7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Som omtalt i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 avsnitt 17.5, finnes det lite offisiell statistikk over hvor mye som omsettes i Norge av elektroniske tjenester betalt av forbrukerne. Omfanget er dermed usikkert, men markedet synes å være sterkt voksende. Det kan på usikkert grunnlag anslås at det vil omsettes elektroniske tjenester i Norge for i overkant av 1 mrd. kroner i 2011. Det er antatt at i underkant av 1/3 av omsetningen kan knyttes til salg av musikk, ved nedlastning eller streaming. Videre er det antatt at om lag 1/3 kan knyttes til spill, som nettspill og mobiltelefonspill. Den resterende omsetningen antas å komme fra nedlastninger av programvare og lignende. En stor del av omsetningen av elektroniske tjenester antas å være knyttet til salg fra utenlandske aktører til privatpersoner.

I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble provenyvirkningene av en avgiftsplikt for slike tjenester på usikkert grunnlag anslått til i størrelsesorden 150 mill. kroner årlig. Med iverksettelse fra 1. juli kan effekten i 2011 utgjøre om lag 75 mill. kroner påløpt og om lag 38 mill. kroner bokført. Dette anslaget ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2011. Inntektene til staten vil avhenge av at utenlandske tjenestetilbydere innberetter og betaler avgift. Over tid antas det at inntektene til staten som følge av avgiftsutvidelsen vil bli betydelig større, i takt med økende forbruk av slike tjenester.

Elektroniske tjenester kan tilbys norske forbrukere i et internasjonalt marked og prisen kan være en viktig faktor for hvor forbrukerne kjøper inn tjenestene. En utvidelse av avgiftsplikten til også å omfatte elektroniske tjenester som leveres fra utlandet vil derfor være nødvendig for å unngå en framtidig uthuling av merverdiavgiftsgrunnlaget.

Tilbydere uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, og som leverer elektroniske tjenester til privatpersoner i Norge, vil ofte ha liten tilknytning til Norge. Etter forslaget vil slike tjenestetilbydere få ansvar for beregning og betaling av merverdiavgift til norske avgiftsmyndigheter. Dette vil medføre økte administrative kostnader knyttet til etterlevelse av sine plikter overfor norske avgiftsmyndigheter. Det legges imidlertid opp til at denne gruppe tjenestetilbydere kan velge å la seg registrere etter en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. Målsettingen vil blant annet være å forenkle de administrative pliktene.

Skattetatens administrative kostnader ved innføring av merverdiavgiftsplikten er anslått til i størrelsesorden 5 mill. kroner i utviklingskostnader og 2 mill. kroner i årlige driftskostnader. Kostnadene dekkes innenfor Skatteetatens gjeldende budsjettramme.