Post 01 Driftsutgifter

Utenriksdepartementet har i løpet av første kvartal 2011 vært engasjert i flere og større internasjonale kriser enn noen gang før. Krisehåndteringen knyttet til naturkatastrofen i Japan og krisen i Egypt tidligere i år har medført merutgifter på 6,8 mill. kroner. Utgiftene gjelder blant annet reise og opphold for Utenriksdepartementets krisestab, midlertidig flytting av ambassaden i Tokyo til Kobe, samt leie av fly for uttransportering av norske borgere og deres familie.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på post 01 økes med 6,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I tråd med regjeringens beslutning ba Norge WTO om å nedsette et tvisteløsningspanel for å avgjøre om EUs omsetningsforbud for selprodukter strider mot WTO-regelverket. WTO opprettet et slikt panel (felles for Norge og Canada) 21. april d.å. Den videre oppfølgingen av saken krever ekstern bistand fra advokater mv., og utgiftene knyttet til slik bistand er beregnet til 5 mill. kroner i 2011.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på post 21 økes med 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med konsolidering av oppgaver og stillinger mellom Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, foreslås det at kap. 200, post 01 økes med 352 000 kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 220, post 01.

Videre medfører utløpet av rammeavtalen med NORAD om utdanningsbistand at bevilgningsbehovet på posten reduseres med 1,805 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3200, post 05.

Samlet foreslås det en bevilgningsreduksjon på posten på 1,453 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås at bevilgningen under kap. 200, post 21 økes med 821 000 kroner. Bevilgningsøkningen er knyttet til arrangementer i forbindelse med Vitenskapsåret 2011.

Post 05 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv.

Rammeavtalen med NORAD om utdanningsbistand har utløpt og prosjektene er i hovedsak avsluttet. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,805 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å overføre oppgaver på barnehagefeltet til Utdanningsdirektoratet, jf. Prop.1 S (2010–2011). For å styrke direktoratets kompetanse på barnehagefeltet og sette det i stand til å ta over et nytt ansvarsområde, foreslås det at kap. 220, post 01 økes med 5 mill. kroner.

Videre foreslås det at bevilgningen på kap. 220, post 01 reduseres med 352 000, jf. omtale under kap. 200, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,648 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til læremidler mv., kan nyttes under post 21

Formålet med tilskuddsordningen er å medvirke til utvikling og produksjon av læremidler der det ikke er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette gjelder læremidler innenfor en del små yrkesfag, læremidler for elever med behov for særskilt tilrettelegging og læremidler for minoritetsspråklige elever. For å styrke utviklingen og produksjonen av læremidler foreslås det å øke bevilgningen på posten i 2011 med 10 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) ble etablert i august 2010. For å styrke FUBs rolle som rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, foreslås det å øke bevilgningen over kap. 221, post 01 med 250 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Senter for IKT i utdanningen hadde høyere aktivitet i 2010 enn planlagt. Dette har medført at det er påløpt kostnader på om lag 13 mill. kroner i 2010 som først vil bli dekket i 2011. Senteret har oversendt en disponeringsplan for 2011 til Kunnskapsdepartementet som tar høyde for disse utgiftene, og dette vil påvirke senterets aktiviteter og måloppnåelse i 2011. Kunnskapsdepartementet vil framover følge opp senterets økonomistyring i styringsdialogen. Kunnskapsdepartementet har også satt ut et eksternt konsulentoppdrag som har til hensikt å gjennomgå økonomisystemet og økonomiforvaltningen i senteret. Målet med dette oppdraget er å bedre senterets økonomiforvaltning slik at denne blir tilfredsstillende.

Post 64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere

Bevilgningen beregnes på basis av antall barn i grunnskolepliktig alder i mottak og omsorgssentre høsten 2010 og våren 2011. I tillegg kan posten benyttes til å gi grunnskoleopplæring til unge asylsøkere i aldersgruppen 16 til 18 år. På bakgrunn av et høyere belegg enn antatt foreslås det å øke bevilgningen med 11,125 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov

Tilskuddet til opplæring av lærlinger med særskilte behov skal bidra til at flere ungdommer kommer i arbeid og at flere ungdommer blir sysselsatt i yrker der de får anvende sin utdanning. I statsbudsjettet for 2011 ble bevilgningen økt med 10 mill. kroner. For å kunne gi støtte til flere søkere foreslås det å øke bevilgningen med ytterligere 3,5 mill. kroner i 2011.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Fellesrådet for kunstfag i skolen (FKS) er en sammenslutning av Landslaget for norskundervisning, Landslaget for medieundervisning, Dans i skolen og Landslaget drama i skolen. FKS arbeider for å øke kunstfagenes betydning fra barnehage til og med høyere utdanning. Kunst i Skolen er en landsdekkende medlemsorganisasjon som blant annet har som formål å arbeide for at bildekunst skal få en sentral plass i lærings- og holdningsdannende arbeid i skolen. De to organisasjonene har fått tilskudd over Kulturdepartementets budsjett. Fra og med andre halvår 2011 vil tilskuddet til FKS og Kunst i skolen bli gitt over Kunnskapsdepartementets budsjett. Tilskuddet til FKS og Kunst i skolen påvirkes ikke av overføringen. Som en del av overføringen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,186 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på Kulturdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 320, post 74 og kap. 322, post 78. Videre foreslås det en ytterligere økning av bevilgningen på posten med 1 mill. kroner. Samlet foreslås det at bevilgningen på posten økes med 3,186 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Kap. 3225, post 04 justeres med utgangspunkt i bevilgningsbehovet for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere i 2011, jf. kap. 225, post 64. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,285 mill. kroner som følge av høyere opplæringsaktivitet enn tidligere antatt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Som en del av «Kompetanse for kvalitet» – strategi for videreutdanning av lærere, har staten forpliktet seg til å finansiere deler av kostnadene knyttet til lærernes deltakelse i videreutdanning. I 2011 er målet at 2 500 lærere skal kunne ta videreutdanning. Foreløpige oversikter viser at det i 2011 ligger an til at om lag 1 500 studenter tar videreutdanning. Dette vil innebære et lavere bevilgningsbehov på posten i statsbudsjettet for 2011 på om lag 60 mill. kroner. Norske lærere ligger ifølge internasjonale undersøkelser under OECD-gjennomsnittet i deltakelse i etter- og videreutdanning. Det er fortsatt behov for kompetanseutvikling blant norske lærere. Kunnskapsdepartementet vil vurdere innretningen av kompetansemidlene sammen med de andre partene som deltar i samarbeidet, og komme tilbake til ordningen i statsbudsjettet for 2012.

Av de frigjorte midlene på posten omdisponeres i 2011 25 mill. kroner til kompetanseprogram for klasseledelse og tiltak for styrking av regneferdighetene på ungdomstrinnet som følger opp stortingsmelding om ungdomstrinnet, jf. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon-Mestering-Muligheter. 35 mill. kroner omdisponeres til andre kompetanseutviklingstiltak i prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring). Bevilgningen til kompetanseutviklingstiltakene i prosjektet Ny GIV foreslås økt med ytterligere 5 mill. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter med 15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 226, post 60. Samlet innebærer Regjeringens forslag økt bevilgning til prosjektet Ny GIV med 55 mill. kroner i 2011.

Som en del av Regjeringens Ny GIV-satsing flyttes 7 mill. kroner fra kap. 226, post 21 til kap. 258, post 21 til gjennomføring av forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen, jf. omtale under kap. 258, post 21.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 226, post 21 med 6 mill. kroner grunnet endringer i tidsplanen for gjennomføring av enkelte prosjekter og lavere bevilgningsbehov enn antatt i saldert budsjett 2011.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 8 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Det er innført kartleggingsprøver på 1. trinn i videregående opplæring for å få oversikt over hvilke elever som har svake grunnleggende ferdigheter. Det foreslås at kap. 226, post 60 økes med 15 mill. kroner til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter. Det vises også til omtale av Ny GIV under post 21.

Post 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning

I beregningen av bevilgningsbehovet til private grunnskoler i statsbudsjettet for 2011 ble det gjort en teknisk feil i satsberegningen. Kunnskapsdepartementet har i utbetalingene til skolene justert satsene til riktig nivå, jf. privatskolelova § 6-1. Feilen får derfor ikke konsekvenser for de private skolene. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 22,799 mill. kroner.

Post 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning

I beregningen av bevilgningsbehovet til private videregående skoler i statsbudsjettet for 2011 ble det gjort en teknisk feil i satsberegningen. Kunnskapsdepartementet har i utbetalingene til skolene justert satsene til riktig nivå slik at feilen ikke får konsekvenser for de private skolene. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20,463 mill. kroner.

Post 72 Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning

Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS har fått akkreditert flere høyskoleutdanninger. Disse høyskoleutdanningene skal etter en overgangsperiode som starter 1. juli 2011, erstatte dagens tilbud etter voksenopplæringsloven ved Westerdals School of Communication AS, Norsk lydskole AS, Film- og TV-akademiet AS og Oslo Kunstfagskole AS. Det legges opp til at høyskoleutdanningene med oppstart 1. juli kan få tilskudd over kap. 228, post 72 i 2011.

Post 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

Det vises til omtale under post 70. Satsene for tilskudd til private skoler i utlandet bygger på satsene til private grunnskoler i Norge. Feilen i beregningen av satsene til private grunnskoler i Norge har dermed konsekvenser for tilskuddsgrunnlaget på post 73. Kunnskapsdepartementet har i utbetalingene til skolene justert satsene til riktig nivå slik at feilen ikke får konsekvenser for de private skolene. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,468 mill. kroner.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

Det vises til omtale under post 70. Satsene for tilskudd til grunnskoletrinnene ved Den tyske skolen i Oslo bygger på satsene til private grunnskoler. Feilen i beregningen av satsene til private grunnskoler har dermed konsekvenser for bevilgningen på post 77. Kunnskapsdepartementet har i utbetalingene til skolen justert satsene til riktig nivå slik at feilen ikke får konsekvenser for Den tyske skolen i Oslo. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 179 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på lederutdanning for styrere i barnehage. Det er stor interesse for studiet, og Regjeringen foreslår derfor å opprette ytterligere 60 studieplasser slik at flere styrere kan få delta. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 2,25 mill. kroner.

Som en følge av endring i tidsplanen for enkelte prosjekter er det et mindrebehov på posten på 250 000 kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Det er bevilget 137 mill. kroner i investeringstilskudd i saldert budsjett for 2011. Regnskapet for 2010 viser at det kun ble utbetalt 93 mill. kroner i investeringstilskudd i 2010. Dette er en nedgang fra 193 mill. kroner i 2009. Bevilgningen i saldert budsjett for 2011 er basert på antatt nivå i 2010, og Kunnskapsdepartementet legger til grunn at behovet for investeringstilskudd trolig ikke vil være vesentlig høyere i 2011 enn i 2010. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 37 mill. kroner.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Bevilgningen til stiftelsen Arkivet under kap. 255, post 72 foreslås økt med 500 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Post 01 Driftsutgifter

Vox flytter til nye lokaler 1. desember 2011. Dette medfører ekstra kostnader til flytting, inventar og utstyr, samt infrastruktur til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det foreslås å dekke deler av kostnadene ved å øke bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bidrar til å heve kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter om støtte. For å kunne gi støtte til flere kvalifiserte søkere foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 01

Som en del av Regjeringens Ny GIV-satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring, foreslås det å flytte 7 mill. kroner til gjennomføring av forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen fra kap. 226, post 21 til kap. 258, post 21, jf. omtale under kap. 226, post 21.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgningsøkning på kap. 256, post 01, jf. omtale under kap. 256, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner.

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Endret innplassering grunnskolelærerutdanning for NLA Høgskolen

I statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget at de nye grunnskolelærerutdanningene skulle innplasseres i kategori D i finansieringssystemet, og det ble bevilget 13 mill. kroner til iverksetting fra høsten 2011. Fordelingen av midler mellom institusjoner var ikke avklart ved budsjettfremleggelsen, og beløpet ble derfor i sin helhet bevilget over kap. 260, post 50. Det er nå avklart at 465 000 kroner skal utbetales til den private NLA Høgskolen. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 465 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260, post 70.

Kjøp av studieplasser i medisin i utlandet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har administrert ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. Ordningen ble endelig faset ut i 2010, med en reduksjon på 581 000 kroner over kap. 260, post 50. Ved en feil ble ikke bevilgningen nedjustert i statsbudsjettet for 2011. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 581 000 kroner.

Byggeprosjekter – Bergen Museum

Det vises til omtale av Bergen Museum i Prop. 1 S (2010–2011). Planene for renovering av Bergen Museum er nå delt i to faser slik at Sørfløyen kan renoveres før resten av bygningen. Dette er i samsvar med planene til Universitetet i Bergen for renovering av utstillingene i bygningen.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,046 mill. kroner.

Post 70 Private høyskoler

Det vises til omtale under kap. 260, post 50 om endret innplassering for grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 465 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260, post 50.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale under kap. 3280, post 02 om redusert inntektsbevilgning for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 280, post 01 tilsvarende med 900 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

De fem organene Samordna Opptak, CRISTIN (Current Research Information System in Norway), BIBSYS, Artsdatabanken og Norgesuniversitetet er tilknyttet universiteter som har status som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Disse fem organene bør følge samme budsjetteringsprinsipp som vertsinstitusjonene. Det foreslås derfor å flytte bevilgningene til disse virksomhetene til kap. 280, ny post 51. Bevilgningen på post 21 foreslås på denne bakgrunn redusert med 78,789 mill. kroner.

Post 51 (Ny) Drift av nasjonale fellesoppgaver

Det foreslås å opprette en ny post 51 for bevilgninger til drift av nasjonale fellesoppgaver som er lagt til et universitet eller en høyskole, jf. omtale under kap. 280, post 21, kap. 3280, post 01, kap. 281, post 01 og kap. 3281, post 02. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen settes til 97,932 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres

Norges andel av kontingenten til NORDUnet fastsettes av Nordisk Råd og er basert på relativ størrelse på BNP i de nordiske landene. Som følge av oppdatert kontingentanslag fra NORDUnet, foreslås det å øke bevilgningen med om lag 1,747 mill. kroner.

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Det vises til omtale under kap. 280, post 21. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 10 000 kroner.

Post 02 Salgsinntekter mv.

Inntektsbevilgningen for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er satt for høyt. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 900 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale under kap. 280, post 21 og kap. 3281, post 02. Bevilgningen til forskningsinformasjonssystemet CRISTIN, foreslås redusert med om lag 19,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 280, post 51.

I tillegg foreslås det også å nedjustere utgiftsbevilgningen til lisens- og konsortiumsavtaler for universitets- og høyskolesektoren med om lag 37,2 mill. kroner og tilhørende inntektsbevilgning på kap. 3281, post 02 med samme beløp.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 56,393 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold

Det er behov for vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter og utstyr i universitets- og høyskolesektoren for å forbedre institusjonenes forskningsvilkår. Særlig de eldre universitetene som forvalter egen bygningsmasse, har behov for vedlikehold. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en engangsbevilgning på 30 mill. kroner til rehabilitering og utstyr.

Post 02 Salgsinntekter mv.

Det vises til omtale under kap. 281, post 01 og kap. 280, post 21. Forslaget innebærer å nedjustere inntektsbevilgningen på kap. 3281, post 02 med 37,240 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Eventuelle overskudd av medlemslandenes årlige kontingent til EUMETSAT blir overført til landenes konto i et fond, Working Capital Fund. Ved inngangen til 2011 var Norges andel av Working Capital Fund om lag 34,3 mill. kroner. Dette er mer enn det som er nødvendig for å dekke eventuelle uforutsette endringer i størrelsen på kontingenten. Det foreslås at resterende kontingent til EUMETSAT for 2011 på om lag 28 mill. kroner dekkes gjennom Norges andel i Working Capital Fund. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 28,043 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen på kap. 287, post 21 er å bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for forskningspolitikken. I enkelte tilfeller benyttes bevilgningen til å gi tilskudd til mindre forsknings- og utredningsoppdrag gjennom Forskningsrådet. Disse tilskuddene bør føres på kap. 287, post 71. Videre vil utbetalingstakten for disse prosjektene være usikker, og det er derfor behov for en overføringsfullmakt. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor at stikkordene «kan nyttes under post 71» og «kan overføres» tilføyes kap. 287, post 21, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Det foreslås at bevilgningen økes med 7,004 mill. kroner. Merbehovet er knyttet til oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger, samt at bevilgningsbehovet i saldert budsjett 2011 ved en feil ble satt 2,8 mill. kroner for lavt.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 61,005 mill. kroner. Mindrebehovet er i all hovedsak knyttet til oppdaterte kontingentkrav.

Post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 488 000 kroner. Mindrebehovet er knyttet til oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.

Post 75 UNESCO

På grunn av endring i kontingentens størrelse og endrede valutakursforutsetninger, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,812 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Refusjon av ODA-godkjente utgifter over denne posten utgjør 25 pst. av medlemskontingenten til UNESCO. På grunn av endring i kontingentens størrelse og endrede valutakursforutsetninger, reduseres kontingenten med om lag 2,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 288, post 75. Som en følge av dette foreslås det å redusere den tilhørende inntektsposten med 689 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

For å sikre at Lånekassen har budsjettrammer til å oppnå gode resultater i forvaltningen av utdanningsstøtteordningene, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,224 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres

Første del av andre hovedleveranse i Lånekassens moderniseringsprosjekt Modulis ble levert med en forsinkelse i forhold til kontraktsfestet leveringstidspunkt. Leverandøren kan etter kontrakt ilegges dagbøter når leveranser som følge av forhold på leverandørens side blir forsinket. Det foreslås at inntektene fra dagbøtene i 2011 trekkes fra utbetalingene til leverandøren på kap. 2410, post 45, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Bevilgningsbehovet på posten øker grunnet flere mottakere av konverteringslån enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 170,628 mill. kroner.

For å tydeliggjøre at studenter som følger 'Y-vei', det vil si opptak på bakgrunn av tidligere yrkeskompetanse, fortsatt skal få utdanningsstøtte på samme vilkår som andre fulltidsstudenter, vil det bli gjennomført en endring i regelverket for utdanningsstøtte. Endringen medfører ikke behov for bevilgningsendring på Lånekassens støtteposter.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Antall mottakere av grunnstipend, utstyrsstipend og bostipend øker mer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med om lag 101,4 mill. kroner.

I Prop. 1 S (2010–2011) ble det foreslått å bevilge midler til støtte i ett år i utlandet til elever i yrkesfaglige utdanningsprogram i de tilfellene hvor året blir godkjent av skolen i Norge som ettårig studieforberedende påbygging. I etterkant har det vist seg at praktiske og juridiske hindringer medfører at forslaget likevel ikke kan gjennomføres. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 969 000 kroner.

Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på posten på 100,419 mill. kroner.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Antall norske studenter i utlandet øker mer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Dette gjelder også antall mottakere av reisestipend. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med om lag 53,7 mill. kroner. I tillegg foreslås det å redusere posten med 255 000 kroner som følge av at forslaget om støtte til ett år i utlandet for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram likevel ikke gjennomføres, jf. omtale under post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 53,404 mill. kroner.

Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 66,09 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at rentenivået er lavere enn anslått i saldert budsjett 2011.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Bevilgningsbehovet til rentefritak for kunder i tilbakebetalingsfasen er høyere enn anslått i saldert budsjett 2011. Videre er det flere kunder som får avskrevet utdanningslån grunnet sykdom. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 30,28 mill. kroner.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 808,611 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak flere støttemottakere i høyere utdanning enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2011.

Post 89 Purregebyr

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,409 mill. kroner grunnet færre purringer enn anslått i saldert budsjett 2011.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Det foreslås å øke bevilgningen med 697,8 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak at innbetalte avdrag og renter er høyere enn anslått i saldert budsjett 2011.

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Det foreslås å øke bevilgningen med 80,751 mill. kroner. Merbehovet skyldes at omgjøring av lån til stipend er høyere enn anslått i saldert budsjett 2011, som følge av at flere studenter mottar støtte.

Post 80 Renter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 500,55 mill. kroner grunnet lavere rentenivå enn anslått i saldert budsjett 2011.

Post 83 (Ny) Vikersund nasjonalanlegg

Skiflyvningsbakken i Vikersund har status som nasjonalanlegg. Nasjonalanleggsavtalen ble inngått i 1999 gjeldende for 10 år, og ble i 2010 fornyet fram til 2019. Avtalen gir anleggseier mulighet til å søke om tilskudd på inntil 50 pst. av godkjente utgifter ved ombygging eller oppgradering av anlegget.

Stiftelsen Vikersund Hoppsenter gjennomfører ombygging av nasjonalanlegget for skiflyvning i Vikersund og har søkt Kulturdepartementet om et tilskudd til denne ombyggingen. Hittil gjennomførte arbeider har vært konsentrert om hopptekniske tiltak. Det gjenstår behov for nødvendige installasjoner og arbeider, så som heis og varmestue for hopperne, supplering av tekniske installasjoner, publikumsområder, samt sikrings- og terrengarbeider. De samlede utgiftene knyttet til disse arbeidene er beregnet til 90 mill. kroner. Det er tildelt spillemidler til tiltaket gjennom hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål. Det gjenstår arbeider for om lag 36 mill. kroner. Et tilskudd på 18 mill. kroner vil dekke inntil 50 pst. av disse utgiftene.

Det foreslås en bevilgning under kap. 315, ny post 83 på 18 mill. kroner til et engangstilskudd til ombygging av Vikersund nasjonalanlegg.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Fellesrådet for kunstfagene i skolen

Under denne posten er det bevilget midler til Fellesrådet for kunstfagene i skolen. Som følge av at organisasjonens virksomhet er rettet mot skoleverket, er Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet enige om at budsjettansvaret for denne virksomheten bør overføres til Kunnskapsdepartementet fra og med 2. halvår 2011.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 320, post 74 reduseres med 1 616 000 kroner. Det vises til forslag under Kunnskapsdepartementet om tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 74 Tilskudd til organisasjoner.

Vedlikeholdsfond Skværriggerne

Under denne posten er det også bevilget midler til Vedlikeholdsfond Skværriggerne. Fondet nyttes til vedlikehold av Fullriggeren Sørlandet, Seilskipet Statsraad Lehmkuhl og Skoleskipet Christian Radich. Driftstilskuddene til disse skværriggerne er fra og med 2011 bevilget under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak. Som følge av dette er det hensiktsmessig at midlene til vedlikeholdsfondet for skværriggerne også bevilges under kap. 328, post 78. Dette innebærer at bevilgningen i 2011 under kap. 320, post 74 reduseres med 3 093 000 kroner.

Sikringstiltak ved museene

Midler til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene ble t.o.m. 2010 bevilget under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak. Tilskuddmidlene ble forvaltet av ABM-utvikling. I forbindelse med omorganiseringen av ABM-utvikling ble de arkiv- og museumsoppgavene som ABM-utvikling hadde ansvaret for, overført til Norsk kulturråd. For 2011 er midlene til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene som følge av dette bevilget under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Midlene som er bevilget under kap. 320, post 74 fordeles av Norsk kulturråd. Behandlingen i rådet er offentlig. Tilskuddsordningen for sikringstiltak for museene er imidlertid av en slik art at det kreves konfidensiell behandling av søknadene, og av sikkerhetshensyn unntas sakene fra offentlighet. Videre utøves det i vurderingene av disse søknadene svært liten grad av kunst- og kulturfaglig skjønn. Det er derfor hensiktsmessig at midlene til tilskuddsordningen bevilges under post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, slik at tilskuddsordningen kan forvaltes av Norsk kulturråds administrasjon. Dette innebærer at bevilgningen i 2011 under kap. 320, post 74 reduseres med 9 403 000 kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 320, post 74 reduseres med 14 112 000 kroner.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 01

Det vises til omtale under kap. 320, post 74 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 320, post 77 økes med 9 403 000 kroner.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Det vises til omtale under kap. 321, post 75 og kap. 326, post 01 nedenfor.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 320, post 79 reduseres med 5 385 000 kroner.

Post 75 Vederlagsordninger

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til bibliotekvederlag, visningsvederlag, vederlag for musikk brukt i gudstjenester, samt utstillingsstipend. De tre vederlagenes størrelser beregnes ut fra avtaler med rettighetsinnehavernes interesseorganisasjoner. Avtalene omhandler beregningsgrunnlag, varighet og utbetalingstidspunkter for vederlagene.

Bibliotekvederlaget beregnes på grunnlag av statistikk over fjorårets bestand i bibliotekene multiplisert med en enhetspris. Gjeldende avtale innebærer at enhetsprisen skal økes med 4 pst. pr. år. På grunnlag av bibliotekstatistikken for 2010, som forelå etter at Prop. 1 S (2010–2011) ble fremmet for Stortinget, er bibliotekvederlaget for 2011 beregnet til 90,4 mill. kroner. Dette er om lag 950 000 kroner mer enn det som var lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2010–2011).

Visningsvederlaget beregnes ut fra foregående års vederlag pluss 4,25 pst. for årlig tilvekst av verk. Summen av dette økes med rammen for lønnsoppgjøret i staten. Gjeldende avtale for dette vederlaget innebærer at det er en øvre grense for samlet økning fra foregående år på 8,25 pst. Utgiftene til visningsvederlag i 2011 er beregnet til om lag 41,8 mill. kroner. Dette er 1 850 000 kroner mer enn det som var lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2010–2011).

Utgiftene til utstillingsstipend blir om lag 115 000 kroner lavere enn budsjettert. Samlet behov for bevilgningsøkning til dekning av utgifter til bibliotekvederlag og visningsvederlag blir etter dette 2 685 000 kroner, og det foreslås at bevilgningen under kap. 321, post 75 økes med dette beløpet. Denne utgiftsøkningen foreslås dekket inn gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Regjeringen ønsker å gi en gave til kongeparet i forbindelse med deres 75-årsdager i 2012. Det legges opp til at gaven skal være temporære utstillinger basert på objekter fra de kongelige samlinger. Rammen for de samlede utgiftene til gaven er 30 mill. kroner. Kulturdepartementet har gitt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i oppdrag å påbegynne planlegging og prosjektering av utstillingene.

Det legges opp til at en større utstilling i Oslo skal åpnes til H.M. Kongens fødselsdag i februar 2012. Videre planlegges det utstillinger i andre deler av landet, blant annet en utstilling i Bergen med åpning i mai 2012, samt vandreutstillinger, slik at hele landet kan dekkes. Utstillingene vil vandre fra 2012 til 2014.

Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til produksjon av utstillinger og nødvendig konservering av gjenstander. Kulturdepartementet har innhentet foreløpig budsjett og prosjektbeskrivelse fra Nasjonalmuseet. De foreliggende planene innebærer at kostnadene til utstillingsproduksjon og nødvendig konservering av gjenstandene i hovedsak vil påløpe i 2011.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 322, post 73 økes med 30 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det bevilget midler til organisasjonen Kunst i skolen. Som følge av at organisasjonens virksomhet er rettet mot skoleverket, legger Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet opp til at budsjettansvaret for denne virksomheten overføres til Kunnskapsdepartementet f.o.m. 2. halvår 2011. Dette innebærer en reduksjon i bevilgningen under posten på 570 000 kroner, og en tilsvarende økning av bevilgningen under Kunnskapsdepartementets kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 74 Tilskudd til organisasjoner.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 322, post 78 reduseres med 570 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bibliotekoppgaver fra tidligere ABM-utvikling

ABM-utvikling er omorganisert med virkning fra 2011. ABM-utviklings oppgaver er overført til Norsk kulturråd og Nasjonalbiblioteket under Kulturdepartementet, samt til Kunnskapsdepartementet.

Enkelte bibliotekoppgaver som det på tidspunktet for framlegging av Prop. 1 S (2010–2011) var forventet at ABM-utvikling skulle gjennomføre i 2010, måtte utsettes til 2011 på grunn av arbeidet med omorganiseringen. Bevilgningen til å dekke disse utgiftene ble ikke benyttet i 2010. Utgiftene knyttet til disse oppgavene vil følgelig påløpe i 2011.

Fra 2011 har Nasjonalbiblioteket overtatt ansvaret for de bibliotekoppgavene som ABM-utvikling tidligere hadde ansvar for. Nasjonalbibliotekets utgifter i 2011 knyttet til de bibliotekoppgavene som måtte utsettes til 2011, beløper seg til 5 448 000 kroner. Nasjonalbiblioteket kan ikke dekke disse utgiftene innenfor gjeldende bevilgning for 2011. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 326, post 01 med 5 448 000 kroner.

Økte lønns- og husleieutgifter

Nasjonalbiblioteket vil flytte inn i det nye digitaliseringsbygget i Rana fra 1. oktober 2011. Det nye bygget medfører økte utgifter til drift- og husleie på 3 390 000 kroner per år. For 2011 er utgiftsøkningen om lag 850 000 kroner.

Nasjonalbibliotekets leiekontrakt i Oslo er endret grunnet ombygging av publikumsarealer, samt innredning og klimatisering av magasiner. Dette innebærer økte utgifter til drift og husleie i 2011 på om lag 950 000 kroner.

Det er overført et tilsettingsforhold fra Kulturdepartementet til Nasjonalbiblioteket. Dette innbærer at Nasjonalbibliotekets lønnsutgifter øker med om lag 900 000 kroner i 2011.

Nasjonalbiblioteket kan ikke dekke ovennevnte merutgifter på til sammen 2 700 000 kroner innenfor gjeldende bevilgning for 2011. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 326, post 01 med 2 700 000 kroner. Denne utgiftsøkningen foreslås dekket gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon.

Oppsummering

Det foreslås at bevilgningen under kap. 326, post 01 økes med 8 148 000 kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Det vises til omtale under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 328, post 78 økes med 3 093 000 kroner.

Post 51 (Ny) Audiovisuelle produksjoner

Det vises til omtale under kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet, ny post 72 Vederlag fra TV2 nedenfor.

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 334, ny post 51.

Post 72 (Ny) Vederlag fra TV2

I konsesjonsvilkårene for TV2 AS for perioden 1. januar 2002–31. desember 2009 var det fastsatt at TV2 hvert år i avtaleperioden skulle innbetale et vederlag. Vederlaget ble i henhold til konsesjonsvilkårene benyttet til finansiering av audiovisuelle produksjoner.

Det ble 3. desember 2010 inngått ny avtale mellom Kulturdepartementet og TV2 AS. I avtalen er det fastsatt at TV2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt. Dette tilsvarer ordningen som var nedfelt i den forrige konsesjonsavtalen.

TV2 AS skal f.o.m. 2011 innbetale et vederlag til staten på 10 mill. kroner innen 1. juli hvert år. Beløpet skal indeksreguleres. På grunnlag av ovennevnte foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 5568, ny post 72.

Andre saker

Premisser og kriterier for tildeling av tilskudd over kap. 320, post 74

Innledning

I Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet ble det lagt opp til en klarere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd som kollegium, som tar beslutninger på et kunstfaglig grunnlag. Det ble også foreslått ny bevilgningsmessig struktur for en del av tilskuddene på kulturområdet. Gjennom den nye bevilgningsmessige strukturen er det lagt til rette for et helhetlig og fleksibelt tilskuddsystem med økt forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne, der likeartede tiltak i størst mulig grad blir behandlet på en ensartet måte.

For nærmere omtale av den nye bevilgningsmessige strukturen vises det til Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet.

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet sluttet flertallet i familie- og kulturkomiteen seg til forslaget om ny bevilgningsmessig struktur, jf. Innst. 14 S (2010–2011). I innstillingen sluttet flertallet seg videre til at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal fordele bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Flertallet i komiteen anførte følgende:

«Flertallet vil understreke at Stortingets bevilgningsmyndighet gjelder på samme måte her som ellers i budsjettet blant annet gjennom å legge til nye tiltak på post 74 og å gi overordnede føringer for bruk av fondsmidlene. Flertallet ber regjeringen komme tilbake på et senere tidspunkt for å avklare ytterligere premisser og kriterier for dette.»

Forvaltning av bevilgningen på kap. 320, post 74

Fram til og med 2010 har det i de årlige budsjettproposisjonene for Kulturdepartementet blitt lagt fram forslag om en konkret fordeling av den samlede bevilgningen på kap. 320, post 74 til ulike tilskuddsmottakere. Forslaget til slik fordeling har framgått som trykt vedlegg til budsjettproposisjonene. Fra og med 2011 legges det opp til at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal foreta den konkrete fordelingen av tilskudd, innenfor rammen av bevilgningen på posten, og innenfor de overordende føringene som er angitt av de politiske myndigheter. Rapport om den konkrete fordelingen av bevilgningen på posten skal vedlegges Prop. 1 S for Kulturdepartementet for det påfølgende år.

Det påpekes at hensikten med at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal fordele bevilgningen under kap. 320, post 74 ikke er å frata Stortinget myndigheten til å foreta de disposisjoner Stortinget måtte ønske. Fra Regjeringens side vurderes det imidlertid som mest hensiktsmessig at den politiske styringen av bruken av bevilgningen på kap. 320, post 74 skjer gjennom å angi overordnede føringer for særskilte prioriteringer og satsinger.

Føringer fra Stortinget om tilskudd til bestemte mottakere/ordninger forutsetter finansiering.

Den nye ordningen innebærer at Norsk kulturråd gis noe større fleksibilitet enn tidligere, og med det bedre mulighet til å innrette fordelingen av tilskudd etter nye behov i kulturlivet. Norsk kulturråd må fortsatt forvalte tilskuddene innenfor de føringene for bruken av bevilgningen som følger av Stortingets behandling av de årlige bevilgningsforslagene.

Bevilgningen på kap. 320, post 74 kan nyttes til tiltak innenfor hele kunst- og kulturfeltet, herunder til tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre institusjoner og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner. Det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset, og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år. Men tilskuddene kan bli redusert, gradvis utfaset eller opphøre dersom Norsk kulturråds kvalitetsmessige vurdering tilsier det. Det forutsettes at Norsk kulturråd har dialog med tilskuddsmottakerne om faglig utvikling, samt med regionale myndigheter som gir tilskudd i de tilfeller der det er forutsatt en 40/60-fordeling av støtten mellom staten og regionale myndigheter. Mottakere av tilskudd under kap. 320, post 74 kan søke Norsk kulturfond om ettårig tilskudd til særskilte prosjekter. Tilskudd under post 74 er planlagt videreført på 2010-nivå fram til 2013.

Ovennevnte forutsetningene skal bidra til en mer dynamisk forvaltning av bevilgningen på kap. 320, post 74. På sikt skal disse forutsetningene medvirke til nødvendig fornyelse, og at Norsk kulturråd kan gi tilskudd til nye tiltak uten at det forutsetter at bevilgningen på posten blir økt. I forvaltningen av bevilgningen skal det også tas hensyn til kulturelt mangfold og god geografisk fordeling.

Regelverket for Norsk kulturråd

Kulturdepartementet vil gjennomgå regelverket for Norsk kulturråd. Det gjeldende regelverket er i all hovedsak fra etableringen av Norsk kulturråd i 1965, og avspeiler i for liten grad virksomheten slik den er i dag.

Rikskonsertenes framtidige rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter

Rikskonsertene ble opprettet i 1968 med et klart fordelingspolitisk formål: å gi alle mennesker – uansett hvor i landet de bor – en likeverdig tilgang på et bredt konserttilbud av høy kvalitet. Rikskonsertenes kjerneoppgaver er skolekonserter, offentlige konserter og internasjonalt samarbeid.

Rikskonsertene arrangerer i overkant av 10 000 konserter hvert år, med et samlet publikumstall på om lag 1,3 millioner. 9 700 av konsertene holdes for skoler og barnehager. Den offentlige konsertvirksomheten omfatter årlig om lag 300 konserter. Disse konsertene omfatter alle musikksjangre, og gjelder også talentutvikling og festivalen Oslo World Music Festival. Publikum på offentlige konserter utgjør om lag 70 000 årlig.

En gjennomgang av Rikskonsertene ble anbefalt av Løken-utvalget i 2008, og senere i St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk. I meldingen ble det også varslet at det vil bli foretatt en vurdering av hvorvidt deler av midlene Rikskonsertene disponerer til offentlig konsertvirksomhet bør inngå i ordninger under Norsk kulturråd. Direktoratet for forvaltning og IKT leverte på oppdrag fra daværende Kultur- og kirkedepartementet i 2009 rapporten Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene. Rapporten og den påfølgende høringsrunden avdekket et behov for avklaring av Rikskonsertenes rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter. En slik gjennomgang ble varslet i Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet, og er gjennomført høsten 2010 og våren 2011 i dialog med Rikskonsertene, Norsk kulturråd og andre sentrale aktører.

Det har skjedd vesentlige endringer i forutsetningene for Rikskonsertenes virksomhet siden etableringen i 1968, særlig de siste årene. Antallet profesjonelle musikere har økt kraftig, likeledes antallet konserter, arrangører og musikkfestivaler. Flere aktører har påpekt at deler av Rikskonsertenes offentlige konserter opererer i et felt som allerede er dekket. Det vil på denne bakgrunn bli igangsatt en prosess for å legge om den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene i sin nåværende form, med virkning fra andre halvår 2012. Målet er å legge til rette for at musikere kan turnere i hele landet, styrke lokale konsertarrangører, samt å konsentrere Rikskonsertenes virksomhet til mindre steder og andre arenaer, eksempelvis arbeidsplasser.

Kulturdepartementet legger opp til at deler av midlene til offentlig konsertvirksomhet i Rikskonsertene fra 2012 i stedet skal inngå i tilskuddsordningene for musikere og arrangører som forvaltes av Norsk kulturråd, herunder musikerordningen og arrangørordningen.

Gjennom musikerordningen gis det støtte til musikere innenfor rytmisk musikk. Denne tilskuddsordningen har som formål å stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, samt å styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere. Det tas sikte på å utvide ordningen til å omfatte alle musikksjangre. En styrking av denne ordningen kan også bidra til turneer i større deler av landet.

Tilskudd fra arrangørordningen går til konsertarrangører innen alle musikksjangre som har et konserttilbud av høy kvalitet. En styrking av arrangørordningen vil bidra til å utvikle og bygge opp arrangørmiljøer i hele landet. Tilskuddsordningene under Norsk kulturråd vil bli innrettet slik at de i enda større grad kan sikre god geografisk spredning av konsertilbudet, og at tilbudet når ut til flere desentraliserte konsertarenaer, spesielt for ungdom.

Det legges også opp til at en del av de midlene som i dag går til Rikskonsertenes offentlige konserter skal omdisponeres til andre konsertvirksomheter under Rikskonsertene, blant annet til konserter på mindre steder og andre arenaer. Dette kan oppnås ved at musikere som allerede turnerer gjennom skolekonsertene, også holder kvelds- og arbeidsplasskonserter.

Oslo World Music Festival drives i dag av Rikskonsertene. Festivalens virksomhet vil bli videreført, men det vurderes alternativ organisering med en bredere forankring i verdensmusikkmiljøet. Det vil bli arbeidet for å finne frem til løsninger som sikrer at den unike kompetansen festivalen har bygget opp blir videreført. Bred representasjon i et eventuelt fremtidig styre er blant de forhold som vil bli nøye vurdert for å sikre en bred forankring for festivalen.

Det vil bli nærmere redegjort for omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konserter til høsten, i egnet sak til Stortinget. Forslag om bevilgningsmessige endringer knyttet til ovennevnte vil bli lagt fram i budsjettforslaget for 2012.

Ibsenprisen

Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner og ble delt ut for tredje gang i 2010. Bevilgningen på kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 76 Ibsenpris m.m. på totalt 5,1 mill. kroner omfatter også midler til stipender til Ibsenprosjekter verden over, tilskudd til Skien internasjonale Ibsenkonferanse, samt utgifter til administrasjon av prisen mv. Som varslet i Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet er det vurdert en justering av ordningen for å styrke og videreutvikle prisen, samt de øvrige tiltakene bevilgningen dekker.

Kulturdepartementet legger opp til at Den internasjonale Ibsenprisen heretter skal deles ut annethvert år, og at neste pris deles ut i 2012. Det legges videre opp til at bevilgningen på posten skal videreføres på samme nivå som tidligere. Det legges opp til at de midler som frigjøres ved å dele ut prisen annethvert år skal benyttes til å styrke rammene rundt prisarbeidet.

Omleggingen innebærer at informasjonsarbeidet styrkes, at komiteen får økt rom for utredning av kandidater, samt at forberedelser og gjennomføring av utdelingsarrangementene kan styrkes. Målet med omleggingen er å gjøre Den internasjonale Ibsenprisen mer kjent og øke dens betydning nasjonalt og internasjonalt.

Post 01 Driftsutgifter

Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2010 ble lønnen regulert, jf. Innst. 161 S (2010–2011) Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Lønnsøkningene blir fastsatt for sent til at virkningen kan innarbeides i budsjettforslaget for påfølgende år.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 61, post 01 økt med 1,884 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten

For å følge opp NOU 2007: 13 Den nye sameretten er det opprettet en arbeidsgruppe med deltakelse fra flere departementer. Arbeidsgruppen ledes av Justisdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i fellesskap, men den praktiske koordineringen vil skje i FAD. Det foreslås i denne forbindelse å redusere bevilgningen under kap. 400, post 01 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 1500, post 21.

Sentrale midler til IKT-tiltak

Justisdepartementet har hittil holdt tilbake midler til IKT-tiltak sentralt, for deretter å tildele etatene disse etter søknad. Bevilgningen til formålet er under kap. 400, post 01 og kap. 440, post 01. Hoveddelen av de tilbakeholdte IKT-midlene foreslås nå fordelt ut til domstolene, politiet og kriminalomsorgen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås kap. 400, post 01 redusert med 3,7 mill. kroner, mot at kap. 410, post 01 økes med 0,2 mill. kroner og at kap. 430, post 01 økes med 3,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 410, post 01, 430, post 01 og kap. 440, post 01.

Elektronisk skjemaløsning for salæroppgaver

Bevilgningen under kap. 400, post 01 foreslås redusert med 0,837 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under nytt kap. 476, post 01. Midlene vil bli benyttet til videreutvikling av den elektroniske skjemaløsningen for salæroppgaver, jf. nærmere omtale under kap. 476, post 01.

Datalagringsdirektivet og politiregisterloven

Det vises til omtale av implementering av Datalagringsdirektivet og politiregisterloven under kap. 440, post 01. Bevilgningen under kap. 400, post 01 foreslås i denne forbindelse økt med 0,27 mill. kroner til å opprette en stilling til forskriftsarbeid. Stillingen får fire måneders budsjetteffekt i 2011.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 5,267 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Dommerlønninger

Det vises til omtale under kap. 61, post 01. Lønnsjusteringer for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes bl.a. på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommere, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningene for embetsdommere blir fastsatt for sent til at virkningen kan innarbeides i budsjettforslaget for påfølgende år. Virkningene av lønnsoppgjøret for embetsdommere i tingrettene og lagmannsrettene for perioden 1. oktober 2010 til og med 31. desember 2011 utgjør 29,46 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 410, post 01 økt med 29,46 mill. kroner.

Sentrale midler til IKT-tiltak

I forbindelse med fordeling av tidligere tilbakeholdte IKT-midler foreslås det å øke kap. 410, post 01 med 2 mill. kroner, mot at kap. 400, post 01 reduseres med 0,2 mill. kroner og at kap. 440, post 01 reduseres med 1,8 mill. kroner. Det vises i denne forbindelse til omtale under kap. 400, post 01, kap. 430, post 01 og kap. 440, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 31,46 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og rettsvitner og reiseutgifter til disse. Bevilgningen dekker også utgifter til vitner som møter eller på annen måte avgir forklaring for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, samt nødvendige blodprøver/DNA-tester i kommisjonens arbeid.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 414, post 01 redusert med 10 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Straffegjennomføringskapasiteten i kriminalomsorgen er økt betydelig siden regjeringsskiftet høsten 2005. Økt bruk av varetekt og flere utenlandske innsatte har ført til at det likevel fortsatt er kapasitetsutfordringer i kriminalomsorgen. I Prop. 1 S (2010–2011) ble det på denne bakgrunn lagt til rette for økt straffegjennomføringskapasitet, bl.a. ved utvidelse av kapasiteten for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Etter at ordningen med elektronisk kontroll ble innført i Hordaland 1. april 2011, har ordningen i dag en kapasitet tilsvarende 180 fengselsplasser. Regjeringen foreslår at straffegjennomføringskapasiteten økes ytterligere i 2011, ved at det bevilges 6 mill. kroner til å innføre straffegjennomføring med elektronisk kontroll også i Akershus og Agderfylkene.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen under kap. 430, post 01 økes med 6 mill. kroner. Helårsvirkningen i 2012 er 20 mill. kroner.

Økning av kriminalomsorgens driftsbudsjett

Den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslene har medført en presset arbeidssituasjon for de tilsatte. Det høye aktivitetsnivået i kriminalomsorgen er utfordrende for arbeidsmiljø og sikkerhet i fengslene, og det er behov for å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Regjeringen å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 10 mill. kroner i 2011.

Sentrale midler til IKT-tiltak

I forbindelse med fordeling av tidligere tilbakeholdte IKT-midler foreslås det å øke kap. 430, post 01 med 3,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 400, post 01. Det vises i denne forbindelse til omtale under kap. 400, post 01, kap. 410, post 01 og kap. 440, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 19,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1

Nasjonalt ID-kort

Regjeringen har i lengre tid arbeidet med et lovforslag og en teknisk tilrettelegging for innføring av et nasjonalt ID-kort. Kortet vil ha tre funksjoner. For det første skal kortet være et offentlig utstedt identitetsdokument som i høy grad vil sikre rett identitet til de personer som innehar kortet. Dette er viktig i mange myndighetssammenhenger. Kortet vil derfor også være et middel i kriminalitetsbekjempelse av ID-tyverier og bruk av falsk identitet. For det andre skal kortet være et identitetsdokument som kan brukes som alternativ til pass innenfor Schengenområdet. For det tredje skal kortet inneholde en brikke for elektronisk kommunikasjon, elektronisk identitet og elektronisk signatur.

Innføringen av et nasjonalt ID-kort er forsinket. Før et lovforslag kan bli fremmet for Stortinget vil det være behov for en nærmere vurdering av den tekniske løsningen og kostnadene forbundet med innføring av et slikt ID-kort. Stortinget vil bli nærmere orientert om framdriften i Prop. 1 S (2011–2012).

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 10 mill. kroner til arbeidet med innføring av et nasjonalt ID-kort.

PST – årsverk og investeringer

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som høyeste prioriterte innsatsområde å forebygge terror. Det er behov for å styrke bemanningen i PST. I tillegg er det behov for investeringer i kjøretøy.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen under kap. 440, post 01 økes med 5,3 mill. kroner til 8 stillinger og investeringer i kjøretøy. Det legges til grunn halvårseffekt i 2011 for stillingene.

Datalagringsdirektivet og politiregisterloven

Det foreslås bevilget til sammen 6,9 mill. kroner til arbeidet med implementering av Datalagringsdirektivet og den nye politiregisterloven, hvorav 0,27 mill. kroner foreslås bevilget under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Midlene vil bli benyttet til nærmere utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene av politiregisterloven, og til økt bemanning i Politidirektoratet, Justisdepartementet og Datatilsynet. Det legges til grunn 4 måneders budsjetteffekt i 2011.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 med 0,27 mill. kroner og å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 6,36 mill. kroner i 2011. Det foreslås også at bevilgningen under kap. 1570 Datatilsynet økes med 0,27 mill. kroner, jf. omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Økte asylankomster

Det vises til omtale under kap. 440, post 21. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 01, med 1,4 mill. kroner til 2,4 årsverk i forbindelse med økt prognose for antall asylsøkere, jf. nærmere omtale under kap. 490, post 01.

Omdisponering av midler som følge av IKT-satsing

I forbindelse med IKT-satsingen i 2011, hvor alle politidistrikt og særorgan bidrar, foreslås det å omdisponere 36,4 mill. kroner fra kap. 441, post 01 Oslo politidistrikt til kap. 440, post 01 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten. Beløpet er Oslo politidistrikts andel av IKT-satsingen, jf. også omtale under kap. 441, post 01.

Innledende asylsaksbehandling

Regjeringen legger opp til at UDI skal overta enkelte av politiets oppgaver knyttet til den innledende asylsaksbehandlingen. Endringene medfører overføring av oppgaver fra Politiets utlendingsenhet (PU) til UDI, og overtakelse av oppgavene er satt til 1. juni 2011. I denne forbindelse foreslås bevilgningen under kap. 440, post 01 redusert med 1,313 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 490, post 01, jf. omtale under kap. 490, post 01.

Den høyere påtalemyndighet

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440, post 01 med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 445, post 01, jf. omtale under kap. 445, post 01.

Sentrale midler til IKT-tiltak

I forbindelse med fordeling av tidligere tilbakeholdte IKT-midler foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440, post 01 med 1,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 410, post 01. Det vises i denne forbindelse til omtale under kap. 400, post 01, kap. 410, post 01 og kap. 430, post 01.

Vaktvirksomhetsloven

Bevilgningen på posten ble i 2010-budsjettet økt med 8 mill. kroner som følge av endringer i lov om vaktvirksomhet. Dette ble videreført i 2011-budsjettet. Kontrollgebyr etter endret regelverk vil imidlertid først bli innkrevd ifm. vaktvirksomhetsforetakenes rapportering ved utgangen av mars 2012. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 440, post 01 med 8 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 3440, post 04 og kap. 441, post 01.

Produksjon av nasjonalt ID-kort

I budsjettet for 2011 er det forutsatt at produksjonen av nasjonalt ID-kort skal starte opp i 2011. Igangsetting av produksjonen av nasjonalt ID-kort er utsatt. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 440, post 01 med 13,15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440, post 08 og kap. 441, post 01.

Oppholdskort for utenlandske statsborgere

Dagens standardiserte oppholdsetiketter skal erstattes av oppholdskort. Det er også et krav om at kortene skal inneholde to fingeravtrykk i en databrikke innen mai 2012. Arbeidet med å innføre oppholdskort er noe forsinket, men det tas nå sikte på å innføre dette i løpet av 2011. Utlendingsdirektoratet vil lede arbeidet med innføringen, og dekker 6,2 mill. kroner til dette innenfor gjeldende bevilgning under kap. 490, post 01. Merutgiftene for politiet foreslås dekket ved omdisponering av midler fra kap. 490, post 21. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 2,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 490, post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 34,697 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

For å kunne nå målsettingen om 4 600 tvangsmessige uttransporteringer i 2011 og håndtere den forventede økningen i antall asylankomster, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440, post 21 med til sammen 9,1 mill. kroner. Av dette er 5,8 mill. kroner forbundet med økte utgifter ifm. tvangsreturer og at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i Norge skal kunne sendes raskt ut av landet. Videre er 3,3 mill. kroner forbundet med økte utgifter til registrering, saksbehandling og tolkeutgifter.

Det vises også til at bevilgningen under kap. 440, post 01 foreslås økt med 1,4 mill. kroner til å håndtere den forventede økningen i ankomstregistreringer, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Post 04 Gebyr – vaktselskap

Bevilgningen på posten ble i 2010-budsjettet økt med 10 mill. kroner som følge av endringer i lov om vaktvirksomhet. Dette ble videreført i 2011-budsjettet. Kontrollgebyr etter endret vaktvirksomhetslov vil først bli innkrevd ifm. vaktvirksomhetsforetakenes rapportering ved utgangen av mars 2012. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 3440, post 04 med 10 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 440, post 01 og kap. 441, post 01.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

På bakgrunn av oppdaterte prognoser for antallet asylankomster, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3440, post 06 med 5,618 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 490, post 01.

Post 08 Gebyr – ID-kort

I budsjettet for 2011 er det forutsatt at produksjonen av nasjonalt ID-kort skal starte opp i 2011. Igangsetting av produksjonen av nasjonalt ID-kort er utsatt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten redusert med 14,25 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 01 og kap. 441, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1

Beredskapstroppen

Beredskapstroppen ved Oslo politidistrikt har spesielle oppgaver som stiller store krav til utstyr og materiell. Det er behov for å øke bevilgningene knyttet til anskaffelser og fornyelse av utslitt og gammelt materiell til beredskapstroppen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 441, post 01 økt med 20 mill. kroner.

Omdisponering av midler som følge av IKT-satsing

I forbindelse med IKT-satsingen i 2011, hvor alle politidistrikt og særorgan bidrar, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441, post 01 med 36,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 440, post 01. Beløpet er Oslo politidistrikts andel av IKT-satsingen, jf. også omtale under kap. 440, post 01.

Vaktvirksomhetsloven

Det vises til omtale under kap. 440, post 01. Bevilgningen på posten ble i 2010-budsjettet økt med 2 mill. kroner som følge av endringer i lov om vaktvirksomhet. Dette ble videreført i 2011-budsjettet. Som følge av at kontrollgebyr etter endret regelverk først kan innkreves fra 2012, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441, post 01 med 2 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 3440, post 04 og kap. 440, post 01.

Produksjon av nasjonalt ID-kort

I budsjettet for 2011 er det forutsatt at produksjonen av nasjonalt ID-kort skal starte opp i 2011. Igangsetting av produksjonen av nasjonalt ID-kort er utsatt. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 441, post 01 med 1,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440, post 08 og kap. 440 post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 19,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ved statsadvokatembetene har det vært økt saksmengde, spesielt knyttet til alvorlige straffesaker. For at den høyere påtalemyndighet skal kunne gjennomføre nødvendige arbeidsoppgaver i forbindelse med straffesaksbehandlingen er det nødvendig å øke bevilgningene til overtid og reiseutgifter for aktorater som utføres av statsadvokatene, samt til konstitusjoner av statsadvokater.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 445, post 01 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 451, post 01 med 9,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3451, post 03.

Post 03 Diverse inntekter

I Prop. 1 S (2010–2011) fremgår det at inngåtte kursavtaler i forbindelse med bl.a. håndtering av flybrann og oljevern gir større forutsigbarhet på inntektssiden. Det ble derfor foreslått å øke bevilgningen under kap. 3451, post 03 med 9,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 451, post 01. Det har senere vist seg at det ble lagt til grunn for høye inntekter og utgifter, og det foreslås derfor å redusere bevilgningene under kap. 3451, post 03 og kap. 451, post 01 med 9,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 451, post 01.

Post 40 Salg av eiendom

Samlokalisering av Sivilforsvarets skolevirksomhet er bl.a. behandlet i St.meld. nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Stortinget omtalte saken i Innst. 153 S (2009–2010):

«Flertallet er kjent med fylkeskommunens interesse for videre bruk av Vagle leir i Rogaland med tanke på å utrede et samfunnssikkerhetssenter. Flertallet mener det er positivt at fylkeskommunen ønsker å videreutvikle samfunnssikkerhetsarbeidet i regionen».

Det foreslås på denne bakgrunn at Vagle leir kan selges direkte til Rogaland fylkeskommune til markedspris, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Krisestøtteenheten (KSE) forvalter krisehåndteringslokaler og tekniske fasiliteter for Regjeringens kriseråd og lederdepartement. Det er en forutsetning at lokalene til enhver tid er tilrettelagt med nødvendig teknisk infrastruktur som tele-, data-, sambands- og informasjonssystemer. Hittil har vedlikehold og enkeltreparasjoner vært tilstrekkelig for å opprettholde et forsvarlig funksjonsnivå. Utviklingen på området bidrar imidlertid til at det er utfordrende å skaffe reservekomponenter til utstyr som ikke lenger produseres.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 452, post 01 med 4,3 mill. kroner til å utbedre den tekniske infrastrukturen ved KSE.

Post 01 Driftsutgifter

I Justisdepartementets Prop. 1 S (2010–2011) ble det redegjort for status i anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre og situasjonen for videre drift av dagens Sea King-flåte, der vedlikeholdskostnadene er økende og tilgangen på reservedeler er en utfordring. For å opprettholde fremdriftsplanen for anskaffelsen, arbeides det parallelt med de ulike fasene i prosjektet. Dette er ressurskrevende.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455, post 01 med 11,75 mill. kroner til arbeidet i prosjektorganisasjonen, hvorav 2,75 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 480, post 50.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker bl.a. diverse investeringer til Hovedredningssentralen. For å dekke investeringsutgifter ved å inkludere Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene som brukere i Nødnett, foreslås det å omdisponere 4 mill. kroner fra kap. 455, post 45 til kap. 456, post 45, jf. nærmere omtale under kap. 456, post 45.

Post 01 Driftsutgifter

Basert på evalueringen og erfaringene fra trinn 1, foreslår Regjeringen at utbyggingens trinn 2 skal inkludere en rekke elementer som det tidligere ikke var tatt høyde for.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 456, post 01 med 50,9 mill. kroner. Midlene vil bli benyttet til å styrke prosjektorganisasjonen i Direktoratet for nødkommunikasjon og å gi økt støtte til innføringsprosjektene i etatene. Videre vil midlene bli benyttet til å dekke drift av nettinfrastrukturen under utbyggingen og før etatene tar systemet i bruk, samt til drift av en landsdekkende driftsorganisasjon for brannvesenene og til etablering av en testsentral for helsesektorens kommunikasjonssentralsystemer.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Basert på evalueringen og erfaringene fra trinn 1, foreslår Regjeringen at utbyggingens trinn 2 skal inkludere en rekke elementer som det tidligere ikke var tatt høyde for.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 456, post 45 med 23,4 mill. kroner. Midlene vil bli benyttet til etablering av brannvesenenes driftsorganisasjon, økt støtte til innføringsprosjekter i kommunene (brann og helse), økt støtte til innføringsprosjektene i brann og økte prosjektressurser i Direktoratet for nødkommunikasjon for støtte til innføringsprosjektene.

Videre foreslås det å øke kap. 456, post 45 med 4 mill. kroner til investeringer forbundet med å inkludere Hovedredningssentralen og 330-skvadronens redningshelikoptre som brukere i Nødnett. Utgiftsøkningen foreslås motsvart ved at kap. 455, post 45 reduseres med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455, post 45.

Samlet foreslås kap. 456, post 45 økt med 27,4 mill. kroner.

Post 01 Brukerbetaling

Inntektene på posten består av brukerbetaling fra nødetatene etter hvert som disse tar Nødnett i bruk. Ved et eventuelt vedtak om landsdekkende utbygging av Nødnett vil rabattordningen falle bort for nåværende brukere og nye brukere av Nødnett trinn 1 utover i 2011. Effekten av økt brukerbetaling er beregnet til 18,85 mill. kroner i 2011.

Ved etablering av driftssentralløsning for brannvesenene vil det i 2. halvår 2011 komme inntekter fra 110-sentralene i trinn 1-området. I 2011 anslås disse inntektene til 3 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3456, post 01 med til sammen 21,85 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker blant annet utgifter til salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige som er oppnevnt av retten i den enkelte sak eller av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 466, post 01 økt med 30 mill. kroner.

arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 467, post 01 økt med 1,786 mill. kroner.

Post 71 Fritt rettsråd

Bevilgningen på posten dekker utgifter til advokat og rettshjelper i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fritt rettsråd etter reglene i lov om fri rettshjelp. Fritt rettsråd er juridisk rådgivning i saker som ikke er til behandling i domstolene eller et annet organ hvor det kan gis fri sakførsel. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 470, post 71 økt med 5 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Pilotprosjekt – førstelinjetjeneste

Regjeringen foreslår å opprette et nytt kap. 476 Førstelinjerettshjelp med tilhørende post 01 Driftsutgifter for utgiftene til pilotprosjektet for en ny førstelinjetjeneste for rettshjelp. I den forbindelse foreslås det å omdisponere 7,5 mill. kroner fra kap. 470, post 72 til nytt kap. 476, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 476, post 01.

Erstatningsnemnda for voldsofre

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 470, post 72 med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 473, post 01. Midlene vil bli benyttet til å dekke utgifter i Erstatningsnemnda for voldsofre, jf. nærmere omtale under kap. 473, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470, post 72 med 8,5 mill. kroner.

Post 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning

Etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf. forskrift om standardsatser for erstatning i anledning straffeforfølging, har en siktet rett til erstatning for økonomisk tap og til oppreising etter faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgningen blir innstilt eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 471, post 72 økt med 10 mill. kroner.

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker erstatningsbeløp i saker etter voldsoffererstatningsloven, herunder saksomkostninger i forbindelse med søknaden og klagebehandlingen. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, foreslås bevilgningen under kap. 472, post 70 økt med 15 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Erstatningsnemnda for voldsofre

I statsbudsjettet for 2011 ble bevilgningen under kap. 473, post 01 redusert med 1 mill. kroner på bakgrunn av et forslag om å legge ned Erstatningsnemnda for voldsofre og overføre klagesaksbehandlingen til Statens sivilrettsforvaltning. Forslaget har ikke blitt gjennomført, og det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 473, post 01 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 470, post 72, jf. omtale under kap. 470, post 72.

Inntekter fra kursvirksomhet

Som følge av at det ikke vil komme inntekter under kap. 3473, post 01 i 2011, foreslås også bevilgningen under kap. 473, post 01 redusert med 0,162 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3473, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 473, post 01 med 0,838 mill. kroner.

Post 01 Diverse inntekter

Inntekter fra kursvirksomhet

Refusjoner som skal dekke utgifter som Den rettsmedisinske kommisjon har i forbindelse med kurs og andre eventuelle inntekter inntektsføres under kap. 3473, post 01. Gjeldende bevilgning på posten er 0,162 mill. kroner. På bakgrunn av at det ikke er planlagt å avholde kurs i 2011 som vil gi inntekter på posten, foreslås bevilgningen under kap. 3473, post 01 redusert med 0,162 mill. kroner, jf. omtale under kap. 473, post 01.

Post 01 (Ny) Driftsutgifter

Pilotprosjekt – førstelinjetjeneste

Utgiftene til pilotprosjektet for en ny førstelinjetjeneste for rettshjelp posteres i dag under kap. 470, post 72. På bakgrunn av utgiftenes art bør bevilgningen til formålet heller posteres på en driftspost enn på en tilskuddspost. Regjeringen foreslår derfor at det opprettes et nytt kap. 476 Førstelinjerettshjelp med tilhørende post 01 Driftsutgifter, og at 7,5 mill. kroner til pilotprosjektet overføres fra kap. 470, post 72 til det nye kap. 476, post 01, jf. omtale under kap. 470, post 72.

Elektronisk skjemaløsning for salæroppgaver

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har utviklet en løsning for elektronisk innsending av salæroppgaver fra advokater/rettshjelpere til fylkesmennene i saker hvor det er gitt fritt rettsråd. Per i dag er andelen elektroniske salæroppgaver 56 pst. De øvrige salæroppgavene sendes på papir. Justisdepartementet er av den oppfatning at rettshjelpsordningen vil kunne forbedres ved at andelen av salæroppgaver som kommer inn elektronisk økes.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 476, post 01 med 0,837 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 400, post 01. Midlene vil bli benyttet til videreutvikling av den elektroniske skjemaløsningen for salæroppgaver. Justisdepartementet vil stille midlene til disposisjon for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Oppsummering

Samlet foreslås det en bevilgning på nytt kap. 476, post 01 på 8,337 mill. kroner.

Post 50 Tilskudd

Det pågående arbeidet med anskaffelse av nye redningshelikoptre er ressurskrevende. For å dekke deler av merbehovet i 2011 knyttet til prosjektorganisasjonen for anskaffelse av nye redningshelikoptre, herunder til Svalbard, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455, post 01 med 2,75 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 480, post 50, jf. omtale under kap. 455, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

I saldert budsjett for 2011 ble det lagt til grunn en prognose for antallet asylsøkere som ventes å komme til Norge i 2011 på 10 000, herunder om lag 800 enslige, mindreårige asylsøkere. På bakgrunn av situasjonen i middelhavsområdet er prognosen på noe usikkert grunnlag økt til om lag 11 000 asylsøkere i 2011, herunder 1 100 enslige, mindreårige asylsøkere.

Økt saksbehandlingskapasitet

Ved utgangen av 2010 hadde UDI i underkant av 30 000 ubehandlede oppholdssaker og i underkant av 5 000 ubehandlede asylsaker. Det er lagt opp til at UDI skal redusere antall ubehandlede asylsaker noe og antall ubehandlede oppholdssaker betydelig i løpet av 2011. For å kunne redusere antallet ubehandlede asylsaker noe i en situasjon der antall asylsøkere forventes å øke, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490, post 01 med 13 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 490, post 22. Den økte saksbehandlingskapasiteten skal særlig gå til hurtig behandling av saker som involverer barn. Helårsvirkningen fra 2012 er 14,1 mill. kroner.

Økning i kvoten for overføringsflyktninger i 2011

På bakgrunn av situasjonen i middelhavsområdet ønsker FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) å bygge opp kapasiteten for beskyttelse av flyktninger. UNHCR har bedt EUs medlemsland og andre land som bosetter overføringsflyktninger om å øke antall gjenbosettingsplasser for flyktninger fra området.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke kvoten for overføringsflyktninger i 2011 med 250 plasser. Til sammen foreslås det økte utgifter på 41,7 mill. kroner på budsjettområdene til Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i forbindelse med forslaget om økt kvote for overføringsflyktninger i 2011. Det er i forslaget lagt til grunn at kommunene får den samme kompensasjonen som ved ordinær bosetting av overføringsflyktninger gjennom dagens tilskuddsordninger. Overføringsflyktninger vil utløse integreringstilskudd i fem år og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i tre år. Forslaget inkluderer videre økte utgifter til saksbehandling i UDI og IMDi, økte utgifter til tiltak som støtter opp under gjenbosetting, samt økte reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet. Av de samlede, foreslåtte økte utgiftene på 41,7 mill. kroner, vil om lag 25 mill. kroner kunne innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter).

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490, post 01 med 1,3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i UDI. Det vises til omtale under kap. 490, post 73 og kap. 490, post 75 nedenfor. Videre vises det til omtale under kap. 820, post 01, kap. 821, post 60, kap. 821, post 61 og kap. 822, post 60 under BLD.

Saksbehandlingsstøtte for assistert frivillig retur (VARP)

UDI overtok ansvaret for saksbehandlingen av individuelle søknader til programmet for assistert frivillig retur (VARP) fra politiet 1. oktober 2010. Det er nå identifisert behov for utvidet elektronisk støtte i saksbehandlingen, for å redusere risiko for feil og legge til rette for hurtige frivillige returer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490, post 01 med 1,5 mill. kroner til dette formålet, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 490, post 72.

Sikkerhet på IKT-området og førstelinjeprosjektet

UDI forvalter et stort omfang av sensitiv personinformasjon, noe som medfører et stort behov for sikkerhet på IKT-området. Videre tar Regjeringen sikte på gradvis å overføre politiets oppgaver knyttet til behandling av søknader om oppholdstillatelser og statsborgerskap til UDI (førstelinjeprosjektet). Formålet er å redusere saksbehandlingstiden og kunne gi bedre service for brukerne, samtidig som det legges til rette for å utnytte etatenes kompetanse bedre og gi politiet mulighet for å fokusere på sine kjerneoppgaver.

For å kunne gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak på IT-området og sikre god planlegging av førstelinjeprosjektet, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490, post 01 med 15,9 mill. kroner.

Innledende asylsaksbehandling

UDI skal overta enkelte av Politiets oppgaver knyttet til den innledende asylsaksbehandlingen. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 490, post 01 med 1,313 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490, post 01 med 33,013 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60

Bevilgningen på posten dekker statens utgifter til drift av mottak for asylsøkere og flyktninger. Gjeldende bevilgning på posten er om lag 1 936 mill. kroner.

Som følge av at det forventes flere asylsøkere til Norge i 2011, anslås gjennomsnittlig belegg i mottak økt med 260 personer sammenlignet med det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2011. Dette gir isolert sett et høyere bevilgningsbehov. Samtidig utgjør enslige, mindreårige asylsøkere en lavere andel av det samlede mottaksbelegget, noe som reduserer bevilgningsbehovet. Det er i beregningene tatt hensyn til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forventer å bosette om lag 250 flere fra mottak enn det som ligger til grunn for saldert budsjett.

Det foreslås at 15,9 mill. kroner omdisponeres til kap. 490, post 01 og at 2,5 mill. kroner omdisponeres til kap. 440, post 01 jf. omtale ovenfor.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490, post 21 med 7,813 mill. kroner. Deler av utgiftene på posten kan rapporteres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres under kap. 3490, post 04, jf. omtale under kap. 3490, post 04.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Bevilgningen på posten dekker utgiftene Utlendingsdirektoratet har til tolking og oversettelse i forbindelse med saksbehandlingen av asylsaker. Som følge av at prognosen for antallet asylsøkere i 2011 er økt fra 10 000 til 11 000 asylsøkere, vil det bli gjennomført flere intervjuer og avgis flere egenerklæringer enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2011. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490, post med 2 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger

Bevilgningen på posten dekker de gjennomsnittlige utgiftene vertskommuner med asylmottak har til helse, barnevern, tolk og administrasjon. De oppdaterte prognosene for antallet asylsøkere i 2011 tilsier at det er behov for flere mottaksplasser enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2011. Samtidig er anslaget for enslige mindreårige i mottak og antall barnevernstiltak lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 490, post 60 med 9,505 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 490, post 21.

Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak, kan nyttes under post 60

Bevilgningen på posten dekker utgiftene til økonomiske ytelser til asylsøkere og flyktninger som bor i mottak. Som følge av at det forventes flere asylsøkere til Norge og flere beboere i mottak enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett 2011, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490, post 70 med 3,512 mill. kroner.

Post 72 Retur av asylsøkere med endelig avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 490, post 72 med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 490, post 01. Midlene vil bli benyttet til å finansiere saksbehandlingsstøtte for assistert frivillig retur, jf. omtale under kap. 490, post 01.

Post 73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821, post 60

Regjeringen foreslår å øke kvoten for overføringsflyktninger i 2011, jf. omtale under kap. 490, post 01. For å kunne benytte midler tilsvarende første års integreringstilskudd for totalt 80 plasser i 2011 til andre tiltak for gjenbosetting av flyktninger, foreslås det å øke bevilgningen til slike tiltak med om lag 3 mill. kroner. Av dette foreslås 1,836 mill. kroner bevilget under kap. 490, post 73 og 1,224 mill. kroner under kap. 820, post 01. Midlene vil bli benyttet i nært samarbeid med UNHCR.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

På bakgrunn av situasjonen i middelhavsområdet, foreslår Regjeringen å øke kvoten for overføringsflyktninger i 2011 med 250 plasser, jf. nærmere omtale under kap. 490, post 01. Tiltaket vil medføre økt behov for bevilgninger til å dekke reiseutgifter for overføringsflyktninger, og det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490, post 75 med 1,825 mill. kroner.

Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3490, post 03 med 1,789 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490, post 75.

Post 04 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3490, post 04 med 6,534 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490, post 21, 60 og 70.

Post 06 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til gjenbosetting av flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3490, post 06 med 1,836 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490, post 73.

Andre saker

Sikkerhetstiltak ved den amerikanske ambassaden

Den amerikanske ambassaden fremmet i verbalnote av 20. januar 2011 en anmodning til Utenriksdepartementet om å få starte opp igjen sitt Surveillance Detection Program (SDP) ved ambassaden. I noten ble det gitt en nærmere beskrivelse av omfang og tiltak i programmet. Utenriksdepartementet overleverte 2. mai d.å. en note til den amerikanske ambassaden, som svar på amerikanernes henvendelse. Innholdet i noten er basert på innspill og forutgående drøftelser mellom Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt, under koordinering av Justisdepartementet. Det understrekes i noten at norske myndigheter er forpliktet til å ivareta sikkerheten for ambassadene i Oslo, og at dette er en oppgave som tas på største alvor.

Det følger av folkeretten at ambassader har rett til å iverksette visse sikkerhetstiltak knyttet til eget ambassadeområde, inkludert blant annet ambassadørens residens. Av Utenriksdepartementets note framgår at norske myndigheter ikke har innvendinger til at den amerikanske ambassaden iverksetter enkelte egne sikkerhetstiltak, i form av observasjon med det formål å detektere potensielle sikkerhetsrisikoer. Utstrekningen av disse tiltakene må imidlertid begrenses til den umiddelbare nærhet av ambassaden eller ambassadørens residens. Det presiseres i noten at all identifikasjon av mistenkelig virksomhet rundt ambassaden eller residensen skal rapporteres til norsk politi. I Utenriksdepartementets note henvises det også til noten fra Den amerikanske ambassaden av 20. januar hvor det opplyses at SDP-enheter ikke kan engasjere seg i etterforskningsaktivitet eller kontraovervåkingsaktivitet og at personellet ikke kan være bevæpnet. Det understrekes videre at personellet kun har observasjonsoppgaver.

Politiets utlendingsinternat på Trandum

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det bevilget 32,8 mill kroner for å gjennomføre bygningsmessige oppgraderinger ved politiets utlendingsinternat på Trandum og å utvide kapasiteten ved internatet med 50 nye plasser. Det ble lagt til grunn at utvidelsen av kapasiteten skulle gjennomføres ved å leie et nytt bygg i tilknytning til det eksisterende utlendingsinternatet. Videre ble det lagt til grunn at de nye plassene skulle kunne benyttes fra 1. april 2011. I Prop. 12 S (2010–2011) foreslo Regjeringen at utvidelsen med 50 nye plasser i stedet skulle foretas ved å etablere modulbygg innenfor dagens internatområde. I proposisjonen ble oppstartstidspunktet angitt til 1. september 2011.

Statsbygg skal stå som eier av modulbyggene. Politiets Utlendingsenhet (PU), som står for drift av internatet, skal leie modulbyggene av Statsbygg. Statsbygg er byggherre og forestår prosjektledelsen av anskaffelsen av modulbyggene. Statsbygg har mottatt to anbud. Ved å velge rimeligst anbud vil leieutgifter først påløpe fra januar 2012. Justisdepartementet mener at det billigste anbudet bør velges, selv om det innebærer en forskyving av oppstartstidspunktet til i løpet av januar 2012.

Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av en slik utsettelse i forbindelse med nysalderingen av 2011-budsjettet.

IKT-tiltak i politiet

I Prop. 1 S (2010–2011) Justis- og politidepartementet framkommer blant annet følgende:

«Avsetningen til IKT-tiltak vil bli videreført og styrket i 2011, bl.a. til å ferdigstille arbeidet med ny IKT-infrastruktur og forberede fornyingen av straffesakssystemene».

Implementeringen av ny IKT-infrastruktur er igangsatt, men arbeidet er av flere årsaker blitt forsinket og har vist seg mer ressurskrevende enn tidligere lagt til grunn. Dette innebærer at man sannsynligvis ikke klarer å få alle politidistrikt og særorgan implementert på ny teknisk infrastruktur før primo 2013.

Når det gjelder forberedelse til fornying av straffesakssystemene, er dette arbeidet godt i gang. Utredningsarbeidet er en svært omfattende og krevende prosess. Erfaringene så langt er at det er behov for å bruke mer tid til planleggings- og kvalitetssikringsaktiviteter enn tidligere lagt til grunn. Justisdepartementet vil komme tilbake med en omtale av prosjektet og status så langt i forbindelse med framleggelsen av budsjettforslaget for 2012.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Administrasjons- og gjennomføringskostnader for fylkeskommunale oppdrag til Innovasjon Norge

Bevilgningen på kap. 551, post 60 foreslås økt med 24,5 mill. kroner. Midlene skal gå til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader i Innovasjon Norge knyttet til forvaltningen av fylkeskommunale tilskuddsordninger, som etter omleggingen til et nytt finansieringssystem er flyttet fra Nærings- og handelsdepartementet kap. 2421, post 70. Kostnadene er høyere enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2010–2011). Midlene overføres i 2011 direkte fra Kommunal- og regionaldepartementet til Innovasjon Norge.

Oppryddingsarbeid Verran kommune

I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 ble det bevilget 10 mill. kroner til sikringstiltak etter nedlagt gruveaktivitet, samt tilrettelegging for næringsutvikling, i Verran kommune, jf. forslag fremmet i Prop. 29 S (2010–2011).

Ved en feil ble ikke midlene utbetalt til Nord-Trøndelag fylkeskommune innen årsskiftet. Siden posten ikke er overførbar, ble midlene tilbakeført i statsregnskapet for 2010.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen for 2011 på kap. 551, post 60 økes med 10 mill. kroner. Økningen tilsvarer det beløp som ble tilbakeført i statsregnskapet for 2010, og midlene skal brukes til samme formål som lå til grunn da saken ble fremmet i Prop. 29 S (2010–2011).

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 34,5 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Administrasjons- og gjennomføringskostnader hos virkemiddelforvaltere

Kommunal- og regionaldepartementet varslet i Prop. 1 S (2010–2011) at fylkeskommunene fra 2011 kan benytte inntil 5 pst. av midlene de selv forvalter på kap. 551, postene 60 og 61 til delvis å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltningen av midlene. Fra 2011 er det åpnet for at denne bestemmelsen også gjelder for aktører som har fått videredelegert forvaltningsansvar fra fylkeskommunen, som f.eks. forvaltere av kommunale og regionale næringsfond.

Jf. omtale under kap. 2421, post 70 i Prop. 1 S (2010–2011) for Nærings- og handelsdepartementet er det gjort justeringer knyttet til innføring av en ny modell for finansiering av administrasjons- og gjennomføringskostnader hos Innovasjon Norge. Endringen innebærer at administrasjons- og gjennomføringskostnadene belastes de ulike ordningene. For å sikre likebehandling av de nasjonale virkemiddelaktørene vil Kommunal- og regionaldepartementet legge samme prinsipp til grunn for SIVA og Forskningsrådet. På denne bakgrunn skal fylkeskommunene dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader for oppdrag de inngår med Innovasjon Norge samt SIVA og Forskningsrådet, dersom disse kostnadene ikke er dekket av andre.

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Utredningsmidler mv.

I forbindelse med arbeidet med ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken er det behov for ekstra midler i 2011 til utredninger, analyser mv. Det foreslås derfor å flytte 3 mill. kroner fra kap. 552, post 72 til kap. 552, post 21.

Bevilgningen på kap. 552, post 72 foreslås på denne bakgrunn redusert med 3 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 552, post 21.

SIVAs næringshageprogram

Kommunal- og regionaldepartementet vil innenfor bevilgningen på kap. 552, post 62 å øke tildelingen til SIVA med 10 mill. kroner til et nytt næringshageprogram med oppstart 1. juli 2011. SIVA blir med dette tildelt totalt 35 mill. kroner til næringshageprogrammet i 2011. Hovedmål for det nye programmet skal være økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser. Det vil bli lagt vekt på nyskaping og innovasjon.

Post 60 Innbyggertilskudd

Hovedtyngden av de øremerkede tilskuddene til barnehager ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd for 2011. Beløpet inkluderte midler til drift av barnehageplasser opprettet i 2010 basert på et anslag for utbygging i 2010. Prognosen for 2010 var 7 100 heltidsplasser, noe som ble anslått å gi rom for 5 400 flere barn i barnehage. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble opprettet 8 200 nye heltidsplasser i 2010, og at om lag 6 800 flere barn fikk plass i barnehage. Utbyggingen ble dermed noe høyere enn forventet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 23,5 mill. kroner.

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

I saldert budsjett for 2011 er det lagt til grunn at det i gjennomsnitt vil være 146 000 mottakere av bostøtte per måned. Nye anslag tilsier et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 130 000 per måned. I tillegg er det anslått at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte vil øke med om lag 400 kroner, fra 25 600 kroner til 26 000 kroner.

På bakgrunn av de nye anslagene foreslås det at bevilgingen på posten reduseres med 378,5 mill. kroner, fra 4 148,5 mill. kroner til 3 770 mill. kroner.

Post 61 Husleietilskudd

Tilskuddet skal bidra til at leietakere i tidligere regulerte boliger i Oslo og Trondheim, og som er i en vanskelig økonomisk situasjon, skal kunne beholde boligen etter at husleiereguleringen ble avviklet 1. januar 2010.

I desember 2010 var det 123 mottakere av tilskuddet, mens det i januar 2011 var 93 mottakere. Selv om det vil kunne komme nye søkere som følge av at ujustert husleie blir oppregulert, forventer Oslo kommune en betydelig nedgang i utbetalingene. Utgiftene til husleietilskudd i Oslo i 2011 anslås til om lag 4,8 mill. kroner, hvorav statens andel utgjør 2,4 mill. kroner.

Det er fortsatt ikke klart hvor stor søknadsinngangen i Trondheim blir i 2011. Det legges til grunn at husleienivået i Trondheim er lavere enn i Oslo.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgingen på posten reduseres med 1 mill. kroner, fra 4,5 mill. kroner til 3,5 mill. kroner.

Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres

På bakgrunn av nye renteanslag for 2011, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 90,2 mill. kroner, fra 673,0 mill. kroner til 582,8 mill. kroner.

Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

På bakgrunn av nye renteanslag for 2011, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 3,6 mill. kroner, fra 47,0 mill. kroner til 43,4 mill. kroner.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

På bakgrunn av nye renteanslag for 2011 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 72,3 mill. kroner, fra 1 273,7 mill. kroner til 1 201,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Avdeling for sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett i byggesaker i Statens bygningstekniske etat skal flyttes fra Oslo til Gjøvik innen 1.1.2012. I den forbindelse vil det i 2011 påløpe kostnader, i hovedsak knyttet til planlegging av flytteprosessen, etableringskostnader, rekruttering av ansatte og kostnader i forbindelse med omstillingsavtaler.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgingen på posten økt med 7,7 mill. kroner, fra 55,8 mill. kroner til 63,5 mill. kroner i 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidsdepartementet har vært involvert i flere store omorganiseringsprosesser de senere årene som følge av endringer i departementsstrukturen. Dette har medført merutgifter for departementet.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 600, post 01 med 2,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 601, post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Evaluering av IA-avtalen

I forbindelse med inngåelsen av ny IA-avtale var det enighet om at det før utløpet av avtalen i 2013 skal gjennomføres en evaluering av måloppnåelsen og av om tiltakene i avtalen er iverksatt og gjennomført på en tilfredsstillende måte. Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til formålet i 2011, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Omdisponering til kap. 600, post 01

Det vises til omtale under kap. 600, post 01 ovenfor. Bevilgningen på kap. 601, post 21 foreslås redusert med 2,4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 600, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 601, post 21 med 1,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

I Innst. 15 S (2010–2011) går Arbeids- og sosialkomiteen inn for at ubrukte prosjektmidler til servicehund på kap. 634, post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv. i 2010 kan overføres til 2011, og at overført beløp også skal kunne benyttes dersom det oppstår behov for erstatningshund for brukere.

Det foreligger nå en fullstendig oversikt over merforbruk og udisponerte midler for alle tiltak over kap. 634, post 21 i 2010. På denne bakgrunn foreslås det å benytte inntil 3 mill. kroner til erstatningshund for aktuelle brukere.

Arbeidsdepartementet har bestemt at midlene vil bli overført til Norges Blindeforbund, som gjennom tidligere servicehundprosjekter og drift av førerhundskoler, har opparbeidet seg nødvendig fagkompetanse på området.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 601, post 70 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 634, post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

Det pågår for tiden et omfattende planleggingsarbeid for å modernisere Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Som ledd i dette arbeidet gjennomføres en ekstern kvalitetssikring (KS 1) i tråd med gjeldende kvalitetssikringsregime. Dette krever at Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider et planverk som legges til grunn for kvalitetssikringen. IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er en komplisert og langsiktig prosess som krever god planlegging, styring og kontroll.

For budsjettåret 2011 er det bevilget 8 mill. kroner til planleggingsarbeidet for IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Planleggingsarbeidet er mer omfattende enn det Arbeidsdepartementet tidligere har lagt til grunn.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 604, post 21 med 31 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Helserefusjonsområdet

Forvaltningsansvaret for helserefusjoner ble overført fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009. Det har skjedd en gradvis overføring av oppgaver, og Helsedirektoratet har også i 2011 overtatt nye oppgaver fra Arbeids- og velferdsetaten.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 605, post 01 med 9,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 720, post 01.

IA-tiltak – Utarbeidelse av faglig veileder for sykmelder

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet skal, som en oppfølging av IA-arbeidet, utarbeide både en faglig veileder til bruk i sykemeldingsarbeidet og et opplegg for obligatorisk opplæring for alle sykmeldere. Arbeidet med utarbeidelsen av en faglig veileder startet opp etter planen i juni 2010, men aktiviteten i 2010 ble noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette innebærer at en større del av arbeidet må utføres i 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 605, post 01 med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 762, post 21.

Oppfølging av lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv.

I statsbudsjettet for 2011 ble det bevilget 153 mill. kroner til ulike sykefraværstiltak, herunder til oppfølging av tiltak som foreslås i Prop. 89 L (2010–2011). Utgiftene i forbindelse med lovforslaget er oppjustert med 33 mill. kroner utover det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Oppjusteringen skyldes økte administrative utgifter for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med oppfølging av nytt sanksjonsregime og økte utgifter knyttet til utvikling av systemstøtte til nytt sanksjonsregime. I tillegg er det behov for å øke bevilgningen til de fylkesregionale IA-rådene, og til evaluering av IA-avtalen. Det er derfor behov for å øke bevilgningen på kap. 601, post 21 med 1 mill. kroner og kap. 605, post 01 med 38 mill. kroner.

Øvrige tiltak – Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning

Det foreslås videre å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 53,6 mill. kroner knyttet til bl.a. følgende tiltak:

• Misbruk av velferdsordninger og feilutbetalinger over tid er en alvorlig utfordring for velferdsstaten. Det er viktig å identifisere og behandle flere feilutbetalinger og intensivere innsatsen for å avdekke trygdemisbruk. Det foreslås derfor å styrke dette arbeidet i Arbeids- og velferdsetaten.

• En ny EU-forordning krever at all utveksling av trygdeinformasjon mellom EU/EØS-land fra og med 2012 skal skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Som følge av dette er det behov for tilpasning av Arbeids- og velferdsetatens systemløsninger.

• Det er behov for å øke driftsbevilgningen til etaten for å sikre økt kompetanse og kapasitet for å gjennomføre IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap 604 post 21.

• Det er videre behov for å sikre tilstrekkelige administrative ressurser knyttet til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak, jf. omtale under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 605, post 01 økt med 76,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 605, post 01 om behov for å øke enkelte bevilgninger i forbindelse med nytt oppfølgingsregime for sykmeldte. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap 605, post 70 med 4 mill kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 605, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse.

På grunnlag av oppdatert anslag foreslås bevilgningen på kap. 611, post 01 redusert med 1,9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Post 22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningene på postene foreslås redusert med til sammen 45 mill. kroner. Post 01 foreslås redusert med 61 mill. kroner, post 22 foreslås bevilget med 17 mill. kroner og post 70 foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Reduksjonen knytter seg til følgende anslagsendringer:

• Anslaget over inntekter fra medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie er oppjustert med 282 mill. kroner. Av dette skyldes om lag 232 mill. kroner økte premieinntekter fra arbeidsgiverne og 50 mill. kroner økt medlemsinnskudd. Anslagene er basert på nye premiesatser for 2011, oppdatert lønnsgrunnlag og endringer i antall medlemmer.

• Anslaget over utbetalinger til alders- og uførepensjoner oppjusteres med 257 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at etterbetalingene av etterlattepensjon til enkemenn er oppjustert med 264 mill. kroner i 2011, jf. nærmere omtale nedenfor. I motsatt retning trekker en nedjustering av veksten i utbetalte pensjoner.

• Anslaget over utbetalinger til avtalefestet pensjon (AFP) nedjusteres med 87 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utbetalte AFP-pensjoner i 2010 ble lavere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2011.

• Anslaget over refusjoner av pensjoner utbetalt på vegne av andre pensjonsordninger (jf. overføringsavtalen som Statens pensjonskasse har inngått med andre pensjonsleverandører om overføring av pensjonsrettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger) er nedjustert med 39 mill. kroner.

• Det foreslås bevilget 17 mill. kroner til sluttoppgjør på post 22. Utbetalingen gjelder utbetaling av sluttoppgjør for Secora og Trondheim Energi Nett.

• Øvrige endringer på kap. 612 medfører en netto oppjustering av utgiftsanslaget på om lag 11 mill. kroner.

Nærmere om etterbetaling av etterlattepensjon til enkemenn

På bakgrunn av en klagesak til EFTAs klageorgan (ESA), om forskjellsbehandling av kvinner og menn i lov om Statens pensjonskasse, konkluderte EFTA-domstolen i dom av 30. oktober 2007 med at lov om Statens pensjonskasse § 34 første ledd andre punktum som gjaldt særskilt beregning av enkepensjon var i strid med likestillingsdirektivet og artikkel 69 i EØS-avtalen. Dommen krevde at det ble gjennomført likestilling for kvinner og menn for den del av pensjonsgivende tjenestetid som er opptjent etter 1. januar 1994, dvs. det tidspunktet da EØS-avtalen fikk virkning for Norge. Saken ble fulgt opp med forslag om endring i lov om Statens pensjonskasse og lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser i Ot. prp. nr. 101 (2008–2009) og Prop. 10 L (2009– 2010). Lovendringene trådte i kraft 1. februar 2010. Nye forskrifter som følge av lovendringene trådte i kraft 6. juli 2010. ESA har uttrykt at de finner Norges oppfylling av EFTA-domstolens dom av 30. oktober 2007 lite tilfredsstillende. Det gjelder tiden som er brukt på oppfølging av dommen og implementering av regelendringene, og ikke innholdet i endringene. ESA har derfor stevnet Norge på nytt med påstand om brudd på Overvåknings- og domstolsavtalen (ODA) artikkel 33, som pålegger EFTA-statene å treffe nødvendige tiltak for å oppfylle EFTA-domstolens avgjørelser. Norge har i tilsvaret til EFTA-domstolen erkjent brudd på ODA artikkel 33, men gir samtidig en redegjørelse for tidsbruken i saken.

Statens pensjonskasse anslo i Ot. prp. nr. 101 (2008–2009) at antall berørte saker var i størrelsesorden 1 200–1 600, mens kostnadene for staten ved etterbetalingene ble anslått til om lag 80 mill. kroner. Det ble understreket at anslagene var basert på en rekke usikre forutsetninger. På bakgrunn av oppdaterte erfaringstall ble antall saker oppjustert til om lag 3 000 saker i forbindelse med nysalderingen av 2010-budsjettet. Samlet etterbetaling til enkemenn i 2010 ble da anslått til 120 mill. kroner. I Prop. 42 S (2010–2011) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Arbeidsdepartementet ble det vist til at departementet ville komme tilbake med oppdaterte anslag over de samlede kostnadene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011. Regnskapet for 2010 viser at Statens pensjonskasse ferdigbehandlet om lag 500 saker knyttet til løpende pensjoner i 2010. Dette utgjorde en samlet utbetaling på 127 mill. kroner.

Statens pensjonskasse har siden Stortingets behandling av Prop. 42 S (2010–2011) arbeidet videre med beregningsgrunnlaget og kommet fram til mer presise anslag for etterbetalingssakene, både når det gjelder antall saker og gjennomsnittlig utbetalt beløp per sak. Det anslås nå at det er om lag 3 500 saker som kan være berettiget en ny beregning av pensjonsytelsen. Av dette gjelder 1 900 saker løpende pensjoner i Statens pensjonskasse, 950 saker gjelder pensjoner som skal beregnes og utbetales av andre ordninger, men der Statens pensjonskasse skal refundere sin andel av utbetalingene, mens 650 saker gjelder pensjoner der enkemannen er død og beløpet skal utbetales til dødsboet. Samlet utbetaling i 2011 anslås til 264 mill. kroner.

For arveoppgjørene og refusjonspensjonene foreligger det per i dag ikke erfaringstall. Det er derfor fortsatt knyttet noe usikkerhet til omfang og budsjetteffekt av disse sakene. Arbeidsdepartementet vil komme nærmere tilbake med oppdaterte anslag over disse sakene, samt det totale omfanget av etterbetalingssakene i forbindelse med budsjettforslaget for 2012. Alle løpende pensjoner forventes å være ferdig behandlet innen utgangen av 3. kvartal i 2011. Når det gjelder arveoppgjør og refusjonspensjoner, legges det til grunn at 50 pst. av arveoppgjørene vil være behandlet i løpet av 2011. De resterende arveoppgjørene og refusjonspensjonene er forutsatt behandlet i 2012.

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Bevilgningene på posten omfatter en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av antatt pensjonspremie for medlemsvirksomheter i Statens pensjonskasse som ikke betaler premie. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet på grunnlag av nye estimerte premier for ikke-premiebetalende virksomheter per 31.12.2010. Det er benyttet en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst.

Bevilgningen foreslås økt med 52 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten omfatter utgifter knyttet til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget er basert på samme volumforutsetninger som under post 90 Utlån. Bevilgningen på post 01 foreslås økt med 8 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Anslaget over utbetaling av nye lån er økt med 5 200 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at anslaget for antall utbetalte lån per uke er økt fra 150 (som lå til grunn for saldert budsjett) til 220. I tillegg er anslaget over gjennomsnittlig utbetalt beløp oppjustert fra 1 275 000 kroner i saldert budsjett til 1 320 000 kroner. Utgiftsanslaget er basert på erfaringstall for søknadsinngangen så langt i 2011, prognoser for renteutviklingen og utviklingen i boligmarkedet. Den betydelige oppjusteringen må ses i sammenheng med at Statens pensjonskasse for tiden har en av markedets gunstigste renter på boliglån.

Bevilgningen på kap. 614, post 90 foreslås økt med 5 200 mill. kroner.

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Anslaget er basert på samme volumforutsetninger som under kap. 614 post 90 Utlån og kap. 3614, post 90 Tilbakebetaling av lån.

Bevilgningen på post 01 foreslås økt med 7 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Bevilgningen på posten omfatter innbetaling av avdrag og innfrielser av boliglån. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 600 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget over antall innfrielser per måned er oppjustert, fra 420 i saldert budsjett til 460, og at anslaget over gjennomsnittlig innfridd beløp er oppjustert fra 670 000 kroner i saldert budsjett til 850 000 kroner. I tillegg er det foretatt en oppjustering av forventede avdrag i 2011.

Bevilgningen på kap. 3614, post 90 foreslås økt med 1 600 mill. kroner.

Post 80 Renter

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Anslaget over renteinntektene er nedjustert med 96 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Det er lagt til grunn en effektiv rentesats på 3,0 pst., mot 3,5 pst. i saldert budsjett 2011.

Bevilgningen på kap. 5607, post 80 foreslås redusert med 96 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 18 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at faktisk utbetalte erstatninger i 2010 ble høyere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er det tatt hensyn til at beregnet avgift til Arbeids- og velferdsetaten i 2011 er høyere enn tidligere lagt til grunn. Avgiften beregnes og betales på etterskudd basert på faktiske erstatningsutbetalinger.

Bevilgningen på kap. 615, post 01 foreslås økt med 18 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie. Det er foretatt en oppdatert beregning av anslåtte premieinntekter basert på premiegrunnlaget for 2010 og effekten av nye premiesatser for 2011.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3615, post 01 med 6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til gruppelivsutbetalinger, samt Statens pensjonskasse sine kostnader ved å administrere gruppelivsordningen. Anslaget på posten settes ned med 14 mill. kroner. Anslaget er basert på utbetalte erstatninger i 2009 og 2010, som er de to første hele årene med en forbedret gruppelivsdekning.

Bevilgningen på kap. 616, post 01 foreslås redusert med 14 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter

Bevilgningen på posten skal dekke premieinntekter fra de virksomhetene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Det er foretatt en oppdatert beregning av anslåtte premieinntekter basert på premiegrunnlaget for 2010, og effekten av nye premiesatser for 2011.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3616, post 01 med 3 mill. kroner.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak, mv., kan overføres

Det vises til omtale under kap. 601, post 70 Tilskudd om å benytte inntil 3 mill. kroner i 2011 til erstatningshund for aktuelle brukere.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 634, post 21 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 601, post 70.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

I Prop. 1 S (2010–2011) for Arbeidsdepartementet ble det bevilget 7 253 mill. kroner til tiltak for arbeidssøkere. Bevilgningen gir rom for å gjennomføre et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 71 200 plasser i 2011, gitt visse forutsetninger om tiltakenes priser og sammensetning.

Det ligger nå an til lavere arbeidsledighet enn lagt til grunn i saldert budsjett 2011. På grunn av de bedrede utsikter på arbeidsmarkedet, foreslås en reduksjon i tiltaksnivået for ledige på 1 050 plasser i gjennomsnitt for året. Planlagt tiltaksnivå for ledige er etter dette om lag 18 250 plasser i gjennomsnitt. Som følge av redusert ledighet, vil andelen ledige som kan få tilbud om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak øke noe, sammenlignet med hva som lå til grunn i saldert budsjett 2011. Forslaget innebærer isolert sett et redusert bevilgningsbehov på 93 mill. kroner i 2011. Videre innebærer forslaget et redusert behov for tilsagnsfullmakt på 43,9 mill. kroner.

Prognosen for personer med nedsatt arbeidsevne tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen i 2011. Regjeringen foreslår derfor at tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne økes med 2 600 plasser for 2. halvår 2011. Dette gir en økning på 1 300 plasser i gjennomsnitt for 2011. Planlagt tiltaksnivå for denne gruppen er etter dette 53 200 plasser i gjennomsnitt. I den foreslåtte økningen er det lagt opp til at tiltaksplasser som fremmer integrering i ordinært arbeidsliv skal prioriteres. Forslaget innebærer isolert sett et økt bevilgningsbehov på 35,3 mill. kroner. Videre innebærer forslaget et økt behov for tilsagnsfullmakt på 109 mill. kroner.

Oppdaterte anslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at tilsagnsfullmakten for regnskapsmessig etterslep for aktivitet i 2010 som kommer til utbetaling i 2011 ikke ble benyttet fullt ut. Dette skyldes en noe lavere gjennomsnittspris på arbeidsmarkedstiltak enn ventet avslutningsvis i 2010. Isolert sett innebærer dette at bevilgningen i 2011 kan reduseres med 209,1 mill. kroner.

Et mindreforbruk på 29,2 mill. kroner på posten i 2010 er overført til 2011, noe som isolert sett reduserer bevilgningsbehovet med 29,2 mill. kroner.

Samlet sett reduseres bevilgningsbehovet på posten med 296 mill. kroner i 2011. Endringen er knyttet til en samlet økning på 250 plasser i gjennomsnitt på årsbasis, redusert bevilgningsbehov som følge av lavere bruk av tilsagnsfullmakt knyttet til regnskapsmessig etterslep, samt overføring av ubrukte midler fra 2010. I tillegg medfører forslaget et behov for å øke tilsagnsfullmakten for 2011 på kap. 634, post 76 med 65,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av økt tiltaksnivå, foreslås det også å øke bevilgningen til personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten på kap. 605, post 01, jf. omtale under denne posten.

Gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, vil bevilgningen på kap. 634, post 76 etter dette gi rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 71 450 plasser i 2011.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Til grunn for et oppdatert utgiftsanslag på kap. 635 ligger et gjennomsnittlig antall ventelønnsmottakere på om lag 720 personer i 2011. Det samme anslaget lå til grunn i saldert budsjett 2011. Regnskapstall for 2. halvår 2010 viser at den gjennomsnittlige ytelsen er høyere enn tidligere lagt til grunn. På denne bakgrunn anslås utbetalingene av ventelønn til om lag 164 mill. kroner i 2011. Dette innebærer en økning på 9 mill. kroner.

Bevilgingen på kap. 635, post 01 foreslås økt med 9 mill. kroner, til 164 mill. kroner.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Refusjonsandelen avhenger av utviklingen i antall mottakere og tilgangen av antall mottakere med fulle refusjonskrav. I 2010 var gjennomsnittlig refusjonsgrad 29 pst. Til grunn for saldert budsjett 2011 ligger en refusjonsgrad på 26 pst. På bakgrunn av utviklingen i 2010 legges det til grunn en gjennomsnittlig refusjonsgrad på 30 pst. i 2011. Dette vil medføre en økning i refusjonsinntektene i 2011 fra 40 mill. kroner til 49 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3635, post 01 med 9 mill. kroner, til 49 mill. kroner.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

På bakgrunn av økningen i utbetalinger til ventelønn foreslås det også at bevilgningen på kap. 3635, post 85 økes med 0,2 mill. kroner, til 1,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det har i den senere tid blitt avdekket en rekke alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, spesielt innenfor helsesektoren og bemanningsselskaper. Det er derfor behov for å forsterke kontrollen med arbeidsforholdene i bemanningsselskapene og i de virksomhetene som leier inn arbeidskraft.

Arbeidstilsynet vil øke tilsynet rettet mot et utvalg av bemanningsforetak i de ulike regionene, samt mot et utvalg av virksomheter som leier inn arbeidskraft. I første runde vil følgende bransjer prioriteres: Helsesektoren, renhold, restaurant og bygg.

Bevilgningen på kap. 640, post 01 foreslås på denne bakgrunn økt med 10 mill. kroner, til 437,5 mill. kroner i 2011.

Post 70 Tilskudd til oppstartskapital

I statsbudsjettene for 2010 og 2011 ble det bevilget til sammen 12 mill. kroner til startkapital, som skal tilbakebetales i løpet av 2015, til en utvidelse av ordningen med regionale verneombud til renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Formålet med utvidelsen er å bidra til økt seriøsitet og bedre vernearbeid, og slik skape mer ordnede forhold for arbeidstakere i disse bransjene. Forskrift om regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen trådte i kraft 1. januar 2011.

Som varslet i Prop. 1 S (2010–2011) for Arbeidsdepartementet skulle utredningen om organiseringen av utvidelsen ta utgangspunkt i en finansieringsordning tilsvarende den eksisterende i bygge- og anleggsnæringen, dvs. finansiert ved at arbeidsgiver betaler en avgift som utgjør en bestemt prosentsats av lønnsutgiftene.

På bakgrunn av drøftelser med partene i arbeidslivet, har Arbeidsdepartementet foretatt enkelte endringer i ordningen med regionale verneombud i renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen.

Endringene innebærer at ansettelsesforholdet til de regionale verneombudene flyttes fra fagforbundene til Arbeidstilsynet, men likevel slik at det i størst mulig grad bygger på eksisterende forskrift. Ansettelsesforholdet innrettes slik at de regionale verneombudene utøver sitt verv uavhengig av Arbeidstilsynets øvrige virksomhet. Instruksjonsmyndigheten mht. til utøvelsen av vervet skal ikke ligge hos Arbeidstilsynet, men legges i stedet til fondsstyret. Dette ble fastsatt i forskriften 12. mai 2011.

Ordningen skal på samme måte som tidligere finansieres ved at det kreves inn en avgift fra virksomhetene i de aktuelle bransjene. Avgiften skal gå inn i et fond som organiseres som en stiftelse og ledes av et styre med representanter oppnevnt av partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet.

Fondet skal refundere Arbeidstilsynets utgifter til lønn og sosiale utgifter til de regionale verneombudene ved at Arbeidstilsynet fakturerer stiftelsen.

Arbeidsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle budsjettjusteringer i forbindelse med nysalderingen for 2011 og Prop. 1 S for 2012.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen er på 395,3 mill, kroner. Bevilgningen består av tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonsloven § 15, og tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.

Bevilgningen foreslås økt 5 mill. kroner som følge av justering av bufferkapitalen knyttet til usikkerhet i inn- og utbetalingsforløpet i Pensjonstrygden for sjømenn. I henhold til retningslinjer i tildelingsbrevene de senere år skal Pensjonstrygden, av likviditetsmessige årsaker, ta høyde for en buffer på 10 mill. kroner i anslagene.

Bevilgningen på kap. 664 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen er på 1 650 mill. kroner. Posten gjelder tilskudd til AFP i privat sektor.

I anslagene er det skilt mellom AFP etter reglene som gjaldt til og med 2010, og de nye reglene som gjelder fra og med 2011. Veksten i antall pensjonister med AFP etter reglene som gjaldt til og med 2010 ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I saldert budsjett er det lagt til grunn en vekst i gjennomsnittlig antall pensjonister i 2011 på 2,5 pst i forhold til 2010. Oppdaterte anslag viser at veksten nå ser ut til å bli på 5,4 pst. Det forventes også en liten økning i gjennomsnittlig ytelse.

De nye reglene gjelder for alle arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011. I saldert budsjett var det forutsatt et gjennomsnittlig antall pensjonister på 3 800, med en gjennomsnittlig ytelse på om lag 18 700 kroner. Nye anslag viser at det kan forventes et gjennomsnittlig antall pensjonister på om lag 4 100 og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 20 900 kroner for ny AFP i privat sektor.

Bevilgningen på kap. 666, post 70 foreslås økt med 132 mill. kroner.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås å redusere resultatkravet for Statens pensjonskasse med 46 mill. kroner. Forslaget består av følgende enkeltelementer:

Post 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene foreslås økt med 4 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2011 som følge av økt volum på låneområdet.

Post 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene foreslås redusert med 22 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte følgekostnader knyttet til gjennomføringen av pensjonsreformen og ny offentlig tjenestepensjonsordning.

Post 24.3 Avskrivninger

Avskrivingsutgiftene foreslås nedjustert med 10,1 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2011. Reduksjonen skyldes i hovedsak at sluttførte aktiveringer i 2010, som inngår i avskrivningsgrunnlaget for 2011, ble noe lavere enn forutsatt i saldert budsjett 2011.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Oppdatert beregning av renter av statens kapital i 2011 viser at renteinntektene blir lavere enn tidligere lagt til grunn. Renteinntektene foreslås derfor nedjustert med 2,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011.

Post 24.6 Til reguleringsfond

Styrkingen av reguleringsfondet med 7,61 mill. kroner i saldert budsjett 2011 foreslås reversert. Bakgrunnen for styrkingen i saldert budsjett var at Statens pensjonskasse sto foran et meget krevende år i 2011 med iverksetting av Pensjonsreformen. Som følge av både nedjustering og mer presise anslag for følgekostnader til nytt pensjonssystem (PERFORM) i Statens pensjonskasse foreslås bevilgningen til reguleringsfondet redusert med 7,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer knyttet til nytt pensjonssystem (PERFORM) samt øvrige tjenesteområder i Statens pensjonskasse.

På grunn av mindreforbruk i 2010 som medfører overførte midler fra 2010 til 2011, foreslås bevilgningen på kap. 2470, post 45 redusert med 18 mill. kroner.

Styringsrammen PERFORM

Investeringsprogrammet (PERFORM) startet opp i første halvdel 2008, og gjennomgikk en ekstern kvalitetssikring (KS2) i august 2008 og to KS2 revisjoner henholdsvis i februar 2009 og februar 2010. Vedtatt kostnadsramme for prosjektet er på 1 287 mill. kroner, mens prosjektets styringsramme er på 1 006 mill. kroner. Prosjektet sluttføres 31. desember 2011.

Faktisk forbruk i 2008, 2009 og 2010 utgjør henholdsvis 62,3 mill. kroner og 273,4 mill. kroner, mens styringsrammen for 2010 og 2011 er på henholdsvis 349,4 mill. kroner og 319,5 mill. kroner. Totalt utgjør dette 1 004,6 mill. kroner, som er 1,4 mill. kroner under den vedtatte styringsrammen på 1 006 mill. kroner.

Det foreslås å øke styringsrammen for 2011 med 1,4 mill. kroner til 320,9 mill. kroner. Økningen er foreslått for å komme opp til den totale styringsrammen for prosjektet. Økningen av styringsrammen finansieres innenfor posten.

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

I 2010 var de samlede utbetalingene til dagpenger 12 199 mill. kroner. I saldert budsjett 2011 ble dagpengebevilgningen anslått til 12 900 mill. kroner. Dette tilsvarte en økning på om lag 6 pst. sammenlignet med utbetalingene i 2010.

Hittil i år har det vært en nedgang i ledigheten. Dagpengeutgiftene per utgangen av mars 2011 var om lag uendret sammenlignet med samme periode i 2010, mens antall stønadsmottakere er redusert. Årsaken til at utgiftene ikke har blitt redusert i tråd med nedgangen i antall dagpengemottakere er vekst i utbetalingen av ferietillegg i 2011 (opptjent i 2010) sammenlignet med utbetaling av ferietillegg i 2010 (opptjent i 2009). I tillegg er gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker høyere i 2011 enn i 2010.

AKU-ledigheten anslås nå til 3¼ pst., noe som er lavere enn anslaget som lå til grunn i saldert budsjett 2011. I tillegg til lavere forventet ledighet, ventes også andelen ledige med rett til dagpenger å bli lavere.

På denne bakgrunn anslås dagpengebevilgning i 2011 nå til 12 100 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 2541, post 70 foreslås redusert med 800 mill. kroner.

Post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Bevilgningen er på 80 mill. kroner. Arbeids- og velferdsetaten forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet av konkurs. Inntektene på denne posten er knyttet til refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det er vanligvis et etterslep fra åpnede konkurser til faktisk innbetalte refusjoner av dagpenger.

Det er forventet en reduksjon i refusjoner sammenlignet med forutsetningene i saldert budsjett 2011, og på denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen for 2011 på kap. 5705, post 01 med 20 mill. kroner, til 60 mill. kroner.

Post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Bevilgningen er på 1 mill. kroner. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søker arbeid i Norge. Arbeids- og velferdsetaten søker i etterkant om refusjon av sitt utlegg fra den enkeltes hjemland.

Det er forventet en vekst i refusjonene sammenlignet med forutsetningene i saldert budsjett 2011, og det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5705, post 03 med 5 mill. kroner, til 6 mill. kroner.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utgifter for staten i henhold til loven om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Målsettingen er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke dekkes pga. arbeidsgivers konkurs.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige og det er først og fremst antallet konkurser på landsbasis, antallet ansatte og lønnsnivået for disse som påvirker den samlede utbetaling. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti påvirke de årlige utgiftene.

Antall konkurser og antall nye bo/saker til NAV Lønnsgaranti sank i 2010 med henholdsvis 11,5 pst. og 22,8 pst. fra 2009.

Samlet utbetaling for 2010 viser en nedgang på 29,6 pst. fra 2009. Nedgangen må ses i lys av at det i 2010 har vært en oppbygging i antall saker til behandling (restansenivået) under lønnsgarantiordningen.

Det er spesielt utviklingen i antall konkurser og utviklingen i antall saker under behandling (restansesituasjonen) som får betydning for utgiftsutviklingen framover. Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering tilsier at det fortsatt vil være relativt høye konkurstall/innkomne nye saker til NAV Lønnsgaranti i 2011. Utviklingen i antall saker til behandling er usikker, men det er forventet noe nedbygging av disse i 2011.

Det forventes på denne bakgrunn at utgiftene vil ligge på om lag samme nivå som i 2010. Det anslås samlede utgifter i 2011 på 650 mill. kroner. Anslaget er 200 mill. kroner lavere enn bevilgningen for 2011.

Bevilgningen på kap. 2542, post 70 foreslås på denne bakgrunn redusert med 200 mill. kroner.

Post 02 Dividende

Dividenden (den delen av statens lønnsgarantiutbetalinger det er dekning for i konkursboet) har sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjonen i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Det er et betydelig etterslep i innkreving av dividenden.

I 2010 ble dividendeinngangen 155 mill. kroner. For 2011 anslås det at samlet innbetaling vil bli i samme størrelsesorden som i 2010. Anslaget er 15 mill. kroner lavere enn bevilgningen i saldert budsjett 2011. Reduksjonen må ses i sammenheng med at utbetalingene i 2010 ble lavere enn anslått.

Bevilgningen på kap. 5704, post 02 foreslås på denne bakgrunn redusert med 15 mill. kroner, til 155 mill. kroner.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 2 680 mill. kroner. På bakgrunn av regnskapstall og statistikk ved utgangen av februar 2011, anslås nå utgiftene til overgangsstønad til 2 560 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes at det nå legges til grunn færre mottakere og lavere gjennomsnittlig ytelse per mottaker enn i saldert budsjett 2011.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 2620, post 70 reduseres med 120 mill. kroner, til 2 560 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 415 mill. kroner. På bakgrunn av regnskapstall anslås nå utgiftene til stønad til barnetilsyn til 370 mill. kroner. Dette skyldes en større nedgang i antall mottakere enn forventet. Samtidig beholdes forutsetningen om en svak vekst i gjennomsnittlig ytelse i 2011.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 2620, post 72 reduseres med 45 mill. kroner, til 370 mill. kroner.

Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

Bevilgningen er på 801,2 mill. kroner. Utgiftene i 2010 ble høyere enn tidligere forventet. Dette gir et høyere inngangsnivå til 2011 enn det som var forutsatt i saldert budsjett. Antall mottakere i 2011 ser ut til å bli høyere enn tidligere antatt. I saldert budsjett var det lagt til grunn en reduksjon i antall mottakere på 7 pst. i forhold til 2010, mens det nå anslås en reduksjon på 3 pst. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 66,9 mill. kroner.

I saldert budsjett var det lagt inn en økning i utgiftene på 21,2 mill. kroner knyttet til endringer i bidragsregelverket fra 1. januar 2011. Regelverksendringene innebærer at inntektsgrensen for å motta maksimalt forskott økes fra 170 900 kroner til 217 200 kroner, og at inntektsprøvingen av forskottet gjøres fullt ut gjeldende også i saker med barn uten oppgitt far. Iverksettelse av endringene er forskjøvet til 1. mai 2011 i samsvar med Innst. 175 L (2010–2011), jf. Prop. 25 L (2010–2011) Endringar i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (heving av inntektsgrensa for rett til fullt bidragsforskott mv.). Merutgiftene i 2011 som følge av tiltakene anslås nå til 14,1 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2620, post 76 foreslås økt med til sammen 59,8 mill. kroner.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 31 980 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 100 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak at utgiftene i 2010 ble lavere enn tidligere antatt. Antall sykepengedager betalt av folketrygden per sysselsatt ble redusert fra om lag 10,5 dager i 2009 til 9,5 dager i 2010. Dette tilsvarer en reduksjon i fraværet per sysselsatt på om lag 8,5 pst., mot antatt 7 pst. i saldert budsjett. Nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2011 ble dermed lavere enn tidligere anslått. For 2011 opprettholdes nullanslaget over fraværsutviklingen per sysselsatt for året som helhet.

I motsatt retning trekker nye sysselsettings- og lønnsvekstanslag. Det legges nå til grunn en vekst i sysselsettingen på 1,1 pst. i 2011, jf. Meld. St. 2 (2010–2011). Dette er en oppjustering med 0,5 prosentpoeng sammenlignet med forutsetningene som lå til grunn for saldert budsjett. Videre er lønnsvekstanslaget for 2011 oppjustert fra 3¼ pst. til 3,9 pst.

Bevilgningen på kap. 2650, post 70 foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 1 830 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes at utgiftene i 2010 ble lavere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Videre er sysselsettings- og lønnsvekstforutsetningene endret, jf. omtale under kap. 2650, post 70.

Bevilgningen på kap. 2650, post 71 foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det vises til omtale under kap. 605, post 01 om behovet for å øke enkelte bevilgninger i forbindelse med iverksettelse av nytt oppfølgingsregime for sykmeldte. Det var vært et udisponert mindreforbruk under tilskudd til tilretteleggingstiltak i 2010 på om lag 27 mill. kroner. Det er midler tilsvarende dette beløpet som nå foreslås omdisponert. Disponibel ramme for tilskudd til tilretteleggingstiltak i 2011 er derfor reelt sett den samme.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 2650, post 73 med 27 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 1 790 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 60 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak at utgiftene til sykepenger for arbeidstakere i 2010 ble lavere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2650, post 75 foreslås redusert med 60 mill. kroner.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 36 750 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 1 550 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak at veksten i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger høsten 2010 og de to første månedene i år var lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Nedjusteringen av antall mottakere må ses i sammenheng med nedgangen i sykefraværet gjennom 2010, samt en nedgang i andelen som har gått ut sykepengeperioden (12 måneder) og som har overgang til arbeidsavklaringspenger. Selv om budsjettanslaget nå nedjusteres, forventes det fortsatt en betydelig vekst i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Bevilgningen på kap. 2651, post 70 foreslås redusert med 1 550 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 33 190 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen i regnskapstall og antall mottakere høsten 2010 og hittil i år nedjusteres utgiftsanslaget. Dette skyldes i hovedsak forventninger om lavere vekst i gjennomsnittlig ytelse og antall mottakere enn tidligere lagt til grunn. Selv om budsjettanslagene nå nedjusteres noe, forventes det fortsatt en vekst i antall mottakere av uførepensjon.

Bevilgningen på kap. 2655, post 71 foreslås redusert med 1 079 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning

Det er ikke bevilget midler på posten i 2011, grunnet at ordningen var under utfasing og det ikke var forventet utgifter i 2011. Det har i ettertid vist seg at det er et behov for en bevilgning på denne posten. Det fremmes derfor forslag om at bevilgningen settes til 13 mill. kroner i 2011.

Det foreslås bevilget 13 mill. kroner på kap. 2655, post 73.

Post 74 Tilskudd til biler

Bevilgningen er på 995 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 125 mill. kroner. Regnskapstall for de siste månedene i 2010 og hittil i 2011, viser lavere utbetalinger til tilskudd til bil enn det som var lagt grunn for saldert budsjett 2011.

Nedgangen i ubetalingene til stønad til bil har sammenheng med at kapasiteten i saksbehandlingen over tid har vært redusert, som følge av at det har vært en omorganisering av bilområdet, som startet 1. juni 2009. Prosessen med overgang fra tidligere 19 fylkesvise bilsentra til fem regionale bilsentra har etter Arbeids- og velferdsdirektoratets syn vært avgjørende for å utbedre manglene Riksrevisjonen har pekt på. Det opplyses nå at saksbehandlingen er i ferd med å ta seg opp, og at det ikke lenger er en vekst i antall saker til behandling. For å undersøke om den nye organiseringen har ført til de ønskede effekter på dette området, gjennomfører Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2011 en kvalitetsundersøkelse. Resultatet av undersøkelsen ventes å foreligge høsten 2011.

Bevilgningen på kap. 2661, post 74 foreslås redusert med 125 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på kap. 2670, post 70 foreslås økt med 900 mill. kroner.

Post 71 Tilleggpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på kap. 2670 post 71 foreslås økt med 2 000 mill. kroner.

Post 77 Pasienter fra gjensidighetsland mv.

Bevilgningen er på 130 mill. kroner. Utgiftene på denne posten varierer mye fra år til år og er vanskelig å forutsi. Bevilgningsanslaget i saldert budsjett var basert på utgiftsutviklingen i 2009. Oppdaterte regnskapstall tilsier at bevilgningen i saldert budsjett er for høy. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten.

Bevilgningen på kap. 2690 post 77 foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag

Bevilgningen er på 19,5 mill. kroner. Det anslås nå at inntekten vil være på om lag 21 mill. kroner i 2011. Anslag inkluderer effekt av utsatt iverksettelse av heving av inntektsgrensen for fritak for gebyr ved fastsetting og endring av barnebidrag til 1. mai 2011. Endring i inntektsgrensen anslås nå å gi redusert gebyrinntekt på 1,7 mill. kroner for 2011.

Bevilgningen på kap. 3605, post 06 forslås økt med 1,5 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen er på 295,1 mill. kroner. Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til og med februar 2011 viser at inntektene på posten ser ut til å bli høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 55 mill. kroner.

Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

Bevilgningen er på 381,4 mill. kroner. Inntektene på posten må ses i sammenheng med kap. 2620, post 76 Forskuttering av underholdsbidrag. Anslagene for refusjonsinntekter som legges til grunn på denne posten utgjør en andel av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskott på kap. 2620, post 76 i samme periode.

I saldert budsjett for 2011 er det lagt til grunn at inntektene vil utgjøre 45,2 pst. av saldert budsjett på kap. 2620, post 76. Oppdaterte anslag viser at inntektene forventes å utgjøre om lag 47 pst. av anslåtte utgifter på kap. 2620, post 76. Det justerte anslaget inkluderer virkningen av utsatt iverksettelse av økningen av inntektsgrensen for å motta maksimalt forskott, jf. omtale under kap. 2620, post 76. Endringen i inntektsgrensen anslås nå å gi økte refusjonsinntekter på 17,5 mill. kroner i 2011, noe som er 9 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett. Øvrige endringer anslås å øke inntektene med 28,6 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 5701 post 73 foreslås økt med til sammen 19,6 mill. kroner.

Andre saker

Uavklarte differanser i Arbeids- og velferdsetaten

Fra 2006 har Arbeids- og velferdsetatens regnskap hatt to uavklarte differanser på balansekonti i regnskapet på netto 22 416 380,05 kroner. Differansene gjelder forhold fra mer enn fem år tilbake i tid, og det er lagt ned et betydelig arbeid i etaten for å avklare årsakene til differansene.

Den første differansen skyldes en feil i forbindelse med innføring av ny hovedbok i 2006. Før 1. januar 2006 ble nettoeffekten av trukket bidrag og utbetalt bidrag regnskapsført i hovedboken. Ved innføring av ny hovedbok og ny bidragsreskontro i 2006 ble det foretatt endringer i dette prinsippet, og en ny rutine ble fastsatt. Årsaken til en uavklart saldo på 23 847 495,00 kroner er at NAV Innkreving (NAVI) fastholdt gammel rutine for bidragstrekk innbetalt i desember 2005, mens trygdekontorene posterte trekk i desember etter ny rutine. For denne måneden ble det altså benyttet to ulike prinsipper parallelt, noe som er den direkte årsaken til den uavklarte saldoen på dette området. Denne saldoen har vært låst/uendret per 31. desember 2005. Saken er av regnskapsteknisk art og har derfor ikke hatt konsekvenser for enkeltpersoner/brukere.

Den andre differansen gjelder svikt i rutiner ved overføring av stønadsmottakere mellom kontorer. Fra tid til annen gjøres midlertidige transaksjoner i regnskapet, i påvente av en endelig avklaring av hva som er korrekt postering. Når stønadsmottakere som det er knyttet slike midlertidige transaksjoner til, endrer bopel, og dermed ansvarlig lokalkontor, må også den midlertidige transaksjonen overføres til nytt kontor. I perioden fram til utløpet av 2005 var korrekt resultat avhengig av at begge kontorer konterte korrekt, uavhengig av hverandre. Dette fungerte ikke godt nok i praksis, og det bygget seg etter hvert opp en uavklart differanse på 1 223 282,13 kroner (per 31. desember 2005). Differansen ble ved senere korrigeringer økt til 1 431 114,95 kroner. Det er grunn til å tro at en vesentlig del av avviket skyldes ulik praksis mellom kontorene ved årsskiftene. Ved innføring av ny hovedbok for all regnskapsføring i 2006 ble også rutinene på området forbedret, og det har ikke oppstått nye avvik etter dette.

Det er foretatt en detaljert gjennomgang for å kontrollere at regnskapssaldoen stemmer med det som er trukket i desember 2005. For samtlige kontor er det også gjort avstemminger mellom saldo i Infotrygd, åpne poster i Infotrygd og overført hovedbok. Saldo per 31. desember 2005 er «låst», og det er god kontroll på avstemmingene. Alle poster i Infotrygd ved årsskiftet 2005/2006 er sammenholdt med NAVI sine «låste» avvik.

På denne bakgrunn foreslås det at differansene rettes opp ved fullmakt til å korrigere Arbeids- og velferdsetatens mellomværende med statskassen, jf. forslag til romertallsvedtak, ved å:

• debitere Arbeids- og velferdsetatens mellomværende med statskassen i statsregnskapet og kreditere konto for forskyving i balansen med 23 847 495,00 kroner.

• kreditere Arbeids- og velferdsetatens mellomværende med statskassen i statsregnskapet og debitere konto for forskyving i balansen med 1 431 114,95 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 2,54 mill. kroner mot at bevilgningen over post 70 reduseres tilsvarende. Bevilgningen dekker driftsutgifter til forvaltning av prosjekter knyttet til Partnerskap under den nordlige dimensjon og Barentsrådets helse- og sosialprogram.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen foreslås redusert med 2,54 mill. kroner mot at bevilgningen over post 21 økes tilsvarende. Det vises til omtale under post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Framtidig vaksineproduksjon ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

Det vises til Prop. 1 S (2010–2011). Folkehelseinstituttet har etter smittevernloven ansvar for landets vaksineforsyning og -beredskap, og har som ledd i dette selv produsert ulike typer vaksine for bruk i Norge. Kravene til moderne vaksineproduksjon er så omfattende at dette nå bare er lønnsomt i stor skala for et internasjonalt marked. Produksjonsanlegget ved instituttet er ikke dimensjonert for dette. Samtidig er den kommersielle kapasiteten for vaksineproduksjon vesentlig forbedret de siste årene. Den nasjonale vaksineberedskapen kan ivaretas uten at instituttet driver egen produksjon. Avvikling av produksjonen vil ikke få konsekvenser av betydning for det øvrige fagmiljøet ved instituttet. Vaksineproduksjonen omfatter i dag primært vaksine mot gruppe B meningokokksykdom basert på en kontrakt med Frankrike. Med en nyutviklet kommersiell vaksine mot meningokokk B vil det ikke lenger være grunnlag for produksjon av denne vaksinen ved instituttet. Når kontrakten løper ut og inntekter fra salg av vaksinen faller bort, vil det være mer lønnsomt å inngå innkjøpsavtaler med kommersielle aktører enn å opprettholde produksjonen, også når det tas hensyn til beredskapen. Helse- og omsorgsdepartementet tar på denne bakgrunn sikte på å avvikle vaksineproduksjonen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Avviklingen vil ikke få bevilgningsmessige konsekvenser i 2011.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås 21,25 mill. kroner i økt bevilgning til utstyrsinvesteringer knyttet til kontrollsystem for å fastsette påvirkningsgraden ved kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, jf. Prop. 9 L (2010–2011) og Innst. 105 L (2010–2011) om endringer i vegtrafikkloven. Kjøring under påvirkning av annen rus enn alkohol er et økende trafikksikkerhetsproblem. Formålet med lovendringen er å bedre trafikksikkerheten og legge til rette for mer effektiv ressursbruk for politi, påtalemakt og domstoler. Regelendringene bidrar til at forbudet i vegtrafikkloven mot å føre motorvogn under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler i stor grad likebehandles. Det innføres bl.a. lovfastsatte minstegrenser for når en person regnes som påvirket av andre rusmidler enn alkohol.

Post 01 Driftsutgifter

Siden 2010 er Norge fullverdig medlem av det europeiske mattrygghetsbyrået EFSA (European Food Safety Authority). Vitenskapskomiteen for mattrygghet er norsk kontaktpunkt for EFSA. Fra og med 2011 refunderer EFSA komiteens utgifter knyttet til denne funksjonen. Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektene over kap. 3711, ny post 02.

Post 63 Rusmiddeltiltak

Bevilgningen foreslås redusert med 13,1 mill. kroner mot at bevilgningen over post 70 økes tilsvarende. Disse midlene bevilges til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, som finansieres over 70-posten på kap. 718.

Post 70 Frivillig arbeid

Bevilgningen foreslås økt med 13,1 mill. kroner mot at bevilgningen over post 63 reduseres tilsvarende. Det vises til omtale under post 63.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 720, post 01, økes tilsvarende. Flyttingen er knyttet til Helsedirektoratets rolle som nasjonalt kontaktpunkt for EUs helse- og narkotikaprogram.

Bevilgningen foreslås økt med 7,3 mill. kroner mot at bevilgningen over post 70 reduseres tilsvarende. Midlene som foreslås flyttet, er knyttet til oppfølging av nasjonale strategier på smittevernområdet og gjennomføring av smittevernkonferanser.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 7,1 mill. kroner.

Post 70 Smittevern mv.

Bevilgningen foreslås redusert med 7,3 mill. kroner mot at bevilgningen over post 21 økes tilsvarende. Det vises til omtale under post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Elektronisk database for toksikologisk dokumentasjon

Bevilgningen foreslås økt med 1,4 mill. kroner mot at kap.781, post 21 reduseres tilsvarende. Disse midlene er knyttet til Giftinformasjonens elektroniske dokumentasjonsdatabase. Basen gir kvalitetssikret og standardisert dokumentasjon elektronisk, og er nødvendig for å kunne besvare henvendelser om akutte forgiftninger. Ansvar for vedlikehold, drift og videreutvikling av databasen er overført til Helsedirektoratet.

EUs helse- og narkotikaprogram

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 719, post 21.

Tjenesteavtale Nav

Bevilgningen foreslås økt med 9,9 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 605, post 01, reduseres tilsvarende. Helserefusjonsområdet er overført fra Nav til Helsedirektoratet. En tjenesteavtale mellom partene regulerer de tjenester som Nav fortsatt utfører for Helsedirektoratet ved Helfo. Hovedelementet i denne avtalen er drift av IT-systemene og regnskapsarbeid. Avtalen er justert for 2011 ved at noen nye funksjoner er overført fra Nav til Helfo. Det foreslås derfor å flytte 9,9 mill. kroner fra Nav til Helfo.

EU-forordning – krav om elektronisk utveksling av informasjon

Gjennom en EU-forordning i 2009 ble det innført nye krav om utveksling av elektronisk informasjon mellom EU/EØS-land innenfor områdene sosial-, trygde- og helserettigheter. Forordningen skal sikre at informasjonsutvekslingen mellom EU-/EØS-land fra og med mai 2012 skjer ved bruk av særskilte strukturerte elektroniske dokumenter. Mulighetene for papirbasert informasjonsutveksling vil da falle bort. Besvarelse, arkivering og saksbehandling av dokumentene krever omfattende elektronisk systemstøtte. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som utvikler den elektroniske løsningen, men det er nå kjent at det vil påløpe betydelig kostnader i 2011 knyttet til systemutvikling på helseområdet som Helseøkonomiforvaltningen må dekke. Bevilgningen foreslås økt med 19 mill. kroner i 2011 for å foreta nødvendige systemendringer innen ordningen trer i kraft i 2012.

Omorganisering av kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren

Høsten 2010 fikk Direktoratet for forvaltning og IKT i oppdrag å vurdere organiseringen av IKT-standardiseringsarbeidet i helsesektoren. En hovedkonklusjon var at myndighetsfunksjonen på området bør styrkes. Utredningen har vært på høring blant involverte aktører, og det er bred tilslutning til at det er behov for å styrke myndighetsrollen og den nasjonale styringen på feltet.

Aksjeselskapet Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH AS) er et senter for standardisering eid av Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet og KS. Selskapet er lokalisert i Trondheim og har om lag 30 ansatte.

Etter Regjeringens vurdering er ikke aksjeselskapsmodellen hensiktsmessig for å sikre nødvendig myndighetsutøvelse og styring på feltet. Helsedirektoratet er fag- og myndighetsorgan i IKT-politikken på helseområdet, og det helhetlige ansvaret for standardiseringsprosessen i sektoren bør samles i Helsedirektoratet.

Regjeringen tar på denne bakgrunn sikte på at KITH i løpet av 2011 avvikles som aksjeselskap, og i sin helhet innlemmes i Helsedirektoratet. Kontorstedet skal fortsatt være i Trondheim, og antall ansatte videreføres. Helsedirektoratet styrkes på denne måten med et kunnskapsmiljø, ressurser og virkemidler for å ivareta sin myndighet til å fastsette obligatoriske standarder og sikre implementering av dem. Dette skal komme til nytte for både statlig og kommunal sektor.

Nødvendige budsjettmessige justeringer vil bli lagt fram for Stortinget på egnet måte.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 30,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Felles telefonnummer for kommunal legevaktsentral

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 761, post 67, reduseres tilsvarende. Bevilgningen er knyttet til innføring av felles telefonnummer til kommunale legevaktsentraler (LV-sentraler) i tråd med anbefalinger fra EU og Helsedirektoratet.

Post 01 Driftsutgifter

Det har vært en sterk økning i antall klagesaker og godtgjøring til nemndsmedlemmer. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen over kap. 728, post 01. Nemndene har felles sekretariat og utgiftene til drift må derfor sees i sammenheng.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 726, post 01.

Post 70 Særskilte tilskudd

Nasjonalt pilotprosjekt ved Nordfjord sykehus

Det foreslås å etablere et treårig prosjekt ved Nordfjord sjukehus for å utvikle sykehuset som et tidsmessig lokalsykehus for Nordfjord med tjenestetilbud innrettet mot de pasientgrupper som i framtiden vil ha størst behov for spesialisthelsetjenester lokalt. Prosjektet vil omfatte ny pasientrettet aktivitet, investeringer og kompetansehevingstiltak. Prosjektet skal gi kunnskap og erfaring som en kan trekke veksel på nasjonalt. Det skal legges vekt på å etablere tilbud som skaper lokale kompetansearbeidsplasser, for eksempel for spesialsykepleiere, audiografer, jordmødre og annet helsepersonell. Prosjektet skal utvikles i samarbeid med kommunene i Nordfjordområdet og ha et samhandlingsperspektiv. Det skal opprettes en rusenhet ved sykehuset i Nordfjordeid. En utvidelse av psykiatritilbudet skal også vurderes. Særlig skal det legges vekt på å utvikle og etablere pasientrettet aktivitet med god kvalitet, organisert på en kostnadseffektiv måte.

I samarbeid med utdanningsinstitusjonene skal det gis tilbud om videreutdanning for helsepersonell tilpasset lokalsykehusenes behov for breddekompetanse. Det skal legges til rette for investering i diagnostisk utstyr og IKT-infrastruktur, løsninger for elektronisk samhandling og fjerndiagnostisering.

Det vil etableres et følgeforskningsprosjekt for å avklare hvilket behov sykehus med indremedisinsk akuttfunksjon har for støttefunksjoner. Følgeforskningsprosjektet vil i tillegg til Nordfjord sykehus også omfatte andre sykehus med tilpassede akuttfunksjoner.

Det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til prosjektet i 2011.

Lokalmedisinsk senter for Sogn i Lærdal

Det er et ønske fra Helse Førde HF og kommunene lokalt om å utnytte lokaler i sykehuset i Lærdal til å opprette et lokalmedisinsk senter for kommunene i Sogn, som skal omfatte polikliniske og ambulante spesialisthelsetjenester og interkommunale helsetjenester.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til dette prosjektet i 2011. Av disse skal 2,5 mill. kroner tildeles de aktuelle kommuner og 2,5 mill. kroner til Lærdal sjukehus. Det foreslås bevilget 2,5 mill. kroner over kap. 761, post 67, og 2,5 mill. kroner over kap. 732, post 70.

Tvunget tidsbegrenset opphold i psykisk helsevern (ny ordning)

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) bevilget Stortinget 12 mill. kroner til gjennomføring av dom til tvunget tidsbegrenset opphold i psykisk helsevern, herunder 3 mill. kroner til et pilotprosjekt. Som følge av forsinkelser med lovarbeidet, vil prosjektet starte opp noe senere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 9 mill. kroner, med henholdsvis 3 mill. kroner over kap. 732, post 70, og 6 mill. kroner over kap. 764, post 60. Det vil fortsatt være behov for midler til pilotprosjektet, og bevilgningen på 3 mill. kroner over kap. 734, post 21 foreslås uendret.

Merutgifter ved Kreftregisteret knyttet til innhenting av samtykke i kreftscreeningprogrammer

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til innhenting av samtykke i kreftscreeningprogrammer. Bakgrunnen for dette er at Datatilsynet har pålagt Kreftregisteret å slette eller anonymisere opplysninger knyttet til negative funn i screeningprogrammene med mindre det, innen nærmere angitte frister, innhentes samtykke til fortsatt behandling av opplysningene fra den enkelte registrerte. I Mammografiprogrammet må personopplysninger knyttet til negative funn slettes dersom det ikke er innhentet samtykke fra de registrerte innen 31. desember 2011. For Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft foreligger ikke endelig vedtak.

Konsekvensene av eventuell sletting vil være at historiske data om hver enkelt kvinne går tapt. Dette innebærer at registrenes verdi som forskningsgrunnlag reduseres betraktelig, og at screeningsprogrammene ikke kan gjennomføres som i dag. Dataene om hver enkelt kvinne er nødvendig blant annet for å kunne invitere de undersøkte til nye undersøkelser til rett tid, for å følge opp de undersøkte kvinnene, og om nødvendig tilby riktig behandling. Dersom historiske data slettes, kan den igangsatte evalueringen av mammografiprogrammet ikke gjennomføres.

For å unngå at data slettes må det sendes brev til de berørte kvinnene i Mammografiprogrammet og i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Dette medfører en merutgift på 25 mill. kroner i 2011.

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å foreslå endringer i kreftregisterforskriftens regler om behandling av opplysninger om personer som har deltatt i program for tidlig diagnose eller kontroll for konkret kreftsykdom (kreftscreening). Det vurderes å innføre en reservasjonsrett, i stedet for krav om samtykke slik forskriften er utformet i dag.

Samlet forslås bevilgningen økt med 49,5 mill. kroner.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Økt pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås økt med 865 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 862,6 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Økt pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås økt med 302 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 301,2 mill. kroner

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Økt pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås økt med 229 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 228,3 mill. kroner

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Økt pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås økt med 204 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 203,4 mill. kroner

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

I saldert budsjett 2010 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. fra 2009 til 2010 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2009.

Foreløpige aktivitetstall for hele 2010 tilsier en aktivitetsvekst på i underkant av 1 pst. fra 2009 til 2010. Dette er noe høyere enn prognosen på om lag 0,7 pst. basert på annen tertial 2010, jf. Prop. 32 S (2010–2011). I de foreløpige aktivitetstallene for hele 2010 er det noe usikkerhet knyttet til registreringen av pasientadministrerte legemidler. Det arbeides med å kvalitetssikre disse dataene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2010, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling i enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2011. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2010 vil på vanlig måte bli motregnet mot a konto-utbetalingene til de regionale helseforetakene for 2011.

Saldert budsjett 2011 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,1 pst. fra 2010 til 2011 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2010, jf. Prop. 1 S (2010–2011).

Post 77 Poliklinisk virksomhet

I saldert budsjett 2010 ble det lagt til grunn en aktivitetsvekst på 2,5 pst. fra 2009 til 2010, basert på regnskapstall fra juni 2009. Ved Stortingets behandling av Prop. 32 S (2010–2011) ble bevilgningen redusert med 13 mill. kroner. Det viser seg at det var feil i beregningene som lå til grunn for anslaget for 2010 i Prop. 32 S (2010–2011).

I saldert budsjett 2011 ble det lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 4,5 pst. utover anslått nivå i 2010, basert på regnskapstall fra juni 2010, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Feilen i beregningene av anslaget for 2010 har ført til at bevilgningen i 2011 er for lav sammenliknet med den aktiviteten som er bestilt i 2011. Bevilgningen foreslås økt med 125 mill. kroner i 2011.

Post 82 Investeringslån

Regjeringen viser til Prop. 32 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet 2010 under Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det ble opplyst at utbetalingen av de 250 mill. kroner som ble bevilget til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune ville bli forskjøvet til 2011 eller senere, og at Helse- og omsorgsdepartementet ville komme tilbake til saken. I foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 6. januar 2011 ble det fastslått at det ikke var aktuelt å kjøpe denne tomten. Lånebevilgningen som var satt av til dette formålet ble derfor ikke overført fra 2010 til 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbudet i Norge for enkelte pasientgrupper. Ordningen med behandlingsreiser til utlandet vil bli evaluert i 2011 og aktuelle pasient- og brukerorganisasjoner vil bli invitert til samarbeid om evalueringen, jf. Prop. 1 S (2010–2011). For å finansiere evalueringen foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner mot at kap. 733, post 70, reduseres tilsvarende.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 733, post 21.

Post 79 Andre tilskudd

Som ledd i oppfølging av Riksrevisjonens kritikk av budsjetteringen og regnskapsføringen av driftsutgifter og tilskudd, foreslås bevilgningen redusert med 1,6 mill. kroner mot at kap. 761, post 67, økes tilsvarende.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som ledd i oppfølging av Riksrevisjonens kritikk av budsjetteringen og regnskapsføringen av driftsutgifter og tilskudd, forslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner mot at kap.734, post 72, reduseres tilsvarende. Midlene som flyttes er knyttet til drift av lovutvalg som skal utrede og vurdere bestemmelser om tvang innen psykisk helsevern.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Lovutvalg, tvang innen psykisk helsevern

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner. Det vises til omtale under kap.734, post 21.

Post 67 Utviklingstiltak

Lokalmedisinsk senter for Sogn i Lærdal

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732, post 70.

Flytting av kommunale tilskudd

Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 733, post 79.

Felles telefonnummer for kommunal legevakt

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 720, post 21.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som ledd i oppfølging av Riksrevisjonens merknader til budsjetteringen og regnskapsføringen av driftsutgifter og tilskudd, foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap.762, post 73 reduseres tilsvarende.

Oppfølging av Nav-tiltak rettet mot sykemeldte

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner mot at bevilgningen på Arbeidsdepartementets kap. 605, post 01 reduseres tilsvarende. Midlene er avsatt til utvikling av faglige veiledere i sykmeldingsarbeid og et opplegg for obligatorisk opplæring av sykmeldere (IA-tiltak).

Samlet foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner.

Post 73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap.762, post 21.

Post 60 Psykisk helsearbeid

Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner fordi lovarbeidet med tvunget tidsbegrenset opphold i psykisk helsevern er forsinket, jf. omtale under kap. 732, post 70.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Ansvar for toksikologidatabase

Bevilgningen foreslås redusert med 1,4 mill. kroner. Det vises til omtale under kap.720, post 01.

Oppfølging av Riksrevisjonens merknader

Som ledd i oppfølging av Riksrevisjonens kritikk av budsjetteringen og regnskapsføringen av driftsutgifter og tilskudd, foreslås bevilgningen redusert med 6 mill. kroner mot at bevilgningen over kap.781, post 79, økes tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 7,4 mill. kroner.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap.781, post 21.

Post 70 Legemidler

Endring i trinnprismodellen

Bevilgningen foreslås satt ned med 18 mill. kroner som følge av endringer i trinnprismodellen. Trinnprismodellen regulerer prisen på byttbare legemidler. Dette er legemidler som har mistet patentbeskyttelse og der generika (kopier) kommer på markedet. Med trinnpris blir utsalgsprisene gradvis redusert over tid. Normalt oppstår generisk konkurranse for alle pakninger og styrker av et legemiddel samtidig. I enkelte tilfeller er det imidlertid slik at generisk konkurranse oppstår på forskjellig tidspunkt for ulike pakninger/styrker av et legemiddel. Det er gjennomført en forskriftsendring som innebærer at generisk konkurranse for nye pakninger/styrker av et legemiddel får samme kuttsats som det som gjelder øvrige pakninger/styrker av virkestoffet.

Legemiddelpriser

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble det redegjort for en prisundersøkelse for legemidler gjennomført av stiftelsen Samfunns- og næringslivsforskning. Gjennom en dialog mellom Helse- og omsorgsdepartementet og leverandøren av datagrunnlaget, IMS Health, har det nylig framkommet opplysninger som gjør at det er behov for å foreta en gjennomgang av datagrunnlaget for denne undersøkelsen.

Det er et hovedmål for legemiddelområdet at prisene skal være så lave som mulig, samtidig som tilgjengeligheten til legemidler sikres. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor startet arbeidet med å forberede en ny prisundersøkelse på de generiske, byttbare legemidlene. Prisundersøkelsen vil omfatte sammenlikning av prisene i Norge med prisene på tilsvarende legemidler i Sverige og Danmark.

Post 70 Egenandelstak 1

Endring i anslag for utgifter i 2011

Regnskap for 2010 og utgiftsutviklingen hittil i 2011 tilsier at utgiftene i 2011 vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 191,4 mill. kroner. Den sterke utgiftsveksten skyldes i hovedsak at merutgiftene knyttet til innføring av automatisk frikortordning ble høyere enn tidligere antatt.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 732, post 72–75, reduseres tilsvarende, jf. omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 195,9 mill. kroner.

Post 70 Allmennlegehjelp

Regnskap for 2010 og utgiftsutviklingen hittil i 2011 tilsier at utgiftene i 2011 vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. I løpet av 2010 har legene sendt inn refusjonskrav til Helfo hyppigere enn tidligere. Dette har ført til at det er sendt inn refusjonskrav for mer enn 52 uker i 2010 og at etterslep av refusjonskrav i forhold til utførte behandlinger er redusert. Engangseffekten som følge av reduksjonen i etterslepet i 2010 er større enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 66 mill. kroner i 2011 som følge av dette.

Post 71 Fysioterapi

Regnskap for 2010 og utgiftsutviklingen hittil i 2011 tilsier at utgiftene i 2011 vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2011 anslås å bli lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen forslås satt ned med 61 mill. kroner som følge av dette.

Post 02 (Ny) Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 0,2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 711, post 01, økes tilsvarende. Det vises til nærmere omtale under kap. 711, post 01.

Post 02 Diverse inntekter

På bakgrunn av regnskapet for 2010 foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over postene 04 og 05 samlet økes tilsvarende.

Post 04 Gebyrinntekter

På bakgrunn av regnskapet for 2010 foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over post 02 reduseres tilsvarende.

Post 05 Oppdragsinntekter

På bakgrunn av regnskapet for 2010 foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over post 02 reduseres tilsvarende.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen foreslås økt med 1 600 mill. kroner mot tilsvarende økning i basisbevilgningen til regionale helseforetak, jf. omtale av økte pensjonskostnader under kap. 732.

Post 71 Vinmonopolavgift

Vinmonopolavgiften som kommer til innbetaling i 2011, er i Prop. 1 S (2010–2011) foreslått til 44,1 mill. kroner, jf. også Innst. 11 S (2010–2011). Riktig beløp er 36,1 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 8 mill. kroner.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet i 2011 er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2010, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. I saldert budsjett 2011 ble inntektsbevilgningen foreslått ut fra budsjettert resultat i 2010. Foreløpige regnskapstall tyder nå på at statens overskuddsandel vil bli om lag 80 mill. kroner mot tidligere budsjettert 39,5 mill. kroner. Bevilgningen i 2011 foreslås derfor økt med 40 mill. kroner. Resultatavviket skyldes reduserte pensjonskostnader i 2010.

Det ble i 2010 vedtatt endring i offentlige tjenestepensjonsordninger. I henhold til uttalelse fra Norsk Regnskapsstiftelse skal regnskapsmessig effekt av endringen fullt ut resultatføres i 2010. Fordi pensjonsregulering i framtiden ikke lenger skal være lik grunnbeløpet i folketrygden (G), men tilsvare lønnsvekst minus 0,75 prosentpoeng, reduseres pensjonskostnaden for Vinmonopolet med 85,6 mill. kroner. Levealderjustering for 1943–1953-årskullene reduserer pensjonskostnaden med ytterligere 4,8 mill. kroner. Totalt reduseres dermed pensjonskostnaden med 90,4 mill. kroner som følge av endringene, og denne effekten skal fullt ut regnskapsføres i 2010. Resultatforbedringen har ingen likviditetsmessig effekt. Forbedringen innebærer imidlertid en fordobling av overføringer til staten gjennom Vinmonopolavgift og overskuddsandel sammenliknet med foregående år. Eventuelle framtidige økninger av pensjonskostnaden vil på samme måte medføre reduserte overføringer til staten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 820, post 01 er 179,9 mill. kroner. Regjeringens forslag om å øke kvoten for antall overføringsflyktninger med 250 plasser i 2011 er nærmere omtalt under kap. 490, post 01 på Justis- og politidepartementets område. Det foreslås i forbindelse med dette å øke IMDIs driftsbevilgning med 1,937 mill. kroner til saksbehandling og kulturorienteringstiltak.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 820, post 01 økes med 1,937 mill. kroner.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Anslagsendringer

Bevilgningen på kap. 821, post 60 er 4 304,9 mill. kroner. Prognosene for antall asylankomster i 2011 har blitt justert opp fra 10 000 til 11 000. Økningen i ankomster antas å gi en økning i antall utbetalinger av integreringstilskudd for år én for bosatte i 2011 fra 4 760 til 5 600 utbetalinger. I tillegg antas det at andelen av integreringstilskuddet som utbetales samme år øker fra 70 til 80 prosent. Utbetaling av tilskuddet ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger forventes økt i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett. Disse forholdene bidrar isolert til økte utgiftsanslag på posten.

Antall utbetalinger av integreringstilskudd for år to antas å bli redusert med om lag 1 450 utbetalinger ettersom det ble bosatt færre og det kom færre familiegjenforente i 2010 enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Det er denne endringen som gir størst utslag på posten.

Det foreslås at bevilgningen som følge av anslagsendringer reduseres med 86,293 mill. kroner.

Økning i kvoten for overføringsflyktninger i 2011

Regjeringens forslag om å øke kvoten for antall overføringsflyktninger med 250 plasser i 2011 er nærmere omtalt under Justis- og politidepartementets område, jf. omtale under kap. 490, post 01. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningen til integreringstilskudd med 29,768 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 821, post 60 med 56,525 mill. kroner.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på kap. 821, post 61 er 258,5 mill. kroner. Det faktiske antallet tilskuddsberettigede i 2010 ble 868, som tilsvarer vel 170 flere enn forutsetningen som lå til grunn for saldert budsjett. Denne økningen vil også påvirke utbetalingene i 2011. Videre tilsier oppdaterte prognoser for 2011 en økning i antall utbetalinger i bosettingsåret fra 330 til 471. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 821, post 61 økes med 39,471 mill. kroner.

I Regjeringens forslag om å øke kvoten for antall overføringsflyktninger med 250 plasser i 2011, er det lagt til grunn at det er en like stor andel enslige mindreårige blant disse 250 som blant overføringsflyktninger generelt. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 821, post 61 økes med 0,369 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 821, post 61 med 39,840 mill. kroner.

Post 01 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Bevilgningen på kap. 3821, post 01 er 79,9 mill. kroner.

Fordelingen mellom voksne og barn blant overføringsflyktningene er endret sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett. Dette reduserer anslaget på posten med 1,151 mill. kroner.

Regjeringens forslag om å øke kvoten for antall overføringsflyktninger i 2011 medfører at ODA-godkjente utgifter på posten antas å øke med 21,25 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3821, post 01 med 20,099 mill. kroner.

Post 02 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på kap. 3821, post 02 er 21,4 mill. kroner. Oppdatert prognose for nye ankomster gir et økt bosettingsbehov i 2011. Dette øker anslaget over ODA-godkjente utgifter på posten med 4,095 mill. kroner.

Regjeringens forslag om å øke kvoten for antall overføringsflyktninger i 2011 medfører en økning i anslaget over ODA-godkjente utgifter på posten med 0,117 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3821, post 02 med 4,212 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bevilgningen på kap. 822, post 60 er 1 628,1 mill. kroner. Antall tilskuddsberettigede har gått ned sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett. Personer som har forlatt landet og personer som har endret oppholdsstatus bidrar til at norsktilskuddet til tidligere års ankomster går ned. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 822, post 60 reduseres med 55,355 mill. kroner.

I forbindelse med Regjeringens forslag om å øke kvoten for antall overføringsflyktninger i 2011, foreslås det at bevilgningen på posten økes med 4,707 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 822, post 60 med 50,648 mill. kroner.

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på kap. 3822, post 01 er 94,3 mill. kroner. Økningen i prognosen for antall ankomster i 2011, samt en økning i andelen med rett til norskopplæring i mottak, gir en økning i antallet som får norskopplæring i mottak i 2011.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 3822, post 01 økes med 19,275 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

Bevilgningen på posten er 29,8 mill. kroner. I saldert budsjett var det stipulert utgifter tilsvarende 22,5 mill. kroner til forvaltningen av tilskuddet til Alternativ til Vold (ATV). Beløpet er ment å dekke drift av ATVs sentrale virksomhet og 12 lokalkontorer, hvorav noen skal opprettes i 2011. Opprettelsen av nye kontorer er noe forsinket, og utgiftene i 2011 antas å bli 1,7 mill. kroner lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Av mindreforbruket foreslås 700 000 kroner nyttet til tiltak 19 i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (effektstudie av ATVs behandlingsstilbud som skal gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) og inntil 1 mill. kroner til tilskudd til krisesenterorganisasjonene.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftene til kontantstøtte i 2011 anslås nå til 1 355 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 82 mill. kroner fra saldert budsjett. Oppdaterte prognoser tilsier flere barn i barnehage sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 844, post 70 med 82 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftene til barnetrygd i 2011 anslås nå til 14 920 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 30 mill. kroner fra saldert budsjett. Oppdaterte prognoser tilsier færre barn med barnetrygd sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 845, post 70 med 30 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Bevilgningen på posten er 24 mill. kroner. Regjeringen ønsker å markere 100 år med allmenn stemmerett i 2013. Jubileet skal bidra til økt bevissthet om likestilling, stemmerett og deltakelse. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner. Disse midlene skal anvendes til utvikling av et ett-binds verk om norsk likestillingshistorie, debattbok for ungdom/førstegangsvelgere og ulike informasjonstiltak.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 846, post 21 med 2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 854, post 21 med 8 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 854, post 60.

Post 60 Kommunalt barnevern

Det er bevilget 240 mill. kroner på posten i saldert budsjett til en øremerket satsing på det kommunale barnevernet. Midlene fordeles til kommunene etter søknadsbehandling hos Fylkesmannen. I forbindelse med satsingen påløper det utgifter til administrasjon hos fylkesmennene og i BLD, og disse midlene foreslås flyttet til kap. 854, post 21. Midlene til administrasjon utgjør vel tre prosent av satsingen. Forslaget innebærer at midlene til administrasjon plasseres på relevant budsjettpost og påvirker ikke bruken av disse.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 854, post 60 med 8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 854, post 21.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Bevilgningen i saldert budsjett er på 3 411 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kapittel 3855, post 60, der det foreslås å redusere anslaget over inntekter fra kommunale egenandeler i barnevernet med 52 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Det foreslås derfor en tilsvarende reduksjon i driftsbevilgningen over kap. 855, post 01.

Det foreslås at kap. 855, post 01 reduseres med 52 mill. kroner.

Post 60 Kommunale egenandeler

Bevilgningen i saldert budsjett er på 923,6 mill. kroner. I saldert budsjett var anslaget over inntekter fra kommunale egenandeler beregnet på bakgrunn av forventet tiltakssammensetning i 2010 og forventet klientvekst fra 2010 til 2011. Tiltakssammensetningen i 2010 er nå kjent, og på bakgrunn av faktisk tiltakssammensetning i 2010 foreslås det å redusere anslaget over inntekter fra kommunale egenandeler.

Vridningen i tiltakssammensetningen har vært betydelig og klientveksten i barnevernet har i hovedsak kommet i tiltak der kommunene betaler lite eller ingen egenandel. Disse tiltakene er samtidig mindre ressurskrevende på utgiftssiden. Det foreslås i tråd med dette at inntektsreduksjonen motsvares av en reduksjon i utgiftsbevilgningen, jf omtale under kap. 855, post 01.

Det foreslås at kap. 3855, post 60 reduseres med 52 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 229,1 mill. kroner i saldert budsjett, som bevilgningsmessig la til rette for i gjennomsnitt 115 plasser i omsorgssentrene i 2011. Oppdaterte prognoser tilsier et gjennomsnittlig belegg på 150 enslige mindreårige asylsøkere i 2011. Faktisk belegg vil erfaringsmessig variere i løpet av året. Det er per i dag 162 plasser i statlige mottak. Det forslås en bevilgningsøkning som dekker økningen i kapasitet fra 115 til 162 plasser, slik at kapasiteten i de statlige omsorgssentrene videreføres i 2011. En økning tilsvarende 47 plasser medfører et økt bevilgningsbehov på 88,830 mill. kroner.

Det foreslås at kap. 856, post 01 økes med 88,830 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det er lagt til grunn at 74 prosent av utgiftene per utnyttet plass i omsorgssentre kan godkjennes som utviklingshjelp.

I saldert budsjett var anslaget for ODA-godkjente utgifter 136,9 mill. kroner. Det var basert på en forutsetning om et gjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene på 100 plasser. Oppdaterte prognoser tilsier et gjennomsnittlig belegg på 150 plasser i omsorgssentrene i 2011. Det foreslås i tråd med dette å øke inntektsanslaget på kap. 3856, post 04 med 69,930 mill. kroner, tilsvarende en økning fra 100 til 150 plasser. ODA-godkjente utgifter kan kun rapporteres for faktisk bruk av plasser. Antallet plasser som ligger til grunn for forslaget om økt anslag over ODA-godkjente utgifter er derfor lavere enn det totale antall plasser som er lagt til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 856, post 01.

Det foreslås å øke kap. 3856, post 04 med 69,930 mill. kroner.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Det er bevilget 48,5 mill. kroner på posten i 2011, hvorav om lag tre femtedeler skal benyttes til innsats mot fattigdom. Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn, og omfatter 23 bykommuner. Det foreslås å øke støtten til ferietilbud sommeren 2011 til barn, unge og familier som er berørt av fattigdom.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 857, post 60 med 5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er bevilget 19,7 mill. kroner på posten i 2011, hvorav 17 mill. kroner er øremerket utvikling av nytt fag- og rapporteringssystem. Prosjektet er blitt forsinket og utgiftene i 2011 antas å bli 14 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Det foreslås at kap. 858, post 21 reduseres med 14 mill. kroner.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 14 163 mill. kroner. Oppdaterte prognoser tilsier et bevilgningsbehov i 2011 på 14 390 mill. kroner, dvs. en økning på 227 mill. kroner fra saldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak at faktiske utgifter i 2010 ble høyere enn antatt, slik at inngangsnivået i 2011 er høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2530, post 70 med 227 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen har lagt fram Prop. 51 L (2010–2011) om endringer i revisorloven. I proposisjonen legges det opp til at aksjeselskaper, under visse forutsetninger, gis anledning til å fravelge revisjonsplikten.

Bortfall av revisjonsplikten vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for Brønnøysundregistrene. Endringene i revisorloven innebærer at etaten må endre eksisterende systemer og løsninger for innrapportering, kontroll, oppfølging og distribusjon av opplysninger om revisjon for aksjeselskaper. Videre må det forventes at endringene vil medføre en betydelig økning av innkomsten av registermeldinger til Foretaksregisteret 2. halvår 2011.

Brønnøysundregistrene har beregnet at økte kostnader for etaten i forbindelse med nødvendig systemarbeid samlet beløper seg til 2,4 mill. kroner. Videre vil lovendringen medføre om lag 50 000 nye meldinger til Foretaksregisteret 2. halvår 2011. Normal arbeidsmengde per år er om lag 290 000 meldinger til Foretaksregisteret. Den økte arbeidsmengden vil innebære en ekstrakostnad til saksbehandling på 4,1 mill. kroner i 2011. Disse meldingene er ikke gebyrbelagt.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 904, post 01 økt med 6,5 mill. kroner, fra 308,3 til 314,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I saldert budsjett 2011 er det samlet bevilget 52,5 mill. kroner til kartleggingsprogrammet Mareano. Av dette er 14,3 mill. kroner bevilget over budsjettet til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Regjeringen har besluttet at programmet skal kartlegge havbunnen i det tidligere omstridte området vest for grenselinjen i Barentshavet. Regjeringen foreslår at det bevilges et tillegg på 30 mill. kroner til kartlegging av disse områdene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011. Videre har Regjeringen besluttet at programmet skal fullføre kartleggingen av havbunnen i Nordland VI i 2011, og foreslår at det bevilges 14 mill. kroner ekstra til dette. Økte utgifter på totalt 44 mill. kroner foreslås fordelt likt med 14,666 mill. kroner mellom Fiskeri- og kystdepartementet ved Havforskningsinstituttet, Miljøverndepartementet ved Statens kartverk og Nærings- og handelsdepartementet ved NGU.

Det vises videre til nærmere omtale, under kap. 906, av forslaget om omdisponering av 3 mill. kroner i driftsmidler mellom Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) og NGU knyttet til digitalisering og overføring av DMFs rapportarkiv til NGU.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 905, post 01 økt med 17,666 mill. kroner, fra 151,35 til 169,016 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I saldert budsjett er det lagt til grunn at 3 mill. kroner av driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) under kap. 906, post 01 skal benyttes til digitalisering av arkivet. Den delen av arkivet som skal digitaliseres i 2011 omfatter i hovedsak geologisk informasjon som Norges geologiske undersøkelse (NGU) er ansvarlig for. Det er derfor naturlig at NGU, i samarbeid med DMF, gjennomfører digitaliseringen av rapportarkivet og legger det inn i NGUs eksisterende databasesystem. Det vises til omtale av saken under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 906, post 01 redusert med 3 mill. kroner, fra 16,8 til 13,8 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Om lag hvert tredje år avholdes ministerrådsmøte i Den europeiske romorganisasjonen ESA, der ESAs budsjetter vedtas. Siste ministerrådsmøte i ESA ble avholdt 25. – 26. november 2008 i Haag. Nytt ministerrådsmøte skulle i utgangspunktet avholdes i 2011, men har blitt utsatt til 2012. Stortinget ble orientert om utsettelsen i Prop. 1 S (2010–2011).

Utsettelsen skapte en del utfordringer med hensyn til finansiering av løpende programmer som var forutsatt å få tilførsel av nye midler i 2011, eller som var forutsatt videreført i 2012 gjennom vedtak i 2011. For å opprettholde framdriften i tre programmer – Den internasjonale Romstasjonen ISS, Ariane (bæreraketter) og Prodex (teknologiprogram) – måtte det derfor vedtas noen nye forpliktelser under rådsmøtet i ESA i mars 2011. Norges andel av disse forpliktelsene utgjør totalt 7,16 mill. euro for perioden 2012–2014. Forpliktelsen ble gjort med forbehold om Stortingets samtykke.

Norge har godt utbytte av deltakelsen i ISS, og er bl.a. vertsland for ISS’ kontrollsenter for minidrivhus ved NTNU i Trondheim. Nye forpliktelser i dette programmet utgjør 2,9 mill. euro. Norge har industrileveranser til Ariane-programmet. Det skytes opp mellom fem og syv raketter i året, og norsk industri oppnår kontrakter for om lag 10 mill. kroner per oppskyting. Nye forpliktelser i dette programmet utgjør 1,26 mill. euro. Prodex er ESAs program for teknisk assistanse for vitenskaplige rettede aktiviteter. Programmet har bidratt til å heve det generelle teknologiske nivået for norske bedrifter og organisasjoner innen romvirksomhet. Nye forpliktelser i dette programmet utgjør 3 mill. euro.

På bakgrunn av dette foreslås det at tilsagnsfullmakten til deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen ESA økes med 7,16 mill. euro til 92,37 mill. euro. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 136,41 mill. euro, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 (Ny) Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA

Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Med hjemmel i fullmakt fra Stortinget tiltrådte Nærings- og handelsdepartementet avtalen i juni 2008 med et garantiansvar begrenset oppad til 750 mill. kroner, som tilsvarer 15 pst. av den totale garantirammen, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008).

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert år fra og med 2011 forpliktet til å foreta utbetaling til Eksportfinans ASA av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen per utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen.

Per 28. februar 2011 var det urealiserte verdifallet som dekkes av garantiavtalen om lag 709,6 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde om lag 106,4 mill. kroner.

Etter anmodning fra Eksportfinans ASA utbetalte Nærings- og handelsdepartementet 106,4 mill. kroner til selskapet i mars 2011, i samsvar med ovennevnte avtalemessige forpliktelser og etter fullmakt fra Stortinget, jf. Prop. 1 S og Innst. 8 S (2010–2011). På dette grunnlag foreslås det å bevilge 106,4 mill. kroner under kap. 950, ny post 70.

Post 71 (Ny) Refusjon for miljøtiltak

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004 har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken, bl.a. ved at mer enn 600 tonn tungmetaller er fjernet fra jordsmonnet og fraktet til forsvarlig sluttdeponering på godkjent deponi. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at påvirkningen fra Raufoss Industripark er betydelig redusert. I 2010 har det kun pågått avsluttende tiltak på enkelte lokaliteter der gjennomføring har måttet skje trinnvis og koordinert med driften av parken. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt påleggene fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og miljømålene som er satt. Fra 2011 vil det være behov for fortsatt overvåking av Hunnselva, og det kan være behov for oppfølging og fortsatt drift av enkelte tiltak. Det kan også komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle virksomheten i Raufoss-området.

Utbetaling av statlige refusjonsbeløp skjer med hjemmel i fullmakt fra Stortinget på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Klif. Per 31. desember 2010 har det blitt utbetalt til sammen om lag 84,8 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Klif har signalisert at selv om tiltakene er gjennomført i samsvar med tidligere gitte pålegg, vil det være behov for videre oppfølging. Det antas at Klif vil komme med nye pålegg om videreføring av tiltak og overvåking av grunnvann og overvann knyttet til historisk forurensning i Raufoss Industripark. Ifølge statens miljørådgiver vil et nytt pålegg fra Klif til Raufoss Næringspark ANS medføre utgifter på om lag 34 mill. kroner fram til 2014, hvorav 8 mill. kroner i 2011.

Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning og ikke forurensning fra den aktive driften på Raufoss. Vurdering av hva som er historisk forurensning skjer på et faglig kvalifisert grunnlag, og følges opp av statens miljørådgiver, etter hvert som ny forurensning blir oppdaget.

På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 8 mill. kroner over nytt kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, til dekning av kostnader i 2011 knyttet til oppfyllelse av varslede pålegg fra Klif.

Rammen for de statlige garantiene for miljø- og forurensingsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området ble opprinnelig satt til 50 mill. kroner, utvidet til 90 mill. kroner i 2007 og deretter til 124 mill. kroner i 2010, jf. Prop. 24 S (2010–2011) og Innst. 152 S (2010–2011). For 2011 er rammen satt til 90 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Det foreslås å øke rammen for overskridelsesfullmakten fra 90 til 124 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 24 Driftsresultat

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) behandler et stadig økende garantivolum og mer krevende saker enn tidligere. Som følge av dette øker kravene til organisasjonen, herunder kravene til risikostyring og porteføljevurderinger. GIEK vil måtte benytte noe mer ekstern bistand til dette i 2011 enn tidligere forutsatt.

I Prop. 1 S (2010–2011) framgår det at GIEK over lengre tid har planlagt å anskaffe et nytt saksbehandlings- og dokumenthåndteringssystem. Nåværende saksbehandlingssystem er basert på en teknologi som i liten grad benyttes i dag. Videre har GIEKs behov endret seg mye siden systemet ble innført ved at organisasjonen behandler og forvalter et økt garantivolum og flere typer garantiordninger enn tidligere. Det foreligger nå en total kostnadsramme for investeringen i nytt system på om lag 38 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader til oppgradering av IT-utstyr, bistand relatert til anskaffelsen og årlig vedlikehold.

På dette grunnlag foreslås det at rammen for administrasjonsbudsjettet økes med 28,2 mill. kroner, fra 71,8 til 100 mill. kroner. GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene. Endringene påvirker ikke driftsresultatet til GIEK.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Midler som Innovasjon Norge ikke har bundet opp ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangen av et år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Videre skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt, tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2010 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført 23,75 mill. kroner i 2011, som er 18,75 mill. kroner mer enn bevilgningen i saldert budsjett. Tilbakeføringen fordeler seg med i overkant av 9,2 mill. kroner i annullerte eller reduserte tilsagn fra 2007 og om lag 14,5 mill. kroner i ubenyttede tapsfondsmidler fra 2010. Bakgrunnen for det siste beløpet er at Innovasjon Norge fikk en øremerket ramme på 150 mill. kroner til maritim sektor og øremerkede tapsfondsmidler på 50 mill. kroner knyttet til lånerammen (1/3 av lånerammen). Innovasjon Norge utnyttet tilnærmet hele den øremerkede lånerammen, men i henhold til kalkulert risiko i de enkelte lånetilsagnene var det tilstekkelig å avsette om lag 35,5 mill. kroner av tapsfondsmidlene. Risikoen i disse prosjektene ble med andre ord vurdert som lavere enn gjennomsnittet for andre lån under den landsdekkende innovasjonsordningen.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5325, post 50 økt med 18,75 mill. kroner, fra 5 til 23,75 mill. kroner.

Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

SIVA betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. av årlig gjennomsnittssaldo på innlånsporteføljen til statskassen og en garantiprovisjon på 0,6 pst. av samme beregningsgrunnlag. Låne- og garantiprovisjon for 2010, som innbetales i 2011, utgjorde nærmere 6,9 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5326, post 70 økt med 1 mill. kroner, fra 5,9 til 6,9 mill. kroner.

Post 95 (Ny) Tilbakeføring av kapitalinnskudd fra IT Fornebu Holding AS

SIVA SF ved SIVA Eiendom Holding AS (SEH) mottok i november 2010, som forvalter av statens eierinteresser i IT Fornebu Holdning AS (ITFH), 40,77 mill. kroner i forbindelse med kapitalnedsettelse i ITFH. Kapitalnedsettelsen ble gjort ved reduksjon av aksjenes pålydende. Staten eier 32,6 pst. av ITFH gjennom SEH. Midler til statens interesser i ITFH er bevilget særskilt utenom SIVAs ordinære midler. Utbetalingen fra ITFH til SEH skal derfor tilbakeføres til statskassen.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 40,8 mill. kroner under kap. 5326, ny post 95.

Post 50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2010–2011) om opphør av garantiansvar for den eldste SUS/Baltikum-ordningen i 2010. Det er ingen fordringer under ordningen og beholdningen per 1. januar 2011 var 141,8 mill. kroner. Det foreslås at ordningen avsluttes ved at gjenstående beholdning, inkludert administrasjonskostnader og renter, tilbakeføres statskassen.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 142 mill. kroner under kap. 5460, ny post 50.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Årsresultatet for investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa ble på henholdsvis 1,5 mill. kroner og et underskudd på om lag 3,5 mill. kroner. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet for hvert av fondene. Utbyttet utgjør dermed 1 126 000 kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgingen redusert med 1,9 mill. kroner, fra 3 til 1,1 mill. kroner, under kap. 5625, post 86.

Post 85 Utbytte

Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser foreslås utbytteanslaget for regnskapsåret 2010, med utbetaling i 2011, økt med 6 356 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsaklig større utbytter fra de børsnoterte selskapene DnB NOR ASA, Telenor ASA, Norsk Hydro ASA og Cermaq ASA, hvor utbyttene til staten øker med henholdsvis 1 246,1 mill. kroner, 1 163,1 mill. kroner, 259,9 mill. kroner og 157,1 mill. kroner. I tillegg er det forutsatt høyere utbytter fra bl.a. Statkraft SF, Argentum Fondsinvesteringer AS, Eksportfinans ASA, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Mesta Konsern AS.

Utbyttet fra Statkraft SF øker med 2 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Dette skyldes et betydelig høyere utbyttegrunnlag enn tidligere lagt til grunn. Utbyttegrunnlaget for selskapet er konsernresultatet etter skatt og minoritetsinteresser, justert for urealiserte verdiendringer og tap.

For Mesta Konsern AS er det økte utbyttet i all hovedsak et tiltak for å korrigere kapitalstrukturen. Mesta Konsern AS har høy egenkapitalandel og tilsvarende lite gjeld sammenlignet med andre selskaper i samme bransje. Det er derfor vurdert som hensiktsmessig å justere kapitalstrukturen gjennom et utbytte som er betydelig både i absolutt beløp og sammenlignet med årsresultatet for 2010. Dette utbyttet er anslått til 162,1 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 6 356 mill. kroner, fra 9 946,2 til 16 302,2 mill. kroner under kap. 5656, post 85.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Amerikanske myndigheter innførte i 1991 antidumping- og antisubsidietiltak mot fersk hel laks. WTO-regelverket pålegger USA å foreta en gjennomgang av tiltakene hvert femte år, og det er nå satt i gang en ny femårsgjennomgang. Norske myndigheter har engasjert et amerikansk advokatfirma til å representere norske interesser i denne saken. Prosessen er kostnadskrevende, og det anslås at utgiftene vil bli på om lag 4 mill. kroner i 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1000, post 21 med 4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Mareano-kartlegging

I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten er det satt som målsetting at Mareano-programmet gjennomfører kartleggingen av havbunnen i Nordland VI i 2011. I tillegg ønsker Regjeringen at Mareano-programmet kartlegger havbunnen i området vest for grenselinjen i Barentshavet i henhold til avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland.

Regjeringen foreslår til sammen 44 mill. kroner i tilleggsbevilgninger til Mareano i 2011, fordelt med 30 mill. kroner til kartlegging av området vest for grenselinjen i Barentshavet og 14 mill. kroner til å fullføre kartleggingen av Nordland VI i 2011. Midlene fordeles likt mellom Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet med 14,666 mill. kroner.

Oppstart av kunnskapsinnhenting

Den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten viser at det er behov for økt kunnskap blant annet om marine økosystemer og ressurser i Lofoten-Vesterålen. Det vil i denne sammenheng være aktuelt å hente inn økt kunnskap om blant annet gytefelt, gytebestander og bunnhabitater. Det vil også være behov for å belyse problemstillinger knyttet til fiskerinæringen og samspillet med andre næringer. Regjeringen foreslår derfor økte utgifter på 9 mill. kroner til kunnskapsinnhenting i regi av Havforskningsinstituttet. Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1020, post 01 økt med 23,666 mill. kroner i 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Både utgifts- og inntektsbevilgningen for lostjenesten og sjøtrafikksentralene pris- og lønnsjusteres i de årlige statsbudsjettene. Over noen år har imidlertid inntektene og utgiftene i lostjenesten og sjøtrafikksentraltjenesten økt mer enn bevilgningene. Dette skyldes både økt aktivitet og utgiftsvekst utover de pris- og lønnsindeksene som har vært lagt til grunn ved utarbeidelsen av budsjettet.

For å ivareta kravet til realistisk budsjettering foreslås det at kap. 1062, post 01 økes med 140 mill. kroner i 2011. Videre foreslås det at inntektsbevilgningen økes tilsvarende, jf. omtale under kap. 5575, post 74.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 1062, post 21 benyttes blant annet til å dekke Kystverkets aksjoner mot akutt forurensning. I 2010 var det i tillegg bevilget midler på posten til fjerningen av vraket etter Murmansk.

I 2010 var det et mindreforbruk på 41,7 mill. kroner på posten som følge av forskyvning i fremdriften i arbeidet med å fjerne vraket av krysseren Murmansk. Maksimalt tillatt overført beløp fra 2010 til 2011 på posten var 7,7 mill. kroner, tilsvarende fem prosent av bevilgningen. Resten av mindreforbruket, som ikke kunne overføres, er også bundet opp i inngått kontrakt i forbindelse med fjerningen av Murmansk.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1062, post 21 med 34 mill. kroner i 2011.

Tilføyelse av stikkordet «kan overføres»

Som følge av at håndteringen av Murmansk, ubåten U-864 og andre vrak er bevilget på denne posten i 2011, vil det være usikkert om hele bevilgningen på posten vil bli utbetalt i 2011.

For at et eventuelt mindreforbruk i 2011 skal kunne overføres til 2012, fremmes det forslag om å knytte stikkordet «kan overføres» til kap. 1062, post 21 i 2011.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det betales kontrollavgift på 0,2 pst. av brutto fangstverdi for all fangst som omfattes av salgslagenes enerett til førstehåndsomsetning etter råfiskloven. Inntektsbevilgningen på kap. 5575, post 71 dekker deler av forvaltningens kostnader til kontroll av fiskeriene. Som følge av økte anslag for brutto fangstverdi i 2011, foreslås det å øke inntektsbevilgningen på kap. 5575, post 71 med 6 mill. kroner til 30,82 mill. kroner i 2011.

Post 74 Sektoravgifter Kystverket

Oppjustering av inntekts- og utgiftsbevilgning til lostjenesten og sjøtrafikksentralene

Det vises til omtale under kap. 1062, post 01. For å ivareta kravet til realistisk budsjettering fremmes det forslag om at inntektsbevilgningen på kap. 5575, post 74 økes med 140 mill. kroner i 2011.

Nedjustering av avgiftsinntekter som følge av omlegging av avgifts- og betalingssystem

Det er fra 1. januar 2011 gjennomført en rekke omlegginger i avgiftssystemet for Kystverket som samlet sett påvirker nivået på inntektene fra årsavgifter under Kystverket i 2011.

Avgiftssystemet for lostjenesten er lagt om blant annet gjennom en ny fordeling av avgiftsbelastningen mellom losberedskapsavgift og losavgift. Videre er det en mindre endring i anslaget på avgiftsinntekter som følge av at kystgebyret ble redusert fra 30 til 20 pst. i 2011. Den samlede effekten av disse endringene i 2011 er anslått til å redusere inntektene med 23,5 mill. kroner.

Videre har Fiskeri- og kystdepartementet hatt på høring et forslag om å legge om til kvartalsvis innbetaling av årsavgifter, i stedet for dagens system hvor betaling av årsavgift forskuddsbetales for hele året. Forslaget er i tråd med et ønske fra næringen. Det legges opp til at endringen trer i kraft fra og med 2012. Endringen vil innebære at de som forskuddsbetaler årsavgift for 2012 i 2011 kun vil betale for 1. kvartal 2012, og ikke for hele året. Dersom det legges til grunn at samme andel som i 2010 betaler årsavgiften for 2012 før årsskiftet, vil dette medføre en engangsreduksjon i 2011 på 47,3 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen på kap. 5575, post 74 økt med 69,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår, etter innspill fra Norges Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund, en prinsipiell endring av arbeidsledighetstrygden for fiskere og fangsfolk. Endringen innebærer at arbeidsledighetstrygden for fiskere blir inntektsbasert, på samme måte som alminnelig arbeidsledighetstrygd etter folketrygdloven. Arbeidsledighetstrygden for fiskere vil imidlertid fortsatt være noe annerledes enn arbeidsledighetstrygd etter folketrygdloven, på grunn av fiskernes spesielle yrke og status. Produktavgiften skal fortsatt finansiere ordningen.

Forslaget har vært på høring og det var, med få unntak, bred støtte til forslaget. I hovedsak vil de materielle endringene bestå av følgende:

• Endring fra fast dagpengesats på 360 kroner til samme inntektsbasert fastsetting som arbeidsledighetstrygd etter folketrygdloven, på 2,4 promille av dagpengegrunnlaget.

• Dagpengegrunnlaget vil være basert på tidligere inntekt fra fiske og fangst.

• Som i den alminnelige arbeidsledighetstrygden må også arbeidsledige fiskere og fangstfolk oppfylle krav til minsteinntekt for å få dagpenger.

• Når en fisker på blad B blir arbeidsledig kan han likevel få dagpenger selv om han ikke har vært fisker lenge nok til å oppfylle kravet om minsteinntekt. I beregningsgrunnlaget for minsteinntekt og dagpengesats vil da annen arbeidsinntekt likestilles med inntekt fra fiske.

• Varigheten av stønaden vil bli begrenset til 104 uker, tilsvarende som for den alminnelige arbeidsledighetstrygden.

• Det skal ytes stønad for 5 virkedager pr. uke, mot 6 dager pr. uke i dag.

I en overgangsperiode som varer ut 2011 vil fiskerne kunne velge mellom dagpenger etter gammel eller ny ordning.

Fiskeri- og kystdepartementet vil vedta en ny forskrift med virkning fra 1. juli 2011. Det legges opp til en evaluering av ordningen etter utløpet av 2012.

Det anslås at en inntektsbasert ordning vil kreve en bevilgningsøkning på 13,2 mill. kroner årlig. Med bakgrunn i dette vil det være nødvendig med 6,6 mill. kroner for å dekke økte utbetalinger andre halvår 2011. Videre vil en overgangsordning medføre ekstra utgifter på om lag 3 mill kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 2540, post 70 økes med 9,6 mill. kroner.

Andre saker

Samling av Nofima i en juridisk enhet

Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som driver forskning og utvikling for havbruksnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 490 ansatte. Nofima er dannet gjennom et oppkjøp av aksjene i tidligere Akvaforsk AS, Matforsk AS, Fiskeriforskning AS og Norconserv AS. Konsernet har hovedkontor i Tromsø og forskningsvirksomhet i Stavanger, Ås, Bergen, Sunndalsøra, Averøy og Tromsø. Fiskeri- og kystdepartementet forvalter statens eierandeler (56,8 pst.) i Nofima AS, i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Målet med etableringen var å skape bedre koordinering, markedsmessige synergier og tettere forskningsfaglig samarbeid mellom de fiskeri-, havbruks- og landbruksvitenskapelige forskningsmiljøene. Forutsetningene ved etableringen er nå oppfylt, jf. omtale i St.prp. nr. 69 (2006–2007). Det ble ved opprettelsen blant annet lagt vekt på likeverdig behandling av fondsmidlene fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Dette er nå på plass ved at fondene i dag finansierer langsiktige næringsrettede forskningsprosjekter i Nofima av om lag samme størrelsesorden.

De strategiske forretningsområdene som selskapet har definert er ikke lenger sammenfallende med den juridiske selskapsstrukturen, og konsernstrukturen anses ikke lenger å være hensiktsmessig. Nofima ønsker derfor å samle selskapets fem juridiske enheter i én juridisk enhet (mor – datterfusjon).

En fusjon vil gi en mer oversiktlig selskapsstruktur og styringsmodell, med bedre muligheter for faglige synergier internt og et tydeligere og mer markedsrettet selskap utad. Videre vil dette gi reduserte administrative kostnader. Nofima har lagt opp til en åpen prosess med god kommunikasjon med alle involverte, og de ansatte ser positivt på denne endringen. Fusjonen vil ikke medføre endringer av aktivitet ved dagens lokaliteter.

En mor – datterfusjon er en forenklet fusjon mellom konsernselskaper, og anvendes når morselskapet eier alle aksjene alene. Det ytes ikke vederlag. Den formelle prosessen innebærer at Nofima-konsernet reduseres fra fem juridiske enheter til én juridisk enhet. Det er morselskapet Nofima AS med dets vedtekter som vil utgjøre den gjenværende juridiske enheten. For å gjennomføre dette vil følgende mor – datterfusjoner måtte gjennomføres:

• Mor – datterfusjon mellom Nofima Marin AS (overtakende selskap) og Nofima Norconserv (overdragende selskap)

• Mor – datterfusjon mellom Nofima AS (overtakende selskap) og Nofima Marin AS og Nofima Mat As og Nofima Bergen AS (overdragende selskaper)

Styret i Nofima har i styremøte 16. februar 2011 vedtatt en fusjonsplan som er forelagt bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen vedtok planen den 28. februar 2011. Fusjonsplan og uttalelser fra de ansatte er oversendt aksjonærene. Styret i Nofima vedtok 4. april 2011 endelig fusjonsplan (tiltredelse) som vil bli behandlet på neste ordinære generalforsamling. Fiskeri- og kystdepartementet vil gi sin tilslutning til fusjonsplanen på ordinær generalforsamling 24. juni 2011. Fusjonen ventes gjennomført sommeren 2011, med virkning fra 1. januar 2012.

Status for eventuell etablering av Galileo referansestasjon på Jan Mayen

I Prop. 1 S (2010–2011) for Fiskeri- og kystdepartementet ble det orientert om at EU-kommisjonen hadde forespurt Norge om muligheten for etablering av en referansestasjon på Jan Mayen for det kommende sivile satellittnavigasjonssystemet Galileo. I Prop. 27 S (2010–2011) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Fiskeri- og kystdepartementet ble det orientert om at EUs Galileo-program vurderte ulike lokaliteter for en referansestasjon, og at Regjeringen ønsket å legge til rette for en lokalisering til Jan Mayen ved å finansiere deler av den grunnleggende infrastrukturen for stasjonen, begrenset til 3 mill. kroner.

Under Stortingets behandling av Prop. 27 S (2010–2011), jf. Innst. 155 S (2010–2011), uttalte næringskomiteen blant annet at:

«Komiteen anser en slik mulig etablering som viktig og særdeles positivt. Komiteen imøteser derfor at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

EU-kommisjonen har besluttet at Jan Mayen er ønsket lokalisering for en referansestasjon, og har forespurt det norske selskapet Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) om tilbud på etablering og drift av stasjonen. KSAT ble tildelt kontrakt i april 2011. KSAT vil etter dette være ansvarlig part overfor EU-kommisjonen for etablering og drift av stasjonen. Kontrakten har en tidshorisont på 20 år. Forsvarets informasjonsinfrastruktur, som drifter Samfunnet Jan Mayen på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet, vil yte KSAT nødvendig støtte til etablering og drift av stasjonen. Dette vil bli regulert i avtale mellom KSAT og Fiskeri- og kystdepartementet. Norsk Romsenter, som er Norges kontaktpunkt i Galileo-samarbeidet, har understreket overfor EU-kommisjonen at tilstedeværelse på øya er betinget av Stortingets bevilgninger. Det er derfor tatt nødvendig forbehold om at driften av stasjonen kan måtte opphøre dersom Stortinget skulle beslutte det på et senere tidspunkt. Fylkesmannen i Nordland har gitt KSAT nødvendig dispensasjon fra verneforskriften for Jan Mayen naturreservat.

Utgifter til deler av den grunnleggende infrastrukturen for stasjonen, begrenset til 3 mill. kroner i 2011, dekkes over Utenriksdepartementets budsjett. Det tas sikte på etablering av referansestasjonen i løpet av sensommeren i 2011.

U-864 – status

Det ble i Prop. 81 S (2009–2010) Håndtering av ubåten U-864 konkludert med at ytterligere utredninger av den videre håndteringen av U-864 bør gjennomføres før endelig beslutning tas. I proposisjonen foreslo Regjeringen å igangsette en forstudie og deretter en ekstern kvalitetssikring (KS1) av følgende alternativer; nullalternativet, tildekking, heving og et alternativ som kombinerer heving og tildekking. Stortingets flertall sluttet seg til forslaget i proposisjonen.

Forstudien ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet 14. januar 2011 og gjennomgår nå ekstern kvalitetssikring. Konsulentene har under arbeidet med kvalitetssikringen identifisert behov for også å vurdere et alternativ der forurensede sedimenter, i tillegg til vraket/kvikksølvet, i stor grad fjernes før området tildekkes. Videre ønsker konsulentene at Kystverket vurderer risikoen ved tildekkingsalternativet i et langsiktig perspektiv ytterligere.

Kystverket har fått i oppdrag å gjennomføre disse vurderingene. Dette vil inngå i den eksterne kvalitetssikringen. Når rapporten fra kvalitetssikringen (KS1) foreligger, vil den bli offentliggjort. Regjeringen vil deretter ta stilling til den videre håndteringen av U-864. Etter dette må det gjennomføres et forprosjekt for valgt alternativ som deretter skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS2).

Omprioritering av midler innenfor kap. 1062 post 30 Nyanlegg og større vedlikehold

I det pågående prosjektet med fjerningen av vraket etter den russiske krysseren Murmansk i Hasvik kommune bygges det en steinmolo rundt anleggsområdet for å kunne gjennomføre opphugging og fjerning av vraket. Når dette er utført skal steinmassene som er brukt til moloen dumpes på havet, i henhold til gjeldende kontrakt. Dette prosjektet er finansiert over Kystverkets kap. 1062, post 21, jf. omtale over.

Fra Hasvik kommune er det kommet ønsker om å bruke molosteinen til opprusting av havna i Breivikbotn. Kystverket anslår kostnadene ved en moloutbedring i Breivikbotn til 30–35 mill. kroner, forutsatt at steinen fra den midlertidige moloen rundt skipsvraket Murmansk benyttes.

I Kystverkets årsplan for 2011 er det foreslått oppstart av utdypingen av fiskerihavna i Utgårdskilen, Hvaler kommune i Østfold, med en samlet ramme på 40 mill. kroner i 2011 og 2012. Hvaler kommune har meddelt Kystverket at kommunen likevel ikke ønsker å sette i gang disse arbeidene. Fiskeri- og kystdepartementet foreslår derfor at disse midlene overføres til prosjektet for utbedring av Breivikbotn havn.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at det vil være økonomisk fornuftig å benytte molosteinen fra nevnte prosjekt til opprusting av havna i Breivikbotn i Hasvik kommune. Det vil ikke være behov for tilleggsbevilgning for å gjennomføre tiltaket, siden frigitte midler fra prosjektet i Utgårdskilen i Hvaler kommune vil være tilstrekkelig. Tiltaket medfører heller ikke endringer i oppfølgingen av øvrige prosjekter i Kystverkets handlingsprogram

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold

Landbruks- og matdepartementet har i 2011 solgt tre setre i Dovrefjellsregionen til en samlet pris på 1,19 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4100, post 40. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1100, post 45 tilsvarende salgsinntektene. Det foreslås videre å øke bevilgningen med 2,85 mill. kroner, tilsvarende inntekter fra salg av eiendom i 2010 som ved en feil ikke ble innarbeidet i Prop. 73 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet for 2011 under Landbruks- og matdepartementet. I tråd med merinntektsfullmakt i Prop. 1 S (2010–2011) foreslås derfor bevilgningen på kap. 1100, post 45 økt med totalt 4,04 mill. kroner.

Post 40 (Ny) Salg av eiendom

Landbruks- og matdepartementet har i 2011 solgt statens tidligere hesteavlssetre på Kongsvoll og Bekkelægeret i Oppdal kommune og i Kvitdalen i Dovre kommune. Totale salgsinntekter for setrene er 1,19 mill. kroner, som foreslås bevilget på ny post 40 under kap. 4100.

Post 01 Driftsutgifter

Reindriftsforvaltningen har tidligere inngått avtale med Statsarkivet om avlevering av til sammen 275 hyllemeter med arkivmateriale. I 2010 ble det bevilget 0,7 mill. kroner til avlevering av arkivmateriale, jf. Prop. 125 S (2009–2010). Utgiftene for de resterende 175 hyllemeterne vil komme på om lag 1,3 mill. kroner.

Som oppfølging av en rapport fra en arbeidsgruppe for reduksjon av konfliktnivået mellom rovdyr og reindrift i Nord-Trøndelag, er det bestemt å gjennomføre reintellinger i Nord-Trøndelag. Disse kommer i tillegg til planlagte reintellinger i Finnmark og vil medføre en ekstrautgift på om lag 0,8 mill. kroner.

Posten foreslås på denne bakgrunn økt med 2,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningene på kap. 1147, post 45 og kap. 1147, post 82.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold

Bevilgningen på kap. 1147, post 45 foreslås redusert med 1,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1147, post 01.

Post 82 Radioaktivitetstiltak

Bevilgningen på kap. 1147, post 82 foreslås redusert med 0,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1147, post 01.

Post 85 Utbytte

Generalforsamlingen i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (Veso) vedtok 29. mars 2011 et utbytte på 37 mill. kroner. Staten ved Landbruks- og matdepartementet eier i dag 34 prosent av aksjene, noe som tilsier et utbytte på 12,58 mill. kroner. I Landbruks- og matdepartementets Prop. 1 S (2010–2011) er det budsjettert med et utbytte på 0,75 mill. kroner på posten. Bevilgningen på kap. 5651, post 85 foreslås derfor økt med 11,83 mill. kroner.

Post 85 Utbytte

Utbyttepolitikken for Statskog SF er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001 – 2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært foretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Ordinært utbytte blir satt til 75 prosent av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egenkapitalen til konsernet. Statens innlånsrente for 2010 er satt til 3,08 prosent i henhold til rundskriv R-1/2011 fra Finansdepartementet.

I Prop. 1 S (2010–2011) er det budsjettert med et utbytte fra Statskog for 2010 på 5 mill. kroner. I forbindelse med Statskog SFs kjøp av Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS i desember 2010 vedtok Stortinget en kapitalforhøyelse i Statskog SF på 1 250 mill. kroner, jf. Prop. 11S (2010–2011). For å komme fram til et riktig grunnlag for utbytteberegningen er det for 2010 tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig egenkapital før og etter den betydelige kapitalforhøyelsen i Statskog SF. Deretter er det beregnet et veid gjennomsnitt av egenkapitalen. Statskog SFs årsresultat ble 30 mill. kroner etter skatt for 2010. Utbyttepolitikken gir grunnlag for et utbytte på 11,3 mill. kroner i 2011. Dette innebærer en økning på 6,3 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2010–2011).

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 5652, post 85 økes med 6,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det har de siste årene vært en betydelig økning i bevilgningene til veg og jernbane. Videre har det vært stor oppmerksomhet rundt miljøutfordringer og satsing på kollektivtransport. Dette har medført en større arbeidsbelastning for departementet. For å styrke bemanningen innenfor veg og jernbane foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 01 Driftsutgifter med 3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Bevilgningen omfatter kontingenter til deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer innen transport og kommunikasjon. Kontingentene blir betalt i utenlandsk valuta. Valutakursendringer og endringer i aktivitetsnivået i enkelte organisasjoner har gjort at kontingentene, målt i norske kroner, har økt sammenlignet med anslagene som lå til grunn for saldert budsjett 2011. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner med 2,3 mill. kroner.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Garrajohka bru på rv 93 i Alta ble tatt av flom og ras våren 2010. Arbeidene med å bygge opp brua har et kostnadsoverslag på 25 mill. kroner og utføres i 2011. Kostnadene dekkes innenfor gjeldende vedlikeholdsbudsjett på kap. 1320, post 23.

Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Statens vegvesen har forhandlet fram en avtale med Agder OPS Vegselskap om sluttoppgjør for prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand. Avtalen medfører blant annet at Statens vegvesen skal betale 47 mill. kroner for at selskapet for egen kostnad har sprengt et utvidet tunnelrom for inspeksjon bak betonghvelvet for tunnelene på anlegget. Dette var ikke et opprinnelig krav i kontrakten. Etter at kontrakt med selskapet ble inngått, satte imidlertid Statens vegvesen et slikt krav for nye tunneler. Av totalbeløpet dekkes 17 mill. kroner innenfor gjeldende budsjett. For å dekke resten av kostnadene foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 29 Vederlag til OPS-prosjekter med 30 mill. kroner.

Post 30 Riksveginvesteringer

For bedre å legge til rette for at Statens vegvesen skal kunne utarbeide nødvendige planer for riksvegprosjekter som skal gjennomføres i henhold til Nasjonal transportplan 2010–2013, er det behov for å øke bevilgningen til planlegging. Videre innebærer forberedelser for Nasjonal transportplan 2014–2023 mange kostbare KVU/KS1-prosesser. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til planlegging med samlet 40 mill. kroner.

Flere alvorlige hendelser på E18 Temse – Frivold i Aust-Agder tilsier at det vedtatte midtrekkverkprosjektet Frivold – Bie bør forlenges til Temse. Videre legges det opp til å bygge midtrekkverk på E39 ved Try i Vest-Agder. Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til disse prosjektene.

For å videreføre arbeidet med belysning av E39 på strekningen Vest-Agder grense – Ålgård i Rogaland foreslås det å bevilge 20 mill. kroner.

Belysningen i fire tunneler på E39 i Vest-Agder er så dårlig at det kan få konsekvenser for trafikksikkerheten. På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 12 mill. kroner til belysning i disse tunnelene.

For å utbedre tre ulykkesutsatte svinger på E39 ved Skolandssvingen i Lyngdal i Vest-Agder foreslås det å bevilge 8 mill. kroner.

Det har vært flere ulykker på E8 i Lavangsdalen i Troms de siste årene. I etterkant av den tragiske ulykken tidligere i år er det utarbeidet en rapport med analyse av, og forslag til, kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre trafikksikkerheten på den aktuelle strekningen. Forslagene til kortsiktige tiltak summerer seg til om lag 35 mill. kroner. Det tas sikte på å starte gjennomføringen av disse tiltakene i 2011 innenfor gjeldende bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer.

Kjøring under påvirkning av annen rus enn alkohol er et økende trafikksikkerhetsproblem. Det ble derfor foreslått endringer i vegtrafikkloven, jf. Prop. 9 L/Innst. 105 L (2010–2011). For å iverksette endringene i loven foreslås det å øke bevilgningen på kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold, med 21,3 mill. kroner for å dekke investeringer til utstyr knyttet til kontrollsystem for å fastsette påvirkningsgraden ved kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, jf. omtale under Helse- og omsorgsdepartementet.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer med i alt 110 mill. kroner.

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene beregnes på samme måte som rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg ved at renten skal tilsvare den årlige effektive renten på flytende lån i Husbanken. I Revidert nasjonalbudsjett 2011 legges det til grunn en årlig effektiv rente på 3 pst. i 2011. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, med 13,8 mill. kroner.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Innføring av samordnet billettering/nasjonalt ferjekort ble første gang omtalt i St.meld. nr. 46 (1999–2000) Nasjonal transportplan 2002–2011. I Prop. 1 S (2010–2011) for Samferdselsdepartementet ble det redegjort for utviklingen av prosjektet. Innføringen av kortet har medført ekstra kostnader for ferjeselskapene knyttet til billettmaskiner, programvare mv., noe staten har gitt tilsagn om å dekke. Krav til gjennomgående ferjekort er nå en del av kravene i anbudskonkurransene om riksvegferjedrift, og inngår i kontraktene som staten har med rederiene som ligger til grunn for saldert budsjett 2011. Det gjenstår imidlertid å dekke om lag 20 mill. kroner i engangskostnader knyttet til innføringen av kortet. Bevilgningen på kap. 1320, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, foreslås derfor økt med 20 mill. kroner.

Post 23 Drift og vedlikehold

Forebyggende vedlikehold og fornyelse er vesentlig for å bedre driftsstabiliteten i togtrafikken. De siste årene har bevilgningene til disse formålene økt betydelig. Det foreslås at bevilgningen til formålet økes ytterligere, med følgende fordeling:

• 17 mill. kroner til fornyelse av kontaktledningsanlegg på Vestfold- og Sørlandsbanen.

• 10 mill. kroner til forberedelser til ballastrensing og kabelfornyelser på Østfoldbanen.

• 13 mill. kroner til diverse fornyelsestiltak som omfatter driftsbasen på Marienborg (Trondheim), Jær-/Sørlandsbanen (sporveksler og skilting) og snøryddingsutstyr.

Samlet foreslås det på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold økes med 40 mill. kroner.

Post 30 Investeringer i linjen

I Prop. 1 S (2010–2011) for Samferdselsdepartementet er det redegjort for oppretting av en ny støtteordning for private sidespor og terminaler m.m. som forvaltes av Jernbaneverket innenfor bevilgningen på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen. Hensikten med ordningen er å oppmuntre til private investeringer i private godsterminaler som gjør det lønnsomt å overføre godstransport fra veg til bane. Tilskuddet er begrenset oppad til 50 prosent av kostnadene. Det legges opp til at Jernbaneverket kan gi tilsagn om støtte for inntil 5 mill. kroner det enkelte år. Ordningen er godkjent av ESA. Samferdselsdepartementet legger vekt på at Jernbaneverket må kunne prioritere mellom kapasitetsøkende tiltak på statlige terminaler og støtte til private terminaler. Støtteordningen inngår derfor i kap. 1350, post 30 Investeringer i linjen. For å kunne gi tilsagn om støtte til tiltak som først kommer til utbetaling i senere budsjettår, er det nødvendig med en fullmakt fra Stortinget. Det foreslås derfor at Samferdselsdepartementet får en tilsagnsfullmakt for 2011 for slike tilskudd, men begrenset slik at samlet ramme for nye tilsagn og tidligere forpliktelser ikke overskrider 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Post- og teletilsynets driftsutgifter vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett 2011. Dette skyldes hovedsakelig reduserte lønnsutgifter. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 01 Driftsutgifter med 5,3 mill. kroner.

Post 01 Diverse gebyrer

Post- og teletilsynet er i hovedsak selvfinansierende. Dette medfører at tilsynets budsjetterte gebyrinntekter må reduseres med samme beløp som tilsynets driftsutgifter på kap. 1380, post 01. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 4380 Post- og teletilsynet, post 01 Diverse gebyrer reduseres med 5,3 mill. kroner.

Post 85 Utbytte

I saldert budsjett 2011 er det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 53 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet (etter skatt) i 2010 ble på 293 mill. kroner. Statens utbyttepolitikk overfor selskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet tilsier en forventning om et utbytte på 50 prosent av resultatet, begrenset oppad til fri egenkapital. Dette innebærer et utbytte for regnskapsåret 2010 på 146,5 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5611 Aksjer i NSB AS, post 85 Utbytte med 93,5 mill. kroner.

Post 85 (Ny) Utbytte

I saldert budsjett 2011 er det ikke budsjettert med utbytte fra Posten Norge AS. Endelig årsresultat for konsernet (etter skatt) i 2010 ble på 276 mill. kroner. Statens utbyttepolitikk overfor selskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet tilsier en forventning om et utbytte på 50 prosent av resultatet, begrenset oppad til fri egenkapital. Dette innebærer et utbytte fra Posten Norge AS for regnskapsåret 2010 på 138 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 138 mill. kroner på kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS, post 85 Utbytte.

Post 85 Utbytte

I saldert budsjett 2011 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 315 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet (etter skatt) i 2010 ble på 1 008,1 mill. kroner. Statens utbyttepolitikk overfor selskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet tilsier en forventning om et utbytte på 50 prosent av resultatet, begrenset oppad til fri egenkapital. Dette innebærer et utbytte for regnskapsåret 2010 på 504 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5622 Aksjer i Avinor AS, post 85 Utbytte med 189 mill. kroner.

Post 85 Utbytte

I saldert budsjett 2011 er det budsjettert med et utbytte fra Baneservice AS på 18 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet (etter skatt og minoritetsinteresser) i 2010 ble på 4,4 mill. kroner. Statens utbyttepolitikk overfor selskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet tilsier en forventning om et utbytte på 50 pst. av resultatet, begrenset oppad til fri egenkapital. Dette innebærer et utbytte for regnskapsåret 2010 på 2,2 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS, post 85 Utbytte med 15,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I perioden 2007–2010 har 750 000 kroner vært benyttet til følgeevaluering av Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet gjennomført av Nordlandsforskning og Telemarksforskning Bø i regi av Forskingsrådet. Fase 1 av Verdiskapingsprogrammet ble sluttført ved utgangen av 2010. Miljøverndepartementet ønsker å følge de videre utredningsoppdragene tett underveis for fortløpende å kunne benytte funn som ledd i forberedelsene av en eventuell fase 2. Det foreslås at kap. 1400 post 21 økes med 750 000 kroner mot en tilsvarende innsparing under kap. 1410 post 51.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har mottatt støtte i en etableringsfase, men fra og med 2011 er ECHA fullfinansiert ved hjelp av gebyrer. Bevilgningen under kap. 1400 post 76 foreslås redusert med 4,5 mill. kroner, som tilsvarer støttebeløpet.

Post 01 Driftsutgifter

Rokhunborri nasjonalpark i Troms fylke ble vedtatt opprettet i statsråd 25. februar 2011. Verneplan for Langsua nasjonalpark i Oppland fylke ble vedtatt i statsråd 11. mars 2011. Det er i hvert av disse områdene planlagt opprettet en stilling under Statens naturoppsyn som skal ivareta behovet for oppsyn, naturveiledning, forvaltning og skjøtsel. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 600 000 kroner til drift og lønn til oppstart av de to stillingene i 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Vern av Vefsna ble vedtatt i juni 2009. Vassdraget er prioritert høyest i den gjeldende nasjonale handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris. I desember 2010 ble det bekreftet tilstedeværelse av en type Gyrodactylus salaris som er dødelig for laks i tre store vann øverst i Fustavassdraget, et vassdrag som inngår i Vefsn-regionen. Det er nødvendig å endre planene for gyro-behandling slik at ikke bare elvene, men også vannene i vassdraget omfattes. Dette fordyrer gyro-behandlingen av Vefsn-regionen vesentlig.

Det er utarbeidet et forslag til revidert plan for behandling av Vefsn-regionen. Den reviderte planen innebærer at førstegangsbehandling av elvene foretas som planlagt i 2011, men at vannene tas i sammenheng med annengangsbehandling av elvene i 2012. Den største kostnaden ved gyrobehandlingen vil være innkjøp av giftstoffet rotenon. De infiserte vannene er store i areal og volum, og behovet for rotenon øker derfor tilsvarende.

Det foreslås økte utgifter på 57,2 mill. kroner under kap. 1427 post 21. Dette omfatter 12,2 mill. kroner til planlegging og forberedelse av hovedbehandlingen i 2012 og 45 mill. kroner til innkjøp av rotenon for behandlingen i 2012, som vil bli levert og betalt fortløpende i 2011. Det foreslås også en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner for å dekke bestilling av rotenon som leveres og betales i 2012, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid

I 2010 ble det bevilget 3 mill. kroner til arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer under kap. 1429 post 50. Tilsvarende beløp har vært utbetalt siden 2008. Ved en feil ble ikke midlene for 2010 overført til Sametinget i 2010. Det foreslås derfor en bevilgning på 3 mill. kroner i 2011 på kap. 1429 post 50.

Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer

Lekkasjer av grunnvann under Bryggen i Bergen har ført til store og ødeleggende setningsskader på bygningene. I tillegg forsvinner det årlig om lag 30 kubikkmeter fredete kulturlag fra middelalderen uten at de funn og den kunnskapen kulturlagene rommer kan bli sikret eller dokumentert. Dersom situasjonen ikke bringes under kontroll, vil det kunne bli et omfattende skadeomfang og statusen som verdensarv kan på sikt komme i fare.

Det har de siste årene blitt gjennomført omfattende undersøkelser for å finne årsakene til de store setningsskadene som har oppstått, slik at det nå er mulig å planlegge og gjennomføre tiltak som vil stabilisere grunnvannsituasjonen. Anbefalt tiltak for å stoppe grunnvannslekkasjen går ut på at vannsystemet i verdensarvområdet og nabotomten skilles så fullstendig som mulig. Dette er planlagt gjort ved å spunse/grave ned en «vegg». Det er også aktuelt å kombinere dette med flere andre tiltak for å få høyest mulig permanent og stabil grunnvannssituasjon under Bryggen. Det foreslås en bevilgning på 45 mill. kroner under kap. 1429 post 72 til tiltaket.

Post 01 Driftsutgifter

Klima- og forurensningsdirektoratet forvalter kvoteforskriften, og i tråd med forutsetningene i kap. 5 i kvoteforskriften skal kostnader ved dette arbeidet finansieres ved gebyr. Gebyrinntektene føres på kap. 4441 post 07, og de tilsvarende utgiftene med ordningen føres på kap. 1441 post 01. For 2011 forventes utgiftene å bli på 8,2 mill. kroner, det vil si en økning på 1 mill. kroner. Det forventes en tilsvarende økning av gebyrinntektene. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1441 post 01 med 1 mill. kroner.

Post 07 Gebyrinntekter (Kvotesystemet)

Det foreslås at bevilgningen under kap. 4441 post 07 økes med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1441 post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten, jf. Meld. St. 10 (2010–2011), er det satt som målsetting at Mareano-programmet gjennomfører kartleggingen av havbunnen i Nordland VI i 2011. I tillegg ønsker Regjeringen at Mareano-programmet kartlegger havbunnen i området vest for grenselinjen i Barentshavet i henhold til avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland. I den forbindelse foreslås en bevilgningsøkning på 14,666 mill. kroner under kap. 1465 post 21. Det foreslås tilsvarende bevilgningsøkninger under Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Post 01 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag

Det forventes en økning i inntektene fra tinglysing av borettslagsandeler. Dette skyldes oppdatert informasjon om inntekter som kreves inn av Norsk Eiendomsinformasjon AS, og som bokføres direkte på kap. 4465 post 01. I tillegg forventes en økning i antall rettsstiftelser. Det foreslås at bevilgningen under kap. 4465 post 01 økes med 5 115 000 kroner.

Post 02 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom

Det forventes en økning i inntektene fra tinglysing av fast eiendom. Dette skyldes oppdatert informasjon om inntekter som kreves inn av Norsk Eiendomsinformasjon AS og som bokføres direkte på kap. 4465 post 02. I tillegg forventes en liten økning i antall rettsstiftelser. Det foreslås at bevilgningen under kap. 4465 post 02 økes med 12 060 000 kroner.

Andre saker

Orientering om mulig inntektssvikt for Statens kartverk

I bevilgningen for 2011 for Statens kartverk er det lagt til grunn et inntektskrav på 170 mill. kroner. På grunn av forsinkelse med overgangsordning for distribusjon av data fra grunnboka er det sannsynlig at de budsjetterte inntektene ikke blir fullt ut realisert i 2011. Dette vil i så fall berøre kap. 2465 Statens kartverk, post 24.1 Driftsinntekter.

Det er budsjettert med inntekter fra salg av informasjon fra matrikkelen og grunnboka. Disse inntektene er ikke en del av statsoppdraget, men er forutsatt å dekke kostnader til drift av tinglysingssystemet Regina og kostnader for avgivelse av grunnboksinformasjon. Bakgrunnen for forsinkelsen er at Statens kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon ikke har kommet frem til en overgangsavtale for 2011. Dermed er det stor usikkerhet om Kartverket vil få tilstrekkelige inntekter fra forhandlere og markedsaktører for å dekke utgiftene. Kartverket har betydelige utgifter til utvikling og drift som det per dags dato ikke er tilsvarende inntekter til. Det er fortsatt forhandlinger, og det er usikkerhet knyttet til endelig størrelse på inntektssvikten. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2011 dersom dette får budsjettmessige konsekvenser.

Samtykke til overføring av fiskekortinntekter fra Fylkesmannen i Finnmark til Tanavassdragets fiskeforvaltning

En ny forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget innebærer at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget: «Tanavassdragets fiskeforvaltning». Forvaltningsorganet består av ni representanter for rettighetshaverne til fisket i vassdraget. Oppgaver som overvåking, fiskeoppsyn, tilrettelegging av fisket, fangstrapportering og salg av fiskekort overføres fra statlige myndigheter til det lokale forvaltningsorganet. Disse oppgavene er i dag finansiert gjennom inntekter fra salg av fiskekort i de norske sidevassdragene, den nedre norske delen av vassdraget og midler overført fra Finland for fiske på riksgrensestrekningen. De norske inntektene er plassert i Tanaelvas lakseoppsynskasse (Tanakassen) og forvaltes av fylkesmannen i Finnmark.

Når oppgaver som i dag er tillagt staten og finansieres gjennom Tanakassen, overføres til Tanavassdragets fiskeforvaltning, er det nødvendig at både innestående beholdning og fremtidige inntekter fra salg av fiskekort overføres til det lokale forvaltningsorganet. Situasjonen i Tanavassdraget vil da bli den samme som ellers i landet, der denne typen oppgaver tilligger rettighetshavere til laksefiske i vassdrag, som også selger fiskekort og disponerer inntektene av salget.

På denne bakgrunn legges det opp til en engangsoverføring av kontantbeholdningen i Tanakassen fra staten ved Fylkesmannen i Finnmark til det lokale forvaltningsorganet. Beholdningen pr. 10. januar 2011 var ca. 4,32 mill. kroner. I tillegg kommer en del materiell, blant annet en campingvogn, båter, firehjuls motorsykler og kontorutstyr. Videre foreslås det at fremtidige norske fiskekortinntekter i størrelsesorden 3–5 mill. kroner årlig tilfaller forvaltningsorganet. Den årlige inntekten de siste fem årene har i gjennomsnitt vært om lag 4,5 mill. kroner.

Selv om inntektene fra salg av fiskekort aldri har vært budsjettert over statsbudsjettet, må de betraktes som statlige midler. Det bes derfor om at Stortinget samtykker i at nåværende beholdning i Tanakassen med inventar og utstyr og fremtidige fiskekortinntekter tilfaller Tanavassdragets fiskeforvaltning, jf. forslag til romertallsvedtak.

I forbindelse med overføringen av forvaltningsansvaret vil Finland bli anmodet om at inntekter som tilfaller Norge blir overført direkte til Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Flytting av tilsagnsfullmakt til nasjonalpark-/naturinfosentra

Stortinget har vedtatt en tilsagnsfullmakt på 2 mill. kroner under kap. 1427 post 77 i tråd med Regjeringens budsjettforslag for 2011. Fullmakten skulle imidlertid vært knyttet til kap. 1427 post 76, da post 77 ble innlemmet i denne posten i 2011-budsjettet. Det foreslås derfor en ny tilsagnsfullmakt på kap. 1427 post 76 på 2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 51 (Ny) Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Kongsseteren ble i 1906 gitt som folkegave til H.M. Kongen. Bygningen har høy kulturhistorisk verdi, samtidig som den benyttes som bolig i vinterhalvåret. Det er avdekket behov for å gjennomføre flere verdibevarende vedlikeholdstiltak på Kongsseteren. Den totale kostnaden for tiltakene er beregnet til 8,8 mill. kroner og vil bli utført over en periode på to år. Det foreslås å bevilge 3,19 mill. kroner til oppstart av arbeidet i 2011.

Ved Stortingets behandling av Prop. 38 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble det bevilget 3 mill. kroner til brannsikring på Kongsseteren. Ved en feil ble utbetalingen foretatt først i 2011. Det foreslås derfor å bevilge 3 mill. kroner til tiltaket i 2011.

Samlet foreslås det å bevilge 6,19 mill. kroner på posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samerettsutvalget overleverte sin andre delutredning NOU 2007:13 Den nye sameretten til Justisdepartementet 3. desember 2007. Utvalget har utredet den samiske befolkningens stilling vedrørende retten til land og vann i samiske bruksområder sør for Finnmark. For å følge opp forslagene fra Samerettsutvalget er det opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen ledes av Justisdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i fellesskap, mens den praktiske koordineringen skjer i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Organiseringen av arbeidet innebærer en overføring av ansvaret for enkelte arbeidsoppgaver.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under Justisdepartementets kap. 400, post 01, jf. omtale under Justisdepartementet, kap. 400, post 01.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres

For 2011 er det bevilget 15 mill. kroner på kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling, post 70 Tilskudd. Av bevilgningen går 2,5 mill. kroner til videreføring av partenes felles opplærings- og utviklingstiltak. Om lag 2 mill. kroner går til landsdekkende tiltak og til drift av prosjektet. Det foreslås å opprette en ny post 21 Spesielle driftsutgifter til sistnevnte formål.

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner på posten mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1502, post 70, jf. omtale under kap. 1502, post 70. Videre foreslås det at ny post 21 Spesielle driftsutgifter får tilknyttet stikkordet «kan overføres».

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1502, post 21, jf. omtale under kap. 1502, post 21.

Post 70 (Ny) Kompensasjon

Ved Høyesteretts dom av 12. mai 2010 ble tomtefesteinstruksen kjent ugyldig for Opplysningsvesenets fond (OVF). Instruksen ble funnet å være i strid med Grunnloven § 106 fordi den påla OVF å innløse festetomter til en lavere pris og kreve inn en lavere festeavgift enn det som følger av de alminnelige regler i tomtefesteloven.

OVF fremmet 2. juli 2010 krav om erstatning fra staten for tap oppstått som følge av instruksen. Ved Stortingets behandling av Prop. 38 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble det bevilget 320 mill. kroner til kompensasjon til OVF for mindreinntekt ved innløsing av festetomter og mindreinntekt i 2009 og 2010 som følge av at festeavgifter ble justert iht. tomtefesteinstruksen. I desember 2010 fikk OVF utbetalt 318,8 mill. kroner i henhold til oppnådd enighet om kompensasjon for disse postene. Det fremmes nå forslag om bevilgning til kompensasjon til OVF for resterende mindreinntekter og utlegg som følge av instruksen.

Som følge av at festeavgiftene ble justert iht. tomtefesteinstruksen, vil OVF få en mindreinntekt i framtidige år. Årlig mindreinntekt som følge av at tomtefesteinstruksen påla OVF å innkreve en lavere festeavgift enn avtalt i festeforholdet er anslått til om lag 7,6 mill. kroner. Årlig mindreinntekt som følge av at festeavgifter som ble oppregulert i 2009 og 2010, ble fastsatt til et lavere beløp enn det festeavtalen og tomtefesteloven pålegger er anslått til 0,9 mill. kroner. Det foreslås at det framtidige årlige tapet som følge av justerte festeavgifter kompenseres med et engangsbeløp på 213,5 mill. kroner som utbetales i 2011.

Som følge av tomtefesteinstruksen ble oppregulering av enkelte festeavgifter som skulle oppreguleres i 2009 og 2010 utsatt. Den samlede mindreinntekten for disse utgjør 8 mill. kroner inkl. renter.

Utover de ovennevnte forhold har OVF fremmet krav om kompensasjon for utgifter til administrasjon, rådgivning mv. som følge av tomtefestesaken. Omfanget av dette kravet med renter er ikke endelig avklart. Forhandlingene med OVF vil fortsette med henblikk på inngåelse av avtale om utbetaling av endelig kompensasjon.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 235 mill. kroner på posten.

Post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1560, post 01, jf. omtale under kap. 1560, post 01 og kap. 1561, post 22.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) opplever stadig økende saksmengde. I 2010 var antallet nye saker til KOFA mer enn det dobbelte av antallet i 2006 og 2007. I tillegg har sakene blitt vesentlig mer komplekse etter at nemnda fikk myndighet til å ilegge gebyr for ulovlige direkteanskaffelser i 2007. Kort saksbehandlingstid er viktig for at KOFA skal oppleves som et reelt alternativ til domstolene. Midlene skal bidra til at saksbehandlingstiden i KOFA er så kort som mulig.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bruk av tegnsettstandarden UTF-8 i offentlig elektronisk kommunikasjon er viktig både for elektronisk samhandling i offentlig sektor generelt, og for korrekt presentasjon av samiske tegn spesielt. Statlig sektor er pålagt å benytte UTF-8 ved utveksling av informasjon fra 1. januar 2012.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal ha rollen som rådgiver, tilrettelegger og observatør i arbeidet med overgang til UTF-8. Ved Stortingets behandling av Prop. 38 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble det bevilget 0,3 mill. kroner under kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter til oppstart av arbeidet i 2010. For å videreføre arbeidet i 2011 er det behov for å øke bevilgningen til Difi med 0,65 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 0,65 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 1534, post 72 reduseres med 0,3 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 1561, post 22 reduseres med 0,35 mill. kroner.

Post 23 Elektronisk ID, kan overføres

Regjeringen arbeider med innføring av et nasjonalt ID-kort. Kortet skal ha tre funksjoner. Det skal kunne dokumentere rett identitet med høy sikkerhet. Videre skal kortet kunne brukes som alternativ til pass i Schengen-området. Kortet skal også inneholde en elektronisk ID (eID). Politiet vil ha ansvar for utstedelse av kortet.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har ansvar for å etablere en nasjonal eID som skal legges på det nasjonale ID-kortet. Den vil gi innbyggerne tilgang til nettjenester som krever høy sikkerhet, samt gi mulighet for elektronisk signering og for kryptering av informasjon mellom det offentlige og innbyggerne. Som en følge av forsinket framdrift og behov for kvalitetssikring av teknisk løsning for nasjonalt ID-kort i politiet, vil Difi få økte prosjektkostnader.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner.

Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,35 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1560, post 01, jf. omtale under kap. 1534, post 72 og kap. 1560, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av nye arbeidsoppgaver i forbindelse med implementering av ny politiregisterlov og datalagringsdirektivet er det behov for å øke bemanningen med ett årsverk i Datatilsynet. Det legges til grunn 4 måneders effekt i 2011.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 0,27 mill. kroner, jf. omtale under Justisdepartementet, kap. 440, post 01.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Samlokalisering av Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i det nye universitetet på Ås er under prosjektering, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Innenfor bevilgningen på posten i saldert budsjett for 2011 er det satt av 43 mill. kroner til prosjektet. Midlene dekker kostnader fram til og med skisseprosjekt, som blir ferdigstilt i juni 2011. For å unngå stopp i prosjekteringen etter skisseprosjektet er det behov for 61 mill. kroner i 2011. De totale kostnadene fram til ferdig forprosjekt er beregnet til 175 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 61 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Det skal gjennomføres en total rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo. Fase 1 av rehabiliteringen omfatter Aulaen, Midtfløy og Vestfløy, samt refundamentering av Domus Bibliotecha, Professorboligen og Gymnastikkbygningen. Det er lagt til grunn at innvendige arbeider i Aulaen skal være ferdig restaurert til 200-årsjubileum i 2011. Resterende arbeider skal ifølge framdriftsplanen bli ferdigstilt i november 2012. Kostnadsrammen er på 520 mill. kroner pr. 1. juli 2011 og det er satt av 121 mill. kroner til prosjektet innenfor saldert budsjett 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Som følge av faseforskyvninger av utbetalinger mellom år og lavere tilbud på enkelte entrepriser enn forventet, er behovet i 2011 redusert.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I 2008 ble det gitt en sluttbevilgning på 125,3 mill. kroner til brukerutstyr til prosjekt Nytt operahus. Ved utgangen av 2010 gjensto 6,79 mill. kroner av sluttbevilgningen som følge av at enkelte innkjøpsprosesser har vært mer tidkrevende enn forutsatt. På grunn av bevilgningsreglementets regler om overføring av ubrukt bevilgning, ble ikke de resterende midler overført til 2011.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 6,79 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Utgifter til eiendommer utenfor husleieordningen ble tidligere budsjettert og regnskapsført på kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat. I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble utgiftene knyttet til disse eiendommene skilt ut på nytt kap. 1584, post 01. Det har i ettertid blitt avdekket at det er behov for økt bevilgning på posten for å dekke driftskostnader relatert til Bygdø Kongsgård.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av driftsresultatet på kap. 2445, post 24, jf. omtale under kap. 2445, post 24.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås å øke driftsresultatet med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1584, post 01, jf. omtale under kap. 1584, post 01.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Innenfor bevilgningen på posten i saldert budsjett 2011 er det satt av 37 mill. kroner til prosjektering av rehabilitering og nybygging til Nasjonalt Folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo. Dette er basert på at prosjekteringen skulle komme i gang umiddelbart etter årsskiftet. Oppstarten er imidlertid forsinket, og faktisk forbruk for 2011 forventes å utgjøre 15 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 22 mill. kroner.

Det er et overordnet mål for bygge- og eiendomspolitikken å skaffe funksjonelle lokaler for statlige virksomheter. Etter at budsjett for 2011 ble vedtatt har det framkommet nye behov for nybygging, ombygging, påbygging og rehabilitering. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen til prosjektering av nye byggeprosjekter med 38 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 16 mill. kroner.

Post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

I saldert budsjett 2011 er det bevilget 91 mill. kroner til igangsetting av kurantprosjekter. Det er behov for å starte opp flere prosjekter enn opprinnelig planlagt i 2011. Blant annet er det ved flere trafikkstasjoner behov for å gjennomføre bygningsmessige endringer.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

I saldert budsjett 2011 er det bevilget 1 253,6 mill. kroner på posten. Fordelingen av bevilgningen på de enkelte prosjektene framgår av Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Som følge av overføring av ubrukte midler fra 2010 til 2011 foreslås bevilgningen på posten redusert med 26 mill. kroner. Overført bevilgning, og således forslag om redusert bevilgning, fordeles med 4,6 mill. kroner på sentralbygg i Sogndal ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, 7,4 mill. kroner på Steinkjer tinghus og 14 mill. kroner på aktivitetsbygg ved Oslo fengsel.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

I saldert budsjett 2011 er det bevilget 771 mill. kroner til videreføring av kurantprosjekt, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Bevilgningen foreslås redusert som følge av faseforskyvning og utsettelser på prosjekter. Blant annet er Handelshøyskolen i Bergen forsinket i forhold til tidligere planlagt framdrift, noe som medfører et mindrebehov på 38 mill. kroner i 2011.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 96 mill. kroner.

Andre saker

Regjeringskvartalet, R6

Prosjektet fikk startbevilging i 2008. Byggearbeidene startet i august 2009 og skal etter planen ferdigstilles i juni 2012. Bygget er planlagt tatt i bruk av Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, samt noen funksjoner for Departementenes servicesenter. Kostnadsrammen er 981 mill. kroner pr. 1. juli 2011.

Etter at byggearbeidene startet har det vist seg at prosjekteringsgrunnlaget har vært mangelfullt. Dette har ført til merkostnader i prosjektet. Det er gjennomført en rekke tiltak for å få kontroll med kostnadsutviklingen. Blant annet er det foretatt kutt i prosjektet og justeringer i prosjektorganisasjonen. En ny gjennomgang viser at det likevel er liten sannsynlighet for at bygget kan ferdigstilles innenfor vedtatt kostnadsramme. Fordi prosjektet har kommet langt i byggeprosessen, er det ikke mulig å foreta ytterligere kutt i prosjektet uten at det vil få store konsekvenser for prosjektets funksjonalitet. På bakgrunn av dette foreslås det at kostnadsrammen for prosjektet økes med 114,5 mill. kroner fra 981,0 mill. kroner til 1 095,5 mill. kroner pr. 1. juli 2011, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget har ingen budsjettmessige konsekvenser for 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Nye EU-tilsynsbyråer erstatter i 2011 tidligere rådgivende komiteer som hadde mindre omfattende aktivitet og ansvar. Norge deltar foreløpig i disse byråene på uformell basis (etter invitasjon), og Finanstilsynet betaler for sin deltakelse på lik linje med tilsynsorganer i andre land. Ordinær deltakelse ventes etablert senere i 2011 ved innlemmelse av relevante forordninger i EØS-avtalen. Finanstilsynets merutgifter ved å delta i disse byråene er for 2011 anslått til 1,3 mill. kroner.

Finansinspektionen i Sverige viderefakturerer til Finanstilsynet en del utgifter knyttet til transaksjonsrapportering. Tidligere er denne betalingen ikke ansett som merverdiavgiftspliktig. Skatteetaten fastslo imidlertid høsten 2010 at betalingen er å anse som avgiftspliktig tjenesteimport. For 2011 innebærer dette merutgifter for Finanstilsynet på 0,6 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,9 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter på kap. 5580, post 70.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Transaksjonsrapporteringssystemet (TRS) skal legge til rette for transaksjonsrapportering for verdipapirforetak og for å oppfylle Finanstilsynets plikt til å utveksle transaksjonsrapporter med andre EØS-land. Systemarkitekturen for dagens TRS-system må oppgraderes i 2011. For å dekke disse utgiftene foreslås bevilgningen økt med 1,8 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter på kap. 5580, post 70.

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Bevilgningen på kap. 5580, post 70 foreslås økt med 3,7 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1602 Finanstilsynet.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale under kap. 1610, post 45. Bevilgningen på kap. 1610, post 01 foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I statsbudsjettet for 2007 ble det avsatt 29 mill. kroner på kap. 1610, post 45 til tilpasning av toll- og avgiftsetatens IT-systemer til Autosys, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Finansdepartementet. Autosys er et prosjekt i regi av Vegdirektoratet, og prosjektet har hatt flere utsettelser, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Samferdselsdepartementet. Det ligger derfor an til at toll- og avgiftsetaten i 2011 vil bruke mindre ressurser til oppfølging av Autosys enn tidligere lagt til grunn.

Toll- og avgiftsetaten har de siste årene hatt utfordringer med utskifting av etatens IT-infrastruktur innenfor gjeldende budsjettrammer. Flere utstyrs- og programvarekomponenter er foreldet og må fornyes for å redusere risikoen for feilsituasjoner og redusert stabilitet.

Det foreslås at 13,5 mill. kroner av bevilgningen på kap. 1610, post 45 omdisponeres fra Autosys-tilpasning av toll- og avgiftsetatens IT-systemer til utskifting av toll- og avgiftsetatens IT-infrastruktur.

Toll- og avgiftsdirektoratet skal i 2011 bistå Statens vegvesen i utviklingen av Autosys ved at en ansatt fra toll- og avgiftsetaten skal delta i prosjektet. Lønnsutgiftene anslås til 0,5 mill. kroner, som foreslås omdisponert fra kap. 1610, post 45 til kap. 1610, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1610, post 45 redusert med 0,5 mill. kroner.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

På grunnlag av regnskapstall for 2010 og utviklingen hittil i 2011 foreslås bevilgningen økt med 25 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Styrking av Skatteetatens arbeid med mindre aksjeselskaper

Stortinget har vedtatt lettelser i revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper, jf. Prop. 51 L (2010–2011) Endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper). For å styrke Skatteetatens arbeid med veiledning og kontroll av mindre aksjeselskaper, foreslås bevilgningen på posten økt med 10 mill. kroner. Bevilgningsøkningen innebærer at Skatteetaten kan øke bemanningen på området.

Omdisponering – metadata

Brønnøysundregistrene utvikler i samarbeid med blant andre Skatteetaten en felles metadataløsning for elektronisk samhandling i Altinn, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Finansdepartementet. For 2011 er det på kap. 1618, post 01 avsatt 14,9 mill. kroner til Skatteetatens deltakelse i dette arbeidet.

Utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling er nært knyttet til leveranser fra Brønnøysundregistrenes Altinn II-prosjekt. Altinn II-prosjektet er forsinket, og dette påvirker utviklingen av metadataløsningen. Med bakgrunn i forsinkelsene, og at dette er IT-midler som etter sin art bør posteres på post 22, foreslås 14,9 mill. kroner omdisponert fra kap. 1618, post 01 til kap. 1618, post 22.

Omdisponering – infrastruktur

Skattedirektoratet har utarbeidet en langtidsplan for utskifting av teknisk infrastruktur for perioden 2010–2014. Nødvendig modernisering av Skatteetatens tekniske infrastruktur krever betydelige investeringer. Det foreslås derfor at 50 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1618, post 01 til kap. 1618, post 45.

Ny ordning for offentliggjøring av skattelister

Ny ordning for offentliggjøring av skattelister medfører utviklingskostnader og merarbeid for Skatteetaten, jf. omtale under kap. 1618, post 22. Merutgiftene på kap. 1618, post 01 er anslått til 1 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618, post 01 redusert med 53,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller Skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Ny ordning for offentliggjøring av skattelister

Regjeringen foreslår en ny ordning for offentliggjøring av skattelister, jf. Prop. 116 LS (2010–2011). Forslaget bygger på en løsning med innlogging via ID-porten som driftes av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den nye ordningen innebærer merutgifter for Skatteetaten på 11,5 mill. kroner i 2011 og 4,2 mill. kroner årlig fra 2012. Disse beløpene inkluderer utgifter for Difi på 6,4 mill. kroner i 2011 og 2,9 mill. kroner fra 2012. Difi vil få dekket sine utgifter av bevilgningen til Skatteetaten. Av 2011-utgiftene i Skatteetaten gjelder 1 mill. kroner merarbeid som foreslås bevilget på kap. 1618, post 01. Bevilgningen på post 22 foreslås økt med 10,5 mill. kroner.

Omdisponering – metadata

Det vises til omtale under kap. 1618, post 01. Det foreslås at 14,9 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1618, post 01 til kap. 1618, post 22.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618, post 22 økt med 25,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 1618, post 01. Det foreslås at 50 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1618, post 01 til kap. 1618, post 45 i forbindelse med nødvendig modernisering av Skatteetatens tekniske infrastruktur.

Post 01 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmann, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen fører fram, jf. kap. 1618, post 21. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4618, post 01 økt med 10 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen økt med 500 mill. kroner. Merbehovet henger sammen med aktivitetsøkning i kommunesektoren.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at politi- og lensmannsetaten overtok ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet i 2006, ble det besluttet at Statens innkrevingssentral skulle ha ansvaret for saksbehandlingssystemet SIAN. De siste årene har det vært en økning i antallet utleggssaker, og dette har medført økte utgifter til drift av SIAN. Samtidig medfører den økte saksmengden også betydelig økte gebyrinntekter. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1634, post 01 økt med 4,78 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter skal stå som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 9 773,0 mill. kroner.

Lønnsvekstanslaget fra 2010 til 2011 er økt fra 3¼ pst. i Nasjonalbudsjettet 2011 til 3,9 pst. nå. Det innebærer at utgiftene i 2011 som følger av lønnsoppgjøret i staten og reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden blir høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tråd med retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden må det i årets trygdeoppgjør gis etterslepskompensasjon for høyere lønnsvekst i 2010 enn lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør. I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst fra 2009 til 2010 på 3¼ pst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår nå at lønnsveksten ble 3¾ pst. Som følge av nye anslag for lønnsveksten i 2010 og 2011 anslås utgiftene knyttet til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret i 2011 om lag 2,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2011 i fjor høst. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 med 2 900,0 mill. kroner, til 12 673,0 mill. kroner.

Post 30 Avskrivninger

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens pensjonskasse innebærer reduserte avskrivninger på 10,126 mill. kroner, jf. omtale av under kap. 2470, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 10,126 mill. kroner.

Post 71 Engangsavgift

Det vises til forslag om å endre definisjonen av hybridbiler i engangsavgiften slik at også de nye variantene av hybridbiler blir omfattet av definisjonen og kan nyte godt av lettelsene for hybridkjøretøy i engangsavgiften. Se omtale i kap. 11 i Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte- og avgiftsreglar mv. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 1 mill. kroner.

Post 70 CO₂-avgift

Det vises til forslag om å frita offshorefartøy fra CO₂-avgift på naturgass og LPG. Se omtale i kap. 12 i Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte- og avgiftsreglar mv. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 6 mill. kroner.

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse innebærer reduserte renter på 2,257 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2470, post 24 Driftsresultat Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 2,257 mill. kroner.

Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond

I saldert budsjett 2011 er det bevilget 159,4 mill. kroner på denne posten. Enkelte banker har tilbakebetalt sine lån, inklusive renter, til Statens finansfond høsten 2010 og hittil i 2011. Dette medfører samlet sett reduserte renteinntekter i 2011. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 27 mill. kroner. I den utstrekning flere banker velger å innfri lån i 2011, vil renteinnbetalingene for 2011 øke.

Post 73 Forskning og utvikling

Bevilgningen foreslås økt med 2,685 mill. kroner grunnet økt satsing på et forskningsprogram knyttet til veteraner fra utenlandsoperasjoner og militærsosiologi.

Programmet ble startet opp i 2010, og er en oppfølging og videreutvikling av tiltak omtalt i St.meld. nr. 36 (2006–2007) og St.meld. nr. 34 (2008–2009).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 103,882 mill. kroner.

Økningen gjelder generell styrking av bygningsvedlikehold (38,882 mill. kroner), ekstraordinære vedlikeholdstiltak for å forbedre menige mannskapers boforhold under avtjening av førstegangstjenesten (45 mill. kroner), samt utvendig vedlikehold/skallsikring av vernet bygningsmasse på Værnes (20 mill. kroner).

Post 46 Ekstraordinært vedlikehold

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner for å sette i stand murer og bygninger på festningsverkene, i tillegg til øvrige tiltak for å hindre verdiforringelse eller tap av kulturverdier. Tiltakene er vesentlige for å nå Regjeringens målsetting om ordinært vedlikeholdsnivå for nasjonale kulturminner innen 2020.

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen foreslås økt med 38,882 mill. kroner.

Det er for 2011 budsjettert med en forventet inntektsføring av utgående beholdning på Forsvarsbyggs reguleringsfond per 31. desember 2010 pålydende 57 mill. kroner. Dette fondet ble avviklet fra og med 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Regnskapet for 2010 viser imidlertid at utgående beholdning på Forsvarsbyggs reguleringsfond per 31. desember 2010 var 95,882 mill. kroner. Midlene foreslås benyttet til å styrke vedlikeholdet av forsvarssektorens bygningsmasse, jf. omtale under kapittel 1710, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 8,317 mill. kroner, som inndekning for forslag i denne proposisjonen om økte bevilgninger til andre formål på forsvarsbudsjettet.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner, som inndekning for forslag i denne proposisjonen om økte bevilgninger til andre formål på forsvarsbudsjettet.

Post 71 Overføring til andre

Bevilgningen foreslås redusert med 1,175 mill. kroner, som inndekning for forslag i denne proposisjonen om økte bevilgninger til andre formål på forsvarsbudsjettet.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner, som inndekning for forslag i denne proposisjonen om økte bevilgninger til andre formål på forsvarsbudsjettet. Bevilgningen kan reduseres fordi tilskuddsbehovet er lavere enn tidligere antatt.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 64,704 mill. kroner.

I forslaget inngår en reduksjon på 90,3 mill. kroner. Beløpet gjelder midler til øvelse Cold Challenge 2011, som foreslås omdisponert til de kapitler hvor kostnadene knyttet til øvelsen påløper. I forslaget inngår videre en reduksjon på 27,1 mill. kroner som følge av organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon, en reduksjon på 18,182 mill. kroner i forbindelse med overføring av budsjettansvar til Etterretningstjenesten, og en reduksjon på 2,9 mill. kroner knyttet til utdanningsvirksomhet. I forslaget inngår også en reduksjon på 47,5 mill. kroner, som inndekning for forslag i denne proposisjonen om økte bevilgninger til andre formål på forsvarsbudsjettet.

I forslaget inngår videre en økning på 101,5 mill. kroner grunnet endret budsjettering av utgifter til IT-systemet FISBasis. Videre foreslås bevilgningen økt med 19,6 mill. kroner grunnet merinntekter, jf. omtale under kapittel 4720, post 01.

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen foreslås økt med 19,609 mill. kroner.

I forslaget inngår en inntektsøkning på 17,609 mill. kroner grunnet merinntekter knyttet til prosjekter ved Forsvarets høgskole, og en inntektsøkning på 2 mill. kroner knyttet til refusjoner fra allierte og andre samarbeidsnasjoner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner til dekning av merbehov i forbindelse med relokalisering av «Norwegian Computer Emergency Response Team» (NorCERT).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 64,912 mill. kroner.

I forslaget inngår en økning på 52 mill. kroner til utbetalinger etter den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner i perioden 1978 til og med 2009.

I forslaget inngår videre en økning på 7,7 mill. kroner til videreføring av Energiledelsesprogrammet. Programmet har til og med 2010 gitt gode resultater i form av lavere energiforbruk, og en oppfølging i 2011 ventes å gi ytterligere gevinster både økonomisk og miljømessig. I forslaget inngår også en økning på 4 mill. kroner knyttet til et prosjekt under Forsvarets forskningsinstitutt som skal kartlegge helse- og miljøkonsekvenser av bruk av blyfri ammunisjon. Videre inngår i forslaget en økning på 20 mill. kroner til forsert utrangering av bygningsmasse, en økning på 2 mill. kroner til merutgifter knyttet til utenlandsstillinger, en økning på 1 mill. kroner som følge av organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon, en økning på 2,1 mill. kroner grunnet overføring av budsjettansvar for festningspolitiet, en økning på 1,9 mill. kroner grunnet overføring av budsjettansvar for utdanningstilbud for sivile, samt en økning på 1,9 mill. kroner som gjelder andre omdisponeringer på forsvarsbudsjettet.

I forslaget inngår videre en reduksjon på 27,7 mill. kroner, som inndekning for forslag i denne proposisjonen om økte bevilgninger til andre formål på forsvarsbudsjettet.

Post 50 Overføring Statens pensjonskasse

Bevilgningen foreslås redusert med 7,38 mill. kroner, som inndekning for forslag i denne proposisjonen om økte bevilgninger til andre formål på forsvarsbudsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 167,298 mill. kroner.

I forslaget inngår en økning på 50 mill. kroner til økt aktivitet ved brigadens avdelinger. I forslaget inngår videre en økning på 76,9 mill. kroner i forbindelse med gjennomføring av øvelse Cold Challenge 2011, og en økning på 35,9 mill. kroner grunnet organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon. Videre foreslås bevilgningen økt med 20 mill. kroner grunnet merinntekter, jf. omtale under kapittel 4731, post 01. I forslaget inngår også noen øvrige omdisponeringer på til sammen 1,4 mill. kroner fra andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

I forslaget inngår videre en reduksjon på 16,9 mill. kroner grunnet endret budsjettering av utgifter til IT-systemet FISBasis.

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen foreslås økt med 23 mill. kroner.

I forslaget inngår en inntektsøkning på 20 mill. kroner knyttet til drift av fritidsmesser, salg av enkeltmåltider samt refusjoner av kostnader knyttet til en samarbeidsavtale med Nederland, Army Cooperation Initiative.

I forslaget inngår videre en økning på 3 mill. kroner som følge av organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 50,128 mill. kroner.

I forslaget inngår en økning på 40 mill. kroner til økt seilingsaktivitet i Sjøforsvaret, samt økt anskaffelse av reservedeler og ammunisjon og styrket vedlikehold. I forslaget inngår også en økning på 18,8 mill. kroner til personlig utrustning for Luftforsvarets rekrutter ved KNM Harald Haarfagre.

I forslaget inngår videre en reduksjon på 6,4 mill. kroner grunnet endret budsjettering av utgifter til IT-systemet FISBasis, og en reduksjon på 2,3 mill. kroner som foreslås omdisponert til andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 28,867 mill. kroner.

I forslaget inngår en økning på 30 mill. kroner til økt bemanning og styrket drift av prioriterte materiellsystemer i Luftforsvaret. I forslaget inngår videre en økning på 13,1 mill. kroner i forbindelse med gjennomføring av øvelse Cold Challenge 2011, samt en økning på 15,9 mill. kroner som følge av organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon.

I forslaget inngår videre en reduksjon på 8,3 mill. kroner grunnet endret budsjettering av utgifter til IT-systemet FISBasis. I forslaget inngår også en reduksjon på 18,8 mill. kroner til personlig utrusting til Luftforsvarets rekrutter ved KNM Harald Haarfagre, og en reduksjon på 3 mill. kroner som foreslås omdisponert til andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 44,457 mill. kroner.

I forslaget inngår en økning på 40 mill. kroner til økt trening for forsterknings- og oppfølgingsstyrken (slik at 45 pst. av styrken øves i 2011, mot 38 pst. i 2010), samt økt anskaffelse av personlig bekledning og utrustning for HV-mannskaper. I forslaget inngår også en økning på 6 mill. kroner til kompensasjonstillegg for HV-mannskaper under øvelser, og en økning på 1,3 mill. kroner som følge av organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon.

I forslaget inngår videre en reduksjon på 2,8 mill. kroner grunnet endret budsjettering av utgifter til IT-systemet FISBasis.

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Reduksjonen foreslås på bakgrunn av organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Post 21 Spesielle driftsinntekter

Bevilgningen foreslås økt med 18,182 mill. kroner som følge av overføring av budsjettansvar fra kapittel 1720.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 57,970 mill. kroner.

I forslaget inngår en reduksjon på 57 mill. kroner grunnet endret budsjettering av utgifter til IT-systemet FISBasis. I forslaget inngår også en reduksjon på 14,9 mill. kroner som følge av organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon, og en reduksjon på 2,6 mill. kroner som foreslås omdisponert til andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

I forslaget inngår videre en økning på 16,5 mill. kroner for økt kapasitet til å levere nødvendige logistikktjenester til Forsvaret.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 34,052 mill. kroner, som foreslås omdisponert til andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

Post 45 Større utstyrsanskaffer og vedlikehold

Bevilgningen foreslås redusert med 94,408 mill. kroner, som foreslås omdisponert til andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

Post 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel

Bevilgningen foreslås redusert med 100 mill. kroner, som foreslås omdisponert til andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 6,343 mill. kroner.

Av reduksjonen gjelder 5,1 mill. kroner tilbakeføring av midler som følge av merforbruk på posten i 2010. I forslaget inngår også en reduksjon på 1,2 mill. kroner, som foreslås omdisponert til andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 6,287 mill. kroner som følge av organisatoriske endringer i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 264,048 mill. kroner.

I forslaget inngår en økning på 261 mill. kroner til dekning av Forsvarets merutgifter til luftoperasjonen i Libya, som er et bidrag til å gjennomføre FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973. Det ble ved kongelig resolusjon av 23. mars 2011 besluttet at Norge skulle bidra med seks F-16 kampfly med støttekapasiteter for en periode på inntil tre måneder. Styrkebidraget er lokalisert til basen Souda Bay på Kreta. Det norske bidraget inngikk opprinnelig i operasjonen Odyssey Dawn, men er senere overført til NATO-operasjonen Unified Protector.

I forslaget inngår videre en økning på 32,3 mill. kroner til dekning av Forsvarets merutgifter ifm. at Norge bidrar med et Orion-fly og stabsoffiserer til piratbekjempelse utenfor Somalia.

I forslaget inngår også en økning på 10 mill. kroner til personelltiltak for å lette hjemkomsten fra militære utenlandsoperasjoner til familie, jobb og hverdag i Norge, også kalt «mellomlanding». I forslaget inngår også en økning på 6,7 mill. kroner, som foreslås omdisponert fra andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

I forslaget inngår videre en reduksjon på 46 mill. kroner som følge av at regnskapet for Norges deltakelse i FN-operasjonen i Tsjad med et feltsykehus viser et totalt mindreforbruk på 46 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 2,765 mill. kroner.

I forslaget inngår en reduksjon på 2,1 mill. kroner knyttet til overføring av budsjettansvar for festningspolitiet. I forslaget inngår også en reduksjon på 0,7 mill. kroner, som foreslås omdisponert til andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) kapasitet til å behandle søknader om konsesjon til småkraftverk har blitt styrket de siste årene. NVE avgjør nå om lag 100 konsesjonssaker i året, mot om lag 60 i året i perioden 2006–2009. Av disse påklages erfaringsmessig om lag 20 pst. til Olje- og energidepartementet (OED). For å styrke departementets kapasitet til klagebehandling foreslås det en omdisponering av ressurser tilsvarende to årsverk fra NVE som behandler sakene i førsteinstans, til OED som er klageinstans.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011 økt med 1 mill. kroner, fra 149,6 mill. kroner til 150,6 mill. kroner. Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon under NVEs kap. 1820, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Olje- og energiministeren mottok 1. februar rapportene fra de fire utvalgene som har vurdert ulike sider ved sjøkabel som alternativ til luftledning på strekningen Sima – Samnanger. Utgiftene til de fire utvalgene beløper seg samlet til om lag 8 mill. kroner, hvorav om lag 3,35 mill. kroner ble utbetalt i 2010.

4. mars 2011 ble det utnevnt et utvalg skal utrede og vurdere energi- og kraftbalansen fram mot 2030 og 2050. Utvalget skal etter planen overlevere sin innstilling til Olje- og energidepartementet innen 1. mars 2012. Utvalgets arbeid vil være et viktig grunnlag for en egen stortingsmelding om energipolitikken. Utvalget består av 15 medlemmer. Det foreslås at bevilgningen økes med 10 mill. kroner til å dekke økte kostnader over posten som følge av nedsettelsen av et energiutvalg og de fire utvalgene som vurderte sjøkabel.

Gjennom oppdateringen av helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten vil Regjeringen gjennomføre kunnskapsinnhenting i store deler av det nordøstlige Norskehavet, jf. Meld. St. 10 (2010–2011). Når overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet er ratifisert i begge land, vil Regjeringen igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet syd (sør for 74⁰30 N), jf. Meld. St. 10 (2010–2011). Åpningsprosessen vil bestå av geologisk datainnsamling og konsekvensutredning i Barentshavet sørøst.

Olje- og energidepartementet skal gjennomføre kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. I Meld. St. 10 (2010–2011) har Regjeringen signalisert at dette arbeidet vil starte opp raskt. Aktuelle tema for kunnskapsinnhenting vil kunne omhandle samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger, samt problemstillinger knyttet til fiskerinæringen, turisme og samspill mellom ulike næringer. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomgå problemstillinger knyttet til miljø og oljevern.

I forbindelse med åpningsprosessen og konsekvensutredning for Barentshavet sørøst er det behov for en statusbeskrivelse av ulike miljøparametre, eksempelvis havbunn, sjøfugl og fiskeriressurser, vind og værdata. For øvrig vil det være aktuelt å se på konsekvensutredninger for fiskeri, ulike problemstillinger for samfunn og næringsvirksomhet, logistikk, sikkerhet og arbeidsmiljø, samt miljødata/ miljøforhold, miljø og oljevern. Det foreslås en bevilgningsøkning til dette formålet på 9 mill. kroner for 2011.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen økt med til sammen 19 mill. kroner, fra 40,92 mill. kroner til 59,92 mill. kroner for 2011.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med gjennomføring av tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) vil Oljedirektoratet få økt arbeidsbelastning i 2011. Oljedirektoratets driftsutgifter vil øke som følge av et høyere aktivitetsnivå. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1810, post 01 for å dekke blant annet utgifter til ekstern bistand og økte overtids- og reiseutgifter. Videre øker anslagene for gebyrfinansiert arbeid i forbindelse med seismiske undersøkelser.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011 økt med 2 mill. kroner, fra 228,5 mill. kroner til 230,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 4810, post 01 Gebyrinntekter. Olje- og energidepartementet vil ved behov komme tilbake med en vurdering av bevilgningsbehovet i nysalderingen for 2011 etter at søknadsfristen for TFO er utløpt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner til Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet. Endringen har hovedsakelig sammenheng med høyere aktivitetsnivå hos Norad, Force og Diskos enn det som tidligere var forventet. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Geologisk kartlegging i nordlige havområde

Ved Stortingets behandling av Prop. 35 S (2010–2011) i desember 2010 fikk Oljedirektoratet fullmakt til å inngå kontrakt med et seismikkfartøy for å drive geologisk kartlegging i nordlige områder innenfor en ramme på 100 mill. kroner i 2011. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til geologisk kartlegging med 100 mill. kroner i 2011.

Videre foreslås det at Oljedirektoratet i 2011 gis en fullmakt til å inngå kontrakt med et seismikkfartøy for å drive geologisk kartlegging i nordlige områder i 2012 innenfor en ramme på 80 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke fullmakten til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning fra 10 mill. kroner til 90 mill. kroner i 2011, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 110 mill. kroner, fra 88,1 mill. kroner til 198,1 mill. kroner for 2011.

Post 01 Gebyrinntekter

I forbindelse med gjennomføring av søknadsrunden for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) vil Oljedirektoratet få økt arbeidsbelastning i 2011, jf. omtale under kap. 1810, post 01. Det anslås at gebyrinntektene knyttet til TFO vil øke. Videre øker anslaget for gebyrfinansiert arbeid i forbindelse med seismiske undersøkelser.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011 økt med 2 mill. kroner, fra 11,7 til 13,7 mill. kroner, jf. kap. 1810, post 01. Olje- og energidepartementet vil ved behov komme tilbake med en vurdering av bevilgningsbehovet i nysalderingen for 2011 etter at søknadsfristen for TFO er utløpt.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, fra 64,4 mill. kroner til 74,4 mill. kroner, jf. omtale og tilsvarende økning under kap. 1810, post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås omdisponert ressurser fra NVE til OED til departementets klagebehandling av småkraftsaker, jf. nærmere omtale under kap. 1800, post 01.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner, fra 420,45 mill. kroner til 419,45 mill. kroner for 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I 2008 ble det innført en sektoravgift hvis inntekter skal benyttes til finansiering av utgifter til kulturminnetiltak i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må betale et bidrag basert på magasinkapasitet. Det er så langt innbetalt om lag 9,7 mill. kroner i sektoravgifter til kulturminnevern i vassdrag. I 2011 ble det bevilget 1,1 mill. kroner til et kulturminneprosjekt i Byglandsfjorden i Aust-Agder.

Basert på søknad fra Riksantikvaren foreslås det en bevilgningsøkning på 3 mill. kroner til kulturminneundersøkelser i Vinstravassdraget. Reviderte konsesjonsvilkår for vassdraget ble fastsatt i kgl.res. 12. desember 2008, noe som innebærer at vassdraget er omfattet av denne kulturminneordningen. Automatisk fredete kulturminner er ikke ivaretatt i de opprinnelige reguleringene i vassdraget.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011 økt med 3 mill. kroner, fra 80,25 mill. kroner til 83,25 mill. kroner.

Post 74 (Ny) Kompensasjon for tapt produksjon

I forbindelse med tiltak for å forebygge flom inngikk NVE en avtale med Glomma Kraftproduksjon i 1979, som innebærer at Glomma Kraftproduksjon kan pålegges å senke overvannet i Rånåsfoss. Produksjonstapet som minsket fallhøyde representerer skal erstattes. Erstatning for tapt produksjon i forbindelse med ekstraordinær senking av overvannet i Rånåsfoss i 2008 er beregnet til om lag 0,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 533 000 kroner under kap. 1874, post 74 i 2011. Beløpet foreslås inndekket ved overføring fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. kap. 4829, post 50.

Post 50 Overføring fra fondet

Det foreslås å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med 533 000 kroner, fra 144,9 mill. kroner til 145,433 mill. kroner i 2011. Det økte uttaket har sammenheng med kompensasjon til Glomma Kraftproduksjon for tapt produksjon i forbindelse med ekstraordinær senking av overvannet i Rånåsfoss, jf. omtale under kap. 1820, post 74.

Post 50 Overføring til Energifondet

Det foreslås å innlemme tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger i Energifondet, jf. omtale ovenfor. Dette medfører en omdisponering av bevilgningen på 40 mill. kroner fra kap. 1825, post 70 til post 50. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen for 2011 med 70 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 1,4 mill. kroner som følge av at faktisk innbetalt avkastning til Grunnfondet i 2011 ble lavere enn budsjettert, jf. kap. 4825, post 85.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011 økt med 108,6 mill. kroner, fra 976 mill. kroner til 1 084,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres

Det foreslås å innlemme den tidligere tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger i Energifondet, jf. omtale ovenfor. Dette medfører en omdisponering av bevilgningen til kap. 1825, post 50.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011 redusert til null. Dette innbærer en reduksjon på 40 mill. kroner.

Utbetalinger knyttet til tidligere gitte tilsagn som dekkes av overførte midler fra 2010, vil bli regnskapsført under post 70 ut 2011. Det legges opp til å overføre eventuelle restmidler fra gitte tilsagn under posten til Energifondet ved utgangen av året. Alle utbetalinger dekkes fra og med 2012 over Energifondet.

Post 85 Fondsavkastning

Som følge av at innskuddet i Grunnfondet i 2010 ble foretatt første virkedag i 2010 (færre rentedager), ble avkastningen for 2010 om lag 1,4 mill. kroner lavere enn budsjettert. Avkastingen for 2010 inntektsføres i budsjettet for 2011. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011 redusert med 1,4 mill. kroner, fra 996 mill. kroner til 994,6 mill. kroner, jf. kap. 1825, post 50.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Fullskala CO₂-fangst på Mongstad – Mongstad Steg2

På bakgrunn av informasjonen som har fremkommet om behov for økt kunnskap om mulige effekter på helse og miljø ved bruk av aminteknologi, ble det i Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO₂-håndtering, beskrevet en prosjektmodell som åpner for å vurdere alternative teknologier i det videre planleggingsarbeidet med fullskala CO₂-fangst på Mongstad. Tidligere har planen vært at kvalifisering av aminteknologi skulle pågå parallelt med prosjekteringen av selve CO₂-fangstanlegget. Åpningen for å vurdere flere teknologier fører til at planleggingsarbeidet øker i omfang og kompleksitet. Målsettingen med at teknologikvalifisering nå i all hovedsak skal foregår før forprosjekteringen av anlegget er blant annet å redusere det totale arbeidsomfanget i prosjekteringsfasen og å redusere risikoen for forsinkelser på grunn av teknologiutfordringer. Anslått varighet av prosjektet vil imidlertid forlenges, og dette medfører at også anslåtte planleggingskostnader øker. Dagens informasjon tilsier at Regjeringen vil kunne legge fram et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016.

Et fullt oppdatert kostnadsestimat for den reviderte prosjektmodellen er foreløpig ikke ferdigstilt. Utarbeidelsen av et kvalitetssikret, revidert kostnadsestimat for planleggingsperioden krever en detaljert gjennomgang av arbeidsomfang og tidsplan. En slik gjennomgang pågår og inkluderer dialog med leverandørmarkedet og andre relevante tredjeparter. Det er imidlertid foretatt en foreløpig vurdering basert på eksisterende kostnadsanslag. Denne tilsier samlede kostnader for hele planleggingen av fullskala CO₂-fangst på Mongstad fram til investeringsbeslutning på om lag 2,9 mrd. kroner, jf. Meld. St. 9 (2010–2011). Endringene i planfasen medfører et redusert bevilgningsbehov i 2011. Hovedgrunnen er at planlagte kontraktstildelinger i slutten av 2010, som var grunnlaget for 2011-budsjettet, er blitt utsatt til 4. kvartal 2011. I tillegg har den justerte prosjektmodellen, forskjøvet behovet for midler ut i tid.

Som beskrevet i Meld. St. 9 (2010–2011) skal Gassnova gjennomføre et utredningsarbeid hvor hensikten er å bidra til en kartlegging av muligheten for å realisere fullskala CO₂-håndtering andre steder enn på Mongstad. Midler til utførelse av dette arbeidet vil også dekkes under denne posten.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til planlegging og forberedelse av fullskala CO₂-fangst på Mongstad i 2011 redusert med 375 mill. kroner, fra 725 mill. kroner til 350 mill. kroner.

Inngåelse av Steg 2 Utviklingsavtalen

Staten og Statoil signerte 5. april 2011 «Steg 2 Utviklingsavtalen», som skal regulere statens og Statoils rettigheter og plikter i planleggingsfasen for fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra 2006 og Miljøverndepartementets utslippstillatelse fra 2006, med tilhørende endringer, danner utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av et fullskalaanlegg for CO₂-håndtering på Mongstad. Steg 2 Utviklingsavtalen er grunnlaget for notifikasjonen av planleggingsfasen som er sendt til ESA. Steg 2 Utviklingsavtalen vil tre i kraft ved ESAs godkjennelse.

Det følger av Gjennomføringsavtalen at avtaleverket mellom staten og Statoil om fullskala CO₂-håndtering på Mongstad skal utdypes og konkretiseres. Dette vil bli gjort gjennom minst to avtaler. Denne første avtalen regulerer planleggingsfasen fram til et investeringsgrunnlag er ferdigstilt. Arbeidet med å få på plass en avtale er også omtalt i Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO₂-håndtering. Staten og Statoil har en felles målsetting om å inngå den neste avtalen som skal regulere utbyggings- og driftsfasen, den såkalte Steg 2 Utbyggings- og driftsavtalen, innen utløpet av 2013.

Steg 2 Utviklingsavtalen regulerer staten og Statoils rettigheter og plikter i planleggingsarbeidet. Tidsplan og milepæler er definert i avtalen. Den første fasen er teknologikvalifisering og teknologivalg, som er anslått å vare om lag tre år. Deretter følger prosjekteringsarbeidet som er anslått å vare omtrent to år.

Det skal opprettes en styringskomité som skal være øverste organ for samarbeidet under Utviklingsavtalen. Gassnova og Statoil skal være representert. Komiteen skal utøve styring og kontroll av prosjektet i tråd med intensjonene i Steg 2 Utviklingsavtalen og Gjennomføringsavtalen. Komiteen skal fatte vedtak enstemmig. Komiteen skal behandle og avgjøre saker om teknologivalg, konseptvalg, årlig arbeidsprogram, årlig budsjett, overordnede innkjøps- og kontraktstrategier, hvilke leverandører som skal delta i teknologikvalifiseringen, og andre saker som Gassnova eller Statoils representanter krever behandlet.

Som prosjektgjennomfører skal Statoil stå for den daglige ledelsen av prosjektet. Selskapet er forpliktet til å sørge for en prosjektorganisasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Statoil skal utføre arbeidet etter selskapets etablerte rutiner og prosedyrer for sikker og rasjonell gjennomføring av prosjekter og i samsvar med styringskomiteens beslutninger. Statoil skal organisere og utføre arbeidet slik at statens midler blir brukt forsvarlig, formålseffektivt og kostnadseffektivt. Statoil skal sørge for et system for kvalitetssikring og prosjektkontroll i tråd med selskapets gjeldende praksis for store og kompliserte prosjekter.

Etter avtalen skal staten dekke Statoils planleggings- og prosjekteringskostnader knyttet til arbeidet selskapet utfører, uten fortjeneste. Statoil har etter Gjennomføringsavtalen ansvar for overskridelser utover budsjett etter at investeringsbeslutning er fattet. Dette ansvaret vil bli nærmere regulert i avtalen for utbyggings- og driftsfasen.

Ansvarsreguleringen i Utviklingsavtalen er avgrenset til å gjelde feil i planleggingsfasen som får konsekvenser i planleggingsfasen. Statoil er ansvarlig for forsettelig eller grov uaktsomhet utvist av Statoils ledelse eller overordnet personell, ned til og med prosjektlederen hos Statoil. Ansvar i utbyggings- og driftsfasen vil reguleres i Steg 2 Utbyggings- og driftsavtalen.

Gassnova skal representere staten under avtalen. Dette innebærer å utøve statens rettigheter og oppfylle statens forpliktelser. Gassnova har tilgang til, innsyn i og rett til å kommentere kvalitetssikrede prosjektdokumenter. Videre har Gassnova rett til å delta i kvalitetssikringsprosessene Statoil etter sine styrende dokumenter gjennomfører i prosjektarbeidet, samt rett til å delta i arbeidsmøter med teknologileverandørene i forbindelse med at disse legger fram tekniske løsninger, konseptanbefalinger og teknologikvalifiseringsresultater.

Staten skal ha rettigheter til resultater og opparbeidet kunnskap fra teknologikvalifiseringen, og kunne utnytte dette i framtidige CO₂-fangstanlegg i Norge som i det vesentligste er finansiert av staten. Rettighetene til å bruke resultat og kunnskap må på ordinær måte være innenfor rammene av avtaler som blir gjort med teknologileverandører eller andre tredjeparter. Gassnova har som hovedregel eierrettigheter til resultatene av planleggingsarbeidet, mens Statoil har ikke-eksklusive bruksrettigheter.

Staten kan si opp avtalen dersom den ikke lar seg gjennomføre på grunn av EØS-avtalens statsstøtteregler eller at nødvendige stortingsvedtak ikke foreligger.

Fra det tidspunktet avtalen trer i kraft vil Statoil, som prosjektgjennomfører, inngå kontrakter med tredjeparter i forbindelse med planleggingsarbeidet av CO₂-fangstanlegget på Mongstad. Fram til dette er det Gassnova som inngår slike kontrakter. I forbindelse med planleggingsarbeidet vil Gassnova ha behov for å gjennomføre fysiske arbeider inne på og i tilknytning til industriområdet på Mongstad. Gassnova har i den forbindelse behov for å inngå avtaler med leverandører om utførelse av slike arbeider. Slike avtaler vil etter planen bli inngått i henhold til gjeldende anskaffelsesregler, og være basert på standardavtaler for den slags type arbeider. Ved utførelse av fysiske arbeider vil det kunne oppstå skade på anlegg, utstyr eller personell, som kan føre til indirekte tap. Slike skader og tap kan blant annet oppstå hos leverandørene som Gassnova inngår avtale med, hos eier av anleggene på Mongstad, hos dennes leverandører eller hos Gassnova. Det er utviklet standardavtaler for denne type arbeider som Gassnova har behov for å få utført. Ansvarsregimet som benyttes i slike standardavtaler går ut på at hver part tar ansvar for skade eller tap på egne anlegg, egne ansatte eller eget indirekte tap. Fra dette ansvaret er det gjort unntak for byggefasen og en periode i etterkant, normalt fra 12–24 måneder, hvor den part som har interesse i at arbeidene utføres, påtar seg ansvar for skade og tap som oppstår for andre som følge av egne eller underleverandørers uaktsomme handlinger. I standardavtalene er ansvaret underlagt en kostnadsbegrensning på 100 mill. USD pr. hendelse. Staten er direkte ansvarlig for de forpliktelser Gassnova pådrar seg ved kontrakter eller på annen måte knyttet til ivaretakelse av statens interesser og forpliktelser i CO₂-håndteringsprosjektene. I tråd med § 20 i økonomireglementet står staten som selvassurandør, dersom ikke annet er bestemt av Finansdepartementet. En skadesløserklæring vil innebære at staten pådras forpliktelser som eventuelt først skal dekkes i framtidige budsjettår. Til dette kreves særskilt samtykke fra Stortinget i form av et vedtak, jf. bevilgningsreglementet § 6 første ledd. Det fremmes derfor forslag om at Olje- og energidepartementet kan gi Gassnova en særskilt fullmakt til å pådra seg forpliktelser i den utstrekning det er strengt nødvendig for ikke å forsinke arbeidet med fullskala CO₂-håndtering på Mongstad, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten er aktuell fram til Steg 2 Utviklingsavtalen trer i kraft.

Transport og lagring av CO₂

Gassnova og Gassco arbeider med å utrede alternative løsninger for transport og lagring av CO₂ fra Mongstad. Planleggingsarbeidet har som utgangspunkt at en løsning for transport og sikker lagring av CO₂ skal kunne stå klar ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget for CO₂-fangst på Mongstad. Med dagens informasjon innebærer dette at det kan legges fram et samlet beslutningsgrunnlag (inkl. fangst, transport og lagring av CO₂) for Stortinget senest i 2016, jf. Meld. St. 9 (2010–2011).

Hovedaktiviteten i det pågående planleggingsarbeidet i 2011 knytter seg til utredning av om Johansenformasjonen er egnet som lager for CO₂ fra Mongstad. Som en del av dette arbeidet er det behov for å bore verifikasjonsbrønn i Johansenformasjonen. Det var tidligere lagt opp til å gjennomføre dette i 2011. På bakgrunn av justert prosjektmodell og tidsplan for planleggingen av CO₂-fangstanlegget på Mongstad, vurderer Gassnova at boring av verifikasjonsbrønn ikke lenger er tidskritisk. Boringen kan derfor skyves ut i tid. Dette medfører redusert bevilgningsbehov for 2011. Oppdatering av undervannsstudier og tilknytningsstudier er heller ikke tidskritisk, og vil ikke gjennomføres i 2011 som tidligere planlagt.

Gassnova har gjort en foreløpig utredning av ulike modeller for gjennomføring og organisering av eierskap, utbygging og drift i forbindelse med transport og lagring av CO₂ fra Mongstad, jf. Meld. St. 9 (2010–2011). Den fremste ekspertisen på transport og lagring av CO₂ besittes av aktører og selskaper tilknyttet olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Det vil være naturlig å ta i bruk disse aktørenes kunnskap i arbeidet med transport og lagring av CO₂ fra Mongstad. Gassnova skal i 2011 arbeide videre med å utrede mulige gjennomføringsmodeller. Arbeidet med å utrede modeller er mer omfattende enn Gassnova tidligere har antatt. Dette medfører isolert sett en økning i budsjettbehovet.

Regjeringen vil legge fram et forslag til organisering av eierskap og gjennomføring av transport og lagring av CO₂ fra det planlagte CO₂-fangstanlegget på Mongstad når arbeidet med å utrede relevante modeller er ferdigstilt.

Et foreløpig anslag fra Gassnova og Gassco tilsier et samlet anslag for planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO₂ fra Mongstad på om lag 1,6 mrd. kroner for planleggingsperioden. Arbeidsprogram, plan og budsjett for planleggingsfasen for transport og lagring av CO₂ fra Mongstad vil oppdateres i tråd med den justerte tidsplanen for fullskalaprosjektet. Det legges vekt på at den justerte framdriftsplanen ikke skal medføre unødige kostnadsøkninger i planleggingsarbeidet. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen for 2011 til planlegging og forberedelse av transport- og lagringsløsning for CO₂ fra Mongstad redusert med 565 mill. kroner, fra 785 mill. kroner til 220 mill. kroner.

Oppsummering

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen for 2011 under kap. 1833, post 21 redusert med 940 mill. kroner, fra 1 530 mill. kroner til 590 mill. kroner.

Post 72 Lån, TCM DA, kan overføres

Investeringsbeslutning for teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) ble fattet våren 2009, og deltakeravtale for teknologisenteret og selskapsavtale ble inngått. Byggingen startet umiddelbart etter at investeringsbeslutning var fattet. Statoil er operatør for utbyggingen og alle store kontrakter for prosjektering og bygging er inngått. Byggingen av teknologisenteret er om lag 70 pst. ferdig, og vil etter planen stå klart til drift i begynnelsen av 2012. Det er to anlegg for CO₂-fangst som er under bygging ved TCM, henholdsvis et anlegg basert på aminteknologi og et anlegg for teknologi basert på kjølt ammoniakk. Videre arbeides det med å bygge ut og etablere nødvendig infrastruktur. Hovedaktivitetene i 2011 knytter seg til konstruksjon og byggearbeider på teknologisenterets tomt på Mongstad. I 2011 legges det opp til uttesting av de ulike delene på anlegget.

Prosjektet reviderer planene to ganger per år. Siste oppdaterte revisjon i år, «Current Cost Estimate – revisjon nummer 5» (CCE5), anslår kostnaden for teknologisenteret til 5 517 mill. kroner eks. mva (6 896 mill. kroner inkl. mva). Dette er en økning på 304 mill. kroner eks. mva. i forhold til forrige investeringsestimat, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Kostnadsøkningen skal i tråd med Deltakeravtalen og Gjennomføringsavtalen fordeles mellom eierne av TCM. Statens andel (75,12 pst) av det oppdaterte investeringsestimatet utgjør om lag 4 144 mill. kroner eks. mva, som er om lag 228 mill. kroner mer enn tidligere antatt.

Bakgrunnen for kostnadsøkningen er i hovedsak forsinkelser for teknologileverandøren Alstom sitt anlegg for kjølt ammoniakk. Økning av investeringsestimatet inkluderer også andre tillegg og endringer vedtatt av TCM DAs selskapsmøte på til sammen 54 mill. kroner.

Kostnadsøkningen for ammoniakkanlegget er anslått til om lag 250 mill. kroner og skyldes forsinkelser i prosjekteringen og kvalitetsproblemer i arbeidet som er avdekket underveis. Tidspunkt for ferdigstillelse av ammoniakkanlegget flyttes fire måneder ut i tid, og vil medføre en forlengelse av den totale varigheten av prosjektet. Kostnadsøkningene knyttet til ammoniakkanlegget vil i hovedsak påløpe i 2012.

Periodiseringen av utbetalingene mellom budsjettår for det oppdaterte estimatet for TCM DAs totale lånebehov er usikker, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Dette henger blant annet sammen med tidspunkt for når de ulike aktivitetene faktureres. I 2010 ble det bevilget 2 260 mill. kroner. Brutto utbetalinger fra staten i 2010 var på 1 535 mill. kroner. Det er overført 725 mill. kroner av den ubrukte bevilgningen fra 2010 til 2011. I 2011 er det bevilget 880 mill. kroner. Budsjettbehovet for 2011 er anslått til 1,6 mrd. kroner, og dekkes av gjeldende bevilgning og overførte budsjettmidler fra 2010.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Som eier av Gassco AS garanterer staten for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Garantipremien er satt til 70 pst. av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Fra 1. oktober 2011 overtar Gassco driftsansvaret for mottaksterminalen på Easington i Storbritannia, og statsgarantien må derfor utvides til også å omfatte Easington. Gassco opplyser om at den ordinære ansvarsforsikringen er utvidet til også å omfatte Easington uten økning i forsikringspremien. Denne utvidelsen av garantiansvaret medfører dermed ingen økning i garantipremien.

Post 85 Utbytte

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2010 justert for mer-/mindreinntekt, ble på 630 mill. kroner. For regnskapsåret 2010 er utbyttet fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Olje- og energidepartementet.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen for utbytte fra Statnett SF for regnskapsåret 2010 med 146 mill. kroner, fra 461 til 315 mill. kroner. Vedtak om utbytte fattes på Statnett SFs foretaksmøte i juni 2011.

Post 85 Utbytte

Staten eier 67 pst. av aksjene i Statoil ASA. Konsernets overskudd for 2010 ble 37 647 mill. kroner. Ifølge selskapets utbyttepolitikk er det Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.

For regnskapsåret 2010 har styret i Statoil ASA foreslått et kontantutbytte på 6,25 kroner per aksje, mot et kontantutbytte for regnskapsåret 2009 på 6,00 kroner per aksje. Forslag til utbytte for 2010 utgjør om lag 52 pst. av overskuddet. Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 19. mai 2011. Den norske stat eier i dag 2 136 393 559 aksjer i Statoil ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil ASA beløper seg dermed til 13 353 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2010 økt med 535 mill. kroner, fra 12 818 mill. kroner til 13 353 mill. kroner.