Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flytting:

• 3,5 mill. kroner fra kap. 720, post 21 knyttet til at den sentrale prosjektorganisasjonen for IKT i helse- og omsorgssektoren er integrert i departementets drift, jf. omtale under kap. 701 og 720.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner knyttet til justering av husleie. Det foreslås videre 13,2 mill. kroner til å dekke økt aktivitetsomfang i departementet mot at driftsutgifter for underliggende etater reduseres tilsvarende.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Hoveddelen av bevilgningen dekker oppfølging av Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flyttinger:

• 135,8 mill. kroner fra kap. 720, post 21 knyttet til prosjektutgifter

• 36,4 mill. kroner fra kap. 720, post 22 knyttet til prosjektutgifter i forbindelse med videreutvikling av elektroniske resepter

Én innbygger – én journal

Regjeringen foreslår å modernisere IKT-plattformen og arbeide mot en felles nasjonal løsing som inkluderer hele helse- og omsorgssektoren. Med én journal vil helsepersonell kunne få tilgang til relevante opplysninger uavhengig av hvor pasienten eller brukeren har vært utredet eller behandlet tidligere. Det skal utredes ulike alternative løsninger. Arbeidet er omfattende og utføres i tett samarbeid med sektoren. Gjennomgang av det aktuelle lovverket er startet.

Helsenorge.no

Digitale tjenester på nett skal gjøre kontakten med helse- og omsorgssektoren enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Helsenorge.no er etablert og skal tilby digitale tjenester for en enklere hverdag for pasienter og brukere i møte med helse- og omsorgssektoren. Portalen videreutvikles med nye tjenester.

Helsenorge.no skal inneholde kvalitetssikret informasjon om sykdom og behandling, og veiledning til tjenestetilbud og rettigheter. Portalen skal gi tilgang til egen helseinformasjon, mulighet for elektronisk kommunikasjon med helsepersonell, og selvbetjeningsløsninger. Portalen skal fungere som en integrert del av helsetilbudet og også inkludere telefontjenester. Mer av innholdet skal oversettes til flere språk og det skal legges til rette for å informere innvandrerbefolkningen. Flere kvalitetsindikatorer skal presenteres.

Nasjonal kjernejournal

Formålet med en kjernejournal er økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til livsviktig informasjon som legemidler (medisinkort), allergier og annen kritisk informasjon. Tilgang til slik informasjon vil være av vesentlig betydning for både fastlegene, pleie- og omsorgstjenesten, legevakten, akuttmottak på sykehus og internt i sykehus.

Innbyggertjenester i kjernejournalen ble tatt i bruk for innbyggerne i pilotkommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu i august 2013, og det ble da mulig å legge inn egne opplysninger og mulighet for å reservere seg. Helsepersonell på legevakt i pilotkommunene og akuttmottaket på St. Olavs hospital skal ta i bruk løsningene november 2013. I 2014 skal piloten utvides til Stavanger.

Det er lagt opp til gjenbruk av informasjon i sentrale registre som Norsk pasientregister og Reseptformidleren (databasen for elektroniske resepter).

E-resept

E-resept er en elektronisk løsning for å rekvirere og ekspedere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler. For pasientene gir e-resept bl.a. mindre risiko for feilekspederinger og oversikt over egne resepter på helsenorge.no. E-reseptløsningen gir også støtte til forskriver i form av faktaopplysninger om legemidler og løsning for refusjonsoppgjør mellom apotek og staten.

Nasjonal utbredelse hos fastleger, apotek og bandasjister ble ferdigstilt februar 2013. Helseforetakene har også startet bruk av løsningen. Det er et mål at alle helseforetak skal være i gang i løpet av 2015.

E-reseptløsningen skal videreutvikles for å støtte bruk av multidose i pleie- og omsorgssektoren og for å gi bedre oversikt over pasientenes legemidler i nasjonal kjernejournal. Internasjonal utveksling av elektroniske resepter skal utredes.

Standardisering

En forutsetning for elektronisk samhandling, telemedisin og velferdsteknologiske løsninger, er bruk av felles arkitektur og standarder.

Forslag til forskrift om krav til IKT-systemer i helse- og omsorgssektoren er sendt på høring. Det skal etableres et eget testsenter for hele helse- og omsorgssektoren i Norsk Helsenett SF for å sikre at systemer fungerer sammen og utveksler informasjon korrekt. Testsenteret skal tilby bistand til aktørene for å kunne teste ut funksjonalitet i de elektroniske pasientjournalsystemene.

Informasjonssikkerhet

For å ivareta krav til informasjonssikkerhet skal det utredes å etablere en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for identifisering av helsepersonell. Utredningen skal omfatte ansattes ansvarsområder og autorisasjoner slik at tilgang til helseopplysninger kun gis de som har tjenstlig behov for det. Videre skal det vurderes løsninger for samtykke, reservasjon, sperring og fullmakter for innbyggerne.

Nasjonal styring og koordinering

Regjeringen vil bidra til å sikre en helhetlig og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. I dag er IKT-ressursene og -kompetansen spredt i mange miljøer, og det er mange beslutningstakere. Det er viktig å sikre en hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling mellom aktørene knyttet til utvikling, drift og forvaltning av IKT-systemer i sektoren. Oppgaver skal gjennomgås for å sikre en best mulig ressursutnyttelse.

Felles målbilder og koordinerte handlingsplaner skal utarbeides. Konsekvensutredninger og evalueringer skal gi bedre oversikt over bruk og effekter av IKT-prosjekter og –løsninger i helse- og omsorgssektoren.

Nasjonalt legevaktnummer 116 117

Et nasjonalt telefonnummer til kommunale legevaktsentraler vil bedre tilgjengeligheten til legevakt for innbyggerne. Helsedirektoratet er derfor gitt i oppdrag å etablere en ordning med felles legevaktnummer. Prosjektet ble startet i 2011. Et pilotprosjekt i Østfold med EU-harmonisert telefonnummer 116 117 startet i februar 2012. Helsedirektoratet bistår, i samarbeid med landets fylkesmenn, kommunene med å tilrettelegge organisatorisk og teknisk for en landsdekkende ordning. Etablering av telefonnummeret nasjonalt vil også avvente arbeidet med revidert akuttmedisinforskrift. Det tas sikte på innføring av det nasjonal telefonnummeret våren 2014. Det tas videre sikte på å sende på høring i løpet av høsten 2013 et forslag til revidert akuttmedisinforskrift som også vil omtale nasjonalt legevaktnummer. Prosjektet i Helsedirektoratet har en viktig koordinerende rolle også når det gjelder tilpasning til og understøttelse av nødnett og annen virksomhet i den akuttmedisinske kjeden som angår kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det vises for øvrig til omtale av legevakt under kap. 762.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flyttinger:

• 10 mill. kroner fra kap. 720, post 22 knyttet til servere for elektroniske resepter mv.

• 82,5 mill. kroner fra kap. 781, post 70 knyttet til omplassering av bevilgningen til Norsk Helsenett SF

Norsk Helsenett SF ble stiftet som statsforetak i 2009 og eies av Helse- og omsorgsdepartementet. Statsforetaket skal sørge for at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Norsk Helsenett SF har et ikke-økonomisk formål.

Informasjonssikkerhet

En av Norsk Helsenett SF kjerneoppgaver er å sørge for en sikker IKT-infrastruktur. Statsforetaket har etablert HelseCSIRT (Computer Security Incident Response Team) som skal være helse- og omsorgssektorens felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet. Senteret skal videreutvikles i 2014. Norsk Helsenett SF skal bistå i arbeidet med nasjonal sikkerhetsinfrastruktur.

IKT-infrastruktur og drift av nasjonale tjenester

Norsk Helsenett SF har ansvaret for å drifte ulike registre og nasjonale løsninger som er viktig for den elektroniske samhandlingen. Statsforetaket skal i 2014 sørge for sikker, stabil og effektiv drift av Adresseregisteret, nasjonal helseportal (helsenorge.no), nasjonal kjernejournal og andre løsninger og registre som statsforetaket har driftsansvar for. Statsforetaket skal også overta drift av database for elektroniske resepter (reseptformidleren) i løpet av 2014. Det skal vurderes om statsforetaket skal drifte andre administrative registre enn de gjør i dag.

Norsk Helsenett SF skal legge til rette for framtidsrettede løsninger som understøtter effektiv elektronisk samhandling mellom aktørene i sektoren. Helsenettet skal videreutvikles med robuste tjenester og tilstrekkelig kapasitet. En framtidsrettet infrastruktur må også ta høyde for etablering av én journal, jf. Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Norsk Helsenett SF skal etablere et testsenter for hele helse- og omsorgssektoren. Testsenteret skal tilby bistand til aktørene for å kunne teste ut funksjonalitet i de elektroniske pasientjournalsystemene. Testsenteret skal være i drift i løpet av 2014.

Utbredelse av elektroniske meldinger

Norsk Helsenett SF etablerte i 2012 et helhetlig program for utbredelse av elektroniske meldinger. Statsforetaket skal bidra med koordinering, rådgivning, kvalitetssikring og bistand i forbindelse med innføring av elektroniske meldinger i sektoren. Antall elektroniske meldinger som utveksles er mer enn doblet i løpet av 2013. Alle sykehus og fastleger, og tilnærmet alle kommuner er nå tilkoplet helsenettet. Det tas sikte på at resterende kommuner skal være på nettet i løpet av 2013. Målet med programmet er å bistå sykehus, kommuner og fastleger med å etablere elektronisk meldingsutveksling innen utgangen av 2014. Som en del av programmet, skal statsforetaket bistå aktørene med å ta i bruk Adresseregisteret (prosjekt OSEAN).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker særskilte beredskapstiltak som bl.a. plan- og systemutvikling, øvelser og andre kompetansetiltak, nasjonale beredskapslagre av legemidler og materiell, overvåknings-, måle- og varslingssystemer, laboratorieberedskap og bidrag til ulike innsatsteam.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til særskilte beredskapstiltak som landsfunksjonen for behandling av nbc-skader samt Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kontingenter til programmer og deltakelse i byråer under EØS-avtalen og kostnader til ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner. Norge deltar i programmer og byråer i EU under EØS-avtalen. Størrelsen på kontingentene til disse programmene og byråene fastsettes av EU og varierer fra år til år.

Bevilgningen dekker videre kontingent til Europarådet og bidrag til European Observatory on Health Systems and Policies.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til utdanning ved Nordic School of Public Health (NHV) for kandidater fra Norge.

Tilskudd til helse- og sosialprosjekter i Nordvest-Russland budsjetteres over Utenriksdepartementets kap. 118, post 70.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker driftsutgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flytting:

• 4,4 mill. kroner fra kap. 1620, post 01, knyttet til drift av Dødsårsaksregisteret

Det foreslås 7 mill. kroner til å utvikle et kompetansemiljø for evaluering av folkehelsetiltak og videreutvikle det nasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, i tråd med forslag i Meld. St. 34. (2012–2013) Folkehelsemeldingen. Det nasjonale prosjektet skal samarbeide nært med det globale sykdomsbyrdeprosjektet. Målet er å sikre gode helsedata som grunnlag for prioritering og utvikling av folkehelsearbeidet.

Folkehelseprofiler for fylker og kommuner ble utgitt første gang i 2012. Profilene skal gi bedre oversikt over helse og forhold som påvirker innbyggernes helse, og bidra til å styrke folkehelsearbeidet i kommunesektoren. Instituttet skal videreutvikle folkehelseprofilene og utvikle indikatorer og analyser om temaer som alkohol, tobakk og tannhelse, både på kommune- og bydelsnivå. Instituttet publiserte i 2012 et elektronisk nyhetsbrev som del av folkehelseprofilene, med oppdatert kunnskap og råd til kommunene.

Instituttet skal i 2014 prioritere å få bedre oversikt over befolkningens psykiske helse. Instituttet skal bl.a. utrede muligheten for å etablere et fellesregister for psykisk helse. Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå er styrket for å få bedre overvåkingsdata innen psykisk helse. Statistisk sentralbyrå fullførte datainnsamlingen til helse- og levekårsundersøkelsen i første halvdel av 2013.

Det foreslås å etablere et drapsregister ved Folkehelseinstituttet. Forslaget er oppfølging av NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004–2009. Utvalget foreslo en rekke tiltak, herunder en permanent forskningsbasert ordning for gjennomgang av drapssaker i Norge. Formålet er å få kontinuitet i kunnskapsforvaltningen på området. Forskningen skal kobles med pågående forskning på selvmord og rus ved andre forskningsmiljøer. Analyse av data fra drapsregisteret vil legge grunnlag for forebyggende tiltak, både når det gjelder drap og voldelige handlinger som kan resultere i drap.

Overvåkingssystemet Sykdomspulsen skal gi sanntidsdata om sykdommer og symptomer basert på diagnoser fra primærhelsetjenesten. Det gjenstår et arbeid med å utvikle løsninger for å hente ut, analysere og presentere data. Systemet vil styrke beredskapsfunksjonen ved at kommuneoverlegene og Folkehelseinstituttet blir i stand til å oppdage og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer vesentlig raskere enn i dag.

Nasjonalt system for virusresistens (Ravn) har levert den første årsrapporten. Rapporten oppsummerer også tilstanden gjennom de siste årene.

Influensaovervåkingen og vaksineoppfølgingen skal styrkes og moderniseres i 2014. Arbeidet med å skaffe Norge en ny avtale om levering av vaksiner ved en influensapandemi startet opp i 2012.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en metode for å fange opp opphopning av sykdommer som ikke er smittsomme, f.eks. kreft, kronisk utmattelsessyndrom (ME) og multippel sklerose (MS). Slik opphopning er et av de prioriterte scenarioene i instituttets beredskapsplan.

Folkehelseinstituttet har ledet et forprosjekt om etablering av et fellesregister for legemiddelbruk. Rapport fra forprosjektet vil foreligge høsten 2013. Instituttet er sekretariat for Nasjonalt helseregisterprosjekt, jf. omtale under kap. 782.

Instituttet har styrket forskningen på diabetes, hjerte- og karsykdommer, Alzheimers sykdom, smertelidelser, utviklingsforstyrrelser, angst og depresjon. Metoder for vurdering av opphopning av sykdomstilfeller, sykdomsbyrdeanalyser, kunnskapsoppsummering på folkehelseområdet og forskning for å evaluere effekten av folkehelsetiltak skal prioriteres i 2014.

Beredskapsarbeid på området miljømedisin var prioritert i 2012, spesielt rolleavklaringer mellom aktørene på helseområdet. Beredskapsplanen ble gjennomgått og det ble opprettet en funksjon som beredskapsdirektør. Instituttet har bidratt ved oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer.

Folkehelseinstituttet er sekretariat for en ekspertgruppe på antibiotikaresistens med representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Ekspertgruppen har fått i oppdrag å utarbeide en rapport som oppsummerer tilgjengelig kunnskap på området, inkl. identifisering av kunnskapshull og effektive virkemidler. Rapporten skal leveres høsten 2013.

Saksbehandlingstiden for rettsgenetiske saker innsendt fra politidistriktene er blitt betydelig redusert. Det prioriteres å understøtte politidistriktene i etterforskningsfasen i saker der raske foreløpige svar er særlig viktig. Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å vurdere organisering av rettsgenetiske tjenester i offentlig regi, med frist for avgivelse høsten 2013.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter, bl.a. kjøp av vaksiner, mor og barn-prosjektet, helseregistre, ADHD-prosjektet og forsøksdyr.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen er bl.a. knyttet til inntekter fra konsulentoppdrag, laboratorieprøver, sakkyndige uttalelser, salg av forsøksdyr mv.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen er bl.a. knyttet til forsyning av vaksine til kommunene mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon, vaksiner som dekkes av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4, vaksiner mot sjeldne sykdommer samt reisevaksine.

Post 01 Driftsutgifter

Sammenliknet med saldert budsjett for 2013 foreslås følgende endringer:

• 20,5 mill. kroner flyttes til kap. 713, post 01, knyttet til eget budsjettkapittel for Vitenskapskomiteen for mattrygghet, jf. omtale under kap. 713

• 0,2 mill. kroner mindreutgift mot tilsvarende mindreinntekt over kap. 3711, post 02

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å bedre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjennom tiltak basert på evaluering av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) og Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen, samt arbeid med mattrygghet og drikkevann.

Bevilgningen skal dekke utredninger og utarbeidelse av anbefalinger, evalueringer, internasjonalt samarbeid og overvåking av kostholdet samt informasjons- og holdningsskapende arbeid på ernæringsområdet. Bevilgningen skal videre dekke Mattilsynets og Helsedirektoratets videreutvikling av kostberegningsprogrammet Mat på data og gjennomføringen av den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant barn og unge 2013–2014.

Det foreslås 15 mill. kroner til bedre drikkevann for befolkningen gjennom å bistå vannverk med å etterleve drikkevannsforskriftens krav. Satsingen skal understøtte de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet som ventes fastsatt under Verdens helseorganisasjon/UNECEs protokoll om vann og helse i 2013. Aktuelle tiltak er informasjon om mål, frister, identifisering av kommuner og vannverk hvor tiltak må settes inn, økt innsyn, styrking av kompetanse på feltet og forskning på vann og sykdomsbyrde. Ordningen vil forvaltes av Mattilsynet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, og tiltak settes i gang i samarbeid med Miljødirektoratet.

Det foreslås 1,6 mill. kroner til arbeidet med å øke andelen av befolkningen som har et kosthold i tråd med nasjonale anbefalinger. Usunt kosthold øker risikoen for de fleste ikke-smittsomme sykdommene. Disse kan reduseres betydelig med et sunt kosthold. For å sikre et sunt kosthold i befolkningen er det nødvendig å gjøre de norske kostrådene bedre kjent. Dette skal bl.a. gjøres ved å målrette, styrke og videreføre kampanjer som Små grep, stor forskjell.

Det foreslås 2 mill. kroner til økt samarbeid med serverings- og matvarebransjen, jf. Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. Blant temaene det skal samarbeides om, er regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, vurdering av innføring av merking av energi- og næringsinnhold i mat- og drikkevarer på serveringssteder, samt videreutvikling av nøkkelhullsmerket og tiltaksplanen for reduksjon av salt. Midlene skal også gå til initiativer for å understøtte forskning, overvåking og innovasjon innenfor mat, ernæring og helse.

Saltinntaket i befolkningen er dobbelt så høyt som anbefalt. Helsedirektoratet skal sette i verk en tiltaksplan for reduksjon av saltinntaket, herunder kommunikasjonstiltak. Helsedirektoratet skal også sette i verk tiltak for å stimulere til sunnere tilbud i kiosker og kantiner i offentlige instanser, herunder vurdere muligheten for å bruke ernæringskriterier i anbudsrunder.

Arbeidet med regulering av markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge videreføres i samarbeid med matvarebransjen. I løpet av 2013 er det blitt enighet om et bransjestyrt selvreguleringssystem. Myndighetene vil være representert i Matvarebransjens faglige utvalg (MFU), videreføre sitt internasjonale engasjement og ha ansvar for overvåking og evaluering.

Det foreslås 5 mill. kroner til innkjøp av nødvendig teknisk utstyr til Mattilsynet for å kunne starte arbeidet med å innføre en landsdekkende smilefjesordning i serveringsnæringen fra 2014. Mattilsynet har siden 2007 gjennomført et pilotprosjekt med en smilefjesordning i serveringsnæringen i Trøndelag og Møre og Romsdal. Pilotprosjektet er videreført fram til i dag for å gi erfaringsgrunnlag for å vurdere om ordningen bør innføres i bredere omfang. Smilefjes er dels en tilsynsordning, dels en ordning som informerer forbrukerne om de hygieniske forholdene ved serveringsstedet ved hjelp av et lett synlig symbol (smilefjes). Ordningen har ført til langt bedre etterlevelse av regelverkskrav og behov for færre oppfølgingsbesøk etter inspeksjoner. Forbrukerreaksjonene har vært positive.

Post 70 Tilskudd

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen. Ammehjelpen arbeider for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming.

Post 74 Skolefrukt

Formålet med abonnementsordningen Skolefrukt er å stimulere til økt inntak av frukt og grønnsaker hos elever på rene barneskoler (1–7-skoler). Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. Ordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker på oppdrag fra Helsedirektoratet. Abonnementsordningen gjelder rene barneskoler (1–7-skoler), mens kommunenes gratisordning omfatter skoler med ungdomstrinn (1–10-skoler og 8–10-skoler). Abonnementsordningen videreføres parallelt med kommunenes lovpålagte gratisordning.

Post 02 Diverse inntekter

Sammenliknet med saldert budsjett for 2013 foreslås følgende endringer:

• 0,2 mill. kroner flyttes til kap. 3713, post 02, knyttet til eget budsjettkapittel for Vitenskapskomiteen for mattrygghet, jf. omtale under kap. 3713

• 0,2 mill. kroner mindreinntekt mot tilsvarende mindreutgift over kap. 711, post 01

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilget 22,5 mill. kroner, fordelt med:

• 20,5 mill. kroner flyttet fra kap. 711, post 01

• 2 mill. kroner knyttet til styrking som omtalt ovenfor

Post 02 Diverse inntekter

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås å flytte:

• 0,2 mill. kroner fra kap. 3711, post 02

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen redusert med 18,5 mill. kroner, jf. tilsvarende mindreinntekt over kap. 3715, postene 02 og 05. Justeringen er knyttet til at Strålevernet gis tilgang til bevilgning over Utenriksdepartementets og Miljøverndepartementets budsjett gjennom belastningsfullmakt.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen økt med 8 mill. kroner for å styrke den nasjonale atomberedskapen. Midlene skal benyttes til innkjøp av utstyr, utvikling av planverk og kompetanse og øvelser med trening i felten. Utstyr for måling av radioaktivitet i levende dyr, næringsmidler og vann mv. er nødvendig i en akutt krisefase for å kartlegge radioaktiv forurensning og screene personer som har oppholdt seg i forurenset område. Dette er i tråd med strategien for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler som er utarbeidet av Statens strålevern og Mattilsynet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen er knyttet til salg av tjenester og prosjektfinansiering, f.eks. doseovervåking, yrkeseksponerte og kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen redusert med 14,2 mill. kroner, jf. tilsvarende mindreutgift over kap. 715, post 21.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra tilsyn ved Institutt for energiteknikk.

Post 05 Oppdragsinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra Innovasjon Norge mv.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen redusert med 4,3 mill. kroner, jf. tilsvarende mindreutgift over kap. 715, post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett for 2013 foreslås følgende endringer:

• 1,1 mill. kroner flyttet fra kap. 719, post 21, knyttet til ansvaret for tobakksovervåking

• 0,2 mill. kroner flyttet fra kap. 720, post 01, knyttet til ansvaret for tobakksovervåking

• 1,7 mill. kroner mindreinntekt mot tilsvarende mindreutgift over kap. 3716, post 02

Det foreslås 5 mill. kroner til en nasjonal kohortstudie om ungdoms rusmiddelbruk. Instituttet skal innhente data om ungdoms bruk av tobakk, alkohol, narkotika og dopingmidler. Dataene vil gi nyttig informasjon om årsaker til bruk og opprettholdelse av bruk, ulike typer av brukerkarrierer, transisjoner mellom ulike substanser, samt konsekvenser av bruk.

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå startet instituttet i 2012 en ny rekke av befolkningsundersøkelser for å kartlegge bruk av alkohol, narkotika, dopingmidler og tobakk. Disse årlige undersøkelsene skal gi grunnlag for å beskrive utviklingen i bruk av ulike substanser over tid.

Post 02 Diverse inntekter

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen redusert med 1,7 mill. kroner, jf. tilsvarende mindreutgift over kap. 716, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flytting:

• 1,2 mill. kroner til kap. 718, post 70, knyttet til rett postering av tilskudd

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen redusert med 11,8 mill. kroner for å styrke andre rusmiddelforebyggende tiltak og forskning på folkehelseområdet.

Bevilgningen dekker utredninger, evalueringer, forsøksvirksomhet, internasjonalt samarbeid, informasjon og holdningsskapende arbeid, herunder:

• utvikling og spredning av metoder for tidlig intervensjon og mini-intervensjoner

• arbeidet med Ansvarlig alkoholhåndtering – sikre kvalitet i kommunenes arbeid med alkoholloven, tilrettelegging for mer effektiv kontroll og økt kompetanse på salgs- og skjenkestedene

• understøtting av fylkesmennenes veiledning overfor kommunene vedrørende forvaltning av alkohollovgivningen

Gjennom satsingen Ansvarlig alkoholhåndtering arbeider Helsedirektoratet med en helhetlig tilnærming for å styrke kommunenes forvaltning av alkoholloven. I tillegg til samarbeid, opplæring og kontroll legges det vekt på kunnskapsheving i alle ledd. Det er nødvendig at kommunene møter utfordringene helhetlig, fra utforming av planverk til innvilgelsespolitikk og kontroll.

Det foreslås 3,4 mill. kroner til driftsstøtte til Atferdsenteret (Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS). Atferdssenteret utvikler tverrfaglig kunnskap og styrker kompetansen i arbeidet med å forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge. Senteret driver forskning, implementering, opplæring og videreutvikling av nye metoder i arbeidet med alvorlige atferdsproblemer tiltaksforskning knyttet til evaluering og utvikling av nye metoder og forskning om utbredelse og utvikling av atferdsproblemer blant barn og unge. Resultater fra Atferdssenterets kunnskapsutvikling brukes i Helsedirektoratets arbeid med rusforebygging og tidlig intervensjon.

Post 63 Rusmiddeltiltak

Bevilgningen går til tiltak for å stimulere til et kvalitetsmessig godt og samordnet rusmiddelforebyggende arbeid i kommunene, herunder stimuleringsarbeid knyttet til rusmiddelpolitiske planer. Tilskuddet skal bidra til bedre samordning og utnyttelse av lokale ressurser.

Videre dekker bevilgningen tilskudd til etablering og videreføring av kommunale rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer, i samarbeid med Kriminalitetsforebyggende råd (Kråd). I 2012 ble det gitt tilskudd til lokale rusforebyggende koordinatorer til 36 kommuner. Helsedirektoratet skal i samarbeid med Kråd se nærmere på tilskuddsordningen og effekten av denne. Arbeidet med å øke antallet kommuner med rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer i kommunene videreføres.

Bevilgningen dekker også tilskudd til rustelefonen og rådgivningstjenesten Klara Klok. Klara Klok er nærmere omtalt under kap. 762, post 73.

Tilskuddene forvaltes av Helsedirektoratet.

Post 70 Andre tilskudd

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flytting:

• 1,2 mill. kroner fra kap. 718, post 21, knyttet til rett postering av tilskudd

Bevilgningen dekker:

• driftstilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner, prosjekttilskudd til utvikling av frivillige rusforebyggende prosjekter og aktivitetstilskudd til frivillige rusforebyggende tiltak

• tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres arbeid med forebyggende strategier rettet mot kommunene

• tilskudd til Dopingtelefonen

• driftstilskudd til Arbeidslivets kompetansesenter for rusmiddelspørsmål (Akan)

• tilskudd til rusmiddelforebygging i arbeidslivet

• tilskudd til utvikling og formidling av kunnskap om nasjonale folkehelsetiltak

• driftstilskudd til Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningene.

Formålet med ordningene for driftstilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner, prosjekttilskudd til utvikling av frivillige rusforebyggende prosjekter og aktivitetstilskudd til frivillige rusforebyggende tiltak er å styrke arbeidet til frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Tilskuddsordningene skal stimulere til engasjement og ruspolitisk aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå, gjennom støtte til drift, prosjekter og aktiviteter som har rusmiddelforebygging som mål. Ordningene skal fremme kunnskapsbaserte strategier og demokratisk organisasjonsarbeid med frivillig innsats og lokalt engasjement.

Det ble i 2013 gitt tilskudd til 37 rusmiddelforebyggende prosjekter og aktiviteter, driftstilskudd til 15 rusmiddelpolitiske medlemsorganisasjoner, samt drifts- og aktivitetstilskudd til tre paraplyorganisasjoner (Actis, Av-og-til og Rusfri). Til sammen ble det gitt 77,9 mill. kroner i tilskudd. Evaluering av tilskuddsordningene skal etter planen settes i gang i 2013.

De sju regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har som en av hovedoppgavene å stimulere til utvikling av rusmiddelforebygging i kommunene. Kompetansesentrene forvalter tilskuddsordninger der det gis tilskudd til kommunene for å stimulere til rusforebyggende tiltak.De regionale kompetansesentrene er nærmere omtalt under kap. 763, post 72.

Dopingtelefonen er en telefon- og informasjonstjeneste som retter seg mot personer som bruker eller vurderer å bruke illegale dopingmidler, pårørende og tjenesteapparatet, f.eks. helsepersonell, politi og lærere. I Helsedirektoratets evaluering av Dopingtelefonen anbefales det at tjenesten opprettholdes. Helsedirektoratet følger opp evalueringen og vurderer framtidig lokalisering av tjenesten.

Arbeidslivets kompetansesenter for rusmiddelspørsmål (Akan) er et trepartssamarbeid mellom staten, NHO og LO. Akan fikk i 2013 11,5 mill. kroner i driftsstøtte over denne posten. Det foreslås en egen tilskuddsordning for driftsstøtte til Akan. Dette vil skille driftsstøtten til Akan fra støtten til de frivillige rusmiddelforebyggende organisasjonene. Akan-samarbeidet har gjennom 50 år vært det viktigste rusmiddelforebyggende verktøyet i arbeidslivet.

Det foreslås å skille ut midler fra tilskuddsordningene for prosjekt- og aktivitetstilskudd til frivillige rusforebyggende organisasjoner til opprettelse av en tilskuddsordning for rusmiddelforebygging i arbeidslivet. Formålet er å støtte prosjekter og kunnskapsbaserte tiltak i regi av Akan og andre nasjonale fagmiljøer som kan være med å styrke arbeidsgivers kunnskap om og ansvar for rusmiddelforebyggende innsats. Arbeidsplassen er en arena som er velegnet for bevisstgjøring om rusmiddelbruk og samtidig en arena der en på et tidlig tidspunkt kan identifisere problematisk rusmiddelbruk. Tilskuddsordningen skal bidra til bruk og utvikling av kunnskapsbaserte, rusforebyggende metoder i arbeidslivet.

Det foreslås 3 mill. kroner til en tilskuddsordning for utvikling og formidling av kunnskap om nasjonale folkehelsetiltak. 2 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 719, post 79, slik at Helsedirektoratet til sammen vil forvalte 5 mill. kroner til ordningen. Målgruppen er statlige mottakere (f.eks. universiteter og høgskoler), kommuner, stiftelser, private bedrifter og organisasjoner. Formålet er å styrke folkehelsearbeidet gjennom utvikling og formidling av kunnskap. Aktører får midler til å utvikle løsninger, metoder og verktøy som har nasjonal betydning og er egnet til å overføres til arbeid i kommuner og hos andre aktører. Hensikten er særlig å støtte kommuners og forsknings- og utviklingsmiljøers initiativer på folkehelseområdet. Tilskuddsordningen er avgrenset mot andre ordninger, slik at frivillige organisasjoner på rusområdet ikke kan søke.

Det foreslås 3 mill. kroner til en tilskuddsordning for driftsstøtte til Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem. Bruk av doping er lite utbredt i befolkningen som helhet, men kan være et betydelig problem i enkelte ungdomsmiljøer. Antidoping Norge driver verdi- og informasjonsarbeid for å forebygge doping. Antidoping Norges posisjon mellom frivillige og offentlige aktører gir stiftelsen gode forutsetninger for å være et knutepunkt i mobiliseringen mot doping. Gjennom samarbeid mellom Helsedirektoratet, politiet, tollvesenet og andre aktører, skal Antidoping Norge bidra til en styrket innsats i antidopingarbeidet. Driftsstøtte vil gi stiftelsen forutsigbare rammevilkår for dette arbeidet.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen dekker bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Ordningen er selvfinansiert, og gebyrene utgjør om lag 1 mill. kroner.

Bevilgningen dekker videre gebyr på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-2 første ledd nr. 1 og 2.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet i 2013 er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2012. Andelen foreslås uendret i 2014, jf. forslag V Diverse fullmakter, nr. 3. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2013.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2013. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utredninger, evalueringer, forsøksvirksomhet, informasjon og holdningsskapende arbeid.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flyttinger:

• 0,3 mill. kroner fra kap. 719, post 70, knyttet til nasjonalt program for pasientsikkerhet

• 1,1 mill. kroner til 716, post 01, knyttet til tobakksovervåking

• 0,8 mill. kroner til kap. 719, post 79, knyttet til arbeidet Skadeforebyggende forum utfører som nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan

• 2 mill. kroner til kap. 719, post 79, knyttet til rett postering av tilskudd

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen økt med 9,7 mill. kroner.

5 mill. kroner foreslås til tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Det skal legges vekt på å øke andelen som følger helsemyndighetenes anbefalinger gjennom holdningsskapende arbeid og opplysning om betydningen av fysisk aktivitet og helsekonsekvenser av fysisk inaktivitet.

3,7 mill. kroner foreslås til et nytt, nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet som en oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen, Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage og Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. Senteret er lagt til Høgskolen i Bergen. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider om senteret. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har ansvaret for faglig styring og oppfølging av senteret i tråd med eget mandat. Senteret skal ha en landsdekkende funksjon, og skal bl.a. synliggjøre og formidle sammenhengen mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider og fysisk aktivitet. Senteret skal videre være en ressurs for fagene mat og helse og kroppsøving.

1 mill. kroner foreslås til et flerårig forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor for å styrke folkehelserelaterte problemstillinger i programmet. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å delta i hele programperioden.

Med bakgrunn i økningen i forekomst av føflekkreft blant nordmenn, vil Helse- og omsorgsdepartementet sette i gang en bred utredning om mulige årsakssammenhenger og foreslå tiltak som kan motvirke den negative utviklingen.

Post 60 Kommunetilskudd

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunebaserte utviklingstiltak og lokal implementering av nasjonale prioriterte satsinger på folkehelsefeltet. Det legges vekt på inkludering av minoritetsgrupper og på utjevning av sosiale helseforskjeller.

Deler av bevilgningen går til folkehelsetiltak i Groruddalssatsingen og Oslo Sør-satsingen.

Bevilgningen dekker også tilskudd til nettverk av Sunne kommuner og utviklingsarbeid innenfor steds- og nærmiljøutvikling.

Post 70 Smittevern mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige organisasjoner for oppfølging av Nasjonal hivstrategi og drift av tiltaket Aksept i regi av Kirkens Bymisjon i Oslo. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flyttinger:

• 0,3 mill. kroner til kap. 719, post 21, knyttet til nasjonalt program for pasientsikkerhet

• 2 mill. kroner til kap. 762, post 70, knyttet til Antibiotikasenter for primærmedisin

Det foreslås 4,1 mill. kroner til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos tiltak Aksept. Aksept har 25 års erfaring med å arbeide med hivpositive i Norge og er et sentralt fag- og ressursmiljø for personer berørt av hiv.

Formålet med tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner er å redusere nysmitte med hiv særlig i grupper med høy sårbarhet for hiv og at alle som lever med hiv skal sikres god behandling og oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell orientering og/eller praksis, bosted, etnisk bakgrunn og økonomi.

Post 73 Fysisk aktivitet

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige organisasjoner som arbeider med fysisk aktivitet. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Formålet med tilskuddsordningen er å fremme fysisk aktivitet blant fysisk inaktive grupper i befolkningen og særlig barn og unge som faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene.

I 2014 skal tilskudd gå til:

• sentrale organisasjonsledd innenfor idrett og friluftsliv med sikte på videreutvikling og tilrettelegging av aktiviteter og tilbud for å aktivisere fysisk inaktive

• lokalbaserte aktivitetstiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner med utvikling og gjennomføring i et samspill med lokale myndigheter som f.eks. frivillighetssentraler, kommunale frisklivssentraler, kultur- og fritidstilbud mv.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til folkehelsearbeid bl.a. innenfor områdene smittevern, fysisk aktivitet, tobakksforebygging, kosthold og ernæring, sosiale helseforskjeller, astma og allergi, ulykker og skader, radon og annet miljørettet helsevern.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flytting:

• 2,8 mill. kroner fra kap. 719, post 21, knyttet til rett postering av tilskudd

Kosthold og ernæring er nærmere omtalt i kap. 711. Bevilgningen dekker videre tilskudd til Hunt forskningssenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og tilskudd til Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø. Tilskuddene forvaltes av Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet.

Det foreslås 1 mill. kroner i økt tilskudd til drift av Hunt forskningssenter. Senteret gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag, driver medisinsk og helsefaglig forskning, forvalter forskningsdata og har en biobank som oppbevarer biologisk materiale og utleverer prøver til godkjente forskningsprosjekter. Det foreslås å øke tilskuddet til Norges astma- og allergiforbund med 0,5 mill. kroner for å kunne opprettholde tjenesten Pollenvarsling.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås følgende flyttinger:

• 13 mill. kroner fra kap. 720, post 21 knyttet til faste utgifter til drift av tjenesten Helsenorge.no, herunder redaksjon og vedlikehold av løsninger.

• 1,5 mill. kroner fra kap. 720, post 21 i forbindelse med at Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH AS) er innlemmet i Helsedirektoratet f.o.m. 2012, jf. Prop. 120 S (2010–2011) og Innst. 420 S (2010–2011). Alle opparbeidede pensjonsrettigheter ble overført til direktoratet i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen, og skal nå dekkes over ordinært driftsbudsjett.

• 37 mill. kroner fra Arbeidsdepartementets budsjett kap. 605, post 01 til utvikling av Public 360. Flyttingen er iht. avtale mellom Helsedirektoratet og Nav.

• 0,5 mill. kroner fra kap. 782, post 21 til arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

• 0,8 mill. kroner til kap. 732, post 78 til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

• 0,2 mill. kroner til kap. 716, post 01 til tobakksovervåking.

• 1,140 mill. kroner til kap. 1605, post 01 (Direktoratet for økonomistyring) i forbindelse med implementering av Helfo stønadsområde som eget firma.

• 0,057 mill. kroner til kap. 1560, post 22 for betaling for eID på nivå 4.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen redusert med 19,1 mill. kroner til å styrke andre tiltak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås nytt kap. 701 for å samle bevilgningene til IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren.

Det foreslås følgende flyttinger:

• 3,5 mill. kroner til kap. 700, post.01 knyttet til lønn mv

• 135,8 mill. kroner til nytt kap. 701, post 21 knyttet til prosjektutgifter

• 14,5 mill. kroner til kap. 720, post 01.

Det foreslås å flytte 3,5 mill. kroner fra kap. 720, post 21 til kap. 700, post 01, knyttet til lønn mv. Dette er en formalisering av at den sentrale prosjektorganisasjonen i Helse- og omsorgsdepartementet nå er integrert i departementets drift. Det vises til omtale under kap. 700 og 701.

Det foreslås å flytte 135,8 mill. kroner til nytt kap. 701, post 21 knyttet til prosjektutgifter i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

Det foreslås å flytte 13 mill. kroner til kap. 720, post 01 knyttet til faste utgifter til drift av tjenesten Helsenorge.no, herunder redaksjon, vedlikehold av løsning/innhold, administrasjon og ledelse i direktoratet. Det foreslås videre å flytte 1,5 mill. kroner til samme post knyttet til at Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH AS) er innlemmet i Helsedirektoratet f.o.m. 2012, jf. Prop. 120 S (2010–2011) og Innst. 420 S (2010–2011). Alle opparbeidede pensjonsrettigheter ble overført til direktoratet i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen, og skal nå dekkes av ordinært driftsbudsjett.

Det vises til omtale under kap. 701.

Samhandlingsreformen

Det ble i 2011 etablert et fireårig gjennomføringsprosjekt for samhandlingsreformen. Det foreslås videreført 20,4 mill. kroner til gjennomføringsarbeidet knyttet til samhandlingsreformen.

Midlene til samhandlingsreformen skal dekke helsedirektoratets arbeid med å følge opp reformen, herunder drifting av nasjonal tvisteløsningsnemnd. Videre skal midlene dekke drifting av det nasjonale nettverket for gjennomføring av reformen, samt KS sitt arbeid knyttet til gjennomføringsprosesser lokalt og sentralt. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om gjennomføring av reformen. For videre omtale av samhandlingsreformen vises til omtale under del III, programkategori 10.60, kap. 762, og kap. 732.

Post 22 Elektroniske resepter

Det foreslås nytt kap. 701 for å samle bevilgningene til IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren.

Det foreslås følgende flyttinger:

• 36,4 mill. kroner til nytt kap. 701, post 21

• 10 mill. kroner til nytt kap. 701, post 70

Det foreslås å flytte 36,4 mill. kroner til nytt kap. 701, post 21, knyttet til prosjektutgifter i forbindelse med videreutvikling av elektroniske resepter. Det foreslås videre å flytte 10 mill. kroner til nytt kap. 701, post 70, knyttet til servere for elektroniske resepter mv.

Det vises til omtale under kap. 701.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Det vises til omtale av refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land under programområde 30 Stønad ved helsetjenester. Forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Helfo skal refundere midler til pasienter innenfor bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen jf. tannhelsetjenesteloven, ikke-sykehusbehandling i spesialisthelsetjenesten og fysioterapi over posten. Det ble utbetalt refusjoner for 17,3 mill. kroner på posten i 2012. 95 pst. av disse gjaldt fysioterapibehandling i utlandet.

Det vises til Stortingets behandling av Prop. 118 L (2012–2013) om bl.a. nødvendige lovendringer for å gjennomføre EUs pasientrettighetsdirektiv. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å utvide dagens forskrift til å omfatte forhåndsgodkjent sykehusbehandling. Forhåndsgodkjenning må gis i de tilfeller pasienten ikke har fått slik helsehjelp innen en helsefaglig forsvarlig tidsfrist i trygdelandet. Pasientrettighetsdirektivet er ikke ennå formelt innlemmet i EØS-avtalen og det nærmere tidspunktet for når direktivet må være gjennomført i norsk rett er derfor ikke endelig avklart. Det foreslås bevilget 24,8 mill. kroner i 2014. Det er usikkerhet knyttet til omfanget av utvidelsen av forskriften.

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er bl.a. knyttet til salg av trykksaker og publikasjoner.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Helfo skal sende krav om dekning av utgiftene for refusjoner belastet kap. 720, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak. Dette inntektsføres på kap. 3720, post 03. Det foreslås å bevilge 24,8 mill. kroner i 2014.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet har ansvar for å godkjenne enkeltsøknader om spesialistgodkjenning, jf. Kap. 783, post 79. Ordningen er gebyrbelagt og omfatter spesialistgodkjenning av leger, optikere og tannleger. Det fastsettes også gebyrer for resertifisering av allmennleger.

Post 05 Helsehjelp i Norge

Nyopprettet post som følge av overføring av budsjettansvar fra Arbeidsdepartementet (kap. 5701, post 74).

Posten omfatter refusjon fra utlandet for pasienter som har fått medisinsk behandling i Norge etter EØS-avtalen. Det foreslås at inntektene settes til 50 mill. kroner i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Det foreslås følgende flyttinger sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 12,8 mill. kroner fra post 21 knyttet til undersøkelsesenhet hos Statens helsetilsyn

• 4,1 mill. kroner fra kap. 854, post 21 knyttet til stillinger på barnevernområdet

Som følge av opprettelsen av en fast undersøkelsesenhet hos Statens helsetilsyn foreslås det å avvikle post 21 og flytte hele bevilgningen til post 01.

Statens helsetilsyn ble i 2013 styrket med 4 mill. kroner over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets kap. 854, post 21, til stillinger som skal jobbe med tilsyn på barnevernområdet. Denne satsingen skal videreføres som en permanent ordning, og det foreslås derfor å flytte midlene til Statens helsetilsyn driftsbudsjett.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Det foreslås bevilget 105,483 mill. kroner til dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det er funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt fremstilling eller kontroll av vaksinen, at produsentene ikke er ansvarlig for finansiering av ev. framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader/bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og ev. skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen. Per 1. mai 2013 hadde NPE mottatt 332 saker knyttet til Pandemrix. Det var fattet 209 ansvarsvedtak. I 56 saker ble det gitt medhold, hvorav barn med narkolepsi utgjorde 44. 9 saker er henlagt eller avvist. Ved inngangen til mai var det utbetalt 25,4 mill. kroner i erstatninger, hvorav 24,4 mill. kroner gjaldt narkolepsi.

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. NPE fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for den offentlige helsetjenesten 1. januar 2003, mens den ble satt i kraft utenfor den offentlige helsetjenesten (privat helsetjeneste) 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddene skal dekke saksbehandling og ev. erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetaling av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 50 Premie fra private

Det vises til omtale under kap. 3722, post 50. Det foreslås overført 2,5 mill. kroner fra fondet for privat helsetjeneste til Pasientskadenemnda til dekning av nemndas utgifter til behandling av saker fra privat helsetjeneste.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 04 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene utgjør om lag 80 pst. av finansieringen av autorisasjonskontoret.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås følgende flyttinger til arbeidet med nasjonalt program for pasientsikkerhet:

• 0,5 mill. kroner overføres fra kap. 751, post 21

• 0,2 mill. kroner overføres fra kap. 769, post 21

Sammenliknet med saldert budsjett for 2013 foreslås bevilgningen redusert med 0,8 mill. kroner til å styrke andre tiltak.

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til eksternfinansierte oppdrag.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som er finansiert i 2012 eller 2013. Det foreslås bevilget 9,2 mill. kroner.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet måler Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) forskningsaktiviteten i helseforetakene. Måleresultatene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning over kap. 732, post 78. Oppdraget til Nifu inkluderer også videreutvikling av målesystemet for forskning i de regionale helseforetakene. Fra 2012 brukes Nasjonal vitenskapsindeks (NVI) for rapportering av vitenskapelige publikasjoner i CRIStin, et felles forskningsdokumentasjonssystem for universitets-, høyskole- og institutt- og helsesektoren.

Rapportering i spesialisthelsetjenesten

Sintef har på oppdrag av Helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av registrering, dokumentasjon og rapportering i spesialisthelsetjenesten. Det vises til nærmere omtale av prosjektet under Oppfølging av tiltak for en framtidsrettet sykehussektor.

Evalueringer av de regionale helseforetakene

BDO AS og Telemarksforskning har gjennomført en kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk. Agenda Kaupang AS har gjennomført en evaluering av rolle og funksjon for styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Evalueringene vil inngå i videre arbeid med forbedringer i helseforetaksmodellen.

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningen til regionale helseforetakene budsjetteres over post 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Det foreslås å bevilge 630,7 mill. kroner i 2014 til tilskudd som er omtalt under.

Ny nasjonal strategi for kreftområdet

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram en nasjonal kreftstrategi Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 som skal bidra til å bedre kvaliteten i norsk kreftomsorg. Strategien er utarbeidet på bakgrunn av bidrag fra fagfolk, brukere og representanter for tjenesten. Kreftforeningen har hatt en viktig rolle i arbeidet med strategien. Målene i strategien må konkretiseres og tiltakene må gjennomføres av helsemyndighetene og de ulike deler av helse- og omsorgstjenestene innenfor deres økonomiske rammer og ansvarsområder.

De fem hovedmålene i kreftstrategien er:

• En mer brukerorientert kreftomsorg

• Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp

• Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging

• Flere skal overleve og leve lenger med kreft

• Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

Nedenfor følger omtale av ulike tilskudd til kreftområdet under post 70.

Midlene til Pusterom og Vardesentre foreslås videreført over post 72–75.

Prostatasentre

Prostatasentre vil kunne gi pasienter med symptomer på prostatakreft en rask avklaring av diagnose og god informasjon om videre oppfølging og behandling, og sette pasienten i stand til å ta informerte valg. Som følge av Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det gitt tilskudd på 10 mill. kroner til etablering av prostatasentre i 2013. Midlene ble fordelt med 4 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF og 2 mill. kroner til de tre øvrige regionale helseforetakene. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 15,5 mill. kroner til videre drift i 2014, med følgende fordeling:

• 6,2 mill. kroner til minst to sentre i Helse Sør-Øst RHF

• 3,1 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 3,1 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 3,1 mill. kroner til Helse Nord RHF

Fra 2015 vil tilskuddet til prostatasentre bli flyttet til kap. 732, post 72–75.

Pilotprosjekt screening for tykk- og endetarmskreft

Målet for prosjektet er å oppdage kreftsykdommen på et tidlig stadium. På bakgrunn av erfaringene fra pilotprosjektet, skal det vurderes om det på lengre sikt skal startes opp et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. På sikt mener man at screeningen på landsbasis kan redde opp til 300 liv hvert år.

Styringsgruppen for prosjektet ledes av Helsedirektoratet. Sekretariatet for prosjektet er i Kreftregisteret. To screeningsentre er i drift i Vestre Viken HF, Bærum sykehus og Sykehuset Østfold HF, Moss. Screeningsentrene tok imot de første deltakerne i april 2012. Et eget laboratorium for prøvebehandling er i drift ved Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet. Oppmøtet i prosjektet er som forventet. Det gjøres flere funn ved screening enn forutsatt (8 pst. versus 5 pst.). Følgeevaluering av prosjektet er startet opp med innsamling av data. Det er etablert et Safety and Monitoring Board med internasjonale, uavhengige eksperter for prosjektet.

I løpet av den fireårige pilotperioden skal etter planen 140 000 deltakere (50–74 år) fra alle Østfold-kommunene, Asker, Bærum og Ringerike inviteres. Følgeevalueringen løper parallelt med prosjektet. Videre utvikling av nødvendige IT-løsninger samt organisering og ledelse av prosjektet er nødvendig. Det foreslås et tilskudd på 40,9 mill. kroner til prosjektet, inkl. evaluering, i 2014.

Partikkelterapi

Helseregionene har, under ledelse av Helse Vest, utredet ulike muligheter for etablering av partikkelterapi som behandling i Norge. Rapporten forelå i juni 2013. En ev. etablering av partikkelterapi i Norge vil være et betydelig løft for kreftpasienter og for pasientrettet forskning. Behandling med protoner og annen type partikkelterapi som alternativ til ordinær strålebehandling gjør det mulig å gi høyere stråledoser til dyptliggende svulstvev og tilsvarende lavere doser til nærliggende normalvev. Dette reduserer risikoen for langtidsskader av behandlingen og kan også gi økt helbredelse. Risikoen for langtidsskader gjelder særlig for barn. For barn vil derfor tilgang til partikkelterapi føre til mindre risiko for senskader, noe som gjør at flere kan leve som normalt etter kreftsykdom og være i stand til å fullføre skole og delta i arbeidslivet. Det ble i statsbudsjettet for 2013 gitt et tilskudd på 15 mill. kroner til planlegging av et ev. norsk senter for partikkelterapi. Arbeidsgruppen vurderer at regionale protonanlegg er en bedre løsning enn et stort nasjonalt protonanlegg. Begrunnelsen er at kompakte anlegg er teknologisk mer framtidsrettet og gir større nærhet til pasientens bosted. Tilskuddet foreslås videreført med 15,5 mill. kroner i 2014 til videre utredning av regionale sentre for protonterapi gjennom et samarbeid mellom de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene vil komme tilbake til departementet med planer om regionale protonsentre.

Kreftregisteret

Kreftregisteret, en enhet i Oslo universitetssykehus HF, har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterets hovedmål er registrering, forskning, rådgivning og informasjon, jf. Kreftregisterforskriften.

Kreftregisteret registrerer alle krefttilfeller samt en rekke forstadier til kreft i et landsdekkende register. Et mål er å sikre komplette data med høy kvalitet som kan brukes til helseovervåking, kvalitetssikring og forskning. Kvalitetsundersøkelser har vist en kompletthet av kreftdiagnoser på 98,8 pst. Cancer in Norway publiseres årlig, og inneholder data over alle krefttyper, fordelt på bl.a. kjønn, alder og fylke.

Kreftregisteret har, sammen med kliniske miljøer, etablert kvalitetsregistre for enkelte kreftformer. Disse registrene vil i tiden framover gi mer utfyllende og komplett informasjon om diagnostisk utredning, primærbehandling, sykdomsprogresjon, behandlingsintensjon, metoder og resultat. Slike data er nødvendige og verdifulle for forskning, for kvalitetssikring av at norske sykehus bruker de beste behandlingsmetoder og for å sikre likt behandlingstilbud i hele landet. Åtte kvalitetsregistre har nasjonal status. Kreftregisteret driver forskning på risikofaktorer for kreftutvikling og progresjon, registerbasert klinisk forskning og forskningsbasert kvalitetssikring av diagnostikk og behandling.

Kreftregisteret har ansvar for masseundersøkelser (screening) som har til hensikt å forebygge kreftdød ved å oppdage kreftsykdom eller forstadier til kreftsykdom så tidlig som mulig. Det foreslås et tilskudd på 102,6 mill. kroner i 2014. Det vises til omtale av evaluering av Mammografiprogrammet under kap. 780 Forskning.

Prosjekt Nordfjord sjukehus

Helse Vest RHF fikk i 2011 i oppdrag å gjennomføre et nasjonalt pilotprosjekt ved Nordfjord sjukehus for å utvikle et tidsmessig lokalsykehus for Nordfjord. Prosjektet har fått tilført 25 mill. kroner i 2011, 25,8 mill. kroner i 2012 og 26,7 mill. kroner i 2013. Arbeidet har vært organisert i et omfattende utviklingsprosjekt med styrings- og prosjektgruppe og flere arbeidsgrupper. Gruppene har hatt representanter fra kommunene i Nordfjordregionen, Helse Førde HF, Helse Vest RHF, brukere og ansatte. Det har også vært en faglig referansegruppe med nasjonal representasjon. Prosjektet har hatt som mål å utforme en framtidsrettet modell for Nordfjord sjukehus som gir et trygt tjenestetilbud til befolkningen i Nordfjordregionen, samtidig som den har overføringsverdi til andre lokalsykehus.

Det treårige utviklingsprosjektet ved Nordfjord sykehus avsluttes ved utgangen av 2013. De driftsmessige konsekvensene for Nordfjord sykehus som følger av prosjektet skal etter prosjektperioden kunne løses innenfor de økonomiske rammene som gjelder for Helse Vest. Styringsgruppa for utviklingsprosjektet har overlevert sluttrapport for prosjektet til Helse Vest RHF. Rapporten har vært på høring. Etter avsluttet høring, vil rapporten bli behandlet av styret i Helse Vest RHF. Med bakgrunn i høringsinnspillene vedrørende framtidens lokalsykehus gjør Helse Vest RHF en fornyet vurdering av om det er grunnlag for å etablere dagkirurgi ved Nordfjord sjukehus og ev. hvilke helsetjenester det vil inneholde. Denne saken vil også bli behandlet i styret i Helse Vest RHF senest desember 2013.

Sykestuefinansiering

Det foreslås å videreføre tilskuddet til sykestuene i Finnmark med 8,9 mill. kroner i 2014. Kravene til registrering og rapportering av pasientbehandlingen til Norsk pasientregister videreføres i 2014. Det er behov for desentraliserte spesialisthelsetjenester ved sykestuene i Finnmark.

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter

Formålet med turnustjenesten for fysioterapeuter er å kvalifisere turnuskandidatene til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. Det vises til kap. 783, post 61 for omtale av omleggingen av turnustjenester for leger. Det ansettes om lag 475 leger i turnusstillinger i sykehus hvert halvår.

Hoveddelen av kostnadene for kandidater i sykehus dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, post 72–75). Det årlige tilskuddet per turnusplass er 27 500 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med.

Det var i underkant av 300 turnuskandidater innen fysioterapi i 2012. De er i spesialisthelsetjeneste et halvt år. Antall turnusplasser for fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten økte med 40 plasser i 2013, som følge av behov for flere plasser. I turnusforskriften for fysioterapeuter ble det i 2012 innført bestemmelser om at kandidater som ikke har fått turnusplass blir overført til venteliste. Ventetiden kan være på inntil 1 år. Ved valg av turnusplass for 2013 ble 20 kandidater satt på venteliste, men samtlige fikk tilbud om hel- eller halvårsplass i løpet av våren 2013. Det ble i overkant av 300 turnuskandidater i 2013, og det estimeres tilsvarende behov 2014.

Det foreslås et tilskudd på 31,9 mill. kroner i 2014. Tilskuddet vil bli fordelt mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokument for 2014.

Omlegging av arbeidsgiveravgift

Omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 innebar fortsatt nullsats i Nord-Troms og Finnmark, mens det i øvrige soner skulle brukes høyeste sats (14,1 pst.). Samtidig ble det innført en kompensasjonsordning for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.

Fra 2007 ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i Nord-Norge og i mange enkeltkommuner i landet for øvrig. Kompensasjonen til de regionale helseforetakene ble derfor redusert fra 2007. Kompensasjonen foreslås videreført i 2014 med 154,6 mill. kroner, med følgende fordeling:

• 22,8 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 26,8 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 27,2 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 77,8 mill. kroner til Helse Nord RHF

Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling

I Helse Sør-Øst er det opprettet en koordineringsenhet for dom til behandling. I 2012 ble det bevilget 1,5 mill. kroner til utvidelse til en nasjonal koordineringsenhet som kan føre oversikt med alle som dømmes til særreaksjon innen psykisk helsevern. Enheten skal også legge til rette for en nødvendig koordinering mellom ulike deler av helsetjenesten og politi/rettsapparat. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 1,6 mill. kroner til koordinering, registrering og drift ved enheten.

Institutt for sjelesorg ved Modum Bad

Institutt for sjelesorg ved Modum Bad har et lavterskeltilbud for mennesker som ikke trenger psykiatrisk behandling, men som trenger livshjelp for lettere å komme gjennom ulike typer av livskriser. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 1,1 mill. kroner i 2014.

Narkolepsi hos barn

Det er behov for å sikre god oppfølging av barn og unge som blir identifisert med narkolepsi med mulig tilknytning til influensavaksinen Pandemrix. Det er etablert et prosjekt ved Oslo universitetssykehus HF for å utvikle tjenestetilbudet til barn og unge med narkolepsi med flere konkrete tiltak for familier, kurs for helseinstitusjoner og på skoler. Det er utarbeidet en retningslinje for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi for målgruppen fastleger og barneleger. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 3,1 mill. kroner i 2014.

Etablering felles nødnummer

Regjeringen har besluttet å gjennomføre en pilot med felles nødnummer og felles nødsentraler ved Samlok i Drammen. Prosjektet skal prøve ut en modell for nødmeldetjeneste. Forprosjekt ble avsluttet per første tertial 2013, og hovedprosjektet er nå etablert. I den første fasen fra mai 2013 og tentativt fram til medio mars 2014, skal det bygges opp et testmiljø som skal teste ut muligheten for å etablere ett felles mottak av nødmeldinger, samt gi prosjektet svar på hvilke tekniske utfordringer som må løses. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 0,9 mill. kroner i 2014.

Skadelig bruk av doping

I 2013 fikk Helse Sør-Øst RHF 4 mill. kroner til å styrke kunnskapen om behandling av personer med skadelig bruk av dopingmidler. Midlene ble fordelt til Oslo universitetssykehus HF. Helse Sør-Øst skal også bistå med kompetanse og kunnskap overfor de andre helseregionene på dette området. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 4,1 mill. kroner i 2014.

Drop out

En betydelig andel av rusavhengige i behandling faller fra behandling (drop out) før behandling er planlagt avsluttet. Det foreslås et tilskudd på 10 mill. kroner til etablering av prøveprosjekter i alle helseregioner (to i Helse Sør-Øst) for å redusere drop out innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Formålet er å etablere egne team som skal utvikle metoder og systemer som bidrar til å redusere drop out innen TSB. Midlene fordeles med 4 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF og 2 mill. kroner til de tre øvrige regionale helseforetakene. Fra 2015 vil tilskuddet bli flyttet til kap. 732, post 72–75. Se for øvrig omtale av tiltak på rusfeltet under kap. 763.

Kliniske studier av bytte mellom biologiske og biotilsvarende legemidler.

Det foreslås 20 mill. kroner til kliniske studier av bytte mellom biologiske og biotilsvarende legemidler. Når et biologisk legemiddel går av patent åpnes det for at andre produsenter kan lage tilvarende biologiske legemidler. Det er som oftest ikke mulig å lage helt identiske kopier av biologiske legemidler slik tilfellet er med syntetiske legemidler (generika), herav navnet biotilsvarende. Når europeiske legemiddelmyndigheter godkjenner et biotilsvarende legemiddel er det en bekreftelse på at det har samme virkning som originallegemidlet. Ev. bytte mellom det originale biologiske legemidlet og det biotilsvarende legemidlet hos pasienter som allerede får behandling er ikke en del av godkjenningen. Formålet med studiene er å dokumentere hvorvidt slikt bytte er trygt. Denne type forskning vil normalt ikke bli finansiert av kommersielle aktører og ofte heller ikke alltid være attraktiv for forskergrupper å initiere, men vil kunne skaffe fram resultater med stor samfunnsmessig verdi.

Vitenskapelige studier av bytte vil kunne ha stor betydning når det gjelder å skaffe større innpass for biotilsvarende legemidler i behandlingen i Norge og andre land. Satsingen vil være i tråd med forslag om å styrke offentlig initierte kliniske studier innenfor andre fagområder enn kreftområdet, hvor det i dag pågår en satsing gjennom Norges forskningsråd. Behovet for offentlig initierte kliniske fase IV studier på ulike fagområder er løftet fram av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, og i Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester.

Forskningsstudie av kreftlegemiddelet ipilimumab

Det foreslås å videreføre tilskuddet på 110 mill. kroner til forskningsstudie av ipilimumab, jf. Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013). Formålet med studien er å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvilke pasienter med føflekkreft medisinen er særlig virksom på.

Ipilimumab er et nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning, med begrenset effekt på sykdommen for de fleste pasientene. Basert på godkjent indikasjon er det anslått at om lag 100 personer i Norge årlig kan være aktuelle for behandling med ipilimumab. Formålet med studien er å dokumentere gode kliniske, genetiske eller biologiske markører som kan indikere hvilke pasienter som kan ha best effekt av medikamentet. Intensjonen er at disse pasientene, ikke hele pasientgruppen, i framtiden skal tilbys medikamentet. Det skal gjennomføres en prospektiv følgeforskningsstudie over anslagsvis fem år. Studien vil omfatte pasienter med føflekkreft som kan ha nytte av denne medisinen og hvor behandlingen er innenfor godkjent bruksområde.

Studien skal gjennomføres av de regionale helseforetakene, i samarbeid og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF og med forankring i NorCRIN-nettverket. Tilskuddet tildeles Helse Sør-Øst RHF. Midlene skal dekke alle merkostnader knyttet til studien, herunder medikamentkostnader og andre kostnader knyttet til gjennomføring av studien i de fire regionene. I tillegg skal midlene dekke kostnader knyttet til bruk av ipilimumab for pasienter som er behandlet med dette legemiddelet innenfor godkjent bruksområde i de fire regionene etter at oppdraget ble gitt de regionale helseforetakene og inntil studien settes i gang. Midlene for dekning av studiekostnader fordeles iht. ordinær praksis for finansiering av flerregionale multisenterstudier.

Nødnett

Det foreslås en særskilt bevilgning på 110 mill. kroner til å dekke de midlertidige kostnader spesialisthelsetjenesten har ved innføring av nødnett i kommunene i 2014. Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det bevilget 58 mill. kroner til samme formål i 2013. Nødetatene i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har i tillegg betydelige egne utgifter til innføring og drift av nødnett. Landsomfattende innføring av nødnett starter etter planen høsten 2013. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett, eid av de regionale helseforetakene, vil stå for mye av den praktiske innføringen i sykehusene og i kommunehelsetjenesten.

Det vises for øvrig til omtale av organisering og status i prosjektet under kap. 781, post 21.

Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

Det foreslås å sette i gang en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene fra 2014. Tilskuddet utgjør 497 mill. kroner.

Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettet gjøres avhengig av måloppnåelse på kvalitetsindikatorer. Det foretas en helhetlig evaluering av ordningen etter tre år. Forsøksordningen bruker indikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. De fleste indikatorene (29 i alt) oppdateres årlig eller oftere. En bred tilnærming gjør ordningen mer robust og reduserer risiko for uønskede tilpasninger. Forsøksordningen inkluderer både resultatindikatorer, prosessindikatorer og brukererfaringsindikatorer. Resultatindikatorer (i hovedsak femårs- og 30 dagers overlevelsesrater) gir mest direkte uttrykk for effekten av behandlingen på pasientens helse. Det er viktig å fange opp brukererfaringer i en kvalitetsbasert modell. Ved også å inkludere prosessindikatorer, som beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløpet (f.eks. andel korridorpasienter, epikriser innen 7 dager og strykninger fra planlagt operasjonsprogram), vil ordningen stimulere til atferdsendringer som kan måles på kort sikt. Høy måloppnåelse på disse indikatorene vil for mange pasienter oppleves som behandling av god kvalitet.

Det brukes ulike typer prestasjonsmål, dvs. både absolutte og relative prestasjonsmål. Ved å kombinere ulike typer prestasjonsmål blir fordelingen av den økonomiske rammen mellom helseregionene mindre følsom for utvikling i enkeltindikatorer. Data for de fleste indikatorene foreligger på sykehusnivå. Dette innebærer at helseregionene kan identifisere sykehusene som bidrar til å heve eller senke inntektene til helseregionene.

Fordelingen av tilskuddet mellom de regionale helseforetakene vil bli oppdatert i hvert års statsbudsjett. Fordelingen for 2014 følger av tabell 4.10.

Ved å sammenlikne tilskuddet til kvalitetsbasert finansiering med fordelingen av basisbevilgningen, kan en se hvilke helseregioner som gjør det godt eller dårlig, jf. tabell 4.10.

Helse Sør-Øst har hatt utfordringer med datakompletthet på indikatorene epikriser sendt innen 7 dager og lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer og får dermed ingen utbetaling for disse indikatorene. For epikriser innen 7 dager gjelder dette også Helse Midt-Norge. Tallene viser at Helse Sør-Øst ligger jevnt lavt sammenliknet med de andre helseregionene, spesielt på brukererfaringer. Helse Midt-Norge gjør det spesielt godt på brukererfaringer og resultatindikatorer.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgning fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det ble innført et nytt inntektssystem i 2009 som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Inntektssystemet er bygd opp av såkalte behovs- og kostnadsindekser, slik det er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. Nedenfor følger forslag med bevilgningsmessige konsekvenser for basisbevilgningene samt oppdatering av inntektssystemet i 2014.

Aktivitetsvekst opp mot 2,3 pst.

Etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øker, og regjeringen møter det økte behovet gjennom å styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter kan få behandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet styrkes. Ut over generell pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,1 pst., foreslås det 2053 mill. kroner mer til drift. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Beløpet fordeler seg med 76 mill. kroner til videreføring av høyere aktivitet i 2013 enn forutsatt i saldert budsjett 2013 og 1977 mill. kroner til reduserte ventetider, generell økt pasientbehandling og kvalitet.

Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på opp mot 2,3 pst. fra anslag for 2013, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2013. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2014. Det er da ikke tatt hensyn til forbedringen fra år til år i befolkningens helsetilstand. Det er lagt til rette for en vekst på 6 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF), legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. Det er da tatt hensyn til at det i 2013 ble gjennomført en ekstra innsats for pasienter som venter på brystrekonstruksjon svarende til 100 mill. kroner, eller om lag 0,1 prosentenhet lavere vekst i pasientbehandling omfattet av ISF fra 2013 til 2014. Rekonstruksjon av bryst etter brystkreftbehandling skal fra 2014 håndteres innenfor de ordinære inntektsrammene. Til fradrag i vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av pasientbehandling omfattet av ISF.

Innenfor styrkingen på 1977 mill. kroner, foreslås det å avsette midler til følgende tiltak:

• De regionale helseforetakene skal kjøpe mer behandlingskapasitet fra ideelle virksomheter. Det er en målsetting å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene, og den økte kapasiteten skal rette seg mot pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser (rop-pasienter), pasienter med behov for akutt-/øhjelps-/abstinensbehandling, gravide/småbarnsfamilier der foreldre har rusproblemer og unge med omfattende hjelpebehov. Kjøp av plasser fra ideelle virksomheter forutsettes gjort i tråd med gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser. Denne prosessen vil ta noe tid. Det legges til grunn at avtaler inngått med ideelle virksomheter kan gjøres gjeldende i løpet av 2014. Regjeringen er opptatt av at de ideelle institusjonene sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser.

• 20 mill. kroner til kliniske studier av bytte mellom biologiske og biotilsvarende legemidler, jf. omtale under kap. 732, post 70

• 14,2 mill. kroner til nye nasjonale tjenester, jf. omtale under kap. 732, post 72 og post 78

• 10 mill. kroner til igangsatt pilotprosjekt screening for tykk- og endetarmskreft, jf. omtale under kap. 732, post 70

• 5 mill. kroner til nytt system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten, jf. omtale under kap. 720, post 01, kap. 725, post 01, og kap. 750, post 01

Den generelle veksten i pasientbehandlingen er beregnet på hele inntektsgrunnlaget til helseforetakene, og gjelder derfor all pasientbehandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig marginalkostnad på 80 pst. for den økte aktiviteten. Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2014 med 1 586 mill. kroner med følgende fordeling:

• 856,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 300,6 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 227,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 201,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

For å understøtte en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern, foreslås det å flytte til sammen 50 mill. kroner fra basisbevilgningene til kap. 732, post 77, med følgende fordeling:

• 27 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 9,5 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 7,2 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 6,3 mill. kroner fra kap. 732, post 75

IKT og medisinskteknisk utstyr

Det foreslås å øke bevilgningen med 250 mill. kroner til IKT og medisinskteknisk utstyr i helseforetakene ut over allerede planlagt nivå. Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det vedtatt å tilleggsbevilge 70 mill. kroner til IKT i sykehus i 2013.

Satsingen i 2014 skal bl.a. legge til rette for raskere innføring av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører. Tiltak omfatter elektroniske henvisninger og basismeldinger mellom sykehus, fastleger og pleie- og omsorgssektoren i kommunene, automatisk oppdatering av adresseregisteret og elektroniske fødselsmeldinger til Folkeregisteret. I tillegg kan midlene benyttes til investeringer og videreutvikling av IKT-systemene i sykehusene og til investeringer i medisinskteknisk utstyr. Bevilgningen gis innenfor basisrammen uten krav til økt pasientbehandling. Disse tiltakene vil bidra til bedre utnyttelse av dagens IKT-systemer og også støtte opp under målene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Økningen foreslås fordelt på følgende måte:

• 135 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 47,4 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 35,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 31,8 mill. kroner til kap. 732, post 75

Sykestuer i Nord-Troms og Troms militære sykehus

Helse Nord RHF skal innenfor sine ordinære inntektsrammer sikre fortsatt drift av sykestuene i Nord-Troms. Det legges til grunn at Helse Nord RHF finansierer sykestuene i Nord-Troms på samme måte som sykestuene i Finnmark. Sett i sammenheng med tilbudet i regionen for øvrig ivaretar Helse Nord RHF ansvaret for spesialisthelsetjenester ved Troms militære sykehus i nødvendig utstrekning, frem til endelig avklaring på spørsmålet om etablering av nytt medisinsk senter i Bardu. Troms militære sykehus nedlegges som militær avdeling i 2014 og den militære driften av sykehuset opphører således, jf. Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid. Det er viktig å fortsatt ha et godt tilbud til innbyggerne i denne delen av Troms også etter at Troms militære sykehus er nedlagt. Det skal i 2014 etableres en overgangsordning hvor roller, ansvar og kostnader er klargjort og fordelt på en måte som konstruktivt og fremtidsrettet tilrettelegger for etableringen av et nytt medisinsk senter.

Utleveringskostnader i lar

Legemiddelassistert rehabilitering (lar) er en del av spesialisthelsetjenesten og alle kostnader til legemidlene i lar dekkes av de regionale helseforetakene. Lar-forskriften slår fast at lar kun kan startes og avsluttes av spesialisthelsetjenesten. I dette ligger også at alle kostnader til legemidler i lar fortsatt skal dekkes av de regionale helseforetakene.

Når det gjelder utleveringskostnadene viser en rapport fra Seraf fra 2011 at om lag 47 pst. av alle lar-pasienter henter lar-legemidler fra apotek. I tillegg utleverer kommunale tjenester lar-legemidler til om lag 30 pst. av pasientene, lar-tiltakene utleverer til noe under 5 pst. og andre utleveringsformer (fastlege mv.) står for utlevering til de resterende lar-pasientene. Det er imidlertid store lokale og regionale forskjeller i utleveringsmønstre. I Helse Vest er det i alt vesentlig kommunene som foretar utlevering og derved dekker kostnadene. I de øvrige helseregionene dekkes mellom 60–70 pst. av kostnadene av spesialisthelsetjenesten, men også her er det store lokale forskjeller om det er helseforetakene eller kommunene som dekker kostnadene.

Ettersom det i dag er regionale helseforetak som dekker legemiddelkostnadene til lar-pasienter i hele landet, har Helsedirektoratet anbefalt at ansvaret for også å dekke utleveringskostnadene i sin helhet bør overføres til regionale helseforetak. Ettersom lar i dag er regulert i forskrift og det er regionale helseforetak som i sin helhet derfor dekker legemiddelkostnadene, foreslås det at finansieringen av utleveringskostnadene blir lagt til de regionale helseforetakene fra 2014.

Helseforetakenes ansvar for utleveringskostnader gjelder ikke i tilfeller der lar-pasienten oppfyller kriterier for å få utlevering via hjemmesykepleie (disse kostnader dekkes av kommunen) og i de tilfeller der lar-pasienten trenger oppfølging/veiledning fra lege og hvor utlevering foretas av fastlege (disse kostnadene dekkes av kommunen og folketrygden via gjeldende tariffavtale).

Pensjoner

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 12 840 mill. kroner. Dette er 110 mill. kroner lavere enn bevilgningsnivået for 2013, vedtatt gjennom behandling av Prop. 1 S (2012–2013). Reduksjonen foreslås fordelt på følgende måte:

• 59,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 20,9 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 15,8 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 13,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 86 Driftskreditter.

Brystrekonstruksjon

I 2013 ble det gjennomført en ekstra innsats for pasienter som venter på brystrekonstruksjon svarende til 100 mill. kroner. Det vises til omtale under meldingsdelen i kap. 732. Rekonstruksjon av bryst etter brystkreftbehandling skal fra 2014 håndteres innenfor de ordinære inntektsrammene. De regionale helseforetakene har styrket sentrene ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark, Sykehuset Østfold, Helse Bergen, Helse Stavanger, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det er viktig å videreutvikle de sentrene som er bygget opp til dette formålet slik at de kan bidra til en mest mulig helhetlig brystkreftbehandling.

Bevilgningen på kap. 732, post 76 foreslås redusert med 30 mill. kroner og bevilgningene på postene 72–75 foreslås redusert med 70 mill. kroner med følgende fordeling:

• 37,8 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 13,3 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 10 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 8,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Overføring av finansieringsansvaret for enkelte kreftlegemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene

Sykehusene har ansvar for utgifter til legemidler brukt i forbindelse med sykehusopphold og poliklinisk behandling. Folketrygden dekker legemidler som pasienten selv kan ta hjemme. Dette gjelder selv om behandlingen er foreskrevet og styrt av spesialister i sykehus.

Denne delte finansieringsløsningen kan motvirke målet om riktig medisinsk og økonomisk bruk av legemidler. Et utviklingstrekk innenfor legemiddelområdet er at det kommer stadig flere dyre legemidler for spesialistbehandling. På enkelte terapiområder finnes både legemidler som må tas på sykehus og legemidler som kan tas hjemme og der disse kan erstatte hverandre i bruk.

Finansieringsansvaret for en gruppe kostbare legemidler for behandling av revmatiske lidelser ble overført fra folketrygden til sykehusene i 2006, mens enkelte MS-legemidler ble overført på tilsvarende måte i 2008. Følgende prinsipper begrunnet overføringen:

• Mulighet for forbruksvridning: Ulike finansieringsordninger kan føre til at legemiddelvalg baserer seg på økonomiske og ikke medisinske hensyn.

• Riktigere prioritering: Sykehuslegene har de beste forutsetningene for å foreta en riktig prioritering av hva slags behandling pasientene skal få innenfor sitt ansvarsområde.

• Manglende priskonkurranse: Det er mulig å oppnå priskonkurranse mellom medisinsk likeverdige legemidler gjennom f.eks. anbud i sykehusene.

Stortinget sluttet seg til disse prinsippene i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005–2006) og St.prp. nr. 1 (2007–2008). Dersom nye legemidler for revmatiske sykdommer og MS-behandling kommer på markedet, og disse er alternativer til legemidler som allerede er finansiert av sykehusene, kan Helsedirektoratet bestemme om disse skal finansieres av sykehusene.

Det er uheldig at delt finansiering kan føre til at legemiddelvalg baserer seg på økonomiske og ikke medisinske hensyn. Gruppen av legemidler med overført finansieringsansvar utvides derfor med tre kreftlegemidler:

• vemurafenib (Zelboraf) til behandling av hudkreft med spredning

• abirateron (Zytiga) til behandling av prostatakreft med spredning

• denosumab (Xgeva) til behandling av kreft med spredning til skjelett

Det er i tillegg ønskelig at finansieringsansvaret for nye tilsvarende kreftlegemidler er avklart før disse kommer på markedet og tas i bruk. Det vil bidra til riktigere prioritering av hva slags behandling pasientene skal få, større forutsigbarhet, både for helsetjenesten og legemiddelindustrien, og bidra til bedre kostnadskontroll. Det foreslås, basert på de samme prinsipper, at sykehusene får finansieringsansvaret for nye kreftlegemidler som kommer på markedet, og som er alternativer til legemidler som allerede er finansiert av sykehusene. Det foreslås også at Helsedirektoratet får utvidet sin fullmakt til også å fatte beslutning om hvilke legemidler dette skal gjelde for, på samme måte som de i dag har fullmakt til å inkludere nye legemidler i gruppen TNF-hemmere og nye legemidler til behandling av MS.

Ved flytting av finansieringsansvaret til de regionale helseforetakene er det lagt til grunn at samlet utgift til de tre legemidlene tilsvarer totalt 300 mill. kroner.

Det foreslås overført 300 mill. kroner fra kap. 2751, post 70 til kap. 732, post 72–75 basisbevilgningene med følgende fordeling:

• 162 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 56,9 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 43 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 38,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det foreslås å sette i gang en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene fra 2014, jf. kap. 732, post 71. Ordningen finansieres ved å redusere basisbevilgningene med 500 mill. kroner. Av dette skal 3 mill. kroner flyttes til kap. 720, post 01, Helsedirektoratet, som skal forvalte ordningen. Reduksjonen foreslås fordelt på følgende måte:

• 270 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 94,8 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 71,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 63,5 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Barn som pårørende

Det foreslås 16 mill. kroner til etablering av nye lavterskeltilbud til gravide, mødre/ foreldre med rus/og eller psykiske problemer fra barnets fødsel til skolealder. Det skal særlig legges vekt på langsiktig oppfølging av familier med føtalt alkoholsyndrom og barn av mødre i lar-behandling. Målet med lavterskeltiltakene er å styrke foreldrekompetansen, barnets omsorgssituasjon og tilknytningsprosessen mellom foreldre og barn, og på denne måten bidra til at rusrelaterte skader og psykososiale vansker hos barna forebygges. Tilbudene skjer i nært samarbeid med brukere og kommunale tjenester. Fordelingen blir som følger:

• 8,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 3 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 2,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 2 mill. kroner til kap. 732, post 75

I tillegg foreslås det å flytte 23,8 mill. kroner fra kap. 781, post 79 da dette er oppgaver som naturlig hører inne under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. Departementet vil understreke at midlene skal videreføres på samme nivå som i 2013. Midlene foreslås flyttet til kap. 732, med følgende fordeling:

• 11,5 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 4,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 4,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 4,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Helse Sør-Øst RHF skal innenfor sitt tildelte tilskudd sette av 1 mill. kroner til et læringsnettverk for alle lavterskeltiltak.

Midler til Sørlandet sykehus HF som leder kompetansenettverket Barns Beste, inngår i tilskuddet til Helse Sør-Øst RHF.

Nasjonale behandlingstjenester

På bakgrunn av søknad fra Helse Sør-Øst RHF, en positiv faglig anbefaling fra Helsedirektoratet, samt en kostnad-nyttevurdering foreslås det å etablere nasjonal behandlingstjeneste for preimplantasjonsgenetisk diagnostikk i Helse Sør-Øst RHF med et tilskudd på 1,6 mill. kroner gjennom basisbevilgningen.

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Det foreslås 5 mill. kroner til videreutvikling og etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, jf. omtale av særskilte satsningsområder i 2014 på kap. 732. Se også omtale under kap. 720, post 01, kap. 725, post 01 og kap. 750, post 01.

Samhandlingsreformen

Fra 1. januar 2012 ble det innført tre økonomiske virkemidler:

Kommunal medfinansiering

Kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering er om lag 1,82 mrd. kroner basert på regnskapstall per første tertial 2013. Prognose for kommunenes finansieringsansvar gjennom kommunal medfinansiering for hele 2013 er 5374 mill. kroner.

Utskrivningsklare pasienter

Foreløpige tall for utskrivningsklare pasienter for hele 2012 viser at ordningen fungerer etter intensjonen. Kommunene tar i mot utskrivningsklare pasienter raskere, noe som frigjør kapasitet i sykehusene. Antall utskrivningsklare oppholdsdøgn rapportert til Norsk pasientregister i 2012 var om lag 57 000. Antall utskrivningsklare oppholdsdøgn rapportert til pasientregisteret i første tertial 2013 var om lag 18 000. Dette er en nedgang på 8000 oppholdsdøgn eller 30 pst. sammenliknet med samme periode i 2012. I 2013 er betalingssatsen 4125 kroner. Satsen for 2014 prisjusteres til 4255 kroner.

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Iht. ny helse- og omsorgstjenestelov vil kommunene fra 2016 få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tilbudet skal fases inn i kommunene over en fireårs periode fram til plikten trer i kraft. I det året tilbudet starter opp skal kommunen søke om tilskudd fra Helsedirektoratet. Dette tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift. Den andre halvparten tilføres konkrete prosjekter gjennom direkte bidrag i samme størrelse per kommune fra regionale helseforetak. Det er avsatt rammer for hver region og ev. ubrukte midler skal tilbakeføres de regionale helseforetak etter samme nøkkel som uttrekket. Regjeringen vil komme tilbake til dette i proposisjonen som legges fram høsten 2013. I 2012 fikk 111 kommuner tilskudd. 99 nye kommuner har søkt om tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold med planlagt oppstart i 2013. Søknadsfristen gikk ut 1. mars. Av disse har 63 kommuner fått tilskudd. I tillegg har 29 kommuner som søkte om tilskudd i 2012 fått tilskudd i 2013. Med dette har 203, eller om lag halvparten av landets 428 kommuner, fått tilskudd i 2012 og 2013.

Det foreslås å flytte 140 mill. kroner fra regionale helseforetak til kap. 762, post 62 i 2014. Av disse flyttes 86 mill. kroner fra kap. 732, post 76 og 54 mill. kroner fra basisbevilgingene med følgende fordeling:

• 29,2 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 10,2 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 7,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 6,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

I tillegg vil ordningen innebære økte kostnader til legetjenester i kommunene, som dekkes av takster over folketrygdens budsjett. Det foreslås derfor å flytte 6,4 mill. kroner fra basisbevilgningene til kap. 2755, post 70, med følgende fordeling:

• 3,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 1,3 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 0,9 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 0,8 mill. kroner fra kap. 732, post 75

I tillegg tilføres 140 mill. kroner til kommunene gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Opptrappingsperioden forutsetter en økning i overføringene fra regionale helseforetak til kommunene i årene 2014 og 2015.

De økonomiske virkemidlene omfatter i første omgang ikke pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer. Det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre. Det tas forbehold om at ambisjonene tilpasses erfaringene med innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på dataene som må legges til grunn for oppgjørsordningen. Helsedirektoratet skal samarbeide med regionale helseforetak i arbeidet, og det skal innhentes synspunkter fra KS underveis i arbeidet. Det vises til nærmere omtale av dette og andre deler av samhandlingsformen under programkategori 10.60 og del III.

Forskning, samhandling

Kravet om at minst 15 mill. kroner av basisbevilgningen skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene, foreslås videreført i 2014.

Egenandeler

Det foreslås en generell egenandelsøkning på 1,5 pst. (ekskl. blå resept). Det legges til grunn at egenandelene følger prisutviklingen og videreføres samlet på samme nivå som i 2013. Egenandelen for pasientreiser foreslås økt fra 133 kroner til 135 kroner per enkeltreise, fra 266 kroner til 270 kroner tur/retur fra 1. januar 2014. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli 2014.

Refusjon for overnatting

Etter syketransportforskriften er overnattingsgodtgjørelsen i dag 350 kroner per døgn. Dagens sats for overnatting ligger langt under det pasienten må betale for en hotellovernatting. Satsen gir urimelige utslag, særlig for pasienter med lang reisevei til behandler, f.eks. i Helse Nord. Økt sentralisering av tjenestetilbud vil også medføre lengre reisevei for mange og overnatting kan bli nødvendig, noe som innebærer større utgifter for pasienten. Egenbetalingen inngår heller ikke i takordningene. Det foreslås å doble overnattingsgodtgjørelsen fra dagens 350 kroner til 700 kroner per døgn fra 1. januar 2014. Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2014 med 33,8 mill. kroner med følgende fordeling:

• 18,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 6,4 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 4,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 4,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Behandlingshjelpemidler

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) ble bevilgningen over folketrygdens kap. 2661, post 75 redusert med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen over kap. 732, postene 72–75. Flyttingen gjaldt enkelte behandlingshjelpemidler etter at ansvaret for behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2003. Ved en feil omfattet ikke flyttingen i Prop. 1 S (2012–2013) og Innst. 15 S (2012–2013) taleventil/ taleproteser. Dette ble rettet opp ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013). Det foreslås at 0,9 mill. kroner flyttes fra Arbeidsdepartementets kap. 2611, post 75, til kap, 732, post 72–75 i 2014 med følgende fordeling:

• 0,5 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 0,2 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Spesialproduksjon av legemidler ved IFE

Det foreslås å flytte 2,3 mill. kroner fra kap. 751, post 70 til basisbevilgningene til de regionale helseforetakene for å kompensere for økte utgifter ved helseforetakene knyttet til omlegging av finansiering av spesialproduksjon av legemidler ved Institutt for energiteknikk. Fordelingen blir som følger:

• 1,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 0,4 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser

Det foreslås å flytte 0,4 mill. kroner fra post 74 til post 72 som følge av at ansvaret for driften av Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser er flyttet til Helse Sør-Øst.

Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

Det foreslås å flytte 25,7 mill. kroner fra kap. 732, post 78 til de regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri til de respektive regionale helseforetakene da dette er regionale kompetansesentre som ikke er omfattet av det nasjonale styringssystemet for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten iht. gjeldende forskrift. Fordelingen blir som følger:

• 11,1 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 8,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 6,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

Stifinnern

Stifinnern er et tilbud til mannlige innsatte ved Oslo kretsfengsel og til kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel. Formålet med ordningen er å tilby innsatte rusavhengige oppstart av behandling i soningstiden, med videre behandlingsforløp etter endt soning. Det foreslås å flytte 14,1 mill. kroner fra kap. 734, post 72 til kap. 732, post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst, da dette er oppgaver som naturlig hører inne under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. Departementet vil understreke at midlene skal videreføres på samme nivå som i 2013.

Rusmestringsenheter i fengsel

Det er etablert 13 rusmestringsenheter i norske fengsler. Enhetene skal være for innsatte med rusproblemer og som er vurdert av spesialisthelsetjenesten til å ha rett til nødvendig helsehjelp, og derved rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det foreslås å flytte 11,3 mill. kroner som utbetales til de regionale helseforetakene fra kap. 734, post 72 da dette er oppgaver som naturlig hører inne under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. Departementet vil understreke at midlene skal videreføres på samme nivå som i 2013. Midlene foreslås flyttet til kap. 732 med følgende fordeling:

• 6,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1,6 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 1,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 1,9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Soningsenheter for personer under 18 år

Det er etablert to enheter i Bergen og Oslo for de under 18 år som soner dom/varetekt i norske fengsler. Formålet er at så få som mulig under 18 år skal sone i ordinære fengsler, men plasseres i egne enheter med betydelig forsterket fagpersonell. Det foreslås å flytte 2,1 mill. kroner som utbetales til de regionale helseforetakene fra kap. 734, post 72 da dette er oppgaver som naturlig hører inne under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. Departementet vil understreke at midlene skal videreføres på samme nivå som i 2013. Midlene foreslås flyttet til kap. 732 med følgende fordeling:

• 1,05 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1,05 mill. kroner til kap. 732, post 73

Narkotikakontroll for domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolskontroll er en prøveordning som innebærer at rusavhengige, som tidligere ville ha blitt dømt til ubetinget fengselsstraff, kan dømmes til rehabiliteringsprogram. Det foreslås å flytte 3,3 mill. kroner som utbetales til de regionale helseforetakene fra kap. 734, post 72 da dette er oppgaver som naturlig hører inne under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. Departementet vil understreke at midlene skal videreføres på samme nivå som i 2013. Midlene foreslås flyttet til kap. 732, med følgende fordeling:

• 2,1 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1,2 mill. kroner til kap. 732, post 73

Organisatoriske endringer

ISF-ordningen refunderer det enkelte sykehusopphold. En vanlig organisatorisk endring er sammenslåinger, som ofte innebærer bruk av felles pasientadministrativt system. Utbetalingene gjennom ISF-systemet påvirkes når rapporteringsenheter reduseres, som følge av organisatoriske sammenslåinger. For å unngå dette, er det innført et prinsipp der det overføres midler fra ISF-bevilgningen til basisbevilgningene. Det foreslås at det fra kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering flyttes:

• 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 72, som følge av organisatoriske endringer ved Sykehuset Vestfold HF

• 5,2 mill. kroner til kap. 732, post 74, som følge av organisatoriske endringer ved St. Olavs Hospital HF

Arbeidsrettet rehabilitering

Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ved Rehabiliteringssenteret AiR har som oppgave å utvikle og styrke fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering og er regulert som en nasjonal kompetansetjeneste. Tjenesten skal bidra til bedre kunnskap om målgrupper innen fagfeltet, kunnskap om optimal samhandling med øvrige aktører i samhandlingskjeden og være med å styrke kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden. Midlene til tiltaket på 12,7 mill. kroner flyttes fra kap. 732, post 72, til kap. 732, post 78, til nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering.

Inntektssystemet for regionale helseforetak

Magnussenutvalget forslag til ny fordeling av basisbevilgningene til regionale helseforetak (NOU 2008: 2) er innført gjennom vekst i inntektsrammen i 2009 og 2010. Det ble lagt til grunn at Helse Sør-Øst RHF ikke skulle få redusert sin basisbevilgning.

Systemet for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene er bygd opp av behovs- og kostnadsindekser, slik det også er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. De ulike behovs- og kostnadsindeksene samles i en ressursbehovsindeks som beskriver det samlede ressursbehovet for hvert regionalt helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Ressursbehovsindeksen endres hvert år som følge av oppdatering av nye befolkningskriterier, sosiale kriterier og kostnadsandeler. Ressursbehovsindeksen er påvirket av kostnadsandelene til somatikk, psykisk helse, rusbehandling og prehospitale tjenester. Departementet har oppdatert modellen med siste tilgjengelige statistikk for befolkning, alder, ulike sosiale kriterier og kostnadsandeler. Oppdateringene fører til en ny ressursbehovsindeks, andel befolkning og en fordelingsnøkkel per region for 2014 som vist i tabell 4.11.

Endringer i fordelingen av basisbevilgningen mellom regionene i 2014 skjer som følge av oppdatering av de ulike kriterieverdiene. Oppgaveendringer fra 2013 til 2014 vil også påvirke fordelingen. Tabell 4.12 viser de samlede endringene i 2014 etter pris- og lønnsjustering og oppgaveendring for 2014. Effekten av kapital og gjestepasientoppgjør er innarbeidet.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2012 og status 2013 vises det til omtalen innledningsvis på budsjettkapitlet. Det foreslås bevilget 49 942,1 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2012 og status 2013 vises det til omtalen innledningsvis på budsjettkapitlet. Det foreslås bevilget 17 568,0 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2012 og status 2013 vises det til omtalen innledningsvis på budsjettkapitlet. Det foreslås bevilget 13 264,2 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2012 og status 2013 vises det til omtalen innledningsvis på budsjettkapitlet. Det foreslås bevilget 11 783,6 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det foreslås følgende flyttinger sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 5,9 mill. kroner til kap. 732, post 72 og 74 knyttet til organisatoriske endringer

• 86 mill. kroner til kap. 762, post 62 knyttet til døgntilbud øyeblikkelig hjelp

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange, og hva slags, pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er å legge til rette for at aktivitetsmålet kan oppnås på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Høyere aktivitet enn forutsatt blir bare kompensert gjennom innsatsstyrt finansiering. Refusjonene er i gjennomsnitt ment å dekke deler av kostnadene ved økt behandlingskapasitet (marginalkostnader). Resten må dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Aktivitetsbasert finansiering stimulerer til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer kostnadseffektiv pasientbehandling.

ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter (bl.a. prioriteringsforskriften) angir. Basisbevilgningen skal brukes til å understøtte ønsket prioritering. Utbetalingene gjennom innsatsstyrt finansiering skal avspeile reell behandlingsaktivitet. Finansieringsmodellen for regionale helseforetak innebærer at helseregionene fordeler rammetilskudd og innsatsstyrt finansiering til det enkelte helseforetak. Det er viktig at finansieringen ikke er til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom avdelinger. Den medisinske kodingen dokumenterer helsehjelpen pasienten mottar. Kodingen må være faglig korrekt og skal ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering. De regionale helseforetakene skal sikre at den medisinske kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering.

Nærmere om finansieringsordningen

ISF-ordningen omfatter somatisk pasientbehandling, både innleggelser og poliklinisk utredning og behandling. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen dekker 40 pst. av enhetsprisen. De øvrige kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, post 72–75. For pasientbehandling som inngår i kommunal medfinansiering dekker ISF-satsen minst 20 pst. av enhetsprisen og kommunal medfinansiering 20 pst. av enhetsprisen inntil fire DRG-poeng for et enkeltopphold.

Prisen som de regionale helseforetakene betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger eller anbud på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til ISF-refusjonen. ISF bygger på DRG-systemet (se boks 4.1). Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige endringer skal sikre at finansieringsordningen i størst mulig grad avspeiler medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering.

Regelverket for ISF beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Resultat 2012

I saldert budsjett 2012 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,1 pst. fra 2011 til 2012 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2011. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud, anslått til å utgjøre 0,8 pst. av aktiviteten. Endelig aktivitet i 2011 ble om lag 0,5 pst. høyere enn anslått, slik at det samlet ble lagt til rette for et aktivitetsnivå i sykehusene i 2012 som var 0,2 pst. lavere enn faktisk nivå i 2011. Faktisk aktivitet i 2012 viser en aktivitetsvekst på 1,9 pst. fra endelig nivå 2011, noe som er 2,1 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i aktivitetsbestillingen til de regionale helseforetakene. I tillegg tilsier Helsedirektoratets analyser at enhetsprisen for antall DRG-poeng er fastsatt 0,3 pst. eller 115 kroner for lavt i 2012 (se boks 4.1).

Når veksten i 2012 fordeles på aktivitet med henholdsvis 40 og 20 pst. ISF-refusjon tilsa dette et økt bevilgningsbehov for ISF i 2012 på 210 mill. kroner. I tillegg kommer 50 mill. kroner som følge av at enhetsprisen er fastsatt for lavt, til sammen 260 mill. kroner. Dette er om lag 20 mill. kroner lavere enn det som er lagt til grunn basert på aktivitetstall per andre tertial. Det vises til Prop. 22 S (2012–2013), jf. Innst. 139 S (2012–2013), hvor bevilgningen for 2012 ble økt med 278 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2012 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013, inkl. ev. justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutbetalinger i 2012 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2013.

Foreløpige tall for hele 2012 tilsier at kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering er 5,1 mrd. kroner. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Det er variasjoner mellom kommunene. Om lag halvparten av kommunene har lavere utgifter til kommunal medfinansiering enn det andelen av det overførte beløpet på 5 mrd. kroner skulle tilsi. Endelige tall for 2012 vil foreligge i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2013.

Status 2013

Saldert budsjett for 2013 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,7 pst. med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2012. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. I budsjett 2013 er dette anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av aktiviteten.

Foreløpige tall for hele 2012 viser at veksten i 2012 ble om lag som lagt til grunn i første tertial. Saldert budsjett 2013 legger derfor til rette for en aktivitetsvekst i 2013 på 1,7 pst. fra faktisk nivå i 2012, hvorav 0,9 pst. bestilles fra de regionale helseforetakene og 0,8 pst. fra opprettelse av nye døgntilbud i kommunene.

Basert på aktivitetstall for første tertial 2013 indikerer en prognose for hele 2013 en vekst i antall DRG-poeng på om lag 1,2 pst. fra faktisk nivå i 2012. Dette tilsvarer et aktivitetsnivå som er om lag 0,3 pst. høyere enn det som er lagt til grunn i aktivitetsbestillingen til regionale helseforetak i oppdragsdokumentet for 2013. Når veksten fordeles på aktivitet med henholdsvis 40 og 20 pst. ISF-refusjon tilsier dette et økt bevilgningsbehov for ISF i 2013 på 50 mill. kroner.

Ved fastsettelse av enhetspris for 2013 er det lagt til grunn at enhetsprisen for 2012 er fastsatt 0,2 pst. eller 76 kroner for lavt. Enhetsprisen er videre prisomregnet med 3,3 pst. Ny informasjon om endringer i registreringspraksis i 2012 tilsier at en enhetspris på 39 447 kroner tilsvarer en underregulering av enhetsprisen med 0,35 pst. i 2013. Enhetsprisen underreguleres for å ta høyde for endring i kodepraksis som ikke har sitt motstykke i endret pasientbehandling. Aktivitetstall for første tertial tilsier at enhetsprisen skal underreguleres med 0,1 pst. i 2013 og at enhetsprisen dermed er fastsatt 0,25 pst. eller 40 mill. kroner for lavt for antall DRG-poeng.

Til sammen innebærer aktivitetstall og prognoser for første tertial at det foreløpig kan legges til grunn et bevilgningsbehov for ISF på 90 mill. kroner over saldert budsjett, og som skal videreføres i 2014.

Kommunal medfinansiering

Kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering er om lag 1,82 mrd. kroner basert på regnskapstall per første tertial. Prognose for kommunenes finansieringsansvar gjennom kommunal medfinansiering for hele 2013 er 5 374 mill. kroner. Dette er om lag 30 mill. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett. I tillegg kommer 10 mill. kroner som følge av endret forutsetning for enhetspris ISF, totalt om lag 40 mill. kroner. Departementet vil understreke usikkerheten i tallgrunnlaget. Aktivitetstall for første tertial og 2013 er usikre.

Mål 2014

For 2014 foreslås det bevilget 17 344,4 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2014 som ligger om lag 1,7 pst. over anslått nivå for 2013. Det anslåtte nivå i 2013 er en prognose basert på aktivitet per første tertial 2013, og det er dette nivået som skal videreføres og økes med om lag 1,7 pst. Som følge av at midlene til brystrekonstruksjon ikke videreføres, reduseres vekstanslaget med 0,1 pst. til 1,6 pst. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av ISF-aktiviteten. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsettinger og prioriteringer. Enhetsprisen for antall DRG-poeng i oppdragsdokumentet foreslås satt til 40 772 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn at enhetsprisen for 2012 er fastsatt 99 kroner for lavt. Enhetsprisen er videre prisomregnet med 3,1 pst. En enhetspris på 40 772 kroner tilsvarer en underregulering av enhetsprisen med 0,1 pst. i 2013 og 2014. Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med den endelige avregningen for 2014. Det er i budsjettanslaget lagt til grunn at kommunenes finansieringsansvar gjennom kommunal medfinansiering for hele 2014 er 5 557 mill. kroner. Dette innebærer at det legges til grunn at de reelle utgiftene i 2014 er på om lag samme nivå som i 2013.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene psykisk helsevern, rusbehandling, radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet inngår også i ordningen.

For 2014 foreslås bevilget 3 404,9 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet tilsvarende en vekst på 6 pst. fra anslag basert på regnskapstall per mai 2013. Dette omfatter også polikliniske radiologi- og laboratorietjenester. Forslaget legger til rette for en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern. Det foreslås en egenandelsøkning på 1,5 pst. fra 1. juli 2014.

Status 2013

Alle refusjonstakstene ble prisjustert med 3,3 pst. fra 1. januar 2013. I saldert budsjett ble det samlet sett lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 6,5 pst. utover anslått nivå i 2012, basert på regnskapstall per mai 2012, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Nytt refusjonssystem for poliklinisk radiologi ble innført fra 1. januar 2012. Forutsetningen om at systemomleggingen skulle være budsjettnøytral er evaluert. Mindre korreksjoner i systemet ble foretatt med virkning fra 1. januar 2013. Egenandelene økte med 2,6 pst. fra 1. juli 2013.

Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2013, er samlede utbetalinger i 2013 anslått til 3120 mill. kroner. Dette er 14 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2013. Anslaget legger til grunn en aktivitetsvekst på 1 pst. i refusjon av egenandeler i forbindelse med somatisk poliklinisk behandling, 5 pst. innenfor voksenpsykiatri/rusbehandling, 3 pst. innenfor barne- og ungdomspsykiatri, 8 pst. innenfor offentlig laboratorievirksomhet og 6 pst. innenfor offentlig radiologi.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Alle helseforetak er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning som en integrert del av sin virksomhet. Forskning er viktig både for å bidra til ny kunnskap, og for å bidra til kompetanse og utvikling i sykehusene. Det foreslås å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 100 mill. kroner til styrking av forskning. Midlene skal bidra til å sikre forskning i helseforetakene, herunder private ideelle sykehus med driftsavtale med helseregionen. Midlene skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som grunnlag for å sikre høy kvalitet og trygge og effektive tjenester. Det er særlig viktig med forskning innen områdene: hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, helsetjenesteforskning, kreftforskning og nevrologiske sykdommer inkl. demens der det er etablert nasjonalt forskningssamarbeid på tvers av sykehusene. I tillegg skal styrkingen bidra med mer forskning knyttet til smerte- og utmattelsessykdommer som CFS/ME, fibromyalgi, borreliose mv.

Det foreslås følgende flyttinger sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 3,7 mill. kroner fra kap. 761, post 75 til kompetansetiltak for sjeldne tilstander under Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

• 0,8 mill. kroner fra kap. 720, post 01 til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

• 12,7 mill. kroner fra kap. 732, post 72 til nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

• 25,7 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 til de regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri

Det foreslås en styrking på 12,6 mill. kroner av tilskuddet til etablering av følgende nye nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten:

• Nasjonal kompetansetjeneste for barn og voksne med familiær hyperkolesterolemi og andre arvelige dyslipidemier

• Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

• Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse, alvorlige psykosomatiske tilstander hos barn og unge

• Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

• Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarm-sykdommer

• Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg- og nakkesykdommer

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning skal være et økonomisk bidrag og insentiv til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Basistilskuddet på 30 pst. fordeles likt mellom de fire regionale helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet på 70 pst. fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom regionalt helseforetak og universiteter. Det er ikke lagt føringer for finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å bidra til å utvikle og heve kvaliteten på tjenestene i hele behandlingskjeden.

Resultat 2012 og status 2013

Samlet bevilgning var 933,5 mill. kroner i 2012. Tilskudd til forskning utgjorde 488 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 445,5 mill. kroner, herunder 233,3 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger og regionale fagmiljø for ADHD, Tourettes syndrom, narkolepsi og autisme.

Forskning

Tilskudd til forskning utgjør 504,2 mill. kroner i 2013. CRIStin og Norsk vitenskapsindeks (NVI) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. De regionale helseforetakene har gjennomgått dagens indikatorer for forskningsaktivitet og levert rapport til Helse- og omsorgsdepartementet. For å øke interregionalt, nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, samt sikre best mulig harmonisering med tilsvarende måle- og finansieringssystem for universiteter og høyskoler, vil departementet fra 2014 gjøre følgende justeringer i forskningsindikatorene:

• Monografier og vitenskapelige artikler i antologier inngår i målesystemet på lik linje med UH-sektoren

• Det innføres en multiplikator på 1,25 for samarbeid på tvers av regionsgrenser for å styrke interregionalt samarbeid om forskning (tilsvarende instituttsektoren)

• Multiplikatoren for internasjonalt samarbeid økes fra 2 til 2,5

• Det gis uttelling for ekstern finansiering med 10 poeng per tildelt million fra EU (tilsvarende nivå som i UH-sektoren)

• Det gis uttelling for ekstern finansiering fra Norges forskningsråd med 1 poeng per tildelt million (tilsvarende nivå som i UH-sektoren)

• Dagens nivå 2A bortfaller (nivåinndelingen blir som for UH-sektoren)

• Det innføres prøverapportering på antall pågående kliniske studier og antall pasienter som deltar i kliniske studier i 2014. Tiltaket forutsetter tilgang til data gjennom etablering av en nasjonal database for kliniske intervensjonsstudier.

Fordelingen av forskningsmidler over statsbudsjettet gjøres på bakgrunn av glidende gjennomsnitt i forskningspoeng over tre år (tabell 4.13). For omtale av forskningspoeng for 2012, se omtale under meldingsdelen på kap. 732.

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 441,7 mill. kroner i 2013, herunder 173,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Det er godkjent 43 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2013 etter ny forskrift, inkl. Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og Nasjonalt kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord. Det er mottatt rapportering for nasjonale kompetansetjenester for 2011 og 2012. Om lag 84 pst. av alle nasjonale kompetansetjenester har etablert en referansegruppe, hvorav to tredeler har avgitt sin rapport for 2012. Kvaliteten på rapportering er forbedret.

Mål 2014

Det foreslås bevilget 1083,2 mill. kroner i 2014.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 621,8 mill. kroner til forskning i 2014, jf. tabell 4.14. Det inkluderer en særskilt styrkning på 100 mill. kroner som skal understøtte det etablerte, nasjonale forskningssamarbeidet på tvers av de regionale helseforetakene, samt mer forskning knyttet til smerte- og utmattelsessykdommer som CFS/ME, fibromyalgi, borreliose mv.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 461,3 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester. Dette inkluderer 193,2 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 48,6 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord. Det vises til omtale av flyttinger innledningsvis på posten. Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst ble godkjent i 2012. Denne tjenesten er i etableringsfasen og det forutsettes at Helse Sør-Øst videreutvikler denne. Det foreslås en omfordeling av midler til sjeldensentrene Napos i Helse Vest og NMK i Helse Nord. Omfordelingen innebærer en reduksjon av midler til Helse Vest med 4,1 mill. kroner og til Helse Nord med 5,1 mill. kroner. Midlene overføres til Helse Sør-Øst, ved Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser, som skal inngå avtale med Napos og NMK.

For å understøtte etablering av seks nye nasjonale kompetansetjenester foreslås det å øke tilskuddet til nasjonale kompetansetjenester med 12,6 mill. kroner, fordelt med 8,4 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, 2,1 mill. kroner til Helse Vest RHF og 2,1 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF.

Det foreslås å flytte totalt 25,7 mill. kroner fra kap. 732, post 78 til kap. 732, post 72–74 for drift av de regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, da dette er regionale kompetansesentre som ikke er omfattet av det nasjonale styringssystemet for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten iht. gjeldende forskrift.

Post 79 Raskere tilbake

Bevilgningen dekker alle utgifter for Raskere tilbake i spesialisthelsetjenesten, bl.a. behandling og transport. Midler til videreføring av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene og prosjekt ved Hysnes helsefort er inkludert. Det foreslås bevilget 549,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 781, post 21 vedrørende midler til informasjonstiltak og nasjonal koordinering.

Ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte ble etablert med utgangspunkt i sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006–2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006–2007). Målgruppen er sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som står i fare for å bli sykemeldt. Det er et vilkår at personene som omfattes med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som direkte følge av behandlingen som tilbys. Det er etablert styrings- og kontrollsystemer som skal sikre at bevilgningen brukes i samsvar med ordningens formål.

International Research Institute of Stavanger (Iris) har evaluert ordningen Raskere tilbake som omfatter tjenester i helsesektoren og i Arbeids- og velferdsetaten på oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Det foreligger to delrapporter. Delrapportene omhandler kartlegging av tilbudene, og aktørers erfaringer og synspunkter. Det er ikke gjennomført effektundersøkelse i denne evalueringen.

I 2012 ble det stilt til disposisjon 514 mill. kroner for de regionale helseforetakene under posten. I 2013 ble det bevilget 531 mill. kroner til de regionale helseforetakene til tiltak under posten.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån til de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån til investeringer gjennom den statlige låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. Fram t.o.m. 2007 ble investeringslån til de regionale helseforetakene ført som lånetransaksjon «under streken». Dette medførte at utgiftene ikke inngikk i statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og dermed heller ikke i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Selv om de regionale helseforetakene er organisert som selvstendige rettsubjekter, er virksomheten i all hovedsak fullfinansiert ved statlige bevilgninger, og de kan etter loven ikke gå konkurs. Det betyr at Stortinget må legge til grunn at alle låneopptak som regionale helseforetak foretar, reelt sett over tid vil måtte tilbakebetales gjennom bruk av senere års bevilgninger fra Stortinget. Helseforetakenes virksomhet og økonomi skiller seg i så måte ikke vesentlig fra statsforvaltningens virksomhet. Fra og med 2008 ble nye investeringslån til de regionale helseforetakene ført som bevilgning «over streken». Lånevilkårene er gunstige sammenliknet med vilkår i det private lånemarkedet. Samtidig ble lånene fra dette tidspunkt gitt til enkeltprosjekter, og ikke som en ramme som departementet hadde fullmakt til å fordele. Utgiftene og inntektene knyttet til investeringslån ble fra da av dermed budsjettert og synliggjort som for andre virksomheter. Omleggingen har bidratt til at statsbudsjettet gir et mer oversiktlig bilde av statens ressursbruk og den samlede etterspørselsvirkningen av finanspolitikken. Dermed blir det åpenhet om pengebruken knyttet til større sykehusinvesteringer. Budsjettering under streken eller gjennom private låneopptak vil reelt sett ikke øke statens handlingsrom til å investere i sykehus, men vil utydeliggjøre budsjettkonsekvensen av beslutningene overfor Stortinget.

F.o.m. 2008 ble bevilgningene til å gjenanskaffe bygg og utstyr samtidig økt med 1,67 mill. kroner til om lag 5,3 mrd. kroner. Dette svarer om lag til årlig gjenanskaffelsesbehov som følge av at bygg og utstyr forringes. De regionale helseforetakene ble dermed satt vesentlig bedre i stand til å opprettholde standard på bygg og utstyr sammenliknet med tidligere år.

Det foreslås bevilget 1 592 mill. kroner i investeringslån for 2014. Dette sikrer nødvendig framdrift for prosjektene innenfor investeringslåneordningen. Dette gjelder nytt Østfoldsykehus, nytt barne- og ungdomssenter (Busp) ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen, modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset, Bodø, nytt lokalsykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes og første fase av investeringstiltak ved omstillingen ved Oslo universitetssykehus.

Lån til nytt Østfoldsykehus ble vedtatt med en øvre ramme på 2 500 mill. 2009-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2010–2011). T.o.m. 2013 er det utbetalt 1 905 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås utbetalt 800 mill. kroner av samlet låneramme til prosjektet i 2014.

Lån til nytt barne- og ungdomssenter (Busp) ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen ble vedtatt med en øvre ramme på 700 mill. 2009-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2010–2011). T.o.m. 2013 er det bevilget 433 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås utbetalt 205 mill. kroner av samlet låneramme til prosjektet i 2014.

Lån til gjennomføring av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset, Bodø, ble vedtatt med en øvre låneramme på totalt 1 328 mill. 2008-kroner gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009). T.o.m. 2013 er det bevilget 800 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås utbetalt 244 mill. kroner av samlet låneramme i 2014.

Lån til nytt lokalsykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, ble vedtatt med en øvre ramme på 305 mill. 2008-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2009–2010). T.o.m. 2013 er det utbetalt 245 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås utbetalt 112,8 mill. kroner av samlet låneramme i 2014. Med dette er den samlede lånerammen på 305 mill. 2008-kroner utbetalt.

Lån til ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012) med en øvre låneramme som utgjør 455 mill. 2012-kroner. Det er foretatt noen endringer i forprosjektet fra konseptfasen. T.o.m. 2013 er det utbetalt 105 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås utbetalt 110 mill. kroner av samlet låneramme i 2014.

Lån i forbindelse med første fase av investeringstiltak til omstillingen ved Oslo universitetssykehus, inklusiv nødvendige investeringer for å utvikle Aker som samhandlingsarena, er vedtatt med en øvre ramme på 825 mill. 2012-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 111 S (2011–2012). T.o.m. 2013 er det utbetalt 764,9 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 80,1 mill. kroner i 2014. Med dette er den samlede lånerammen på 825 mill. 2012-kroner utbetalt.

Lån til nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes, ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) med en øvre låneramme på 600 mill. 2013-kroner. I 2013 ble det utbetalt 40 mill. kroner i lån. Det foreslås utbetalt 40 mill. kroner av samlet låneramme i 2014.

Ved inngangen til 2013 utgjør samlet låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene 15,2 mrd. kroner. Av dette er 12,6 mrd. kroner omgjort til langsiktig lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 2,6 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Lånebevilgningen for 2013 utgjør 2 009,9 mill. kroner. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset, Bodø, nytt lokalsykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, nytt Østfoldsykehus, nytt barne- og ungdomssenter (Busp) ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen, ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes, investeringstiltak ved omstillingen ved Oslo universitetssykehus, samt sluttføring av Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital.

De regionale helseforetakene har omfattende investeringsplaner. For å legge bedre til rette for å gjennomføre nødvendige investeringer vil regjeringen gi mulighet for å utvide rammene for nye investeringslån fra 50 til 70 pst. av forventet prosjektkostnad for enkeltstående investeringsprosjekter over 500 mill. kroner. Samtidig kan avdragstiden økes fra 20 til 25 år. Muligheter for økt låneandel og lengre avdragstid vil kunne gi helseforetakene større fleksibilitet og handlingsrom for nyinvesteringer. Endringene vil kunne gi helseforetakene mulighet for å komme raskere i gang med viktige investering i bygg, medisinskteknisk utstyr og IKT.

Opptrekksrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). Endring i låneordningen fra 2008 med at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost innebærer at budsjetteringen av tilhørende opptrekksrenter blir delt når det gjelder lån tatt opp før og etter 2008, jf. post 83 og post 91 nedenfor. Samlede opptrekksrenter på helseforetakenes investeringslån utgjorde 33,8 mill. kroner i 2012.

Post 83 Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008

I 2012 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 28,9 mill. kroner. For 2014 foreslås det budsjettert med 142 mill. kroner i opptrekksrenter på lån gitt f.o.m. 2008.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Som følge av at de regionale helseforetakene over år hatt store merutbetalinger knyttet til pensjonspremier, samt tidligere års underskudd, har de fått behov for driftskreditter. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene. I tillegg skal pensjonskostnaden som hovedregel legges til grunn ved fastsetting av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

Opplegget innebærer at differansen mellom pensjonskostnader og -premier håndteres gjennom bevilgninger på denne posten eller på den tilhørende inntektsposten kap. 3732, post 86 avhengig av differansen mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Dette er størrelser som de regionale helseforetakene i liten grad kan styre. Den resterende aktiviteten ved sykehusene skal håndteres innenfor årlige bevilgninger. Driftskredittrammene er av flere årsaker ulikt fordelt mellom de regionale helseforetakene. Med utgangspunkt i at helseforetakene nå gjennomgående har god økonomisk kontroll og er gitt forutsigbare rammebetingelser, er det lagt til grunn at driftskredittrammene skal fordeles iht. ordinær inntektsfordeling. Den interne fordelingen mellom de regionale helseforetakene skjer over en periode på tre år med oppstart i 2013.

Rammen for driftskreditt var per 1. januar 2012 på 8 802 mill. kroner. Ved behandling av Prop. 1 S (2011–2012) ble det lagt til grunn en samlet pensjonspremie på 12 580 mill. kroner, mens pensjonskostnaden ble videreført på samme nivå som i 2011, dvs. 10 850 mill. kroner. Pensjonspremien var følgelig 1 730 mill. kroner høyere enn pensjonskostnaden og de regionale helseforetakenes ramme for driftskreditter ble økt med tilsvarende beløp.

Endelig beregning av pensjonskostnader for 2012 ga en kostnadsøkning på 2 100 mill. kroner til 12 950 mill. kroner. Ved Stortingets behandling av Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012), ble helseforetakenes basisbevilgning økt tilsvarende. Rammen for driftskreditt ble redusert med tilsvarende beløp, slik at samlet driftskredittramme ble nedjustert med 370 mill. kroner. Høsten 2012 viste ny informasjon at pensjonspremien for 2012 utgjorde 12 374 mill. kroner, som var en reduksjon på 206 mill. kroner i forhold til tidligere anslag. Dette førte til tilsvarende nedjustering av driftskredittrammen, slik at samlet nedjustering utgjorde 576 mill. kroner for 2012. Samlet ramme for driftskreditt utgjorde 8 226 mill. kroner ved utgangen av 2012. 2013-budsjettet bygger på en videreføring av nivåene som ble lagt til grunn i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2012. Dette innebærer en pensjonspremie på 12 580 mill. kroner og en pensjonskostnad på 12 950 mill. kroner. Dermed reduseres driftskredittrammen med 370 mill. kroner fra 8 226 mill. kroner til 7 856 mill. kroner.

Ny informasjon tilsier en pensjonskostnad for 2013 som er 100 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Regjeringen vil komme tilbake til dette.

Budsjettforslaget for 2014 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader på 12 840 mill. kroner og for pensjonspremien på 13 350 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 510 mill. kroner, som foreslås håndtert gjennom en tilsvarende økning av driftskredittrammen.

Nye anslag for både pensjonskostnad og -premie vil foreligge i januar 2014. Dersom ny informasjon tilsier større endringer i forhold til de anslag som nå er lagt til grunn vil Regjeringen komme tilbake til dette.

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007

Bevilgningen er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter under post 83. I 2012 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 4,9 mill. kroner.

For 2014 foreslås det budsjettert med 2,5 mill. kroner i renter på byggelån tatt opp før 2008.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningene på posten dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2012 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 463,7 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene.

Renter på investeringslån foreslås budsjettert med 404 mill. kroner i 2014.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2012 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 861,3 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2012 utgjorde avdrag på denne posten 180,9 mill. kroner. Avdrag på investeringslån tatt opp etter 2008 foreslås budsjettert med 212 mill. kroner for 2014.

Post 86 Driftskreditter

Det vises til omtale under kap. 732, post 86.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 680,4 mill. kroner i 2012. Avdrag på investeringslån tatt opp før 2008 foreslås budsjettert med 676 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås følgende flytting sammenlinket med saldert budsjett 2013:

• 5,2 mill. kroner til kap. 780, post 50 til økt forskningsinnsats innenfor rehabilitering og habilitering.

Formålet med bevilgningen er å stimulere til utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester, og å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av feltet.

I samhandlingsreformen er det innført en lovpålagt plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Forpliktende samarbeidsavtaler vil være et sentralt verktøy i gjennomføringen og oppfølgingen av samhandlingsreformen. For at kommunene skal kunne yte gode og helhetlige tjenester innenfor habiliterings- og rehabiliteringsfeltet forutsettes det at spesialisthelsetjenesten følger opp sitt veiledningsansvar overfor kommunene.

Det ble i 2012 gitt støtte til prosjekter som forutsettes å bidra til å styrke habiliteringstjenesten og øke samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder bl.a. kompetanse- og kunnskapsspredning gjennom konferanser og samlinger, utvikling av kompetanse hos behandlere, etablering av regionalt, tverrfaglig og tverrsektorielt forum for kompetanseutvikling, utredning av funksjonell behandling av barn med ervervet hjerneskade, utredning av modell for overgang fra barnetjenesten til voksentjenesten mv.

Det har vært en økning i antall kommuner og helseforetak som har etablert koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Ved utgangen av 2011 hadde 78 pst. av kommunene og 80 pst. av helseforetakene etablert koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Tilsvarende tall ved utgangen av 2010 var 76 pst. av kommunene og 72 pst. av helseforetakene. I tillegg er det regional koordinerende enhet i alle helseregioner.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte habiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom og tjenester som krever særskilt, tverrfaglig kompetanse og er innrettet mot å gi råd, veiledning og opplæring til kommunene, foreldre og foresatte.

Oslo universitetssykehus HFs kartlegging av utvikling av hørsel og språk hos en gruppe barn som har fått tosidig cochleaimplantat tidlig tyder på at habiliteringen har gitt god hørsel og at språkutvikling er innenfor de øvre og nedre grensene til befolkningen generelt.

Helsedirektoratet lanserte i 2012 en nettportal med informasjon om syn, hørsel og kombinerte sansetap med fokus på mestring og muligheter for mennesker i alle aldre. Nettportalen er utviklet i samarbeid mellom utdanningssektoren og helsesektoren. Nettportalen henvender seg til fagpersoner, personer som selv har sansetap, deres familier og sosiale nettverk.

Helsedirektoratet har støttet et prosjekt ved Oslo universitetssykehus HF som gjelder effekt av habiliteringsprogrammene IAHP og FHA (Doman-metodene). Oslo universitetssykehus HF har levert rapporten Effektstudier av intensiv habilitering basert på Doman-metodene. Rapporten konkluderte med at barna som hadde benyttet nevnte metoder ikke viste en utvikling som svarte til de resultater som blir omtalt på nettsidene for programmene. Prosjektet fant at det var små forskjeller mellom gruppen som trente etter programmene IAHP og FHA og sammenlikningsgruppen, som fikk ordinære habiliteringstiltak i Norge. Resultatene av denne studien støtter ikke påstander om at barn som følger IAHP og FHC viser stor utviklingsmessig framgang og mye bedre resultat enn barn som får andre tiltak.

Helsedirektoratet vil arbeide med å bedre medisinsk kodeverk og statistikk innen habilitering og rehabilitering. Reviderte prosedyrekoder innen habilitering og rehabilitering med vekt på ICF implementeres i 2013. Prosedyrekodeverket skal revideres årlig.

Det foreslås bevilget 13,3 mill. kroner på denne posten i 2014.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge. Staten dekker utgiftene til ordningen. Ordningen innebærer behandlingstiltak i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal tilfredsstille faglige krav etter norsk vurdering og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF v/ Oslo universitetssykehus har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelene er omfattet av egenandelstak 2. I 2012 fikk 2654 pasienter plass på behandlingsreiser til utlandet, samt 102 ledsagere til barn.

Ordningen ble evaluert i 2011. Evalueringen viser dokumentert effekt inntil tre måneder etter oppholdet for pasienter med revmatisk sykdom og psoriasis. Det mangler tilstrekkelig dokumentasjon av effekt for de øvrige gruppene som er inkludert i ordningen, og andre grupper som også ønsker dette tilbudet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten behandlet i februar 2013 sak om behandlingsreiser til utlandet. Rådet anbefalte at ordningen videreføres, men at «- de tre prioriteringskriteriene skal være normerende for ordningen, og at den sykdomsspesifikke effekten av behandling i varmt og solrikt klima må tillegges størst vekt.»

Med utgangspunkt i anbefalingene fra rådet er Helsedirektoratet bedt om å utrede og fremme forslag overfor Helse- og omsorgsdepartementet om den videre innretning av ordningen med behandlingsreiser til utlandet.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

I 2011 ble det satt av 10 mill. kroner til tilskudd til livsstilsendringsprosjekt, der en gjennom et forsøksprosjekt undersøker om livsstilsendring kan ha effekt på utvikling av sykdom. Dette tilskuddet ble videreført i 2012. I 2013 ble det bevilget 9,5 mill. kroner til prosjektet. Livsstilsendringsprosjektet er planlagt videreført til 2016. De første årene har prosjektet hovedvekt på gjennomføring av 5-dagers livsstilskurs. I de siste årene følges pasientene opp med bl.a. dagskurs. Fra 2014 er det planlagt en neddimensjonering av prosjektet som følge av at ukesopphold erstattes med dagsamlinger. Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til videreføring av livsstilsendringsprosjektet ved Feiringklinikken.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker samme formål som under post 21. Det vises til omtale under post 21, jf. ovenfor.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 56 kontrollkommisjoner som skal ivareta rettssikkerheten til pasienter i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Når det gjelder avgjørelser i klagesaker kan domstolene overprøve kontrollkommisjonene. Helsedirektoratet har et overordnet ansvar for kommisjonenes arbeid. Kontrollkommisjonene rapporterer årlig til Helsedirektoratet.

Praksis for rekruttering og oppnevning av medlemmer varierer mellom kommisjonene. Som følge av dette ba departementet høsten 2010 Helsedirektoratet gjennomgå gjeldende praksis og vurdere behov for tiltak. Direktoratet arbeider med å revidere Rundskriv for fylkesmannen vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonen i det psykiske helsevernet (IS-11/2008). Et oppdatert rundskriv ventes å foreligge høsten 2013.

Analyser av data fra Kontrollkommisjonene og fylkesmennenes klagesaksbehandling viser til dels betydelige forskjeller i medholdsprosent mellom kommisjonene og fylkesmannsembetene. Det er ikke kjent hva som kan være årsaken til disse forskjellene. Arbeidsgruppen som i 2009 vurderte behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven mente det var behov for å vurdere hvordan kontrollkommisjonsordningen fungerer i et bredere perspektiv enn det som var tema for evalueringen i 2005. Gruppen anbefalte bl.a. at kontrollkommisjonenes arbeid burde følges opp for å sikre lik praksis på landsbasis. Det ble også etterspurt en evaluering av hele ordningen når det gjelder organisering, mandat og arbeidsform.

I ny nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012– 2015) inneholder den statlige plandelen tiltak for å oppnå bedre kvalitetssikring av kommisjonenes arbeid og mer enhetlig praksis nasjonalt. Helsedirektoratet startet arbeidet med disse tiltakene i 2013. Det skal bl.a. utvikles et eget opplæringskurs for kontrollkommisjonsmedlemmer, og den menneskerettslige kompetansen i kontrollkommisjonene og fylkesmannsembetene skal styrkes.

Det foreslås bevilget 39,7 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås følgende flyttinger sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 1,5 mill. kroner til kap. 43, post 01 til nasjonal forebyggende mekanisme

• 1,8 mill. kroner fra kap. 734, post 72 til nasjonal tvangsstrategi

• 0,7 mill. kroner til kap. 710, post 01 til oppfølging av NOU 2010: 3 Drap i Norge

Formålet med posten er å følge opp nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester. Videre skal posten finansiere utarbeidelse og implementering av faglige retningslinjer og utviklingsarbeid innen rusområdet samt oppfølgingstiltak på andre områder. Se også omtale under post 72. Det foreslås bevilget 14,9 mill. kroner i 2014.

Særskilte oppfølgingstiltak av utilregnelige lovbrytere

For å forebygge vedvarende og samfunnsskadelige kriminelle handlinger begått av utilregnelige personer har Helsedirektoratet i oppdrag å etablere et samarbeid med politi, kommune, spesialisthelsetjeneste mv. Politiet har i 2012 identifisert aktuelle personer som kan inkluderes i tiltaket som innebærer tilbud om utredning og oppfølging med sikte på å mestre sin hverdag uten kriminalitet. Tiltaket kalles Mas-prosjektet (Mellom alle stoler, tidligere omtalt som pilotprosjektet). Prosjektet koordineres av Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Sør-Øst. De første brukerne er tatt inn i prosjektet i 2013. Fra januar 2013 har også forberedelser til utvidelse til Bergen og Trondheim startet.

Nasjonal forebyggende mekanisme

Regjeringen har foreslått å ratifisere den valgfrie protokollen til FNs torturkonvensjon, jf. Prop. 56 S (2012–2013) Samtykke til ratifikasjon av valgfri protokoll av 18. desember 2002 til FN-konvensjonen av 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Regjeringens forslag innebærer at Sivilombudsmannen utpekes som nasjonal forebyggende mekanisme. For å ivareta denne rollen vil ombudsmannen måtte knytte til seg relevant fagkompetanse samt utvide sin besøksvirksomhet. Ombudsmannen vil også måtte leie ytterligere kontorlokaler. Det foreslås å flytte 1,5 mill. kroner fra kap. 734, post 21 til kap. 43, post 01 (Sivilombudsmannens budsjett) til dette arbeidet.

Oppfølging av NOU 2010: 3 Drap i Norge

Som en del av oppfølgingen av utredningen om NOU 2010: 3 Drap i Norge har Regjeringen bestemt at det skal etableres en forskningsbasert ordning for best mulig å kunne følge opp drap i Norge. Denne ordningen vil innebære at det etableres et eget drapsregister. Analyse av data fra et slikt register vil kunne føre til økt kompetanse om forebyggende tiltak mot drap og voldelige handlinger som kan resultere i drap. En slik ordning vil derfor på sikt gi mer korrekt informasjon og påvirke den allmenne trygghetsfølelsen i samfunnet. I tillegg vil en gjennomgang av samtlige drapssaker i Norge også kunne gi mer kunnskap om årsaker til drap/vold med dødelig utgang. Det foreslås å flytte 0,7 mill. kroner til kap. 710, post 01 til å etablere et drapsregister ved Folkehelseinstituttet.

Post 70 Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

Bevilgningen dekker utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m. m. § 5–3. Bevilgningen skal også dekke utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten. I 2012 ble det til sammen transportert 30 pasienter med alvorlig psykisk sykdom, hvorav 20 ble hjemhentet og 10 ble sendt ut. Det foreslås bevilget 2,4 mill. kroner i 2014.

Det var et merforbruk på posten i 2012 hovedsakelig knyttet til oppholdsutgifter ved gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i Norge. Fylkesmannen i Oslo og Akershus melder om økning i antall saker, herunder saker som gjelder ureturnerbare personer. Departementet har satt i verk prosess for oppfølging.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffeloven § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. Det foreslås bevilget 74,4 mill. kroner i 2014. Ved gjennomføring av dom til tvungen omsorg gjelder psykisk helsevernlovens kapittel 1, kapittel 4 med unntak og kapittel 6 om kontroll etterprøving så langt den passer. Ved fagenheten er det opprettet en egen kontrollkommisjon med ansvar for alle psykiske utviklingshemmede som dømmes til tvungen omsorg. Det er anslått at kapasitetsbehovet totalt er 15 personer, basert på at en til to personer dømmes til tvungen omsorg per år. Fagenheten er organisatorisk knyttet til St. Olavs Hospital HF ved regional sikkerhetsavdeling.

Fagenheten inngår avtaler med berørte bostedskommuner om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der, når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler mot. Fra januar 2002 til mai 2013 er til sammen 20 personer dømt til tvungen omsorg. Per mai 2013 er ingen innlagt i fagenhetens sengepost med gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg etter straffeloven §39a. Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært to til tre personer. 9 personer befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar. For 11 personer er dom til tvungen omsorg opphørt. Fra januar 2002 til mai 2013 har til sammen 20 personer vært innlagt i fagenheten etter kjennelse fra retten om gjennomføring av varetektssurrogat. Per mai 2013 var en person innlagt i fagenhetens sengepost for judisiell observasjon.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Det foreslås følgende flyttinger sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 1,8 mill. kroner til kap. 734, post 21 til oppfølging av nasjonal strategi for økt frivillighet i psykisk helsevern

• 14,1 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 til Stifinnern

• 11,3 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 til Rusmestringsenheter i fengsel

• 2,1 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 til soningsenheter for de under 18 år

• 3,3 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 til narkotikaprogram med domstolkontroll

• 1,5 mill. kroner til prosjekt vedrørende organisering av rettspsykiatri fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Formålet med posten er å sikre særlige utviklingsområder innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige. Videre er formålet å følge opp nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester. Det foreslås bevilget 16,5 mill. kroner i 2014.

Prosjekt vedrørende organisering av rettspsykiatri

Helse- og omsorgsdepartementet har ledet arbeidet med å utrede en modell for organisering av rettspsykiatrien, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Det overordnede målet er å bedre domstolenes og politi/påtalemyndighetens tilgang til sakkyndighet av høy kvalitet. En ev. framtidig landsdekkende organisasjonsmodell bør bygge på etablerte strukturer og knyttes til de tre regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Modellen prøves ut gjennom et toårig pilotprosjekt ved kompetansesenteret på Brøset i Trondheim. Prosjektet skal bl.a. bygge opp et register over rettspsykiatrisk sakkyndige som fyller nye formalkrav, utvikle rutiner for å motta henvendelser fra rekvirenter, utøve servicefunksjoner overfor sakkyndige samt etablere et system for håndtering av dokumenter som møter lovkrav til håndtering av personopplysninger. Prosjektet skal også bidra til å styrke fagfeltets akademiske forankring.

Samlet foreslås det 3 mill. kroner til dette prosjektet i 2014. Det vises til omtale under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Tvang i psykisk helsevern

Frivillighet er grunnprinsippet i all behandling, også i psykisk helsevern. Tvang er et alvorlig inngrep i et enkeltmenneskes liv og skal kun benyttes når frivillige løsninger er dokumentert ikke å føre fram. Psykisk helsevernloven åpner for at det i noen situasjoner kan brukes tvang, når dette er strengt nødvendig av hensyn til pasienten og/eller omgivelsene.

I 2011 ble 5600 personer tvangsinnlagt til sammen 8300 ganger i det psykiske helsevernet. Antall tvangsinnleggelser er tilnærmet uendret fra 2008. Det er betydelige geografiske forskjeller i omfanget av tvangsinnleggelser mellom helseforetaksområdene.

Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015) Bedre kvalitet – økt frivillighet ble publisert i juli 2012. Den nasjonale delen av strategien omfatter 14 tiltak som skal støtte opp under tiltaksplaner på regionalt og lokalt nivå. Målsettingen for strategien er å redusere bruken av tvang ved å dreie fokus mot forebygging, samarbeid med førstelinjen, helhetlige pasientforløp og alternative frivillige løsninger slik at det blir mindre behov for å bruke tvang. Det er stilt krav til regionale helseforetak om å sørge for riktig og konsekvent dataregistrering. Videre er det i Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetak for 2013 satt som mål at andel tvangsinnleggelser reduseres med 5 pst. i samarbeid med de kommunale tjenestene. Det samme måltallet gjelder for reduksjon av andelen tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering). Som ledd i den nasjonale strategien skal det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til hvordan korrekt registrering og rapportering av tvangsdata kan sikres ved alle behandlingssteder. Det gjennomføres to større kartlegginger innen psykisk helsevern og rusbehandling med relevans for bruk av tvang i psykisk helsevern: Pasienttellingen 2012–2013 som kartlegger kjennetegn ved pasienter og brukere i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og en analyse av bruk av tvangsmidler og vedtak om bruk av skjerming i psykisk helsevern. Undersøkelsene er omtalt nærmere under kapittel 764, post 21.

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

Behandling og oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De tre regionale (i Oslo, Bergen og Trondheim) kompetansesentrene gir, sammen med de regionale sikkerhetsavdelingene, undervisning og veiledning innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

De regionale kompetansesentrene har etablert et kompetansenettverk for å styrke styrker internasjonal kontaktflater, det rettspsykiatriske sakkyndigarbeidet, utviklingsarbeid innen bruk av tvang, sedelighetsproblematikk, risikovurdering og risikohåndtering. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 732, basisbevilgningene. Tilskudd til utviklingsprosjekter finansieres over denne posten.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

I mars 2013 behandlet Stortinget ble regjeringens stortingsmelding om en helhetlig rusmiddelpolitikk (Meld. St. 30 Se Meg!) Meldingen legger viktige føringer for det videre arbeidet på feltet. Styrking av kvalitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vært en av hovedprioriteringene siden rusreformen i 2004, da rusbehandling ble etablert som en spesialisthelsetjeneste.

I løpet av 2014 vil nasjonale retningslinjer og veiledere for alle deler av TSB være ferdigstilt. Retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (lar) og for lar og gravide/familie, samt retningslinjen for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ble ferdigstilt i 2010/2011 og implementeringen følges opp fortløpende. Veileder for vurdering av henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling ble ferdigstilt i 2012 og implementering pågår.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

En prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll trådte i kraft i 2006. Ordningen som prøves ut i Oslo og Bergen innebærer at rusavhengige, som tidligere ville ha blitt dømt til ubetinget fengselsstraff, kan dømmes til rehabiliteringsprogram. Statens institutt for rusmiddelforskning har i oppdrag å foreta evaluerings-/oppfølgingsstudie av de som inkluderes i programmet. Denne vil etter planen foreligge i 2013. Evalueringen vil bli fulgt opp og tiltaket vurdert nærmere. Prosjektperioden er forlenget til ut 2014.

Ordningen som prøves ut i Oslo og Bergen innebærer at rusmiddelmisbrukere, som tidligere ville ha blitt dømt til ubetinget fengselsstraff, kan dømmes til rehabiliteringsprogram. Tilskudd til tiltakene i Oslo og Bergen er videreført.

Direktoratet viderefører tilskuddet til Oslo og Bergen, med mindre rapporteringene for 2012 skulle tilsi noe annet. I tillegg avventes evalueringsrapporten fra Sirus før en nærmere vurdering av tiltaket.

Det foreslås at midlene til dette tiltaket flyttes kap. 732, postene 72 til 75 da dette er oppgaver som naturlig hører inn under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar.

Soningsenheter for de under 18 år

Regjeringen har som mål at ingen under 18 skal sitte i fengsel. Det er etablert egne enheter for unge under 18 år som er dømt til soning eller som settes i varetekt i Oslo og Bergen. Dette er forsterkede enheter der Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- likestillings- og integreringsdepartementet bistår med øremerkede midler.

I de forsterkede enhetene blir de unge tilbudt bedre soningsforhold enn de har i vanlige fengsel og de blir gitt tett oppfølging av kvalifisert personell bl.a. med helsefaglig, barnevernfaglig, pedagogisk og fengselsfaglig utdannelse.

Det foreslås at midlene til dette tiltaket flyttes til kap. 732, postene 72–75 da dette er oppgaver som naturlig hører inn under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar.

Stifinnern

Stifinnern er et tilbud til mannlige innsatte ved Oslo kretsfengsel og til kvinnelige innsatte ved Bredtveit fengsel. Formålet med ordningen er å tilby innsatte rusmiddelmisbrukere oppstart av behandling i soningstiden, med videre behandlingsforløp etter endt soning. Midlene til drift av tiltaket gis som tilskudd av Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det foreslås at midlene til dette tiltaket flyttes til kap. 732, post 72–75 da dette er oppgaver som naturlig hører inn under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. Tiltaket skal i 2014 minst opprettholdes på dagens nivå.

Rusmestringsenhetene

Det er etablert 13 rusmestringsenheter med i alt 148 plasser i norske fengsler. Det vises til nærmere omtale under kap. 762.

Videreføring og etablering av egne enheter for innsatte med rusmiddelproblemer i fengslene. Arbeidet med rundskriv og veileder for rusmestringsenhetene startet i 2011 og ble videreført i 2012. Rundskrivet tydeliggjør rammebetingelser for eksisterende og framtidige rusmestringsenheter og viser til sentrale regelverksbestemmelser. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Helsedirektoratet utarbeider i fellesskap en veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen gir råd om organisering, tilrettelegging, gjennomføring og videreutvikling av rusmestringsenhetene og tydeliggjør ansvar, oppgaver og samarbeid mellom de ulike tjenestene, samt bidrar til å styrke det faglige innholdet. Rundskriv og veileder blir ferdigstilt i 2013. Det foreslås at midlene til dette tiltaket flyttes til kap. 732, postene 72–75 da dette er oppgaver som naturlig hører inn under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2013 foreslås bevilgningen redusert med 3,5 mill. kroner til å styrke andre tiltak.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelser eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel. En større del av industriens gebyrer for å få markedsføringstillatelse for legemidler går inn i det europeiske legemiddelsamarbeidet i stedet for til de nasjonale legemiddelmyndigheter. Dette har ført til en nedgang i inntekter under denne posten. Legemiddelverkets arbeidsbelastning med utstedelse og vedlikehold av markedsføringstillatelser er ikke endret tilsvarende, jf. omtale under kap. 750.

Post 06 Refusjonsgebyr

Bevilgningen dekker det legemiddelfirmaene betaler for å få behandlet søknader om forhåndsgodkjent refusjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås følgende flytting sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 0,5 mill. kroner til kap 725, post 01 til Nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Bevilgningen nyttes til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboken. I tillegg nyttes bevilgningen til bl.a. Helsedirektoratets arbeid med tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk og til direktoratets tilsyn og tiltak på området medisinsk utstyr.

Helsedirektoratet har i 2013 utarbeidet retningslinje for bruk av antibiotika i spesialisthelsetjenesten og revidert veileder for behandling med vanedannende legemidler. Helsedirektoratet har bidratt til utforming og utbredelse av tiltak knyttet til legemidler i pasientsikkerhetskampanjen, særlig vektlagt er arbeidet med eldre og legemidler. Helsedirektoratets veileder for legemiddelgjennomganger brukes i pasientsikkerhetskampanjen. Arbeidet med tiltak for å sikre rett legemiddelbruk hos eldre vil bli videreført i 2014. Videre vil tiltak for å unngå legemiddelfeil ved skifte av omsorgsnivå være et sentralt arbeidsområde i 2014.

Forordning 765/2008 (Varepakken) innebærer krav om økt kontroll med produkter på markedet, herunder medisinsk utstyr. Helsedirektoratet har tidligere primært ført tilsyn med norske produsenter av medisinsk utstyr. Kravene i Varepakken medfører at det i større grad skal føres markedsovervåking og tilsyn med alt medisinsk utstyr som er på det norske markedet.

EU-kommisjonen har laget en handlingsplan for styrket tilsyn med medisinsk utstyr som også får betydning for Helsedirektoratets tilsynsaktivitet på området. Bakgrunnen for handlingsplanen var bl.a. den såkalte PIP skandalen, der det ble oppdaget et fransk brystimplantat hvor det var benyttet silikon som ikke var godkjent for dette formålet. Manglene har medført at implantater har sprukket opp og påført kvinner helseskader.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås følgende flytting sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 2,3 mill. kroner til kap 732, postene 72–75 for å kompensere for økte utgifter ved helseforetakene knyttet til spesialproduksjon av legemidler ved Institutt for energiteknikk.

Kompetansenettverk legemidler for barn

Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe som foruten ledelsen består av representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale legemiddelutvalg ved alle sykehus som har barneavdelinger. Legemiddelutvalgene er tverrfaglige og består av lege, sykepleier og farmasøyt.

Nettverket har følgende fire prioriterte arbeidsfelt: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering. Nettverket bidrar til kvalitetssikringsarbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten ved å støtte prosjekter faglig og økonomisk. Nettverket arrangerer også faglige seminarer.

I årene 2010–2013 har det blitt bevilget 5 mill. kroner per år til nettverket. I tillegg til etablerte oppgaver ble det i 2013 bevilget en million kroner til et sekretariat for et forskningsnettverk for legemidler til bruk hos barn. Til videreføring av kompetansenettverkets arbeid forslås det en bevilgning på totalt 6 mill. kroner i 2014.

Erfaringsbasert mastergradsstudium i klinisk farmasi

Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til støtte til det erfaringsbaserte mastergradsstudium i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo som startet høsten 2009.

Apotek

Det ble opprettet 31 nye apotek i 2012. Per 12. august 2013 var det til sammen 752 apotek i Norge.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. Spesialproduksjon av ikke kommersielt tilgjengelige radioaktive legemidler skal ikke delfinansieres gjennom denne tilskuddsordningen.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Under denne ordningen dekkes inntil 50 pst. av forsendelseskostnaden. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder.

Regionale legemiddelsentra

Det er i dag fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis gir viktig informasjon om legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

I 2011 startet Relis et pilotprosjekt med en nettbasert svartjeneste for gravide og ammende med råd om legemiddelbruk. Pilotprosjektet ble evaluert i 2012. Det foreslås å videreføre denne informasjonstjenesten om bruk av legemidler ved graviditet og amming i 2014.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta mattrygghet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Avgiftssats foreslås uendret fra 2013. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 71 Vinmonopolavgift

Skattefritaket for AS Vinmonopolet er opphevet fra 2012. Som en følge av dette er vinmonopolavgiften opphørt, og 2011 var siste år det ble beregnet avgift (innbetalt 2013). Endringen er en opprydning hvor avgiften erstattes av alminnelig skatteplikt. Endringen medfører ikke vesentlige økonomiske konsekvenser. Det vises til nærmere omtale og nødvendige lovendringer, herunder oppheving av § 7-2 i alkoholloven, i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås følgende flyttinger sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 2,5 mill. kroner fra post 71 knyttet til tilskudd til Livsglede for eldre.

• 3 mill. kroner fra post 71 knyttet til tilskudd til Verdighetssenteret.

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak som oppfølging av Omsorgsplan 2015 og Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, samt øvrige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene.

Bevilgningen går til fylkesmennenes oppfølging av Omsorgsplan 2020, inkl. Omsorgsplan 2015, herunder Kompetanseløftet 2015, investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, Demensplan 2015 mv.

Fylkesmannen skal ha oversikt over og følge utbyggingen av heldøgns omsorgsplasser. De skal følge opp kommunene med rådgivning og veiledning med fokus på utvikling og innovasjon i omsorgstjenestene. Fylkesmannen skal også følge opp tiltak for å bedre kvaliteten i omsorgstjenestene, bl.a. i tråd med avtalen om kvalitetsutvikling som er inngått mellom staten og KS. Embetene har utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling.

Utgifter til faglige kurs og konferanser, som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

Det ytes midler til dekning av utgifter til fylkesmennenes arbeid med kapittel 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning.

FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet

Midler over denne bevilgningen nyttes til utvikling av omsorgstjenestene, tjenestetilbudet til mennesker i livets sluttfase, personer med nedsatt funksjonsevne, herunder barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier, personer med psykisk utviklingshemning og andre vanskeligstilte grupper. Oppfølgingen av Omsorgsplan 2020, inkl. Omsorgsplan 2015 skal prioriteres. Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, ledelse og organisering, saksbehandling, rekruttering og kvalifisering av personell, bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering.

Tilskudd til konkret oppfølging av Morgendagens omsorg

Sammenliknet med saldert budsjett for 2013 foreslås følgende styrkinger og nye tiltak i 2014 til oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. S nr. 470 (2012–2013).

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020

Samlet foreslås 34 mill. kroner til velferdsteknologiprogrammet i 2014.

Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene

For å utvikle og utprøve velferdsteknologiske løsninger tilpasset behovet blant brukere i kommunene er det etablert en egen tilskuddsordning for utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger som kommuner kan søke på. Utvikling av trygghetspakker er prioritert. Trygghetspakken skal være en videreutvikling av trygghetsalarmen, som kan inkludere bl.a. selvutløsende alarm, fallsensor, røykdetektor, mobiltelefon, sporingsløsning (GPS) mv. Prosjektene skal følgeevalueres og det skal lages kunnskapsoppsummeringer, slik at effekter og erfaringer dokumenteres, oppsummeres og kan spres til andre kommuner og virksomheter.

Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi

Det er satt i gang et standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet som skal legge til rette for integrerte og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor. Felles åpne standarder gjør at brukerne får en god, koordinert og forutsigbar tjeneste.

Kompetansetiltak – Velferdsteknologiens ABC

For å få effekt av velferdsteknologiske løsninger må opplæring og kompetanseheving av ansatte, brukere og pårørende skje både i forkant av og parallelt med innføring av velferdsteknologi. Med bakgrunn i de gode erfaringene med Demensomsorgens ABC skal det utvikles en opplæringspakke, Velferdsteknologiens ABC, som skal gi grunnkompetanse i velferdsteknologi. Opplæringspakken kan inkludere allerede utarbeidet undervisningsmateriale på området. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.

Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020

Som del av program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk skal det utvikles et opplærings- og veiledningstilbud til pårørende og et opplæringsprogram for ansatte. Formålet er å gi økt kompetanse i å samarbeide og kommunisere med pårørende.

Det skal bygges ut fleksible og trygge avlastningsordninger som er forutsigbare og gir pårørende mulighet til å ivareta personlige behov, sosiale aktiviteter eller delta i arbeidsliv og samfunnsliv. Bevilgningen skal gå til pilotprosjekter for å utvikle et helhetlig tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Slike tilbud kan bl.a. utvikles i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Samlet foreslås det å bevilge 10 mill. kroner til programmet i 2014.

Faglig omstilling og nye arbeidsmetoder

Samlet foreslås det å bevilge 19 mill. kroner mer til faglig omstillingsarbeid i 2014. Midlene skal gå til følgende tiltak:

Hverdagsrehabilitering

Regjeringen har fra 2013 etablert et tilskudd til kommuner for utvikling og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering skal bidra til økt livskvalitet og forbedret funksjonsnivå hos brukerne gjennom å ta utgangspunkt i brukeres egne muligheter og støtte den enkeltes evner til å bidra aktivt for å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå. Deler av tilskuddet skal omfatte særlige tiltak rettet mot mennesker med utviklingshemning.

Tilskuddet, som gis til kommunene, skal følgeevalueres for å dokumentere effekter og gevinster for kommunene og brukerne. Erfaringene skal deretter spres videre til andre kommuner.

Tilskudd til utvikling og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering bevilges i 2014 over kap. 761, post 21 og kap. 762, post 60. Tilskuddet foreslås økt med 12 mill. kroner forhold til saldert budsjett for 2013, til 22,3 mill. kroner i 2014.

Kompetansesentra for kultur, helse og omsorg

For å bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak, er det etablert et nasjonalt kompetansemiljø for kultur, helse og omsorg i Levanger kommune, i samarbeid med andre forsknings- og kompetansenettverk på området. Det foreslås 3 mill. kroner til tiltaket i 2014.

Helsedirektoratet skal på sikt arrangere konsensuskonferanser, som vurderer nye metoder og behandlingsformer.

Menn i helse

For å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren, har regjeringen satt i gang et nasjonalt prosjekt basert på erfaringer fra prosjektet Menn i helsevesenet i Trondheim kommune. Det foreslås 4 mill. kroner til tiltaket i 2014.

Nasjonal strategi for frivillig arbeid i omsorgssektoren

Samlet foreslås å bevilge 17 mill. kroner til frivillig arbeid i omsorgssektoren. Midlene skal gå til følgende tiltak:

Aktivitet ved eldresentra

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble tilskuddet til aktiv omsorg utvidet til å inkludere ulike prosjekter til aktivitet i eldre- og seniorsentra. Eldre- og seniorsentra bidrar til å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning, og skaper aktivitet og sosialt fellesskap. Utviklingen av aktiviteter og tiltak skal skje i et nært samarbeid med pensjonistorganisasjonene og ideelle organisasjoner.

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til tiltaket i 2014.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Det ble i 2013 vedtatt å sette i gang en nasjonal sertifiseringsordning av livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. S nr. 470 (2012–2013). Satsingen skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det skal få opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system. Det legges opp til en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020.

Det ble ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 11 S (2012–2013), vedtatt å bevilge 2,5 mill. kroner over kap. 761, post 71 til utviklingsarbeid i regi av Livsglede for eldre, bl.a. til utvikling av lokalforeninger, livsglede som valgfag i skolen og livsgledesykehjem. Det foreslås å styrke bevilgningen med ytterligere 3 mill. kroner, til 5,5 mill. kroner i 2014.

Frivillighetskoordinatorer

For å bidra til økt kompetanse i å koordinere og lede frivillige skal det gis støtte til opplæring av koordinatorer for frivillig arbeid gjennom Verdighetssenteret i Bergen. Målet er å sikre bedre mobilisering og oppfølging av frivillige. Satsingen vil inngå som et element i utvikling av en nasjonal strategi for frivillig arbeid på omsorgsfeltet. Det er bevilget 3 mill. kroner til Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem i 2013 over kap. 761, post 71. Senteret skal bidra til å sikre opplæring av frivillighetskoordinatorer og sikre spredning av prosjektet Lære, for å lære videre, et opplærings- og implementeringsprosjekt innen eldreomsorg, der deltakerne får kompetanse og støtte til å gjennomføre lokale opplæringsprosjekter.

Det foreslås å styrke bevilgningen med 4 mill. kroner, til 7 mill. kroner i 2014.

Tilskudd til konkrete tiltak som oppfølging av Omsorgsplan 2015

Demensplan 2015

Demensplan 2015 skal bidra til økt kompetanse, kapasitet og kvalitet i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Planen løfter fram tre hovedtiltak: Flere tilpassede botilbud, økt dagaktivitetstilbud og økt kunnskap og kompetanse.

For å bidra til mer kunnskap og åpenhet om demenssykdom, er det gjennomført en nasjonal informasjonskampanje om demens. Mer enn 300 kommuner har fått innvilget tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper. I 2012 er det arrangert kurssamlinger for yngre personer med demens og deres pårørende, samt helgesamlinger for ungdom som har en mor eller far med demens. Over 15 000 ansatte har fått opplæring i demens gjennom Demensomsorgens ABC, og det er utviklet og satt i gang et opplæringstilbud i miljøbehandling. Det er gjennomført kurs i opprettelse og gjennomføring av demensteam, og informasjonsmateriale om utredning og diagnostisering av demens skal sendes til alle landets kommuner høsten 2013.

Det foreslås 40,8 mill. kroner til Demensplan 2015 over post 21 til følgende tiltak i 2014:

• Spredning av tilbudet om pårørendeskoler og samtalegrupper til landets kommuner.

• Implementering av opplæringspakker om demens for personell og frivillige og pårørende.

• Drift av erfaringsbank om demens og gjennomføring av informasjonsarbeid.

• Støtte til Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt lokale arbeid og veiledningsarbeid til pårørende.

• Spredning av gode modeller for utredning og diagnostikk av demens, herunder temakoffert og håndbok for kommunale demensteam.

• Utvikling og spredning av gode modeller for miljøbehandling og miljøterapi.

• Utviklingsprogram om yngre personer med demens og kurs for yngre personer med demens og deres pårørende.

• Utviklingsprogram for personer med innvandrerbakgrunn med demens.

• Spredning av erfaringer fra utviklingsprogram for personer med samisk språklig og kulturell identitet.

• Utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser av demens.

Nevroplan 2015

Som del av Nevroplan 2015 er det etablert to tilskuddsordninger for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Tilskuddene gis til utvikling av ulike modeller for tilpassede dag- og aktivitetstilbud og til utprøving av tilrettelagt treningstilbud i kommunene. Det ble i 2012 tildelt midler til 11 prosjekter knyttet til dag- og aktivitetstilbud og 10 prosjekter for utprøving av treningstilbud. Videre er det etablert en tilskuddsordning til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjonene. Det ble bevilget midler til informasjonsvirksomhet i 10 organisasjoner i 2012.

Det ble i 2013 bevilget 10 mill. kroner til Nevroplan 2015. Bevilgningen foreslås videreført i 2014.

I tillegg vises det til forslag om å styrke post 75 med 3 mill. kroner til fast drift av Fagnettverk Huntington – nasjonalt system for veiledning og kompetanse.

Styrking av ledelseskompetanse

Som del av Kompetanseløftet 2015 er det etablert en praktisk lederopplæringspakke for ledere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kompetente ledere er viktig for å sikre kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester, og en kultur for utvikling og endringsarbeid. Per april 2013 var det totalt 756 deltakere i opplæringen fordelt på 83 kommuner. Tiltaket foreslås videreført i 2014.

Som oppfølging av avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene mellom regjeringen og KS, er det tatt initiativ til å etablere en lederutdanning etter modell av Kunnskapsdepartementets satsing på rektorskoler. Midler til satsingen bevilges over kap. 761, kap. 763 og kap. 764 med til sammen 10 mill. kroner for 2014. Satsingen skal på sikt vurderes samordnet med den allerede eksisterende ledelsessatsingen omtalt over. Det vises til kap. 763, post 72 for nærmere omtale.

Styrking av kompetansen på aktiv omsorg

For å styrke kompetansen i aktivt omsorgsarbeid er det utviklet læremateriell og etablert tverrfaglig videreutdanningstilbud innen aktiv omsorg. For å sikre deltakelse og praktisk læring og øvelse i tilknytning til det daglige arbeidet skal det utvikles et tverrfaglig opplæringsprogram i aktiv omsorg. Det foreslås at midlene i 2014 nyttes til spredning av et slikt opplæringsprogram, distribuering av materiell til virksomhetene, samt til veiledning av kursledere.

Nettstedet www.utviklingssenter.no har fra høsten 2012 også omfattet en idébank i aktiv omsorg. Denne inneholder systematiserte presentasjoner av læremateriell, verktøy og metoder. Bevilgningen til tiltakene foreslås videreført i 2014.

Fritidsaktivitet med assistanse

Helsedirektoratet har for perioden 2013–2017 inngått avtale med Aktiv ung – kompetansetjenesten for barn og unge med nedsatt funksjonsevne (Helse-Nord) om å drifte nettstedet www.fritidforalle.no.

Helsedirektoratet har satt i verk et prosjekt kalt Aktive muligheter for perioden 2013–2016. Prosjektet skal formidle kompetanse og gode organisatoriske løsninger slik at personer med utviklingshemning får reelle muligheter til deltagelse i ordinære fritidsorganisasjoner og aktiviteter etter eget valg. Prosjektet er forankret i Asker kommune i samarbeid med 3 andre kommuner/bydeler og skal knyttes opp mot Fritid for alle-nettverket.

Det foreslås å videreføre tiltakene fritidforalle.no, prosjekt Aktive muligheter og tilskudd til videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige ved Høyskolen i Bergen i 2014.

Oppfølging av kvalitetsavtalen

Tiltakene i den bilaterale avtalen mellom staten og KS om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene knytter seg til ledelsesutvikling, innovasjon, kvalitetssystemer, personell og kompetanse, mestring blant brukere, boligløsninger, psykisk helse og rus og folkehelsearbeid. Helsedirektoratet har en sentral rolle i utvikling og oppfølging av tiltak i avtalen. Det vises til omtale av avtalen under kap. 769, post 21.

Rekruttering til omsorgstjenesten

Det ble i 2013 bevilget 3 mill. kroner til rekruttering av personell til omsorgstjenestene. Tiltaket avsluttes i 2013.

Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene

Det er fra 2010 satt av midler til ulike kompetansehevende tiltak med formål å styrke ernæringskompetansen i omsorgstjenesten. Siden 2011 har 11 kommuner mottatt tilskudd til å utvikle kompetansehevende tiltak som e-læringskurs, opplæringspakker, materiell, veiledningstilbud mv. Erfaringene fra prosjektene skal spres til andre kommuner. Flere av prosjektene vil etter planen sluttføres i 2013.

Det ble i 2013 ferdigstilt en undersøkelse blant ledere og et utvalg av helsepersonell om mat og måltider i hjemmesykepleien. Undersøkelsen underbygger funn fra tidligere undersøkelser om at helsepersonell i hjemmesykepleien trenger mer kunnskap i ernæringsarbeid.

Satsingen inngår i Kompetanseløftet 2015. Tiltaket foreslås videreført i 2014.

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

For å videreformidle kompetanse om barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier, har Helsedirektoratet i samarbeid med fylkesmannsembeter arrangert regionsvise konferanser for tjenesteytere til målgruppen. Det ble presentert prosjekter og erfaringer om foreldre- og pårørenderollen, organisering og gjennomføring av tjenestetilbud til målgruppen og samhandling mellom ulike nivåer i helsetjenesten og mellom samarbeidende etater.

Helsedirektoratet har satt i verk arbeid for å utvikle en brukervennlig plattform som kan styrke kompetansen til både tjenesteytere og brukere.

Satsingen inngår i Kompetanseløftet 2015. Tiltaket foreslås videreført i 2014.

Omsorgsportalen og formidling av forskning og innovasjon

Omsorgsportalen ble opprettet for å formidle forskning og utviklingstiltak, synliggjøre gode eksempler, gi bedre muligheter for å utveksle kommunale erfaringer og styrke forvaltningskompetansen i omsorgstjenesten. Omsorgsportalen ivaretas i dag av helsedirektoratet.no, som er hovedportal for de ansatte i helsetjenesten.

Det foreslås 1 mill. kroner til styrking av omsorgsforskningssentrenes arbeid med å formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren. Bakgrunnen er de regionale omsorgsforskningssentrenes rolle som dokumentasjonssentra som en følge av Meld. St. 29 (2012–2013), omtalt i kap. 780, post 50. Arbeidet bidrar til å styrke omsorgstjenestenes faglige grunnlag og omdømme. Målgruppen er forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer, og administrasjon og ansatte innenfor omsorgstjenestene i kommunene. Formidlingsarbeidet legges til Senter for omsorgsforskning Øst, som innehar koordineringsansvaret for omsorgsforskningssentrene.

Håndbok om de kommunale helse- og sosialtjenestene

En nettbasert utgave av håndboken skal være tilgjengelig og holdes jevnlig oppdatert under helsedirektoratet.no. Håndboken er nylig endret i tråd med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Noklus

Det er i perioden 2007–2012 gjennomført en nasjonal satsing på kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus gjennom Noklus. I 2013 deltar 93 pst. av landets sykehjem i ordningen. Satsingen har bidratt til å styrke den medisinske kvaliteten på tilbudet til omsorgstjenestens brukere gjennom sikrere diagnostisering og prøvetaking. Det foreslås at Noklus fortsetter arbeidet med den faglige videreutviklingen og kvalitetssikringen av laboratorievirksomheten på sykehjem. Videre foreslås det at deler av dagens tilskudd benyttes til et prosjekt med sikte på kvalitetssikring av laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten.

Det ble i 2013 bevilget 6 mill. kroner til Noklus. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2014.

Iplos

Iplos er et nasjonalt helseregister som danner grunnlag for statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Registeret er pseudonymt og inneholder ikke personidentifiserbare opplysninger om enkeltpersoner. Helsedirektoratet forvalter og videreutvikler Iplos-registeret, som er hjemlet i helseregisterloven.

Per mars 2013 har samtlige kommuner sendt inn data. Kvaliteten på de registrerte dataene blir bedre for hvert år. For å sikre datakvalitet vil Helsedirektoratet framover ha spesiell oppmerksomhet på underrapportering av diagnoser, rehabilitering og bedre data om rusproblemer og psykiske helseproblemer i kommunene.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å ha tilbud om personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen avgjør, innenfor rammen av kravet til nødvendige omsorgstjenester, hvilke tjenester som skal tilbys den enkelte søker/bruker. Arbeidet med utarbeidelse av en opplæringshåndbok for BPA (brukerstyrt personlig assistanse) og kursopplegg for arbeidsledere og assistenter vil ferdigstilles i 2013.

Helse- og omsorg i plan

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 11 S (2010–2011), sluttet Stortinget seg til at det skal utvikles et opplærings- og utviklingsprogram i langsiktig og strategisk samfunnsplanlegging innen folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Målgruppen er medarbeidere som har ansvar for planlegging i kommuner og helseforetak.

For studieåret 2012–2013 ble det tatt opp 139 studenter til studiet Helse- og omsorg i plan fordelt på følgende utdanningsinstitusjoner: Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Vestfold, Høgskulen i Volda og Universitetet i Tromsø.

Det er inngått avtale med Universitetet i Agder for skoleåret 2013–2014. Norsk institutt for by- og regionsforskning (Nibr) har fått i oppdrag å evaluere studiet gjennom prosjektperioden (2011–2015). I tillegg til en sluttrapport som skal ferdigstilles våren 2016, skal det utarbeides delrapporter som leveres ved avslutning av hvert kull.

Tiltak for å styrke kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede

Det vises til samlet omtale av tiltak til utviklingshemmede i kapittelinnledningen. Det foreslås 2 mill. kroner over kap. 761, post 21 til delfinansiering av tiltaket Mitt livs ABC. Mitt livs ABC skal utvikles etter modell av Demensomsorgens ABC. Formålet er å styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede. Innhenting av kunnskap om kompetansesituasjonen og utredning om etiske problemstillinger vil utgjøre en del av tiltaket. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Bevilgningen går i det vesentligste til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmennene til oppfølging av Kompetanseløftet 2015, samt til fylkesmennenes utviklingsoppgaver og oppfølgingsansvar for de kommunale omsorgstjenestene. Tilskuddene skal bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren. Bevilgningen ses i sammenheng med bevilgningen til fylkesmannsembetene over kap. 761, post 21. Se også omtale av Kompetanseløftet 2015 i kapittelinnledningen.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 har for perioden 2011–2015 følgende delmål:

12 000 nye årsverk

Målsettingen om 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015 er omtalt i kapittelinnledningen under kap. 761.

Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene

Årsverksveksten de siste årene har i hovedsak bestått av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen personell med helse- og sosialutdanning var i 2012 om lag 70,1 pst., som er en økning på om lag 3,7 prosentpoeng siden 2005. Veksten i andelen personell med høgskoleutdanning har vært spesielt høy. Ifølge tall fra kommunene gjennomførte om lag 1000 personer i 2012 med midler fra Kompetanseløftet 2015 et kvalifiseringsløp som fører til fagbrev svarende til helsefagarbeider. Dette er i hovedsak personer som er ansatt i omsorgstjenestene. Om lag 330 personer fullførte desentralisert høgskoleutdanning i ulike helse- og sosialfag i 2012, og tiltaket vurderes som et meget godt virkemiddel for å rekruttere høgskoleutdannet personell til distriktskommuner.

Sikre bruttotilgang på om lag 4500 helsefagarbeidere per år

Antall fagprøvekandidater og avgangselever innen hjelpepleierutdanningen, omsorgsarbeiderfaget eller helsearbeiderfaget ble halvert etter omleggingen fra hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene til helsearbeiderfaget fra 2006. Fra et nivå på om lag 4500 kandidater årlig i perioden 2002–2007 var antallet om lag 2900 i 2008, om lag 2250 både i 2010 og 2011, og om lag 2350 i 2012.

Nedgangen er spesielt stor blant voksne. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har siden 2011 samarbeidet om forsøk med videregående opplæring på arbeidsplass, Fagbrev på jobb. Hovedmålet er å utvikle opplæringstilbud, som på sikt kan bidra til at flere ufaglærte i helse- og omsorgssektoren og barnehage tar fagbrev. Prosjektet er ledet av Vox, og består av forsøk i fem fylker. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2014/2015.

Det er i 2013 etablert en tilskuddsordning som skal stimulere til opprettelse av yrkesfaglig språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget. Satsingen skal bidra til å øke tilgangen på helsefagarbeidere til omsorgssektoren, spesielt i storbyene.

Skape større faglig bredde

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at årsverksveksten innenfor den kommunale omsorgstjenesten i planperioden (2007–2012) i hovedsak er kommet blant sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, men at det også var en betydelig vekst blant vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, barnevernspedagoger, leger/legespesialister og miljøterapeuter. I 2012 utgjorde sykepleiere over 50 pst. av årsverksveksten. Det var også god rekruttering av vernepleiere med om lag 16 pst. av årsverksveksten, mens helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere utgjorde om lag 6 pst. av årsverksveksten.

Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning

Om lag to tredeler av personellet i omsorgstjenestene har fagutdanning fra videregående opplæring eller høgskole, og for disse gruppene satses det på kompetanseheving gjennom videreutdanning. Fagskoleordningen er sentral for gruppen med videregående opplæring, og viktig for å styrke kompetansen, redusere avgangen fra sektoren og bidra til rekruttering til helse- og sosialfag i videregående skole. Videreutdanningstilbud kan også styrke kompetansen og bidra til å stabilisere personellsituasjonen.

I 2012 gjennomførte om lag 630 personer fagskoleutdanning i helse- og sosialfag med støtte over Kompetanseløftet 2015. Dette er på samme nivå som i 2011, men en nedgang fra om lag 670 i 2010. Flest deltakere har fagskoleutdanningene innenfor psykisk helsearbeid og eldreomsorg. Om lag 4100 personer har fullført fagskoleutdanning de seks første årene i planperioden med tilskudd fra Kompetanseløftet 2015.

I 2012 gjennomførte om lag 1560 personer videreutdanning i høgskole. Også på høgskolenivå hadde videreutdanning innenfor eldreomsorg og psykisk helsearbeid flest deltakere. I overkant av 1400 personer har fullført videreutdanning på høgskolenivå de seks første årene i planperioden med tilskudd fra Kompetanseløftet 2015.

Bevilgningen ble i 2013 økt med 2 mill. kroner for å styrke kompetansen i legemiddelhåndtering i de kommunale omsorgstjenestene. Midlene er for 2013 benyttet til pasientsikkerhetskampanjen for gjennomføring av læringsnettverk. Se omtale av pasientsikkerhetskampanjen under kap. 769, post 70.

Som oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg foreslås det å etablere opplæringspakken Velferdsteknologiens ABC, og en satsing på økt rekruttering av menn til omsorgssektoren. Se kap. 761, post 21 for nærmere omtale.

Som oppfølging av Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming foreslås det å etablere opplæringspakken Mitt Livs ABC med formål å styrke kompetansen hos ufaglærte i tjenestene til utviklingshemmede, og å etablere et tilskudd til kompetansehevende tiltak, fag- og tjenesteutvikling innenfor tjenester til utviklingshemmede. Se kap. 761, post 67 for nærmere omtale.

Post 61 Vertskommuner

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen.

Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. De 33 vertskommunene er derigjennom kompensert for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette fram for Helsedirektoratet på forespørsel.

Reduksjon i det øremerkede tilskuddet som følge av frafall av beboere

En del av vertskommunene vil, pga. frafall av beboere, kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner, ved frafall av beboere, trekkes mer enn et fastsatt beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet per innbygger skal svare til beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene. Den delen av tilskuddsreduksjonen som den enkelte kommune ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner, som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Tilskuddet til den enkelte kommune settes ned i forhold til antall beboere som faller fra. For 2014 foreslås bevilgningen satt ned med 36,3 mill. kroner.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Regjeringen har et mål om å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene i 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens.

Det ble i 2012 innført et øremerket tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for personer med demens. Alle kommuner kan søke om tilskudd, og tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass.

I 2012 og 2013 er det til sammen bevilget 405 mill. kroner til ordningen. Per medio august 2013 er det gitt tilskudd til etablering av om lag 1140 plasser siden oppstart av ordningen i 2012. Det antas at det i 2013 vil bli gitt tilskudd til ytterligere om lag 330 plasser, til sammen 1470 plasser for 2012 og 2013. Dette er en lavere søknadsinngang på tilskuddet enn forutsatt. Det har tatt noe tid å gjøre ordningen kjent, og arbeidet knyttet til spredning av informasjon og kunnskap om ordningen vil derfor bli intensivert i 2014.

Budsjettforslaget for 2014 innebærer en nominell reduksjon på 173,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Dette må ses på bakgrunn av at kommunene har utnyttet den nyopprettede tilskuddsordningen i et vesentlig mindre omfang enn forutsatt i 2012 og 2013. Bevilgningsforslaget for 2014 gir rom for ytterligere om lag 1200 plasser i 2014. Det er da lagt til grunn at bevilgning over posten overført fra 2013 brukes til å finansiere tidligere opprettede plasser.

Post 66 Brukerstyrt personlig assistanse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at BPA-brukere/-arbeidsledere og assistenter, samt ansatte i kommunens forvaltning, får nødvendig og tilstrekkelig opplæring om ordningen. Videre er formålet å bidra til rekruttering av assistenter til nye BPA-brukere. I 2012 ble det innvilget 806 søknader om videreføringstilskudd, 324 søknader om rekrutterings- og opplæringstilskudd for nye brukere, 347 søknader om opplæringstilskudd for mottakere av BPA lengre enn 3 år og 464 søknader om opplæringstilskudd for kommunale saksbehandlere. Tilskuddene er fordelt på 262 kommuner.

Tilskuddsordningen ble lagt om fra 2013 slik at den nå også omfatter kompetansetiltak til brukere som har mottatt brukerstyrt personlig assistanse lengre enn tre år, samt kommunenes saksbehandlere. Omleggingen ivaretar opplærings- og veiledningsbehov og informasjonsvirksomhet mer løpende og helhetlig.

Post 67 Utviklingstiltak

Bevilgningen skal gå til ulike kompetansehevende tiltak, herunder utvikling og spredning av kunnskap, samt organisasjonsfremmende tiltak. Tilskuddene skal bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren.

På posten har det vært bevilget midler til stimulering av samhandlingstiltak i forbindelse med iverksetting av samhandlingsreformen. Som varslet i Prop. 1 S (2012–2013), skal slike midlertidige stimuleringstilskudd fases ut i takt med etablering av de ordinære finansieringsordningene i samhandlingsreformen. Dette følges opp i forslag til statsbudsjett for 2014 samtidig som det foreslås å styrke sentrale områder for å oppnå reformens målsettinger, herunder rekruttering av flere psykologer i kommunene (jf. kap. 764, post 60).

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt skal styrke tjenestetilbudet og bidra til kompetanseutvikling i landets kommuner. Prosjekter som sikrer god fagutvikling, kompetanseheving og har nasjonal overføringsverdi skal prioriteres. Aktiviteten skal ses i sammenheng med tiltak i utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, og forvaltes i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for lindrende behandling i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen legges til grunn.

I 2012 ble det tildelt i overkant av 15 mill. kroner. Ved søknadsfristens utløp i 2013 var det kommet 73 søknader fra kommunene. En nylig oppsummering av erfaringer med tilskuddsordningen viser at prosjektene har gitt god fagutvikling med varige og nasjonalt overførbare resultater, samt et godt tjenestetilbud til pasienter i de respektive kommunene.

Som oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, skal midlene også benyttes til utvikling av en opplæringspakke som skal gi grunnleggende kunnskap for ansatte i omsorgstjenestene om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.

Helsedirektoratet fikk i 2011 i oppdrag å utarbeide egne diagnoseuavhengige nasjonale retningslinjer for lindrende behandling spesielt knyttet til barns behov fra nyfødtperiode og gjennom hele barnealderen. Helsedirektoratet rapporterer at arbeidet ferdigstilles i 2014. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015. Tiltaket foreslås videreført i 2014.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssentrene i alle landets fylker skal være pådrivere for kunnskap og kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving, samt være pådrivere for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter.

Utviklingssentrene skal være modeller for andre hjemmetjenester og sykehjem i fylket, og bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Kommuner med utviklingssentre inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning. Seks av utviklingssentrene har status som demensfyrtårn, med et særlig ansvar for fag- og kompetanseutvikling på demensområdet. Det er utviklet en samlet strategiplan for utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester for årene 2011–2015.

Nettsiden www.utviklingssenter.no er en felles kommunikasjonskanal for satsingen, og alle landets utviklingssentre har publisert prosjekter på nettsiden. Det ble i 2012 etablert en egen idébank for aktiv omsorg som del av denne nettsiden.

Som oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, og som del av innovasjonsprogrammet, foreslås bevilgningen til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester økt med 10 mill. kroner. Midlene skal gå til utvikling og gjennomføring av lokale prosjekter for innovasjonstiltak og velferdsteknologi. Utviklingssentrene vil sammen med regional statsforvaltning og KS regionalt være viktige og kommunenære samarbeidspartnere i forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i helse- og omsorgssektoren.

Tiltaket inngår som en del av Kompetanseløftet 2015. Tiltaket foreslås videreført i 2014.

Forebyggende hjemmebesøk hos eldre

For å sikre økt kunnskap om forebyggende arbeid er det fra 2011 etablert en satsing på forebyggende hjemmebesøk blant eldre. Tilskuddet er benyttet til utviklingsprosjekter i regi av seks av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Sentrene skal prøve ut metodikk, samt dokumentere og spre erfaringer. Tiltaket inngår som en del av Kompetanseløftet 2015. Tiltaket foreslås videreført i 2014.

Tiltak for å øke kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede

For å styrke fagutvikling og kompetanseheving i tjenestene til utviklingshemmede, foreslås det å bevilge 7 mill. kroner til tilskuddsordning for å øke kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede. Tilskuddsordningen skal prioritere prosjekter som sikrer god fagutvikling, tjenesteutvikling og kompetanseheving og skal ha nasjonal overføringsverdi. Tiltaket skal inngå i Kompetanseløftet 2015. Målgruppen for tiltaket er ansatte i helse- og omsorgstjenestene som arbeider med utviklingshemmede.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Det foreslås følgende flyttinger sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 2,5 mill. kroner til post 21 knyttet til tilskudd til Livsglede for eldre.

• 3 mill. kroner til post 21 knyttet til tilskudd til Verdighetssenteret.

Bevilgningen skal gå til å fremme organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv.

Det foreslås tilskudd til fire særskilte tiltak i 2014:

• Hørselshemmedes Landsforbund likemannsarbeid

• Demenslinjen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Røde kors besøkstjeneste

• Hjertelinjen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

Det er også anledning for andre landsdekkende frivillige organisasjoner å søke om tilskudd. Tilskudd forvaltes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet følger opp virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap.

Hørselshjelperordningen

Tilskudd til Hørselshemmedes Landsforbunds hørselshjelperordning skal gi bedre opplæring og tilbud om likemannsarbeid for høreapparatbrukere for å gjøre hørselshemmede tryggere i bruk og stell av høreapparat. Ordningen skal være et supplerende tilbud til det offentlige tilbudet. Antallet hørselshjelpere per 31. desember 2012 er 427 (380 i 2011) fordelt på 19 fylkeslag og 150 lokallag. Hørselshjelperne har rapportert at de har hjulpet høreapparatbrukere over 20 000 ganger i 2012. Det er en markant økning fra tidligere år. Hørselshemmedes Landsforbund rapporterer at de utvikler et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten (bidrag i lærings- og mestringssentre) og med kommunene (hørselskontaktene og bistand på sykehjem og i hjemmetjenesten). Tiltaket foreslås videreført i 2014.

Demenslinjen

Demenslinjen er en hjelpetelefon for alle som har spørsmål om demens. Demenslinjen gir informasjon om forskning, behandling og omsorg for helsepersonell, personer med demens og deres pårørende. Det foreslås 1,5 mill. kroner til formålet i 2014.

Røde Kors besøkstjeneste

Røde Kors besøkstjeneste for eldre er et landsomfattende tilbud som yter medmenneskelig støtte og bistand til eldre hjemmeboende, sykehjemsbeboere og sykehuspasienter. Røde Kors driver rekruttering, opplæring og oppfølging av de frivillige. Det foreslås 1,5 mill. kroner til formålet i 2014.

Hjertelinjen

Nasjonalforeningen for folkehelsen driver Hjertelinjen, et gratis tilbud til hjertesyke, pårørende, helsepersonell, og andre som er interessert i hvordan man kan forebygge eller leve godt med hjerte- og karsykdom. Et tiltak i regjeringens NCD strategi 2013–2017 er tilstrekkelig opplæring av pasienter med hjerte- og karsykdom og deres pårørende, bl.a. gjennom støtte til Hjertelinjen. Det foreslås at Hjertelinjen skal motta tilskudd over posten i 2014.

Post 72 Landsbystiftelsen

Camphill Landsbystiftelsen i Norge eier og driver landsbyer (også kalt Camphill-landsbyer), som fram til 1986 var en del av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Formål med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens institusjoner. Stiftelsen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Institusjonene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Følgende institusjoner omfattes av tilskuddsordningen:

• Vidaråsen landsby, Vestfold

• Hogganvik landsby, Rogaland

• Jøssåsen landsby, Sør-Trøndelag

• Solborg, Oppland

• Vallersund Gård, Sør-Trøndelag

• Kristoffertunet, Sør-Trøndelag

Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til institusjonene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap og følger opp arbeidet med fastlegging av beleggskrav knyttet til antall og type plasser. Kommuner som har psykisk utviklingshemmede beboere ved landsbyene får ikke tildelt midler for disse gjennom inntektssystemet.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Bevilgningen skal bidra til delvis å dekke utgifter til drift av en spesialisert fagavdeling ved Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter.

Tilskudd til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter

Bevilgningen går som tilskudd til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, som gir helsemessig og sosialmedisinsk behandlings- og omsorgstilbud til døve og døvblinde med særskilte og sammensatte behov.

Formålet med tilskuddet er å bidra til drift av en spesialisert fagavdeling ved senteret. Fag- og opplæringsseksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde internt på Signo Conrad Svendsen senter, i omsorgsboliger, arbeids- og fritidstilbud og i rehabiliteringsavdelingen. Seksjonen gir også opplæring og veiledning rundt døve og døvblinde med tilleggsvansker i landets kommuner. I tillegg til kunnskapsutvikling og -spredning gjennom flere prosjekter, har seksjonen fokus på å utvikle tegnspråkferdigheter, samt bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Tilskudd til Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Følgende vilkår for bevilgningen foreslås videreført:

• Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

• Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

• Tilskuddet skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for et tjenestetilbud.

• Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak.

• De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over, kan anvendes overfor medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved tiltaket. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass og hjemmebesøk mv.

Departementet viderefører samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av tilskuddet mellom de to institusjonene. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Det foreslås følgende endringer sammenliknet med saldert budsjett 2013:

• 3,7 mill. kroner til kap. 732, post 78 knyttet til tilskudd til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

• Posten foreslås styrket med 3 mill. kroner til Fagnettverk Huntington – nasjonalt system for veiledning og kompetanse.

Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne medisinske diagnoser

Det vises til kap. 732, post 78. Helse Sør-Øst RHF er tillagt ansvaret for Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (Naku)

Naku skal utvikle og styrke tjenestetilbudene til personer med utviklingshemning og være et faglig knutepunkt for utvikling av tjenestene. Naku fortsetter sitt arbeid med å utvikle kunnskapsbanken og kommunikasjon på sosiale medier. Samtidig distribueres trykt utgave av Magasinet Utvikling til om lag 8000 personer. Fagnettverket psykisk utviklingshemning og psykisk helse, i regi av Naku, arbeider med spredning av kunnskap og gode eksempler. Naku har i 2012 utgitt publikasjoner fra prosjekter og oppdrag. Naku har deltatt med foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser. Kompetansemiljøet registrerer en økning i direkte henvendelser fra fagmiljøer og pårørende. Tiltaket foreslås videreført i 2014.

Fagnettverk Huntington – nasjonalt system for veiledning og kompetanse

Det foreslås å styrke posten med 3 mill. kroner til Fagnettverk Huntington – nasjonalt system for veiledning og kompetanse. Bevilgningen kommer i tillegg til 1 mill. kroner til samme formål over kap. 781, post 79.

Huntington er en sjelden og langsomt progredierende sykdom. Behovene for tjenester endres stadig og strekker seg ofte over mange år. Sykdommen medfører store utfordringene for den kommunale omsorgstjenesten, for berørte familier og i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten.

Helsedirektoratet skal forvalte tilskuddet til Fagnettverk Huntington med fem ressurssentre, Landsforeningen for Huntington (LHS) og med NKS Kløverinstitusjoner som koordinator. Ressurssentrene skal ha ansvar for drift og utvikling av hvert sitt regionale fagnettverk og deltakelse i det nasjonale fagnettverket. I samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser skal Fagnettverk Huntington samle og spre informasjon, kunnskap og kompetanse. Formålet er å forbedre omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier, og en best mulig ressursforvaltning.

Post 79 Andre tilskudd

Betinget tilsagn om tilskudd: Departementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge (jf. forslag til romertallsvedtak IV).