1 Protocol amending the Convention between the Kingdom of Norway and the Kingdom of Belgium for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital, signed at Oslo on 14 april 1988

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Kingdom of Belgium,

Desiring to amend the Convention between the Kingdom of Norway and the Kingdom of Belgium for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital, signed at Oslo on 14 April 1988 (hereinafter referred to as "the Convention"),

Have agreed as follows:

Article I

The text of Article 27 of the Convention is replaced by the following:

• «1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed by or on behalf of the Contracting States, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.

• 2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.

• 3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  2. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

  3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

• 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with the provisions of this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 of this Article but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

• 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 of this Article be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, trust, foundation, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person. In order to obtain such information the tax administration of the requested Contracting State shall have the power to ask for the disclosure of information and to conduct investigations and hearings notwithstanding any contrary provisions in its domestic tax laws.”

Article II

Each of the Contracting States shall notify the other Contracting State, through diplomatic channels, of the completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Protocol. The Protocol shall enter into force on the date of the later of these notifications and its provisions shall have effect:

1. with respect to taxes due at source on income credited or payable on or after January 1 of the year next following the year in which the Protocol entered into force;

2. with respect to other taxes charged on income of taxable periods beginning on or after January 1 of the year next following the year in which the Protocol entered into force;

3. with respect to any other taxes imposed by or on behalf of the Contracting States, on any other tax due in respect of taxable events taking place on or after January 1 of the year next following the year in which the Protocol entered into force.

4. Article 27 of the Convention signed at Oslo on 14 April 1988 shall continue to be applicable for the taxable years prior to the effect of this Protocol.

Article III

This Protocol, which shall form an integral part of the Convention, shall remain in force as long as the Convention remains in force and shall apply as long as the Convention itself is applicable.

IN WITNESS WHEREOF, the undersigned duly authorised thereto by their respective governments, have signed this Protocol.

DONE in duplicate at Brussels, on this 10th day of September 2009, in the English language.

Protokoll mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Belgia til endring av overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo 14. april 1988

Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Kongeriket Belgia, som ønsker å endre overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Belgia til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo 14. april 1988 (heretter kalt «overenskomsten»):

Er blitt enige om følgende:

Artikkel I

Teksten i artikkel 27 i overenskomsten erstattes av følgende:

• «1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

• 2. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller inn­kreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en kontraherende stat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

  1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

  2. å gi opplysninger som ikke kan framskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

  3. å gi opplysninger som vil åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, indu­strielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

• 4. Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 i denne artikkel gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å framskaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har hjemlig interesse av slike opplysninger.

• 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 i denne artikkel tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å framskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, stiftelse, legat, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person. For å kunne innhente slik informasjon skal skattemyndighetene i den anmodede stat ha myndighet til å be om framlegging av informasjon og å utføre undersøkelser og høringer uansett enhver motstridende bestemmelse i dens interne skattelovgivning.»

Artikkel II

De kontraherende stater skal gjennom diplomatiske kanaler underrette hverandre om at de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for protokollens ikrafttredelse, er gjennomført. Protokollen skal tre i kraft på datoen for den siste av underretninger og dens bestemmelser skal deretter ha virkning:

1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på inntekt som blir godskrevet eller forfaller på eller etter 1. januar i det år som følger det år da protokollen trådte i kraft;

2. med hensyn til andre skatter som svares av inntekt for skatteperioder som begynner på eller etter 1. januar i det år som følger etter det år da protokollen trådte i kraft;

3. med hensyn til enhver annen skatt som ilegges av eller på vegne av de kontraherende stater, på enhver annen betalbar/skyldig skatt med hensyn til skatteutløsende begivenheter som finner sted på eller etter 1. januar i det år som følger etter det år da protokollen trådte i kraft.

4. Artikkel 27 av overenskomsten undertegnet i Oslo 14. april 1988 skal fortsatt ha virkning for skatteår forut for det år denne protokoll får virkning.

Artikkel III

Denne protokoll, som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten, skal forbli i kraft så lenge overenskomsten forblir i kraft og skal anvendes så lenge overenskomsten selv skal anvendes.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i to eksemplarer i Brussel den 10. september 2009, på det engelske språk.