3 Høringen

3.1 Høringsinstanser

Kunnskapsdepartementet sendte forslag til endringer i studentsamskipnadsloven på alminnelig høring 20. juli 2010 til:

Finansdepartementet

Forsvarsdepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Universiteter og høyskoler (statlige og private)

Forsvarets skolesenter

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Husbanken

KS

Norsk senter for Menneskerettigheter

Politihøgskolen

Riksrevisjonen

Sametinget

Sivilombudsmannen

Statens råd for funksjonshemmede

Statens lånekasse for utdanning

Elevorganisasjonen

Nettverk for private høyskoler

Norsk Presseforbund

Samskipnadsrådet

Sosialistisk opplysningsforbund

Steinerskolen i Norge

Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel (Anker STI)

Stiftelsen Haukelandsbakken Studenthjem

Stiftelsen Studentboliger i Levanger

Stiftelsen Studentenes Hus Steinkjer

Stiftelsen Studenterhjemmet av 1875

Stiftelsen studiehjem for unge piker

Stiftelsen Ådland studentheim Stord

Studentorganisasjonene

Studentsamskipnadene

Universitets- og høgskolerådet

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS

Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader:

Justis- og politidepartementet

Høgskolen i Ålesund

Brønnøysundregistrene – BRREG

Studentsamskipnaden i Trondheim

Stiftelsen Anker STI

Følgende høringsinstanser stod ikke på høringslisten, men har besvart høringen:

Brønnøysundregistrene – BRREG

Norsk tjenestemannslag – NTL

Rådet for fylkeskommunale fagskoler – RFF

3.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet har hatt forslag om endringer i studentsamskipnadsloven ute på høring med høringsfrist 3. september 2010. Departementet foreslo i høringsbrevet å presisere i studentsamskipnadsloven at sammenslåinger av studentsamskipnader skal gjennomføres med kontinuitet. Dette innebærer at det ikke er noen hjemmelsoverføring ved sammenslåingen, og det utløses derfor ikke en plikt til å betale dokumentavgift. Videre foreslo departementet at tilsvarende bør gjelde ved innlemming av en studentboligstiftelse i en studentsamskipnad. Departementet la vekt på behovet for å sikre robust og veldreven studentvelferd i hele landet. Departementet viste til at dagens regelverk fører til unødige økonomiske hindringer for muligheten til å etablere større og færre studentsamskipnader med de fordelene dette kan ha i forhold til robuste og veldrevne enheter. Departementet la vekt på at de samme hensyn bør legges til grunn også ved innlemming av studentboligstiftelser i studentsamskipnader.

3.3 Høringsinstansenes merknader

Det har kommet inn 35 høringsuttalelser, inkludert tre uttalelser fra instanser som ikke stod oppført på høringslisten. De fleste høringsinstansene som har sendt inn uttalelse til departementet, er enten gjennomgående positive til lovforslaget, eller har ingen merknader. Det er ingen høringsinstanser som er negative til intensjonen bak lovforslaget. Høgskolen i Ålesund savner en grundig konsekvensanalyse der det gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser forslaget vil kunne få for samskipnadene og deres eksterne partnere, og etterlyser utfyllende retningslinjer for hvordan den foreslåtte lovbestemmelsen skal anvendes, og om lovtillegget er kategorisk eller om det finnes unntak.

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ønsker at studentsamskipnader likestilles med aksjeselskaper i spørsmålet om dokumentavgift. SiT mener det vil være urimelig at samme eier av ulike selskapstyper skal få en merkostnad gjennom dokumentavgiften, som likeartede selskaper ikke har. Stiftelsen Anker STI anfører at stiftelsesloven bør utvides med en tilsvarende tekst for å unngå utløsing av dokumentavgift ved overdragelse av eiendom mellom boligstiftelser som har studentboliger som primærformål.

Justis- og politidepartementet påpeker i sin uttalelse at det er noe uklart hva begrepet ”studentboligstiftelse” omfatter, da dette ikke benyttes i stiftelsesloven. Justis- og politidepartementet savner en nærmere redegjørelse om forholdet til stiftelseslovens regler om omdanning og en nærmere vurdering av om det kan sies å foreligge selskapsrettslig kontinuitet i de situasjoner hvor stiftelseslovens regler gir anvisning på at innlemmingen må skje ved omdanning og opphør av stiftelsen.

Brønnøysundregistrene (BRREG) legger til at forslagets § 2 fjerde ledd annet punktum kan synes å virke noe begrensende på kontinuitetsvirkningene av transaksjonen, og at forslaget kan oppfattes som at kontinuiteten kun gjelder overdragelse av eiendom og bygg. BRREG skriver i sin uttalelse at begrepsbruken i lovforslaget virker uklar og at begrepene bør defineres nærmere. BRREG påpeker blant annet at uttrykket ”sammenslåing og innlemming” benyttes i forslaget § 2 fjerde ledd første punktum, mens det i § 2 fjerde ledd fjerde punktum kun benyttes ”innlemmes”. Videre mener BRREG at det i bestemmelsen bør henvises til aksjeloven §§ 13-13 til 13-16 da den enkelte bestemmelse i aksjeloven kun er deler av et komplett regelsett som til sammen regulerer blant annet registreringsmessige forhold i flere trinn. BRREG ser ikke hvilke sammenslutningsrettslige forhold som skulle tilsi at det ved en sammenslåing av studentsamskipnader er grunn til å fravike det som synes å være en gjennomgående ordning i øvrige, tilsvarende regelverk. BRREG peker også på at det kan oppstå uklarheter mellom regelsettene i studentsamskipnadsloven og stiftelsesloven slik forslaget er utformet. Ut i fra ordlyden kan det se ut som studentsamskipnadene også må foreta kunngjøring på lik linje med studentboligstiftelsene, der stiftelsesloven kommer til anvendelse. Etter BRREGs oppfatning kan dette medføre enkelte praktiske utfordringer i forholdet mellom Stiftelsestilsynet og BRREG.