1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med særlig høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen. I 2011, 2012 og 2013 er bruken av oljeinntekter igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet.

Mens den økonomiske aktiviteten avtar i euroområdet og usikkerheten er stor, anslås veksten i den norske fastlandsøkonomien i 2013 nå om lag på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene. Veksten vil trolig tilta noe neste år. Det er nå sysselsatt om lag 75 000 flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen. Arbeidsledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land og klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.

Regjeringen la søndag 5. mai fram forslag til skattetiltak for næringslivet i fastlandsøkonomien og forbedringer i petroleumsskattesystemet. Siktemålet er å dempe todelingen av norsk økonomi.

Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke bidrar til å forsterke oppgangen i økonomien. Regjeringen legger opp til at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med et litt lavere strukturelt, oljekorrigert underskudd enn lagt til grunn i fjor høst. For 2012 og 2013 sett under ett anslås budsjettimpulsen om lag som i fjor høst. Lavere utgifter under folketrygden bidrar til å redusere underskuddet. Regjeringen har samtidig funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet.

Saldert budsjett 2013 var basert på et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 125,3 mrd. kroner. Dette innebar at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble anslått å vokse om lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av oljeinntekter ble anslått å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013 innebærer at utgiftene reduseres med 1,5 mrd. kroner, medregnet knapt 0,2 mrd. kroner i økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år. Inntektene utenom skatter og avgifter øker med 0,4 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. i 2013 er redusert med om lag 1,3 mrd. kroner, medregnet forslag om økte inntekter på 0,1 mrd. kroner i denne proposisjonen. Reduksjonen i skatte- og avgiftsinntektene skyldes i hovedsak en nedjustering av lønnsvekstsanslaget for 2013.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 124,6 mrd. kroner, som er 0,7 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2013. Forventet fondsavkastning i 2013 anslås til 153,0 mrd. kroner, som er en økning på 1,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger tilsvarer 3,3 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland og anslås å ligge 28,3 mrd. kroner under forventet realavkastning.

Nedjusteringen av underskuddet er vesentlig større for 2012 enn for 2013. Budsjettimpulsen for 2013, målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås nå til 0,6 pst., mot 0,1 pst. i Nasjonalbudsjettet. Budsjettet for 2013 framstår dermed som mer ekspansivt nå, selv om budsjettimpulsen for 2012 og 2013 sett under ett er om lag som anslått i Nasjonalbudsjettet 2013.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 122,9 mrd. kroner, mot 123,7 mrd. kroner i Saldert budsjett 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet reduseres med 3,9 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter utenom skatter og avgifter med 1,0 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 2,1 mrd. kroner, i hovedsak fordi anslaget for lønnsveksten er justert ned fra 4 pst. i høst til 3½ pst. nå. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,4 pst. fra 2012 til 2013. I Nasjonalbudsjettet 2013 ble utgiftsveksten anslått til 2,4 pst. Økningen i anslaget skyldes først og fremst at utgiftene i 2012 ble lavere enn ventet (nominelt). Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,5 pst., mot 5,7 pst. i Nasjonalbudsjettet 2013.

Det vises til Meld. St. 2 (2012–2013) Revidert nasjonalbudsjett 2013 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2013-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer som svekker budsjettbalansen med netto 152 mill. kroner, eksklusive lånetransaksjoner. Av dette gjelder netto 109 mill. kroner tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og politiberedskapen, jf. Prop. 77 S (2012–2013). 40 mill. kroner gjelder rehabilitering av Slottsplassen, jf. Prop. 58 S (2012–2013) og Innst. S 249 (2012–2013). I Prop. 60 S (2012–2013) ble det foreslått å øke utgiftene med 2,5 mill. kroner forbundet med norsk deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.

Utenom petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og bevilgninger på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det nå forslag som innebærer at utgiftene reduseres med 1,7 mrd. kroner og at inntektene øker med 0,5 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statsbygg med 394 mill. kroner. Sikringstiltak i regjeringskvartalet, samt leie og tilpasning av midlertidige lokaler for departementene i etterkant av angrepene 22. juli 2011 innebærer at det er behov for å øke utgiftene med 262 mill. kroner. Det foreslås også å bevilge 27 mill. kroner til igangsetting av nybygg for Kunst- og designhøgskolen i Bergen og nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen er det tidligere i vår fremmet forslag om en kostnadsramme for prosjektet på 5 327 mill. kroner. Det fremmes nå forslag om å bevilge 60 mill. kroner til igangsetting. Videre foreslås en bevilgningsøkning på 35 mill. kroner til sluttoppgjør for regjeringsbygget R6 samt 10 mill. kroner til å prosjektere nytt beredskapssenter for politiet.

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 329 mill. kroner til formål under Jernbaneverket. Jernbaneverket har fått pålegg om gjennomføring av brannsikringstiltak i Oslo-tunnelen i 2013. Det foreligger nå også dom om sluttoppgjør for prosjektet Lysaker stasjon. Videre foreslås det midler knyttet til forlenging av kryssingsspor på Ofotbanen.

Utgiftene til kontantstøtte anslås å øke med 322 mill. kroner. Den økte kontantsstøttesatsen for barn i aldersgruppen 13–18 måneder fra 1. august 2012 ser ut til å ha ført til høyere etterspørsel etter kontantstøtte for barn i denne aldersgruppen enn tidligere forutsatt.

Bevilgningene under Utlendingsdirektoratet foreslås økt med til sammen 295 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak oppjusterte anslag for antall asylankomster og antall asylsøkere i mottak.

Regjeringen foreslår bevilgninger på til sammen 250 mill. kroner til tiltak for skogsektoren. Av dette gjelder 100 mill. kroner tiltak for å bedre framkommeligheten for tømmertransporter på Samferdselsdepartementets budsjett. 75 mill. kroner foreslås bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til tiltak for økt forskning, innovasjon og nettverksaktiviteter for å få fram gode treforedlingsprosjekter. Over Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås det 75 mill. kroner til infrastrukturtiltak for å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene samt utviklingstiltak for økt trebruk. Regjeringen foreslår også et kapitalinnskudd i Investinor AS på 500 mill. kroner øremerket til skog- og trenæringene.

Overføringene i Statens lånekasse for utdanning foreslås økt med 211 mill. kroner. Flere studenter i høyere utdanning gir behov for økte avsetninger til konverteringsfondet. Flere mottakere av grunn- og bostipend i videregående opplæring og flyktningstipend medfører også økte utgifter.

Regjeringen forslår et tilskudd til IMFs låneordninger for lavinntektsland på 19,38 mill. SDR (Special Drawing Rights), tilsvarende om lag 180 mill. kroner. Tilskuddet er knyttet til at IMF har solgt deler av sine gullreserver, og at IMFs styre har vedtatt at et beløp tilsvarende overskuddet fra salget skal benyttes til låneordningene for lavinntektsland. Det er medlemslandene i IMF som eier gullreservene. Norges andel inngår i Norges Banks valutareserver, og blir tilbakeført fra IMF. Utgiftene til låneordningene foreslås dekket ved omdisponeringer innenfor uendret bistandsramme.

Det foreslås å øke driftsbudsjettet til det statlige barnevernet med 174 mill. kroner som følge av aktivitetsvekst i 2012 og 2013.

Regjeringen foreslår 110 mill. kroner til en forskningsstudie av legemiddelet ipilimumab. Ipilimumab er et nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning. Formålet med studien er økt kunnskap om effekten av medikamentet slik at det er mulig å identifisere hvilke pasienter som bør få behandling.

Det foreslås bevilget ytterligere 101 mill. kroner til sikkerhetstiltak og teknisk infrastruktur mv. i Forsvarsdepartementets lokaler som følge av at Statsministerens kontor etter angrepet på regjeringskvartalet i 2011 er lokalisert der. Tiltakene gjelder blant annet etablering av ny vaktsentral, nytt pressesenter, ny sikret garasje og utbygging av datarom.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til studentboligbygging med 100 mill. kroner. Totalt antall tilsagn til nye studentboliger i 2013 blir dermed om lag 1 500.

Regjeringen la 19. april 2013 fram en stortingsmelding om morgendagens omsorg. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner i 2013 til tiltak knyttet til meldingen. Midlene skal blant annet gå til utvikling og innføring av velferdsteknologi, pårørendepolitikk, nasjonal strategi for frivillighet og faglig omstilling i omsorgssektoren.

Bevilgningen til tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreslås økt med totalt 84,5 mill. kroner. Antall personer som utløser år 2-tilskuddet er høyere enn lagt til grunn for Saldert budsjett 2013. I tillegg medfører det økte anslaget for antall nye asylsøkere i 2013 høyere utgifter til norskopplæring i mottak enn tidligere forutsatt. Av den totale bevilgningsøkningen, foreslås det 23,4 mill. kroner til etterbetaling av resultattilskudd for prøver som ble avviklet på slutten av 2012.

Utgiftene til refusjon av kommunale barnevernsutgifter til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger (EMA) foreslås økt med 77 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er en økning i gjennomsnittlige utgifter per barn per år. Flere EMA blir plassert i dyrere barnevernstiltak enn lagt til grunn for Saldert budsjett 2013.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til naturskadeerstatninger med 73 mill. kroner samt øke tilsagnsfullmakten med 33,2 mill. kroner. Som følge av mange naturskadehendelser i 2011 og 2012 forventes det både økte tilsagn om erstatninger og utbetalinger i 2013.

Regjeringen foreslår 70 mill. kroner til de regionale helseforetakene som skal legge til rette for raskere innføring av elektroniske henvisninger og meldinger mellom sykehus og andre aktører, automatisk oppdatering av adresseregistre og investeringer i IKT og pasientjournalsystemer.

Det foreslås en bevilgningsøkning på til sammen 68 mill. kroner forbundet med innføring av nødnett i helsesektoren og en omlegging av helseradionettet. Spesialisthelsetjenesten har et koordineringsansvar for innføringen av nødnett i sykehusene og i kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens kostnader til innføring av nødnett i kommunene forutsettes dekket gjennom en bevilgningsøkning på 58 mill. kroner. Omlegging av det offentlige telenettet medfører behov for tilpasning i helseradionettet. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til installasjon og utprøving av teknisk løsning i et pilotprosjekt.

Det foreslås en startbevilgning på 53 mill. kroner til samlokalisering av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. I tillegg kommer 12 mill. kroner til prosjektering av brukerutstyr. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 6 325 mill. kroner. Samlokaliseringen skal øke Norges konkurransekraft innen bioproduksjon, veterinærmedisin, akvakultur og akvamedisin, og nybygget skal muliggjøre utvidelser og bidra til internasjonal akkreditering av veterinær- og dyrepleierstudiene.

Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 94 til 96 pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager fra 1. august 2013. Forslaget innebærer en bevilgningsøkning på 60,5 mill. kroner i 2013.

Det foreslås å øke støtten til utbygging av bredbånd med 53,2 mill. kroner til 150 mill. kroner for 2013 som ledd i arbeidet med å sikre at alle husstander i Norge skal ha et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til oppryddingstiltak på Miljøverndepartementets budsjett med til sammen 58,2 mill. kroner, i tråd med prinsippene for realistisk budsjettering. Det foreslås å øke fullmakten til å inngå forpliktelser for framtidige år tilsvarende.

Bevilgningen til Lånekassens moderniseringsprogram LØFT foreslås redusert med 63 mill. kroner som følge av endret periodisering av programkostnadene.

Det foreslås å redusere bevilgingen til integreringstilskudd med 66,5 mill. kroner i 2013. Reduksjonen skyldes hovedsakelig en reduksjon i antall mottakere av tilskudd for år 2–5.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til kjøp av forskningstjenester fra teknologisenteret for CO₂-håndtering på Mongstad med 72 mill. kroner. Reduksjonen skyldes dels at statens andel av driftskostnadene forventes å bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett og dels at utgiftene til avdrag og renter reduseres.

Utgiftene til pensjonsordningene utenfor folketrygden (AFP, krigspensjon og pensjonstrygden for sjømenn) reduseres med til sammen 113,3 mill. kroner. Dette skyldes flere forhold, herunder at antall mottakere av krigspensjon og ny AFP i privat sektor ser ut til å bli noe lavere i 2013 enn tidligere anslått.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak kan settes ned med om lag 120 mill. kroner. Dette har sammenheng med at det i 2012 ble gjennomført flere tiltak til en lavere gjennomsnittspris enn lagt til grunn for budsjettet, og dermed overført udisponerte midler til 2013. Regjeringen foreslår å øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 600 plasser i gjennomsnitt for andre halvår. Dette medfører 12 mill. kroner i økte utgifter på tiltakskapitlet, samt 8 mill. kroner i økte personellutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

Bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning foreslås nedjustert med 232 mill. kroner. Endringen skyldes lavere kontingent enn tidligere antatt som følge av at EU har redusert sitt utbetalingsbudsjett i 2013.

Anslaget for lønnsveksten i 2013 er nå redusert fra 4 pst. i Nasjonalbudsjettet 2013 til om lag 3½ pst. Dette innebærer isolert sett at utgiftene i 2013 til lønnsoppgjøret i staten og reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden blir lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Samtidig skal det i tråd med retningslinjene for trygdeoppgjøret gis etterslepskompensasjon for høyere lønnsvekst i 2012 enn lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør. I trygdeoppgjøret for 2012 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 3¾ pst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår nå lønnsveksten i 2012 til 4 pst. Samlet innebærer dette at utgiftene til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret blir om lag 630 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.

Bevilgningene til folketrygdens ytelser foreslås nedjustert med til sammen 4,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Lavere trygdefinansiert sykefravær i 2012 og mer moderat lønnsvekst i 2013 enn tidligere antatt bidrar til at utgiftene til sykepenger i 2013 nedjusteres med 0,6 mrd. kroner. Lavere sykefravær i 2012 reduserer også overgangen til arbeidsavklaringspenger fra sykepenger i 2013. Samtidig forventes det høyere overgang fra arbeidsavklaringspenger til arbeid og annen forsørgelse, mens overgangen til uførepensjon reduseres. Samlet nedjusteres utgiftene til arbeidsavklaringspenger med 1,4 mrd. kroner, mens utgiftene til uførepensjon nedjusteres med 0,9 mrd. kroner. Utgiftene til alderspensjon nedjusteres med 0,9 mrd. kroner fordi færre enn tidligere anslått i aldersgruppen 62–66 år tar ut alderspensjon. Utgiftene til foreldrepenger ved fødsel nedjusteres med 0,3 mrd. kroner, hovedsakelig fordi utgiftene i 2012 ble lavere enn lagt til grunn for Saldert budsjett 2013.

Inntektsbevilgningene under Forsvarsdepartementet foreslås økt med i alt 370 mill. kroner. Av økningen gjelder 274 mill. kroner inntekter fra Justis- og beredskapsdepartementet til dekning av Forsvarets merutgifter til drift og vedlikehold av dagens gamle Sea King redningshelikoptre. Resten av økningen gjelder andre merinntekter, herunder salg av drivstoff mv. til militære styrker fra allierte og samarbeidsnasjoner som øver i Norge. Inntektene har en tilsvarende utgiftsside.

Enkelte flyktningtiltak i Norge kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Slike utgifter på budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet refunderes over Utenriksdepartementets budsjett. Det foreslås at refusjonsinntektene i 2013 økes med 189 mill. kroner, i tråd med de samlede utgiftsøkningene. Utgiftsøkningene skyldes hovedsakelig oppjusterte anslag for antall asylankomster og antall asylsøkere i mottak. De økte utgiftene foreslås dekket ved omdisponeringer innenfor uendret bistandsramme.

Utbytteinntektene fra selskaper under Samferdselsdepartementets forvaltning foreslås økt med til sammen 182 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at utbyttet fra NSB AS øker med 120 mill. kroner. Videre øker utbytteinntektene fra Posten Norge AS og Avinor AS med henholdsvis 36,5 mill. kroner og 25,4 mill. kroner.

Det fremmes forslag om økte inntekter på 128 mill. kroner som følge av en innbetaling fra Eksportfinans ASA. Innbetalingen skyldes en avtale inngått i 2008 mellom selskapet og dets største aksjonærer som innebar at Eksportfinans på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer.

Regjeringen foreslår å øke utbyttet fra Statnett med 79 mill. kroner, fra 38 mill. kroner til 117 mill. kroner, grunnet høyere resultat for selskapet i 2012 enn tidligere lagt til grunn.

Prisen på klimakvoter er nå vesentlig lavere enn lagt til grunn for bevilgningen til salg av klimakvoter i Saldert budsjett 2013. Til grunn for gjeldende bevilgning ligger en anslått pris på 56 kroner per kvote. På usikkert grunnlag foreslås det nå å legge til grunn en pris på 23 kroner per kvote. Som følge av prisfallet forventes det at inntektene fra salg av klimakvoter vil reduseres med 170 mill. kroner.

Utbytteinntektene fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning reduseres med 622,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak redusert utbytte fra Statkraft på 2,4 mrd. kroner. I motsatt retning trekker en økning i utbytte fra Argentum på 375 mill. kroner. Videre øker utbyttene fra de børsnoterte selskapene samlet sett med 1,2 mrd. kroner.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3.

I Saldert budsjett 2013 ble det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslått til 123,7 mrd. kroner. De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet i 2013 nå anslås til 122,9 mrd. kroner. Dette er 0,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Reduserte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 2,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Både renteutgiftene på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning mv. anslås å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett, hvilket samlet sett bidrar til å svekke budsjettbalansen med 0,7 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte renteinntekter med 0,3 mrd. kroner som følge av forslag i denne proposisjonen. Dette gjelder blant annet økte renteinntekter fra utlån under Statens lånekasse for utdanning og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Samlet bidrar således endrede renteutgifter og renteinntekter til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,4 mrd. kroner. Det fremmes ikke bevilgningsforslag om endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholding mv. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013. Utenom renter, petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og skatter og avgifter bidrar forslag til bevilgningsendringer i denne proposisjonen til økte inntekter på 0,4 mrd. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, reduserte utgifter på 2,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. I dette inngår også reduserte dagpengeutgifter med 1,3 mrd. kroner. Økte utgifter til petroleumsvirksomheten på 2 mrd. kroner og endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden er imidlertid holdt utenom.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 347,7 mrd. kroner, som er 25,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Reduksjonen i kontantstrømmen skyldes blant annet lavere produksjonsvolum enn tidligere lagt til grunn.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra fondet til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik at statsbudsjettet bringes i balanse. Nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland i 2013 anslås nå til 224,8 mrd. kroner, mot 249,5 mrd. kroner i saldert budsjett. I tillegg anslås samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond til 130,3 mrd. kroner, hvorav 124,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et samlet overskudd i Statens pensjonsfond på 355,1 mrd. kroner i 2013. Det tilsvarer nær 12 pst. av BNP.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2013 anslås til om lag 4 666 mrd. kroner. Av dette er om lag 4 511 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 til høsten.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 140,6 mrd. kroner, som er 15,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.3. Av dette gjelder 0,7 mrd. kroner statlig deltakelse i fortrinnsrettsemisjonen i Cermaq ASA, jf. Prop. 119 S (2012–2013). Videre foreslås det nå økte bevilgninger til utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse (12,5 mrd. kroner), Husbanken (1,1 mrd. kroner) og Statens lånekasse for utdanning (0,5 mrd. kroner), samt et kapitalinnskudd i Investinor AS på 0,5 mrd. kroner øremerket til skog- og trenæringene. Forslagene i denne proposisjonen medfører videre at tilbakebetalingene reduseres med til sammen 0,5 mrd. kroner.

1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 393, 1. mars 2012 (Arbeidsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»