2 Kommisjonsdirektiv 2011/15/EU av 23. februar 2011 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/59/EF om opprettelse av et overvåkings- og informasjonssystem for sjøtrafikk i Fellesskapet
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/59/EF av 27. juni 2002 om opprettelse av et overvåkings- og informasjonssystem for sjøtrafikk i Fellesskapet og om oppheving av rådsdirektiv 93/75/EØF1, særlig artikkel 27, og
ut fra følgende betraktninger:
Den internasjonale sjøfartsorganisasjons (IMO) resolusjon MSC.150(77) er opphevet og erstattet med IMO-resolusjon MSC.286(86) med virkning fra 1. juli 2009. Artikkel 12 i direktiv 2002/59/EF, som viser til den opphevede IMO-resolusjonen, bør derfor ajourføres i samsvar med dette.
Kravene til automatiske identifikasjonssystemer (AIS) og ferdskrivere (VDR) bør ajourføres i samsvar med endringene i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS), og bør ta hensyn til utviklingen av forenklede VDR, som er godkjente av IMO. Virkeområdet for unntak fra kravene til små passasjerskip som trafikkerer korte avstander, bør også presiseres og tilpasses til denne typen reiser.
Medlemsstatenes myndighet til å gripe inn i tilfelle av en hendelse til sjøs bør tydeliggjøres. Det bør tydelig angis at medlemsstatene kan gi instrukser for å forhindre, redusere eller fjerne en alvorlig og overhengende trussel mot statens kyst eller tilknyttede interesser, sikkerheten for andre skip og deres besetning og passasjerer eller personer på land eller for å beskytte havmiljøet.
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for sjøsikkerhet og hindring av forurensning fra skip —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Endringer
I direktiv 2002/59/EF gjøres følgende endringer:
I artikkel 12 nr. 1 skal bokstav b) lyde:
«(b) for stoffene som omhandles i vedlegg I til Marpol-konvensjonen, sikkerhetsdatabladet med opplysninger om produktenes fysiske og kjemiske kjennetegn, herunder, dersom det er relevant, deres viskositet uttrykt i cSt ved 50 °C og deres tetthet ved 15 °C samt øvrige opplysninger som i samsvar med IMO-resolusjon MSC.286(86) er å finne i sikkerhetsdatabladet.»
Vedlegg II erstattes med vedlegg I til dette direktiv.
Vedlegg IV erstattes med vedlegg II til dette direktiv.
Artikkel 2
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv senest tolv måneder etter dets ikrafttredelse, uten at dette berører fristen for innarbeiding i nasjonal lovgivning som er fastsatt i artikkel 2 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/17/EF2 med hensyn til fiskefartøyer. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 23. februar 2011.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Vedlegg I
«Vedlegg II
Krav til utstyr ombord
I. FISKEFARTØYER
Fiskefartøyer med en lengde på over 15 meter skal utstyres med et automatisk identifikasjonssystem (AIS) som fastsatt i artikkel 6a i henhold til følgende tidsplan:
fiskefartøyer med en lengde på 24 meter og over, men under 45 meter: senest 31. mai 2012,
fiskefartøyer med en lengde på 18 meter og over, men under 24 meter: senest 31. mai 2013,
fiskefartøyer med en lengde på over 15 meter, men under 18 meter: senest 31. mai 2014,
nybygde fiskefartøyer med en lengde på over 15 meter omfattes av kravet om å føre AIS fastsatt i artikkel 6a fra og med 30. november 2010.
II. SKIP SOM GÅR I UTENRIKSFART
Passasjerskip, uansett størrelse, og alle andre skip på 300 bruttotonn eller mer som går i utenriksfart og som anløper en havn i en medlemsstat, skal være utstyrt med et automatisk identifikasjonssystem (AIS) i samsvar med de kvalitets- og ytelsesstandarder som er fastsatt i kapittel V i SOLAS. Passasjerskip, uansett størrelse, og alle andre skip på 3 000 bruttotonn eller mer som går i utenriksfart og som anløper en havn i en medlemsstat i Fellesskapet, skal være utstyrt med en ferdskriver (VDR) i samsvar med de kvalitets- og ytelsesstandarder som er fastsatt i kapittel V i SOLAS. Lasteskip som er bygd før 1. juli 2002 kan være utstyrt med en forenklet ferdskriver (S-VDR) som må som oppfyller de kvalitets- og ytelsesstandarder som er fastsatt i kapittel V i SOLAS.
III. SKIP SOM GÅR I INNENRIKSFART
Automatisk identifikasjonssystem (AIS)
Passasjerskip, uansett størrelse, og alle skip på 3 000 bruttotonn eller mer som går i innenriksfart, skal være utstyrt med et AIS som oppfyller de kvalitets- og ytelsesstandarder som er fastsatt i kapittel V i SOLAS.
Ferdskriver (VDR)
Passasjerskip, uansett størrelse, og andre skip på 3 000 bruttotonn eller mer, bygd 1. juli 2002 eller senere, som går i innenriksfart, skal utstyres med en VDR som oppfyller de kvalitets- og ytelsesstandarder som er fastsatt i kapittel V i SOLAS.
Lasteskip på 3 000 bruttotonn eller mer, bygd før 1. juli 2000, som går i innenriksfart, skal være utstyrt med en VDR eller med en SVDR som oppfyller de kvalitets- og ytelsesstandarder som er fastsatt i kapittel V i SOLAS.
IV. UNNTAK
Unntak fra kravene om at skip skal være utstyrt med AIS
Medlemsstatene kan unnta passasjerskip med en lengde på under 15 meter eller en vekt på under 300 bruttotonn og som går i innenriksfart, fra kravene om å være utstyrt med AIS, som fastsatt i dette vedlegg.
Medlemsstatene kan unnta andre skip enn passasjerskip med en vekt på 300 bruttotonn eller mer men under 500 bruttotonn som utelukkende trafikkerer en medlemsstats indre farvann og som går utenfor de ruter som vanligvis benyttes av andre skip som er utstyrt med AIS, fra kravene om å være utstyrt med AIS, som fastsatt i dette vedlegg.
Unntak fra kravene om at skip skal være utstyrt med VDR eller S-VDR
Medlemsstatene kan unnta skip fra å være utstyrt med VDR eller S-VDR som følger:
Passasjerskip som bare går i andre havområder enn dem som omfattes av klasse A i henhold til artikkel 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/45/EF3, kan unntas fra kravene om å være utstyrt med en ferdskriver.
Andre skip enn roro-passasjerskip, bygd før 1. juli 2002, kan unntas fra kravene om å være utstyrt med en VDR dersom det kan godtgjøres at det vil være urimelig og praktisk umulig å koble en VDR til det eksisterende utstyret på skipet.
Lasteskip bygd før 1. juli 2002, som går i utenriksfart eller i innenriksfart, kan unntas fra kravene om å være utstyrt med en SVDR dersom disse skipene tas permanent ut av tjeneste senest to år etter gjennomføringsdatoen angitt i kapittel V i SOLAS.
Vedlegg II
«Vedlegg IV
Tiltak som medlemsstatene kan treffe i tilfelle trussel mot sjøsikkerhet og miljøvern
(i henhold til artikkel 19 nr. 1)
Når et skip er berørt av en hendelse eller omstendigheter av den type som er beskrevet i artikkel 17 og vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat anser at det er nødvendig, innenfor rammen av folkeretten, å forhindre, redusere eller fjerne en alvorlig og overhengende trussel mot statens kyst eller tilknyttede interesser, sikkerheten for andre skip og deres besetning og passasjerer eller personer på land eller for å beskytte havmiljøet, kan den blant annet:
begrense skipets bevegelser eller pålegge det å følge en bestemt kurs. Dette kravet berører ikke skipsførerens ansvar for sikker håndtering av skipet,
gi offisielt varsel til skipsføreren om å sørge for å fjerne trusselen mot miljøet eller sjøsikkerheten,
sende en evalueringsgruppe om bord på skipet for å vurdere faregraden, hjelpe skipsføreren med å avbøte situasjonen og holde vedkommende kyststasjon underrettet om dette,
pålegge skipsføreren å søke nødhavn i tilfelle av overhengende fare, eller pålegge skipet losing eller sleping.
Dersom et skip berges i henhold til en bergings- eller redningsavtale, kan de tiltak som er truffet av vedkommende myndigheter i en medlemsstat i henhold til bokstav a) og d), også omfatte de involverte hjelpe-, rednings- og bergingstjenestene.»