2 Sletting av restgjeld fra skipseksportkampanjen

I overkant av 1,1 mrd. kroner av skipseksportgjelden var per 2006 allerede slettet, i hovedsak gjennom Norges oppfølging av det internasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene (Heavily Indebted Poor Countries; HIPC). I 2006 fremmet regjeringen for Stortinget et forslag om ensidig å slette all restgjeld fra kampanjen, uten betingelser. I tråd med den etablerte finansieringsløsningen for Handlingsplan om gjeldslette for utvikling (2004) ble skipseksportgjelden slettet uten bevilgning over bistandsbudsjettet og uten å rapportere de ettergitte beløpene til OECD/DAC som utviklingsbistand (ODA). Gjeldsslettingen, som ble foretatt i 2007, ble heller ikke belastet gjeldsplanens ramme (finansieringsrammen som muliggjør sletting av inntil 3 173 mill. kroner uten bevilgning over statsbudsjettet).

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) for UD stod blant annet følgende:

”Regjeringen legger opp til i 2007 å slette Egypts, Ecuadors, Perus, Jamaicas og Sierra Leones gjenværende gjeld til Norge som skriver seg fra den norske skipseksportkampanjen 1976-1980, ved ensidig erklæring og uten at det stilles betingelser for gjeldssletten. For Myanmar og Sudan vil en sletting av skipseksportgjelden først skje innen multilaterale operasjoner for gjeldslette når disse landene kvalifiserer for slike.”

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 3 (2006-2007), sluttet Stortinget seg til at Myanmars gjeld skulle ettergis når landet fikk på plass en internasjonalt anerkjent regjering. Regjeringens beslutning nå er således en oppfølging av uttalte intensjoner ifm. gjeldsettergivelsen i 2007.

Det er bred politisk enighet om at skipseksportkampanjen representerte en feilslått utviklingspolitikk. Norge har som kreditor et medansvar for den resulterende gjelden. Ved å slette fordringene tok Norge ansvaret for at Ecuador, Egypt, Jamaica og Peru ikke lenger skulle måtte betjene den gjenværende del av denne gjelden. Gjelden som ble slettet var på tilsammen 460 mill. kroner. Slettingen i 2007 kom etter et stort press fra sivilsamfunnet og med bred støtte fra Stortinget.

De to eneste landene som i dag har skipseksportgjeld til Norge er Myanmar og Sudan. Slettingen av Myanmars gjeld skjer etter multilateralt koordinerte forhandlinger i Parisklubben. Disse fant sted 25. januar 2013 og Norge annonserte etter dette sin gjeldsettergivelse, med forbehold om Stortingets samtykke. Parisklubbens medlemsland ettergir 50 % av gjelden, mens de restrukturerer den resterende halvparten. Norge vil slette hele gjelden. Norsk ettergivelse foreslås gjennomført uten å belaste bistandsbudsjettet, uten bevilgning for øvrig og uten ODA-rapportering. Det vil heller ikke knyttes betingelser til ettergivelsen. Dette skyldes at fordringene utelukkende stammer fra skipseksportkampanjen.

Slettingen av gjelden fra skipseksportkampanjen i 2007 bidro til å sette betydelig søkelys på hvor viktig det er å opptre som en ansvarlig långiver. Norge har vært en internasjonal normativ pådriver for å fremme en mer ansvarlig långivning og Norge viste det gjennom handling i 2007. Sletting av hele Myanmars gjeld vil være helt i tråd med Norges arbeid for å fremme ansvarlig långivning og finansiell og økonomisk åpenhet, m.a.o. et eksempel på samstemt politikk.