styrking og tydeliggjøring av departementets ansvar for samordning og tilsyn på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er en sentral del av tilbakemeldingene fra kommisjonen.

Regjeringen ser alvorlig på de svakheter som er avdekket, og har allerede besluttet og iverksatt en rekke tiltak, jf. Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet.

Se også programkategoriene 06.40 og 06.50 for ytterligere omtale av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet og oppfølgingen av kommisjonens anbefalinger.

2.2 Utfordringene

Justis- og beredskapsdepartementet har, blant annet som følge av 22. juli-kommisjonens påpekninger og anbefalinger, satt et resultatorientert arbeid med sikkerhet og beredskap høyere på agendaen. Departementet har fått en tydeliggjort tilsyns- og samordningsrolle, og skal påse at øvrige departementer arbeider systematisk med å ha oversikt over risiko, gjennomfører målrettede tiltak, utvikler solide beredskapsplaner og øver jevnlig. Justis- og beredskapsdepartementet må være troverdig som ansvarlig lederdepartement på feltet. Økte tilsyns- og samordningsoppgaver vil blant annet kreve at departementet både har tilstrekkelig kapasitet til å analysere robusthet og sårbarhet i kritiske samfunnsfunksjoner og har en solid organisasjon for krisehåndtering.

En av 22. juli-kommisjonens viktigste anbefalinger er knyttet til endring av kultur og holdninger, og kommisjonen peker på at dette er et lederansvar. Endringer i kultur og holdninger må pågå over tid, men endringsarbeidet i departementet skal komme tydelig til uttrykk i den strategiske styringen av underliggende virksomheter og i oppfølgingen av øvrige departement og sektorer.

Med et godt kunnskapsgrunnlag om samfunnstrusler og sårbarhet, med ledelse og styringssignaler preget av klare mål og risikobevissthet og med erfaringsbaserte planer for beredskap, vil Justis- og beredskapsdepartementet svare på utfordringene.

3 Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

Det er en av statens mest sentrale oppgaver å sikre at samfunnet kan møte risiko- og sårbarhetsutfordringer. 22. juli-kommisjonens rapport har dokumentert at nasjonen ikke var godt nok forberedt og at for mye sviktet 22. juli 2011.

3.1 Samordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste og styrket samfunnssikkerhet og beredskap

3.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal baseres på nødvendig oversikt over risiko, trussel og sårbarhet i samfunnet – som grunnlag for forebyggende tiltak, god beredskapsplanlegging, hensiktsmessige øvelser og systematisk tilsyn. Departementets samordningsansvar gjør det nødvendig med et bredt samarbeid med andre departement og andre virksomheter for å sikre helhet og kvalitet. Justis- og beredskapsdepartementet skal være en pådriver overfor de andre departementene i arbeidet med mål- og resultatstyring innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. I kgl. res. 15. juni 2012 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndteringer er Justis- og beredskapsdepartementets ansvar innenfor området ytterligere tydeliggjort.

Det er etablert et sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet, og Regjeringen har forsterket og videreutviklet det administrative apparatet for sentral krisehåndtering. Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement ved nasjonale kriser, om ikke annet blir bestemt. Lederdepartementets ansvar ved en krise er tydeliggjort, og oppgavene er ytterligere konkretisert.

I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet redegjøres det for ulike tiltak som bidrar til å styrke samfunnsikkerhets- og beredskapsarbeidet, herunder departementets samordningsrolle og styrket sentral krisehåndtering.

3.1.2 Strategier og tiltak

Oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport vil være sentralt i det videre arbeidet med å styrke samfunnets beredskapsevne. En av kommisjonens viktigste anbefalinger innebærer grunnleggende endringer i holdninger, lederskap og kultur. Forsterket lederansvar og endringsledelse vil bli satt på dagsorden både i departementet og i etatene. Lederskapet på flere nivåer skal innebære klare prioriteringer, klare mål for sikkerhets- og beredskapsoppgavene, målrettet styring av personalressurser og resultatorientering.

Alle departementer skal innen 1. oktober 2012 rapportere til Justis- og beredskapsdepartementet på hvordan denne anbefalingen vil bli fulgt opp.

Øvings- og tilsynsaktiviteten skal intensiveres og styrkes, både overfor og sammen med andre departementer og etater, deriblant Politidirektoratet og PST. Det vil bli stilt krav til alle departementer om å følge opp, systematisere og rapportere læringspunktene etter øvelser. Det vil også bli stilt krav om at departementene skal vurdere risiko, sårbarhet og robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner i egen sektor.

Justis- og beredskapsdepartementets driftsbudsjett foreslås økt for bedre å kunne analysere robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner, øke evnen til krisehåndtering og for bedre å ivareta rollen som pådriver overfor andre departementer innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Utvikling av målstyringen og tilsynsrollen vil også være fagområder som vil bli styrket. Det er etablert et eget program for å gjennomføre nødvendige endringer i departementets funksjon og arbeidsmåte for å styrke kapasiteten på området. I denne sammenheng vil også departementets organisering bli vurdert, i tillegg til samspillet med underliggende etater.

22. juli-kommisjonens rapport ble sendt på høring 17. august med tre ukers høringsfrist. En melding til Stortinget om Regjeringens oppfølging av kommisjonens rapport vil bli lagt fram.

4 En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

4.1 Effektiv styring og organisering

Justis- og beredskapsdepartementet skal ivareta rollene som faglig sekretariat for politisk ledelse, etatsleder for en rekke etater og forvaltningsorgan med høy effektivitet og god kvalitet. Departementet skal ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak og sørge for gjennomføring og oppfølging av tiltakene. Dette skal skje gjennom kompetanseutvikling, kunnskapsutvikling, styring og effektiv organisering.

4.1.1 Styring

Resultater og tilstandsvurdering

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å videreutvikle styringssystemene for å oppnå bedre styring og resultatorientering både internt i departementet og overfor etatene. Det er i 2012 etablert et forum på ledernivå i departementet for å samordne og gjøre etatsstyringen bedre og mer enhetlig.

Arbeidet med å forbedre økonomistyringen og intern kontroll har vært prioritert i 2012. De overordnede rammene for tilskuddsforvaltning er gjennomgått og innkjøpsrutinene i departementet er presisert.

Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet vil forbedre kapasitet og samordning på sikkerhets- og beredskapsfeltet, herunder vurdere den interne organiseringen av arbeidet. Det er etablert et program for å gjennomføre nødvendige endringer i departementets funksjon og arbeidsmåte for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen. Programmet vil også gi føringer for departementets organisering og videreutviklingen av departementets styringssystemer. Departementet skal bli bedre i sin styring og klarere i sine krav til virksomhetene i justissektoren.

4.1.2 Personalpolitikk

Resultater og tilstandsvurdering

Tiden etter 22. juli 2011 har vært krevende både for organisasjonen og den enkelte ansatte. Skadene og påkjenningene etter angrepene har satt spor. Samtidig har det vært en intensiv arbeidssituasjon i departementet med 22. juli-relaterte oppfølginger.

Personalpolitisk har det i perioden vært mest oppmerksomhet på den enkeltes behov for oppfølging og kollektive tiltak innen helse, miljø og sikkerhetsområdet (HMS).

Det samlede sykefraværet økte etter 22. juli, og ligger høyere enn det har gjort foregående år. Antallet langtidssyke har også økt.

Bedriftshelsetjenesten (BHT) har gjennomført en systematisk undersøkelse av alle ansatte som var til stede i byggene eller i umiddelbar nærhet da bomben smalt 22. juli, for å kartlegge den enkeltes situasjon, dokumentasjon av eventuelle skader og for å sikre adekvate oppfølgingstilbud. Det har vært avholdt regelmessige statusmøter med BHT og regelmessige møter med hovedtillitsvalgte og vernetjeneste gjennom det midlertidige samarbeidsutvalget (SU) og arbeidsmiljøutvalget (AMU).

Det er gjennomført en rekke tiltak på leder-, gruppe- og individnivå, også beredskapstiltak knyttet til 22. juli 2011; særlig i forbindelse med rettssaken, ett-årsmarkeringen og fremleggelsen av kommisjonens rapport.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har i 2012 gjennomført en undersøkelse om helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/07 for ansatte i regjeringskvartalet og i departementene. Rapporten ble presentert for departementet ultimo september 2012.

Departementet utarbeidet våren 2011 en ny IA-handlingsplan med resultat- og aktivitetsmål for tre delmål; forebygge og redusere sykefravær, ansette flere personer med nedsatt funksjonsevne og øke avgangsalderen.

Strategier og tiltak

22. juli-kommisjonens rapport peker på et behov for økt bevissthet, kompetanse og beredskap på alle ledernivå. Departementets ledergruppe må jevnlig gjennomføre relevante beredskapsøvelser. I tillegg peker rapporten på behov for lederutvikling med mål om å styrke den enkeltes og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. Departementet vil på bakgrunn av anbefalingene iverksette et større ledelsesutviklingsprogram i 2013. Departementet vil også sette i gang et utviklingsprogram for å heve kompetansen innen analyse av robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner. Videre skal personalpolitikken revideres med sikte på å understøtte endringer som kommisjonen tilrår.

Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen som NKVTS har gjennomført, vil bli fulgt opp med tiltak. Effekten av disse vil bli målt gjennom halvårlige oppfølgingsundersøkelser i organisasjonen.

De overordnede målene i IA-avtalen videreføres. I nær kontakt med faglig ekspertise vil departementet fortsette å legge til rette for medarbeidere med redusert arbeidsevne etter hendelsene 22. juli samt arbeide for å få det samlede sykefraværet ned.

4.1.3 IKT

Resultater og tilstandsvurdering

IKT-strategi for justissektoren 2011-2015 ble fastsatt i juni 2011. Strategien utpeker effektiv samhandling, god informasjonssikkerhet og god styrings- og beslutningsinformasjon som hovedmålene i strategiperioden. For å nå målene er det nødvendig å fornye og oppgradere store deler av virksomhetenes IKT-systemer og i særlig grad politiets straffesakssystemer.

For virksomhetene i justissektoren vises det til nærmere omtale av IKT-situasjonen under de respektive kategoriomtaler.

Erfaringene fra 22. juli 2011 viste at departementet trenger økt sikkerhet for at IKT-tjenestene er tilgjengelige til enhver tid, også under kriser. I tilknytning til opprettelsen av sivilt beredskapssenter, er også IKT-tjenestene styrket.

Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet skal følge opp IKT-utviklingen i sektor i tråd med egen IKT-strategi og Regjeringens politikk på feltet. Virksomhetene i sektor skal bl.a. rapportere på strategiens hovedmål og hvilke tiltak virksomhetene iverksetter for å nå målene. Rapporteringen omfatter i tillegg status for IKT-drift og - forvaltning samt IKT-utviklingsprosjekter. Blant annet som følge av departementets behov for styring og oppfølging av utvikling av nye straffesakssystemer, vil IKT-kapasiteten i Justis- og beredskapsdepartementet styrkes.

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 10 mill. kroner til å sikre økt tilgjengelighet for IKT-tjenestene i departementet, også ved kritiske hendelser. Tiltaket innebærer etablering av fullverdig serverlokasjon nr. 2 (full speiling av datasystemene), i tillegg til egne telefon- og internettlinjer til de nye lokalene i Nydalen. Tiltaket vil bli gjennomført i 2013.

4.1.4 Forskning og kunnskapsutvikling

Resultater og tilstandsvurdering

Justis- og beredskapsdepartementets forskningsinnsats

Forskning og kunnskapsinnhenting er viktig for langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging på departementets ansvarsområde. Innsatsen skjer gjennom støtte til programmer i regi av Norges forskningsråd, oppdragsforskning bestilt av departementet og forsknings- og kunnskapsinnhenting i underliggende og tilknyttede virksomheter.

Oppdragsprosjekter og utredninger

Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vært samarbeidspartnere i serien av forskningsprosjekter Beskyttelse av samfunnet (BAS) ved Forsvarets forskningsinstitutt. BAS-prosjektene er helhetlige studier om sårbarhet i kritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner. Det forrige prosjektet, BAS 6, analyserte nasjonal beredskap og sivil-militært samarbeid. Prosjektet BAS 7 ser nå på hvordan nasjonal beredskap påvirkes i en globalisert verden.

Et satsingsområde de senere årene har vært forebygging av vold i nære relasjoner, og Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomført flere prosjekter for å styrke kunnskapen på området.

På migrasjonsfeltet bidrar departementet til prosjekter som gir kunnskap om nasjonale og internasjonale migrasjonsstrømmer samt deres årsaker og virkninger. Se nærmere omtale under programkategori 06.90.

Innen kriminalomsorgen prioriteres forskningsprosjekter om innsattes soningsforhold og prosjekter om å lette tilbakeføringen til samfunnet slik at risikoen for ny kriminalitet reduseres. For nærmere omtale henvises det til programkategori 06.30.

Forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd

Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2009 bidratt til finansiering av programmet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM), som omfatter forskningstemaer av stor betydning for departementet, bl.a. konsekvenser av økt rettsliggjøring, problemstillinger knyttet til marginalisering og migrasjon. Innenfor VAM-programmet er det iverksatt tiltak for ytterligere å styrke forskningen på innvandringen til Norge og innvandringsregulering. Se nærmere omtale av migrasjonsrettet VAM-forskning under programkategori 06.90.

Programmet Europa i endring sikter mot å stimulere grunnleggende forskning om kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosesser i Europa. Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2009 bidratt med midler til programmet.

Strategier og tiltak

Terrorangrepene 22. juli 2011 aktualiserer økt forskningsinnsats innenfor flere av departementets ansvarsområder, spesielt innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg har andre hendelser, som ekstremvær og ras, problemer med telenettet og ulykker til sjøs, vist behov for større forskningsinnsats med et sektorovergripende perspektiv. Innenfor samfunnssikkerhet vil forskning kunne bidra til økt kunnskap, nye tiltak og bedre organisering. Justis- og beredskapsdepartementets innsats til forskning og kunnskapsinnhenting foreslås styrket i 2013. I 2013 vil Regjeringen bidra til at det startes opp et nytt femårig forskningsprogram om samfunnssikkerhet og beredskap i regi av Norges forskningsråd. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til programmet i 2013 over budsjettene til Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, og Justis- og beredskapsdepartementet. Det nye programmet vil være en oppfølging av forskningsprogrammet Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK), som ble avsluttet i 2011. Norges forskningsråd har nedsatt et eget programplanutvalg som høsten 2012 skal legge fram et programgrunnlag med den tematiske og faglige innretningen for et 5-årig program. Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet deltar i dette arbeidet.

4.2 Et effektivt internasjonalt samarbeid

Det internasjonale samfunnet står overfor flere felles utfordringer på justis- og beredskapsfeltet. Terrorisme, IKT-kriminalitet, alvorlig grenseoverskridende og/eller organisert kriminalitet og naturkatastrofer er eksempler på dette. På migrasjonsfeltet er både innvandring og retur av utlendinger uten lovlig opphold problematikk som krever internasjonalt samarbeid.

Gjennom forhandlinger og dialog utvikles internasjonale rettslige instrumenter og praksis som skal bidra til å forebygge og håndtere utfordringene. Slike forpliktelser får konsekvenser for hva regjeringen kan iverksette av nasjonal politikk.

For å løse disse utfordringene er det nødvendig med et tett rettslig og/eller operativt samarbeid mellom landene. Bilaterale returavtaler er eksempler på noe som også vil være høyt prioritert i 2013.

I utviklingen av norsk asylpolitikk er det viktig å opprettholde samarbeid med andre land. Norsk praksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.

4.2.1 Et godt nordisk og nordisk/baltisk samarbeid

Norge har formannskapet i Nordisk Råd i 2012, og arrangerte årets nordiske justisministerkonferanse i Oslo i juni. Tema var vold i nære relasjoner, voldtekt, beredskap og mobile vinningskriminelle. I nordisk sammenheng vil det også i 2013 prioriteres å styrke operativt, metodisk og analytisk samarbeid i kampen mot mobile vinningskriminelle samt å arbeide videre for mest mulig ensartet lovgivning i Norden. Departementet skal videre fortsatt arbeide for å styrke de nordiske landenes evner til å forebygge og redusere konsekvensene av store ulykker, naturkatastrofer og andre alvorlige samfunnskriser. NORDRED utgjør en viktig plattform for nordisk redningssamarbeid, og årets konferanse ble arrangert i Stavanger i september. I 2013 gir Norge formannskapet i NORDRED videre til Sverige.

I nordisk-baltisk sammenheng prioriteres Norges formannskapsrolle i 2013 i Task Force on Organised Crime, med sikte på å styrke samarbeidet med Europol, tilrettelegge for operativt samarbeid for å bekjempe organisert kriminalitet i regionen, utvikle samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere samt utvikle samarbeidet med Russland slik at de involveres i de operasjonelle aktivitetene.

4.2.2 Sikre norske interesser i forbindelse med politikk- og regelverksutvikling i EU (EØS, Schengen og Dublin)

Det er en rekke nye forslag til regelverk som forhandles i EU systemet under EØS-, Schengen- og Dublinavtalene. Disse er nærmere beskrevet under de enkelte programkategorier. For å sikre norske interesser i forbindelse med politikk- og regelverksutvikling i EU er det viktig med rask avklaring på norske posisjoner knyttet til utarbeidelsen av nytt EU-regelverk. Norsk justissektor deltar også som program- og prosjektpartnere i prioriterte land som mottar støtte til utvikling av justisfeltet under EØS-finansieringsmidlene 2009-2014. Dette vil danne grunnlag for bedre samarbeid mellom norske aktører og aktører i mottakerlandene.

Departementet skal også fremover vurdere behovet for nye tilslutningsavtaler innenfor prioriterte områder med EU, herunder politisamarbeid, rettslig samarbeid og samarbeid på migrasjonsområdet. Siden 2006 har Norge ventet på forhandlingsmandat fra Kommisjonen om tilslutning til EUs sivile instrumenter for forkynning og bevisopptak. Sakene har etter dette vært politisk nedprioritert i EU i påvente av andre regelverksrevisjoner. På forsommeren 2012 signaliserte Kommisjonen uformelt at et forhandlingsmandat for forkynningsinstrument er under forberedelse. Det pågår forhandlinger om Norges og de øvrige Schengenassosierte landenes tilslutning til EUs asylbyrå EASO. Forhandlinger om vilkårene rundt norsk deltakelse i det nye IT-byrået forventes å starte opp høsten 2012. For Norge er det viktig å oppnå begrenset stemmerett i IT-byråets operasjoner eller beslutninger.

4.2.3 Ivareta grunnleggende menneskerettigheter og arbeide for mer effektiv og ukorrupt justissektor blant Europarådets 47 medlemsland

For Norge er hovedprioriteten også i 2013 å støtte arbeidet for å sikre Menneskerettighetsdomstolens effektivitet, bl.a. ved å delta aktivt i oppfølgingen av Brighton-erklæringen hvor politiske føringer legges for dette arbeidet. Det er også viktig å arbeide videre med å søke støtte fra flere medlemsland til det norsk-initierte menneskerettsfondet.

I flere initiativ fra medlemsland og enkelte frivillige organisasjoner synliggjøres tendenser til at de grunnleggende menneskerettighetene som hjemles i Menneskerettighetskonvensjonen, forsøkes utvannet. Dette gjelder særlig ulike minoriteter (homofile m.fl.). I samtlige arbeidsgrupper og styringskomiteer skal ivaretakelsen av de grunnleggende menneskerettighetene flagges i utviklingen av nye rettslige instrumenter og veiledende dokumenter. GRECO (Group og states against corruption) evaluerer medlemsstatenes tiltak mot korrupsjon på vegne av Europarådet. I 2013 skal Norge vurderes for fjerde gang.

4.2.4 Arbeide for at globale og regionale samarbeidsorganer på justis- og beredskapsområdet blir utviklet til effektive redskap for rettslig utvikling og gjennomføring av justispolitikk

Meld. St. nr. 33 (2011-2012) Norge og FN: felles framtid, felles løsninger setter hovedprioriteringene for norsk politikk knyttet til FNs arbeid. Regjeringen vil bidra til å reformere og styrke FN på justisområdet. UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime) er den eneste globale arenaen for forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Norge deltar i statspartskonferanser og andre prosesser for oppfølging av korrupsjonskonvensjonen og konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet med tre tilleggsprotokoller(menneskehandel, menneskesmugling og våpen). Norge er aktive i etablering og gjennomføring av en overvåkningsmekanisme for konvensjonene, og er valgt inn som medlem av Kriminalitetskommisjonen, ett av de to styrende organer for UNODC, for perioden 2013-2015. Norsk politikk vil bli fulgt opp og videreført i Kommisjonen.

Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) skal videreutvikles til effektive redskap for rettslig utvikling og globalt samarbeid. Det er en fortsatt prioritet å støtte UNHCR innsats for å beskytte flyktninger gjennom aktiv deltakelse i relevante fora og gjennom kvoten for overføringsflyktninger. Se for øvrig programkategori 06.90.

4.2.5 Bidra til FNs fredsoperative virksomhet

Norge gir viktige bidrag i arbeidet med å bygge kapasiteter gjennom fredsbevaring og utvikling av sårbare stater gjennom Styrkebrønnen og CIVPOL (United Nations civilian police). Departementet vil fortsatt legge til rette for deltakelse med inntil 1 pst. av politistyrken til sivil krisehåndtering, fredsbevaring, reformprosesser og demokratioppbygging gjennom FN, EU og OSSE. Medio august var 37 politirådgivere i ulike oppdrag i Sør-Sudan, Liberia, Serbia, Kosovo, Hebron og på Haiti. Gjennom Training for Peace-programmet i Afrika bidrar vi til kapasitetsutvikling for afrikansk politi til slike oppdrag. På Haiti bidrar norsk politi med et spesialisert team som bistår lokalt politi med etterforskning av seksualisert vold.

I tillegg bidrar Regjeringen finansielt til byggingen av fengsler i Somalia og nabolandene slik at arresterte pirater kan stilles for retten og sone sine straffer lokalt. Fra styrkebrønnen er det i 2012 sekondert personell til UNODCs antipiratprosjekt på Afrikas Horn. Det er også avgitt en dommer til EUs Rule of Law Mission i Irak.

4.2.6 Styrke samarbeidslands evne og vilje til å ta på seg og gjennomføre internasjonale forpliktelser.

Norsk fagpersonell fra justissektoren er utplassert i Georgia og Moldova, hvor de bistår myndighetene med reformer i rettssystemet.

Gjennom fremforhandling av returavtaler skal departementet bidra til at landene overholder forpliktelsen til å ta tilbake egne borgere. Se for øvrig programkategori 06.90.

Departementet har et omfattende bilateralt justissamarbeidet med Russland, hvor målsettingen også for 2013 og fremover er å medvirke til en humanisering av russisk straffegjennomføringstjeneste, herunder rehabilitering av unge lovbrytere i Barentsregionen. Se for øvrig programkategori 06.30.

5 Gode rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige

5.1 Et godt og hensiktsmessig lov- og forskriftsverk på departementets ansvarsområde.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for om lag 150 lover. Under dette punktet omtales de viktigste lovprosjektene på departementets område som ikke faller innenfor programkategoriene 06.20 til 06.90.

• Straffeloven om forberedelser til terror. Departementet arbeider med forslag om endringer av straffelovens regler om forberedelser til terrorhandlinger. Arbeidet tar utgangspunkt i et høringsnotat fra juli 2012, som bl.a. omfatter forslag om endringer av reglene i straffeloven om å motta trening til nytte for terrorhandlinger. Det omfatter også forslag om videreføring og en mulig utvidelse av reglene i gjeldende straffelov § 161 om anskaffelse av skytevåpen mv. Disse forhold dekker anbefaling 8 og 9 i 22. juli-kommisjonens rapport (NOU 2012: 14, punkt 19.9). Høringsnotatet omfatter også en rekke andre forslag som gjelder forberedelser til terrorhandlinger, organisert kriminalitet, og spørsmål om politiets adgang til tvangsmiddelbruk, som ikke allerede er dekket av den pågående oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll (Metodekontrollutvalget).

• Administrative sanksjoner. Departementet arbeider videre med oppfølgingen av Sanksjonsutvalgets utredning NOU 2003: 15 Fra bot til bedring, som omhandler blant annet spørsmål om hvilke typer lovbrudd som bør være gjenstand for administrative sanksjoner fremfor ordinær straffeforfølgning, og hvilke saksbehandlingsregler som bør gjelde for saker der det kan være aktuelt å ilegge en administrativ sanksjon.

• Industrielle rettigheter. Det vil bli fremmet en proposisjon om styrking av håndhevingen av industrielle rettigheter (patentloven, kretsmønsterloven, planteforedlerrettsloven, designloven og varemerkeloven) m.m.

• Digitalt førstevalg. Som ledd i Regjeringens digitaliseringsprogram, pågår det i samarbeid med Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet et arbeid med forvaltningsloven slik at post fra forvaltningen kan sendes digitalt med mindre mottakeren har reservert seg.

• Elektronisk tinglysning. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en proposisjon om endringer i tinglysingsloven mv. for å legge til rette for elektronisk tinglysing.

• Forenkling av aksjeloven. I advokat Gudmund Knudsens utredning Forenkling og modernisering av aksjeloven er det foreslått en rekke endringer av aksjeloven med sikte på å forenkle de selskapsrettslige reglene for aksjeselskaper. Enkelte av endringsforslagene er fulgt opp og ble satt i kraft 1. januar 2012. Blant annet er kravet til minste aksjekapital redusert fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en proposisjon om de øvrige forslagene.

• Samiske rettigheter. Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten inneholder en rekke lovforslag knyttet til samiske rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark, og en del forslag som også omfatter Finnmark. Departementet samarbeider med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om oppfølgingen.

5.2 God lovstruktur, et godt lovteknisk og tilgjengelig regelverk

Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til et oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt Lovavdelingen i departementet til lovteknisk gjennomgåelse. Justis- og beredskapsdepartementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelse. For å sikre en moderne og brukervennlig lov for domstolene nedsatte departementet våren 2012 en enmannsutredning til å foreta en lovteknisk og strukturell gjennomgåelse av domstolloven. Utredningen skal foreligge innen utgangen av 2013, og vil danne et grunnlag for videre lovutvikling.

Stigende mobilitet over landegrensene reiser stadig oftere spørsmål om hvilket lands lov som skal gjelde for et rettsforhold og hvilket lands domstoler som skal avgjøre tvisten. Regjeringen følger utviklingen i EU, og departementet har styrket innsatsen med norske bidrag til og gjennomføring av fremtidig europeisk kontraktrettslovgivning og selskapsrett.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, domstolene i første instans, jordskiftedomstolene, forliksrådene, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark og Domstoladministrasjonen.

2 Generelle utviklingstrekk og hovedutfordringer

Tilgjengelige og effektive domstoler som treffer avgjørelser av høy kvalitet er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet og for allmennhetens tillit til rettsvesenet. Innbyggerne skal ha god tilgang til domstolene og sakene skal behandles raskt. Det er viktig med effektiv ressursbruk og bruk av alternative tvisteløsningsmekanismer som mekling og konfliktråd. Kompetente medarbeidere er en grunnleggende forutsetning for rettssikkerhet og høy kvalitet i de rettslige avgjørelsene. Domstolene og Domstoladministrasjonen tilstreber derfor en kultur preget av kontinuerlig læring og kompetanseutvikling.

Også i 2011 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for tvistesaker og straffesaker i første instans innenfor Stortingets målsettinger. Dette til tross for at det i de senere årene har vært en vekst i antall innkomne tvistesaker og at sakene synes å være mer arbeidskrevende enn tidligere.

I lagmannsrettene har det vært en stor økning i antall tvistesaker. Dette har sammenheng med tidligere års økning i sakstilfang i tingrettene som nå fører til flere saker i ankeinstansen. Utviklingen har medført at beholdningen av tvistesaker i lagmannsrettene har økt. Dette kan medføre at saksbehandlingstiden blir noe lengre.

Jordskiftedomstolene er preget av et generasjonsskifte blant dommerne. Det har vært få søkere til ledige dommerstillinger i jordskiftedomstolene, og til flere av de ledige stillingene har det ikke vært kvalifiserte søkere. En antatt viktig årsak til dette er at det utdannes få jordskiftekandidater samt at erfarne jordskiftekandidater er ettertraktet arbeidskraft også utenfor jordskiftedomstolene. I 2012 ble jordskiftedomstolenes bevilgning økt med 10 mill. kroner til økt lønn for jordskiftedommere for å bedre rekrutteringen.

For perioden 2011-2014 peker Domstoladministrasjonens strategiske plan på følgende utviklingsområder i domstolene: Kompetanse, styring og organisering, synlighet og åpenhet, teknologianvendelse, regelverksutvikling, sikkerhet og beredskap. Arbeidet med disse områdene skal bidra til at domstolene kan realisere de verdier og mål som er satt for deres virksomhet.

3 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2013:

• Domstoladministrasjonen skal følge opp målsettingene om en effektiv saksbehandling med høy kvalitet, herunder særskilt følge opp domstoler som ikke er innenfor målene om saksbehandlingstid.

• Domstoladministrasjonen skal arbeide for en god utnyttelse av tildelte budsjettrammer for domstolene og sørge for at domstolenes oppgaver løses innenfor budsjettrammen.

• Domstoladministrasjonen skal bidra til å videreutvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med Justis- og beredskapsdepartementet, og med aktørene i rettspleien, herunder kriminalomsorgen. Dette omfatter også samarbeid om IKT-strategiske spørsmål.

• Faglig høyt kvalifiserte dommere med bred erfaring er av sentral betydning for en god kvalitet i rettspleien. Domstoladministrasjonen skal tilrettelegge for kompetansetiltak som understøtter virksomheten i domstolene. Domstoladministrasjonen skal fortsette arbeidet med å utvikle god og profesjonell ledelse samt tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for en god, kjønnsmessig balansert og bred rekruttering til domstolene, og legge vekt på å øke andelen dommere med flerkulturell bakgrunn og andelen dommere med nedsatt funksjonsevne.

• Domstoladministrasjonen skal delta i forberedelsen av lovrevisjoner som angår domstolene, spesielt ved vurderingen av praktiske, administrative og ressursmessige konsekvenser av lovendringer, herunder utarbeidelse og gjennomføring av evalueringer og gevinstrealiseringsplaner.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for gjennomføring av vedtatte lovendringer.

• Domstoladministrasjonen skal tilrettelegge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne sikres tilgang til domstolene.

• Domstoladministrasjonen skal legge til rette for at domstolenes IKT-systemer har en teknisk plattform med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet og sikre domstolene egnede systemløsninger som bidrar til effektiv saksbehandling, åpenhet og rettssikkerhet. Domstoladministrasjonen skal legge til rette for elektronisk dokument- og informasjonsutveksling med aktører utenfor domstolene, og effektiv bruk av geografisk informasjonsteknologi (GIT) i jordskiftedomstolene.

• Domstoladministrasjonen skal i tråd med økonomireglementets krav til risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter sørge for at dette er en integrert del av mål- og resultatstyringen og skal identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko for Domstoladministrasjonens og domstolenes virksomhet.

• Domstoladministrasjonen skal innenfor sitt ansvarsområde sette justis- og beredskapsministeren i stand til å besvare henvendelser fra Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen mfl.

• Domstoladministrasjonen skal utarbeide og utvikle statistikk fra domstolene som gir nødvendig informasjon for forvaltning, samhandling og utvikling av lovverket, domstolene og justissektoren for øvrig.

4 God rettssikkerhet for individer og grupper

4.1 Avgjørelser med høy kvalitet og til rett tid

4.1.1 Saksbehandlingstid i domstolene

Resultater og tilstandsvurdering

Målene for saksbehandlingen i domstolene er angitt som gjennomsnitt for henholdsvis tvistesaker og straffesaker.

Saker med lovbestemte frister

I tillegg til de generelle målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid angir straffeprosessloven § 275 frister for saksbehandlingen i straffesaker. Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling berammes senest to uker etter at saken kom inn til tingretten, eller anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Hovedforhandling skal i alle saker avholdes så snart som mulig. I saker der den siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. Dersom ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling i disse sakene være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Det kan være forhold som tilsier at fristene må overskrides for å sikre forsvarlig behandling av saken i retten. I tillegg vil en rekke praktiske forhold kunne medføre at frister overskrides. Det kan f.eks. være sykdomsforfall hos parter eller andre sentrale aktører, uteblivelse (vitner, tiltalte osv.), vanskeligheter med å få tak i aktorer, forsvarere og sakkyndige.

Av sakene som ble berammet i 2011, ble 80 pst. av sakene i tingrettene berammet innen 14 dager, mot 78 pst. i 2010. Tilsvarende tall for lagmannsrettene var 56 pst., mot 64 pst. i 2010.

Av prioriterte saker med oppstart hoved-/ankeforhandling i 2011 ble 64 pst. startet innen seks uker i tingrettene og 27 pst. startet innen åtte uker i lagmannsrettene. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 60 pst. og 36 pst.

Høyesterett

I 2011 kom det inn 961 tvistesaker til Høyesterett mot 928 i 2010. Gjennomsnittlig behandlingstid for tvistesaker målt fra ankeutvalgets henvisning til Høyesteretts avgjørelse var 4,5 måneder i 2011. Antallet ikke avgjorte saker ved årets slutt var 32, mot 31 saker i 2010.

Det kom i 2011 inn 1 105 straffesaker, mot 1 104 i 2010. Gjennomsnittlig behandlingstid for straffesaker målt fra ankeutvalget tillot saken fremmet til Høyesteretts avgjørelse var 2,6 måneder i 2011. Antallet ikke avgjorte saker ved årets slutt var 12 saker, mot 19 saker i 2010.

Høyesterett har i 2011 ikke behandlet noen saker i storkammer eller saker i plenum.

Lagmannsrettene

Antall innkomne og behandlede anker over dom i tvistesaker økte fra 2010 til 2011 med henholdsvis ni pst. og 11 pst. Antall behandlede saker er færre enn antall innkomne saker, noe som har resultert i en beholdningsvekst på 16 pst.

Når det gjelder straffesaker, har antall innkomne begrensede anker gått noe ned fra 2010 til 2011, mens antall innkomne bevisanker har økt. Beholdningene av straffesaker fortsetter å øke.

I 2011 var det til dels store variasjoner i gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom lagmannsrettene. For anke over dom i tvistesaker varierte gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 3,8 måneder til 8,6 måneder. I fagdommersaker varierte gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 3,3 måneder til 5,8 måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for begrenset anke i meddomsrett varierte fra 3,1 måneder til 5,4 måneder, og for bevisanke i meddomsrett fra 4,5 måneder til 8,4 måneder. I lagrettesaker varierte gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 3,4 måneder til 6,7 måneder.

Tingrettene

Tingrettene opplevde en stor vekst i antall innkomne tvistesaker fra 2008 til 2009. Saksinngangen har stabilisert seg på et høyt nivå med 15 901 innkomne saker i 2010 og 16 005 innkomne saker i 2011. I 2011 ble det behandlet noen færre tvistesaker enn det kom nye saker inn, noe som har bidratt til at beholdningene er økt med én pst. fra 2010.

Når det gjelder straffesakene var 2011 første år siden 2005 at enedommersakene ikke hadde en betydelig vekst. Saksinngangen av enedommersaker var på samme nivå som i 2010. Beholdningen er litt lavere etter 2011 enn etter 2010.

Antall innkomne meddomsrettssaker gikk noe ned fra 2010 til 2011. I 2011 ble det behandlet noe flere saker enn året før, og flere saker enn det kom nye inn. Dette har resultert i en nedgang i beholdningen av meddomsrettssaker på fem pst.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for tvistesakene varierer mellom tingrettene. I 2011 varierte den fra 2,3 måneder til 6,8 måneder.

I 2011 varierte gjennomsnittlig saksbehandlingstid for enedommersaker fra 0,1 måneder til 1,0 måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for meddomsrettssakene varierte fra 0,8 måneder til 6,8 måneder i 2011.

Andelen domstoler med gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor Stortingets målsetting i 2011 er (2010-tall i parentes): 86 pst. (93 pst.) i tvistesaker, 100 pst. (100 pst.) i enedommersaker og 72 pst. (77 pst.) i meddomsrettssaker.

Jordskiftedomstolene

Jordskifteoverrettene avsluttet 49 saker i 2011. Det kom inn 51 nye saker. Beholdningen av ikke avgjorte saker ved årsskiftet var 28 saker.

Jordskifterettene avsluttet 1 114 saker i 2011 mot 1 183 saker i 2010. Det kom inn 1 179 nye saker. Beholdningen av ikke avgjorte saker var 1 669. I 2011 var det 10 373 parter i sakene mot 10 713 i 2010.

Saker i jordskiftedomstolene har stor variasjon i kompleksitet og arbeidsmengde, og de fleste saker krever at det blir utført teknisk arbeid og befaring på barmark. Dette medfører til dels store variasjoner i saksbehandlingstiden.

Areal i skiftefelt var 587 978 daa i 2011, mot 174 660 daa i 2010. Det ble registrert bruksordning for 809 km² i 2011, mot 785 km² i 2010. Det ble fastlagt, avmerket og innmålt 2 092 km grenser i 2011, mot 1 982 km i 2010, mens antallet innmålte grensepunkter var 19 661 i 2011, mot 19 428 i 2010. Videre tok jordskifteretten stilling til problemstillinger som omfattet 427 km veg i 2011, mot 299 km i 2010.

Jordskiftedomstolene har arbeidet med å effektivisere arbeidsprosessene bl.a. ved å delegere arbeidsoppgaver fra dommer til ingeniør og saksbehandler. Saksbehandlingstiden har gått ned de siste årene, men den er fortsatt lang.

Strategier og tiltak

Målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tabell 2.6 foreslås videreført.

4.1.2 Forliksrådene

Resultater og tilstandsvurdering

Forliksrådene behandlet 117 329 saker i 2011. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2011 var 77 dager.

I tvistesaker om formuesverdier der tvistesummen er mindre enn 125 000 kroner er forliksrådsbehandling som utgangspunkt obligatorisk før saken kan bringes inn for tingretten. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandlingen i forliksrådet. Sakene i forliksrådene undergis en enkel og rask behandling.

Strategier og tiltak

Det er et mål å opprettholde forliksrådene som en rimelig, effektiv og desentralisert tvisteløsningsmekanisme.

Det avholdes årlige kurs for forliksrådsmedlemmene i regelverk og opplæring i mekling og meklingsteknikk.

4.1.3 Innstillingsrådet for dommere

Resultater og tilstandsvurdering

Etter reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere.

I 2011 er det utnevnt til sammen 53 dommere; 47 dommere i faste stillinger i de alminnelige domstoler og seks i jordskiftedomstolene. Av disse er åtte utnevnt til domstolledere; tre i de alminnelige domstolene og fem i jordskiftedomstolene. Av de øvrige 45 utnevnte dommerne er to utnevnt i Høyesterett, 15 i andreinstans, 27 i førsteinstans og én i jordskiftedomstolene. I tillegg kommer to konstituerte domstolledere og 19 konstituerte dommere. Innstillingsrådet har i den forbindelse vurdert totalt 789 søknader. Dette er det høyeste antallet siden Innstillingsrådet ble opprettet. Det ble videre gjennomført 290 intervjuer. I tillegg har det vært søknadsbehandling og intervju til konstitusjoner av ekstraordinære lagdommere.

Av dommere utnevnt i de alminnelige domstolene, var 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. I domstollederstillingene i de alminnelige domstolene var alle de tre utnevnte kvinner. Gjennomsnittsalder ved utnevning var 45 år. I jordskiftedomstolene var alle de utnevnte dommerne menn, og gjennomsnittsalder ved utnevning var 53 år.

Strategier og tiltak

For at domstolene skal ivareta samfunnets krav og forventninger, forutsettes utnevning av dyktige, innsiktsfulle og uavhengige dommere. Det skal være en bred dommerrekruttering, slik at dommerne som utnevnes har forhåndskunnskaper fra ulike områder av samfunns- og rettslivet. Innstillingsordningen bygger på dette og skal tilfredsstille de vanlige krav til en grundig og effektiv utvelgelses- og utnevningsmåte. Innstillingsrådet for dommere skal ved innstillingene vektlegge å få kompetente, effektive og velfungerende domstoler.

4.1.4 Tilsynsutvalget for dommere

Resultater og tilstandsvurdering

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere.

I 2011 mottok Tilsynsutvalget 176 klagesaker, 51 flere enn i 2010. Av disse var 13 klager rettet mot dommere i jordskiftedomstolene. Det ble truffet i alt 163 vedtak i 2011, hvorav 99 vedtak ble truffet av utvalgets leder alene eller annet medlem etter delegering. 64 vedtak ble truffet av et samlet utvalg.

I 2011 ble 96 klager realitetsbehandlet. Samtlige klager gjaldt forhold i tjenesten. 79 klager gjaldt dommeratferd, 12 klager gjaldt sen saksbehandling og fem gjaldt administrative forhold. En og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble gitt disiplinærreaksjon i tre tilfeller, alle i form av kritikk. To av sakene der det ble gitt kritikk gjaldt dommeratferd og én gjaldt sen saksbehandling.

Strategier og tiltak

Tilsynsutvalget for dommere skal arbeide for å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene. Tilsynsutvalget for dommere skal i klagebehandlingen ivareta både klagers og dommers rettigheter.

4.1.5 Lekdommere

Resultater og tilstandsvurdering

I løpet av 2012 har kommunene gjennomført valg av nye meddommere og lagrettemedlemmer til de alminnelige domstoler, samt jordskiftemeddommere til jordskiftedomstolene. De nye lekdommerutvalgene skal fungere fra 1. januar 2013 til 31. desember 2016.

I lekdommerutvalgene som gjelder for perioden 1. mai 2008 til 1. januar 2013 har 3,7 pst. av lekdommerne innvandrerbakgrunn. Av disse har 1,8 pst. bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika. Dette er en økning fra perioden 2004-2008 da andelen var henholdsvis 2,8 pst. og én pst.

Det er et mål at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn økes, jf. mål for inkludering i Prop. 1 S (2012-2013) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

4.1.6 Straffesaken etter terrorangrepene 22. juli

Resultater og tilstandsvurdering

Straffesaken etter terrorangrepene 22. juli ble gjennomført i Oslo tingrett fra 16. april til 22. juni 2012. I forbindelse med straffesaken ble det etablert en ny rettssal i Oslo tinghus, et eget pårørendesenter og et mediesenter. Det store antallet fornærmede, pårørende, bistandsadvokater, media mv. gjorde det nødvendig å overføre rettssaken til 17 andre domstoler. Overføringene krevde økt bemanning og omfattende tekniske tilpasninger for å sikre tilfredsstillende kvalitet. I tillegg krevde straffesaken et ekstraordinært sikkerhetsnivå som bl.a. innebar en ytre sikring av Oslo tinghus gjennom hele førsteinstansbehandlingen.

Dette medførte et ekstraordinært ressursbehov på totalt 97,7 mill. kroner som domstolene fikk dekket gjennom en tilleggsbevilgning, jf. Prop. 79 S (2011-2012) Endringer i statsbudsjettet for 2012 under Justis- og beredskapsdepartementet (Rettssaken etter terrorangrepene 22. juli 2011 mv.) og Innst. 271 S (2011-2012).

4.1.7 Bruk av sakkyndige

Resultater og tilstandsvurdering

Sakkyndige har en fremtredende og ofte avgjørende rolle i mange rettssaker.

Økt kompetanse i bruk av sakkyndige i domstolene er et satsingsområde i domstolenes og Domstoladministrasjonens kompetansearbeid. Våren 2012 ble det laget en film om bruk av sakkyndige i domstolene. Formålet var å gi større innsikt i utfordringer en dommer kan møte i saker med behov for sakkyndighet. Filmen skal også bidra til refleksjon over forbedringsmuligheter i domstolens saksbehandling og rutiner på dette feltet.

Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet skal sette ned et bredt sammensatt utvalg som skal gå grundig gjennom straffelovens regler om tilregnelighet og rettspsykiatriens rolle ved avgjørelsen av om tiltalte var tilregnelig. Se også omtale under programkategori 06.10 og programkategori 06.60.

4.1.8 Dommeravhør og observasjon av barn

Avhør av barn gir spesielle utfordringer, og det er viktig å få til best mulig avhør. Justisdepartementet oppnevnte høsten 2010 en ekstern arbeidsgruppe som gjennomgår regelverket for dommeravhør og observasjon av barn, herunder vurderer hvilke regler som bør gjelde for psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport høsten 2012. Se nærmere omtale av barnehus under programkategori 06.40.

4.1.9 Juryordningen

Resultater og tilstandsvurdering

Regjeringen nedsatte i mai 2010 et utvalg for å vurdere juryordningen. Utvalgets hovedspørsmål har vært om dagens juryordning bør videreføres og i tilfelle i hvilken form. Utvalget leverte sin utredning 17. juni 2011. Utvalget tilrår at skyldspørsmålet bør grunngis i alle ankesaker. Utvalget er delt i spørsmålet om hva slags domstolssammensetning som bør behandle de saker som i dag går for jury/lagrette. Den ene halvparten av utvalget går inn for å videreføre en lagretteordning. Den andre halvparten av utvalget går inn for at sakene behandles i meddomsrett.

Strategier og tiltak

Utredningen ble sendt på en bred høring i august 2011 med høringsfrist 1. mars 2012. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt en rekke innspill som viser betydelig engasjement i saken. Departementet vurderer hvordan saken skal følges opp.

4.1.10 Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Resultater og tilstandsvurdering

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok ved finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonens administrasjon ligger i Tana.

Domstolenes bevilgning ble styrket med til sammen 16,4 mill. kroner til å dekke utgiftene til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Bevilgningsøkningen er videreført og prisjustert for 2012 og 2013, og vil utgjøre til sammen 17,1 mill. kroner for 2013.

Regjeringen mener at Finnmarkskommisjonens kartlegging av rettigheter er av stor betydning for den samiske befolkningen og andre brukere av Finnmark. Det er viktig med fremdrift i arbeidet. I 2011 har Finnmarkskommisjonen arbeidet med kartleggingen av i alt fem felt. To utredningsfelt ble påbegynt i 2009, ett i 2010 og to i 2011. Kommisjonen leverte rapporten fra det første utredningsfeltet i begynnelsen av 2012. Rapporten fra det andre feltet ferdigstilles høsten 2012.

Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen arbeider med å etablere Utmarksdomstolen for Finnmark, slik at domstolen er operativ til å behandle de første kravene om rettslig prøving av Finnmarkskommisjonens første utredningsrapport.

5 En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

5.1 Effektive og serviceorienterte domstoler

5.1.1 Kompetanseutvikling, kvalitet, likestilling og mangfold

Resultater og tilstandsvurdering

I de siste årene er det gjennomført en rekke tiltak i domstolene med sikte på god og effektiv drift. Flere av disse tiltakene har også hatt klare målsettinger om å opprettholde eller øke kvaliteten i domstolenes arbeid. Kvalitet er en av kjerneverdiene i domstolenes idé- og verdigrunnlag.

Brukermedvirkning er nødvendig og helt sentralt i kompetansearbeidet. Samarbeidsrådet for domstolene og Domstoladministrasjonen og Rådet for kompetanseutvikling gir råd på overordnet strategisk nivå. I 2011 ble det opprettet seks faggrupper for henholdsvis tvistesaker, tverrfaglighet, jordskifte, strafferett, straffeprosess og prosess for støtte og ledelse. Gruppene består av fagpersoner fra domstolene og Domstoladministrasjonen og har ansvaret for at de kompetansetiltakene som utvikles og gjennomføres har best mulig kvalitet.

Per 31. desember 2011 var 38 pst. av dommerne i de alminnelige domstolene kvinner. Om lag 25 pst. av disse domstolene har kvinnelig leder. I jordskiftedomstolene var om lag 11 pst. av dommerne kvinner, og andelen kvinnelige ledere var i underkant av ti pst. Av dommerfullmektigene var 54 pst. kvinner, mens det i saksbehandlerstillingene var flertall av kvinner.

Strategier og tiltak

Styrking av lederkompetansen er viktig for domstolenes utviklingsarbeid og Domstoladministrasjonen har gjennom flere år tilbudt grunnleggende og utdypende lederutvikling for domstollederne. I tillegg er det satt i gang et prosjekt som skal beskrive kompetanseutvikling i fremtiden for alle medarbeidere i domstolene.

Domstolene er avhengig av tolk i stadig flere saker. Domstoladministrasjonen arbeider med flere tiltak for å bedre kunnskapen om kommunikasjon via tolk. Tiltakene omfatter bl.a. startkurs for nyutnevnte dommere, seminarer om rutiner for bestilling og bruk av tolk for dommere og saksbehandlere, og seminarer om godt samarbeid i retten for både domstolansatte og tolker. Det gjennomføres også tilrettelegging av saksbehandlingssystemet for bedre oversikt over kvalifiserte tolker.

I Domstoladministrasjonens rekrutteringspolitikk for dommere og domstolledere er det bl.a. tiltak for å rekruttere flere kvinner. Domstoladministrasjonen arbeider også med å tilrettelegge for økt andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn og medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

5.1.2 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Resultater og tilstandsvurdering

Det er en generell forventning til at domstolene tar i bruk ny teknologi. Saksbehandlingen i domstolene gjennomgår en gradvis fornying som har som mål en fullelektronisk behandling av sakene, elektronisk samhandling med aktørene i rettssakene og offentlige virksomheter, fjernmøter og mobile arbeidsformer.

Strategier og tiltak

Det er et overordnet mål å gjøre arbeidet enklere og mer effektivt, samtidig som anvendelsen av ny teknologi skal bidra til å opprettholde rettssikkerheten og den allmenne tilliten til domstolene. Samspillet mellom kvalitet, effektivitet og teknologianvendelse er sentralt for utviklingen i domstolene. Å videreutvikle domstolenes løsninger betinger tekniske systemer som er tilstrekkelig robuste og har nødvendig kapasitet til å bære produksjonen. Den tekniske plattformen for domstolenes datasystemer ble fornyet i 2011-2012. Dette er en grunnleggende forutsetning for at dagens løsninger skal kunne videreutvikles.

Domstolenes saksbehandlingssystemer skal være fleksible og bærekraftige og i samsvar med offentlige standarder, samtidig som kravene til funksjonalitet, kvalitet og en effektiv forvaltning blir oppfylt. Saksbehandlingssystemene vedlikeholdes løpende. Dette er et omfattende arbeid hvor systemene kontinuerlig tilpasses nytt lovverk, enkel samhandling etc.

Behovet for effektiv og sikker informasjonsutveksling innebærer at det i domstolene arbeides med å realisere tvistelovens intensjoner om elektronisk samhandling mellom domstolene og aktører i sivile saker. I praksis skjer dette ved å tilrettelegge for løsninger for elektronisk innsending av prosesskriv, tilgjengeliggjøring av saksinformasjon, og mottak og behandling av salærkrav. Utprøving av løsningene vil etter planen startes opp i 2013 i et mindre utvalg av domstoler. Etter hvert vil Altinn tas i bruk og gi nye muligheter for samhandling både med aktører og andre offentlige virksomheter. Arbeidet med å modernisere samhandlingsløsningen skal videreføres i straffesakene. En framtidig løsning vil kunne innebære utveksling av strukturert informasjon mellom aktørene i straffesaker, og vil foruten å bidra til mer effektiv informasjonsutveksling, også bidra til økt gjenbruk av informasjon.

5.1.3 Videokonferanser i domstolene

Videokonferanser kan brukes i både i sivile saker og i straffesaker. I sivile saker reguleres bruken av fjernavhør og fjernmøter av tvisteloven. I straffesaker trådte nye generelle regler om fjernmøter og fjernavhør i kraft i 2011 ved endringer i straffeprosessloven og ny forskrift om fjernmøter og fjernavhør.

En ny bestemmelse i straffeprosessloven § 93c annet ledd trådte i kraft 30. mars 2012. Bestemmelsen innebærer at retten kan beslutte at fornærmede og etterlattes rett til å følge rettsmøter skal gjennomføres ved bruk av videokonferanse (fjernmøte) eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring («streaming») fra rettslokalet på nærmere angitt sted, jf. Prop. 65 L (2011–2012) Endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven og Innst. 219 L (2011–2012). Retten kan treffe slik avgjørelse i saker hvor gjennomføring av rettsmøtet ellers vil medføre uforholdsmessige omkostninger eller vil måtte skje i lokaler som ellers ikke er egnet.

Fjernmøteteknologi er i mange tilfeller et godt alternativ til fysisk fremmøte i domstolen, og mange domstoler gir utrykk for at utstyret også gjør det enklere å bruke barnehusene for avhør.

Ved inngangen til 2012 hadde 41 domstoler tilgang til videokonferanseutstyr.

5.1.4 Universell utforming og funksjonelle lokaler

Resultater og tilstandsvurdering

For at domstolene skal være et reelt konfliktløsningsalternativ for innbyggerne, må rettslokalene gis en utforming som ivaretar ulike behov. Eksisterende lokaler er i varierende grad tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. I nye tinghus og lokaler settes det krav om funksjonalitet for alle brukere.

De siste årene er det investert i utstyr for trådbundet overføring av lyd i rettssaler. Alle tingretter har nå utstyr for overføring av lyd i minst én rettssal.

Gulating lagmannsrett flyttet i 2011 inn i nye tidsriktige og funksjonelle lokaler. Utvidelse av lokalene for Asker og Bærum tingrett ble ferdigstilt i oktober 2011, og Larvik tingrett flyttet i mars 2012 inn i nyoppussede lokaler. I løpet av 2012 fullføres en utvidelse av lokalene til Indre Finnmark tingrett slik at Finnmarkskommisjonen, som er samlokalisert med tingretten, får større areal.

Oslo tinghus har vært gjennom en omfattende ombygging til straffesaken etter terrorangrepene 22. juli.

Strategier og tiltak

Domstoladministrasjonen utreder nye tinghus i Stavanger, Drammen og Molde. Disse tinghusene planlegges for samlokalisering av jordskiftedomstoler og alminnelige domstoler. Videre utreder Domstoladministrasjonen rehabilitering av Bergen tinghus for å tilpasse bygningen til funksjonell drift av og hensiktsmessige lokaler for Bergen tingrett og Nordhordland tingrett.

5.1.5 Serviceutvikling, informasjon og kommunikasjon

Resultater og tilstandsvurdering

Alle alminnelige domstoler og flertallet av jordskiftedomstolene har egne nettsteder. Sammen med www.domstol.no og www.jordskifte.no er disse sentrale i kommunikasjonen med domstolenes brukere, aktører og innbyggerne generelt.

Domstoladministrasjonen har i samarbeid med Den norske Dommerforening etablert Dommernes mediegruppe. Gruppen gir kommentarer, bakgrunnsinformasjon og intervjuer om domstoler og rettssaker.

Siden høsten 2011 er det arbeidet med å forbedre ivaretakelsen av sårbare vitner. Det er gjennomført prøveprosjekter der domstoler i samarbeid med lokale politidistrikt har gjort enkle, men synlige tiltak for å bedre informasjonen til og ivaretakelsen av sårbare vitner. Det er også utviklet en mobilapplikasjon «Vitne i retten?», med unge som målgruppe. Mobilapplikasjonen skal skape større trygghet rundt det å være vitne i retten. Den består av tre deler; ofte stilte spørsmål og svar, oversikt over aktører i retten og beskrivelse av rettssystemet.

Strategier og tiltak

Domstolene skal møte publikum, aktører og media på en profesjonell måte. Domstoladministrasjonen og domstolene arbeider med holdningsskapende tiltak for å bevisstgjøre og heve kompetansen til de ansatte i domstolene. Domstoladministrasjonen er bl.a. i gang med å utvikle et konsept for kollegaveiledning i domstolene. Formålet er å bidra til en god rettsprosess ved å skape gode rammer for tillit, ivaretakelse, trygghet og respekt.

Arbeidet med ivaretakelse av sårbare vitner fortsetter i 2013. Bl.a. skal det arbeides med å utvikle en video spesielt rettet mot unge vitner. I tillegg er Domstoladministrasjonen i gang med å utvikle SMS-varsling til vitner i forbindelse med oppmøte, forsinkelser, endringer osv.

5.1.6 Datalagringsdirektivet – vaktordning ved Oslo tingrett

Som et ledd i implementeringen av EUs datalagringsdirektiv vil domstolene få ansvaret for behandlingen av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata. Det vil i den forbindelse bli etablert en vaktordning ved Oslo tingrett. Det tas sikte på ikrafttredelse av lovendringene i løpet av 2013.

6 God konfliktløsning

6.1 Økt bruk av ulike meklingsformer

6.1.1 Rettsmekling

Resultater og tilstandsvurdering

Rettsmekling er en ordinær del av prosessen i tvistesaker. Rettsmekling skal medføre en raskere, billigere og mer skånsom løsning av tvister. Partene selv får et ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik.

Av sakene som ble avgjort i 2011, er det avholdt rettsmeklingsmøter i 14 pst. (1 841 saker) i førsteinstans og fem pst. (102 saker) i andreinstans, totalt 1 943 saker.

Henholdsvis 1 161 saker i førsteinstans og 52 saker i andreinstans er registrert med resultat «hevet ved forlik etter rettsmekling» i 2011. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker som ble rettsmeklet og avgjort i førsteinstans var i 2011 som i 2010 5,4 måneder.

Det kan synes som om antallet saker som rettsmekles de senere årene er svakt synkende. I samme tidsrom har andelen saker etter barneloven i domstolene vært økende. I disse sakene benyttes svært ofte saksforberedende møter etter barneloven § 61, og partene kommer ofte frem til en minnelig løsning med bistand fra dommeren og ev. en sakkyndig. Enkelte domstoler gjennomfører en prøveordning med moderat spesialisering blant dommerne. I de domstoler hvor rettsmekling er gjenstand for slik moderat spesialisering, er både andelen saker som rettsmekles og andelen saker hvor forlik oppnås etter rettsmekling større enn landsgjennomsnittet.

Rettsmekling er etablert som en forsøksordning for jordskiftedomstolene, og gjaldt opprinnelig fra 1. april 2007 fram til 31. mars 2012. Virketiden for forskrift om forsøksordning med rettsmekling for jordskiftedomstolene er forlenget ut 2015. Forskriften forutsetter at forsøksordningen skal evalueres. Høgskolen i Bergen har på oppdrag fra Domstoladministrasjonen gjennomført evalueringen. Den ble ferdigstilt i juni 2012.

6.1.2 Barnelovssaker

Resultater og tilstandsvurdering

I saker om foreldreansvar, samvær mv. etter barneloven kan retten mekle mellom partene, ev. vise partene til mekling hos godkjent mekler eller andre med innsikt i slike saker. Dommeren kan på et tidlig stadium la seg bistå av en barnefaglig sakkyndig for å medvirke til meklingen. Den sakkyndige kan også veilede foreldrene ved praktisering av avtale i en prøveperiode.

Strategier og tiltak

En arbeidsgruppe med representanter fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert om det er behov for lovendringer for å sikre at barnets beste blir ivaretatt der barn blir utsatt for vold og/eller overgrep fra bosteds- eller samværsforelder. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til endringer i barneloven mv. på alminnelig høring høsten 2012.

6.1.3 Evaluering av tvisteloven

Resultater og tilstandsvurdering

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) trådte i kraft 1. januar 2008. Hovedformålet med reformen er å gi en mer effektiv og tilgjengelig sivil rettspleie, med raskere og billigere tvisteløsning for partene, jf. Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover) kap. 4.3.

Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen arbeider med å evaluere loven med utgangspunkt i hovedmålene for reformen.

Evalueringsarbeidet har pågått siden 2011. Evalueringsrapporten vil ferdigstilles og fremlegges i 2013. Rapporten vil danne grunnlag for et høringsnotat med forslag til lovendringer.

6.1.4 Ny jordskiftelov

Landbruks- og matdepartementet har hatt forslag til ny jordskiftelov på høring og arbeider med å følge opp høringsinnspillene.

En viktig endring i ny jordskiftelov er at det åpnes for en ny rettsmiddelordning der jordskifteoverrettene er inkorporert i lagmannsrettene. Dette innebærer at alle anker fra jordskifterettene i fremtiden skal gå til lagmannsrettene.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kriminalomsorgen gjennomfører idømt straff og stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet. Kategorien består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), seks regionadministrasjoner, fengslene og friomsorgskontorene, to sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll, Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT). KSF er integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, og driftsutgifter til KSF budsjetteres under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet.

Domfelte har, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, samme rett til tjenester og tilbud, og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at oppfølgingen under straffegjennomføring og ved løslatelse planlegges i samarbeid med ansvarlige myndigheter, og særlig den kommunen den løslatte skal bosette seg i. Kriminalomsorgen skal sikre at kvinner og menn får et likeverdig tilbud under straffegjennomføringen.

2 Generelle utviklingstrekk

Regjeringen har, som lovet i Regjeringens politiske plattform for 2009–2013, styrket kriminalomsorgen. I perioden 2006–2012 er bevilgningen til kriminalomsorgen under kap. 430 og kap. 432 økt med mer enn 1,5 mrd. kroner, jf. tabell 2.12 nedenfor. I tillegg til dette kommer bevilgninger til kriminalomsorgen under andre departements budsjettkapitler, slik at den totale bevilgningen har økt med over to mrd. kroner.

Satsingen på kriminalomsorgen medførte bl.a. en kraftig nedgang i soningskøen frem mot 2009. En økning i antall varetektsfengslinger, lengre tid i varetekt, økt antall utenlandske innsatte og økt soningstid bidro igjen til en økning i soningskøen frem mot høsten 2011, jf. omtale under punkt 3.1.1. Kapasiteten i kriminalomsorgen er økt betydelig under den nåværende Regjeringen, tilsvarende om lag 870 plasser i perioden fra 2006 til 2012. Det er opprettet 657 nye fengselsplasser. I tillegg har etableringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll gitt 221 plasser.

Det er fortsatt kapasitetsutfordringer i kriminalomsorgen. Regjeringen foreslår derfor å utvide straffegjennomføringskapasiteten ytterligere i 2013. Det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Bevilgningen vil muliggjøre etablering av 16 nye plasser i Nordland.

Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er fortsatt høy. For å sikre fleksibilitet og samtidig opprettholde et høyt aktivitetsnivå som ivaretar tilsatte og domfelte/varetektsinnsatte, foreslås det å bevilge 14 mill. kroner til å styrke driftsbudsjettet.

Regjeringen vil sikre nok fagutdannet personell i kriminalomsorgen og foreslår å øke klasseopptaket ved KRUS med en ekstra klasse i 2013. Det legges opp til et klasseopptak på sju klasser, tilsvarende om lag 175 aspiranter.

Regjeringen foreslår videre å bevilge 40 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til videre arbeid med oppføring av nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett foreslås det å bevilge 6,5 mill. kroner til dekning av utstyr, inventar og delvis husleiekompensasjon. Aktivitetsbygget er forventet ferdigstilt i 2013 og vil gi mulighet for fysisk aktivitet og sysselsetting for de innsatte ved fengselet.

3 Redusert kriminalitet

3.1 Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt

3.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Det er helt sentralt for bruk av straff som virkemiddel at straffegjennomføringen kommer raskt etter pådømmelse. Dette er viktig både for å oppnå straffens allmennpreventive og individualpreventive formål og av hensyn til ofrene for lovbruddene. Kriminalomsorgen har en målsetting om at straffegjennomføring skal påbegynnes senest 60 dager etter at rettskraftig dom er mottatt.

Etter en periode med nedbygging av soningskøen fra 2006 til 2009, bidro en økning i antall varetektsfengslinger, lengre tid i varetekt, økt soningstid og økt antall utenlandske innsatte til en økning i soningskøen for ubetinget fengselsstraff frem mot høsten 2011. Fra høsten 2011 og frem til i dag har vi igjen sett en nedgang. Mens soningskøen per 30. juni 2011 var på ca. 1 450 dommer, var køen per 12. september 2012 redusert til 745 dommer. Det var også 254 som hadde søknad om elektronisk kontroll under behandling1. Disse regnes ikke med i soningskøen. Det er ingen ventetid eller kø på iverksettelse av dommer på samfunnsstraff og program mot ruspåvirket kjøring.

Arbeidet med nedbyggingen av soningskøen er imidlertid ikke over. Kriminalomsorgen har i dag en høy kapasitetsutnyttelse på ca. 95 pst. På sikt er det en målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen i fengslene til 90 pst. Dette vil bl.a. bidra til lettere å kunne stille varetektsplasser til rådighet for politiet, bedre innholdet i straffegjennomføringen og øke sikkerheten for tilsatte og innsatte.

Det er fortsatt en stor utfordring å stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til rådighet for politiet ved behov. Selv om gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte ble redusert fra 990 i 2010 til 931 i 2011, har det vært en betydelig økning i perioden fra 2006, bl.a. som følge av den økte innsatsen i politiet. Første halvdel av 2012 var gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte 942, og Justis- og beredskapsdepartementet forventer at antall varetektsinnsatte vil holde seg høyt de nærmeste årene. Det har også vært en utvikling i retning av lengre sittetid, særlig for varetektsinnsatte, og det forekommer fortsatt brudd på fastsatte frister for overføring fra politiarrest til fengsel.

I perioden fra 2005 til 2012 har det også vært en sterk økning i antall innsatte med annet statsborgerskap enn norsk. Det er en særlig høy andel utenlandske innsatte som blir satt i varetekt. Ca. 53 pst. av nyinnsettelser i varetekt hittil i 2012 gjaldt personer med annet statsborgerskap enn norsk.

Nedenfor følger en nærmere omtale av status for de tiltak som Justis- og beredskapsdepartementet varslet i Prop. 1 S (2011–2012) for å bidra til å oppnå målsettingen om hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt.

Vurdering av straffegjennomføringskapasiteten

I perioden 2006 til 2012 er det etablert soningskapasitet i kriminalomsorgen tilsvarende om lag 870 fengselsplasser. Det er opprettet 657 nye fengselsplasser, inkludert 251 plasser ved Halden fengsel og etableringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll gir 221 plasser. Det er også planlagt og gjennomført stengninger av enkelte fengselsplasser, slik at den samlede forventede netto tilveksten i fengselsplasser fra 2006 til 2013 er 513 plasser.

Det er tidligere varslet for Stortinget at det skal gjennomføres nødvendig oppgradering av Hedmark fengsel, åpen avdeling (St. Torfinn), jf. bl.a. Prop. 1 S (2011–2012). Etter en ny vurdering har Justis- og beredskapsdepartementet besluttet at avdelingen med 25 plasser legges ned med virkning fra 1. november 2012. For å erstatte deler av kapasitetstapet, er straffegjennomføring med elektronisk kontroll utvidet med seks plasser i Oppland. Modulbygget ved Tromsø fengsel med 14 plasser ble som planlagt avviklet tidlig i 2012.

Det vises for øvrig til omtale av kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengslene og friomsorgskontorene under punkt 5.1.1.

Prosjekt for reduksjon av soningskøen

I 2012 ble det satt i gang et prosjekt for å sikre en tett oppfølging av soningskøen. Et tilsvarende prosjekt i 2006 bidro sterkt til nedgangen fram til 2009. Det nye prosjektet skal følge opp kapasitetsutnyttelsen i fengslene og på friomsorgskontorene. Prosjektet skal også arbeide med oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 37 (2007–2008) som gjelder alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer, og utvikling av nye tiltak.

Økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet. Dette er først og fremst fordi denne type straffegjennomføring gir domfelte mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser, og dermed bidrar til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet, jf. nærmere omtale under punkt 3.1.2. I tillegg er dette tiltak som gir en helt nødvendig økning i straffegjennomføringskapasiteten.

Alternative straffereaksjoner, som samfunnsstraff, narkotikaprogram med domstolskontroll og betinget dom med program mot ruspåvirket kjøring, idømmes av domstolene og gjennomføres av kriminalomsorgen. Utviklingen i disse straffereaksjonene har vært forholdsvis stabil fra 2010 til 2011. Mens narkotikaprogram med domstolskontroll og program mot ruspåvirket kjøring er brukt noe mer i 2011, har det vært en svak nedgang i bruken av samfunnsstraff.

Kriminalomsorgen kan beslutte at idømt straff i enkelte tilfeller ikke skal gjennomføres i fengsel. Eksempler på slike alternative straffegjennomføringsformer er hjemmesoning med elektronisk kontroll (straffegjennomføringsloven § 16 andre ledd), hjemmesoning (§ 16 første ledd) og straffegjennomføring på institusjon (§ 12). Fra 2010 til 2011 har det vært en økning i bruken av slike straffegjennomføringsformer. Den relativt sterke økningen i bruk av alternative straffegjennomføringsformer i perioden fra 2005 til 2011 skyldes først og fremst innføringen av elektronisk kontroll i 2008, jf. tabellen under. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll vil i 2012 tilbys i elleve fylker med en total kapasitet på 221 plasser.

Gjennomføring av straff for utenlandske innsatte, herunder overføring til straffegjennomføring i hjemlandet

KSF har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet satt ned en arbeidsgruppe for opprettelsen av en egen enhet for utenlandske innsatte, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Tiltaket skal legge til rette for styrket samarbeid i justissektoren og muliggjøre sambruk av tjenester, spesielt tolketjenester, og kompetanseoverføring mellom kriminalomsorgen og politiets utlendingsinternat på Trandum. De innsatte på en slik enhet skal tilbys et innhold under straffegjennomføringen som er tilpasset denne gruppen. Arbeidsgruppen har anbefalt at man fremfor å etablere enheten i en avdeling i et eksisterende fengsel, tar et helt fengsel i bruk til formålet. Dette følger av både økonomiske og prinsipielle vurderinger. Kriminalomsorgen vil etter en vurdering av arbeidsgruppens anbefaling etablere et fengsel for utenlandske innsatte ved Kongsvinger fengsel (Vardåsen). Enheten vil ha 97 plasser og omfatte både høy og lav sikkerhet.

Utenlandske innsatte som skal utvises, skal ikke tilbakeføres til det norske samfunnet. Et viktig mål for Regjeringen er derfor at flest mulig av disse innsatte blir overført til hjemlandet for å sone deler av straffen der. De fleste overføringssaker som gjelder innsatte fra land utenfor Norden behandles etter den europeiske overføringskonvensjonen med tilleggsprotokoll.

Med dagens regelverk anslås potensialet for overføringer av domfelte uten samtykke å være rundt 100. Samtidig sitter det til enhver tid ca. 600 utenlandske innsatte på dom i norske fengsler. I tillegg kommer nordiske statsborgere som rutinemessig blir overført til straffegjennomføring i hjemlandet etter den nordiske overføringsloven. At flertallet av de utenlandske innsatte ikke kan soningsoverføres uten samtykke, skyldes at en stor andel er fra land som ikke er tilsluttet tilleggsprotokollen, og at soningsoverføring uten samtykke forutsetter at det foreligger et endelig utvisningsvedtak. Videre kan innsatte med korte dommer eller kort gjenstående soningstid pga. utholdt tid i varetekt ikke soningsoverføres. Dette følger av forutsetningen om minimum seks måneders gjenstående soningstid (målt til 2/3-tid) når Justis- og beredskapsdepartementet sender anmodning til den innsattes hjemland.

Antall overføringer har økt de siste årene. I 2008 ble 12 innsatte overført, i 2009 ble 30 innsatte overført og i 2010 var antallet 41. I 2011 ble 52 innsatte overført til soning i hjemlandet. Da mange innsatte som kvalifiserer til soningsoverføring har lange dommer, medfører overføringene en betydelig innsparing i antall fengselsdøgn.

For å effektivisere og forenkle overføringsprosessene har Norge inngått bilaterale avtaler om soningsoverføring med Romania, Litauen og Latvia. Avtalene med Romania og Latvia er trådt i kraft, mens avtalen med Litauen forventes å tre i kraft i løpet av høsten 2012.

Tidligere løslatelse av utenlandske innsatte

Etter dagens regelverk er det få utenlandske innsatte som kvalifiserer til soningsoverføring, og behovet for supplerende virkemidler er derfor vurdert. På denne bakgrunn sendte Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2011 på høring et forslag om tidligere løslatelse av utenlandske innsatte som skal utvises, men som ikke kvalifiserer til soningsoverføring. Vilkåret for slik løslatelse var at utlendingen samtykket i frivillig retur ved løslatelsen. Et stort flertall av høringsinstansene var kritiske til lovforslaget. Etter en samlet vurdering finner Justis- og beredskapsdepartementet derfor ikke grunn til å gå videre med lovforslaget.

3.1.2 Strategier og tiltak

På bakgrunn av ønsket om å redusere soningskøen, vil Justis- og beredskapsdepartementet videreføre flere av tiltakene som har blitt iverksatt i 2011 og 2012. Dette gjelder bl.a. videreføringen av prosjekt for reduksjon i soningskøen og tilrettelegging for økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet. Arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen i soningsoverføringssakene vil også fortsette.

Utvidelse av straffegjennomføringskapasitet

Regjeringen legger opp til å utvide straffegjennomføringskapasiteten i 2013. Det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Bevilgningen vil muliggjøre etablering av 16 nye plasser i Nordland.

Økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet og varetektssurrogater

For å legge til rette for økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet, skal regelverket for straffegjennomføring på institusjon og straffegjennomføring i eget hjem med eller uten elektronisk kontroll justeres (straffegjennomføringsloven §§ 12 og 16 første ledd og annet ledd). Det vil bli foretatt endringer i regelverket som bl.a. klargjør hvem som skal kunne gjennomføre disse typer straffegjennomføring. Videre vil det foretas endringer som medfører at flere kan bli innvilget elektronisk kontroll av de som skal gjennomføre korte dommer. Hensynet til samfunnssikkerhet vil alltid ivaretas i vurderingen av hvem som innvilges denne type straffegjennomføring.

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å fremme et lovforslag i løpet av 2012 om å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Forslaget, som har vært på høring, innebærer at retten i stedet for fengsling, kan beslutte at siktede skal oppholde seg på ett eller flere bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll. Økt bruk av varetektssurrogater er ønskelig, både fordi de er mindre inngripende og fordi de kan frigi fengselsplasser til andre formål. Det vil også bli foreslått en økning i muligheten for å innvilge straffegjennomføring med elektronisk kontroll for deldommer.

En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet har fått i oppdrag å legge fram et forslag om bruk av alkolås som alternativ til tap av førerretten, som en del av Program mot ruspåvirket kjøring. Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport en ordning med alkolåsbetinget førerrett. Departementene vurderer videre oppfølging av rapporten.

3.2 Kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff

3.2.1 Resultater og tilstandsvurdering

Det er et mål å gjennomføre straff slik at tilbakefallet til ny kriminalitet blir lavest mulig. Straffegjennomføring skal tilrettelegges med utgangspunkt i individuelle behov og forutsetninger, med vekt på å støtte domfeltes evne og vilje til å bryte med kriminaliteten. Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet, og gjennomføringen av straffen bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling.

Implementering av tilbakeføringsgarantien

Med utgangspunkt i St.meld. nr. 37 (2007–2008) arbeider kriminalomsorgen med å implementere tilbakeføringsgarantien over hele landet. Det er tilsatt 27 tilbakeføringskoordinatorer for å styrke samarbeidet med andre etater, som helsetjeneste, skole, NAV mv.

Straffegjennomføring i samfunnet

Straffegjennomføring i samfunnet er godt egnet for en gradvis tilbakeføring til samfunnet og er derfor et viktig ledd i arbeidet for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff. Det er et mål å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet, jf. omtale under punkt 3.1.1. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008), har KSF utarbeidet en egen handlingsplan for å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet.

Elektronisk kontroll kan erstatte en ubetinget fengselsstraff opptil fire måneder eller inntil de siste fire månedene av en lengre fengselsstraff. Prøveprosjektet med elektronisk kontroll blir fortløpende evaluert av KRUS. Det er gjennomført en tilbakefallsundersøkelse fra 2008 og 2009 som viser at kun ti pst. av dem som har gjennomført soning med elektronisk kontroll, blir domfelt for ny kriminalitet innen to år.

På bakgrunn av forslag i Prop. 135 L (2010–2011) vedtok Stortinget i Innst. 83 L (2011–2012) lovendringer for å bidra til økt bruk av elektronisk kontroll for domfelte under 18 år. Lovendringene innebærer en plikt for kriminalomsorgen til å vurdere gjennomføringsformen for denne målgruppen, og en utvidet adgang til å gjennomføre lengre perioder med elektronisk kontroll. Lovbruddskategoriene vold og seksuallovbrudd skal ikke automatisk utelukke elektronisk kontroll for unge, men undergis en konkret vurdering, bl.a. av sikkerheten.

I samme innstilling vedtok Stortinget å innføre en ny straffereaksjon – ungdomsstraff – som et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år. Reaksjonen består av et ungdomsstormøte og en ungdomsplan og skal gjennomføres av konfliktrådene. Regjeringen har satt i gang et pilotprosjekt hvor en ordning med stormøte og ungdomsplan prøves ut ved Konfliktrådet i Sør-Trøndelag og Konfliktrådet i Telemark. Ordningen bygger på den nye straffereaksjonen ungdomsstraff, og pilotene antas å gi verdifull erfaring som kan brukes ved ikraftsettingen av reaksjonen. Ungdomsstraff vil kunne iverksettes når alle konfliktrådene kan tilby oppfølgningsteam, jf. nærmere omtale under kat. 06.70.

Stortinget har vedtatt lovendringer som gjør det mulig å gjøre opp en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste i stedet for å sitte i fengsel (bøtetjeneste), jf. Prop. 93 L (2010–2011). Endringene er ikke satt i kraft. Hovedinnholdet i bøtetjenesten innebærer at domfelte må utføre praktisk arbeid for offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. Ikrafttredelse av lovendringene forutsetter bl.a. at kriminalomsorgen utarbeider underliggende regelverk og forbereder hvordan bøtetjenesten skal organiseres og gjennomføres på det mer praktiske plan.

Kartleggingsverktøy i kriminalomsorgen

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008) er det utviklet et nytt kartleggingsverktøy i kriminalomsorgen (BRIK) for kartlegging av domfeltes behov for tiltak under straffegjennomføringen. En systematisk og strukturert kartlegging av domfeltes problemområder og ressurser gir grunnlag for en mer målrettet rehabiliteringsprosess under straffegjennomføringen. Verktøyet er i 2012 implementert som et pilotprosjekt ved Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor.

Arbeid og sosiale tjenester

Samarbeidet med kommunen den innsatte skal løslates til, er svært viktig for tilbakeføringsarbeidet. I prosjektet Samordning av tiltak for tilbakeføring. Fra fengsel til Kvalifiseringsprogram (2009–2012) er ansvaret for å planlegge løslatelsen lagt til kommunen der fengselet er lokalisert. NAV-kontorer i seks kommuner med fengsel, planlegger oppstart av Kvalifiseringsprogram og andre arbeidsrettede tiltak i samarbeid med kommunene innsatte skal løslates til. Arbeidsforskningsinstituttets sluttevaluering av de seks prosjektene skal leveres i 2013.

Helsetjenester

Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om å videreutvikle og forbedre helsetjenestene til innsatte. En betydelig andel innsatte har psykiske lidelser og/eller rusproblemer, og bare i et fåtall av fengslene gir spesialisthelsetjenesten tilbud om behandling for rus og/eller psykiske lidelser. Kompetansesenteret for fengsels-, sikkerhets- og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus undersøker forekomsten av psykiske lidelser hos norske domsinnsatte. Sluttrapporten er forventet ferdig i 2013. Undersøkelsen vil gi mer kunnskap, dokumentere behov for behandling og få betydning for framtidige tiltak overfor gruppen.

Rusbehandling og rehabilitering

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablert 13 rusmestringsenheter med til sammen 148 plasser i fengsel i perioden 2007 til 2012. KRUS er i gang med å evaluere rusmestringsenhetene.

Tyrili-stiftelsen Stifinner’n gir tilbud til innsatte ved Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt og Oslo fengsel med behov for rusbehandling og rehabilitering. Narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres som forsøksprosjekter i Bergen og Oslo ut 2014. Arbeidet evalueres av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Opplæring og utdanning

Fylkeskommunene tilbyr opplæring på grunnskole- og videregående nivå, samt korte, kompetansegivende kurs. I 2011 gjennomførte over 2900 innsatte grunnskole og videregående opplæring (1500 heltid og 1419 deltid). Over 5900 innsatte gjennomførte andre kompetansegivende kurs (1083 heltid og 4884 deltid). Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, Vox, har bidratt i ti prosjekter om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter. I 2012 bidrar de i fire slike prosjekter. Tilbudet i yrkesfaglig opplæringer har økt. Tilrettelegging for universitets- og høyskoleutdanning skal bedres. Det tas sikte på at alle fengsler som tilbyr undervisning, kan tilby begrenset og kontrollert tilgang til internett slik at opplæringen kan gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende læreplaner.

Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU)

For å oppnå en bedre oppfølging etter avsluttet straffegjennomføring er prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid (TAFU) etablert i Rogaland og Troms. Prosjektet videreføres i 2013. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) vil evaluere tiltaket.

Bolig

Det er etablert boligsamarbeidsavtaler med omkring 90 av de største kommunene. Dette dekker i det alt vesentlige behovet for avtaler, fordi mer enn 90 pst. av dem som løslates, kommer fra de største kommunene. Kriminalomsorgen arbeider planmessig med å vedlikeholde, forbedre og følge opp at avtalene følges.

Bibliotek

Som følge av økt bevilgning til bibliotektjenesten de senere årene har flere innsatte fått et bibliotektilbud. Det er etablert bibliotektilbud i alle fengsler der det er aktuelt.

Tro og livssyn

Innsatte som ønsker å delta i tros- eller livssynstjenester skal så langt det er praktisk mulig få anledning til dette. Det er fortsatt utfordringer med å gi innsatte tilhørende andre trossamfunn enn den norske kirke et fullverdig tilbud. Justis- og beredskapsdepartementet vil be KSF styrke samarbeidet med andre trossamfunn i 2013.

Frivillige organisasjoner

For å hindre tilbakefall og tilbakeføre innsatte og domfelte til samfunnsdeltakelse og økt livsmestring, er det viktig å bygge opp nettverk etter endt straffegjennomføring. Rapporten Fri og villig, om samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene og kriminalomsorgen, dokumenterer et mangfoldig og godt samarbeid både under soning og med nettverk i etterkant. I 2011 ble det gitt tilskudd for til sammen 22,27 mill. kroner til 22 ulike organisasjoner til slik frivillig virksomhet. Tiltakene har vært rettet mot innsatte i straffegjennomføringssituasjonen, både med straffegjennomføring på institusjon (§ 12), besøkstjeneste, motiveringsarbeid, samtalegrupper, sosiale tiltak, kulturtiltak og bistand til praktiske oppgaver mv.

Blant øvrige mottakere i tabellen over ligger tilskudd på 25 000-200 000 kroner, til følgende organisasjoner: Åsane menighet – Fengselsgruppen, Pilegrimsforeningen i Vestfold – korsamarbeid Bastøy, Blå Kors Norge, Stiftelsen Retretten, Maritastiftelsen, Møre og Romsdal musikkråd, Skien Diakonale senter, SON – Straffedes organisasjon i Norge og Folkekulturfondet.

Målkravet for den enkelte organisasjon som har mottatt tilskudd er fastsatt ut fra hvilke tilbud som kan gis til de straffedømte. Organisasjonene må støtte opp om kriminalomsorgens mål om tilbakeføring til samfunnet og en kriminalitetsfri tilværelse etter løslatelse.

Målkrav og måloppnåelse for enkelte tilskuddsmottakere:

Røde Kors Nettverksarbeids målkrav for 2011 var å opprettholde aktiviteten med Nettverk etter soning i Oslo, Bergen og Trondheim, arbeide videre med å etablere aktiviteten i fire nye distrikter og utarbeide strategisk plan for videre etableringer. Målkravet er i alt vesentlig oppnådd, men organisasjonen har valgt å kvalitetssikre eksisterende aktivitet i stedet for nyetableringer.

Frelsesarmeens fengselsarbeids målkrav for 2011 var å opprettholde bistand til innsatte i samarbeid med kriminalomsorgen, utvide samarbeidet med fengsler i Kriminalomsorgen region nord, gjennom prosjektet Safe Way Home bistå innsatte fra Øst-Europa og Baltikum under/etter hjemsendelse. Målkravet ble oppnådd.

Vardeteaterets målkrav for 2011 var å videreføre teaterprosjektet Hjelp, jeg er fri etter oppsatt plan, og videreføre samarbeidet med fengslene Ila, Ringerike og Bredtveit. Målkravet ble oppnådd.

Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen sitt målkrav for 2011 var å opprettholde informasjons- og motiveringsaktiviteter med friomsorgen og fengsler i Drammensområdet, bistå innsatte ved løslatelse og oppfølging i treningsbolig mv. Målkravet ble oppnådd.

Wayback – Stiftelsen Livet Etter Soning sitt målkrav for 2011 var bl.a. å videreføre fengselsbesøk i Osloområdet, sikre og øke fadderarbeidet ved avdelinger utenfor Oslo og øke antallet både lønnede og frivillige faddere i organisasjonen. Wayback nådde i alt vesentlig målene for virksomheten i 2011.

Tabell 2.19 nedenfor viser en oversikt over inntekter og resultat for Fretex Elevators virksomhet i 2011.

Fretex Elevator AS mottok 57 innsatte i løpet av 2011, hvilket ga et belegg på 97,4 pst. mot 100,1 pst. i 2010. 96 pst. av de løslatte hadde et arbeids- eller skoletilbud å gå til på løslatelsestidspunktet, hvorav 52 pst. gikk til arbeid på det åpne arbeidsmarkedet.

Øvrig innhold i straffegjennomføring og varetekt

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008) skal arbeidsdriften i fengslene gi mulighet for kvalifisering til arbeidslivet, og det skal legges til rette for et enda tettere samarbeid mellom arbeidsdrift og skole. Straffegjennomføring i samfunnet gir mulighet til å fortsette skole eller arbeidsforhold. Arbeidsdriften skal også aktivisere flest mulig av de innsatte.

Programvirksomheten er en viktig del av det endringsarbeidet som skjer under straffegjennomføring, både i fengselet og i friomsorgen. Hovedhensikten er å påvirke holdninger og atferd og å motivere og utvikle ferdigheter, slik at domfelte blir bedre rustet til å leve et liv uten å begå nye kriminelle handlinger. I Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008–2011) er det et mål å styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Det er etablert flere tilbud til domfelte som følger ulike volds- og sedelighetsprogrammer i fengsel. Ved straffegjennomføring i regi av friomsorgskontorene skal voldsforebyggende arbeid styrkes ved nærmere samarbeid med de regionale kunnskapssentrene mot vold og traumatisk stress.

Prøveløslatelse med vilkår om møteplikt er et viktig hjelpemiddel i et godt tilbakeføringsarbeid. Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte i 2011 en arbeidsgruppe for å vurdere fremtidens prøveløslatelse med møteplikt i tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008). Arbeidsgruppens rapport konkluderer med at det er behov for økt bruk, større målgruppe, bedre innhold og en kvalitetssikring av ordningen. Rapporten er nå på høring.

Tiltak overfor personer med funksjonsnedsettelser

Det antas at det til enhver tid er mellom 20 og 30 innsatte som er bevegelses-, hørsels- eller synshemmede. En rapport fra Fafo kom i 2010 med kritikk av kriminalomsorgen og fengselshelsetjenestens behandling av innsatte med funksjonsnedsettelser. Statsbygg og Justis- og beredskapsdepartementet har under utarbeidelse en plan for tilrettelegging ved enkelte av kriminalomsorgens enheter.

Bruk av tolk

I forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008) ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har utredet behov og tiltak for å sikre adekvat tolketjeneste og informasjon til innsatte og domfelte som ikke snakker eller forstår norsk. Arbeidsgruppen har i sin rapport konkludert med at det er et udekket behov for tolk og oversettelser i kriminalomsorgen. Særlig er det behov for økt satsing på informasjonsmateriell og undervisning i bestilling og bruk av tolk. Arbeidsgruppens rapport er nå til vurdering i departementet.

Samiske innsatte og domfelte

På oppdrag fra KSF har en arbeidsgruppe foretatt en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte. Arbeidsgruppen leverte sin rapport til KSF i 2011. KSF arbeider med nødvendige tiltak, herunder oversetting av regelverk og nødvendig informasjon, tilrettelegging for nødvendig bruk av tolketjeneste, arbeid for økt rekruttering av tilsatte med kjennskap til samisk språk og kultur, samt gjennom å formalisere samarbeidet med ulike samiske kompetansesentre, legge soningsforholdene til rette for samiske innsatte og domfelte. Utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med Sametinget.

Domfeltes kontakt med egne barn

Fafos rapport Levekår blant innsatte fra 2004 viste at 28 pst. av de innsatte hadde opplevd fengsling av familiemedlemmer i oppveksten. Det er viktig å legge til rette for at barn som ønsker det, kan ha en god relasjon til sin forelder i fengsel. I tråd med en anbefaling fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har en forelder i fengsel, arbeider kriminalomsorgen med å bedre besøksforholdene i fengslene. Departementet har derfor styrket innsatsen og etablert flere besøksleiligheter og besøkshus.

Det nasjonale foreldreveiledningsprogrammet, som innebærer veiledning av foreldre i grupper, har vært et tilbud til innsatte ved flere fengsler siden 2006. Videre har flere fengsler et tilbud om deltakelse i samtalegrupper etter modellen Pappa i fengsel.

Tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Det er vedtatt en rekke lovendringer for å bedre forholdene for unge lovbrytere, både ved pågripelse, varetektsfengsling, ved fastsettelse av straff og under straffegjennomføring, jf. Prop. 135 L (2010–2011) og Innst. 83 L (2011–2012). Regjeringens mål er at barn og unge mellom 15 og 18 år ikke skal sitte i fengsel. Det skal benyttes alternativer til ubetinget fengsel så langt dette er mulig. Selv om fengsel bare skal brukes når andre alternativer er vurdert, vil det fortsatt være tilfeller der slike alternativer ikke er tilstrekkelige. For å bedre forholdene for barn i fengsel ble det den 1. september 2009 åpnet en ungdomsenhet i midlertidige lokaler i Bergen. Det er etablert et tverretatlig team med kompetanse innen psykisk helsevern og barnevern som skal påse en flerfaglig tilnærming til innsatte barns behov og sikre at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp den innsatte både under og etter straffegjennomføring.

3.2.2 Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff. Når det gjelder tiltak for å øke bruk av straffegjennomføring i samfunnet vises det til omtale under punkt 3.1.2 om justering av regelverk for straffegjennomføring i institusjon og i eget hjem, lovforslag om innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat og forslag om alkolåsbetinget førerrett. Videre vil bl.a. arbeidet med tilbakeføringsgarantien fortsette på alle nivåer i kriminalomsorgen i nært samarbeid med de andre velferdsetatene.

Frigang fra første dag

I St.meld. nr. 37 (2007–2008) vurderte departementet om frigang bør innvilges allerede fra første dag av straffegjennomføringen hvis det anses sikkerhetsmessig forsvarlig. I dag må straffedømte ha sonet minst fire måneder før dette er mulig. Spesielt pekte departementet på at unge innsatte bør få frigang så tidlig som mulig. Justiskomiteen sluttet seg til dette i Innst. S nr. 169 (2008–2009). Tidlig mulighet for frigang anses som hensiktsmessig fordi det gir den domfelte en gradvis tilnærming til tilværelsen utenfor fengselet. Samtidig øker dette innsattes muligheter til å skaffe seg utdanning og arbeidserfaring. Et forslag om å etablere frigang fra første dag ble sendt på høring i 2011. Innspillene fra høringsrunden er nå til behandling i departementet.

Videreutvikling av arbeidsdriften

Det er igangsatt et arbeid med en ny strategisk plan for arbeidsdriften. Planen er forventet ferdigstilt i 2013. I 2013 vil det arbeides med å profesjonalisere salgs- og markedsaktivitetene i arbeidsdriften ved å etablere en ny organisering av markedsføring av produkter. En styrking av samarbeidet mellom skolen og arbeidsdriften vil bli videreført i 2013.

Aktivisering av innsatte – nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel

Oslo fengsel er Norges største fengsel med 392 plasser med høyt sikkerhetsnivå. En stor del av de innsatte ved fengselet har ikke et aktiviseringstilbud. Dette er uheldig ettersom aktivisering er en viktig del av sysselsettingen under og innholdet i straffegjennomføringen. Aktivisering av innsatte motvirker isolasjon og skadevirkninger av fengselsoppholdet, bidrar til ro og orden i fengslet og forebygger uønskede hendelser mellom innsatte. Det arbeides derfor med oppføring av et nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Det planlagte aktivitetsbygget gir mulighet for fysisk aktivitet for de innsatte samt sysselsetting av innsatte i undervisning, kjøkken og butikk. Sysselsetting vil primært være et tilbud til innsatte med noe lengre dommer og som et ledd i tilbakeføringsarbeidet. Varetektsinnsatte med korte opphold vil hovedsakelig få tilbud om fysisk aktivitet. Det tas sikte på at bygget kan tas i bruk i 2013.

I 2013 foreslås det bevilget 40 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til videre arbeid med oppføring av aktivitetsbygget. Videre foreslås det bevilget 6,5 mill. kroner under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til investeringer i utstyr, inventar og delvis husleiekompensasjon.

Tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Det arbeides med å etablere en ungdomsenhet med fire plasser ved Bjørgvin fengsel til erstatning for den midlertidige enheten som er etablert. Enheten forventes ferdigstilt i 2014. Etablering av en tilsvarende enhet på Østlandet er til vurdering. Etableringen av ungdomsenheter er et prøveprosjekt som skal evalueres.

Domfeltes kontakt med egne barn

Justis- og beredskapsdepartementet vil fremme et forslag om å lovfeste kriminalomsorgens forpliktelser overfor domfeltes barn, herunder forslag om at det skal etableres en funksjon som skal ivareta barneperspektivet både ved fengslene og friomsorgskontorene.

4 Økt trygghet og samfunnssikkerhet

4.1 Trygghet under straffegjennomføring og varetekt

4.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Sikkerhetsarbeidet i kriminalomsorgen skal ivareta tryggheten for samfunnet, tilsatte, innsatte og domfelte, uten at det går på bekostning av menneskeverdet. Innsatte skal ikke settes i fengsler med et høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig.

Kriminalomsorgen skal arbeide for å motvirke straffbare handlinger og svikt under straffegjennomføringen. Kriminalomsorgen hadde få rømninger også i 2011, og antall uteblivelser i forbindelse med gjennomføring av permisjoner holder seg fortsatt på et lavt nivå. Det ble gjennomført 34 297 permisjoner, hvorav 68 uteble fra disse. Totalt har kriminalomsorgen gjennomført 66 739 fremstillinger fordelt på fengsel med høyt og lavere sikkerhetsnivå, og kun i ti tilfeller skjedde rømninger eller unnvikelser. Tabellen nedenfor viser utviklingen i rømninger og unnvikelser for perioden 2005–2011.

Det er en lav andel av de som gjennomfører straff i samfunnet som overføres til fengsel etter brudd på vilkårene for gjennomføring. 15 pst. av samfunnsstraffdommene i 2011 ble gjort om til soning i fengsel. For elektronisk kontroll gjennomførte 94 pst. dommen uten brudd.

Kriminalomsorgen har intensivert og systematisert samarbeidet med politiet i 2011. Dette har medført økt utveksling av informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet for å avdekke og forebygge alvorlig kriminalitet. En viktig del av dette samarbeidet er det såkalte infoflytsystemet. Rapporten fra utvalget som har vurdert infoflytsystemet, ble sendt på høring våren 2012. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp rapporten og høringen i 2013.

Redusere rusmisbruk i fengslene

Andel positive urinprøver pga. inntak av illegale narkotiske stoffer og antall beslag av brukerutstyr eller narkotika, varierer noe fra år til år. Det er en viktig oppgave for kriminalomsorgen å redusere rusmisbruk i fengslene, og kontrollaktiviteten skal i 2013 opprettholdes på et høyt nivå.

4.1.2 Strategier og tiltak

Motvirke vold og trusler mot tilsatte

Høsten 2009 og våren 2010 opplevde kriminalomsorgen en økning i antall registrerte volds- og trusselhendelser mot tilsatte. Det har imidlertid ikke vært en økning i volden pr. 1 000 innsatte, og årsaken til økningen antas derfor å være kapasitetsutvidelser. Det er en målsetting å redusere antallet volds- og trusselhendelser. Handlingsplan med tiltak for å motvirke vold og trusler mot tilsatte er revidert. Nye tiltak mot vold og trusler mot tilsatte, i tråd med anbefalinger fra KRUS og ny handlingsplan, vil bli iverksatt høsten 2012.

Økt sikkerhet som følge av 22. juli 2011

For å sikre tilstrekkelig sikkerhet i tilknytning til fengslingen av den domfelte etter angrepene 22. juli 2011 er det iverksatt flere tiltak, bl.a. innkjøp av ekstra sikkerhetsutstyr og ekstra bemanning ved fengselet hvor den dømte soner dommen. Det ble i denne sammenheng bevilget 4,8 mill. kroner til drift av en avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå i kriminalomsorgen i 2012. Videre ble det i 2012 bevilget 5 mill. kroner til å gjennomføre mindre bygningsmessige tiltak samt prosjektering av et portbygg med kulvertløsning ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. For å ivareta tilstrekkelig sikkerhet, vil det i 2013 bli videreført en bevilgning på 4,8 mill. kroner til ekstra bemanning i kriminalomsorgen.

5 En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

5.1 God faglig og økonomisk styring

5.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

God faglig og økonomisk styring er viktig for at kriminalomsorgen skal oppnå sine målsettinger. Det er viktig å sikre en god utnyttelse av kriminalomsorgens økonomiske rammer.

Kapasitetsplan med enhetsstruktur for kriminalomsorgen

Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere KSFs forslag til kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengslene og friomsorgskontorene. I planen vurderes det hvordan kapasiteten i kriminalomsorgen bør settes sammen for å dekke fremtidig kapasitetsbehov, herunder fjerne soningskøen og forebygge ny kø, samt legge til rette for en straffegjennomføring etter intensjonene i St.meld. nr. 37 (2007–2008). En gjennomføring av forslagene i planen innebærer at noen fengsler kan bli nedlagt og erstattet med annen kapasitet. Departementet legger ikke opp til å fremlegge KSFs forslag til kapasitetsplan til behandling i Stortinget. Kapasitetsplanen vil være et grunnlagsdokument for de prioriteringer departementet vil gjøre mht. ev. forslag om utbedringer i fengslene eller nybygg. Først må imidlertid departementet vurdere planforslaget fra KSF. Prosjekter som departementet ev. ønsker å prioritere, må deretter utredes nærmere. Det ligger ingen bevilgningsforslag til oppfølging av kapasitetsplanen i budsjettet for 2013. Eventuelle bevilgningsforslag vil bli lagt frem til Stortinget på ordinær måte og vil måtte foregå over flere budsjettår.

I 2012 ble det startet opp en konseptvalgutredning av aktuelle tiltak vedrørende de eldre og uhensiktsmessige fengslene i fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Når utredningen er kvalitetssikret (KS1) vil departementet komme tilbake til aktuelle tiltak på egnet måte.

Elektronisk internkontrollsystem (KIKS)

Pålegg fra Arbeidstilsynet i 2007 og fra Datatilsynet i 2009 medførte at kriminalomsorgen måtte forbedre sitt internkontrollsystem. Nytt elektronisk internkontrollsystem (KIKS) med avviksbehandling ble anskaffet i 2009 og implementert i 2010 på områdene HMS, informasjonssikkerhet og straffegjennomføring (kriminalomsorgsfaglige rutiner). Dette medførte lukking av pålegg fra Arbeidstilsynet. I 2011 er det arbeidet med revisjon og kvalitetsforbedring av internkontrollen. Det gjenstår arbeid med administrative systemer og videreutvikling av internkontrollen for straffegjennomføring.

Effektivisering av saksbehandling i overføringssakene

Arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen i overføringssakene har bidratt til at flere utenlandske innsatte ble overført til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet i 2011 sammenlignet med tidligere år, jf. nærmere omtale under punkt 3.1.1.

5.1.2 Strategier og tiltak

Økte driftsrammer

Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er fortsatt høy. For å sikre fleksibilitet og samtidig opprettholde et høyt aktivitetsnivå som ivaretar tilsatte og domfelte/varetektsinnsatte i kriminalomsorgen, foreslås det å bevilge 14 mill. kroner til å styrke driftsbudsjettet.

Vurdering av kriminalomsorgens organisering

KSF ble formelt opprettet som kriminalomsorgens direktorat i 2002, og er det siste direktoratet i statsforvaltningen som er integrert i en departementsavdeling. St.meld.nr. 37 (2007–2008) varslet en gjennomgang av kriminalomsorgens organisering bl.a. med henblikk på utflytting av direktoratsfunksjonen fra departementet, samt omlegging av ytre etat. Spørsmålet ble ytterligere aktualisert da 22. juli-kommisjonen pekte på behovet for å styrke departementets samordningsrolle og styring av underliggende etater. Regjeringen har derfor besluttet å skille ut KSF som eget direktorat fra Justis- og beredskapsdepartementet med virkning fra 1. juli 2013. Videre er det besluttet å slå sammen to av kriminalomsorgens seks regioner, Kriminalomsorgen region øst og nordøst, med virkning fra 1. januar 2013. Administrasjonene til disse regionene er i dag plassert i hhv. Oslo og Lillestrøm. Den nye storregionen, Kriminalomsorgen region øst, vil etter sammenslåingene lokaliseres i Oslo. Det legges til grunn at regionsammenslåingen vil frigjøre ti stillinger som overføreres til direktoratet. Videre vil 20 stillinger overføres fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg vil Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) innlemmes. Direktoratet legges til Lillestrøm. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Nye IKT-systemer

Kriminalomsorgen arbeider kontinuerlig med å utvikle og effektivisere driften gjennom nye IKT-systemer. Dette er gjort bl.a. gjennom innføringen av Doculive som elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem og arbeidet med etablering av et nytt IKT-basert styringsinformasjonssystem. Formålet med styringsinformasjonssystemet er forenkling av arbeidet med rapportering og raskere og mer tilgjengelig statistikk og informasjon til bruk i styring og forskningsarbeid.

Oppgavefordeling i kriminalomsorgen

I arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008) var et av tiltakene å se nærmere på oppgavefordelingen i kriminalomsorgen for å finne den mest hensiktsmessige løsningen for fremtidens kriminalomsorg. En arbeidsgruppe har levert rapport til KSF med forslag om større fleksibilitet i fordelingen av ulike oppgaver mellom de ulike enhetene. En større smidighet i organisering og fordeling av eksisterende oppgaver vil kunne gi en mer effektiv drift og sikre god utnyttelse av kriminalomsorgens økonomiske rammer. KSF vil følge opp konklusjonene fra rapporten på egnet måte.

Bemanningsanalyse

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008) startet kriminalomsorgen i 2010 arbeidet med en bemanningsanalyse og en bemanningsrapport. Analysen skal bl.a. ta for seg forventet avgang av personell og årsaker til dette, samt nåværende og fremtidig kompetansesammensetning og -behov. En manuell innrapportering knyttet til bemanningsanalysen ble gjennomført ved årsskiftet 2010/2011. I løpet av 2012 skal det legges fram en rapport basert på tall fra kriminalomsorgens personalsystemer, Agresso og Gat. Som grunnlag for bemanningsanalysen skal det også innhentes en rapport fra eksterne konsulenter om forholdet mellom oppgaver og ressurser i utvalgte enheter i kriminalomsorgen. De utvalgte enhetene som inngår i analysen, er Indre Østfold fengsel - Trøgstad avdeling, Hedmark fengsel - Ilseng avdeling, Nordre Vestfold fengsel - Hof avdeling, Sandeid fengsel, Bjørgvin fengsel og Verdal fengsel.

Arbeidstid

Nytt arbeidstidsreglement i kriminalomsorgen, i tråd med nye arbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven, ble avtalt høsten 2010. Reglementet ble iverksatt fra 1. mars 2011, og opplæring ble gitt høsten 2011. Nye arbeidstidsbestemmelser krevde søknad om dispensasjon til hovedsammenslutningene og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) for å opprettholde tolvtimersvakter og opprettholdelse av forsvarlig drift. Dispensasjon ble gitt med ett unntak, og gjelder ut 2012. Alle enheter skal i 2012 utarbeide nye turnuser i tråd med arbeidstidsbestemmelsene. Dersom en enhet av faglige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige årsaker med nåværende tilgjengelige ressurser ikke klarer å etablere turnuser som er innenfor gjeldende arbeidstids- og vernebestemmelser, kan enheten søke hovedsammenslutningene og FAD om dispensasjon.

Øke mangfoldet blant tilsatte i etaten

Kriminalomsorgen har som mål å øke mangfoldet blant tilsatte i etaten, jf. mål for inkludering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2012–2013). Et større mangfold blant de tilsatte vil gi etaten en bredere kompetanse, i større grad gjenspeile befolkningen og kan også være et viktig moment i det kriminalitetsforebyggende arbeidet under straffegjennomføring. I 2011 hadde ca. fem pst. av de rekrutterte aspirantene ved fengselsskolen flerspråklig bakgrunn utover engelsk. Det er et mål å øke denne andelen. KRUS har samarbeidet med Arbeids- og velferdsforvaltningen om aktiv rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn.

Arbeidsmiljøundersøkelse

Kriminalomsorgen skal gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse i etaten høsten 2012. Undersøkelsen er et ledd i prosjektet Den nye arbeidsplassen: arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Undersøkelsen skal gjentas etter 2 år.

5.2 En kunnskapsbasert kriminalomsorg

5.2.1 Resultater og tilstandsvurdering

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008) skal kriminalomsorgens virksomhet være basert på nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaring. Framtidens straffegjennomføring må i enda større grad ta utgangspunkt i den kunnskapen vi har om hva som spiller inn i gjennomføringen av straff i tråd med kriminalomsorgens målsettinger.

KRUS har et ansvar for å bidra til kunnskap om straffegjennomføring. I tillegg bestilles det forskning fra eksterne aktører, slik som universiteter, høyskoler og andre typer organisasjoner. KSF deltar i et treårig prosjekt med et felles kunnskapssenter for velferdsetatene som startet opp våren 2011.

Opptak av aspiranter ved KRUS

For å bidra til en straffegjennomføring i tråd med føringene i St.meld. nr. 37 (2007–2008) er kriminalomsorgen avhengig av god tilgang på fagutdannet personell. Opptaket av aspiranter er derfor økt i perioden fra 2006 til 2012. I januar 2011 startet om lag 200 aspiranter utdanningen, hvorav to klasser med 25 aspiranter i hver som gjennomfører hele utdanningen desentralisert ved Åna og Bergen fengsler. I 2012 startet om lag 150 aspiranter utdanningen ved KRUS. I tabellen nedenfor framkommer antall uteksaminerte aspiranter i perioden 2006–2012.

NOKUT-godkjenning av fengselsbetjentutdanningen

Fengselsbetjentyrket er krevende og forutsetter god kompetanse. Regjeringen gikk i St.meld. nr. 37 (2007–2008) inn for å videreføre dagens ordning med aspirantopptak og lønnet toårig etatsutdanning, samtidig som det ble lagt opp til å gjennomgå undervisningstilbudet med tanke på å styrke etter- og videreutdanningen. Fengselsbetjentutdanningen ble i 2012 godkjent som høgskoleutdanning av NOKUT. Utdanningen vil gi 120 studiepoeng og føre frem til graden Høgskolekandidat i straffegjennomføring. Første kull etter ny modell ble tatt opp i januar 2012.

Kompetanseløftet

I tråd med St.meld. nr. 37 (2007–2008) er det også et behov for kompetanseutvikling for etatens tilsatte på en rekke områder. I 2011 startet kriminalomsorgen et obligatorisk etter- og videreutdanningskurs kalt Kompetanseløftet. Kompetanseløftet skal gi fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengsler og friomsorgskontor ny kompetanse om kriminalomsorgens rolle, fremtidige utfordringer og arbeid i dagens samfunn i tråd med kriminalomsorgens målsettinger. Planen er at alle tilsatte i målgruppen skal ha gjennomført utdanningen innen utgangen av 2015. Kompetanseløftet er i 2011 og 2012 gjennomført etter den oppsatte planen. Ved utgangen av 2011 hadde 323 tilsatte gjennomført etterutdanningen.

Informasjonsarbeid

Kriminalomsorgens strategi for kommunikasjonsarbeidet legger vekt på å utvikle en kommunikasjonskultur som bygger på åpenhet, synlighet og tilgjengelighet. Nettportalen www.kriminalomsorgen.no og fagbladet Aktuelt for kriminalomsorgen er viktige informasjonskanaler.

5.2.2 Strategier og tiltak

Sikre tilgang på fagutdannet personell – økning av klasseopptak ved KRUS

Økt kapasitet sammen med implementeringen av særavtale om arbeidstid for kriminalomsorgen fører til en underdekning av kvalifiserte fengselsbetjenter. For å sikre nok fagutdannet personell foreslås det å øke klasseopptaket med en ekstra klasse. Dette innebærer at i januar 2013 vil til sammen sju klasser, tilsvarende om lag 175 aspiranter starte utdanningen som vil lede frem til en høgskolegrad.

Gjennomføring av etterutdanningen Kompetanseløftet vil fortsette etter oppsatt plan. Videre vil også arbeidet med en bemanningsanalyse og bemanningsrapport for kriminalomsorgens fortsette, jf. omtale over.

Ny forskningsstrategi

Kriminalomsorgens arbeid skal være kunnskapsbasert. For å få en sammenhengende praksis med de riktige prioriteringer skal det lages en integrert forskningsstrategi for hele kriminalomsorgen. Arbeidet med å ferdigstille et utkast til strategi gjennomføres i løpet av 2012 i tett samarbeid mellom KSF og KRUS.

Opplæring av vikarer

Målsettingen er å begrense bruken av vikarer uten etatsutdanning i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen dekker imidlertid til enhver tid over 15 pst. av tjenesten i førstelinjen i fengslene med vikarer uten etatsutdanning. For å sikre vikarenes arbeidsmiljø og innsattes krav til profesjonell behandling ble det i 2010 besluttet å utarbeide sentrale rutiner for opplæring av vikarene. En arbeidsgruppe er i gang med å utarbeide slik rutine og undervisningsmateriell. Når dette arbeidet er ferdigstilt, vil vikaropplæringen innføres og kvalitetssikres i henhold til ny rutine. Det tas sikte på at dette kan gjennomføres i løpet av 2013.

Informasjonsarbeid

I tillegg til nettportalen kriminalomsorgen.no og etatsbladet Aktuelt for kriminalomsorgen, er det et behov for en intern informasjonskanal som er tilgjengelig for alle tilsatte, og som vil kunne romme mer intern informasjon utover det som legges ut på internett. Dette har aktualisert behovet for et intranett. KSF vil, i samarbeid med KITT, i 2012 starte opp et arbeid for etablering av et intranett som skal være tilgjengelig på kriminalomsorgens eget nettverk.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

1 Innledning

Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet, og gjennom dette skape trygghet for befolkningen. Dette krever at politiet, alene og sammen med andre aktører, arbeider langsiktig, strategisk og målrettet og at tilgjengelighet og synlighet tilpasses lokalsamfunnets behov. Politiet er en sentral aktør i det sivile samfunnets beredskap mot ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. For å få et trygt samfunn for alle må hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap integreres i alle deler av samfunnet, jf. Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen vil bli fulgt opp i en egen stortingsmelding.

1.1 Organisering

Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging. I tillegg har politiet ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet.

1.1.1 Den sentrale politiledelsen

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvar for politi- og lensmannsetaten. Departementet skal fastsette mål, overordnede strategier og rammer for politi- og lensmannsetatens arbeid.

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, med ansvar for planlegging, iverksetting og koordinering av tiltak innenfor politiets virksomhet. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten, som har ansvaret for den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet, og som i denne egenskap bare kan instrueres av Kongen i statsråd. Politidirektoratet har ansvar for etatsledelsen av politi- og lensmannsetaten, og ivaretar viktige oppgaver innenfor internasjonalt politisamarbeid. Det arbeides med en ny instruks for Politidirektoratet som skal tydeliggjøre politiledelsens ansvar og rolle.

1.1.2 Politidistriktene og særorganene

Landet er inndelt i 27 politidistrikter som igjen er inndelt i lensmanns-, politistasjons- og namsfogdsdistrikter. Lensmanns- og politistasjonsdistrikter kan være samordnet i driftsenheter. Politimestrene i Rogaland og Salten er leder av redningsledelsen ved hovedredningssentralene som er lokalisert på Sola og i Bodø.

I tillegg til politidistriktene er politiet organisert med følgende særorganer:

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, og er i sin påtalemessige virksomhet underlagt riksadvokaten. I tillegg er Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt Politidirektoratet.

1.1.3 Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er et eget politiorgan i henhold til politilovens §17a, og er politifaglig og administrativt direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste representert i samtlige politidistrikter med unntak av Oslo, der den sentrale ledelse er lokalisert. PSTs hovedoppgaver er av forebyggende art, men PST utfører også etterforskingsoppgaver, og er i slike saker underlagt Den høyere påtalemyndighet.

1.1.4 Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter, Økokrim og Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, herunder krigsforbrytersaker. Riksadvokaten er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Den høyere påtalemyndighet ledes faglig og administrativt av riksadvokaten, som har den overordnede påtalefaglige ledelse av etterforskingen i politidistrikter, politiets særorganer og PST.

1.1.5 Den militære påtalemyndighet

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

1.1.6 Grensekommissæren

Grensekommissæren har blant annet ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

Målstruktur

2 Generelle utviklingstrekk, hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

2.1 Hovedutfordringer

Regjeringen er opptatt av å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og sette strengere krav til resultatorientert arbeid. Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Det er derfor et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder – både når det gjelder analyser, forebyggende beredskapsarbeid og krisehåndtering. Dette stiller utfordrende krav til norsk politi. For å nå målet om et trygt samfunn for alle må hensynet til samfunnssikkerhet integreres i alle deler av samfunnet.

22. juli-kommisjonen fremmet totalt 31 forslag til tiltak for å bedre beredskapen. Mange av disse gjelder politiet. Regjeringen vil legge 22. juli-kommisjonens rapport til grunn i det videre arbeidet med å bedre beredskapen, jf. justis- og beredskapsministerens redegjørelse i Stortinget 28. august 2012. Alle de 31 anbefalingene fra kommisjonen og vedtakene fra Stortingets særskilte komité for oppfølging etter 22. juli, vil bli grundig gjennomgått og vurdert i en stortingsmelding som vil bli lagt fram i 2013.

Det er et forbedringspotensial i etatsstyringen av politi- og lensmannsetaten. Departementet vil i større grad legge etatsstyringen av Politidirektoratet på et strategisk og overordnet nivå, med vektlegging av mål- og resultatstyring, effektiv ressursbruk, avviksrapportering, risikoanalyser og oppfølging av tiltak. En grunnleggende forutsetning for god styringsdialog er gode styringsdata, analyser og rapportering om måloppnåelse, kriminalitetsutvikling og ressursutnyttelse. I tillegg vil departementet etablere en tilsynsordning med Politidirektoratet innen krisehåndtering og beredskap, samt styrke tilsynsvirksomheten med Politiets sikkerhetstjeneste.

For å følge opp 22. juli-kommisjonens anbefalinger er det etablert et bredt anlagt endringsprogram for politiet. Det er ansatt en programdirektør til å lede arbeidet. Sentralt står betydningen av klare mål og resultater og av holdninger og kultur – et ansvar som hviler på den enkelte politileder. Politidirektoratet har utviklet en ny lederplattform som danner basis for arbeidet med å styrke lederskapet i politiet. Ledergruppen i Politidirektoratet vil bli utvidet for å forsterke kompetanse og gjennomføringskraft i politiets øverste ledelse. Politidirektøren har også tatt strukturelle grep ved å etablere en egen avdeling for beredskap og en avdeling for IKT og teknologi. Det er også viktig å få bedre sammenheng mellom mål, prioriteringer og ressursbruk i politiet. Politidirektoratet vil ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i politiet. Det er igangsatt en ekstern evaluering av Politidirektoratet, herunder hvordan direktoratet fungerer i forhold til intensjonen ved opprettelsen, bl.a. i forhold til styring, ledelse og samordning.

Politiets IKT-infrastruktur og dagens straffesakssystemer trenger omfattende fornying og oppgradering. Vedlikehold av nåværende materiell og systemer er svært kostnadskrevende. Bedre styring av IKT-utviklingen i politiet forutsetter hensiktsmessig organisering, tydelig ledelse og riktig og tilstrekkelig kompetanse. Regjeringen har nå valgt en konseptstrategi for straffesakssystemene i politiet som innebærer en omfattende fornying i flere faser med selvstendige leveranser og kvalitetssikring underveis. Før oppstart av hovedprosjektet skal det gjennomføres kompetansehevende tiltak i politiet, og Politidirektoratet skal raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for å utnytte dagens systemer på best mulig måte.

De mest operative beredskapsstyrkene har behov for fasiliteter som gir bedre ressursutnytting, raskere utrykningstid og bedre treningsmuligheter. For å ivareta disse behovene vil Regjeringen prioritere arbeidet med å planlegge nytt beredskapssenter i Oslo. Dette senteret vil bidra til at viktige beredskapsressurser ses i sammenheng og at det tilrettelegges for videreutvikling av et beredskapsfaglig kompetansemiljø.

22. juli-kommisjonen peker også på at PST må utvise større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som foretar en ekstern gjennomgang av PST, herunder hvordan tjenesten utnytter sine ressurser, foretar prioriteringer, arbeidsprosesser, kompetanse og organisering i lys av trusselbildet og ressurssituasjonen. Rapporten skal etter planen foreligge innen 1. desember 2012. Utvalget har formidlet at de også vil utnytte kommisjonsrapportens vurderinger og forslag.

For politiet vil det i de nærmeste årene være en utfordring å avveie ressursbruken mellom å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap, den generelle kriminalitetsbekjempelsen og øvrige oppgaver. For å bidra til å opprettholde tryggheten hos befolkningen, er det viktig at politiet er tilstede på rett sted til rett tid. Det må bli bedre samsvar mellom oppgaver og bemanning. Den operative beredskapskapasiteten må styrkes på de ukedager som erfaringsmessig gir politiet flest utrykningsoppdrag, uten at det går på bekostning av den generelle beredskapen. Oppgavene må løses på en god og tillitskapende måte slik at tryggheten og rettssikkerheten ivaretas. Dette krever kunnskap om kriminalitetsbildet og evne hos ledelsen i politiet til å planlegge og utnytte personellressursene på en god måte. Den organiserte kriminaliteten representerer store og til dels nye utfordringer for politi og påtalemyndigheten. Innsatsen mot denne type kriminalitet må derfor intensiveres, og er et viktig kriminalpolitisk satsningsområde for Regjeringen.

Regjeringen vil sikre et framtidsrettet politi som bekjemper kriminalitet på en moderne og publikumsrettet måte. I stortingsmeldingen om 22. juli-kommisjonen som er planlagt fremmet i 2013, vil politiets beredskapsevne omhandles. Arbeidet fra resultatreformen som omhandler politiets beredskapsevne vil tas med i meldingen. Det er behov for en grundig analyse og gjennomgang av situasjonen i politiet. Det vil derfor ikke bli lagt fram en egen bred stortingsmelding om resultatreform i politiet høsten 2012, som tidligere varslet.

2.2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet, bl.a. gjennom å styrke politiets beredskapsevne og evne til krisehåndtering. I 2013 foreslås det å øke bevilgningene til politi og påtalemyndigheten med 722,5 mill. kroner, inkl. 426 mill. kroner som kompensasjon for lønns- og prisstigning.

Det er et mål for Regjeringen å sikre at politi og påtalemyndigheten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Studentopptaket til Politihøgskolen på 720 studenter foreslås derfor videreført i 2013. Det forventes at det utdannes 350 flere årsverk ved Politihøgskolen i 2013 enn prognoser for normal avgang i etaten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 150 mill. kroner for å legge til rette for at politidistriktene skal kunne tilby jobb til nyutdannede fra Politihøgskolen i 2013. Ved fordeling av årsverkene skal det legges vekt på at den operative tjenesten ved alle politidistriktene blir bedret. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 93 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen av å tilsette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet i 2012.

Fornyelse av politiets IKT-systemer og bedre IKT-utnyttelse i politiet er svært viktig, noe Rapport fra 22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14) også har påpekt. Ny IKT-infrastruktur skal etter planen være ferdig implementert i politidistriktene i 2013, og det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til dette arbeidet. Videre foreslås det å bevilge 30 mill. kroner til forberedelser av nye straffesakssystemer i politiet. I 2011 og 2012 ble det innen politiets driftsramme satt av om lag 250 mill. kroner til arbeidet med å fornye politiets IKT-systemer. Det er behov for å sette av et betydelig beløp til dette også i 2013.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 275,5 mill. kroner til tiltak i politiet som kan knyttes til oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport. Utover forslag om økt bemanning i 2013 og bevilgning til IKT-utvikling, foreslår Regjeringen tiltak for til sammen 75,5 mill. kroner for å styrke beredskapsarbeidet i politiet:

• 10 mill. kroner til det videre arbeidet med planlegging av nytt beredskapssenter for politiet lokalisert i Oslo, for å bedre politiets beredskap og responstid. En tomt på Alna er stilt til disposisjon for formålet

• 10 mill. kroner i økt bevilgning til Oslo politidistrikt til vedlikehold og oppgradering av utstyr på politihelikopter for å sikre forutsigbar og døgnkontinuerlig drift av politihelikoptertjenesten

• 30 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste for å styrke organisasjonen både bemanningsmessig og knyttet til drift og investeringer. Dette skal bidra til at PST som en sentral aktør i beredskapsarbeidet har kapasitet til å løse sine oppgaver på en god måte

• 25,5 mill. kroner til Politidirektoratet til et bredt anlagt endringsprogram i politiet. Dette er en nødvendig forutsetning for at Politidirektoratet skal kunne håndtere de beredskapsmessige tiltak som nå settes i verk som oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport.

Regjeringen har som målsetting at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet skal returneres raskt, helst frivillig, men om nødvendig med tvang. Gjennom en koordinert innsats av virkemidler og tiltak knyttet til både frivillig- og tvangsretur foreslås det å øke antall returer med 250 i 2013, herav 100 tvangsreturer. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen til politiets returarbeid med 5,3 mill. kroner i 2013. I tillegg vil det være behov for å benytte noen av de nyutdannede politihøgskolestudentene til dette arbeidet.

2.3 Generelle utviklingstrekk

Samfunnssikkerhet og beredskap

Politiet skal være forberedt på hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats. Samfunnsutviklingen har medført et mer sårbart samfunn, jf. Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. Politiets beredskapsevne er samtidig ikke i tilstrekkelig grad i overensstemmelse med samfunnets forventninger og den risikoen samfunnet står overfor.

22. juli-kommisjonens gjennomgang viser svikt på en rekke områder. En viktig del av oppfølgingen etter angrepene 22. juli 2011 er å identifisere læringspunkter og iverksette nødvendige tiltak. Utfordringene knytter seg i stor grad til ledelse og kommunikasjon. Regjeringen foreslår som følge av dette bl.a. å øke bevilgningen med 275,5 mill. kroner i 2013 til tiltak i politiet som kan knyttes til oppfølging av kommisjonsrapporten, jf. nærmere omtale i Del I og under pkt. 2.2.

Ikke minst gjelder dette innenfor teknologi. Den teknologiske utviklingen skjer meget raskt. Teknologiske virkemidler inngår i større eller mindre grad i alle politiets saker, både av forebyggende, etterforskende og iretteførende art. Det er viktig å ha riktig teknologisk kompetanse og utstyr for å kunne møte disse utfordringene. Økt utnytting av IKT-mulighetene vil øke både kapasitet og kvalitet i oppgaveløsningen.

Kriminalitetsbildet

Den registrerte kriminalitetsutviklingen er påvirket av flere forhold, bl.a. endringer i befolkningens tilbøyelighet til å begå lovbrudd, tilbøyeligheten til å anmelde, politiets kapasitet og rettssystemets kontrollutøvelse. Demografiske utviklingstrekk som befolkningsvekst, urbanisering og immigrasjon påvirker også kriminalitetsbildet. Det er en økende tendens til at kriminalitet har sitt opphav utenfor Norge.

I 2011 ble det anmeldt 3,6 pst. færre lovbrudd i Norge enn året før. Det ble anmeldt 264 000 forbrytelser og 116 000 forseelser, henholdsvis 2,4 og 6,2 pst. færre enn i 2010.

Antall anmeldte lovbrudd per 1 000 innbygger var i 2011 det laveste på 17 år. I antall var det størst nedgang i vinningslovbrudd, mens lovbruddsgruppen med størst prosentvis nedgang var skadeverk (8,5 pst.). Omfanget av anmeldte voldslovbrudd var på nivå med de foregående år, mens antallet registrerte seksualforbrytelser var høyere enn tidligere år. Nedgangen i forseelser i 2011 har i stor grad sammenheng med at det var 7,9 pst. færre trafikkforseelser i 2011 enn i 2010. Tall for første halvår 2012 fra politiets anmeldelsesstatistikk (STRASAK) viser en liten oppgang i antall anmeldte forbrytelser og forseelser.

Vinningskriminalitet utgjorde med 65 pst. den klart største kategorien av anmeldte forbrytelser i 2011. Omfanget av anmeldt vinningskriminalitet i 2011 er lavere enn i alle de foregående årene siden 1993 når en tar høyde for befolkningsøkningen. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er eneste kategori under vinningsforbrytelser med en tydelig økning i 2011. Denne kriminalitetstypen er et typisk storbyfenomen og Oslo hadde 73 pst. av disse sakene.

Det totale omfanget av anmeldt voldskriminalitet har holdt seg relativt stabilt siden tusenårsskiftet, befolkningsveksten tatt i betraktning. Volds- og seksualforbrytelser utgjorde i overkant av 11 pst. av anmeldte forbrytelser i Norge i 2011. Oslo og Finnmark er de to fylkene med mest voldskriminalitet per innbygger. Det ble registrert 111 drap i 2011. Av disse ble 77 begått under terrorhandlingene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet som påfører offeret store lidelser, og representerer særlige utfordringer for politiet, rettsapparatet og hjelpeapparatet. Voldtektsgruppen på Kripos ble opprettet høsten 2010 og består nå av 16 stillinger. Den er blitt et viktig nasjonalt fagmiljø for informasjons- og kompetansedeling når det gjelder voldtekt, og bidrar til økt kvalitet og raskere oppklaring ute i politidistriktene.

Den grensekryssende kriminaliteten øker stadig i omfang, er i økende grad organisert og nettverksbasert og stiller hele straffesakskjeden overfor krevende utfordringer. Samarbeid mellom aktører og grupper på tvers av landegrensene har blitt mer utbredt. Videre har flere utenlandske grupper og nettverk fått sterkere fotfeste i Norge. Utviklingen i internasjonal økonomi virker inn på omfanget av kriminalitet også i Norge.

Siden 2006 har det vært en markant økning i den økonomiske kriminaliteten. Det kan være vanskelig å si noe om omfanget av den reelle økonomiske kriminaliteten, men noe av økningen skyldes at antall anmeldelser for grove bedragerier har økt.

Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Slik kriminalitet kan ramme helt lokalt, men det kan også få globale konsekvenser. Omfanget av miljøkriminalitet har holdt seg relativt stabilt de senere årene.

Utvikling i budsjett, bemanning og resultater i politi og påtalemyndigheten

Budsjettutvikling

Om lag 69 pst. eller 8,2 mrd. kroner av politi- og lensmannsetatens (kap. 440 og 441) driftsutgifter i 2011 var lønn og godtgjørelser til ansatte i politi- og lensmannsetaten. Dette utgjør også om lag 77 pst. av de økte utgiftene i perioden 2005-2012. Økningen skyldes flere årsverk og økte lønnsutgifter per årsverk. Særorganene har hatt en høyere bemanningsvekst enn politidistriktene (særlig hos PDMT, PHS og PU), og har også gradvis fått større andel av bevilgningen.

Regjeringen har siden 2005 lagt til rette for økt politibemanning. Opptaket til Politihøgskolen som var på 360 i 2005 ble økt til 432 i 2008, og videre til 552 i 2009. I 2010, 2011 og 2012 er opptaket økt ytterligere til 720 studenter per år. Dette opptaket foreslås videreført også i 2013. I årene 2010, 2011 og 2012 er det bevilget midler slik at studentene som er ferdig utdannet kan få tilbud om jobb i etaten. I 2009 ble det opprettet 460 sivile årsverk, bl.a. for å frigjøre politiutdannede til operativt arbeid.

Politiet har i perioden 2006-2012 også fått økt bevilgningen bl.a. som følge av overtakelse av ansvaret for den sivile rettspleie på grunnplanet, innføring av nye arbeidstidsbestemmelser, styrking av asyl- og utlendingsforvaltningen, DNA-reformen, styrking av Politiets sikkerhetstjeneste, opprettelse av Yttergrensefondet og ekstraordinære utgifter knyttet til terroraksjonene 22. juli 2011.

Økningen i politibudsjettet i perioden 2006-2012 er i stor grad knyttet til økt bemanning og konkrete tiltak.

Bemanningsutvikling og rekruttering

I 2008 tok politi- og lensmannsetaten i bruk et nytt lønns- og personalsystem (SAP). Med dette systemet er det enklere å ha oversikt over antall årsverk i etaten fordelt på de forskjellige stillingskategoriene. Fra 31. desember 2008 til 31. desember 2011 viser SAP en økning på 917 årsverk. Dersom en skal se på årsverksutviklingen over lengre tid, er det mest hensiktsmessig å bruke tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister som mottas fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Disse tallene viser at det i perioden fra 1. mars 2005 til 1. mars 2012 har vært en økning på 1 909 årsverk totalt.

Ved å øke bevilgningene har Regjeringen lagt til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb i politiet. Dette innebærer ikke at det er ledige stillinger til alle studentene med en gang de er ferdig utdannet. Det vil erfaringsvis ta noe tid før det blir ledig begynnerstillinger. Det vil også være nødvendig å søke ledige stillinger over hele landet, slik nyutdannede med annen utdanningsbakgrunn ofte må gjøre. Beregninger over hvor mange som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker bygger på statistikk over alder og erfaringstall. Dersom avgangen blir lavere enn beregnet, kan det føre til at det tar noe lenger tid før det blir ledige stillinger til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen. Erfaringstall fra de senere år viser at om lag 94 pst. av studentene som uteksamineres fra Politihøgskolen har jobb i etaten ett år etter fullført utdanning. Av dem som har bestått fra 2011-kullet, hadde 64 pst. fast stilling i politiet per august 2012. For å legge til rette for at nyutdannede skulle tilbys jobb, ble i 2012 i hovedsak alle nye stillinger utlyst som politibetjent 1. I 2010 og 2011 ble om lag 430 studenter uteksaminert. Kullet på 552 studenter fra høsten 2009 ble uteksaminert i 2012. Kullet på 720 studenter høsten 2010 vil bli uteksaminert i juni 2013. Det er derfor først fra 2013/2014 man vil begynne å se full effekt av Regjeringens satsing på økt politidekning.

Likestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Etaten jobber systematisk med å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Det er en særlig utfordring å rekruttere kvinner til politifaglige lederstillinger. Etaten har som målsetting å få en andel på minst 20 pst. kvinnelige ledere i politistillinger innen utgangen av 2013. Andelen kvinnelige ledere i etaten har økt med 5 prosentpoeng siden 2008. Ved utgangen av 2011 var det 17 pst. kvinnelige ledere i politistillinger. Samlet sett innenfor kategorien politistillinger var det 24 pst. kvinner i etaten.

Etaten har nådd måltallet når det gjelder rekruttering av kvinnelige ledere til politijuridiske stillinger og innen administrasjon, på hhv. 25 pst. og 50 pst. I 2011 rekrutterte etaten 33 pst. kvinnelige ledere, og nådde således måltallet på 30 pst. nyansatte kvinnelige ledere.

Av 720 politistudenter som fikk tilbud om plass ved Politihøgskolen i 2012 var 39,7 pst. kvinner.

Politihøgskolen har gjennom flere år hatt et aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter. I 2012 var det 94 søkere som oppga at de har etnisk minoritetsbakgrunn, og 29 av disse ble tatt opp ved skolen.

Resultatutvikling

I 2011 oppnådde politiet for første gang målet om et landsgjennomsnitt på minst 38 pst. oppklaring. Fordi vinning utgjør en så stor andel av de påtaleavgjorte sakene bidrar forbedret oppklaringsprosent til en positiv utvikling for oppklarte forbrytelser samlet sett. Dette viser at politiets forsterkede innsats mot vinningskriminalitet fører fram. Målrettet samarbeid på tvers av distrikts- og landegrenser er en viktig del av innsatsen. For seksualforbrytelser steg oppklaringen for fjerde år på rad og økonomiforbrytelsene hadde en markert bedret oppklaring.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser har vist en positiv utvikling per første halvår 2012, og var 110 dager, mot 127 dager per første halvår 2011.

Når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtalesaker og klagesaker ved den høyere påtalemyndigheten er målet at denne skal ligge under 30 dager. Siden 2009 har saksbehandlingstiden ligget på 18-19 dager i gjennomsnitt.

Det har vært en liten negativ utvikling i oppklaringsprosent for forbrytelser i første halvår 2012 sammenlignet med samme periode i 2011. Per første halvår 2012 var oppklaringsprosenten for forbrytelser 38,0 pst. Tilsvarende tall for første halvår 2011 var 40,7 pst.

I 2011 var det 1 822 rettskraftige inndragningskrav knyttet til vinning, et tall som ligger høyt over de foregående år.

Regjeringen har de senere årene intensivert og økt satsingen på returarbeid. Antall tvangsreturer er fordoblet fra 2006 til 2011, og antall frivillige returer er mer enn tredoblet fra 2008 til 2011, jf. omtale under kategori 06.90.

3 Redusert kriminalitet

For å nå målet om redusert kriminalitet er det viktig med gode forebyggende tiltak, målrettet innsats mot ulike kriminalitetsområder og effektiv straffeforfølgning. Som vist innledningsvis har antall anmeldte lovbrudd vist en nedadgående trend de siste årene.

Mye godt arbeid for å forebygge og redusere kriminalitet gjøres lokalt av politiet, kommunale instanser, frivillige organisasjoner og andre. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider på strategisk nivå med å videreutvikle innsatsen for redusert kriminalitet. Det siste året er det blant annet presentert en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner og en handlingsplan mot voldtekt. Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding om vold i nære relasjoner for Stortinget innen utgangen av 2012. Et endringsforslag for straffelovens §60a om organisert kriminalitet er sendt på høring. Departementet arbeider også videre med et endringsforslag om styrket vern av politiets kilder, samt en lovproposisjon om oppfølging av sanksjonsutvalget.

Organisert kriminalitet representerer store og til dels nye utfordringer, og skjer i stor grad på tvers av politidistriktsgrenser og landegrenser. Mange organiserte kriminelle grupper og nettverk har kapasitet og vilje til å planlegge og gjennomføre alvorlig eller samfunnsskadelig kriminalitet. Det er viktig å se den nære sammenhengen mellom kriminalitetsforebyggende virksomhet og innsatsen for å oppklare og påtale lovbruddene.

3.1 Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid

Resultater og tilstandsvurdering

Regjeringens kriminalitetsforebyggende arbeid er blant annet forankret i handlingsplanen «Gode krefter». Det er utviklet flere modeller for kriminalitetsforebyggende arbeid, for eksempel politiråd og SLT (samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet), som gjennom evalueringer og erfaring har vist seg å gi gode kriminalitetsforebyggende resultater. Det er viktig å videreføre disse tiltakene, legge til rette for deling av gode metoder og å se på nye tiltak for effektiv kriminalitetsforebygging.

Den generelle kriminalitetsforebyggingen retter seg ofte mot barn og unge, siden tidlig inngripen er viktig for å hindre utvikling av «kriminelle karrierer». Samtidig har Regjeringen målrettet innsatsen for å forebygge flere ulike kriminalitetstyper, som voldelig ekstremisme, vold i nære relasjoner, voldtekt, hatkriminalitet, vinningskriminalitet osv.

Kriminalitet begått av unge lovbrytere har gått ned de siste årene, noe som kan tyde på at de forebyggende tiltakene som er iverksatt har effekt. Når det gjelder anmeldelser om mishandling i familieforhold er det en økning, men det er grunn til å tro at økningen skyldes økt anmeldelsestilbøyelighet og at mørketallene minker, heller enn at det forekommer flere faktiske overgrep.

Strategier og tiltak

Kriminalitetsforebygging er en hovedoppgave for politiet. Forebyggende strategier er nødvendig for å nå målet om redusert kriminalitet og økt trygghet. Regjeringen har en bred tilnærming til forebygging, hvor betydningen av å arbeide på tvers av samfunnssektorer og tidlig innsats fremheves. Regjeringens handlingsplaner er viktige verktøy for samordnet innsats rettet mot ulike kriminalitetsområder.

For å legge til rette for gode lokale kriminalitetsforebyggende prosjekter, gir Justis- og beredskapsdepartementet tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak, jf. kap. 440 post 70. I 2012 utgjør tilskuddsmidlene om lag 5 mill. kroner (midlene er utlyst). Prosjekter rettet mot barn og unge er prioritert, og det er fordelt midler til prosjekter over hele landet. Også i 2013 vil det vil bli fordelt om lag 5 mill. kroner til kriminalitetsforebyggende tiltak, etter søknad.

Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid skal være kunnskapsbasert og målrettet, og innsatsen i politidistriktene skal forankres i strategiske analyser av de lokale forholdene. Blant viktige tiltak for å forebygge kriminalitet er politirådene og SLT. Disse modellene for lokalt samarbeid mellom politi, kommuner og andre offentlige og private aktører, brukes i det forebyggende arbeidet mot en lang rekke kriminalitetstyper avhengig av hva som er utfordringene lokalt. Videre er et nært, synlig og sterkt politi og en effektiv og velfungerende etterforsking avgjørende elementer i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Stortingets særskilte komité for oppfølging etter 22. juli trakk frem viktigheten av samarbeid i politiråd og SLT. Disse samarbeidsformene er egnede for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme så vel som andre former for kriminalitet. Samarbeidet er viktig også i beredskapsarbeidet. Politirådenes mandat favner hele befolkningen, mens SLT i all hovedsak har barn og unge som målgruppe.

Samarbeidet i politiråd skal bidra til å involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og støtte opp under målsetningen om et lokalt forankret politi. Politirådene skal bidra til å styrke utvekslingen av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune. Justis- og beredskapsdepartementet vil se nærmere på behovet for klarere rammer og formalisering av samarbeidet.

Det er etablert politirådssamarbeid med 389 av landets 429 kommuner. Politidirektoratet publiserte i april 2012 den første kartleggingen av politiets arbeid i politiråd. Politilederne som er spurt er gjennomgående tilfreds med samarbeidet i politirådene. Justis- og beredskapsdepartementet vil ta initiativ til å evaluere samarbeidet, i tråd med Stortingets vedtak.

Nærmere 200 kommuner i Norge har organisert rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot barn og unge i henhold til SLT-modellen. For å stimulere til etablering og videreføring av SLT-modellen i norske kommuner bevilges årlig midler fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. De siste årene har den samlede bevilgningen vært på 13 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet (kap. 440, post 60) og 8 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ordningen foreslås videreført i 2013. Utlysning av midlene og saksbehandlingen gjøres av KRÅD og Helsedirektoratet.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er regjeringens råd for langsiktig og prinsipiell kriminalpolitisk tenkning. KRÅD skal fremme samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner, samt gi veiledning om kriminalitetsforebyggende strategier og konkrete tiltak. Oppmerksomheten skal i hovedsak rettes mot tiltak for barn og unge. Arbeidet med å videreutvikle SLT-modellen og spre informasjon om modellen til nye kommuner har høyeste prioritet for KRÅD. I tillegg har rådet som er utnevnt for perioden 2012-2014 vedtatt følgende innsatsområder; tidlig intervensjon, restorative justice, radikalisering og rus og kriminalitet og psykiatri. KRÅD har en sentral rolle i oppfølgingen av en rekke tiltak i regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan Gode krefter (2009-2012). Høsten 2011 publiserte KRÅD en ny veileder for SLT og en veileder for utvikling av kommunetrygghetsprofiler. Fra 2009 ble kriminalitetsforebygging innført som et selvstendig formål i plan- og bygningsloven. KRÅD vil innen utgangen av 2012 publisere en veileder til hjelp for kommuner og fylkeskommuner i dette arbeidet.

Barne- og ungdomskriminalitet

Barn under 15 år er under den kriminelle lavalder og er ikke strafferettslig ansvarlig.

Statistikken viser at ungdomskriminaliteten går ned. Samtidig er det en liten gruppe som begår svært alvorlig og/eller gjentatt kriminalitet. Disse ungdommene har gjerne store og sammensatte problemer.

Det arbeides med en ny handlingsplan for forebygging av kriminalitet, spesielt rettet mot barn og unge. I Prop. 135 L (2010-2011) Barn og straff, ble det foreslått en rekke lovendringer, herunder en ny straffeart – ungdomsstraff – som et alternativ til fengsel i regi av konfliktrådet. Lovendringen som omhandler ungdomsstraff, har ikke trådt i kraft. Formålet med lovendringen er at barn ikke skal settes i fengsel med mindre det er tvingende nødvendig og alle andre tiltak har vært vurdert. Barn som plasseres i politiarrest skal unngås så langt det er mulig. Politidirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til hvordan det skal sikres at slike opphold medfører så lite skade som mulig.

Tidlig innsats overfor unge lovbrytere er avgjørende. Regjeringen ønsker å øke bruken av og kvaliteten i gjennomføringen av bekymringssamtaler i politiet. Dette verktøyet brukes i oppfølgingen av mindreårige når det avdekkes lovbrudd og uønsket adferd. Det er to hovedspor for bekymringssamtalen. Det er det pliktige oppmøtet til samtale som følger av Politiloven § 13, og det frivillige oppmøtet til samtale jf. Politiloven §§ 1 og 2. I tillegg kan bekymringssamtalen benyttes som oppfølging av en tidligere samtale. Høsten 2011 publiserte Politidirektoratet en oppdatert og utvidet veileder om bekymringssamtalen. Justis- og beredskapsdepartementet vil også se nærmere på de erfaringene som er gjort ved Oslo politidistrikt med trygghetssamtaler og trygghetsguider i oppfølgingen av unge ofre.

Tidlig alkoholdebut øker sannsynligheten for økt bruk av både alkohol og andre rusmidler senere i livet. Politiets forebyggende arbeid skal være målrettet, og innsatsen skal foregå i samarbeid med relevante arenaer som skolen, arbeidslivet, barnevernet og helse- og omsorgssektoren.

Det er viktig med samarbeid mellom ulike aktører i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge med psykiske vansker og utfordringer. I et samarbeid mellom velferdsdirektoratene, Politidirektoratet og kriminalomsorgen, ledet av Helsedirektoratet, skal det utvikles en strategi for en samordnet innsats på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå for å fremme barn og unges psykiske helse. Strategiens primære mål er å fremme psykisk helse og forebygge psykiske vansker og lidelser hos barn og unge, og gi hjelp til de som står i fare for eller allerede har utviklet psykiske vansker.

Overordnet utvikling i voldskriminalitet og seksuelle overgrep

Seksualforbrytelser og vold i nære relasjoner er saker hvor det kan være vanskelig for offeret å anmelde, bl.a. på grunn av skam og frykt. Det er grunn til å tro at det er store mørketall for denne typen kriminalitet. Selv om antallet anmeldelser innen disse kategoriene har økt, er det fortsatt en målsetting å få flere til å anmelde slike lovbrudd, bl.a. ved å styrke etterforskingen, redusere saksbehandlingstiden og øke informasjonen om og oppmerksomheten rundt vold og seksuelle overgrep.

Etter ikraftsettelsen av de nye bestemmelsene om mishandling i familieforhold i 2006 øker denne typen mest. Økningen i antallet anmeldelser de senere årene kan bl.a. sees i sammenheng med at politiets innsats på dette området er styrket betraktelig de siste ti årene, og at flere voldsutsatte nå anmelder. En ny ettårig handlingsplan mot vold i nære relasjoner ble lagt frem i januar 2012. Videre skal det i en melding til Stortinget i 2012 gis en samlet fremstilling av de erfaringer som er innhentet siden Kvinnevoldsutvalget la frem sin utredning i 2003. Meldingen vil bli etterfulgt av en handlingsplan som skal gå over fire år. Politiet har gjennomført en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner de senere årene. Politihøgskolen ferdigstiller i 2012 en evaluering av politiets arbeid med disse sakene.

Mobile voldsalarmer inngår som et av flere beskyttelsestiltak politiet kan benytte i saker med vold i nære relasjoner. For ytterligere å styrke beskyttelsen av voldsutsatte, arbeides det med et pilotprosjekt med elektronisk kontroll ved kontaktforbud (omvendt voldsalarm). Arbeidet er forsinket fordi det har vært vanskelig å skaffe tilfredsstillende teknologiske løsninger. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å starte et pilotprosjekt innen utgangen av 2012.

Oslo og Vestfold politidistrikter har gjennomført pilotprosjekter med risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide). Evalueringsrapporten vil foreligge i løpet av 2012. Kvinner drept av partner eller tidligere partner, har utgjort om lag 20-30 pst. av drapene i Norge de siste årene. Kunnskap om risikofaktorer er vesentlig for å kunne iverksette forebyggende tiltak. Det skal derfor gjennomføres en treårig studie av partnerdrap. Studien er forsinket i henhold til oppsatt plan i påvente av nødvendig godkjenning fra de forskningsetiske komiteene.

For å dimensjonere tiltakene på området på en god måte er det nødvendig å ha god kunnskap om omfanget. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomfører en omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Innsamlingen av data vil bli gjennomført i løpet høsten 2012 og våren 2013. Et prosjekt for å kartlegge de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner skal ferdigstilles i løpet av 2012. En særlig utfordring fremover er å styrke og forankre tilbudet til ofrene i kommunene. NKVTS og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har utviklet en veileder for utvikling av lokale handlingsplaner, og RVTS yter bistand til kommunene i deres arbeid. Veilederen skal nå oppdateres og relanseres som en mer brukervennlig web-basert løsning. Bruk av kommunale handlingsplaner bør knyttes opp mot kommunens plikter i henhold til krisesenterlova.

For å styrke arbeidet mot voldtekt og sikre god oppfølging av overgrepsutsatte er det i 2012 utarbeidet en handlingsplan mot voldtekt 2012–2014. I henhold til handlingsplanen skal det bl.a. iverksettes et treårig forsøksprosjekt om tilrettelagt dialog mellom utsatte og gjerningsperson, hvor konfliktrådet vil ha en sentral rolle i dialogprosessen.

Situasjonen for barn som er utsatt for vold eller overgrep er styrket gjennom etableringen av Statens barnehus. Det åttende Statens barnehus åpnes i Ålesund høsten 2012. Statens barnehus skal være sentrale knutepunkter mellom offentlige instanser med et tett og formalisert samarbeid mellom barnehusene, barnevernet og politiet. Politidirektoratet gjennomfører i 2012 en evaluering av Statens barnehus.

Hatkriminalitet

Det er vedtatt en lovbestemmelse i den nye straffeloven (§ 77 i), hvor kriminelle handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, seksuelle legning, nasjonale eller etniske opprinnelse mv. (hatkriminalitet) skal vektlegges i skjerpende retning. Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2011 gitt støtte til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) til prosjektet «Rosa kompetanse justis», som gjennomføres i samarbeid med Oslo politidistrikt med formål å øke kompetansen i politiet, samt øke antall anmeldelser.

Menneskehandel og prostitusjon

I desember 2010 la Regjeringen frem en handlingsplan mot menneskehandel for perioden 2011-2014. Planen ble utviklet av syv departementer i fellesskap, og inneholder 35 tiltak.

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) er en sentral ressurs i innsatsen mot menneskehandel som skal fremme tverrfaglig samarbeid, gi veiledning og drive kompetanseutvikling på feltet. I årsrapporten for 2011 peker KOM på behovet for å utvikle spesialiserte hjelpetilbud for mannlige og for mindreårige ofre. ROSA prosjektet som formidler trygge bosteder på landets krisesentre er et viktig tiltak for å støtte ofre for menneskehandel. 44 kvinner fikk bistand fra ROSA i 2011.

Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med berørte departementer utlyser og tildeler årlig 10 mill. kroner til prosjekter som kan bedre livssituasjonen for og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, jf. kap. 440, post 70.

Narkotika- og dopingkriminalitet

Politiets innsats for å forebygge rusmiddelrelatert kriminalitet og hindre utvikling av misbruk av rusmiddel skal skje i samarbeid med andre myndigheter, herunder skolen. Regjeringen vil i denne sammenheng følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 483-485 (2011-2012) og har bedt Politidirektoratet i samarbeid med relevante aktører om å utrede hvordan man best kan sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund på skolene, samt hvilket behov det er for slike hundeekvipasjer. Regjeringen vil melde tilbake til Stortinget på hensiktsmessig måte på nevnte anmodningsvedtak.

Politiet skal styrke innsatsen for å redusere tilgjengeligheten til narkotika og legge vekt på forebyggende tiltak for å hindre utprøving av narkotika og redusere rekruttering til rusmiljøer.

Den legale handelen via internett har økt kraftig de senere årene. Dette har medført et stort kontrollpress for tollmyndighetene også når det gjelder arbeidet for å avdekke ulovlig import av både narkotiske stoffer, dopingmidler og falske medisiner. Se for øvrig omtale under punkt 3.2.

Økonomisk kriminalitet

Å avdekke og straffeforfølge økonomisk kriminalitet stiller krav til spesialisert kompetanse, god organisering og tilstrekkelige ressurser hos politiet. Politidirektoratet skal i løpet av 2012 foreta en evaluering av økoteamene og ressursbehovet til Økokrim.

Konkurskriminalitet er en ofte forekommende og alvorlig form for økonomisk kriminalitet. Justis- og beredskapsdepartementet har evaluert en toårig prøveperiode med bo-koordinator i Oslo politidistrikt. Evalueringen viser at god kommunikasjon mellom politiet og bobestyrerne høyner kvaliteten på anmeldelsene og legger grunnlaget for at ressursinnsatsen blir riktig i den konkrete sak. Dette gir kortere saksbehandlingstid, høyere oppklaringsprosent og en markert oppgang i antall saker med positive påtaleavgjørelser. Ordningen med egen bo-koordinator ved Oslo politidistrikt gjøres permanent fra 2013.

Vinning

Vinningskriminalitet begås ofte av såkalt mobile vinningskriminelle, der mange kommer fra andre land i Europa. Et kjennetegn ved mobil vinningskriminalitet er at et mindre antall personer begår et stort antall lovbrudd. Det har vist seg å være en vellykket strategi for politiet å stanse en aktiv kriminell aktivitet gjennom begjæring om varetektsfengsling, rask dom og påfølgende soning. Det er et mål for Regjeringen å sørge for at flest mulig utenlandske kriminelle overføres til hjemlandet for soning av dommen. Se for øvrig omtale under kategori 06.30.

Oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse om politiets arbeid med vinningskriminalitet skal fortsette i 2013. Politidirektoratet skal sørge for at politimestrene integrerer god arbeidsmetodikk i politidistriktene. Bruk av problemorientert politiarbeid og informasjon til publikum og næringsdrivende gir nedgang i kriminaliteten, og skal videreføres.

IKT-kriminalitet

IKT-kriminalitet er en økende trussel mot privat og offentlig virksomhet, enkeltpersoner og kritisk nasjonal infrastruktur. Begrepet IKT-kriminalitet, datakriminalitet eller «cyber crime» inkluderer både kriminalitet som retter seg mot selve IKT-systemene og kriminalitet der IKT benyttes som redskap for å gjennomføre kriminelle handlinger. Næringslivets sikkerhetsråd foretok i 2010 en spørreundersøkelse der 1/3 av de spurte virksomhetene opplyste at de var utsatt for IKT-kriminalitet, men kun 1 pst. av denne kriminaliteten ble anmeldt til politiet.

IKT-kriminalitet innebærer en rekke utfordringer, både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig med god koordinering og tett samarbeid i og mellom politidistriktene, med Kripos og andre særorganer samt med andre samfunnsaktører. I det forebyggende arbeidet er ikke bare politiet en viktig aktør, men også enkeltindivider, bedrifter, utdanningsinstitusjoner og andre.

Etterforsking av IKT-kriminalitet krever både kompetanse og verktøy for sporing og sikring av bevis i elektroniske medier. Dette er et område som vil få økt oppmerksomhet framover.

Europarådets datakriminalitetskonvensjon, som Norge har ratifisert og implementert, er et viktig verktøy i kampen mot IKT-kriminalitet. Norge vil støtte pågående aktivitet for at flere land skal tiltre konvensjonen. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp også andre internasjonale initiativ, herunder FNs resolusjon 65/230 av 21. desember 2010 om samarbeid for forebygging, avdekking, etterforsking og iretteføring av datakriminalitet.

I EU foregår det for tiden mange initiativ på feltet, bl.a. fra Kommisjonen som ønsker å opprette et sentralt kompetansesenter i Europol som kan forebygge og bekjempe IKT-kriminalitet i samarbeid med nasjonale enheter. En arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet i samarbeid med Riksadvokaten har kartlagt politiets arbeid med IKT-kriminalitet, elektroniske spor og politioppgaver på nett og vurdert hvordan det skal arbeides med disse områdene fremover. Rapporten ble sluttført i juli 2012 og følges nå opp av Politidirektoratet.

I 2012 ble det bevilget 15,3 mill. kroner til Kripos for å forebygge og bekjempe IKT-kriminalitet. Det ble videre bevilget om lag 20 mill. kroner til PST for å videreutvikle arbeidet med åpne kilder. En egen enhet ved PST og en nyutviklet søkemotor for åpent nett muliggjør en grundigere analysering av opplysninger fra åpne kilder på nettet, noe som kan ha betydning for politiets innsats mot nettverksangrep og nettverksoperasjoner. Det ble i revidert nasjonalbudsjett 2012 bevilget 21 mill. kroner til PST, bl.a. til utstyr og engangsutgifter relatert til IKT-sikkerhet.

Regjeringen ønsker å videreutvikle Norges evne til å håndtere trusler og angrep mot samfunnskritiske IKT-systemer. Det foreslås derfor at bevilgningen til NorCert (Norwegian Computer Emergency Respons Team) økes med 32,6 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kategori 06.50.

Misbruk av identitet, herunder «identitetstyveri» og «identitetssvindel»

Spørsmålet om bruk av fødselsnummer og biometriske teknikker for identifisering og autentisering av enkeltpersoner er utredet, og har vært på høring. Departementet vil følge opp høringsuttalelsene, men avventer en varslet revisjon av personverndirektivet (EF/95/46).

Regjeringen vil arbeide for en koordinert innsats på tvers av sektorer, blant annet for å sikre at identitetsforvaltningen skjer på en samfunnsmessig forsvarlig måte og slik at informasjonssikkerheten og hensynet til den enkelte blir ivaretatt. På Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde vil det bli rettet spesiell oppmerksomhet mot utlendinger uten dokumentert identitet, både gjennom det nyetablerte Nasjonal identitets- og dokumentasjonssenteret (NID), og gjennom videreutvikling av passforvaltningen.

Økokrim deltar som støttespiller for ID-tyveriprosjektet (www.idtyveri.info), som ledes av Norsk Senter for Informasjonssikkerhet (NorSIS).

Miljøkriminalitet

Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Slik kriminalitet kan ramme helt lokalt, men det kan også få globale konsekvenser. Økokrim utarbeidet i 2011 en trusselvurdering av miljøkriminaliteten, der forurensningskriminalitet ble vurdert som den største risikoen. Det er stor variasjon når det gjelder de lokale utfordringene innen miljøkriminalitet og politidistriktene må derfor ha tilfredsstillende analyser av miljøkriminaliteten, for å tilpasse kompetansen og aktiviteten.

Ordningen med miljøkoordinatorer i hvert politidistrikt er en hjørnestein i politiets arbeid med dette kriminalitetsområdet. Politiets miljøkoordinator skal blant annet bidra til at miljøkriminalitet på distriktsnivå kartlegges, og at det utarbeides lokale trusselvurderinger som kan bidra til en god og omforent strategisk tilnærming. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med Politidirektoratet og Riksadvokaten evaluere miljøkoordinatorordningen. Rapporten skal kunne danne grunnlag for å vurdere hvorvidt en bedre strategisk tilnærming på tvers av kontrolletater krever at det bør utarbeides en egen handlingsplan mot miljøkriminalitet. For øvrig vises til ytterligere omtale av miljøkriminalitet under del III Sektorovergripende miljøvernpolitikk.

Internasjonalt og bilateralt samarbeid

Norge er avhengig av et godt og utstrakt internasjonalt og bilateralt samarbeid i arbeidet for å forebygge og oppklare særlig alvorlig og organisert kriminalitet. Samarbeidet med EU, herunder Schengensamarbeidet, står sentralt. Norge har gode erfaringer med at grensekryssende samarbeid gir resultater, og er tilknyttet både den europeiske kriminalenheten Europol og påtaleenheten Eurojust. Samarbeidet med Europol er sentralt for utveksling av etterretningsinformasjon og analyser i bekjempelsen av organisert kriminalitet. Deltakelsen i justis- og politisamarbeidet innen Østersjøområdet (Baltic Sea Task Force on Organized Crime (BSTF)) videreføres, bl.a. gjennom de samarbeidsmekanismene som ligger i Europol. Norge overtar formannskapet i BSTF i perioden 2013-2014. Det tas blant annet sikte på å styrke samarbeidet med Europol, tilrettelegge for operativt samarbeid for å bekjempe organisert kriminalitet, utvikle samarbeidet med eksterne partnere, samt utvikle samarbeidet med Russland slik at de involveres i de operasjonelle aktivitetene.

Regjeringen vil videreføre en aktiv deltakelse i internasjonalt justis- og politisamarbeid. Det vises også til ytterligere omtale av grensekontroll, Frontex og Yttergrensefondet under pkt. 6.2 Effektiv forvaltning.

3.2 Innsats mot organisert kriminalitet

Resultat og tilstandsvurdering

Mye av den organiserte kriminaliteten er nettverksbasert, med mer eller mindre organisert struktur. Både norske og utenlandske grupperinger står bak den organiserte kriminaliteten i Norge. Den organiserte kriminaliteten er i stor grad markedstilpasset, hvilket vil si at de kriminelle engasjerer seg i ulike former for lovbrudd avhengig av hva som til enhver tid gir størst økonomisk utbytte. Norge og de andre nordiske landene er ansett for å være attraktive land for vinningskriminalitet. De kriminelle gruppene representerer en særlig utfordring fordi de forflytter seg raskt mellom flere politidistrikter, samtidig som en har sett økt profesjonalisering og tilpasning for å unngå oppmerksomhet. Kripos antyder at vi fremover også vil se økt forflytning mellom de nordiske landene, og at det kan forventes mer kriminalitet i grensenære områder.

Fortsatt er det innførsel og omsetning av narkotika som utgjør den største trusselen når det gjelder organisert kriminalitet i Norge. Den internasjonale trenden er at sentralstimulerende stoffer synes å bli mer etterspurt, mens etterspørsel etter heroin synes å være nedadgående.

Kriminalitet innenfor fiskeribransjen bærer preg av organisering ved at nøkkelpersoner holder de kriminelle aktivitetene i gang. De kriminelle handlingene involverer nettverk som driver handel, korrupsjon, dokumentfalsk, skatteunndragelser, ulovlig skatteplanlegging og profitt skjult i kompliserte selskapsstrukturer.

Det har vært en økning i antall anmeldelser for menneskehandel til tvangsarbeid. Menneskehandel handler ikke bare om kvinner som utnyttes til prostitusjon. Det er en tendens til økt bruk av mindreårige til tigging, narkotikasalg og vinningskriminalitet, og det er viktig å avdekke hvorvidt disse kan være utsatt for menneskehandel eller andre former for tvang. Menneskehandel utføres i mange tilfeller av organiserte kriminelle grupper. Politiets innsats mot gruppene må gjennomføres ved strategier som ikke setter ofrenes liv og helse i fare, og som i størst mulig utstrekning legger til rette for at ofrene selv velger å avgi forklaring for politi og domstoler.

Datakriminalitet utvikler seg raskt ettersom aktørene tar i bruk stadig mer avanserte teknologiske løsninger for på ulovlig vis å skaffe seg økonomisk vinning. Kortsvindel, nettbankbedragerier og angrep på nettsider representerer særlige utfordringer. Sistnevnte aktivitet er forholdsvis ny, og retter seg mot å blokkere og sperre lovlig og viktig informasjonsspredning over nettet.

Drap og alvorlige skyteepisoder utgjør fortsatt en høy risiko i rivaliseringen mellom ulike minoritetsetniske gjenger – særlig i Osloregionen. Det er avgjørende å ha god oversikt over miljøet, og Oslo politidistrikt jobber målrettet med informasjonsinnhenting. Kunnskapen om miljøet bidrar til at personer på vei inn i gjengene fanges opp tidlig, slik at tiltak mot rekruttering, herunder samarbeid med kommunen, kan settes raskt inn. For å forebygge voldelige konflikter på åpen gate, går politiet i direkte dialog med sentrale aktører i miljøet. Samtidig slås det hardt ned på all kriminalitet fra deltakerne i miljøet.

Mobile vinningskriminelle opptrer i mindre grupper som forflytter seg raskt rundt i Norge. På denne måten minskes oppdagelsesrisiko og oppmerksomhet fra politiet. Gruppene reiser raskt inn og ut av Norge, og begår kriminalitet som rammer mange privatpersoner og bedrifter hardt. Styrket samordning og koordinering av etterforskingsarbeidet med sterk involvering av Kripos og UP har gitt gode resultater. Prosjekt Grenseløs – et samarbeid mellom de fire politidistriktene Asker og Bærum, Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud – er et godt eksempel på hva man kan oppnå gjennom økt samordning og koordinering. Flere andre politidistrikter har etablert gode samarbeidsprosjekter på tvers av politidistriktsgrensene og kan vise til gode resultater.

Noe av fortjenesten fra organisert kriminalitet går direkte til forbruk, men betydelige andeler blir også hvitvasket. En bekymringsverdig utvikling består i at nettverkene i økende grad bruker profesjonelle rådgivere som regnskapsførere, revisorer og advokater ved hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.

Flere av kriminalitetstypene som er nevnt under delmål 3.1 Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid, regnes også som organisert kriminalitet, for eksempel menneskehandel og narkotikakriminalitet.

Strategier og tiltak

Som varslet i Meld. St. 7 (2010- 2011) om en forsterket innsats mot organisert kriminalitet, har Regjeringen økt satsingen på bedre koordinering, styrket tverrfaglig samarbeid og mer målrettet styring av arbeidet.

Bekjempelsen av denne kriminaliteten oppnås imidlertid ikke gjennom politiets innsats alene. Det er viktig å utvikle et nært og systematisert samarbeid med andre aktører, både offentlige instanser og innen privat sektor. Regjeringen vil derfor bidra til regelmessig kontakt og samarbeid mellom politiet, andre offentlige kontrollorganer, kommunale instanser og næringslivet for å bekjempe organisert kriminalitet. I tillegg er det av vesentlig betydning å opprettholde deltakelsen i det omfattende internasjonale politisamarbeidet Norge har engasjert seg i.

Regjeringen følger opp arbeidet med å styrke politiets samarbeid med næringslivet, og vil i 2013 iverksette et ettårig prøveprosjekt med næringslivsrådgiver på Kripos. Stillingen skal være et kontaktpunkt mellom næringslivet og politiet på nasjonalt operativt nivå, og skal bidra til å styrke politiets kunnskapsbaserte tilnærming til kriminalitetsutfordringene samfunnet står overfor.

Politiet skal sammen med andre instanser gjøre kontrollsiden mer effektiv ved i størst mulig grad ta i bruk tekniske hjelpemidler med sikte på å begrense tilførsel av narkotika og hindre tilgjengelighet. Politiet skal fortsette utviklingen av etterforsking og etterretning for å avdekke bakmenn og kriminelle nettverk. Den illegale økonomien, knyttet til narkotika, mangedobles på veien fra dyrking og produksjon til illegal omsetning og misbruk i vestlige land. For å styrke arbeidet mot den organiserte narkotikakriminaliteten skal politiet effektivisere arbeidet med å gå etter pengesporet. Narkotikanettverkene opererer på tvers av land og kontinenter. En nasjonal innsats må derfor sees i sammenheng med internasjonalt samarbeid for å avdekke internasjonale transportruter og illegal omsetning innenlands. Norge skal som et hovedsamarbeidsland innen Paris Pact Initiative fortsette innsatsen mot narkotikakriminalitet, knyttet til dyrking av opium og produksjon av heroin i Afghanistan.

Politiet skal også ha oppmerksomhet rettet mot produksjon av narkotika og dopingmidler, samt illegal handel og distribusjon av kjemikalier (precursorer) til slik produksjon.

Et nytt organ for samordning av politiets arbeid i krevende etterforskingssaker (Samordningsorganet) ble etablert i 2010. Samordningsorganet fordeler midler til saker som er særlig ressurskrevende å løse, og som ofte strekker seg over flere politidistrikt. I forbindelse med oppfølgningen av Meld. St. 7 (2010-2011) vil Samordningsorganet i løpet av 2012 få en ny instruks som gir en utvidet sammensetning og et bredere mandat.

I Oslo er STOP-prosjektet mot menneskehandel nå integrert i seksjonen for organisert kriminalitet. Hensikten er å opprettholde og sikre en bred og vedvarende innsats mot menneskehandel. I Hordaland politidistrikt videreføres spesialistgruppen EXIT.

Politiet har etablert etterretningssystemer som gjør politiet bedre i stand til å søke opp informasjon på tvers av politidistriktsgrensene og styrker muligheten for å bekjempe organiserte mobile kriminelle handlinger. Norsk politi har etablert en rekke IT-systemer der man samhandler med andre land. Både utveksling av personopplysninger og annen informasjon knyttet til kriminelle handlinger viser seg å ha både forebyggende og oppklarende effekt.

Organisert kriminalitet begått av medlemmer av de såkalte 1 %-MC-klubbene, preges av narkotikaomsetning, vold, trusler og torpedovirksomhet. Kommuner hvor klubber er etablert, eller hvor de forsøker å få fotfeste, merker utfordringene knyttet til deres virksomhet. Det er derfor etablert et nært og konstruktivt samarbeid mellom politiet og kommunale myndigheter for å forebygge og begrense kriminaliteten som begås av medlemmer av disse klubbene. I 2013 skal det bl.a. utgis en veileder for kommunenes håndtering av denne virksomheten.

3.3 Effektiv straffeforfølgning

Resultat og tilstandsvurdering

Håndheving av lover og regler er viktig for normdannelse og atferdsregulering. Politiets og påtalemyndighetens straffeforfølgning omfatter etterforsking, påtaleavgjørelser, iretteføring og beslutning om fullbyrding av dom.

Politiet avdekker kriminalitet gjennom å motta og behandle anmeldelser fra personer eller instanser som er utsatt for lovbrudd, eller gjennom egen virksomhet.

Effektiv straffesaksbehandling innebærer at straffbare handlinger raskt blir avdekket og oppklart, og at de skyldige blir ilagt en adekvat reaksjon. Rask etterforsking og iretteføring er særlig viktig når siktede sitter varetektsfengslet, i saker som gjelder unge og ved voldskriminalitet. Ved profittmotivert kriminalitet er det viktig at utbytte inndras.

For straffesaksbehandlingen er det utarbeidet sentrale mål. Det stilles krav både til kvalitet og oppfyllelse av mål for oppklaring, saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. Måloppnåelse følges opp både i sentrale dokumenter og i styringsdialogen med politidistriktene og Den høyere påtalemyndighet.

Kontinuerlig oppfølging av straffesaksbehandlingen på høyt nivå i politidistriktet og oppmerksomhet på påtalemessig ledelse av etterforskingen er særlig viktig for god måloppnåelse. Engasjement fra politimestrene, som ledere av den lokale påtalemyndighet, og et velfungerende integrert påtaleledd er nøkkelfaktorer.

Resultatoppnåelsen for politi og påtalemyndigheten i 2011 er samlet sett god. Likevel er ikke måloppnåelsen tilfredsstillende på alle områder og i alle politidistriktene. Dette er utfordringer det arbeides videre med.

Etterforskingsarbeidet må ha tilstrekkelig kvalitet i alle ledd, det må avsettes nødvendige ressurser og det er viktig med god plan og ledelse av arbeidet. Politidistriktet må sørge for effektiv utnyttelse av og samvirke mellom etterforskingspersonellet og den påtalemessige siden. Når det gjelder de større og mer kompliserte sakene er Regjeringen opptatt av at politiet bedre utnytter mulighetene for samarbeid på tvers av politidistriktene og med særorganene. Det ligger betydelige gevinster å hente i samarbeid med andre offentlige kontrolletater og med private aktører der disse kan bidra til raskere og bedre oppklaring av kriminalitet. På denne måten vil politiet kunne oppnå høyere kvalitet på etterforskingen, hvilket er viktig både for en god oppklaringsprosent og iretteføringen i domstolen.

Kriminalitet skal ikke lønne seg, og inndragning av utbytte står sentralt ved bekjempelse av alle former for profittbasert kriminalitet.

Politiets bruk av ulike registre, eksempelvis politiets etterretningsregistre, er svært viktig i bekjempelsen av kriminalitet. Etterretningssystemer som «Indicia» og «Ask» er gode redskaper for politiets etterretningsarbeid og bør benyttes rutinemessig for å avdekke og analysere mistanke om særlig organisert kriminalitet.

Å samarbeide med politimyndigheter i andre land for å avdekke og oppklare kriminalitet er viktig. Her vil jevnlig bruk av internasjonale informasjonssystemer som for eksempel Schengen informasjonssystem (SIS) være viktig. Justis- og beredskapsdepartementet har i 2012 gitt Politidirektoratet i oppdrag å foreta en ny utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene av implementering av Prüm-regelverket.

Strategier og tiltak

En effektiv og velfungerende etterforsking utgjør et avgjørende element i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Framover skal det satses mer på etterforsking og etterforskingsledelse i politi- og lensmannsetaten. Gode etterforskingsmetoder skal implementeres i det praktiske politiarbeidet, og alle politidistriktene skal sikre stabilitet og erfaring på etterforskingssiden.

Erfaringer viser at tett og godt internasjonalt samarbeid under etterforsking av krevende saker ofte er helt avgjørende for at etterforskingen skal føre frem til et godt resultat. Gjennom både Interpol-samarbeidet og Norges mange avtaler med EU om deltakelse i politi- og påtalesamarbeid ligger det store muligheter for å få bistand til etterforsking av straffesaker i Norge. Tilsvarende vil disse avtalene åpne for at norsk politi yter bistand til politiet i andre land som ber om dette.

Også nasjonalt vil det være viktig at politiet har et bredt samarbeid med andre offentlige kontrollorganer for å kunne avdekke og etterforske lovbrudd på en effektiv måte. Tilsvarende vil det bli stadig mer verdifullt for politiet å samarbeide med næringslivet. Partene kan utveksle informasjon om trender og utviklingstrekk, og gi hverandre veiledning i det å forebygge og oppklare straffbare forhold.

Drivkraften bak organisert kriminalitet er et ønske om betydelig profitt. Fremover skal det satses på økt inndragning og flere inndragningskrav. Det er fortsatt for stort gap mellom et antatt årlig straffbart utbytte, og det beløpet politi og påtalemyndighet klarer å inndra. Gjennomsnittlig inndratt beløp de siste fem år er i følge STRASAK 162,6 mill. kroner, jf. tabell 2.29.

Inndragning

Aktiv bruk av inndragning forutsetter etterforsking av pengesporet. Dette krever spesiell kompetanse, og det er avgjørende å legge til rette for at politidistriktene har slik kompetanse. De senere års satsing på kompetanseheving i regi av Politihøgskolen, og Økokrims utgivelse av «Veileder til effektiv inndragning» i 2012, utgjør viktige tiltak for å bygge opp kompetansen. Det er likevel behov for utvikling og fornying av tiltak for å løfte inndragningsarbeidet i politiet ytterligere. Etterforsking av pengesporet kan gi godt grunnlag for domfellelse og inndragning av verdier. Det er et mål at politidistriktene i større grad enn i dag starter slik etterforsking.

For å skape incitament til å etterforske og iretteføre flere og mer omfangsrike inndragningssaker foreslår Regjeringen at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan trekke fra politiets direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, jf. forslag til vedtak.

Mål for straffesaksbehandlingen

For straffesaksbehandlingen er det utarbeidet sentrale mål for ulike saker og sakstyper. I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning videreføres følgende sentrale mål i 2013:

• Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet og ivareta rettssikkerhet og menneskerettigheter.

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelsessaker i politi- og lensmannsetaten skal, der det ikke er fastsatt særskilte frister, ikke overstige 120 dager. Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpasses det enkelte politidistrikt.

• I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden i oppklarte saker ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskingen eller andre omstendigheter gir grunn til det.

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen seks uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken, med mindre hensynet til etterforskingen eller andre særlige grunner gjør dette nødvendig.

• Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for alle kriminalitetstyper skal være minst 38 pst. Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpasses det enkelte politidistrikt.

• I Den høyere påtalemyndighet skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtale- og klagesakene ikke overstige 30 dager, og 90 pst. av sakene skal være avgjort innen dette tidsrom.

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal statsadvokaten avgjøre spørsmålet om tiltale, eller oversende saken til riksadvokaten med innstilling om avgjørelse innen 15 dager fra statsadvokaten mottok saken fra politiet. Tiltalespørsmålet kan likevel avgjøres senere dersom hensynet til etterforskingen eller andre særlige omstendigheter gjør dette nødvendig.

Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de aller alvorligste straffesakene, og er klageinstans for påtalevedtak truffet av statsadvokatene og Spesialenheten for politisaker. Riksadvokaten har også den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen, og legger i den forbindelse vekt på tydelig angivelse av mål og prioriteringer for statsadvokatene og politiet. Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene seks dager i 2011, og 98 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var tilsvarende tall 14 dager og 93 pst.

Statsadvokatene avgjør tiltalespørsmålet og fører de alvorligste straffesakene for retten. De har dessuten en sentral funksjon i den faglige oppfølgingen av etterforskingsvirksomheten i politiet og er klageinstans for politiets avgjørelser i straffesakene. Statsadvokatene skal føre tilsyn med straffesaksbehandlingen i politidistriktene og bidrar på den måten til effektivitet og rettssikkerhet. Statsadvokatene må innrette virksomheten slik at det blir rom for de viktigste tiltakene i den pålagte fagledelsen ved siden av straffesaksbehandlingen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene ved de regionale statsadvokatembetene var 18 dager i 2011, og 87 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var de tilsvarende tall 18 dager og 87 pst. I saker der gjerningspersonen var under 18 år på handlingstiden, ble 87 pst. av sakene behandlet innen 15 dager. Statsadvokatene behandlet i 2011 flere saker enn noen gang og utførte mange aktorater, samtidig som måloppnåelsen ble bedret. Også Riksadvokatembetet har hatt en høy arbeidsbelastning og oppnådd en god måloppnåelse.

Den høyere påtalemyndigheten må ha kapasitet til å behandle tunge saker eksempelvis innen økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet. Slike saker blir stadig mer utfordrende i form av økt kompleksitet og omfang. Det foreslås på denne bakgrunn å videreføre bevilgningsøkningen på 4 mill. kroner i 2013, jf. revidert nasjonalbudsjett 2012.

Politiet

Politimesteren har ansvaret for straffesaksbehandlingen i politidistriktet. Dette gjelder både kravet til kvalitet og oppfyllelse av mål for oppklaring, saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. Etter at påtalemyndigheten i politiet har fått utvidet sitt myndighetsområde avgjøres nå mer enn 90 pst. av alle straffesaker i politiet uten å bli forelagt statsadvokat eller riksadvokat.

Fristsaker – vold

I 2011 avgjorde politiet 4 494 saker med frist. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de oppklarte sakene var 101 dager, mot 111 dager i 2010. Første halvår 2012 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med frist 100 dager, mens den for første halvår 2011 var 107 dager.

Fristsaker – unge lovbrytere

For saker med unge lovbrytere er fristen fastsatt til seks uker (42 dager) regnet fra gjerningspersonen får status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse. For 2011 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker 30 dager, en nedgang med én dag fra foregående år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker i første halvår 2012 var 30 dager. Totalt avgjorde politiet 17 611 forhold med gjerningsperson under 18 år i 2011, noe som er 2 880 færre enn i 2010. I sakene med unge lovbrytere har det vært en jevn og betydelig nedgang de siste årene.

Konfliktråd

Valg av reaksjonsform kan være avgjørende for muligheten til å forebygge nye lovbrudd og lovbruddkarrierer. Bruk av reaksjonsalternativer som stormøter eller megling i konfliktråd kan ha en særlig forebyggende effekt gjennom å ansvarliggjøre lovbryteren.

Konfliktrådsbehandling i straffesaker, enten som et alternativ eller et supplement, er et viktig ledd i arbeidet for å gjenopprette skade og forebygge gjentagelser av lovbrudd.

I 2011 ble 4 181 saker oversendt fra påtalemyndigheten til konfliktråd, mot 4 746 saker i 2010. Dette er en nedgang på 565 saker. En mulig årsak til dette kan være at lovbrudd begått av barn og unge er redusert de senere årene. Per første halvår 2011 ble 2 307 saker overført til konfliktråd, jf. nærmere omtale under programkategori 06.70.

Bruk av konfliktrådsbehandling alternativ straff for unge lovbrytere

Justis- og beredskapsdepartementet har arbeidet fortløpende med å styrke unge lovbryteres rettsstilling ved pågripelse, varetektsfengsling og straffegjennomføring. I Prop. 135 L (2010-2011) Barn og straff ble forslaget om en ny straffeart – ungdomsstraff – som et alternativ til fengsel vedtatt. Den skal gjennomføres av konfliktrådene. Målet er at barn ikke skal settes i fengsel med mindre det er tvingende nødvendig og alle andre tiltak har vært vurdert.

4 God rettssikkerhet for individer og grupper

Rettssikkerhet er de garantier innbyggerne har for en lovregulert, rimelig og rettferdig prosess, ved at den enkelte beskyttes mot overgrep og vilkårlig myndighetsutøvelse. Det er en nær sammenheng mellom rettsikkerhet og personvern. Den grunnleggende verdi som søkes beskyttet i begge sammenhenger er den enkeltes innbyggers integritet og autonomi.

4.1 Ivareta rettssikkerheten ved straffeforfølging

Resultat og tilstandsvurdering

Innføringen av DNA-reformen viser at Regjeringen har satset på økt bruk av DNA som bevis i strafferettspleien. DNA-reformen har bidratt til å effektivisere etterforskingen og øke sannsynligheten for oppklaring av straffesaker, både vinningskriminalitet og mer alvorlig kriminalitet.

Strategier og tiltak

Rettssakkyndige tjenester skal leveres i rett tid og på et tilstrekkelig høyt faglig nivå, jf. Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 141 L (2009-2010). Flere departementer er involvert i dette arbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet vil sette ned et utvalg som skal se på spørsmålet om tilregnelighet og rettspsykiatriens rolle i straffesaker.

Behandling av påstått kritikkverdige forhold i politiet

Tillit i befolkningen er en forutsetning for at politiet skal lykkes i kriminalitetsbekjempelsen og for å sikre publikum trygghet og rettsvern. Politiet skal virke i samspill med publikum. At påstått kritikkverdige forhold håndteres på en ryddig og kvalitetsmessig god måte, og at politiet lærer av de avgjørelser som tas av Spesialenheten for politisaker, har betydning for befolkningens tillit til politiet.

DNA-reformen

Adgangen til å registrere DNA-profiler i strafferettspleien ble utvidet fra 1. september 2008. DNA-registeret består av et identitetsregister, et etterforskingsregister og et sporregister. Disse registrene er gjensidig søkbare. Identitetsregisteret og etterforskingsregisteret inneholder 34 500 profiler. I tillegg er det om lag 8 700 sporprofiler i registeret.

Et lite antall mennesker står bak mye kriminalitet, og spor som hentes inn i mindre alvorlige saker fører ofte til oppklaring i større saker. Politiet oversender ca. 600 saker per måned for undersøkelse av biologiske spor.

Regjeringen har investert betydelig i personell, opplæring og utstyr for å sikre effektivitet og kvalitet i alle ledd. I 2011 ble det gjennomført flere kompetansehevende tiltak i politidistriktene som bidro til å heve kvaliteten på innhenting av sporprøver. Det gjennomføres en evaluering av DNA-reformen. Resultatene og evalueringen vil foreligge i 2013.

Rettsmedisinsk institutt ble fra 1. juni 2011 overført fra Universitetet i Oslo til Folkehelseinstituttet. Når det gjelder nærmere omtale av DNA-analysene for politi og påtalemyndigheten vises til Prop.1 S for 2013 for Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt). Justis- og beredskapsdepartementet har i perioden 2009 til 2012 bevilget midler til forberedelse av et nytt DNA- analysemiljø ved Universitetet i Tromsø. Midlene til DNA-miljøet ved Universitetet i Tromsø foreslås videreført i 2013.

4.2 Godt personvern

Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig at store mengder personopplysninger kan samles inn og systematiseres. Dette har ført til økt behov for rettslige rammer for behandling av personopplysninger. For politiets behandling av personopplysninger reiser det seg særlige problemstillinger ved at personvernlovgivning i gitte tilfeller kan stå i veien for kriminalitetsbekjempelsen. Utfordringen er derfor å skape god balanse mellom hensynet til personvernet på den ene siden, og hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse på den andre siden.

Resultat og tilstandsvurdering

Regjeringen fremmet i 2010 forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12L (2009-2010). Loven ble vedtatt av et enstemmig Storting 28. mai 2010. Formålet med loven er å styrke personvernet samtidig som den skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. I tillegg inneholder loven betydelig omarbeidede bestemmelser om vandelskontroll, herunder utstedelse av politiattester.

For at politiregisterloven kan tre i kraft er det nødvendig å endre flere andre lover. Utkast til politiregisterforskrift ble sendt på høring i henholdsvis juni 2011 og februar 2012 og er under utarbeidelse i departementet. Det tas sikte på at politiregisterloven vil tre i kraft i 2013, men det vil være nødvendig med overgangsbestemmelser som følge av behov for IKT-tilpasninger.

Strategier og tiltak

Iverksettingen av politiregisterlovgivningen vil representere noe nytt for politiet og påtalemyndigheten. Regelverket er omfattende og vil nødvendiggjøre omfattende opplæring av ansatte i etaten. For å møte både opplærings- og kompetansebehovet vil det bli tilsatt ti nye personvernrådgiverstillinger. Flere av disse vil bli tilknyttet Kripos, som behandlingsansvarlig for nærmest samtlige av de sentrale registre. Kripos vil spille en viktig rolle både hva gjelder opplæring og håndhevelse av loven og forskriften.

Det er nødvendig å fornye flere av politiets IKT-systemer slik at de kan håndtere kravene om bl.a. logging, sporing og automatisert sletting. Siden dette vil ta noe tid, vil det være nødvendig å etablere enkelte overgangsregler, herunder at påbudet om sporing i politiregisterloven § 17 utsettes for de systemene som i dag ikke har denne funksjonen.

5 Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

5.1 Effektiv og god håndtering av forhold som skaper utrygghet

Resultat og tilstandsvurdering

Når hendelser truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse, skal de håndteres effektivt. Håndteringen skal være basert på klare strukturer, avklarte ansvarsforhold og tydelige kommandolinjer mellom beredskapsaktørene.

Politiet er en sentral aktør i det sivile samfunnets beredskap mot ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet skal være forberedt på hendelser som kan kreve en større, velorganisert politiinnsats, og etaten har derfor utarbeidet flere plan- og instruksverk for innsats ved ekstraordinære hendelser og kriser. Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvar for koordinert innsats ivaretas, er det avgjørende at etaten har en rolleforståelse og et øvingsmønster som ivaretar samvirke med andre nød- og beredskapsetater. Fra 2007 har Politidirektoratet gjennomført en større samvirkeøvelse hvert år (Øvelse Tyr) for å styrke politidistriktenes evne til krisehåndtering. Formålet med øvelsen er å øve håndtering i samvirke, å gi deltagerne god rolleforståelse og styrke aktørenes håndteringsevne. Øvelsene planlegges i et to- til treårsperspektiv, i lys av trusselvurderinger og behov. Ulike scenarier er blitt øvet forskjellige steder i landet, herunder kriminalitet tilknyttet næringslivsaktivitet (2007), stort fjellskred (2008), brann i gasstanker (2009), togavsporing samt grensekontroll (2010) og terrorhandlinger samt objektsikring (2012). Øvelse Tyr som i 2011 skulle vært gjennomført i regjeringskvartalet, ble utsatt til 2012 som følge av bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Politihøgskolen har ansvaret for å evaluere Øvelse Tyr. Politidistriktene gjennomfører også egne øvelser med relevante samvirkepartnere for å styrke samarbeidet og skape en felles forståelse for hverandres roller.

PST har et ansvar for å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av analyser og trusselvurdering, etterforskning og andre operative tiltak mv. er sentralt i dette arbeidet. 22. juli-kommisjonen peker på at PST må utvise større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler. Tjenestens strategiske plan vil på denne bakgrunn bli revidert for å videreutvikle kultur og holdninger.

Politiets ansvar for trygghet gjelder både innbyggernes reelle (objektive) trygghet og deres opplevde (subjektive) trygghet. Politiet kan bidra til reell og opplevd trygghet gjennom effektiv kriminalitetsbekjempelse, økt tilgjengelighet og målrettet informasjon.

Strategier og tiltak

Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi med nødvendig kompetanse og kapasitet, som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service. En solid grunnbemanning er en forutsetning for å opprettholde en desentralisert politistruktur og en døgnkontinuerlig polititjeneste med en akseptabel responstid. I statsbudsjettet for 2013 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til politiet for å legge til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb i politiet.

Det er behov for en bred forebyggende innsats på et tidlig stadium, før ekstreme holdninger blir til voldelige handlinger. Dette er hovedmålet for regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, Felles trygghet – felles ansvar, som Regjeringen la frem i desember 2010. Handlingsplanen har som formål å sikre en helhetlig tilnærming til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme samt å øke kunnskapen på området, for på den måten å sikre at forebyggingen blir effektiv og målrettet. Med et bedre samarbeid mellom ulike aktører på et tidlig stadium legges det også til rette for en bredere og mer effektiv forebygging, og dermed økt trygghet. Som en del av denne handlingsplanen ble nettsiden www.radikalisering.no lansert 6. desember 2011. Statusrapportering på tiltakene i handlingsplanen legges ut på denne siden. Videre finnes informasjon om hvordan man kan melde inn tips til politiet dersom man er bekymret for at noen er i ferd med å bli radikalisert, samt informasjon om hva det innebærer å kontakte politiet. Nettportalen skal blant annet bidra til å gi kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme, og kan være nyttig for ansatte i kommuner, skoler, barnevern, politi m.fl.

Forebygging av radikalisering og alvorlig kriminalitet som terrorisme, er en naturlig del av den helhetlige tilnærmingen til kriminalitetsforebygging som politirådene bør og skal sette på dagsordenen. Samordnede planer for lokal terrorberedskap er en del av dette arbeidet. Politidirektoratet vil følge opp disse forholdene i sin styringsdialog med politidistriktene.

5.2 Økt beredskap og evne til krisehåndtering

Resultat og tilstandsvurdering

Regjeringen besluttet å opprette en kommisjon for å gjennomgå angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Hensikten var å foreta en gjennomgang og evaluering for å trekke lærdom fra hendelsene med sikte på at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep, samtidig som en tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati. Kommisjonen avga sin rapport til statsministeren 13. august 2012. Rapporten viste at politiets evne til å håndtere angrepene sviktet på vesentlige punkter. Der det sviktet, skyldtes dette i følge 22. juli-kommisjonen primært at:

• evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten

• evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak

• evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull

• potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet

• ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.

Varsling

Dagens system for riksalarm er ikke godt nok. Regjeringen forventer at Politidirektoratet raskt får et nytt system på plass, og Justis- og beredskapsdepartementet vil følge dette arbeidet tett. I mellomtiden har departementet forsikret seg om at det eksisterende systemet for riksalarm fungerer etter hensikten, og at det testes jevnlig.

Politiets data- og materielltjeneste har iverksatt tiltak for å øke den tekniske kapasiteten på nødnummer 112. Et prosjekt med felles nødnummer og felles nødsentral for brannvesen, politi og helsetjeneste gjennomføres nå i Drammen. Det vil bli gjennomført en ekstern evaluering av prosjektet.

Operasjonssentralen i Oslo er planlagt utbygget. Kommisjonen anbefaler å etablere en nasjonal politioperativ sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo. Regjeringen vil vurdere dette forslaget, og komme tilbake til spørsmålet i den kommende stortingsmeldingen.

Skyting pågår

I samfunnssikkerhetsmeldingen har Regjeringen bedt Politidirektoratet om å gjennomgå deler av aksjonen på Utøya på nytt med tanke på å identifisere ytterligere læringspunkter. Dette vil bli nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen. Videre skal politiets planverk og kompetanse i situasjonsrapportering gjennomgås.

Politidirektoratet er bedt om å etablere kontakt mellom berørte direktorater for å fastsette nasjonale retningslinjer for samarbeidet mellom helsetjenesten, brann og redningstjenesten og politiet når det gjelder prosedyrer for varsling, ansvar og samarbeid på innsatssted. Helsedirektoratet og Politidirektoratet er i tillegg i gang med å utarbeide felles retningslinjer for samhandling i områder som ikke fullt ut kan erklæres som «klarert område».

Øvelse

Politiet må være forberedt på å håndtere alle typer hendelser, ofte i samarbeid med andre beredskapsaktører og virksomheter. For å ivareta etatens ansvar best mulig og utvikle gode rolleforståelser, må politiet gjennomføre realistiske øvelser.

Øvelser med andre aktører innen redning og krisehåndtering, herunder frivillige organisasjoner, Forsvaret, kommuner og fylkesmenn, gjør at politiet er forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser som krever en større organisert innsats. Øvelser på ett beredskapsområde styrker håndteringen generelt, og ikke bare på feltet man øver.

En satsing på den spesialiserte beredskapen må ikke gå på bekostning av den generelle beredskapen i politidistriktene. I de fleste tilfeller vil det være innsatspersonell uten spesialkompetanse som kommer til et åsted i første omgang. Det er derfor viktig at disse innehar adekvat kompetanse til selv i mange situasjoner å kunne løse oppdrag. Regjeringen vil komme tilbake i stortingsmeldingen med en helhetlig vurdering av behovet for økt kompetanse hos innsatspersonell.

Strategier og tiltak

I arbeidet med å bedre politiets beredskap og evne til krisehåndtering vil Justis- og beredskapsdepartementet legge 22. juli-kommisjonens rapport til grunn. I tillegg vil Stortingets vedtak og anbefalinger fra Den særskilte komité samt stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet stå sentralt. Allerede iverksatte tiltak, samt planlagt oppfølging, fremgår blant annet av Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet som ble fremlagt 15. juni 2012.

Det er igangsatt et bredt anlagt endringsprogram i Politidirektoratet for å følge opp 22. juli-kommisjonens anbefalinger, hvor endringsledelse og helhetlig beredskapstenkning vil være sentralt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i 2013 med 25,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Politihelikopter

I 2012 ble bevilgningen til politihelikoptertjenesten økt med 29,7 mill. kroner til bedret beredskap for tjenesten, bl.a. leasing av reservehelikopter og økt mannskap. Justis- og beredskapsdepartementet ga på denne bakgrunn Politidirektoratet i oppdrag å etablere en døgnkontinuerlig politihelikopterberedskap i Oslo politidistrikt innen 1. juni 2012. Reservehelikopteret som er leaset for en periode på fire år var operativt, men ikke døgnkontinuerlig fra 1. juni 2012, og politiet har nå to helikoptre tilgjengelig. Det er nå under etablering døgnkontinuerlig drift av politihelikoptertjenesten, i tråd med kommisjonens anbefaling. Inntil nye piloter ansatt høsten 2012 er utsjekket for å kunne føre politihelikopteret, ivaretas personellbehovet i så stor grad som mulig ved bruk av overtid.

For å sikre forutsigbar og døgnkontinuerlig drift av politihelikoptertjenesten i 2013, foreslår Regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til vedlikehold/oppgradering av politioperativt utstyr i politihelikopter. Det er behov for å oppgradere noe utstyr på reservehelikopteret en periode på inntil 14 uker tidlig i 2013. For å sikre en tilfredsstillende politihelikopterberedskap i denne perioden vil det blir leid inn et helikopter av samme type.

Særskilt om annen helikopterberedskap

I perioden fra 1. oktober 2011 til 31. desember 2012 har det vært etablert en militær helikopterberedskap med Bell 412 helikoptre på Rygge som etter anmodning skal yte administrativ transportbistand for politiet ved akutte situasjoner. Ordningen foreslås videreført i 2013 og utvidet til også å omfatte håndhevelsesbistand.

Forenklede retningslinjer for politiets bruk av redningshelikopter i akutte politiaksjoner ble innført i 2012. Ordningen skal sikre at politiet gis høy prioritet, og at tidsbruken ved behandlingen av anmodningen blir kortest mulig.

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2012 gitt Politidirektoratet i oppdrag å kartlegge hvilken helikopterkapasitet Forsvaret disponerer i tillegg til helikopterberedskapen på Rygge. I lys av blant annet denne kartleggingen, vil departementet sammen med Forsvarsdepartementet utarbeide en felles plan for helikopterberedskapen i Norge. Formålet er å utrede og vurdere det sivile samfunns behov for og tilgang til helikopterressurser i beredskapssammenheng.

Beredskapssenteret

De mest operative beredskapsstyrkene må sikres fasiliteter som gir bedre ressursutnytting, raskere utrykningstid og bedre treningsmuligheter. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013 å bevilge 10 mill. kroner til arbeidet med å planlegge et beredskapssenter for politiet bestående av helikoptertjenesten, beredskapstroppen og hundetjenesten i Oslo politidistrikt.

Etablering av et slikt senter vil, i tillegg til å sikre en hurtig responstid, bidra til at viktige beredskapsressurser ses i sammenheng samtidig som det tilrettelegges for videreutvikling av et beredskapsfaglig kompetansemiljø.

En tomt på Alna i Oslo er stilt til disposisjon for etablering av nytt beredskapssenter. Tomten som vil dekke arealbehovet til beredskapssenteret tilhører ROM eiendom AS og er i dag regulert til jernbaneformål. Statsbygg har også kartlagt andre mulige tomter i Oslo som imøtekommer kravene til etablering av et beredskapssenter for politiet. Nytt beredskapssenter vil være et sivilt anlegg som staten bør eie. Regjeringen er opptatt av rask fremdrift med god kvalitet i det videre arbeidet.

5.3 Vern om rikets sikkerhet, selvstendighet og betydelige samfunnsinteresser

Resultat og tilstandsvurdering

Hovedoppgaven til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er å forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet. PST er en sentral aktør i terrorberedskapen. Målet for tjenestens kontraterrorarbeid er både å forebygge at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging av terrorhandlinger i andre land. Tjenesten er helt avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid med andre aktører, både nasjonalt og internasjonalt, for å lykkes. Nasjonalt er det et nært samarbeid og informasjonsutveksling med det øvrige politi og særorganene. Samarbeid og informasjonsutveksling med andre nasjonale aktører, som Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, utlendingsmyndighetene og tollmyndighetene, er også av avgjørende betydning.

PST utarbeider årlig en trusselvurdering som nærmere beskriver hvilke trusler Norge står ovenfor. I trusselvurderingen for 2012 fremgår det at det norske samfunnet i grove trekk er fredelig og uten alvorlige interne konflikter, men at vi daglig utsettes for virksomhet som kan undergrave vår sikkerhet og skade nasjonale interesser. Ekstrem islamisme vil fortsatt utgjøre en stor terrortrussel for Norge. Selv om det er få personer i Norge som støtter ekstrem islamisme, er rekrutteringen til enkelte miljøer økende. Lederskikkelser i miljøene kan utnytte dette til å etablere celler eller grupper i Norge som har til hensikt å planlegge voldelige aksjoner. Norge fremstår som sentralt i fiendebildet til enkelte av disse lederne. Som omtalt i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet vil Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet vurdere om det skal utarbeides en felles årlig overordnet åpen risiko- og trusselvurdering for det norske samfunnet. Denne skal være basert på analyser og vurderinger fra NSM, PST, E-tjenesten, DSB og andre relevante fagmiljøer, men det vil være naturlig å skille mellom tilsiktede handlinger som terror og alvorlig kriminalitet og uønskede hendelser som naturkatastrofer, ulykker o.l. Det skal videre vurderes hvordan den skal kommuniseres til fagmiljøet og publikum forøvrig.

Personene i de ekstreme islamistiske nettverkene er involvert i aktiviteter av mer operativ karakter enn tidligere. Flere av disse personene reiser til konfliktområder for å få trening, kamperfaring og møte internasjonale kontakter. Slike opphold kan påvirke den enkeltes ønske og evne til å planlegge terrorhandlinger i Norge. Samtidig kan trusselaktører gjennomføre voldelige handlinger uavhengig av slike reiser.

Terrorhandlingene 22. juli 2011 har så langt ikke medført noen endring i vurderingen av trusselen fra organiserte nasjonale ekstreme miljøer i Norge. Oppslutningen rundt organiserte høyreekstreme og anti-islamske grupper forventes i følge PST å være forholdsvis liten også i 2012. Det er imidlertid mange som finner inspirasjon i de antiislamske miljøenes fremmedfiendtlige retorikk, og som sympatiserer med og støtter slike holdninger. Antall enkeltpersoner som oppfordrer til eller truer med bruk av vold med henvisning til antiislamsk retorikk, synes å være økende.

Antall trusler mot norske myndighetspersoner har økt vesentlig etter terrorhandlingene 22. juli. Økningen er i stor grad knyttet til mishagsytringer og trusler på internett. Ytringene og truslene har også blitt grovere og mer alvorlige. Det forventes et vedvarende høyere nivå når det gjelder trusselaktivitet og negativ oppmerksomhet rettet mot enkelte myndighetspersoner.

Norge og norske interesser utsettes daglig for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. PST forventer at hovedtyngden av etterretningen mot Norge og norske interesser fortsatt vil rettes mot temaer som energi, forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Dette vil innebære løpende etterretning mot relaterte politiske prosesser, særlig knyttet til olje og gass, nordområdene og Svalbard.

Enkelte av de statene som er mest aktive i sin etterretning mot Norge har iverksatt omfattende militær opprustning og modernisering. Flere norske forskningsmiljøer er verdensledende på nisjeområder av stor økonomisk og militær betydning. PST forventer økt oppmerksomhet fra fremmede etterretningstjenester mot den teknologi og kunnskap disse norske miljøene utvikler.

Det er grunn til å tro at de etterretningstjenestene som er mest aktive mot norske interesser særlig styrker sin evne og kapasitet til data- og internettbasert etterretning.

Spekteret av teknologi og kunnskap i Norge som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen er stort. Norske bedrifter og forskningsmiljøer vil i 2012 fortsatt være mål for innhenting av teknologi og kunnskap som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen.

Politiets sikkerhetstjeneste er vesentlig styrket ressursmessig de senere år. De økte bevilgningene har blant annet styrket kontraterrorarbeidet, livvakttjenesten, arbeidet med søk på åpent nett og blitt benyttet til anskaffelse av nødvendig utstyr. I saldert budsjett 2012 ble bevilgningen økt med 46,4 mill. kroner for å styrke livvakttjenesten, utvikling av en avansert søkemotor for åpent nett, økt spaningskapasitet og materiell. Videre har Stortinget i 2012 bevilget 30,4 mill. kroner til investeringer i nytt materiell og utstyr for livvakttjenesten, jf. Prop. 79 S (2011-2012). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 ble bevilgningen til PST økt med ytterligere 21 mill. kroner til engangsinvesteringer og utviklingskostnader innen områdene cybersikkerhet, kommunikasjonskontroll, spaning og tilgang til visumdatabasen VIS.

Rammebetingelsene til PST er også avhengig av at det lovmessig tilrettelegges for bruk av adekvate metoder. Både PST og det øvrige politiets adgang til metodebruk (romavlytting, kommunikasjonskontroll og basestasjonssøk) er styrket de senere årene, og terrorlovgivningen er oppdatert. PST har etablert en åpne kilder-enhet (open source intelligence), som ledd i sin informasjonsinnhenting.

Strategier og tiltak

De tiltak PST har igangsatt på bakgrunn av sin egenevaluering er forsterket i lys av 22. juli-kommisjonens rapport. I oppfølgingsarbeidet vil PST legge særlig vekt på å revidere planverket, gjennomføre intern opplæring og hyppige øvelser. Krisehåndteringsverktøyet i PST vil bli gjennomgått. Det vil også bli utviklet en ny overordnet IKT-strategi som skal bidra til å effektivisere PSTs oppgaveløsning. En ny saksbehandlingsinstruks skal sikre ensartet saksbehandling.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som foretar en ekstern gjennomgang av PST. Utvalget konsentrerer seg om hvordan tjenesten utnytter sine ressurser, foretar prioriteringer, arbeidsprosesser, kompetanse og organisering i lys av trusselbildet og ressurssituasjonen. Utvalget har formidlet at de også vil benytte kommisjonsrapportens vurderinger og forslag. Rapporten fra utvalget vil etter planen foreligge innen 1. desember 2012.

Justis- og beredskapsdepartementet har 12. juli 2012 (med høringsfrist 1. november 2012) sendt på høring forslag til bl.a. kriminalisering av forberedelse til terrorhandling og soloterrorisme. Høringsbrevet inneholder bl.a. forslag til lovbestemmelser som setter straff for planlegging av terrorhandling (generell bestemmelse), tilstedeværelse på sted hvor det bedrives terrortrening, mottakelse av trening til nytte for terrorhandling, besittelse og/eller anskaffelse av gjenstander, informasjon, våpendeler mv. med tanke på fremtidige terrorhandlinger og deltakelse eller medlemskap i terrororganisasjon.

Regjeringen foreslår for 2013 å øke bevilgningen til PST med 30 mill. kroner innen områdene politisk motivert vold, trusler mot myndighetspersoner, cybersikkerhet, kommunikasjonskontroll mv. Midlene vil gå til å styrke driften ved PST, bl.a. til flere årsverk, økte leieutgifter og øvrig driftsutgifter.

6 En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor

6.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert politi og påtalemyndighet

Resultat og tilstandsvurdering

Befolknings-, samfunns- og kriminalitetsutviklingen stiller store krav til justissektoren og måten det arbeides på. De siste årene har Regjeringen foretatt en betydelig styrking av justissektoren, noe som trolig har bidratt til nedgangen i den anmeldte kriminaliteten.

Måloppnåelsen til politi og påtalemyndigheten har vært god de siste årene, jf. politiets kriminalstatistikk (STRASAK). Likevel er det noen områder der måloppnåelsen ikke er tilfredsstillende, og ulike forbedringstiltak må her vurderes. Dette gjelder særlig beredskap og politiets evne til å forebygge og håndtere kriser.

Strategier og tiltak

Rekruttering

Det foreslås å videreføre det høye studentopptaket til Politihøgskolen på 720 som et tiltak for bl.a. å bedre beredskapen og politiets evne til å forebygge og håndtere kriser. Videre må det rekrutteres fra andre yrkesgrupper, blant annet for å styrke kompetansen i kriminalitetsbekjempelsen. For å kunne bidra til at politidistriktene kan tilby nyutdannede politihøgskolestudenter fra 2013 jobb i etaten foreslås det å øke bevilgningen med 150 mill. kroner i 2013.

IKT

Det er svært viktig å modernisere og effektivisere politi- og lensmannsetatens IKT-systemer og bruken av disse, fornye organisasjonsstrukturen og forbedre kompetanseforvaltningen. Regjeringen er også opptatt av god samordning i justissektoren og mellom justissektoren og andre deler av forvaltningen, for å sikre en felles tilnærming og bedre måloppnåelse.

Ledelse og medarbeiderskap

Det er et lederansvar å skape bedre samsvar mellom ord og handling – å få det som er vedtatt til å fungere etter hensikten, etablere gode styringsmodeller og være pådriver for samhandling. 22. juli-kommisjonens rapport (NOU 2012: 14) sier at «… lærdommene i større grad handler om ledelse, samhandling, kultur og holdninger – enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store veivalg». Politi- og lensmannsetaten vil i 2013 ha sterkere fokus på ledelse, endringsledelse, medarbeiderskap og kommunikasjon. Dette er forutsetninger for at etaten samlet sett løser samfunnsoppdraget og klarer å beholde, kvalifisere og rekruttere den kompetansen som etaten trenger på kort og lang sikt. I videreutviklingen av politi- og lensmannsetaten skal erfaringslæring være sentralt.

Arbeidstidsbestemmelser (ATB)

Ordningen med en time utvidet arbeidstid bortfalt etter avtalen automatisk fra 1. august 2012. Avtalen for øvrig gjelder t.o.m. 31. desember 2012. Politidirektoratet og tjenestemannsorganisasjonene har startet opp forhandlingene om ny avtale. Praktisering av ATB gjennom effektiv benyttelse av tilgjengelig personell samt kostnader tilknyttet arbeidstidsordningene vil ha oppmerksomhet og vil bli fulgt opp også i styringsdialogen med politidistrikt og særorgan i 2013.

Politihøgskolen

Politihøgskolen skal samarbeide med andre utdannings- og forskningsmiljøer for å produsere relevante forskningsresultater om politiets og Politihøgskolens virke. Forskningen skal bidra til å videreutvikle utdanningen ved skolen. Gjennom forskningen skal Politihøgskolen fremme kunnskap om politiet som samfunnsinstitusjon og belyse hvilke utfordringer og betydninger politiet og andre aktører har i bekjempelsen av kriminalitet nasjonalt og internasjonalt.

Politihøgskolen tilbyr etter- og videreutdanning på en rekke områder. Fagutviklingen skal tilpasses endringene i samfunnet og etatens utfordringer og behov. Satsingen på lederopplæring for etaten skal prioriteres, videreutvikles og tilpasses plattform for ledelse i staten og etaten. Politihøgskolen skal videreutvikle etter- og videreutdanningene innenfor etterforskning og forebygging gjennom nye og reviderte studier. Et nytt studium i strategisk analyse ble igangsatt høsten 2012. For å bidra til desentralisert opplæring i politidistriktene, skal Politihøgskolen utdanne flere instruktører som kan ivareta oppgaver innenfor sivile gjøremål og oppgaver der det kreves politifaglig kompetanse og begrenset politimyndighet.

Forsvarets høgskole og Politihøgskolen har utviklet et felles studietilbud innenfor beredskap og krisehåndtering. Tilbudet består av et akkreditert emne, Nasjonalt beredskap og krisehåndtering, som gir 15 studiepoeng og er en del av et utvidet samarbeid mellom de to høgskolene. Studiet er rettet inn mot ledere i de to etatene, og starter opp høsten 2012.

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av at Politihøgskolen skal ha tjenlige lokaler som bidrar til å nå skolens mål. Bachelorutdanningen foregår i dag i Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger. Politihøgskolen vurderer hvordan lokalbehovet best mulig kan dekkes. Politidirektoratet har i brev opplyst at Politihøgskolen har foretatt en mulighetsstudie og at denne viser at det er mulig å utdanne et tilstrekkelig antall politistudenter ved å utvide og utbedre nåværende studiesteder. Politidirektoratet har bedt Politihøgskolen om en nærmere utredning av fortsatt drift på de fire stedene, herunder hvilke ombygginger og driftsmessige tilpasninger som må gjennomføres, og kostnader forbundet med tiltakene.

Uthenting av trafikkdata og kommunikasjonskontroll

Uthenting av trafikkdata er et viktig verktøy for politiet i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. Stortinget vedtok 15. april 2011 at EUs datalagringsdirektiv skulle gjennomføres i norsk rett. Ved gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv pålegges tilbydere av elektronisk kommunikasjonstjeneste lagring av flere data enn det som lagres i dag, i seks måneder.

Formålet med lagringen er kriminalitetsbekjempelse, og politiet gis adgang til å kreve utlevering av lagrede data ved avverging eller etterforskning av alvorlig kriminalitet. Ved gjennomføringen innføres strenge krav til sikker lagring av data. Politiet gis anledning til, på bestemte vilkår, å innhente informasjon om kommunikasjon per telefon og internett, hvor de som kommuniserer befinner seg og hvilke internettsider (IP-adresser) vedkommende benytter seg av. Innhenting av slik informasjon er et viktig verktøy i politiets etterforskningsarbeid.

Etter planen skulle implementeringen av direktivet i norsk rett tre i kraft 1. april 2012, men ikrafttredelsen har blitt utsatt. Regjeringen tar nå sikte på ikrafttredelse av lovendringene som gjennomfører direktivet i 2013. Ikrafttredelse av datalagringsdirektivet forutsetter at størrelsen på kostnadene knyttet til datalagring og fordelingen av disse mellom staten og tilbyderne avklares. Det er igangsatt en ekstern vurdering og beregning av kostnadene.

Kommunikasjonskontroll, i form av uthenting av trafikkdata, telefonavlytting og romavlytting, er også et viktig virkemiddel for politiet i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. Særlig ved etterforskning av alvorlig narkotikakriminalitet er kommunikasjonskontroll et effektivt virkemiddel. Politiets adgang til å foreta kommunikasjonskontroll reguleres i straffeprosessloven kapittel 16 a. Politidistriktene rapporterer sin bruk av kommunikasjonskontroll til Riksadvokaten, som igjen rapporterer videre til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. I årsrapportene fra 2010 og 2011 uttaler utvalget at politiets bruk av kommunikasjonskontroll gjennomgående er forsvarlig og godt begrunnet. I følge rapportene har politiet reell nytteverdi av kommunikasjonskontroll i omtrent halvparten av sakene hvor kommunikasjonskontroll iverksettes.

6.2 Effektiv forvaltning

Resultat og tilstandsvurdering

Regjeringen har i perioden 2006-2012 gjennomført en betydelig budsjett- og bemanningsmessig styrking av politi- og påtalemyndigheten. En god sammenheng mellom ressursinnsats og oppgaver er en forutsetning for god oppgaveløsning. Regjeringen arbeider systematisk for å få mest mulig politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser, jf. Regjeringens politiske plattform for 2009-2013. Nedenfor omtales også ulike oppgaver av «sivil» karakter.

Strategier og tiltak

Regjeringen er opptatt av god samordning i justissektoren og mellom justissektoren og andre deler av forvaltningen, for å sikre effektiv ressursbruk og samlet god måloppnåelse. Regjeringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur med et synlig og tilgjengelig politi. Videre skal politi- og lensmannsetaten være en kunnskapsbasert og publikumsrettet etat.

Den sivile rettspleie på grunnplanet

Statistikk fra Statens innkrevingssentral (SI) viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid første halvår 2012 var 64 dager for utleggsforretninger, noe som er en bedring fra 2011 (68 dager) og 2010 (86 dager). Samtidig har antall utleggsbegjæringer økt med om lag 10 pst. første halvår 2012, i forhold til samme periode i fjor. Statistikk fra SI viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid første halvår 2012 er 85 dager for gjeldsordningssaker, noe som er en bedring fra 2011 (92 dager) og 2010 (109 dager). Antall søknader om gjeldsordning har første halvår 2012 holdt seg på samme nivå som tilsvarende periode 2011.

Fra 2007 til 2011 har det totale antall saker knyttet til den sivile rettspleie på grunnplanet økt fra 378 700 til 465 200, en økning på i overkant av 20 pst. Antall forliksklager er i perioden 2007 til 2011 redusert med over 16 pst., fra 137 600 saker til 114 900. Dette er en forventet nedgang, og er en effekt av adgangen til å fremme uimotsagte krav direkte til namsmannen uten å gå veien om forliksrådet.

Antall utleggsforretninger har i perioden fra 2007 til 2011 økt fra 179 600 til 242 000, en økning på om lag 35 pst. I samme periode har antall gjeldsordningssaker økt med 17 pst., fra 4 358 til 5 106 saker. Fra 2010 til 2011 har det vært en liten nedgang i disse sakene, fra 5 399 til 5 106.

Utviklingen av elektronisk overføring av begjæringer fra inkassoselskapene til SI, jf. Prop. 1 S (2011-2012) om elektroniske tjenester er under arbeid. Politidirektoratet og SI er i dialog omkring utviklingen.

Grensekontroll

Norges tilknyttingsavtale til Schengen danner grunnlaget for grensekontroll og inn- og utreisekontroll av reisende. Schengen-regelverket er under stadig utvikling for å håndtere situasjonen langs hele Schengen-yttergrensen. Schengen- evalueringen av Norge, som ble foretatt i 2011 og 2012, avdekket et behov for økt innsats når det gjelder utarbeidelse av risikoanalyser samt økt ressursbruk på inn- og utreisekontroll.

På bakgrunn av utfordringer langs yttergrensen ønsker medlemsstater i Schengen-områder å etablere EUROSUR (European Surveillance System). EUROSUR er en videreutvikling av Schengen-samarbeidet som skal gi bedre koordinering innad og mellom medlemsstatene, bl.a. for å bedre grenseovervåkingen og forhindre og bekjempe kriminalitet. Det tas sikte på å etablere nasjonale koordineringssentre (NCC) i alle medlemsstater fra 2013. Justis- og beredskapsdepartementet har besluttet at norsk NCC skal legges til Kripos. Arbeidet vil starte i 2012. NCC vil ha som hovedoppgave å koordinere kontroll av Norges yttergrense ved at informasjon fra berørte myndigheter samles et sted, for deretter å utarbeide et felles norsk situasjonsbilde med påfølgende analyse. NCC vil være døgnbemannet og etableres i tett samarbeid med Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

EU-kommisjonen la 25. oktober 2011 frem en meddelelse om «Smart Borders» (COM (2011) 680), som er et diskusjonsgrunnlag for utvikling av nye tekniske systemer for inn- og utreisekontroll. Regjeringen støtter opprettelsen av et inn- og utreisesystem og et automatisert grensekontrollsystem, jf. Meld. St. 9 (2009-2010). Kommisjonen tar sikte på å fremme forslag til rettsakter på disse områdene i løpet av 2012-2013. Det mest omfattende forslaget fra EU-kommisjonen går ut på å innføre et såkalt «entry-exit-system», der reisende automatisk registreres inn og ut av Schengen-området. Et slikt system vil kunne lagre tid og sted for grensepassering når en tredjelandsborger passerer Schengens yttergrense.

Norge vil i 2012 starte utplassering av utstyr for automatisert personkontroll ved yttergrensene (e-gates). En slik ordning vil gjøre kontrollen sikrere og enklere enn i dag for EØS-borgere.

Grensekontroll på den norsk-russiske grensen

Som en del av regjeringens nordområdesatsing har det vært foretatt vurdering av behovet for bygging av ny grensekontrollstasjon på Storskog. Statsbygg fikk i 2011 i oppdrag å prosjektere for ny grensekontrollstasjon. Dette arbeidet er ikke endelig ferdigstilt.

Regelverk vedrørende grense

Justis- og beredskapsdepartementet vil samle og styrke hjemmelsgrunnlaget for grensekontrollen under politiets ansvar, for blant annet å tydeliggjøre forpliktelsene som følger av Schengen-samarbeidet og fremme samhandling mellom relevante aktører. Forslag til ny grenselov skal etter planen sendes på høring i 2013. I forbindelse med lovarbeidet tas det også sikte på å utbedre gjeldende regulering og system for utveksling av passasjerdata mellom flyselskapene og politiet i tråd med Rådsdirektiv 2004/82/EF, og å ivareta eventuelle behov for regulering knyttet til EUROSUR.

Frontex

Mandatet for Frontex (EUs grensekontrollbyrå) ble endret høsten 2011. Frontex er tillagt flere nye oppgaver, men fortsatt er kontrollen på yttergrensene de enkelte medlemsstaters ansvar. Endringen innebærer imidlertid at medlemsstatene i større grad må bidra med personell og materiell til felles operasjoner koordinert av Frontex, for å overvåke og kontrollere yttergrensene. Hensikten er å forsterke innsatsen mot ulovlig innvandring, menneskesmugling og annen grenseoverskridende kriminell virksomhet. Norsk politi har i flere år deltatt i Frontex-operasjoner, særlig i Middelhavsområdet, og dette vil bli videreført.

Yttergrensefondet

Norge er tilknyttet EUs Yttergrensefond, som er en del av EUs rammeprogram for Solidaritet for forvaltning av migrasjonsstrømmer. Fondet bidrar til en heving av standarden for kontroll og overvåking i Schengen-området, og midler fra fondet er benyttet til viktige investeringer for å styrke Norges yttergrense. Fondet har frem til og med 2012 delfinansiert prosjekter for om lag 65 mill. kroner. Den norske samfinansieringen har i samme periode vært om lag 50 mill. kroner fordelt på flere departementer (Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet) med underliggende etater. Norges bidrag til fondet bevilges under kap. 440, post 73.

Siden 2010 har fondet bidratt til en styrking av kapasiteten på landegrensen mot Russland ved bl.a. anskaffelse av kjøretøy og kameraovervåkingsutstyr og bygging av kjøretraseer langs grenselinjen. Grenseovervåkingsstedet Storskog er rustet opp for å håndtere den økte trafikken mellom Norge og Russland. Kontrollen av sjøgrensen er styrket gjennom tilknytning til Kystverkets rapporteringssystem SafeSeaNet, og visumkontrollen er styrket gjennom en tilknytning til det felleseuropeiske VIS-systemet, samt ved gjennomføring av opplæring knyttet til systemet. Fondet har også støttet prosjekter for styrking av visumprosessen ved Norges utenriksstasjoner.

I 2012 brukes midler fra fondet bl.a. til finansiering av automatiske grensepasseringsporter (eGates), innføring av norsk-russisk grenseboerbevis og finansiering av Norges kostnader til utvikling av andre generasjons Schengen Informasjonssystem (SIS II). Fondet har også finansiert en forstudie for mobil arkitekturløsning for tilrettelegging av et mobilt kontrollkonsept i politiet.

Vaktvirksomhet

Lov 19. juni 2009 nr. 85 om endringer i lov om vaktvirksomhet trådte i kraft 1. april 2011. Ny forskrift 28. mars 2011 nr. 337 om vaktvirksomhet trådte i kraft samme dato, unntatt reglene om nye utdanningskrav for vektere og ordensvakter. Disse vil tre i kraft når det er fastsatt nye læreplaner for vekterutdanningen og tilrettelagt for praktisk gjennomføring av nye kursopplegg.

En arbeidsgruppe under ledelse av Politidirektoratet la i november 2011 frem forslag til nytt opplæringsprogram for vektere. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Våpen

Våpenlovutvalget leverte sin utredning NOU 2011: 19 Ny våpenlov til Justis- og beredskapsdepartementet 5. desember 2011. Utvalget foreslår blant annet regler som skjerper kontrollen ved erverv av skytevåpen og som skal bedre oppfølgning av den enkelte våpeninnehaver. I rapporten fra 22. juli-kommisjonen anbefales det å forby halvautomatiske våpen. Utvalget som har gjennomgått våpenlovgivningen foreslo ikke et totalforbud mot slike våpen. Våpenlovutvalgets utredning har vært på alminnelig høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag vedrørende våpenlovgivningen.

Nasjonalt ID-kort

Det arbeides for at Norge skal tilby et nasjonalt ID-kort, slik de fleste Schengen-land nå gjør. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

6.3 Effektiv bruk av IKT i oppgaveløsningen

Resultat og tilstandsvurdering

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) er viktig for politiets oppgaveløsning. Dagens IKT-infrastruktur og straffesaksløsninger i politiet er ikke tilfredsstillende og legger ikke til rette for samhandling og effektivitet. Arbeidet med å fornye IKT-systemene i politiet har pågått i en årrekke, og er helt avgjørende for politiets effektivitet og resultatoppnåelse.

Strategier og tiltak

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i politiet

En av 22. juli-kommisjonens anbefalinger er bedre IKT-utnyttelse i politiet, som også vil kunne frigjøre administrative ressurser til operativt arbeid. Det er i den forbindelse avgjørende å få bedre styring av IKT i politiet, og utvikle kompetanse og evne til å ta i bruk løsningene. Politidirektoratet skal raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi som bidrar til dette. Det opprettes også en ny avdeling for IKT og teknologi for å øke kompetansen i direktoratet og forsterke styringen av IKT-området i politiet. For å få til ytterligere forbedringer er Regjeringen opptatt av å modernisere og effektivisere politi- og lensmannsetatens IKT-systemer, fornye organisasjonsstrukturen og forbedre kompetanseforvaltningen.

Politiets oppgaveløsning er avhengig av en hensiktsmessig organisering, tilstrekkelig bemanning, gode metoder og arbeidsprosesser og oppdaterte teknologiske løsninger som understøtter prosessene. IKT er viktig for politiets oppgaveløsning, men har tidligere i liten grad hatt strategisk fokus i etaten. Politi- og lensmannsetaten har en rekke IKT-systemer av ulik alder og kompleksitet. Driften og bruken av de mange forskjellige systemene, som ikke alle er kompatible, er svært ressurskrevende. Dette har medført et etterslep på utvikling av flere systemer, og politiet har i dag behov for betydelig oppgradering slik at arbeidsprosessene bedre støttes av IKT. Det grunnleggende arbeidet for å få til en bedre IKT-arkitektur startet i 2009 og vil fortsette i flere år.

For å kunne arbeide på en effektiv og sikker måte, har det vært nødvendig å sentralisere og fornye IKT-infrastrukturen som tidligere var desentralisert og utdatert. Politidirektoratet og PDMT iverksatte i 2010 utskifting av eksisterende IKT-infrastruktur i politiet. Den eksisterende infrastrukturen har vært preget av fragmentarisk oppbygging i de enkelte distrikter, hvilket er kostbart, usikkert og ineffektivt. Med ny IKT-infrastruktur samles servere og driftsmiljø og det legges til rette for fellesløsninger for distriktene. Prosjektet er en forutsetning for videre utvikling av IKT i politiet og er nødvendig for sikker og effektiv drift. Prosjektet vil etter planen være ferdig implementert i 2013. Ny programvareplattform og bedre sikkerhetsløsninger vil bygge på dette grunnlaget.

Dagens straffesakssystemer gir ikke tilstrekkelig og god informasjon som sikrer tilfredsstillende oppgaveløsing, styring, analyse og informasjonsformidling. Dagens systemer tilfredsstiller heller ikke lovpålagte krav til tilgjengelighet, lagring og notoritet.

Politidirektoratet iverksatte i 2011 et forprosjekt for å utrede konseptalternativer for nye straffesakssystemer i politiet. Blant de systemene som inngår i vurderingen er politiets saksbehandlingssystem (BL), straffesaksregisteret (STRASAK) og det nasjonale registeret for registrering av straffedømte personer (SSP). Systemene som benyttes i straffesakskjeden i dag er så utdaterte at det ikke er tilrådelig å implementere ny straffelov og politiregisterlov på disse. I 2012 er det utredet ulike konsepter for nye straffesakssystemer, som har vært underlagt ekstern kvalitetssikring (KS1). På bakgrunn av anbefalingene til ekstern kvalitetssikrer, har Regjeringen valgt det alternativet som er mest omfattende og som innebærer en gjennomgående fornying og utskifting av dagens løsninger (Nybygg-alternativet). Prosjektet gjennomføres i flere faser, med selvstendige leveranser og kvalitetssikring underveis. Første fase vil omfatte løsninger som medfører at ny straffelov kan tre i kraft. Samlet gjennomføringstid er anslått til 6-7 år. I mellomtiden vil det bli utarbeidet en klar og helhetlig IKT-strategi som gjør at dagens systemer utnyttes på best mulig måte. Før oppstart må det gjøres en del kompetansehevende tiltak i Politidirektoratet og PDMT og forbedringer i organisasjonens evne til å styre IKT-porteføljen.

Pass

Alle pass som er utstedt etter 2010 til norske statsborgere er utstyrt med elektronisk lagret biometri i form av ansiktsfoto og to fingeravtrykk. Dette er i henhold til internasjonale krav for å bedre sikkerheten rundt identitetskontroll, samt legge til rette for effektivisering. Dette setter strengere krav til sikkerheten i politiets datasystemer, rutiner og organisasjon i tiden fremover.

Som ledd i å etablere et bedre tilbud til reisende fra Norge som har mistet eller etterlatt sitt pass, skal det vurderes å etablere en løsning med ekspresspass på noen flyplasser i Norge. Dette vil samtidig redusere behovet for eksisterende nødpass som er lettere å forfalske og misbruke, og som stadig flere land ikke lenger godkjenner som reisedokument.

Det meldes årlig et stort antall norske pass tapt. Det vil bli vurdert å starte dialog med banknæringen for å se om det er hensiktsmessig å samarbeide om andre felles tiltak mot ID-tyveri ved å hindre at bankkort skal kunne utstedes på bakgrunn av falske pass.

Alle nye norske pass inneholder både ansiktsfoto og fingeravtrykk i biometrisk versjon. Etter at grensekontrollstedene får utstyr som kontrollerer biometri i passene vil muligheten til å misbruke tapte norske pass i grensekontroll bli betydelig redusert.

Regjeringen ser behov for et nytt saksbehandlingssystem for pass. Siden et nytt saksbehandlingssystem for pass vil ha mange paralleller og felleskomponenter med et prosjekt for nasjonalt ID-kort, vurderes disse i sammenheng. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

7 Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk

7.1 Effektiv utlendingsforvaltning og utlendingskontroll

Resultater og tilstandsvurdering

Politiet har ansvar for en rekke forvaltningsoppgaver på utlendingsfeltet. Politidistriktene mottar og forbereder behandling av søknader om oppholdstillatelse, reisedokumenter og statsborgerskap. I mange sammenhenger har politiet også vedtakskompetanse i slike saker. Politidistriktene foretar også uttransporteringer av personer uten lovlig opphold i Norge.

Politiet gjennomfører utlendingskontroll på territoriet og inn- og utreisekontroller på grensen, og kan benytte tvangsmidler med hjemmel i utlendingsloven. Politiet kan også bortvise utlendinger som ikke fyller kravene til innreise, samt opprette og forberede utvisningssaker for Utlendingsdirektoratet (UDI).

Politiets utlendingsenhet (PU) mottar og registrerer asylsøkere, fastsetter identitet, forbereder og iverksetter tvungen uttransport i asylsaker og har det nasjonale ansvaret for koordinering og kvalitetssikring ved uttransportering av personer uten lovlig opphold i Norge. Fra 1. juni 2011 ble det foretatt endringer i den innledende asylsaksbehandlingen. Formålet var å samordne UDI og politiets oppgaver i den innledende fasen, bedre utnyttelsen av etatenes kjernekompetanse og øke samarbeidet mellom etatene. Det vises til kategori 06.90 for øvrig omtale av asylpolitikken.

Med virkning fra 1. mars 2012 ble det innført nye bestemmelser i utlendingsloven som gir utvidet adgang til bruk av tvangsmidler overfor utlendinger med uklar identitet, utlendinger som det er grunn til å frykte at vil unndra seg utsendelse og kriminelle utlendinger, jf. Prop. 138 L (2010-2011).

Eurodac

Eurodac er en elektronisk database med fingeravtrykk av asylsøkere og ulovlige immigranter innenfor EU. UDI har behandlingsansvaret for Eurodac. En løsning for helautomatiserte Eurodac-søk ble tatt i bruk i juni 2012. Dette vil legge til rette for å effektivisere blant annet den innledende asylsaksbehandlingen.

Oppholdskort

Gjennom endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften er det innført en ny ordning med Schengen-standardiserte oppholdskort som inneholder elektronisk lagret biometri i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk, jf. Innst. 197 L (2011-2012) og Prop. 59 (2011-2012). Regelendringene trådte i kraft 20. mai 2012. Kortet brukes i forbindelse med passering av Schengen yttergrense og ved innenlandskontroll for å dokumentere oppholdsstatus i Norge eller et annet Schengenland. Det ble i mai 2012 også innført ordning med grenseboerbevis mellom Norge og Russland. Se nærmere omtale under kategori 06.90.

Identitet

For å kunne returnere utlendinger uten lovlig opphold i landet, er politiet avhengig av et gyldig reisedokument, som for eksempel pass. Statistikken for 2011 viser at 9 pst. av asylsøkerne fremviste reisedokument ved registrering av asylsøknaden hos politiet. En del fremviste reisedokumenter eller andre identitetspapirer under asylsaksbehandlingen.

Avklaring av identitet bør gjøres så tidlig som mulig i søknadsprosessen. Hvis den som oppholder seg ulovlig ikke vil samarbeide med norske myndigheter, må politiet arbeide med å avklare den enkeltes identitet, få denne verifisert i hjemlandet, og så få utstedt et reisedokument ved nærmeste ambassade. Det er ressurskrevende og betydelige utfordringer knyttet til identitetsavklaring, særlig i asylsaker, men også i andre saker som søknad om oppholdstillatelse og statsborgerskap. Ukjent identitet medfører lengre saksbehandlingstid, det kan utgjøre et sikkerhetsproblem og det gjør det vanskeligere å returnere dem som ikke får innvilget opphold. Norge og andre land som skal returnere personer som ikke har fått opphold og som ikke vil reise hjem frivillig, får ikke uttransportert personer uten tilfredsstillende reisedokumenter eller fastsatt identitet. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere tiltak som kan effektivisere politiets arbeid med identitetsfastsettelse, og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

For å bedre ID-arbeidet ble Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) opprettet høsten 2010. NID er et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt Politidirektoratet. Senteret skal styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i Norge, og skal sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet. Senteret skal betjene alle aktørene på utlendingsfeltet. Det skal yte bistand og rådgivning på generelt grunnlag og i kompliserte enkeltsaker, sikre bedre kompetanse og koordinering på ID-feltet bl.a. gjennom fag- og metodeutvikling, samt evaluere dagens ID-arbeid på utlendingsfeltet. Det daglige ID-arbeidet knyttet til saksbehandlingen skal fortsatt ligge i nåværende etater, og senteret skal ikke treffe avgjørelser om identitet.

NID har siden opprettelsen fått egne lokaler, etablert et moderne dokumentlaboratorium og rekruttert 35 medarbeidere, bl.a. dokumentgranskere. NID har også utviklet nettsider i form av en fagportal og deltar i internasjonalt samarbeid. Det er besluttet at NID skulle evalueres i to faser, etter ett og to års drift. NIDs oppstartsfase er evaluert, og følges opp. Evaluering av andre fase, som omfatter første ordinære driftsår, skal etter planen foreligge i 2013.

Utlendingspakken

I 2010 ble bevilgningen økt med 150 mill. kroner til en rekke tiltak på utlendingsfeltet («utlendingspakken») for å styrke innsatsen på området. Det er for eksempel etablert et samarbeidsprosjekt mellom Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet og tre politidistrikter (Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag) med formål å fange opp asylsøkere og andre utlendinger som begår kriminalitet, har ulovlig opphold eller benytter falsk identitet i møte med norske myndigheter. Utlendingspakken har også gått til økt territorialkontroll i grenseområdene, herunder styrking av Østfold politidistrikts innsats innenfor utlendingsfeltet, inkludert styrket etterforskingskapasitet av saker om menneskesmugling og menneskehandel. For å unngå at asylsøkere som blir påtruffet på grensen forsvinner eller mister sine identitetsdokumenter, er det etablert en egen transportordning av asylsøkere fra Romerike og Østfold politidistrikt til Politiets utlendingsenhets lokaler i Oslo. Opprettelsen av Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) er også omfattet av tiltakspakken.

Den økte innsatsen i 2011 og 2012 har gitt gode resultater. Tabellen under viser utviklingen i antall opprettede bort- og utvisningssaker i politidistriktene Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag og Østfold:

Samarbeidsprosjektene i de tre distriktene har avdekket mange tilfeller av ulovlig opphold, og et bredt spekter av annen kriminalitet. De har også bidratt til bedre samhandling og koordinering av saker som berører både straffesakssporet og forvaltningssporet. Østfold politistrikt, som fikk 30 flere årsverk i 2010 til styrking av grense- og territorialkontroll og til arbeidet rettet mot kriminelle asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold i distriktet, har hatt en økning i antall opprettede utvisningssaker med 77 pst. i 2011 sammenlignet med 2010. Ett av målene i tiltakspakken var å redusere antall asylsøkere med ukjent/uavklart identitet. Erfaringen viser at økt kontroll har bidratt til økt antall identifiseringer. Styrkingen av Østfold politidistrikt innebar også økte ressurser til bekjempelse av menneskesmugling og menneskehandel, og medførte at distriktet opprettet en egen enhet for dette. Det ble i 2011 opprettet 47 anmeldelser om menneskesmugling i Østfold, mot 28 i 2010. Regjeringen legger opp til å videreføre den økte innsatsen i tiltakspakken på 150 mill. kroner også i 2013.

Strategier og tiltak

Identitet

Et tiltak som på sikt vil ha betydning for identitetsfastsettelse er den gradvise utrullingen av Schengenlandenes sentrale visuminformasjonssystem (VIS). Visumdatabasen inneholder personopplysninger, herunder biometri (ansiktsfoto og fingeravtrykk), som gjør det lettere å kontrollere visumsøkere ved innreise. Se nærmere omtale under programkategori 06.90.

IKT-løsninger for utlendingsforvaltningen - UTSYS

Politiet deltar i arbeidet med utviklingen av nye IKT-løsninger for utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet), som skal bidra til å effektivisere saksbehandlingen, korte ned saksbehandlingstiden og bedre servicen. Gjennom programmet har det blant annet blitt etablert et felles dokumentarkiv for alle berørte etater; politiet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og utenriksstasjonene. En søknadsløsning på nett (SpN) og elektronisk saksbehandling (eSak) er innført i alle politidistrikter. Bookingløsningen er gjort tilgjengelig, og flere politidistrikt har tatt den i bruk.

Under EFFEKT-programmet er det også under utvikling et eget IKT- verktøy som Politiets utlendingsenhet skal benytte (UTSYS). Systemet skal bl.a. effektivisere politiets identitetsarbeid og bidra til raskere returer. UTSYS skal etter planen tas i bruk i 2012. Se for øvrig nærmere omtale av EFFEKT-programmet i Prop. 111 S (2011-2012) og under programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring.

Omorganisering av førstelinjen for behandling av oppholdssaker

Regjeringen har arbeidet med sikte på gradvis å overføre politiets oppgaver knyttet til behandling av søknader om oppholdstillatelser, statsborgerskap og EØS-registreringsordningen til UDI (førstelinjeprosjektet).

Beslutningsgrunnlaget har nå vært underlagt en kvalitetssikring av eksterne aktører. Parallelt har Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet arbeidet og planlagt med oppstart av to kontorer våren 2013 i henholdsvis Oslo og Trondheim. Den eksterne kvalitetssikringen av grunnlagsmaterialet viser at reformen vil bli betydelig dyrere å gjennomføre enn opprinnelig lagt til grunn. Departementet har nå saken til vurdering, og vil komme tilbake til den på egnet måte når nødvendige avklaringer foreligger. Det er som følge av dette ikke lenger aktuelt med oppstart av to kontorer våren 2013.

7.2 Rask retur av utlendinger uten lovlig opphold

Resultat og tilstandsvurdering

Tvangsretur

En utlending med avslag på sin søknad om asyl eller annen type opphold i Norge har plikt til å forlate landet. Hvis denne plikten ikke blir overholdt, befinner vedkommende seg ulovlig i Norge. Det er flere grunner til at søkere med endelig avslag som oppholder seg ulovlig i Norge ikke blir uttransportert. Noen skjuler seg for norske myndigheter, det kan være forhold i hjemlandet som gjør tvangsretur vanskelig eller det kan skyldes at identiteten ikke er fastslått slik at hjemlandets myndigheter nekter å ta i mot vedkommende.

Det er politiets ansvar å uttransportere personer som oppholder seg ulovlig i Norge og ikke reiser frivillig. Politiets utlendingsenhet har det nasjonale ansvaret for iverksetting og koordinering av uttransporteringer, men uttransporteringer skjer også direkte fra politidistriktene. Som tabellen nedenfor viser har antallet tvangsreturer økt betydelig de siste årene. Politiet uttransporterte til sammen 4 744 utlendinger uten lovlig opphold i 2011. Måltallet for antall uttransporteringer i 2012 er etter forslag i Prop. 111 S (2011-2012) økt fra 4 600 til 4 750.

De tre landene politiet uttransporterte flest til i 2011 var Italia (774), Russland (362) og Sverige (349). Til sammen uttransporterte politiet til 110 ulike land i 2011.

Politiets uttransporter fordeles på tre kategorier avhengig av søknads- eller oppholdsgrunnlaget til den uttransporterte. Kategorien asyl består av personer som har fått avslag på en realitetsbehandlet søknad om asyl i Norge. Dublin består av utlendinger som er uttransportert på grunnlag av Dublin II-forordningen. Personer i denne kategorien uttransporteres til et annet europeiske land de har oppholdt seg i før de kom til Norge. Bort- og utviste er utlendinger som er bort- eller utvist fra Norge og som ikke har søkt om asyl. Utlendinger i kategorien «utviste» omfatter bl.a. de som kan ha blitt utvist som følge av at de er dømt for en straffbar handling, fått trukket tilbake sin tillatelse på grunn av uriktige opplysninger eller brutt bestemmelsene i utlendingsloven om hvor lenge man har lov til å oppholde seg i Norge.

I tillegg til tvangsreturene som politiet gjennomfører, er det også mange som reiser med programmet for assistert frivillig retur som UDI har ansvar for, jf. omtale under programkategori 06.90.

Uttransport av straffedømte er en prioritert oppgave for politiet. I 2011 ble det uttransportert 1 019 straffedømte, en økning på 51 pst. fra 2010. Det var flest borgere av Nigeria (177) som ble uttransportert, etterfulgt av Romania (151) og Polen (150). Tall for første halvår 2012 viser at politiet har uttransportert 627 straffedømte utlendinger.

Regjeringen har den senere tid økt innsatsen rettet mot retur av bort/utviste og personer uten lovlig opphold i det åpne rusmiljøet særlig i Oslo, jf. Prop. 18 S (2011-2012) og Prop. 111 S (2011-2012). Første halvår 2012 har politiet uttransportert 110 personer tilknyttet de åpne rusmiljøene i Oslo.

I 2011 ble det uttransportert 645 mindreårige, av disse var 535 i følge med en eller begge foreldrene. Det ble ikke uttransportert noen mindreårige til sitt hjemland uten at en eller begge foreldrene var med på uttransporten. Retur av enslige mindreårige skal gjennomføres så skånsomt om mulig, og gjennomføres alltid med ledsagelse.

Bruk av charterfly har vist seg effektivt for å uttransportere mange personer til samme land. I tillegg er det en sikkerhetsmessig gevinst ved å benytte denne formen for flyvninger. Politiet uttransporterte til sammen 440 personer på denne måten i 2011, fordelt på 39 chartre.

Det er etablert et eget saksbehandlingsløp for hurtigbehandling av saker om utvisning og soningsoverføring av straffedømte. Det skal legges vekt på en effektiv samhandling mellom kriminalomsorgen, politiet og utlendingsmyndighetene om soningsoverføring. Se omtale under programkategori 06.30.

Strategier og tiltak

Retur av utlendinger uten lovlig opphold mv.

Det er en målsetting at utlendinger som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge returneres raskt, helst frivillig, men om nødvendig med tvang. Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med berørte virksomheter utarbeidet en felles, overordnet strategi for returarbeidet for perioden 2011-2016 som skal bidra til dette.

Effektive returtiltak er påkrevet, både for å redusere antall personer uten lovlig opphold og for å sikre tillit til asyl- og flyktningpolitikken. Regjeringen vil øke antallet uttransporteringer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012 og å øke antallet tvangsreturer med 100 slik at samlet måltall i 2013 blir minst 4 700 tvangsreturer.

EUs grensekontrollbyrå, Frontex, bistår med felles returoperasjoner for Schengen-land som ønsker det. Denne rollen planlegges styrket ved at byrået skal få en sterkere koordinerende rolle i felles returoperasjoner.

Tilbaketakelsesavtaler

En stor del av asylsøkerne kommer fra land det er vanskelig å tvangsreturnere til. Etter folkeretten har alle land plikt til å motta egne statsborgere. Flere land ønsker likevel ikke å samarbeide om retur, og viser liten vilje til å ta imot egne borgere. Ved inngåelse av tilbaketakelsesavtaler kan Norge i større grad få returnert de som er ulovlig i Norge, og som ikke reiser frivillig tilbake til hjemlandet. Avtalene vil som regel ha bestemmelser om operativt samarbeid mellom landene. Norge hadde per august 2012 tilbaketakelsesavtaler med 29 land og det er samtaler med en rekke land om inngåelse av en slik avtale. Det vises til nærmere omtale under programkategori 06.90.

Spesialutsendinger

Politiet har fire spesialutsendinger for utlendingssaker som er utstasjonert i utlandet. Deres hovedoppgave er å styrke returarbeidet. De skal også arbeide for å forhindre menneskesmugling, verifisere opplysninger i utlendingssaker og være kontaktperson og bindeledd mellom norsk politi og utenlandske myndigheter i konkrete saker vedrørende retur, identitet, verifisering og menneskesmugling.

Spesialutsendingene ansettes for to år med mulighet til ett års forlengelse to ganger. Ved vurdering av forlengelse av stillingen blir også plassering av spesialutsendingene vurdert. I dag er politiets spesialutsendinger for utlendingssaker utstasjonert i Algerie, Bangkok, Etiopia og Jordan.

Det vises til nærmere omtale under programkategori 06.90.

Utlendingsinternatet på Trandum

Politiets utlendingsenhet drifter utlendingsinternatet på Trandum. På Trandum oppholder det seg utlendinger som er pågrepet eller fengslet etter utlendingsloven.

Internatet har siden 2010 blitt utbedret og fått utvidet kapasitet. Utbedringene gjør det både mulig å effektivisere driften og legge til rette for et større antall tvangsreturer. Sikkerheten for innsatte og ansatte, og de innsattes helse- og aktivitetstilbud har også blitt bedret.

Det pågår et arbeid med å erstatte plassene i de eksisterende bygningene med plasser i nyoppførte modulbygg. Etablering av disse modulene innebærer at innsatte får enerom med dusj og toalett. I april 2012 åpnet modul 1 med totalt 72 enerom.

Arbeidet med modul 2 er noe forsinket og forventes ferdigstilt og tatt i bruk i 2013. Den totale kapasiteten ved Trandum vil da bli på 136 plasser. Ved behov kan også plasser i modul 2 dubleres. Modul 2 vil inneholde en egen adskilt avdeling for familier, enslige mindreårige asylsøkere og kvinner. Dette vil bidra til at behovet disse gruppene har, og særlig barna, blir ivaretatt bedre enn i dag. Før arbeidet med de to nye modulene startet, var den reelle kapasiteten ved Trandum 60-70 plasser, jf. Prop. 12 S (2010-2011). Økningen i kapasiteten på Trandum er et ledd i regjeringens politikk for å uttransportere flere utlendinger uten lovlig opphold i Norge.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

1 Innledning

Regjeringen la 15. juni 2012 frem Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. I meldingen redegjør Regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det ble samtidig fastsatt en ny kgl.res. om departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering.

Risiko- og trusselbildet samfunnet står ovenfor er bredt og sammensatt. Det er et mål for Regjeringen at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier gjennom å:

• effektivt forebygge og om mulig forhindre uønskede hendelser som kan true liv, helse, viktige verdier og myndighetsfunksjoner og andre kritiske samfunnsfunksjoner

• sikre en effektiv beredskap og operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker

• sikre god evne til raskt å gjenopprette samfunnskritiske funksjoner dersom uønskede hendelser ikke har latt seg forebygge

• sikre en god læring på grunnlag av inntrufne hendelser og øvelser

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap omfatter kap. 451/3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 452 Sentral krisehåndtering, kap. 455/3455 Redningstjenesten og kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon. Tiltakene under disse kapitlene skal bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet på best mulig måte settes i stand til å forebygge at ulykker, kriser og svikt i samfunnskritiske funksjoner inntreffer, samt å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner. Programkategorien omhandler også kap. 450/3450 Sivile vernepliktige, som ble avviklet med virkning fra 1. juli 2012.

2 Generelle utviklingstrekk og hovedutfordringer

Norge har blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser de siste årene. Angrepene 22. juli 2011, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, spredning av vulkanaske fra Island og pandemi, illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet.

I arbeidet med å styrke samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet besluttet Regjeringen at Justis- og beredskapsdepartementets rolle på dette området skulle styrkes og tydeliggjøres. Det ble videre bestemt at Justis- og politidepartementet skulle endre navn til Justis- og beredskapsdepartementet, jf. kgl.res av 11. november 2011. Det ble i denne sammenheng også varslet at departementets rolle som pådriver for at andre departementer og offentlige virksomheter er bevisste på og følger opp sitt beredskapsansvar, også ville bli styrket, jf. omtale under programkategori 06.10.

I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet redegjøres det for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle og styrket sentral krisehåndtering.

2.1 Budsjettmessige prioriteringer

Redningshelikopter

Stortinget behandlet høsten 2011 Prop. 146 S (2010-2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013-2020, jf. Innst. 82 S (2010-2011). Det er besluttet å gå til anskaffelse av inntil 16 nye allværs søk- og redningshelikoptre i 10-20 tonnsklassen til fastlands-Norge. Kostnadsrammen for dette og tilknyttede infrastrukturanskaffelser er inntil 16,8 mrd. 2011-kroner. Redningsambisjonen for de nye helikoptrene er å kunne redde 20 mennesker helt ute ved 150 nm fra grunnlinjen. Anskaffelsen innebærer en betydelig investering i redning og beredskap i Norge, og vil på vesentlige områder forbedre redningshelikoptertjenestens evne til å løse samfunnsoppgaver som bl.a. søk, redning og luftambulanse. I Regjeringens forslag til budsjett 2013 er det tatt høyde for utbetaling i forbindelse med en kontraktsinngåelse, i samsvar med vanlig prosedyre i slike avtaler.

De nåværende Sea King-maskinenes høye alder og økende vedlikeholdsbehov gjør det krevende å sikre fortsatt høy beredskap og lav responstid. For å bidra til å opprettholde en forutsigbar redningshelikopterberedskap fram til nye helikopter er på plass i 2020, er det utarbeidet en handlingsplan for oppgradering og vedlikehold av eksisterende helikoptre. Tiltak i denne planen omfatter blant annet oppbygging av delelagre, materiellavtaler om tilgang til deler og komponenter, nødvendige modifiseringer og styrking av teknisk personell. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med gjennomføringen av handlingsplanen med 300 mill. kroner i 2013.

Stortinget har i forbindelse med Innst. 82 S (2010-2011) vedtatt at det skal inngås ny tjenestekjøpsavtale med to store helikoptre for dekning av Sysselmannens behov for helikoptertransport på Svalbard fra april 2014. Arbeidet med tjenestekjøpsavtalen inngår i anskaffelsesprosjektet for nye redningshelikoptre.

For realisering av dette tiltaket er det behov for bygging av ny hangar på Svalbard lufthavn. Stortinget bevilget 14 mill. kroner til grunnarbeider for dette i revidert nasjonalbudsjett 2012. I Regjeringens forslag til budsjett 2013 er det tatt høyde for bygging av selve hangaren.

Planverk, øvelser, analyse, tilsyn mv.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni 2005 om DSBs generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker.

I samsvar med målene for samfunnssikkerhetsarbeidet, jf. Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet, vil Regjeringen styrke DSB med 45 mill. kroner. I dette inngår:

• En fortsatt satsing på øvelser på alle nivåer i offentlig forvaltning. En styrking av DSB vil muliggjøre gjennomføring av større og ressurskrevende nasjonale og tverrsektorielle øvelser. Norge er vertskap for øvelse Barents Rescue i 2013, som er et samarbeid mellom Finland, Russland, Sverige og Norge. Målet for øvingssamarbeidet er å forenkle og bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter som kan bli involvert i kriser i regionen.

• Styrking av DSB for å understøtte Justis- og beredskapsdepartementets tilsyn med departementenes beredskapsarbeid, herunder for å sikre at kritiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt.

• Økt vekt på å utvikle nasjonale planverk og styrke arbeidet med oversikt over risikoforhold i samfunnet.

• Styrking av DSB knyttet til å begrense tilgangen av kjemikalier.

Kritisk infrastruktur

Regjeringen ønsker en videreutvikling av NorCERT for koordinering og håndtering av trusler og angrep på samfunnskritiske IKT-systemer. Bevilgningen foreslås økt i 2013 med 32,6 mill. kroner under Forsvarsdepartementets kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet og tiltaket vil styrke Norges evne til effektivt å håndtere og reagere på alvorlige IKT-hendelser. Det nordiske samarbeidet vil også bli styrket på dette området.

Nødnett

Regjeringen fremmet i april 2011 Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge jf. Innst. 371 S (2010–2011). Stortinget vedtok 9. juni 2011 å bygge ut Nødnett i resten av landet. Kostnadsrammen for trinn 2 er 4 700 mill. kroner (2010-kroner), inkludert drift i utbyggingsfasen. Av dette utgjør styringsrammen 3 950 mill. kroner, mens 750 mill. kroner er usikkerhetsavsetningen for prosjektet.

Investeringen i nytt digitalt radiosamband over hele landet er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet noen gang. Det nye nødnettet gir bedre kommunikasjon innad i etatene og på tvers mellom politi, brannvesen og helsepersonell og dermed raskere hjelp til publikum ved ulykker og kriser. Nødnettet er avlyttingssikkert og gir brukerne høy dekningsgrad. Ved å skifte ut gammelt utstyr og nyttiggjøre mulighetene i ny teknologi, styrkes samfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet og til å håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler.

3 Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet

3.1 Samordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste, styrket samfunnssikkerhet og beredskap

De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon også har ansvaret for å forberede seg på og håndtere ekstraordinære hendelser på området. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på organisatorisk lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet innebærer at organiseringen i en krisesituasjon skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig. Samvirkeprinsippet er et nytt prinsipp som ble introdusert i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. Det vil kunne oppstå kriser eller alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner som den enkelte virksomhet eller departement ikke kan håndtere alene, og hvor ulike samfunnsområder og interesser må ses i sammenheng. Alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Prinsippene må ikke være til hinder for at det også planlegges for at spesielt krevende situasjoner kan håndteres på et annet nivå enn det som står nærmest hendelsen, og at det innenfor en virksomhet eller mellom samarbeidende virksomheter kan etableres en særskilt kriseorganisering.

3.1.1 Resultater og tilstandsvurdering

Justis- og beredskapsdepartementet har i tillegg til sitt sektoransvar et samordningsansvar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, herunder redningstjeneste og nødkommunikasjon. Justis- og beredskapsdepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i Regjeringens politikk for samfunnssikkerhet. For å nå målet om et trygt samfunn for alle, må hensyn til samfunnssikkerhet integreres i alle deler av samfunnet. Ved siden av å initiere, utvikle og gjennomføre tiltak gjennom egne virkemidler er Justis- og beredskapsdepartementet pådriver ovenfor andre sektormyndigheter. Departementet skal sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir ivaretatt og identifisere behov for samordning.

Effektivt samvirke og samordning mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i arbeidet med forebygging og effektiv håndtering. En samordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste, samfunnssikkerhet og beredskap er derfor en sentral del av Regjeringens arbeid for et tryggere samfunn.

3.1.2 Strategier og tiltak

Sentral krisehåndtering

Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering er basert på tre hovedelementer: Kriserådet, lederdepartement og Krisestøtteenheten (KSE).

Kriserådet er det overordnede sentrale koordineringsorgan som skal ivareta og sikre strategisk koordinering. Kriserådet består av fem faste medlemmer; regjeringsråden ved Statsministerens kontor, utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsrådene i henholdsvis Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Det er etablert en ordning med faste, periodiske møter i Kriserådet med henblikk på drøfting og forankring av overordnede beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer, og gjennomgang av relevante hendelser og øvelser.

Regjeringen har bestemt at Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Departementets samordningsansvar og ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge, gjør at Justis- og beredskapsdepartementet i de fleste sektorovergripende nasjonal kriser alltid vil ha en sentral rolle.

KSE er permanent sekretariat for Kriserådet og skal støtte rådet og lederdepartementet i deres krisekoordinering. KSE, som er døgnkontinuerlig tilgjenglig, har blitt oppsatt med en rekke kapasiteter, og har blant annet ansvar for departementets sivile situasjonssenter. Lokalene er tilrettelagt med nødvendig teknisk infrastruktur. KSE administrer i tillegg en beredskapsgruppe bestående av personell med relevant bakgrunn innen beredskap, kriseinformasjon og krisehåndtering fra departementene. KSE ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 styrket personellmessig, for å ivareta et tydeliggjort ansvar for å støtte departementene med kompetansehevende tiltak innen strategisk krisehåndtering, herunder kurs og øvelser.

KSE er faglig og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og understøtter departementets rolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. KSE ivaretar også en kontaktfunksjon for departementets øverste ledelse, for å sikre at denne er oppdatert ved hendelser og kriser. Justis- og beredskapsdepartementet ved KSE har i samarbeid med flere departementer videreutviklet beslutningsstøtte- og loggføringssystemet CIM til bruk i departementene.

Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet

Regjeringen har styrket Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle gjennom tiltak i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet og kgl.res. av 15. juni 2012 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering.

Formålet med instruksen er å fremme et helhetlig og koordinert samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å øke samfunnets evne til å forebygge kriser og uønskede hendelser og øke evnen til å håndtere kriser. Instruksen stiller derfor krav til både forebyggende beredskapsarbeid og evne til håndtering av kriser, herunder:

• Etablering av nasjonalt risikobilde – et felles rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet

• Styrket mål- og resultatstyring av samfunnssikkerhetsarbeidet

• Krav til departementene om å vurdere risiko, sårbarhet og robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner i egen sektor

• Styrket øvingsregime

• Styrket tilsyn med departementene, herunder skal Justis- og beredskapsdepartementet rapportere om manglende oppfølging i ansvarlige departementer til regjeringen

• Formalisering av prinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap; ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet

• Prinsippene for sentral krisehåndtering innlemmes i resolusjonen

• Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni 2005 om DSBs generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker. Direktoratet skal på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet ha oversikt over sårbarhets- og beredskapsutviklingen i samfunnet og ta initiativ for å forebygge hendelser med sikte på å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og store materielle verdier. Styrkingen av Justis- og beredskapsdepartementet som beredskapsdepartement medfører også behov for en tydeliggjøring av DSBs ansvar, jf. Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet. Regjeringen foreslår å styrke DSB med 45 mill. kroner til bl.a. planverk, øvelser og tilsyn.

Justis- og beredskapsdepartementets virkemidler i utøvelsen av samordningsrollen

Justis- og beredskapsdepartementet tar i bruk flere virkemidler ved utøvelsen av samordningsrollen, som for eksempel etablering av felles planleggingsgrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet, planverk, øvelser, tilsyn, krisekommunikasjon, tverrsektorielle arenaer, forskning m.v. Under følger en nærmere beskrivelse av de viktigste virkemidlene.

Risiko-, trussel- og sårbarhetsvurderinger

Justis- og beredskapsdepartementet skal styrke sitt arbeid med analyser og planer. Regjeringen har bestemt at DSBs nasjonale risikobilde skal danne utgangspunkt for et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektormyndigheter i samfunnet. Risikobildet avstemmes mot andre sentrale vurderinger, som for eksempel NSMs rapport om sikkerhetstilstanden, PSTs og E-tjenestens trusselvurderinger og Kripos´ analyser. Virksomhetene skal legge dette til grunn i sin planlegging, som et supplement til den oversikten over risiko og sårbarhet som virksomhetene skal ha innenfor eget ansvarsområde. Alle aktørene må derfor vurdere hva risikobildet kan bety for deres ansvarsområde.

Det er viktig at aktørene har oppmerksomheten rettet mot risiko- og sårbarhetsutviklingen kontinuerlig, og ikke bare i tilknytning til større hendelser.

I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet varsler Regjeringen, basert på erfaringene fra DSBs nasjonale risikobilde,at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap skal vurdere om det skal utarbeides en felles, overordnet og åpen risiko- og trusselvurdering for det norske samfunnet. Denne skal være basert på analyser og vurderinger fra NSM, PST, E-tjenesten, DSB og andre relevante fagmiljøer. Det skal vurderes hvordan den skal kommuniseres til fagmiljøet og publikum forøvrig. Justis- og beredskapsdepartementet vil også vurdere ytterligere grep for å sikre en styrket samordning av de ulike risiko- og trusselvurderingene.

Mål- og resultatstyring

I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet fremgår det at Justis- og beredskapsdepartementet i kraft av sitt samordningsansvar vil styrke mål- og resultatstyringen av det brede samfunnssikkerhetsarbeidet. Departementene skal utvikle mål innen sin sektor som blant annet skal ta utgangspunkt i DSBs nasjonale risikobilde. Justis- og beredskapsdepartementet skal sammenstille de ulike departementenes mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i egen sektor. Det vil deretter bli gitt en tilstandsvurdering av måloppnåelsen basert på departementenes rapportering.

Det tas sikte på at en første tilstandsvurdering gis i budsjettproposisjonen for 2014. Som et første tiltak innhenter Justis- og beredskapsdepartementet omtalene av målsettinger for samfunnssikkerhetsarbeidet fra øvrige departementer. Det påregnes at disse målsettingene vil være ulikt utformet. Det vil derfor bli nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utarbeide overordnede og omforente målformuleringer for samfunnssikkerhetsarbeidet.

En samlet tilstandsvurdering gir grunnlag for prioriteringer på tvers av sektorer, og danner et fundament for godt samvirke og samspill mellom ansvarlige myndigheter. Et slikt sammenstilt bilde av samfunnssikkerhetsarbeidet vil bli utviklet over tid. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp dette arbeidet bl.a. gjennom tilsyn, for å sikre at det er sammenheng mellom de etablerte målene og departementenes arbeid på området.

Planverk

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for den sivile delen av nasjonalt planverk (SBS) for å sikre god kompetanse og en samordnet krisehåndtering. Planverket skal revideres jevnlig gjennom en inkluderende og samordnet prosess der alle aktører med beredskapsansvar forventes å bidra. Planverket skal øves årlig gjennom nasjonale og internasjonale øvelser.

Planverket må være tilpasset det trusselbildet og de utfordringene man står overfor i dag. Justis- og beredskapsdepartementet ga DSB i 2011 oppdrag å vurdere om SBS bør utvikles videre og gjøres til gjenstand for en bredere gjennomgang. Det vurderes om det bør foretas en større omlegging av planverket. Justis- og beredskapsdepartementet vil, særlig i samarbeid med Forsvarsdepartementet, gjennomgå DSBs anbefalinger, og utarbeide et grunnlag for fremtidig innretting av den overordnede nasjonale beredskapsplanleggingen. Det vil særlig bli sett hen til hvordan det kan skapes en overordnet instruks som ivaretar behovet for koordinerte, nasjonale beredskapsplaner. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet skal se nærmere på innretningen av en slik instruks, jf. Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet.

Departementene skal ha oversikt over risikoforhold innenfor egen sektor og ha planverk for å kunne håndtere hendelser og krisesituasjoner som kan oppstå. I tillegg skal departementene se til at underliggende virksomheter har egnet planverk og er i stand til å håndtere mulige hendelser innenfor eget ansvarsområde. Alle virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner skal planlegge for å opprettholde sine viktigste leveranser (kontinuitetsplanlegging). Dette vil bidra til å redusere sårbarheten ved svikt i tilgangen på innsatsfaktorer som strøm, elektronisk kommunikasjon og ulike varer og tjenester.

Øvelser

I tråd med den politiske plattformen for flertallsregjeringen fortsetter Regjeringen satsingen på øvelser på alle nivåer i offentlig forvaltning. Regjeringen har gitt Justis- og beredskapsdepartementet et tydelig overordnet ansvar for nasjonale øvelser i sivil sektor, jf. Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet.

Departementene forventes å delta i eller arrangere minimum to øvelser årlig og rapportere til Justis- og beredskapsdepartementet om øvelsesvirksomheten. Departementene skal i løpet av en to-års periode ha deltatt på en nasjonal øvelse hvor de har øvd enten stab, kriseledelse, prosedyre eller fullskala. Justis- og beredskapsdepartementet vil være en pådriver for at dette blir gjennomført, og departementet vil i den forbindelse føre oversikt og rapportere til regjeringen på status.

Det skal rutinemessig gjennomføres større fullskalaøvelser som øver samvirket mellom norske og internasjonale samarbeidspartnere. DSB forutsettes å koordinere planleggingen og gjennomføringen av slike øvelser. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomfører DSB hvert år en sivil nasjonal øvelse (SNØ) for å øve sentrale ledd i statsforvaltningen. Scenariene for øvelsene er valgt med bakgrunn i nasjonalt risikobilde og i samarbeid med et bredt spekter av nasjonale myndighetsaktører. Departementene som deltar i de sivile nasjonale øvelsene, forplikter seg til å delta i planleggingen for å definere gode øvingsmål ut fra sektoransvar og øvingsbehov. Øvelse SNØ 2012 har et ekstremværscenario med langvarig bortfall av strøm. Første del av øvelsen ble gjennomført som en spilløvelse for regionale aktører i Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark.

Øvelse Skagex, som ble avholdt i september 2011 var en fullskalaøvelse hovedsakelig finansiert av EU. Scenariet var en større skipsulykke. DSB var hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av øvelsen. Evalueringen ble avsluttet første halvår 2012 og prosjektet gikk over i siste fase med implementering av endringer i planverk og avtaleverket etter funn. Prosjektet avsluttes innen utgangen av 2012.

DSB har også ansvar for å koordinere de årlige NATO-øvelsene Crisis Management Exercise (CMX) på sivil side.

For å sikre en helhetlig og samordnet tilnærming til øvingsplanlegging har DSB på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet en nasjonal rammeplan for sivile nasjonale øvelser. Gjeldende rammeplan dekker perioden 2012–2016. Rammeplanen beskriver scenariovalg, øvingsform, bakgrunn for valg av scenario og rammer for øvelsene. DSBs nasjonale risikobilde, Politidirektoratets oversikt over kriminalitetsutvikling, trusselvurderingene til PST og NSM utgjør grunnlaget for utarbeidelse av rammeplanen og politiets valg av øvelser.

DSB utarbeider videre årlige nasjonale øvingskalendere som viser en oversikt over planlagte og avholdte øvelser. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å avholde en årlig sivil nasjonal beredskaps- og øvingskonferanse.

Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhetsarbeid og beredskap

Justis- og beredskapsdepartementets tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er et sentralt virkemiddel i departementets utøvelse av samordningsrollen. Tilsynet vil ta utgangspunkt i de prinsipper og krav til departementenes beredskapsarbeid som er fastsatt i kgl.res. av 15. juni 2012 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering. Det legges særlig vekt på at erfaringer fra tilsyn skal benyttes som grunnlag for departementenes arbeid med forebygging, planverk og øvelser.

I tråd med Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet skal tilsynet utvikles fra utelukkende å være systemrettet til at det ved behov kan føres tilsyn med beredskapsnivået på utvalgte områder. Dersom det er nødvendig for å vurdere om sikkerheten i kritiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt, kan tilsynet også utvides til å omfatte utvalgte underlagte virksomheter. DSB skal fortsatt føre tilsyn på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. For å sikre uavhengighet i tilsynet med Justis- og beredskapsdepartementet vil direktoratet rapportere til et annet departement fastsatt av Kongen. Justis- og beredskapsdepartementet skal rapportere DSBs funn videre til regjeringen. Det vurderes å gjøre deler av tilsynsrapportene offentlige. Tilsynet avgrenses mot de tilsyn som utføres med hjemmel i sektorlovgivingen.

Det har i perioden 2002-2010 vært gjennomført to tilsynsrunder. Tilsynet har gitt oversikt over hvilke departementer som har særlige utfordringer innen sentrale temaer som planverk, informasjonsberedskap, etatsstyring og oversikt over risiko og sårbarhet innen egen sektor. Justis- og beredskapsdepartementet igangsatte tredje tilsynsrunde høsten 2011.

Forskning

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for den tverrsektorielle og sektorovergripende forskningen på samfunnssikkerhetsfeltet. Forskningen på tverrsektorielle utfordringer innenfor risiko, trussel- og sårbarhetsbildet vil bedre evnen til å forebygge kriser og ulykker, unngå alvorlig svikt i kritiske samfunnsfunksjoner, installasjoner, systemer og tjenester og sikre velfungerende krisehåndtering og læring.

Departementet har i perioden 2006-2011 bidratt til finansieringen av Forskningsrådets forskningsprogram «Samfunnssikkerhet og risiko» (SAMRISK). I 2013 vil det bli startet opp et nytt forskningsprogram innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet i regi av Forskningsrådet, jf. nærmere omtale under kat. 06.10. Departementet deltar også i ulike forskningsprosjekter, herunder samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt om beskyttelse av samfunnet (BAS-prosjektene). Prosjektet BAS 7 ser nå på hvordan nasjonal beredskap påvirkes i en globalisert verden.

EUs rammeprogram for forskning har de siste 7-8 år finansiert forskning på om lag 1,4 mrd. euro innenfor et eget Security Program. Programmet har som hovedformål å utvikle teknologier og kunnskap for å kunne sikre innbyggerne mot trusler slik som terrorisme, naturkatastrofer og kriminalitet, og samtidig respektere menneskerettigheter og personvern. Dessuten skal programmet utvikle ny teknologi og øke Europas konkurranseevne på området. Mange av temaene og målene for programmet ventes å bli videreført i neste rammeprogram Horizon 2020 (2014–2020). Justis- og beredskapsdepartementet ivaretar de norske interessene i dette forskningssamarbeidet ved å delta i programkomiteen for Security Program.

Tverrsektorielle møteplasser

Justis- og beredskapsdepartementet legger til rette for en rekke tverrsektorielle møteplasser for å sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Eksempler på slike møteplasser er Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet og beredskap (samordningsrådet), Sentralt totalforsvarsforum, Nasjonalt redningsfaglig råd.

I tråd med Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet vil Justis- og beredskapsdepartementet i sterkere grad videreutvikle samordningsrådet for å bidra til at departementet får en bedre oversikt over utfordringer på tvers av departementenes samfunnssikkerhetsarbeid. Et spesielt område vil være å belyse sårbarhets- og risikoområder med gjensidige avhengigheter på tvers av ulike fag- og ansvarsområder. Rådet vil også kunne benyttes til å følge opp tilstandsbeskrivelsen som skal utledes av mål- og resultatstyringen i den årlige Prop. 1 S.

Justis- og beredskapsdepartementets samordningsoppgaver

Redningssamvirke

Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad basert på et samvirkeprinsipp. Redningssamvirke innebærer at offentlige virksomheter som har relevante ressurser, har plikt til å delta i redningsaksjoner og dekker selv sine utgifter til dette. Organiseringen av og hovedprinsippene for redningstjenesten er fastsatt i kgl.res. av 4. juli 1980. Justis- og beredskapsdepartementet vil oppdatere og fastsette ny instruks og ferdigstille ny håndbok for redningstjenesten. Departementet vil legge til rette for å videreføre det brede samvirket innen redningstjenesten både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvar for land-, sjø- og flyredningstjenesten. Den øverste operative samordning og ledelse av redningstjenesten tilligger Hovedredningssentralen som er lokalisert på to steder, henholdsvis i Bodø og på Sola. De 28 lokale redningssentralene er lokalisert til politidistriktene, samt Sysselmannen på Svalbard. I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet fremgår det at departementet med bakgrunn i erfaringer fra praksis, vil gi politiet et tydeligere formell rolle som leder av de lokale redningssentralene, herunder et ansvar for å videreføre og styrke samarbeidet innen redningstjenesten lokalt. I dette arbeidet er det viktig å legge til rette for involvering og dyktiggjøring av samvirkepartnerne. For å oppnå dette vil det bli lagt vekt på at Hovedredningssentralen driver tilsyn med de lokale redningssentralene og påser at disse er i stand til å ivareta sitt ansvar for redningssamvirket.

Nødnett

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for Nødnettprosjektet. I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005) fremgår det at Stortinget sluttet seg til at det nye nettet skulle eies og drives av et eget forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Stortinget presiserte videre at organet skulle være nøytralt for å bevare likeverdigheten mellom de tre nødetatene. I tråd med dette ble Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) opprettet i 2007 for å være statens kontraktspart og ivareta eierskap og forvaltning av det nye felles radiosambandet for nødetatene (politi, brann og helse) når det er levert. For nærmere omtale av Nødnettprosjektet, se delmålet Vern om befolkningens liv og helse, miljø og materielle verdier.

Felles nødnummer og felles nødsentraler

Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt med ett felles nødnummer og felles nødsentral i Drammen. Pilotprosjektet vil gi verdifull erfaring om hvordan en ordning med ett felles nødnummer vil virke og hvordan akutt innsats kan iverksettes fra en felles sentral. Målet er at koordineringen mellom nødetatene skal bli best mulig ved at alle meldinger om behov for hjelp i nødsituasjoner mottas ved en felles sentral. Prosjektet vil vektlegge faglig kompetanse og personvern, og vil kunne gi viktig kunnskap om hvordan dette kan ivaretas ved en eventuell nasjonal gjennomføring av ett felles nødnummer og felles nødsentraler.

Angrepene 22. juli 2011 og orkanen Dagmar i romjulen 2011 understreket behovet for økt kapasitet til å motta mange samtidige nødanrop, at nødetatene får den samme informasjonen til samme tid og at innsatsen koordineres fra ett sted. Felles nødsentraler for brann, helse og politi vil ha langt større kapasitet enn dagens etatsvise sentraler, både til å besvare nødanrop fra befolkningen og til å iverksette koordinert innsats når det er behov for bistand fra mer enn en nødetat. I tråd med Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet, vil Regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger.

Høygradert datakommunikasjon

Regjeringen har bestemt at det skal innføres et nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører i sektor. Under kriser og i beredskapsplanlegging vil det være behov for å dele gradert informasjon med hverandre. Innføring av systemet innebærer at sivile aktører vil kunne motta og formidle viktig, sensitiv og gradert informasjon som ivaretar leveransegaranti, sporbarhet og reell prioritering av informasjonstrafikk. En arbeidsgruppe ledet av Justis- og beredskapsdepartementet skal vurdere hvilke aktører i sivil sektor som har behov for høygradert datakommunikasjon. Gammel infrastruktur vil bli erstattet med nytt system hos eksisterende brukere, og dagens løsning holdes i drift frem til dette er gjennomført.

Kriseinfo

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet etablerte DSB i 2012 et nettsted for risiko- og kriseinformasjon, www.kriseinfo.no. Før en krise kan man lese om beredskapssystemet i Norge, hva som kan skje, og hva man kan gjøre for å redusere konsekvensene ved en hendelse. Under en krise finner en oppdatert, samlet og koordinert informasjon om en aktuell hendelse eller krise. Etter en krise fremgår informasjon om hvordan myndighetenes arbeidet for de som er rammet, og om hva som blir gjort for at folk skal kunne vende tilbake til en normal hverdag. Portalen samler myndighetsinformasjon i kriser, og lenker til relevant informasjon hos andre aktører.

Samordning på regionalt nivå

Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen skal i henhold til Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard av 18. april 2008 samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal også kunne ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig. Sysselmannen på Svalbard har samme myndighet som en fylkesmann, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (svalbardloven) § 5. Sysselmannen har det overordnede ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap på Svalbard.

DSB planlegger og legger til rette for øvelser med Fylkesmannsembetene. Øvelsene er et virkemiddel for å styrke embetenes evne til krisehåndtering og bidra til å styrke Fylkesmannens rolle som regional samordner. Øvelsene vil bidra til å synliggjøre regionale og nasjonale utfordringer. Dette må ses i sammenheng med DSBs nasjonale risikobilde.

Kommunal beredskapsplikt

Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser.

Kommunene pålegges å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) innenfor kommunens geografiske område. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller de lovpålagte kravene. Kommuneundersøkelsen fra 2012, utført av DSB, avdekket at et flertall av kommunene har en foreldet ROS-analyse og beredskapsplan. I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet varsles det en rekke tiltak for å styrke den kommunale beredskapsplikten, herunder:

• Det skal etableres egen kursvirksomhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder krisehåndtering av en hendelse.

• DSB skal legge til rette for opplæring og økt veiledning til kommunene gjennom fylkesmennene.

• DSB skal utarbeide en veileder/prosedyre som skal ligge til grunn for fylkesmennenes tilsyn.

• DSB skal utarbeide en veileder i kommunal helhetlig ROS-analyse i samarbeid med Fylkesmannsembetene for å sikre god kvalitet i arbeidet på kommunalt nivå.

3.2 Vern om befolkningens liv og helse, miljø og materielle verdier

3.2.1 Resultater og tilstandsvurdering

En av regjeringens viktigste oppgaver er å forebygge at individ, samfunn og miljø rammes av ulykker, kriser eller katastrofer. Når ulykker og katastrofer inntreffer, er målsetningen i størst mulig grad å redusere konsekvensene av slike uønskede hendelser. Dette gjøres ved å legge til rette for en best mulig koordinert innsats ved ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv, helse eller omfattende skader på miljø eller materielle verdier.

3.2.2 Strategier og tiltak

Regjeringen arbeider for en helhetlig sikkerhetspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet innebefatter vern av samfunnet mot hendelser som truer liv og helse samt grunnleggende verdier. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller av bevisste handlinger. Regjeringen vil:

• videreføre det vedtatte arbeidet med nytt nødnett for beredskapsetatene

• satse på brannforebyggende arbeid og brannvesenets håndteringsevne

• fortsette satsingen på redningshelikoptre.

Justis- og beredskapsdepartementet har et sektoransvar for forebygging og håndtering av uønskede hendelser gjennom forvaltning av brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven, produktkontrolloven og sivilbeskyttelsesloven. Videre er DSB ved kgl.res. 24. juni 2005 gitt ansvar for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, jf. Innst. 153 S (2009-2010), gir en rekke føringer for brannsikkerhetsarbeidet i årene fremover.

Redningshelikoptertjenesten

Justis- og beredskapsdepartementet har det faglige og økonomiske ansvaret for redningshelikoptertjenesten, som i dag består av 12 Sea King-redningshelikoptre. Disse opereres av Forsvarets 330-skvadron. Regjeringen har siden 2006 foretatt en vesentlig styrking av redningshelikoptertjenesten gjennom først å etablere tilstedevakt på Banak, Bodø, Ørland og Rygge og fra 2009 å etablere en ny base med tilstedevakt på Florø.

Søk-, rednings- og luftambulanseoppdrag (SAR) innenfor norsk redningsansvarsområde utføres etter oppdrag fra Hovedredningssentralen. Bruken av redningshelikoptrene til luftambulanseoppdrag øker stadig selv om det siden 2010 har vært en liten utflating.

Stortinget samtykket i desember 2011, å gå til anskaffelse av inntil 16 nye, moderne allværs- og redningshelikoptre i 10-20 tonnsklassen til Fastlands-Norge som erstatning for dagens Sea King-redningshelikoptre, jf. Innst. 825 S (2010-2011), jf. 146 S (2010-2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013-2020. Kostnadsrammen for dette og tilknyttede infrastrukturanskaffelser er på 16,8 mrd. 2011-kroner.

Arbeidet med anskaffelsen ledes av Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig for redningstjenesten, men gjøres i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet har etablert en egen prosjektorganisasjon for anskaffelsesprosjektet (NAWSARH-prosjektet).

Det antas en byggetid for helikoptrene på tre til tre og et halvt år. Med inngåelse av kontrakt i 2013 planlegges de to første helikoptrene levert i 2016. Første base foreslås innfaset i 2017, og de andre basene følger med én base per halvår fram til det siste helikoptret er innfaset i 2020. Redningshelikoptrene vil bli anskaffet i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Et viktig virkemiddel i anskaffelsen er å sikre en best mulig konkurranse om ytelse og pris, med lav risiko i den etterfølgende gjennomføring av avtalen.

Dagens praksis med at redningshelikoptrene utfører luftambulanseoppdrag videreføres for oppdrag der helsetjenestens eget materiell ikke er egnet eller tilstrekkelig. En rekke politioperasjoner er svært viktige for folks liv og helse, og redningshelikoptrene vil også ha en rolle ved bistand til politiet både i forbindelse med maritime kontra-terroroppdrag, og ved behov for transportstøtte til politiet.

I samarbeid med politiet og Forsvaret er det funnet frem til et utstyrsnivå i de nye redningshelikoptrene som sikrer at disse skal kunne bistå ved antiterroroppdrag uten at dette vil gå ut over søk- og redningskapasiteten. Dersom det er ledig kapasitet skal de nye redningshelikoptrene fortsatt kunne benyttes til andre samfunnsnyttige oppdrag for å verne materielle verdier og miljø, eksempelvis levering av lensepumper, brannbekjempelse, forurensingsvern.

Forsvaret skal fortsette som operatør av de nye redningshelikoptrene, og vil uavhengig av hvilken helikoptertype som blir valgt, måtte gjennomgå en omstilling av sin operative og vedlikeholdsmessige virksomhet.

Sysselmannen på Svalbard har siden tidlig på 1980-tallet leid helikoptertjenester. Stortinget har vedtatt at dagens helikoptertjeneste på Svalbard fra 2014 skal få økt kapasitet ved at tjenesten skal bestå av to store helikoptre, tilsvarende Super Puma, og to timers beredskap på reservehelikoptre. Kontrakten om anskaffelse av nye redningshelikoptre skal omfatte en opsjon på å anskaffe inntil seks ytterligere helikoptre for eventuelle fremtidig behov, deriblant fremtidig anskaffelse på Svalbard.

Regjeringen vil også arbeide videre med å sikre videre drift av dagens fastlandsbaserte redningshelikopterflåte med Sea King-helikoptre. Det er blant annet behov for å styrke reservedelslagrene, justere materiellavtaler, oppgradering av kommunikasjonsmidler, styrke teknisk personell mv. Det er utarbeidet en handlingsplan for hvordan oppgradering og vedlikehold skal gjennomføres. Arbeidet med tiltakene vil pågå frem til nye redningshelikoptre er faset inn.

Nødnett

Kjernebrukerne av Nødnett er de tre nødetatene brann, helse og politi. Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert i prosjektet fra starten av, og brukerkrav fra brann, helse og politi har vært førende i valg av løsning.

Første utbyggingstrinn av Nødnett på det sentrale østlandsområdet har vært i full drift siden våren 2010. Leverandøren var om lag tre år forsinket med leveransen av første utbyggingsområde. I Prop. 100 S (2010–2011), jf. Innst. S. nr. 371 (2010–2011) fremgår det at Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) anslo de samlede kostnadene for første utbyggingstrinn, inkludert leveranser, drift av Nødnett, prosjektorganisasjonen og direktoratet i 2011 til 1 347 mill. kroner. I underkant av 200 mill. kroner av kostnadsoverskridelsen skyldes prosjektforsinkelse og ble benyttet til dekning av driftskostnader til direktoratet og drift av radionettet i trinn 1-området.

Nødnett brukes daglig i første utbyggingsområde av om lag 8 600 brukere fra brann, helse og politi. Erfaringene med bruken er i hovedsak god. Der svakheter avdekkes forbedres systemet stadig.

Spesifikasjonen for Nødnett var teknologinøytral slik at tilbud kunne bli gitt med basis i ulike teknologier. I forhandlingsfasen sto man igjen med to konkurrerende tilbud, begge basert på TETRA. Denne teknologien er spesielt utviklet for kommunikasjon i og mellom nød- og beredskapsetater. Det er etablert/blir bygd nødnett basert på TETRA i mange europeiske land, i tillegg til Norge, blant annet: Island, Sverige, Danmark, Finland, Litauen, Estland, Storbritannia, Nederland, Belgia, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Portugal, Italia og Hellas. I Prop. 100 S (2010–2011), jf . Innst. S. nr. 371 (2010–2011) fremgår det videre at det ikke finnes reelle alternativer til TETRA for utbygging av det norske nødnettet. Videre fremgår det at ekstern kvalitetssikrer mener at evalueringen gir god trygghet for at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg.

I Innst. 13 S (2011–2012) fremgår følgende merknad fra komiteen: «Med bakgrunn i risikoen knyttet til tidsplanen understreket flertallet i Innst. S. nr. 371 (2010–2011) at DNK sammen med Justis- og politidepartementet, som en del av trinn 2-planleggingen, skulle vurdere om det er i statens interesse å løse opp i avhengigheter mellom innføringsprosjektene, øke leverandørens forutsigbarhet og/eller gi leverandøren mer tid utover 30 måneder i tråd med kvalitetssikrers anbefalinger. Komiteen forutsetter at disse endringene vurderes og besluttes hvis det er i tråd med statens samlede interesser i saken.»

DNK oppnådde enighet med leverandøren om kontraktsendringer som ivaretar statens samlede interesser i tråd med Regjeringens og Stortingets føringer i januar 2012. Som del av dette, og i tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefalinger, er ferdigstillelse av utbyggingen planlagt innen utgangen av 2015. Justis- og beredskapsdepartementet godkjente overføringen av kontrakten og leverandøransvaret for utbygging av Nødnett fra Nokia Siemens Networks Norge AS til Motorola Solutions Norway AS i januar 2012. Motorola har leveranser av nødkommunikasjonssystemer som sin kjernevirksomhet, og er en av verdens ledende leverandører innen dette området.

Utbygging pågår ihht. ny plan. Landsdekkende utbygging er planlagt gjennomført i fem faser som vist i nedenstående tabell:

Målsettingen om et generelt flatedekningskrav på 79 pst. og nær 100 pst. av befolkningen angitt i Prop. 100 S (2010-2011) opprettholdes. Det vil videre bli dekning langs alle europaveier, riksveier og fylkesveier samt i byer og tettsteder. I tettbygde strøk skal det være en viss innendørs dekning, noe som krever noe høyere tetthet av basestasjoner, jf. omtale Prop. 100 S (2010-2011). Når det gjelder tunneler er tunneleier i utgangspunktet ansvarlig for etablering av nødkommunikasjon jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 6 jf.§ 14. Det vil bli etablert dekning i vegtunneler i tråd med avtale mellom Statens vegvesen og Direktoratet for nødkommunikasjon, hvor hovedinnholdet er at eier dekker alle utgifter til investering og drift i alle nye og eldre tunneler hvor det ikke tidligere har vært installert nødkommunikasjon. Direktoratet for nødkommunikasjon og Jernbaneverket hadde for første utbyggingsområde av Nødnett en avtale om nødnettdekning i jernbanetunneler. I Prop. 100 S (2010-2011) kap. 7.5, som omhandler samarbeid med andre offentlige organisasjoner, heter det bl.a. at avtaler Direktoratet for nødkommunikasjon har med Oslo sporveier, Statens vegvesen og Jernbaneverket også vil gjelde når Nødnett bygges ut i resten av landet. Avtalen mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og Jernbaneverket omfatter imidlertid ikke trinn 2 av Nødnettutbyggingen. Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog med Samferdselsdepartementet om nødkommunikasjonsdekning i jernbanetunneler. For å kunne benytte Nødnett også ved hendelser i områder der det ikke er mulig å etablere fast dekning, vil det bli anskaffet mobile basestasjoner som kan fraktes til et skadested. Radiodekningen vil kunne forsterkes lokalt ved ekstra sendere og ved hjelp av spesialradioer i kjøretøyer. I trinn 2 utgjør verneområdene over 16 pst. av arealene. Ønsket om ikke å etablere nye basestasjoner i verneområder kan vanskeliggjøre at målsatt dekning for Nødnett.

Erfaringen fra trinn 1 viste at det tok svært lang tid å etablere de siste basestasjonene der eksisterende infrastruktur ikke kunne benyttes. Tilnærmingen man har valgt i trinn 2 er derfor først å bygge et nett med sammenhengende god dekning i de områder der folk bor og nødetatene ferdes. Denne tilnærmingen medfører at nødnettet kan tas i bruk i et politidistrikt til tross for at siste basestasjon ikke er bygget, og samtidig gi bedre dekning enn de gamle sambandene. Deretter etableres tilleggsdekning med basis i målinger i etablert nett og erfaring fra bruk. En slik avgrensning er nødvendig for å sikre framdrift i prosjektet. Om måling eller erfaring fra bruk viser seg at det skal bygges ytterligere dekning, vil dette gjøres uten at det hindrer framdrift i utbyggingen av andre områder.

22. juli-kommisjonen påpekte behov for at personell i nødetatene må trenes for å utnytte potensialet i nødnettsystemet bedre og at det må sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende samband inntil Nødnett er etablert i hele landet.

Nødetatene har et selvstendig ansvar for å etablere gode samhandlingsprosedyrer, rutiner og sambandsdisiplin. Nødetatene er også ansvarlig for opplæring av sluttbrukerne i Nødnett. DNK har og vil iverksette flere aktiviteter for å styrke opplæring og kompetanseoverføring av og mellom brukere av Nødnett.

Frivillige redningsorganisasjoner

Et meget viktig element i norsk redningstjeneste er de frivillige redningsorganisasjonene som hele året stiller lokalkjente og trente mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. For staten og det norske samfunnet er det et sentralt ønske om å opprettholde den dugnadsånden som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering samt beholde organisasjonens kompetanse og beredskap. Regjeringen har blant annet synliggjort dette ved at tilskuddet til de frivillige har blitt styrket de senere år. I tillegg bevilget Stortinget 5 mill. kroner i 2012 til de frivillige redningsorganisasjonene som en anerkjennelse for deres arbeid og uvurderlige innsats. Justis- og beredskapsdepartementet har også tegnet en yrkesskadeforsikring for de frivillige som gjelder for organisert trening, øvelser og aksjoner innen redningstjenesten. Frivillige som deltar i en redningsaksjon får også refundert utgifter. Ved å styrke tilskuddet til de frivillige, øke refusjonssatsene og tegne yrkesskadeforsikring, har det offentlige gitt et klart signal om verdien av det frivillige arbeidet.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB, og er regionalt organisert i 20 distrikter. Sivilforsvaret gir operativ støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser.

I løpet av tre-årsperioden 2009 – 2011 har Sivilforsvaret bistått ved håndteringen av nesten 600 ulike hendelser, med et stort spekter av oppdrag knyttet til håndtering av naturkatastrofer, branner, oljevern, leteaksjoner, evakuering, terror mv. Mange av disse hendelsene har vært store, langvarige og komplekse, der Sivilforsvarets deltakelse har vært av vesentlig betydning. Sivilforsvarets bistand er ofte nødvendig også ved mindre omfattende hendelser, der det er begrensede ressurser.

Etaten gjennomgår betydelig modernisering og omstilling for å kunne ivareta sin rolle som statlig forsterkningsressurs. Moderniserings- og omstillingsbehovet i Sivilforsvaret ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning jf. Innst. S nr. 85 (2008–2009). Arbeidet med modernisering og tilpasning av Sivilforsvarets rolle som forsterkningsressurs ble startet opp i 2009/2010. En rekke omstillingstiltak er gjennomført, jf. omtale i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet.

En rekke sivilforsvarsanlegg det ikke lenger er beredskapsmessig behov for er avhendet, og dette arbeidet vil fortsette i 2013. DSB har prioritert anskaffelse av ny innsatsbekledning til mannskapene, og vil ved utgangen av 2012 ha anskaffet 9 000 skallbekledninger (uniformer). Anskaffelsen vil styrke mannskapenes evne til å bistå i forbindelse med større hendelser som ras, flom, skogbrann mv.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven for å sikre at staten bruker forsterkningsressursene effektivt ved større hendelser. Terrorhandlingene 22. juli 2011 og orkanen Dagmar viste hvor viktig det er at staten bruker de samlede forsterkningsressursene effektivt når store hendelser inntreffer. Utvalgets hovedoppgave er å vurdere om dagens organisering, grad av samordning og anvendelse av de tre kapasitetene er hensiktsmessig og tilstrekkelig effektiv for å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Dette skal sees i sammenheng med organisasjonenes oppgaver i væpnet konflikt. Utvalget skal vurdere ulike former for sammenslåinger, samordning og effektiviseringstiltak for å få den beste beredskapen ut fra tilgjengelige ressurser. Utvalget vil levere sin rapport i form av en NOU våren 2013.

Nasjonal brannmyndighet

Det fremgår av St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, jf. Innst. 153 S (2009-2010), at målrettet satsing på forebyggende arbeid er Regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner, samtidig som beredskap og håndteringsevne skal styrkes. De kommunale brann- og redningsvesenene vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av Regjeringens strategi både i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med å styrke beredskap og håndteringsevne.

Med utgangspunkt i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) er DSB på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet nasjonal brannmyndighet. DSB skal være en tydelig og synlig nasjonal brannmyndighet og skal iverksette Regjeringens strategi på området.

De siste årene har brann- og redningsvesenet i økende grad blitt stilt overfor naturkatastrofer som flommer, ras, skogbranner, redningsoppdrag i sammenraste bygninger, store hendelser der gass og annen brannfarlig vare er involvert, teknisk kompliserte skipsulykker, ulykker med forurensningsfare mv. Slike oppgaver krever ofte bruk av ressurser på tvers av kommunegrensene. Justis- og beredskapsdepartementet skal gjennom hensiktsmessig regelverk og veiledning bidra til at de kommunale brann- og redningsvesenene er i stand til å håndtere sine oppgaver. Departementet har bedt DSB om å opprette og lede en arbeidsgruppe med berørte parter som i løpet av 2013 skal legge fram forslag til Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan de samlede ressursene som settes inn i kommunenes brann- og redningsvesen, kan utnyttes på en best mulig måte og i samhandling med andre beredskapsaktører. Forslag til endringer skal være innenfor dagens samlede ressursbruk.

I 2011 omkom 46 mennesker i branner. Pålitelig statistikk på området går tilbake til 1979, og det har aldri tidligere vært registrert så få branndøde. De økonomiske tapene etter branner ligger an til å bli på samme høye nivå i 2010, med erstatningsutbetalinger på mellom 5-6 mrd. kroner.

Regjeringen nedsatte i 2010 to utvalg som skulle se på henholdsvis brannsikkerhet for særskilte risikogrupper og samlet utdanningsbehov. I løpet av første kvartal 2012 la utvalgene frem hver sin rapport, henholdsvis NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper og NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer. Begge rapportene har nå vært på bred høring, og forslagene i rapportene og høringsuttalelsene er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.

For å sikre en kompetent beredskap i alle kommuner ble det fastsatt forskriftskrav for deltidspersonell i brannvesenet fra 1. januar 2007, med overgangsordning til 31. desember 2012. Etterspørselen etter grunnkurs for deltids brannpersonell er tilnærmet fordoblet i forhold til tidligere år. På grunn av det store antallet søkere til grunnkurs for deltidspersonell de siste årene, vil overgangsordningen gjelde til og med 31. desember 2013.

Håndtering av skogbrann er et kommunalt ansvar. Viktige statlige forsterkningsressurser er Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Et skogbrannhelikopter er i fast beredskap fra 15. april til 15. august. Ordningen med avtalebasert obligatorisk lederstøtteordning for brann- og redningsvesen som skal bekjempe skogbrann, ble innført i 2008 etter Frolandsbrannen og videreføres i 2013.

Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

DSB skal på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet utøve rollen som nasjonal elsikkerhetsmyndighet med hjemmel i lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven). Direktoratet skal gjennom aktiv deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid påse at spesielle nasjonale forhold blir ivaretatt, og gjennom arbeid i normkomiteer bidra til å heve elsikkerheten innen risikoutsatte områder. DSB skal bidra til at produsenter av elektrisk energi og netteiere sørger for en sikker og robust kraftforsyning. Resultater fra utførte tilsyn synliggjør behov for fortsatt oppmerksomhet på vedlikehold og fornyingstakt.

Et stort antall utenlandske elektrofagfolk ønsker å arbeide i Norge. Gjennom forskrifter stilles det krav til kvalifikasjoner for de som skal utføre, drifte og vedlikeholde elektriske anlegg og elektrisk utstyr, sikkerhetskrav ved arbeid i og drift av elektriske anlegg og tekniske krav til utførelse av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt DSB om å utarbeide anbefaling til en alternativ godkjenningsordning for elektrofagarbeidere med utdanning fra utlandet. Anbefalingen skal være innenfor rammen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Sikkerhet i hverdagen

Brann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven med forskrifter har alle bestemmelser som har betydning for sikkerhet i hverdagen for den enkelte. For å gjøre regelverket enklere tilgjengelig for brukerne, har DSB på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet igangsatt en revidering av regelverket. DSB følger opp EUs regelutvikling på området, herunder forslag til reviderte sektorregelverk og organisering av markedstilsynet.

For å hindre at usikre produkter og tjenester kommer på markedet i Norge, er det nødvendig med både regelverksutvikling og markedstilsyn. Markedstilsynet skal være risikobasert og rettes mot alle ledd i omsetningskjeden med hovedvekt på produsenter og importører. På produktområdet er det registrert en rekke farlige hendelser og ulykker ved bruk av bioetanolpeiser og gassapparater. DSB har derfor bl.a. stilt krav til nødvendige endringer fra medio oktober 2012 for å bedre sikkerheten for påfylling av bioetanol.

De siste årene har det skjedd flere alvorlige ulykker og dødsfall på forbrukertjenesteområdet. DSB vil forsterke innsatsen for å forebygge ulykker innenfor risikofylte tjenester som rafting, dykking, skikjøring og utleie av båt. En revidert veileder om sikkerhet ved store arrangementer vil også foreligge innen utgangen av 2012.

Farlige stoffer

For å hindre fremtidige terroranslag er det nødvendig å vurdere økt regulering og kontroll med tilgangen til en rekke kjemikalier som kan misbrukes til å lage hjemmelaget sprengstoff. Som følge av EUs arbeid på dette området, ble det i november 2011 innført begrensninger på tilgangen til ammoniumnitrat i Norge.

En arbeidsgruppe ledet av DSB la i juni 2012 frem forslag til tiltak som skal sikre strengere regulering av ammoniumnitrat. Arbeidsgruppen ble nedsatt på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet i februar 2012. De foreslåtte tiltakene skal bidra til å styrke samfunnets oversikt over stoffer og stoffblandinger som inneholder 16 vektprosent eller mer fra ammoniumnitrat. Tiltakene som foreslås av arbeidsgruppen vil skjerpe kontrollen med hensyn til import, produksjon, omsetning og sluttbruk. Videre vil tiltakene kunne bidra til å gjøre det vanskeligere å gjennomføre uønskede villede handlinger, inkludert planlegging og gjennomføring av terroranslag ved bruk av ammoniumnitrat. Arbeidsgruppens forslag til tiltak er nå til vurdering i departementet.

Et forslag fra EU-kommisjonen om begrensninger på tilgangen til ytterligere 14 kjemikalier som kan anvendes til fremstilling av hjemmelagde bomber, er til behandling i EUs organer. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke konsekvenser dette forslaget har, EØS-rettslige skranker og behov for tiltak. Rapport skal leveres departementet høsten 2012.

Det er et sentralt mål å sikre at sivile eksplosiver ikke kommer på avveie eller i urette hender. De senere årene er det, basert på nasjonale behov og i samsvar med EUs arbeid med å bekjempe terrorisme, innført en rekke tiltak for å bedre kontrollen med sivile eksplosiver i Norge. Alle tillatelser knyttet til håndtering av sivile eksplosiver er i dag sentralisert hos DSB. Antallet personer som lovlig kan erverve eksplosiver er redusert, og det er etablert et nytt og strengere sertifiseringssystem for bergsprengere. Videre er det innført strengere krav til eksplosivlagre og virksomheter på området, og gjort regelendringer for etablering av et system for ID-merking og sporing av eksplosiver til sivilt bruk. Arbeidet på området vil ha prioritet også i årene fremover.

Tilsyn med risikovirksomheter

DSB fører tilsyn med storulykkevirksomheter. DSB og de andre storulykkemyndighetene følger opp de virksomhetene som ikke sørger for tilfredsstillende egenkontroll og vedlikehold av sine anlegg. Tilsynet på eksplosivområdet viser at de store virksomhetene jobber systematisk og godt, og driver sin eksplosivvirksomhet på en forsvarlig måte i tråd med bestemmelsene i regelverket. Tilsynene har imidlertid avdekket at det er noen useriøse aktører i markedet som ikke gjør de sikkerhetsmessige investeringer som regelverket forutsetter. Tilsynet og annen oppfølging av området viser at virksomheter som utfører sprengningsarbeid har et klart forbedringspotensial når det gjelder utarbeidelse av risikoanalyser og vurderinger. DSB følger opp alvorlige brudd på ivaretakelsen av sikkerheten gjennom å pålegge stans av sprengningsarbeider og ved politianmeldelser.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet etablerte DSB i 2011 et eget storulykkenettverk med utvalgte industribedrifter og representanter fra LO og NHO. Hensikten er å skape en god dialog og en arena for et konstruktivt samarbeid mellom virksomhetene og myndighetene på dette området. DSB prioriterer å rette innsatsen mot virksomheter som representerer størst risiko, i form av krav til samtykke og tilsyn. Kommunene ved brann- og redningsvesenet fører tilsyn med de øvrige virksomhetene. Innenfor området «farlige stoffer» har DSB siden 2010 gjennomført opplæring av kommunale brannvesen for å styrke brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid innen området brannfarlige, trykksatte og reaksjonsfarlige stoffer. I 2011 ble det gitt opplæring til 259 deltagere fra 197 kommuner. DSB skal videreføre arbeidet med å tilrettelegge for at brann- og redningsvesenet kan etablere og gjennomføre et hensiktsmessig tilsynsopplegg overfor virksomheter som håndterer farlige stoffer.

Virksomheter som søker samtykke til håndtering av farlige stoffer er underlagt krav om konsekvensutredning, noe som gir større grad av åpenhet og påvirkning for befolkningen rundt. DSB har gjennomført et prosjekt om utvikling av risikoakseptkriterier. Resultatet skal blant annet brukes til utarbeidelse av veiledning om bruk av hensynssoner. Dette vil bli et viktig verktøy for kommunale og regionale planmyndigheter. Erfaring viser at arealer rundt virksomheter som håndterer farlige stoffer, i økende grad benyttes til formål som ikke er forenlig med risikoen som virksomheten medfører. For å motvirke at dette skjer, er det viktig at kommunen som tillater etablering av en virksomhet er bevisste på de arealmessige konsekvensene en slik etablering kan medføre.

Nedgravde eksplosiver fra krigens dager

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på enkelte av de resterende problemstillingene rundt ansvarsforhold og håndtering av slike krigsetterlatenskaper, jf. St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet, – forebygging og brannvesenets redningsoppgaver jf. Innst. 153 S (2009-2010). Arbeidsgruppen består av representanter fra underliggende etater i Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Arbeidsgruppens rapport ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i september 2012. Rapporten vil bli sendt på høring og Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil vurdere tiltakene som foreslås i rapporten.

Et styrket nordisk samarbeid

Det blir jevnlig avholdt ministermøter mellom ministre med ansvar for samfunnssikkerhet i Norden. Denne kontakten har utløst et omfattende samarbeid mellom de nordiske land på samfunnssikkerhetsområdet.

Samarbeid i Barentsregionen

En multilateral redningsavtale for Barentsregionen ble signert i Moskva 11. desember 2008 av Norge, Russland, Sverige og Finland. Avtalens formål er gjensidig bistand over landegrensene i krisesituasjoner og redningsoperasjoner. Med hjemmel i avtalen er det etablert en komité, hvor Justis- og beredskapsdepartementet deltar, som ivaretar samarbeid relatert til redningsfaglige spørsmål i Barentsregionen.

Samarbeid om søk og redning i Arktisk

I mai 2011 ble det i regi av Arktisk råd undertegnet en søk- og redningsavtale for Arktisk. Avtaleparter er medlemmer i Arktisk råd. Avtalen inneholder bestemmelser om koordinering av SAR-operasjoner i Arktisk, samarbeid mellom statene og avgrensning av de ulike lands søk- og redningsregioner. Skal potensialet i avtalen realiseres, må den øves. I september 2012 ble det avholdt en redningsøvelse på østkysten av Grønland (SAREX) Redningsressurser fra en rekke land bidro. Hovedredningssentralen i Bodø og et Orion-fly deltok fra norsk side. Tidligere har Canada vært vertskap for en øvelse. Det vil være naturlig at Norge påtar seg å være vertskap for en slik øvelse i relativt nær fremtid.

FN og EU

Norge deltar i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i EU gjennom Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering og beredskap. EU har opprettet et finansielt instrument for sivil beredskap for perioden 2007-2013 som skal styrke kapasitet på krisehåndtering, varsling og koordinert innsats. Det har de siste årene vært en betydelig økning i koordinerte innsatser og forespørsler om bistand gjennom EUs overvåkings- og informasjonssenter MIC. Justis- og beredskapsdepartementet følger opp norske interesser, forpliktelser og bidrag.

DSB er nasjonalt kontaktpunkt for FNs arbeid med strategi for forebygging av naturkatastrofer. Videre har DSB i samarbeid med Utenriksdepartementet stående beredskap for humanitær innsats, primært i regi av FN. DSBs internasjonale støttekonsepter har vært i sammenhengende innsats siden januar 2010. Sivilforsvaret tilrettelegger for disse konseptene, som gjennomføres med frivillig personell og finansieres av Utenriksdepartementet.

3.3 Vern om rikets sikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner

3.3.1 Resultater og tilstandsvurdering

Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til militære trusler, men kriser av sikkerhetspolitisk eller militær art kan likevel ikke utelukkes. Regjeringen vektlegger derfor en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap samt internasjonalt samarbeid bl.a. innenfor rammen av NATO.

I St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning fulgte Regjeringen opp Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst) som kartla og utredet virkemidler for beskyttelse av landets kritisk infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Erfaringer fra hendelser de senere år illustrerer bredden og kompleksiteten i samfunnssikkerhetsarbeidet, og det har blitt vanskeligere å holde oversikt over avhengigheter som gjør seg gjeldende på tvers av sektorer, virksomheter og infrastrukturer,

Sikkerhetsloven har som formål å effektivt motvirke trusler mot rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Justis- og beredskapsdepartementet har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven i sivil sektor, og har en faglig ansvarslinje til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

3.3.2 Strategier og tiltak

I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet varsler Regjeringen at den vil styrke arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Flere prosesser er i gang i dette arbeidet. Både forskrift om forebyggende objektsikkerhet som ligger under sikkerhetsloven og administreres av NSM, DSBs oppdrag med å utvikle en modell for å identifisere hva som er kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS-modellen) og det europeiske programmet for beskyttelse av kritisk infrastruktur (EPCIP-direktivet), skal bidra til å identifisere og beskytte kritisk infrastruktur.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

NSM er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med en faglig rapporteringslinje til Justis- og beredskapsdepartementet på sivil side. Direktoratet er fagmyndighet for koordinering av forebyggende sikkerhetstiltak og kontroll av sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven. Den forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. NSM gir anbefalinger om forebyggende sikkerhetstiltak i militær og sivil sektor, og fører tilsyn med sektorene slik at disse settes bedre i stand til å ivareta sitt ansvar innenfor forebyggende sikkerhet.

Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) er en integrert funksjon i NSM. NorCERT er Norges nasjonale senter for koordinering og håndteringen av alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon.

Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er et viktig instrument for NorCERT. For å sikre en helhetlig beskrivelse av IKT-trusselbildet er det etablert en koordineringsgruppe med representanter fra NorCERT, Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten.

Det endrede trusselbildet har aktualisert behovet for en mer helhetlig tilnærming til de ulike sikkerhetsutfordringene ut fra hva samfunnet samlet sett har behov for, på tvers av dagens sektortenkning. Endringer i sikkerhetstilstanden generelt gir økt behov for sterkere fokus på bl.a. informasjonssikkerhet og objektsikkerhet. Derfor etablerte Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i mars 2012 prosjektet «Evaluering og videreutvikling av Nasjonal sikkerhetsmyndighet». Prosjektet har initiert ekstern evaluering av NSM og vil legge frem sin endelige rapport våren 2013.

Videreutvikling NorCERT

Tendensen til målrettede og profesjonelle datainnbrudd mot kritiske IKT-systemer er økende. Målrettede spionasjeangrep rettet mot vitale nasjonale sikkerhetsinteresser utgjør nå en betydelig utfordring. Både sivile etater, militære enheter og private selskaper blir utsatt for spionasje og sabotasje. Mange stater utvikler evne til å drive etterretning og krigføring mot kritisk infrastruktur. Det må tas høyde for at sofistikerte sabotasje- og påvirkningsangrep vil bli rette mot samfunnskritiske informasjonsressurser, herunder datasystemer som styrer industriprosesser og kritisk infrastruktur. NorCERT håndterer stadig flere IKT-hendelser i Norge, og antallet saker har blitt tredoblet fra 2007 til 2011. Mange av sakene er håndtert med enkle grep eller videreformidling av informasjon til andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Det kan også ta måneder med analyse og arbeid for å håndtere de mest alvorlige tilfellene, som digital spionasje.

I 2011 oppdaget NorCERT en serie målrettede dataangrep mot olje-og gassektoren, energisektoren og forsvarsindustrien. Samme aktør stod trolig bak en rekke forsøk på spionasje. Spesiallagde e-poster ble sendt til utvalgte personer for å stjele alt fra dokumenter til industritegninger, brukernavn og passord. Det er første gang norske myndigheter avdekker et så omfattende og bredt dataspionasjeangrep. Regjeringen foreslår derfor at NorCERT skal videreutvikles for å styrke evnen til å forebygge trusler og sårbarheter, samt oppdage og håndtere alvorlige dataangrep. Styrkingen innebærer døgnkontinuerlig drift av NorCERT. Dette vil øke den nasjonale evnen til å effektivt håndtere alvorlige IKT-hendelser, gi økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet, samt styrke koordinering av samarbeid innen informasjonssikkerhet. Dette betyr at NorCERT videreutvikles som et operativt nasjonalt senter for koordinering og håndtering av trusler og angrep på samfunnskritiske IKT-systemer.

Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet

Regjeringens nasjonale strategi for informasjonssikkerhet er under utarbeidelse. Strategien legges opp til å inneholde fire overordnede mål for det nasjonale informasjonssikkerhetsarbeidet:

• Styrket samordning og felles situasjonsforståelse

• Robust og sikker IKT-infrastruktur

• Sterk evne til å håndtere uønskede IKT-hendelser

• Høy kompetanse og sikkerhetsbevissthet

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner

Den enkelte virksomhet har et selvstendig ansvar for å identifisere hva som er kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. I tråd med Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet fremgår det at de departementer med ansvar for slike strukturer og funksjoner skal utvikle et sett av mål- og resultatindikatorer basert på egendefinerte mål. I tillegg skal departementene ha ansvar for å koordinere tiltak mellom relevante departementer og virksomheter. Justis- og beredskapsdepartementet skal gjennom sin samordningsrolle følge opp dersom det avdekkes at det ikke er sammenheng mellom de etablerte målene og departementenes arbeid på området. Gjennom dette arbeidet vil Justis- og beredskapsdepartementet utvikle et sammenstilt bilde av risiko og sårbarhet på tvers av sektorer. Departementet vil på bakgrunn av et sammenstilt bilde utvikle en detaljert plan for å styrke og videreutvikle robustheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Hensikten med en slik plan er å bringe oppmerksomhet til særskilt utfordrende sårbarhet og der det er nødvendig utvikle en handlingsplan for å forbedre motstandskraft og styrke kapasitet til å gjenopprette kritisk funksjonsevne hvis uønsket hendelse skulle kreve det. Planen må ses opp mot det pågående arbeidet i alle sektorer med å identifisere bygg, systemer og installasjoner i henhold til forskrift om objektsikkerhet.

KIKS-modellen

Et målrettet samfunnssikkerhetsarbeid forutsetter at samfunnet har et klart bilde av hvilke funksjoner, virksomheter og leveranser det er viktigst å sikre. Som en oppfølging av St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning fikk DSB i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å utvikle en modell som skal kunne være et virkemiddel for myndigheter på sentralt, regionalt og lokalt nivå i arbeidet med å identifisere hva som er kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Utarbeidelsen av modellen gjennomføres i dialog med en rekke fagmyndigheter. Målet er å etablere og videreutvikle oversikt over kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Justis- og beredskapsdepartementet vil rette en spesiell oppmerksomhet mot utvalgte samfunns- og risikoområder, der uønskede hendelser vil ha store konsekvenser på tvers av fag- og ansvarsområder.

Etter initiativ fra Justis- og beredskapsdepartementet er det etablert et fagnettverk mellom DSB, NSM og DNK for å sikre en omforent tilnærming til problemstillingene rundt robusthet i kritisk infrastruktur. Det vurderes å utvide dette nettverket til å gjelde andre relevante etater og direktorater som har sikkerhet som sin del av virksomheten og å videreutvikle samhandlingen til også å gjelde aktører fra det private næringslivet.

EPCIP-direktivet

På bakgrunn av terrorhendelsene i Madrid i 2004 og London i 2005 igangsatte EU et arbeid for å sikre europeisk kritisk infrastruktur (European Programme for Critical Infrastructure Protection – EPCIP). Det viktigste elementet er direktiv 2008/114/EF av 8. desember 2008 om identifisering og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur og vurdering av behovet for å beskytte den bedre (EPCIP-direktivet). Formålet med EPCIP- direktivet er å etablere en enhetlig prosedyre for identifisering og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur, og en felles tilnærming til behovet for å bedre beskyttelsen av slik infrastruktur, for igjen å bidra til beskyttelse av befolkningen. Direktivet gjennomføres i lov av 25. juni nr. 45 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Regjeringen fremmet lovproposisjon til Stortinget i juni 2012.

Objektsikring

Forskrift om objektsikkerhet trådte i kraft 1. januar 2011 og skal implementeres over en treårsperiode. Departementene skal utpeke objekter i egen sektor innen 2012, og objekteier skal iverksette egne beskyttelsestiltak innen utløpet av 2013. Regelverket bidrar til en tverrsektoriell tilnærming til beskyttelse av blant annet kritisk infrastruktur, og skal sikre at man også tar hensyn til avhengigheter på tvers av sektorer i samfunnet.

NSM skal i samarbeid med fagdepartementene ivareta nødvendig koordinering i utvelgelsesprosessen, gi råd og veiledning, og føre tilsyn. En god objektsikkerhet er også en forutsetning for informasjonssikkerheten.

COSPAS-SARSAT

COSPAS-SARSAT (C/S) er et nødvarslingssystem innen den internasjonale redningstjenesten. C/S-systemet benytter satellitter for å fange opp nødsignaler og angi posisjonen til den som er i nød. Nødsignalene blir lest ned av nedlesestasjoner og overført til et Mission Control Center (MCC) for igangsettelse av redningsaksjoner. C/S gir global dekning og er av stor betydning for Norge med et redningsansvarsområde som omfatter bl.a. deler av Polhavet og Arktis, og hvor det er begrensede muligheter for kommunikasjon og varsling. Norge har siden 1982 vært vertsnasjon med nedlesestasjoner samt for et MCC ved Hovedredningssentralen (HRS) i Bodø. I dag har Norge en aktiv rolle i C/S med et regionansvar for videreformidling av C/S-nødmeldinger til Grønland, Island, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen.

I løpet av 2013 vil ny teknologi erstatte dagens system, både når det gjelder rom- og bakkesegmentet. C/S utstyr skal plasseres i nye satellitter, herunder de europeiske Galileo-satellittene. De tekniske oppgraderingene vil medføre en forbedret redningstjeneste, ved mer nøyaktig posisjonsbestemmelse av nødstedte og raskere varsling, samt en tilbakemeldingsfunksjon som viser at nødhjelp er på vei. Ved at EU finansierer ny teknologi på Svalbard og at Norge oppgraderer Hovedredningssentralen (Bodø), viderefører Norge sin rolle som vertsnasjon i C/S-sammenheng.

Sivilt-militært samarbeid

Forsvaret har gjennom mange år bidratt med ressurser til støtte for det sivile samfunn i ulike typer situasjoner, eksempelvis opprydding etter oljesøl, i forbindelse med kraftig uvær og i forbindelse med terrorhandlingene den 22. juli 2011. Selv om Forsvarets primæroppgaver er å hevde Norges suverenitet, legger Regjeringen til grunn at alle Forsvarets tilgjengelige ressurser i utgangspunktet også kan stilles til rådighet for sivile myndigheters ivaretakelse av samfunnssikkerheten, avhengig av sivile myndigheters behov i en krisesituasjon.

Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med Forsvarsdepartementet aktivt arbeide for å videreutvikle områder hvor Forsvarets ressurser kan supplere og komplementere sivile beredskapsforberedelser, som et viktig bidrag til økt samfunnssikkerhet.

Samarbeidsordningene for gjensidig sivilt-militært samarbeid ble i 2010 gjennomgått i et eget samarbeidsprosjekt mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, og med deltakelse fra de mest berørte etatene. Gjennomgangen viste at flertallet av samarbeidsordningene er relevante for alle typer kriser. Innen 2013 skal alle departementer med beredskapsfunksjoner ha gjort nødvendige oppdateringer av ordninger i egen sektor. Justis- og beredskapsdepartementet vil føre tilsyn med dette gjennom de jevnlige tilsyn med departementenes beredskapsarbeid.

Samarbeid innenfor NATO

Justis- og beredskapsdepartementet har med støtte fra DSB koordineringsansvaret for Norges deltakelse i NATOs sivile beredskapsarbeid, representert gjennom komiteen Civil Emergency Planning Committee (CEPC). Norge har vært, og er fremdeles, en aktiv deltaker i det sivile beredskapsarbeidet i NATO gjennom deltakelse i undergruppene til CEPC fra ulike departementer og sektormyndigheter.

NATO har i det sivile beredskapsarbeidet blant annet vektlagt nye områder som er gitt i NATOs nye strategiske konsept. Dette har bidratt til at man er mer konkret på hvilke områder NATO vil prioritere i sitt sivile beredskapsarbeid. De viktigste områdene er sterkere vektlegging av sivil understøttelse til militære operasjoner, beskyttelse av befolkningen mot såkalte CBRN-trusler og håndtering av disse, beskyttelse mot cyberangrep, beskyttelse av energiforsyning og kritisk infrastruktur, samt beskyttelse og konsekvenshåndtering av missilangrep.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.60 omfatter Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og vergemålsordningen. Kategorien omfatter også Den rettsmedisinske kommisjon, Norsk Lovtidend og særskilte straffesaksutgifter m.m.

2 Generelle utviklingstrekk

God rettssikkerhet og en effektiv justissektor bidrar til å øke tryggheten i samfunnet. Rettssikkerhet skal også omfatte de som er under vergemål. Andre viktige elementer i Regjeringens mål om god rettssikkerhet, er å sikre at tiltalte og fornærmede får nødvendig juridisk bistand i straffesaker og at det er mulig å få gjenåpnet en rettskraftig straffesak.

Spesialenheten for politisaker har i de siste årene mottatt et økende antall anmeldelser. Samtidig har saksbehandlingstiden gått ned de siste to årene.

I 2011 og 2012 ble det gjennomført en etterkontroll av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Rapporten ble levert 15. juni 2012.

Regjeringen tar sikte på at den nye vergemålsloven skal tre i kraft 1. juli 2013. Dette innebærer en modernisering av regelverket samt kvalitetsheving og effektivisering av vergemålsforvaltningen.