2 Bemerkninger til de enkelte artiklene

Artikkel 1 inneholder definisjoner av sentrale begrep og uttrykk i avtalen.

De sentrale begrepene i avtalen er norsk finansinstitusjon, rapporterende norsk finansinstitusjon, ikke-rapporterende norsk finansinstitusjon, finansiell konto og amerikansk rapporteringspliktig konto. Disse begrepene er viktige og sentrale ved at de fastlegger hvilke norske enheter som er omfattet av avtalen, samt hvilke kontoforhold som er rapporteringspliktige for Norge etter avtalen. I tillegg er definisjonen av ikke-deltakende finansinstitusjoner og kildeskattepliktige betalinger fra amerikansk kilde sentrale begreper for å klarlegge de øvrige rapporterings- og informasjonspliktene etter artikkel 4 i avtalen. Se merknadene til artikkel 4 nedenfor.

Hvilke enheter som er omfattet av avtalen er nærmere definert i punkt 1 bokstav g) til l). Definisjonen av institusjoner omfattet av avtalen er bygget opp slik at begrepet finansinstitusjon defineres i bokstav g) til k) og begrepet norsk finansinstitusjon defineres i bokstav l). Uttrykkene rapporterende norsk finansinstitusjon, ikke-rapporterende norsk finansinstitusjon og ikke-deltakende finansinstitusjon er definert i henholdsvis bokstav o), q) og r). Behandlingen av den aktuelle finansinstitusjonen og hvilke plikter den ilegges etter avtalen avhenger av denne kategoriseringen.

En finansinstitusjon er i avtalen definert som en enhet som er en forvaringsinstitusjon, en innskuddsinstitusjon, en investeringsenhet eller et spesifisert forsikringsselskap. Disse begrepene er igjen definert i punkt 1 bokstav h) til k). En forvaringsinstitusjon er enhver enhet som innehar, som en betydelig del av sin virksomhet, finansielle aktiva for andres regning, jf. bokstav h). En innskuddsinstitusjon er definert som enhver enhet som mottar innskudd som ledd i ordinær bankvirksomhet eller lignende forretningsvirksomhet, jf. bokstav i). En investeringsenhet er definert som enhver enhet som gjennom sin forretningsvirksomhet utøver spesifikke aktiviteter eller operasjoner på vegne av en kunde (aktivitetene eller operasjonene er opplistet i punkt 1 bokstav j) underpunkt (1) til (3) og omfatter blant annet omsetning av pengemarkedsinstrumenter, verdipapirer, utenlandsk valuta, indeksinstrumenter, individuell og kollektiv porteføljeforvaltning, samt annen form for investering, administrering eller forvaltning av midler eller penger på vegne av en annen person). Definisjonen omfatter også enheter som ikke utfører slike aktiviteter, men som styres av en enhet som driver slik virksomhet. Et spesifisert forsikringsselskap er definert i bokstav k) og omfatter enhver enhet som er et forsikringsselskap og som utsteder eller foretar utbetalinger i henhold til en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrentekontrakt.

Uttrykket norsk finansinstitusjon er definert i punkt 1 bokstav l) som enhver finansinstitusjon som er hjemmehørende i Norge, med unntak for eventuelle filialer institusjonene har som er lokalisert utenfor Norge. I tillegg omfattes enhver filial av en utenlandsk finansinstitusjon dersom filialen er lokalisert i Norge.

Uttrykket rapporterende norsk finansinstitusjon er negativt avgrenset og omfatter etter bokstav o) enhver norsk finansinstitusjon som ikke er en ikke-rapporterende norsk finansinstitusjon.

Etter bokstav q) er en ikke-rapporterende norsk finansinstitusjon de institusjonene som er oppført i vedlegg II som ikke-rapporterende norske finansinstitusjoner samt finansinstitusjoner som for øvrig oppfyller vilkårene for å være en ”fritatt virkelig rettighetshaver”, en ”FFI som anses å overholde gjeldende bestemmelser” eller en ”unntatt FFI” etter relevant amerikansk lovgivning. FFI er en forkortelse for ”Foreign Financial Institution” og omfatter alle finansinstitusjoner som ikke er amerikanske finansinstitusjoner slik dette begrepet er definert i den amerikanske lovgivningen. Betegnelsene ”fritatt virkelig rettighetshaver”, en ”FFI som anses å overholde gjeldende bestemmelser” og en ”unntatt FFI” er betegnelser på bestemte institusjonskategorier hentet fra den amerikanske FATCA-lovgivningen. Se for øvrig merknadene til artikkel 4 punkt 3 og 4 og vedlegg II nedenfor.

Punkt 1 bokstav s) til dd) inneholder definisjoner knyttet til hvilke kontoer som er rapporteringspliktige etter avtalen. Uttrykket amerikansk rapporteringspliktig konto er definert i punkt 1 bokstav dd) som enhver finansiell konto opprettholdt av en rapporterende norsk finansinstitusjon som innehas av en eller flere spesifiserte amerikanske personer eller av en ikke-amerikansk enhet med en eller flere kontrollerende personer som er en spesifisert amerikanske person. Uttrykket finansiell konto er definert i punkt 1 bokstav s) og omfatter i utgangspunktet innskuddskontoer, forvaringskontoer, egenkapital- eller fremmedkapitalinteresser (unntatt interesser som regelmessig omsettes på et etablert verdipapirmarked), forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi og livrentekontrakter. Betegnelsen innskuddskonto omfatter i utgangspunktet enhver form for innskudd, mens uttrykket forvaringskonto omfatter enhver konto til fordel for en annen person som innehar finansielle instrument eller finansielle kontrakter for investeringsformål, jf. henholdsvis bokstav t) og u). Uttrykket spesifisert amerikansk person er nærmere definert i punkt 1 bokstavene ff) og gg) og omfatter enhver fysisk person som enten er bosatt i USA eller som er amerikansk statsborger (inkludert dødsbo etter en slik person). Uttrykket omfatter også selskaper og interessentskap som er opprettet i eller i henhold til lovgivningen i USA eller noen av delstatene, samt enkelte truster som har en relevant tilknytning til USA. I punkt 1 bokstav gg) er det inntatt enkelte unntak fra dette utgangspunktet for spesifikt oppregnede amerikanske selskaper og enheter. Uttrykkene ikke-amerikansk enhet og kontrollerende personer er nærmere definert i henholdsvis bokstav ii) og nn). En ”ikke-amerikansk enhet” omfatter enhver juridisk person eller juridisk innretning som ikke er en amerikansk person, mens uttrykket ”kontrollerende personer” betyr de fysiske personer som utøver kontroll over enheten.

Uttrykket ikke-deltakende finansinstitusjon er definert i punkt 1 bokstav r) og henviser til definisjonen av en ikke-deltakende FFI slik dette begrepet er definert i amerikansk lovgivning. Uttrykket skal imidlertid ikke omfatte noen finansinstitusjoner som er omfattet av en mellomstatlig avtale med USA om gjennomføring av FATCA, herunder norske finansinstitusjoner, med mindre finansinstitusjonen er identifisert som ikke-deltakende etter artikkel 5 punkt 2 bokstav b) i avtalen.

Uttrykket kildeskattepliktig betaling fra amerikansk kilde er definert i punkt 1 bokstav jj). Uttrykket omfatter rente, utbytte, leie, lønn, overkurs, livrente, kompensasjon, vederlag, godtgjørelse og andre årlige eller periodiske gevinster, overskudd og inntekter, når betalingen skriver seg fra kilder i USA.

Punkt 2 inneholder en fortolkningsregel for ord og uttrykk som ikke er definert i avtalen. Dersom annet ikke er bestemt eller fremgår av sammenhengen, skal ord og uttrykk som ikke er definert i avtalen, gis den betydning de har etter lovgivningen i den stat som til enhver tid anvender avtalen.

Artikkel 2 inneholder bestemmelser om plikt til å innhente og utveksle opplysninger.

Punkt 1 inneholder bestemmelser som forplikter landene til å innhente opplysninger nærmere angitt i punkt 2 i bestemmelsen. I tillegg inneholder bestemmelsen regler som forplikter statene til å utveksle disse opplysningene automatisk, på årlig basis, med den andre staten i overensstemmelse med artikkel 28 i skatteavtalen mellom Norge og USA.

Punkt 2 inneholder detaljerte bestemmelser om hvilke opplysninger statene skal innhente og utveksle.

Punkt 2 bokstav a) regulerer hvilke opplysninger som skal innhentes og utveksles fra Norge. De opplysningene som skal innhentes og utveksles er begrenset til opplysninger om amerikanske rapporteringspliktige kontoer som er identifisert som rapporteringspliktige etter anvendelse av aktsomhetsprosedyrene (due diligence-reglene) beskrevet i vedlegg I, jf. artikkel 1 punkt 1 bokstav dd). Bestemmelsen inneholder detaljerte regler om hvilke opplysninger som skal rapporteres om den rapporterende finansinstitusjonen og dens kundeforhold (både opplysninger om kontohaver og den rapporteringspliktige kontoen).

Underpunkt (1) og (2) inneholder nærmere regler om hvilke identifikasjonsopplysninger om kontohaver og den rapporteringspliktige kontoen som skal innhentes og utveksles.

Underpunkt (3) inneholder tilsvarende regler for identifisering av den rapporterende finansinstitusjonen.

Underpunktene (4) til (7) inneholder nærmere regler om hvilke opplysninger angående den rapporteringspliktige kontoen som skal rapporteres. Etter underpunkt (4) skal saldo eller verdi på konto ved utgangen av kalenderåret (eller annen relevant rapporteringsperiode) rapporteres. Dersom kontoen er avsluttet i løpet av året skal saldo eller verdi umiddelbart før avvikling av kontoen rapporteres. Videre er det inntatt bestemmelser i underpunkt (5), (6) og (7) som nærmere definerer hvilke inntekter betalt til eller kreditert konto i løpet av året som skal rapporteres.

Punkt 2 bokstav b) regulerer hvilke opplysninger som skal innhentes og utveksles fra USA. Plikten til å innhente og rapportere opplysninger er knyttet til norske rapporteringspliktige kontoer opprettholdt i en rapporterende amerikansk finansinstitusjon.

Underpunkt (1) og (2) inneholder nærmere regler om hvilke opplysninger angående kontohaver og identifisering av den rapporteringspliktige kontoen som skal innhentes og utveksles.

Underpunkt (3) inneholder regler for hvordan den rapporterende finansinstitusjonen skal identifiseres.

Underpunktene (4) til (6) inneholder nærmere regler om hvilke opplysninger om den rapporteringspliktige norske kontoen som skal rapporteres.

Artikkel 3 gir bestemmelser om tidspunkt og metode for utveksling av opplysninger. Bestemmelsen inneholder også regler om en innfasing av rapporterings- og innhentingsplikten.

Punkt 1 bestemmer at statene kan anvende sin interne skattelovgivning ved fastsetting av beløp og klassifisering av inntekt ved utvekslingen av opplysninger etter artikkel 2.

Punkt 2 fastsetter at partene skal oppgi hvilken valuta hvert relevant beløp som utveksles lyder på.

Punkt 3 bokstav a) inneholder bestemmelser om en innfasing av reglene om plikt til å innhente og utveksle opplysninger for norske finansinstitusjoner og myndigheter. Bestemmelsen åpner for en innfasing både for innhenting og utveksling av opplysningene. Innfasingen av reglene begynner allerede for inntektsårene 2013 og 2014, og utvides gradvis for inntektsåret 2015. For inntektsåret 2016 skal alle opplysninger omfattet av artikkel 2 punkt 2 bokstav a) innhentes og utveksles. Punkt 3 bokstav b) inneholder bestemmelser om tidspunktet for utveksling og innhenting av opplysninger fra USA. Etter denne bestemmelsen skal USA innhente og utveksle alle opplysninger angitt i artikkel 2 punkt 2 bokstav b) fra og med inntektsåret 2013. Se imidlertid merknadene til artikkel 4 punkt 6 nedenfor.

Punkt 4 inneholder bestemmelser om at statene ikke er forpliktet til å pålegge finansinstitusjonen å innhente kontohavers identifikasjonsnummer når dette ikke allerede er registrert i arkivet til den rapporterende finansinstitusjonen. Forutsetningen er imidlertid at kontoen er en eksisterende eller forutbestående konto. Eksisterende eller forutbestående kontoer er i avtalen definert som kontoer opprettet før 1. januar 2014. Dersom personens fødselsdato er arkivført hos finansinstitusjonen, skal dette rapporteres og utveksles istedenfor identifikasjonsnummeret.

Punkt 5 inneholder bestemmelser om tidspunktet for utveksling av opplysninger mellom statene. Utgangspunktet er at opplysninger innhentet i tråd med avtalens bestemmelser skal utveksles innen ni måneder etter årets utløp. For utveksling av opplysninger som relaterer seg til kalenderåret 2013 er det imidlertid gitt en utsatt frist. Disse opplysningene skal senest utveksles innen 30. september 2015. Se imidlertid merknadene til artikkel 4 punkt 6 nedenfor.

Punkt 6 inneholder bestemmelser om kompetent myndighetsavtale. Bestemmelsen fastsetter at de kompetente myndigheter i en gjensidig avtale skal bli enige om nærmere regler og prosedyrer for den automatiske utvekslingen av opplysningene og gjennomføringen av avtalen.

Punkt 7 inneholder bestemmelser om taushetsplikt og øvrige mekanismerfor å beskytte og begrense anvendelsen av opplysningene som utveksles etter avtalen.

Artikkel 4 inneholder regler om anvendelsen av den amerikanske FATCA-lovgivningen på norske finansinstitusjoner.

Punkt 1 inneholder bestemmelser om at alle norske finansinstitusjoner skal anses å overholde de amerikanske reglene og ikke bli gjenstand for kildeskatt etter FATCA-lovgivningen, forutsatt at Norge overholder sine forpliktelser etter artikkel 2 og 3, og at den rapporterende norske finansinstitusjonen overholder vilkårene i punkt 1 i bestemmelsen. Punkt 1 oppstiller enkelte særskilte regler for at en rapporterende norsk finansinstitusjon skal anses å overholde de amerikanske reglene. Bestemmelsen medfører imidlertid at norske finansinstitusjoner, uansett om disse tilleggsvilkårene er oppfylt eller ikke, ikke skal bli gjenstand for kildeskatt med mindre det foreligger vesentlig overtredelse av avtalen og finansinstitusjonen er blitt ført opp på listen over ikke-deltakende finansinstitusjoner av Internal Revenue Service (IRS) etter bestemmelsen i artikkel 5 punkt 2 bokstav b).

For at den norske finansinstitusjonen skal anses å overholde sine forpliktelser etter den amerikanske FATCA-lovgivningen, stilles det krav om at den rapporterende norske finansinstitusjonen faktisk utfører aktsomhetsprosedyrene for å identifisere amerikanske rapporteringspliktige kontoer og at disse kontoene rapporteres til norske skattemyndigheter i tråd med bestemmelsene i artikkel 2 og 3, jf. underpunkt a).

For inntektsårene 2015 og 2016 stilles det i tillegg krav om at den rapporterende norske finansinstitusjonen rapporterer opplysninger om betalinger til ikke-deltakende finansinstitusjoner til norske skattemyndigheter. Etter underpunkt b) må den norske finansinstitusjonen rapportere navn og sammenlagt beløp betalt til de aktuelle ikke-deltakende institusjonene. Uttrykket betalinger er ikke definert i avtalen. Hvilke type betalinger som omfattes og som skal rapporteres etter bestemmelsen må derfor nærmere avklares og reguleres i norsk internlovgivning.

For at en norsk finansinstitusjon skal anses å overholde sine forpliktelser er det videre tatt inn regler i underpunkt c) om at finansinstitusjonen må overholde registreringskravene som til enhver tid gjelder for finansinstitusjoner i statene som har inngått en mellomstatlig avtale med USA om gjennomføring av FATCA. Hvilke registreringsregler som skal gjelde for en norsk finansinstitusjon vil bli nærmere regulert i en kompetent myndighetsavtale mellom Norge og USA.

Underpunkt d) inneholder særlige regler for finansinstitusjoner som er registrert som kvalifisert forvalter (QI) etter den amerikanske lovgivningen, og som har påtatt seg et primæransvar for kildeskattetrekk etter relevant amerikansk lovgivning.

Underpunkt e) inneholder regler om rapporteringsplikt for finansinstitusjoner som opptrer som mellommenn eller forvaltere. Bestemmelsen medfører at dersom én eller flere av forvalterne i kjeden er en ikke-deltakende finansinstitusjon, skal de rapporterende finansinstitusjonene gi opplysninger oppover i forvalterkjeden om at det vil bli foretatt en betaling til en ikke-deltakende finansinstitusjon. Informasjonsplikten omfatter bare betalinger som er kildeskattepliktig betaling med amerikansk kilde som definert i artikkel 1 bokstav jj) i avtalen. Bestemmelsen er inntatt for å sikre at det blir foretatt riktig kildeskattetrekk etter reglene i den amerikanske FATCA-lovgivningen, også i de tilfeller der en betaling foretas gjennom én eller flere deltakende finansinstitusjoner før den overføres til en ikke-deltakende finansinstitusjon.

Punkt 2 inneholder bestemmelser om at en rapporterende norsk finansinstitusjon ikke skal være forpliktet til å trekke kildeskatt eller avslutte konto dersom kontohaver ikke er samarbeidsvillig. Bestemmelsen suspenderer de amerikanske FATCA-reglene for ikke-samarbeidsvillige kontoer (kontohavere), forutsatt at amerikanske myndigheter mottar nærmere angitte opplysninger om disse kontoene.

Punkt 3 inneholder regler om behandling av norske pensjonsordninger. Bestemmelsen medfører at norske pensjonsordninger beskrevet og identifisert i vedlegg II skal behandles som henholdsvis en “FFI som anses å overholde gjeldende bestemmelser” eller som “fritatte virkelige rettighetshavere” etter den amerikanske FATCA-lovgivningen. Se for øvrig merknadene til vedlegg II.

Punkt 4 inneholder bestemmelser om behandling av ikke-rapporterende norske finansinstitusjoner. Etter bestemmelsen skal enhver ikke-rapporterende norsk finansinstitusjon behandles som henholdsvis en “FFI som anses å overholde gjeldende bestemmelser” eller som en “fritatt virkelig rettighetshaver” etter den amerikanske FATCA-lovgivningen.

Punkt 5 inneholder særlige regler for nærstående enheter som er ikke-deltakende finansinstitusjoner. Bestemmelsen regulerer hvordan den norske finansinstitusjonen må innrette sin rapportering for å beholde sin status som rapporterende norsk finansinstitusjon, “FFI som anses å overholde gjeldende bestemmelser” eller som “fritatt virkelig rettighetshaver” etter den amerikanske FATCA-lovgivningen, når den norske finansinstitusjonen har en nærstående enhet eller en filial i en stat som hindrer den nærstående enheten eller filialen fra å oppfylle rapporteringskravene (eller for å være fritatt fra rapportering) etter den amerikanske lovgivningen.

Punkt 6 inneholder bestemmelser om koordinering av tidsfrister for plikt til å innhente og utveksle opplysninger etter avtalen med tilsvarende frister i FATCA-lovgivningen. Bestemmelsen gjør unntak fra reglene i artikkel 3 punkt 3 og 5 (gradvis innfasing og frist for utveksling av opplysninger).

For Norges del medfører bestemmelsen at dersom den amerikanske FATCA-lovgivningen gir mer gunstige frister for innhenting eller utveksling av opplysninger enn hva som følger av avtalen, skal disse automatisk også gjelde for norske finansinstitusjoner. Bestemmelsen medfører at Norge ikke skal være forpliktet til å innhente eller utveksle opplysninger for noe kalenderår forut for det år der tilsvarende opplysninger skal rapporteres fra en deltakende FFI til IRS etter FATCA-lovgivningen. Bestemmelsens punkt b) medfører videre at Norge heller ikke skal være forpliktet til å begynne å utveksle opplysninger før den dato deltakende FFIer er forpliktet til å inngi tilsvarende opplysninger til IRS etter FATCA-lovgivningen.

Punkt 6 bokstav c) og d) inneholder bestemmelser som medfører at USA ikke blir forpliktet til å innhente eller utveksle opplysninger som gjelder noe kalenderår forut for det kalenderår da Norge blir forpliktet til å innhente eller utveksle opplysninger. Bestemmelsen medfører også at USA gis en utsettelse med hensyn til tidspunktet for når utveksling av opplysninger skal starte. USA vil etter denne bestemmelsen ikke være forpliktet til å utveksle opplysninger før Norge blir forpliktet til å utveksle opplysninger etter avtalen.

Punkt 7 inneholder bestemmelser om koordinering av definisjoner i avtalen med definisjoner i den amerikanske FATCA-lovgivningen. Bestemmelsen medfører at Norge ved gjennomføringen av avtalen kan anvende, eller kan tillate norske finansinstitusjoner å anvende definisjoner i den amerikanske FATCA-lovgivningen istedenfor en tilsvarende definisjon i avtalen, forutsatt at en slik anvendelse ikke vil motvirke avtalens formål.

Artikkel 5 inneholder bestemmelser om overholdelse og håndhevelse av avtalen.

Punkt 1 og 2 har bestemmelser om fremgangsmåte ved feil ved rapportering og overtredelse av avtalens bestemmelser.

Punkt 1 åpner for at kompetent myndighet kan ta direkte kontakt med en rapporterende finansinstitusjon i den andre staten, dersom den har grunn til å tro at det foreligger mindre eller administrative feil ved rapporteringen som kan ha medført feilaktige eller ufullstendige opplysninger eller som på annen måte kan ha medført overtredelse av avtalen. Siden en eventuell retting av feil eller mangler med rapporteringen i mange tilfeller må foretas gjennom den andre statens skattemyndigheter, er det inngått en erklæring om gjensidig forståelse der det fastslås at den staten som anmoder om nye opplysninger skal underrette kompetent myndighet i den andre staten om dette. Se for øvrig merknadene til erklæringen om gjensidig forståelse (”Memorandum of Understanding”) nedenfor.

Punkt 2 inneholder bestemmelser om retting og sanksjonering ved vesentlige overtredelser av forpliktelsene etter avtalen. Dersom kompetent myndighet i den ene staten konkluderer med at det foreligger vesentlige overtredelser av forpliktelsene etter avtalen, skal den varsle den andre statens kompetente myndigheter om overtredelsene. Kompetent myndighet i den staten der finansinstitusjonen som har overtrådt avtalen ligger, skal anvende sine internrettslige regler, inkludert eventuelle sanksjoner, for å håndtere overtredelsen varselet omhandler.

Punkt 2 bokstav b) inneholder særskilte sanksjoneringsregler for rapporterende norske finansinstitusjoner. Norge gis en frist på 18 måneder til å iverksette tiltak for å avhjelpe overtredelsen av avtalen, ved bruk av egne internrettslige regler. Dersom den rapporterende norske finansinstitusjonen etter utløpet av denne fristen ikke har avhjulpet den vesentlige overtredelsen, kan USA behandle den norske finansinstitusjonen som en ikke-deltakende finansinstitusjon. IRS vil publisere en liste over alle rapporterende finansinstitusjoner som ligger i stater som har inngått en mellomstatlig avtale om gjennomføring av FATCA og som skal behandles som ikke-deltakende finansinstitusjoner, jf. bokstav b).

Punkt 3 inneholder bestemmelser om at statene i sin interne lovregulering kan innføre regler som gjør det mulig for de rapporterende finansinstitusjonene å bruke en ekstern tjenesteyter for å oppfylle de forpliktelsene institusjonen pålegges etter avtalen. Ansvaret for rapporteringen skal imidlertid forbli hos den aktuelle rapporterende finansinstitusjonen.

Punkt 4 inneholder bestemmelser om at statene ved behov skal iverksette tiltak for å forhindre finansinstitusjoner fra å innføre praksis som har til hensikt å omgå rapporteringsplikten etter avtalen.

Artikkel 6 fastslår partenes intensjon om å fortsette arbeidet for økt effektivitet i informasjonsutveksling og åpenhet. Bestemmelsen gir uttrykk for partenes intensjoner om videreutvikling av arbeidet med automatisk informasjonsutveksling og samarbeid for å sikre en praktisk og effektiv gjennomføring av informasjonsutvekslingen. Statene påtar seg også en plikt til å etablere regler som pålegger finansinstitusjonene å innhente og rapportere kontohavers identifikasjonsnummer for alle rapporteringspliktige kontoer. Slike regler skal være etablert innen 1. januar 2017. Se for øvrig merknadene til artikkel 3 punkt 4 ovenfor.

Artikkel 7 inneholder bestemmelser om behandling av Norge på ”bestevilkår”. Bestemmelsen medfører at dersom noen andre stater inngår tilsvarende avtale med USA som inneholder mer gunstige vilkår for finansinstitusjonene i artikkel 4 eller vedlegg I, skal disse reglene automatisk også gjelde for norske finansinstitusjoner. USA skal varsle Norge om slike eventuelle gunstigere vilkår og skal automatisk gi disse mer gunstige vilkårene anvendelse overfor norske finansinstitusjoner fra den dato avtalen som inneholder de mer gunstige vilkårene trer i kraft.

Artikkel 8 har bestemmelser om konsultasjon og endring av avtalen. Dersom det oppstår vanskeligheter med gjennomføringen av avtalen, kan partene konsultere med hverandre for å utvikle egnede tiltak for å sikre oppfyllelse av avtalen. Bestemmelsen åpner også for at avtalen kan endres ved skriftlig samtykke mellom partene. Med mindre noe annet blir bestemt skal slike endringer tre i kraft ved undertegning av endringsavtalen.

Artikkel 9 bestemmer at vedleggene til avtalen utgjør en integrert del av selve avtalen.

Artikkel 10 har bestemmelser om ikrafttredelse og opphør av avtalen. Statene skal varsle hverandre når de internrettslige prosedyrer for å sette avtalen i kraft er gjennomført. Avtalen skal tre i kraft på datoen for den siste av disse notifikasjonene.

Etter punkt 2 kan avtalen sies opp ved skriftlig varsel om oppsigelse. Oppsigelsen skal ha virkning fra første dag i måneden etter utløpet av en 12 måneders periode.

Punkt 3 gir bestemmelser om konsultasjon for endring av avtalen. Partene skal, før utløpet av 2016 konsultere hverandre om hvorvidt endringer av denne avtalen er påkrevet med hensyn til forpliktelsene statene har påtatt seg for videreutvikling av samarbeidet om automatisk utveksling av opplysninger i artikkel 6.

Vedlegg I inneholder detaljerte bestemmelser om den aktsomhetsprosedyren (due diligence- prosedyren) norske finansinstitusjoner skal gjennomføre for å identifisere og rapportere amerikanske rapporteringspliktige kontoer, samt enkelte betalinger til ikke-deltakende finansinstitusjoner.

Som et alternativ til aktsomhetsprosedyren i vedlegg I åpner avtalen for at Norge kan tillate rapporterende norske finansinstitusjoner å basere seg på prosedyrene i den amerikanske FATCA-lovgivningen for å identifisere amerikanske rapporteringspliktige kontoer eller kontoer innehatt av ikke-deltakende finansinstitusjoner.

Etter bestemmelsene i avsnitt I B 4 skal en konto først behandles som en amerikansk rapporteringspliktig konto fra og med den dato den identifiseres som en slik konto etter anvendelse av aktsomhetsprosedyren.

Aktsomhetsprosedyren for identifisering av rapporteringspliktige kontoer er inndelt i to hovedkategorier; personlige kontoer, der kontohaver er en fysisk person, og enhetseide kontoer der kontohaver er en juridisk person eller innretning (enhet). Disse to hovedkategoriene er igjen inndelt i underkategorier der det skilles mellom eksisterende eller forutbestående kontoer og nye kontoer. Eksisterende eller forutbestående kontoer er i avtalen definert som kontoer som er opprettet på eller før 31. desember 2013. Nye kontoer er definert som kontoer som er opprettet på eller etter 1. januar 2014.

For eksisterende eller forutbestående kontoer (både personlige kontoer og enhetseide kontoer) som per 31. desember 2013 har en innestående verdi eller saldo som ikke overstiger et minstebeløp, er det i utgangspunktet ikke noe krav om at finansinstitusjonen skal gjennomføre aktsomhetsprosedyre. Disse kontoene er således ikke rapporteringspliktige etter avtalen, se avsnitt II A og IV A i vedlegg I. Unntak gjelder imidlertid for enhetseide kontoer som per 31. desember 2013 har en saldo eller verdi som ikke overstiger minste beløpet, men som senere får en saldo som overstiger USD 1 000 000. På det tidspunktet saldo overstiger dette beløpet får finansinstitusjonen likevel en plikt til å gjennomføre aktsomhetsprosedyren for å avgjøre om kontoen er rapporteringspliktig etter avtalen, jf. avsnitt IV B.

For personlige eksisterende eller forutbestående kontoer er aktsomhetsprosedyren igjen inndelt i kategorier basert på innestående saldo eller verdi på kontoen. Hvilke undersøkelser som skal gjennomføres for å avdekke amerikanske indisier avhenger av om kontoen klassifiseres som en såkalt lavverdi- eller høyverdikonto.

Aktsomhetsprosedyren for lavverdikontoer fremgår av bestemmelsene i avsnitt II B 1. Etter disse reglene må finansinstitusjonen foreta elektroniske søk i sine arkiv for å avdekke eventuelle amerikanske indisier.

For høyverdikontoer utvides aktsomhetsprosedyren til også å omfatte søk i institusjonens papirarkiv, jf. avsnitt II D 2. Det er imidlertid gjort unntak fra plikten til å undersøke papirarkiv, dersom det elektroniske arkivet inneholder tilstrekkelige opplysninger, jf. avsnitt II D 3.

Dersom finansinstitusjonen gjennom aktsomhetsprosedyrene omtalt ovenfor oppdager amerikanske indisier knyttet til en konto, kan institusjonen velge å anse kontoen som en amerikansk rapporteringspliktig konto og rapportere opplysningene knyttet til kontoforholdet som omtalt i avtalen, eller foreta ytterligere undersøkelser for eventuelt å avkrefte at kontoen er en amerikansk rapporteringspliktig konto. Dette er nærmere regulert i avsnitt II B 4, jf. henholdsvis avsnitt II B 3 og II D 5 b). Dersom finansinstitusjonen etter den utvidede undersøkelsen ikke kan innhente tilstrekkelig informasjon for å avkrefte eventuelle amerikanske indisier, skal kontoen anses som en amerikansk rapporteringspliktig konto, jf. avsnitt II B 3 og II D 5 b).

Aktsomhetsprosedyren for lavverdikontoer skal senest være gjennomført innen 31. desember 2015, mens tilsvarende prosedyrer for høyverdikontoer må være gjennomført innen 31. desember 2014, jf. henholdsvis avsnitt II C 1 og II E 1. Dersom kontoen anses som en høyverdikonto pr. 31. desember 2013, må finansinstitusjonen rapportere de påkrevde opplysningene om vedkommende konto vedrørende 2013 og 2014 i den første rapporten om kontoen.

For såkalte nye personlige kontoer (opprettet på eller etter 1. januar 2014) følger aktsomhetsprosedyren av avsnitt III. Nye personlige kontoer med en verdi som ikke overstiger et minimumsbeløp, trenger ikke finansinstitusjonen å identifisere eller rapportere, jf. avsnitt III A.

For alle andre nye personlige kontoer som overstiger dette minimumsbeløpet, må imidlertid finansinstitusjonen gjennomføre aktsomhetsprosedyren for å vurdere om kontoen er rapporteringspliktig etter avtalen. Aktsomhetsprosedyren består hovedsakelig i å innhente en egenattest fra kontohaver ved opprettelse av konto, jf. avsnitt III B.

Aktsomhetsprosedyren for eksisterende eller forutbestående enhetseide kontoer er inndelt i kategorier avhengig av hva slags type enhet som innehar kontoen.

Etter aktsomhetsprosedyren for eksisterende eller forutbestående enhetseide kontoer (opprettet på eller forut for 31. desember 2013) i avsnitt IV skilles det mellom kontoer innehatt av én eller flere enheter som er spesifiserte amerikanske personer, enkelte ikke-amerikanske enheter som ikke er finansinstitusjoner, såkalte passive NFFEer, som har én eller flere kontrollerende personer som er en spesifisert amerikansk person, samt kontoer innehatt av ikke-deltakende finansinstitusjoner som skal rapporteres etter artikkel 4 punkt 1 bokstav b) i avtalen.

Aktsomhetsprosedyren for å identifisere eksisterende eller forutbestående enhetseide kontoer med en verdi eller saldo som overstiger USD 250 000 per 31. desember 2013 må være gjennomført innen 31. desember 2015, jf. avsnitt IV E 1. Kontoer med lavere verdi eller saldo på dette tidspunktet, er finansinstitusjonen ikke forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsprosedyren på, før kontoen får en verdi eller saldo som overstiger USD 1 000 000. Dersom saldo eller verdi overstiger USD 1 000 000 i et etterfølgende år, må finansinstitusjonen gjennomføre aktsomhetsprosedyren for å avgjøre om kontoen er en amerikansk rapporteringspliktig konto innen seks måneder etter utløpet av det kalenderår saldo eller verdi oversteg USD 1 000 000, jf. avsnitt IV E 2.

For nye enhetseide kontoer (opprettet på eller etter 1. januar 2014) følger aktsomhetsprosedyrene av avsnitt V. En rapporterende norsk finansinstitusjon må gjennomføre aktsomhetsprosedyren som bestemt i avsnitt V for alle nye enhetseide kontoer. I all hovedsak består aktsomhetsprosedyren for nye enhetseide kontoer i å innhente en egenattest fra kontohaver som fastslår dens status. Avsnitt V B åpner imidlertid for at den rapporterende norske finansinstitusjonen kan avgjøre om enheten er en aktiv NFFE, en norsk finansinstitusjon eller en annen partnerjurisdiksjons finansinstitusjon og således ikke en rapporteringspliktig konto på grunnlag av opplysninger som er tilgjengelig for allmenheten eller basert på opplysninger finansinstitusjonen allerede besitter.

Kontoer som finansinstitusjonen gjennom aktsomhetsprosedyren identifiserer som amerikanske rapporteringspliktige kontoer, er rapporteringspliktige fra det tidspunkt finansinstitusjonen har identifisert kontoen som rapporteringspliktig.

Avsnitt VI inneholder enkelte særregler og definisjoner. Blant annet er det inntatt regler om summering av saldo eller verdi i tilfeller der kontohaver har flere kontoer i samme finansinstitusjon, regler om valutaomregning og dokumentbevis for å bekrefte kontohavers status.

Vedlegg II inneholder en opplisting av hvilke norske institusjoner og produkter som skal anses som ikke-rapporterende norske finansinstitusjoner eller produkter etter avtalen. Produkter og enheter oppført i vedlegg II er enheter og produkter som anses å innebære en lav risiko for bruk av amerikanske personer til å unndra amerikansk skatt. Enheter omfattet av vedlegg II anses som ikke-rapporterende norske finansinstitusjoner som definert i artikkel 1 punkt 1 bokstav q) i avtalen. Se for øvrig merknadene til artikkel 4 punkt 3 og 4 om hvordan disse enhetene skal behandles etter den amerikanske FATCA-lovgivningen. I tillegg inneholder vedlegg II en opplisting av produkter som skal anses å falle utenfor definisjonen av finansiell konto, og som derfor ikke er rapporteringspliktige etter avtalen, jf. artikkel 1 punkt 1 bokstav s).

Vedlegget opplister de institusjoner og -produkter partene er enige om at er lavrisikoprodukter og enheter på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Opplistingen i vedlegg II kan til enhver tid administrativt oppdateres eller endres ved gjensidig avtale mellom de kompetente myndigheter.

Avsnitt I omhandler institusjoner som skal behandles som “fritatte virkelige rettighetshavere” etter den amerikanske FATCA-lovgivningen. Dette er offentlige institusjoner, internasjonale organisasjoner og pensjonsfond. De institusjonene som faller inn under kategorien “fritatte virkelige rettighetshavere”, er fritatt for rapporteringsplikt og andre plikter etter avtalen.

I henhold til avsnitt I A skal den norske regjering, norske kommuner og fylkeskommuner, samt heleide organer eller virksomheter tilhørende disse, anses som “fritatte virkelige rettighetshavere”. I tillegg er det uttrykkelig presisert at Statens pensjonsfond utland også omfattes av bestemmelsen.

Avsnitt 1 B omfatter Norges Bank og eventuelle heleide datterselskaper av Norges Bank.

Avsnitt I C omfatter mellomstatlige og overnasjonale organisasjoner som er innvilget immunitet eller privilegier i henhold til lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv. Se for øvrig merknader til erklæring om gjensidig forståelse (Memorandum of Understanding) nedenfor.

Avsnitt I D omfatter norske pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og private pensjonsfond opprettet før 1968.

Avsnitt II omhandler institusjoner som skal behandles som “FFIer som anses å overholde gjeldende bestemmelser” etter den amerikanske FATCA-lovgivningen. Dette er små finansinstitusjoner med lokal kundebase, visse kollektive investeringsobjekter og allmennyttige organisasjoner. Finansinstitusjoner som anses å overholde gjeldende bestemmelser er i utgangspunktet fritatt for rapporteringsplikt samt øvrige plikter etter avtalen. Bestemmelsene i avsnitt II medfører imidlertid at enkelte institusjoner likevel blir pålagt bestemte plikter etter avtalen.

Avsnitt II A omfatter små finansinstitusjoner med lokal kundebase. Bestemmelsen lister opp en rekke kriterier for at en institusjon skal anses for å falle innenfor denne kategorien av finansinstitusjoner. Alle vilkårene må være oppfylt. For at en norsk finansinstitusjon skal anses omfattet av denne kategorien, stilles det blant annet krav om at institusjonen har konsesjon til å drive slik virksomhet i Norge, at institusjonen ikke har noe fast forretningssted utenfor Norge, at institusjonen ikke aktivt søker kunder utenfor Norge og at institusjonen rapporterer opplysninger om sine kunder til norske skattemyndigheter. I tillegg stilles det vilkår om at minst 98 prosent av verdien av kontoene i finansinstitusjonen innehas av personer bosatt i Norge eller en annen EØS-stat. Forutsetningen for utvidelsen til personer bosatt innenfor EØS er imidlertid at Norge automatisk sender opplysninger til den aktuelle EØS-staten. For at finansinstitusjonen skal kunne oppfylle vilkårene for å anses som en liten finansinstitusjon med lokal kundebase, stilles det videre krav om at finansinstitusjonen må innføre interne retningslinjer og prosedyrer for å overvåke hvorvidt institusjonen opprettholder kontoer for spesifiserte amerikanske personer som ikke er bosatt i Norge, ikke-deltakende finansinstitusjoner eller Passive NFFEer med kontrollerende personer som er spesifiserte amerikanske personer, og som ville blitt ansett som amerikanske rapporteringspliktige kontoer dersom de ble opprettholdt i en rapporterende norsk finansinstitusjon. Kontoer åpnet før slike retningslinjer og prosedyrer ble innført må undersøkes i samsvar med reglene som gjelder for eksisterende eller forutbestående kontoer som beskrevet i vedlegg I for å identifisere eventuelle amerikanske rapporteringspliktige kontoer. Dersom finansinstitusjonen innehar slike kontoer må den enten avslutte kontoforholdet eller behandle kontoen som en rapporteringspliktig konto som om finansinstitusjonen var en rapporterende norsk finansinstitusjon etter de alminnelige reglene i avtalen.

Avsnitt II B omfatter kollektive investeringsobjekter (verdipapirfond). Bestemmelsen inneholder regler om rapportering av opplysninger knyttet til interesser i verdipapirfond, og er ment å skulle forhindre dobbeltrapportering. Dersom alle interesser i verdipapirfondet holdes av eller gjennom andre deltakende finansinstitusjoner, så skal fondet behandles som en “FFI som anses å overholde gjeldende bestemmelser”, og rapporteringsplikten for enhver investeringsenhet (annet enn en finansinstitusjon gjennom hvilket interessene i fondet er innehatt) skal anses for å være oppfylt med hensyn til interessene i fondet, jf. bokstav a). Etter bokstav b) skal rapporteringsplikten for alle andre investeringsenheter med interesser i fondet, anses oppfylt med hensyn til disse interessene, når de rapporteringspliktige opplysningene er rapportert av fondet selv eller en annen investeringsenhet, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5 punkt 3 i avtalen.

Avsnitt II C fritar norske allmennyttige organisasjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-32 fra rapporteringsplikt etter avtalen.

Avsnitt III inneholder en opplistning av fritatte produkter. Bestemmelsen angir hvilke finansielle produkter som ikke skal anses som finansielle kontoer og således være unntatt fra rapportering etter avtalen. Fritaket omfatter skattefavoriserte pensjonsordninger etter skatteloven § 6-45. Unntaket gjelder både tidligere, nåværende og eventuelle fremtidige pensjonsordninger som har eller er underlagt skattefavorisert behandling. I tillegg unntas kollektive livrenter som skattlegges etter reglene i skatteloven § 5-41, samt BSU-kontoer.

Ved undertegningen av avtalen ble det også inngått en erklæring om gjensidig forståelse (”Memorandum of Understanding”). Dette er en administrativ avtale som gir uttrykk for partenes felles forståelse av visse bestemmelser i avtalen med vedlegg.

Erklæringen omhandler blant annet den norske Verdipapirsentralens stilling etter avtalen.

I tillegg er det inntatt en bestemmelse om at dersom en kompetent myndighet etter artikkel 5 punkt 1 i avtalen sender en direkte forespørsel til en finansinstitusjon i den andre staten og finansinstitusjonen etter lovgivningen i denne staten er forhindret fra å gi opplysninger direkte til en annen stats myndigheter, skal kompetent myndighet i den stat institusjonen ligger varsles om at det er sendt en anmodning til den aktuelle finansinstitusjonen. Se nærmere merknadene til artikkel 5 punkt 1 i avtalen.

Det er også inntatt bestemmelser som nærmere presiserer fritaket i vedlegg II for internasjonale organisasjoner. Bestemmelsen presiserer at unntaket bare gjelder for mellomstatlige organisasjoner. Se for øvrig merknader til avsnitt I C i vedlegg II.

Erklæringen inneholder også bestemmelser som skal sikre at norske finansinstitusjoner, innenfor visse frister og på bestemte vilkår, ikke blir gjenstand for kildeskatt etter den amerikanske FATCA-lovgivningen også forut for avtalens ikrafttredelse. Bestemmelsene er tatt inn for å gi Norge tid til å foreta de nødvendige tilpasninger i norske lover og forskrifter for å hjemle gjennomføring og anvendelse av avtalen. Bestemmelsen medfører at norske finansinstitusjoner skal anses å være i overholdelse med, og ikke bli gjenstand for kildeskatt etter FATCA-lovgivningen fra det tidspunkt avtalen ble undertegnet. Etter bestemmelsen skal Norge ha gjennomført de nødvendige prosedyrer for å sette avtalen i kraft innen 30. september 2015. Dersom det oppstår forsinkelser i denne prosessen, skal norske myndigheter kontakte amerikanske myndigheter og informere om dette. Amerikanske myndigheter kan gi Norge en utsettelse for den første utvekslingen av opplysninger. Slik utsettelse kan ikke gis ut over ett år. I denne tidsperioden skal USA fortsette å anvende FATCA på norske finansinstitusjoner som beskrevet ovenfor.