2 Nærmere om rettsakten

Forordningen bygger på fire overordnede formål; i) å sikre uavhengighet og at kredittvurderingsbyråene unngår interessekonflikter, ii)å forbedre kvaliteten i metodene kredittvurderingsbyråene benytter og forbedre kvaliteten i kredittvurderingene, iii) å øke gjennomsiktigheten (transparensen) ved å etablere krav til utlevering av informasjon/offentliggjøring, og iv) å sikre et effektivt rammeverk for registrering og tilsyn med kredittvurderingsbyråene.

For å nå disse målene etablerer forordningen felles rammer for de kredittvurderinger som utstedes i det indre marked. Kredittvurderingsbyråene underlegges detaljerte regler for så vidt gjelder krav til organisering og virksomhetsutøvelse. Kredittvurderingsbyråene skal blant annet ikke yte konsulent- eller rådgivningstjenester til en klient som blir vurdert. Metodene, modellene og de vesentligste forutsetninger for vurderingen skal offentliggjøres. Det følger videre av forordningen at avlønningen av analytikere eller andre som er involvert i vurderingen, ikke skal være avhengig av inntektene fra den enhet som vurderes.

Forordningen stiller også krav til sammensetningen av styret i kredittvurderingsbyrået. Styremedlemmene skal blant annet være uavhengige og sitte i maksimum fem år. Det stilles i tillegg krav om kunnskap og erfaring fra finansielle tjenester hos styremedlemmer og ansatte. Ansatte som er involvert i vurderingsvirksomheten, skal ikke delta i forhandlinger om betaling fra de enheter som vurderes. Videre kan ansatte være tilknyttet den samme enheten i maksimum fem år. Kredittvurderingsbyråene har også plikt til å utpeke en ansvarlig for etterlevelsen av regelverket.

Det stilles krav om offentliggjøring av honorarstrukturer, og dersom byrået mottar inntekter fra en vurdert enhet som utgjør mer enn fem prosent av byråets årlige inntekter, skal navnet på enheten offentliggjøres.

Kredittvurderingsbyråene plikter i tillegg å oppbevare og offentliggjøre alle tilfeller hvor det nedgraderer gjeldende kredittvurderinger utarbeidet av et annet kredittvurderingsbyrå basert på vurdering av underliggende eiendeler eller strukturerte finansielle instrumenter.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1060/2009 om kredittvurderingsbyråer trådte i kraft i EU 7. desember 2009, med unntak for artikkel 4 (1) som trådte i kraft 7. desember 2010, og artikkel 4 (3) litra f), g) og h)som trådte i kraft 7. juni 2011.