2 Bakgrunn

Konflikten i Syria har vart siden mars 2011. De humanitære konsekvensene av konflikten var alvorlige allerede i 2012, men har vært særlig dramatiske i 2013. Antall sivile som har behov for assistanse og beskyttelse er langt høyere enn selv de verste prognosene tilsa ved årsskiftet. FN rapporterer at mer enn 100 000 mennesker er drept og at minst 6,8 millioner mennesker, hvorav 3,1 millioner barn, er avhengige av humanitær støtte i Syria. De siste prognosene fra FN tilsier at innen utgangen av 2013 vil halvparten av Syrias befolkning på 21,4 millioner være avhengig av humanitær hjelp. Antall mennesker som er fordrevet internt er ca. 4,25 millioner og antall flyktninger til Syrias naboland har ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) passert 1,9 millioner. Det ankommer ca. 6 000 flyktninger til nabolandene hver eneste dag og UNHCR antar etter en forsiktig prognose at det vil være 2,5 millioner flyktninger ved årsskiftet 2013/14. Syria-krisen er i ferd med å bli den største flyktningkrisen siden UNHCR ble etablert rett etter 2. verdenskrig. Den massive flyktningstrømmen kan destabilisere hele regionen, noe som særlig vil ramme Jordan og Libanon. Norge har hittil i 2013 bevilget 360 millioner kroner til humanitære tiltak i forbindelse med krisen i Syria.

Situasjonen øst i Den demokratiske republikken Kongo er svært spent og urolig. Økende vold og væpnede konfrontasjoner mellom opprørsgrupper og regjeringshæren har drevet tusenvis av mennesker på flukt. Konflikten står i fare for på nytt å spre seg til andre land i regionen. Også i Sør-Sudan har kamper mellom regjeringstropper og ikke-statlige væpnede grupper ført over 60 000 mennesker på flukt. Særlig i provinsen Jonglei i Sør-Sudan er det omfattende humanitære behov. Ifølge FN kan konflikten trekke ut og de sivile vil forbli fordrevne over en lengre periode.

For budsjettåret 2013 er det bevilget 2 313,6 millioner kroner til humanitær bistand over kap.163 post 71 (humanitær bistand). I henhold til vedlegg 1 i Stortingsmelding 40 (2008–2009), ble det i januar avsatt en reserve på 15 % av disse midlene, dvs 350 millioner kroner, til å fange opp eventuelle nye kriser i løpet av året. Behovene i de store fastlåste humanitære krisene (Somalia, Afghanistan, Sør-Sudan, Sudan, Palestina, Pakistan, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo) har også i 2013 ligget på et høyt nivå. Samtidig har året hittil vært preget av nye og svært omfattende humanitære behov. Den avsatte reserven til humanitær bistand har i all hovedsak gått til Syria-krisen. I tillegg har den negative utviklingen i Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Somalia, Sudan, Sør-Sudan, Myanmar og Kenya belastet reserven, slik at denne nå er oppbrukt.

Syria-krisen har allerede svært store dimensjoner og de humanitære appellene er betydelig underfinansierte. Det mangler totalt 16,8 milliarder kroner (USD 2,8 milliarder) for å støtte FNs appeller fullt ut. Det er behov for en betydelig økning i den internasjonale støtten til humanitære tiltak både inne i Syria og i nabolandene. I dag står EU og 4 land (Kuwait, USA, UK, Japan) for nærmere 70 % av de totale bidrag. Norge bør bidra mer, i tillegg til at vi bør arbeide for en bredere giverbase.

De ekstremt store behovene gjør at regjeringen foreslår å øke det norske humanitære bidraget til Syria, Sør-Sudan og området rundt de store sjøer i Afrika med 350 millioner kroner over bistandsbudsjettet for 2013.