3 Merknader til de enkelte paragrafene

3.1 Til straffeloven 1902

Til § 12 første ledd nr. 4 bokstav a

Det foreslås tatt inn henvisninger til straffeloven 1902 §§ 135 a og 140 i oppregningen av handlinger som norsk straffelov får anvendelse på også når de er foretatt i utlandet av utlending. En henvisning til straffeloven §§ 135 a og 140 ble tatt inn i straffeloven § 12 første ledd nr. 4 bokstav a ved endringslov 24. mai 2013 nr. 18, men falt ved en inkurie ut igjen ved endringslov 21. juni 2013 nr. 85.

Til § 152 b annet ledd nr. 2

I bestemmelsen vises det blant annet til naturvernloven kapittel II og viltloven § 7. Naturvernloven er opphevet og erstattet av naturmangfoldloven (lov 19. juni 2009 nr. 100), og kapittel II i førstnevnte lov er erstattet av kapittel V i sistnevnte lov. Vernehjemmelen i viltloven § 7 annet ledd, slik denne lød før endring ved lov 19. juni 2009 nr. 100, er overført til naturmangfoldloven § 38. Det foreslås at § 152 b annet ledd nr. 2 oppdateres i tråd med dette. Straffebestemmelsen skal fortsatt ramme det å påføre betydelig skade på områder vernet gjennom vedtak fattet med hjemmel i naturvernloven og viltloven der vedtakene står ved lag etter overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77.

3.2 Til skifteloven

I § 86 annet ledd foreslås ordene «eller overformynderiet» fjernet. Endringsforslaget er en følge av at overformynderiene er avviklet, jf. lov 26. mars. 2010 nr. 9 om vergemål § 102 nr. 1 og 6. Overformynderiets oppgaver er overført til fylkesmannen. Fylkesmannens adgang til å kreve offentlig skifte uten å stille sikkerhet for skifteomkostningene dekkes av uttrykket «staten». Departementet har lagt til grunn at det etter gjeldende rett er skifteretten (tingretten) som er nærmest til å bære skifteomkostningene i tilfeller hvor det offentlige (nå: staten v/ fylkesmannen) har begjært offentlig skifte på vegne av en person under vergemål og det ikke er tilstrekkelige midler i boet. Den foreslåtte endringen innebærer ingen endring i dette.

3.3 Til riksrettergangsloven

Ved lov 17. juni 2005 nr. 90, som endret ved endringslov 26. januar 2007 nr. 3, ble ordet «formann» i riksrettergangsloven § 9 tredje ledd annet punktum erstattet med «leder». Før denne lovendringen trådte i kraft 1. januar 2008, ble det samme punktumet endret igjen ved endringslov 30. mars 2007 nr. 13 som trådte i kraft straks. Der ble uttrykket «to av medlemmene valgt av Stortinget» tatt inn i stedet for uttrykket «to medlemmer av Lagtinget». Uttrykket «formann» ble utilsiktet gjeninnført.

Det foreslås at § 9 tredje ledd annet punktum vedtas på nytt, slik at bestemmelsens ordlyd blir i samsvar med Stortingets intensjoner ved begge endringene i 2007.

3.4 Til forvaltningsloven

I § 13 b første ledd nr. 6 foreslås en språklig inkurie rettet ved at «angiverorganets» endres til «avgiverorganets». Dette er i samsvar med ordbruken i andre bestemmelser i § 13 b første ledd.

3.5 Til patentloven

Til § 25 femte ledd første punktum

Da behandlingen av klager over Patentstyrets avgjørelser ble omorganisert ved lov 22. juni 2012 nr. 58, ble behovet for en konsekvensendring i patentloven § 25 femte ledd oversett. Det foreslås at Klagenemnden nevnes i tillegg til Patentstyret i første punktum, slik at ordlyden også dekker situasjoner der en innsigelse blir rettskraftig avgjort etter at innsigelsen etter klage er behandlet i nemnden.

Til § 36 annet ledd annet punktum

Da Klagenemnden ble opprettet til erstatning for Patentstyrets annen avdeling ved lov 22. juni 2012 nr. 58, ble behovet for en konsekvensendring i patentloven § 36 annet ledd annet punktum oversett. Det foreslås at «annen avdeling» endres til «Klagenemnden».

Til § 52

I første ledd nr. 5 foreslås en skrivefeil rettet ved at «utvidet» erstatter «uvidet».

Da behandlingen av klager over Patentstyrets avgjørelser ble omorganisert ved lov 22. juni 2012 nr. 58, ble behovet for en konsekvensendring i patentloven § 52 femte ledd oversett. Det foreslås at det presiseres at søksmålsfristen løper fra den dagen da meddelelse om Patentstyrets eller Klagenemndens endelige avgjørelse i innsigelsessaken ble sendt vedkommende part.

Til § 52 e

Da paragrafen ble endret ved lov 22. juni 2012 nr. 58, ble bestemmelsene som skulle vært annet ledd annet og tredje punktum ved en feil vedtatt som tredje ledd. Dette foreslås rettet.

Til § 58

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsen som skulle vært første ledd annet punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Dette foreslås rettet.

Til § 59

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsene som skulle vært første ledd tredje og fjerde punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Dette foreslås rettet.

Til § 63 c annet punktum

En skrivefeil foreslås rettet ved at «saken» erstatter «sakens».

Til § 66 g annet ledd første punktum

Henvisningen til § 58 foreslås endret fra første til fjerde ledd, jf. også forslaget til endring i § 58. Da reglene om vederlag og erstatning i patentloven § 58 ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble behovet for en konsekvensendring i patentloven § 66 g annet ledd første punktum oversett.

Før endringene som ble gjort ved lov 31. mai 2013 nr. 25, gjaldt ikke reglene om vederlag og erstatning for uaktsomme og forsettlige patentinngrep for inngrep i perioden etter at dokumentene var blitt tilgjengelige etter patentloven § 22 og frem til meddelelsen. Dette ble endret ved nevnte lov slik at det nå gjelder samme regler om ansvar for uaktsomme og forsettlige patentinngrep i denne perioden som etter meddelelsen, jf. patentloven § 60 første ledd fjerde punktum slik den lyder etter endringen.

Når en europeisk patentsøknad har blitt publisert etter den europeiske patentkonvensjonen og søkeren har innsendt til Patentstyret en oversettelse til norsk av patentkravene slik de er publisert, skal Patentstyret etter patentloven § 66 g første ledd kunngjøre dette og holde oversettelsen tilgjengelig for enhver. Etter patentloven § 66 g annet ledd første punktum gjelder reglene om patentinngrep for en europeisk søknad som er kunngjort etter patentloven § 66 g første ledd, dersom søknaden fører til patent i Norge. Meningen er at en europeisk patentsøknad i denne situasjonen skal ha samme vern som en nasjonal søknad, jf. § 60. Ved endringene som ble gjort ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble det oversett at henvisningen til patentloven § 58 i patentloven § 66 g annet ledd første punktum måtte justeres dersom det fortsatt skulle gjelde samme regler om vederlag og erstatning ved kunngjorte europeiske patentsøknader som ved nasjonale søknader. Slik bestemmelsen nå lyder, gjelder ikke reglene om vederlag og erstatning for uaktsomme og forsettlige patentinngrep i patentloven § 58 første ledd for europeiske patentsøknader som er kunngjort etter patentloven § 66 g første ledd, sml. § 60 første ledd fjerde punktum.

Til § 67

Da Klagenemnden ble opprettet til erstatning for Patentstyrets annen avdeling ved lov 22. juni 2012 nr. 58, ble behovet for konsekvensendringer i patentloven § 67 oversett. Etter bestemmelsens første ledd første punktum regnes meddelelser fra Patentstyret til en søker, patenthaver, innsiger eller en som krever administrativ overprøving alltid som avgitt når de er sendt til den adressen som vedkommende senest har oppgitt til Patentstyret. Tilsvarende bør også gjelde for meddelelser fra Klagenemnden, og også når meddelelsen er sendt til en adresse oppgitt til Klagenemnden. Klagenemnden foreslås også føyd til i annet ledd.

Til § 72 tredje ledd

Bestemmelsen presiserer at reglene i første ledd, som åpner for at en sak på visse vilkår kan tas under behandling selv om en frist er oversittet, blant annet ikke gjelder for søksmålsfristene i § 27 tredje ledd, § 52 fjerde og femte ledd og § 53 annet ledd. Søksmålsfristene i § 39 d tredje ledd og § 52 e tredje ledd bør for ordens skyld også nevnes.

3.6 Til utleveringsloven

I § 10 nr. 1 mangler en «s» i ordet «spørsmålet». Dette foreslås rettet.

3.7 Til foreldelsesloven

Ved lov 19. juni 2009 nr. 81 om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomføring av de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF) ble bestemmelsen i finansavtaleloven § 23 flyttet til lovens § 22. Det foreslås derfor at henvisningen i foreldelsesloven § 4 til finansavtaleloven § 23, endres til å gjelde § 22.

3.8 Til straffeprosessloven

Til §§ 19, 35, 37, 44 og 339

Ved endringslov 26. januar 2007 nr. 3 ble begrepet rettens formann i prosesslovgivningen gjennomgående endret til rettens leder, men ved en inkurie ble dette ikke gjort i straffeprosessloven §§ 19, 35 andre og tredje ledd, 37 første ledd, 44 og 339 første ledd annet punktum. Dette foreslås rettet opp.

Til § 52 tredje ledd fjerde punktum

Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 86 ble det foretatt endringer i paragrafen. I tredje ledd fjerde punktum ble det ved en inkurie henvist til straffeprosessloven § 130 a annet ledd tredje punktum i stedet for til § 130 a tredje ledd fjerde punktum, jf. også forslaget nedenfor til endring her. Feilen foreslås rettet opp.

Til § 99 første ledd annet punktum

Henvisningen til vegtrafikkloven § 22 annet ledd foreslås endret til femte ledd. Ved endringslov 17. desember 2010 nr. 91 ble vegtrafikkloven § 22 annet ledd om etterfølgende alkoholnytelse til nytt femte ledd, uten at henvisningen i straffeprosessloven § 99 første ledd annet punktum ble justert tilsvarende.

Til § 130 a

Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 86 ble det gjort endringer i paragrafen. Ved en inkurie ble tredje ledd annet til fjerde punktum vedtatt som nytt fjerde ledd. Denne feilen fikk også konsekvenser for nummeringen av de øvrige ledd i paragrafen, ved at fjerde ledd ble vedtatt som nytt femte ledd osv. Feilen foreslås rettet opp.

Til § 202 c

Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 85 ble paragrafen fra og med første ledd annet punktum formelt opphevet som følge av en redaksjonell feil i endringsloven. Feilen foreslås med dette rettet opp ved at første til sjette ledd i bestemmelsen vedtas på nytt. Nytt syvende ledd ble vedtatt ved lov 21. juni 2013 nr. 86 og trer i kraft når Kongen bestemmer.

Til § 242 syvende ledd

Ved endringslov 26. januar 2007 nr. 3 ble begrepet borgerlige krav i lovgivningen gjennomgående endret til sivile krav, men ved en inkurie ble dette ikke fulgt opp ved tilføyelsen av straffeprosessloven § 242 nytt femte ledd, nå syvende ledd, ved lov 21. juni 2013 nr. 82. Dette foreslås rettet opp.

3.9 Til rettsgebyrloven

Ved endringslov 21. desember 2007 nr. 127 ble annet og tredje punktum i rettsgebyrloven § 4 opphevet og begrepet tvistemål i første punktum ble gjeninnført, etter at dette var blitt endret til sivile tvister i forbindelse med vedtakelsen av tvisteloven. Endringene fremstår som en inkurie, og foreslås med dette rettet opp.

3.10 Til NIS-loven

§ 8 ble endret ved lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) ved at henvisninger til den nå opphevede sjømannsloven ble erstattet med henvisninger til skipsarbeidsloven. Imidlertid ble overskriften, som viser til sjømannsloven, ikke endret. Dette foreslås rettet opp.

3.11 Til inkassoloven

Til § 4 femte ledd

Bestemmelsen foreslås endret som følge av at Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er tatt inn i EFTA-konvensjonen. Ved at direktivet er tatt inn i EFTA-konvensjonen, vil statsborgere fra Sveits ha krav på de samme rettighetene som statsborgere fra EØS-området når det gjelder godkjenning av yrkeskvalifikasjoner etter direktivet.

Til § 5 annet ledd

Tredje til femte punktum foreslås endret som følge av at Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er tatt inn i EFTA-konvensjonen, se merknaden til § 4 femte ledd.

3.12 Til kretsmønsterloven

Til § 6

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsen som skulle vært første ledd annet punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Dette foreslås rettet opp.

Til § 8

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsene som skulle vært første ledd tredje og fjerde punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Dette foreslås rettet opp.

3.13 Til kommuneloven

Da lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) og lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) ble vedtatt, ble behovet for en konsekvensendring i kommuneloven oversett. Arbeidsgiveres redegjørelsesplikt, som er lovfestet i diskrimineringslovene, er også tatt inn i kommuneloven § 48 nr. 5 fjerde punktum. Det foreslås at «diskrimineringsloven om etnisitet» erstatter «diskrimineringsloven» og at «diskrimineringsloven om seksuell orientering» føyes til i bestemmelsen.

3.14 Til planteforedlerloven

Til § 23

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsen som skulle vært første ledd annet punktum ved en feil vedtatt som annet ledd, noe som foreslås rettet opp.

Til § 24

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsene som skulle vært første ledd tredje og fjerde punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Dette foreslås rettet opp.

Til § 27 første og annet ledd

Da Klagenemnden ble opprettet til erstatning for Patentstyrets annen avdeling ved lov 22. juni 2012 nr. 58, ble behovet for konsekvensendringer i planteforedlerloven § 27 oversett, jf. merknadene til patentloven § 67.

3.15 Til sjøloven

Til § 418 nytt femte ledd

Bestemmelsen gjelder sanksjoner ved forsømt forsikrings- og sertifikatplikt. Om bakgrunnen vises til punkt 1. Det nye leddet gjennomfører forpliktelsen som påhviler statene etter 2002 Aten-konvensjonen artikkel 4 a nr. 12 og nr. 13 til å påse at norske skip og fremmede skip som anløper eller forlater norsk område, oppfyller forsikrings- og sertifikatplikten etter konvensjonen. Reglene om dette er de samme som i sjøloven § 199, og det er derfor vist til denne bestemmelsen.

Til § 431

Bestemmelsen ble endret ved endringslov 7. juni 2013 nr. 30. Endringsloven går blant annet ut på en endring av bestemmelsens første og annet ledd. I lovvedtaket er de to leddene imidlertid slått sammen, slik at de redaksjonelt fremstår som ett ledd. Det foreslås derfor å vedta § 431 på nytt, men med riktig leddinndeling, og en liten språklig justering i annet ledd.

3.16 Til aksjeloven

Til § 3-8 første ledd nr. 7

Ved endringslov 14. juni 2013 nr. 40 ble det tatt inn en unntaksbestemmelse her om at saksbehandlingsreglene i § 3-8 ikke gjelder for «avtale inngått i samsvar med reglene i § 8-10»». Begrunnelsen for endringen fremgår av Prop. 111 L (2012–2013) punkt 5.11.4. Det kan virke uklart om unntaksbestemmelsen også gjelder for avtaler som omfattes av forskrift gitt i medhold av § 8-10 femte ledd eller av enkeltvedtak som er truffet i medhold av denne bestemmelsen. Departementet foreslår at dette presiseres. § 8-10 har egne saksbehandlingsregler. Det vil være opp til Kongen (delegert til Nærings- og handelsdepartementet, nå Nærings- og fiskeridepartementet) å bestemme i hvilken grad det skal gjøres unntak fra disse reglene. Det er da ikke behov for eller hensiktsmessig at reglene i § 3-8 får anvendelse i tillegg til reglene i § 8-10.

Til § 4-24

Det foreslås å oppheve fjerde ledd tredje punktum. Forslaget er av samme art som forslaget om å oppheve § 9-3 tredje punktum. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 8-1

Ved endringslov 14. juni 2013 nr. 40 ble det gjennomført omfattende endringer i § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2013. Reglene i § 8-1 er av utpreget teknisk art. Departementet ser behov for enkelte justeringer av ordlyden.

Det følger av nåværende annet ledd første punktum at det ved beregningen av utbyttegrunnlaget skal gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Bestemmelsen svarer til alternativet om egne aksjer i § 8-1 første ledd nr. 3 slik bestemmelsen lød før lovendringen. Ved beregningen av utbyttegrunnlaget tar § 8-1 første ledd nå utgangspunkt i netto eiendeler. Dette er en endring i forhold til den tidligere bestemmelsen som tok utgangspunkt i den regnskapsmessige posten «annen egenkapital». Slik første ledd nå er utformet, er det ikke behov for en slik særskilt regel om fradrag for pålydende verdi av egne aksjer som er ervervet til eie, som man hadde etter den tidligere bestemmelsen. Et slikt fradrag vil nå følge av første ledd. Den vedtatte bestemmelsen vil etter ordlyden føre til at egne aksjer kommer til fradrag to ganger, og dette har neppe vært meningen. Departementet foreslår derfor at regelen i § 8-1 annet ledd første punktum om fradrag for egne aksjer som er ervervet til eie, går ut.

Nåværende § 8-1 annet ledd første punktum innebærer i likhet med den tidligere utformingen av bestemmelsen at det også skal gjøres fradrag for egne aksjer som selskapet har avtalepant i. Selskapets pant i egne aksjer vil ikke gi seg utslag i selskapets balanse. Et slikt fradrag vil dermed ikke følge av første ledd slik forholdet er for egne aksjer som selskapet har ervervet til eie, og fradragsregelen i annet ledd bør på dette punktet videreføres. At det skal gjøres fradrag for avtalepant i egne aksjer, er en naturlig konsekvens av § 9-5 som likestiller avtalepant i egne aksjer med erverv av egne aksjer. Departementet foreslår at bestemmelsen flyttes og blir et nytt tredje punktum i annet ledd.

Når selskapet har pant i egne aksjer, vil dette gjerne være i forbindelse med at aksjene er stilt som sikkerhet for lån til en aksjeeier mv. som omfattes av § 8-7. Det følger av nåværende § 8-1 annet ledd annet punktum (første punktum i lovforslaget) at det skal gjøres fradrag for lån etter § 8-7. For å unngå at det må gjøres fradrag for fordringen to ganger (både etter lovforslagets annet ledd første punktum og annet ledd tredje punktum), foreslås en regel i et nytt fjerde punktum om at det ikke skal gjøres fradrag etter tredje punktum dersom det er gjort fradrag for fordringen etter lovforslagets første punktum. Selv om det dreier seg om to disposisjoner som etter hvert sitt regelsett må ligge innenfor fri egenkapital, er realiteten at selskapet kan tape fordringen bare én gang. Det bør dermed være tilstrekkelig med ett fradrag.

§ 8-1 slår etter endringslov 14. juni 2013 nr. 40 fast at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn ved beregningen av utbyttegrunnlaget. For øvrig skal beregningen foretas på grunnlag av balansen i det sist godkjente årsregnskapet. Er det gjennomført en kapitalnedsettelse med utdeling til aksjeeierne etter årsskiftet, men før tidspunktet for beslutningen om utbytte, fører ordlyden i annet ledd isolert sett til et ubegrunnet økt utbyttegrunnlag fordi det skal tas hensyn til den reduserte aksjekapitalen, men ikke til den tilsvarende reduksjonen på eiendelssiden som følge av utdelingen. Som nevnt skal selskapets netto eiendeler baseres på balansen i det siste årsregnskapet, mens det for aksjekapitalen er beslutningstidspunktet som er avgjørende. Prinsippet som kommer til uttrykk i tredje ledd, tilsier imidlertid at det ved beregningen skal gjøres fradrag for det utdelte beløpet. Det kan være hensiktsmessig at dette kommer klarere til uttrykk, og departementet foreslår en endring av tredje ledd for å tydeliggjøre prinsippet.

En tilsvarende problemstilling oppstår ved kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer. Her står man overfor den motsatte situasjonen ved at utbyttegrunnlaget reduseres selv om selskapet er tilført nye midler. I et slikt tilfelle er det en konsekvens av lovens system at selskapet vil måtte gjøre bruk av en mellombalanse.

Til § 9-3

Det følger av tredje punktum at et selskap ikke kan erverve egne aksjer «ut over det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forutsettes å ville inntreffe». § 8-1 fjerde ledd og § 12-2 annet ledd fjerde punktum hadde tidligere tilsvarende bestemmelser. Ved endringslov 14. juni 2013 nr. 40 er bestemmelsen i § 8-1 fjerde ledd erstattet av en bestemmelse som stiller krav om forsvarlig egenkapital og tilstrekkelig likviditet etter § 3-4, og i § 12-2 annet ledd er bestemmelsen erstattet av en henvisning til § 8-1 fjerde ledd. § 9-3 bør utformes i tråd med de andre bestemmelsene og bør ha samme vurderingstema. Det foreslås derfor å oppheve tredje punktum. Henvisningen til § 8-1 fjerde ledd følger av § 9-3 første punktum.

Til § 12-2 første ledd første punktum

Ved endringslov 14. juni 2013 nr. 40 ble § 8-1 og § 12-2 annet ledd endret slik at beregningen av selskapets egenkapital etter de nevnte bestemmelsene skal baseres på selskapets «sist godkjente årsregnskap». Slik bestemmelsene var utformet tidligere, skulle beregningen foretas på grunnlag av resultatregnskapet/balansen «for siste regnskapsår». Med den nye formuleringen åpnes det for at det kan foretas utdelinger etter de nevnte bestemmelsene også i tiden etter årsskiftet, men før det er fastsatt årsregnskap for forrige regnskapsår, se nærmere Prop. 111 L (2012–2013) punkt 5.4. Departementet ser ingen avgjørende grunn til at ikke også § 12-2 første ledd første punktum bør utformes på samme måte og foreslår en tilsvarende endring av bestemmelsen.

Til § 16-9 første ledd

Som følge av at kreditorfristen i § 16-4 er endret fra to måneder til seks uker ved endringslov 14. juni 2013 nr. 41, foreslås det at fristen i bestemmelsen her endres tilsvarende.

3.17 Til allmennaksjeloven

Til § 3-8 første ledd nr. 6

Det foreslås tilsvarende endring som i aksjeloven § 3-8 første ledd nr. 7. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 8-1 annet og tredje ledd

Det foreslås de samme endringene som i aksjeloven § 8-1. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 9-3

Det foreslås den samme endringen som i aksjeloven § 9-3. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 12-2 første ledd første punktum

Det foreslås den samme endringen som i aksjeloven § 12-2. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 16-9 første ledd

Som følge av at kreditorfristen i § 16-4 er endret fra to måneder til seks uker ved endringslov 14. juni 2013 nr. 41, foreslås det at fristen i bestemmelsen her endres tilsvarende.

3.18 Til regnskapsloven

Da lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) og lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) ble vedtatt, ble behovet for en konsekvensendring i regnskapsloven oversett. Arbeidsgiveres redegjørelsesplikt, som er lovfestet i diskrimineringslovene, er også tatt inn i regnskapsloven § 3-3 syvende ledd. Det foreslås at «diskrimineringsloven om etnisitet» erstatter «diskrimineringsloven» og at «diskrimineringsloven om seksuell orientering» føyes til i bestemmelsen.

3.19 Til SIS-loven

Utlendingsloven § 66 fikk et nytt annet ledd ved gjennomføringen av returdirektivet, jf. endringslov 17. desember 2010 nr. 88. Ved en inkurie ble henvisningen til utlendingsloven § 66 i lov om Schengen informasjonssystem (SIS) (SIS-loven) § 7 nr. 2 ikke presisert i samsvar med dette. Forslaget retter opp dette ved å henvise til utlendingsloven § 66 første ledd.

Videre ble hjemmelen for utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser endret fra utlendingsloven § 66 første ledd bokstav f til § 126 annet ledd ved endringslov 21. juni 2013 nr. 92 (i kraft 1. januar 2014, med unntak av del I § 128 a som trådte i kraft straks). Ved en inkurie ble SIS-loven § 7 nr. 2 ikke endret i samsvar med dette. Dette foreslås også rettet opp.

3.20 Til designloven

Til § 40

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsen som skulle vært første ledd annet punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Dette foreslås rettet opp.

Til § 41

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsene som skulle vært første ledd tredje og fjerde punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Forslaget retter opp dette.

Til § 49 første og annet ledd

Da Klagenemnden ble opprettet til erstatning for Patentstyrets annen avdeling ved lov 22. juni 2012 nr. 58, ble behovet for konsekvensendringer i designloven § 49 oversett, jf. merknadene til patentloven § 67.

Til § 58 annet ledd

Da reglene i designloven kapittel 7 ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble behovet for konsekvensendringer i designloven § 58 oversett.

Annet ledd regulerer virkningene av en internasjonal designregistrering i Norge før registreringen er innført i designregisteret og kunngjort. Den internasjonale registreringen skal før dette tidspunktet ha samme virkning som en søknad om designregistrering i Norge, jf. § 58 annet ledd første punktum. Ved lov 31. mai 2013 nr. 25 ble reglene i § 42, som regulerer vernet for en søknad om designregistrering i Norge, vesentlig endret uten at det ble gjort tilsvarende endringer i § 58. Dette foreslås rettet opp slik at vernet etter § 42 og § 58 annet ledd blir likt.

3.21 Til straffeloven 2005

Til § 79 første ledd bokstav c

Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 85 ble det tilføyd et nytt ledd i § 79 første ledd bokstav c. Som følge av en redaksjonell feil i endringsloven ble det eksisterende annet ledd i bestemmelsen erstattet av det nye leddet. Det foreslås her at det tidligere leddet tas inn igjen i bestemmelsen, nå som siste ledd i bokstav c. Det er i tillegg foretatt en språklig justering uten materiell betydning.

Til § 203

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsen som skulle vært fjerde ledd ved en feil vedtatt som tredje ledd annet punktum. Dette foreslås rettet opp.

3.22 Til skipssikkerhetsloven

Ved lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) ble skipssikkerhetsloven § 52 endret. I bestemmelsen ble det tilføyd en ny bokstav b. Ved en inkurie ble imidlertid også den tidligere bokstav b opphevet. Se bl.a. spesialmerknadene til § 52 i Prop 115 L (2012–2013) side 234 venstre spalte hvor det står at nåværende bokstav b og c blir ny bokstav c og d. Dette foreslås rettet opp ved at tidligere bokstav b vedtas som ny bokstav d.

3.23 Til utlendingsloven

Til § 76

Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 92 om behandling av sikkerhetssaker ble utlendingsloven § 76 tredje ledd opphevet. Eksisterende fjerde og femte ledd ble tredje og fjerde ledd. Ved en inkurie ble henvisningen til fjerde ledd i det opprinnelige femte leddet ikke endret til en henvisning til tredje ledd. Dette foreslås rettet opp.

Til § 92 første ledd

Ved gjennomføringen av returdirektivet ble det i endringslov 17. desember 2010 nr. 88 (lov om endringer i utlendingsloven) tilføyd en henvisning i § 92 første ledd annet punktum til § 66 første ledd. Endringen ble satt i kraft 24. desember 2010. Tilføyelsen ble imidlertid utelatt da § 92 ble endret ved endringslov 17. desember 2010 nr. 87 (lov om endringar i politilova m.m.) fordi dette lovendringsforslaget ble behandlet tidligere enn det førstnevnte forslaget. Sistnevnte endring ble satt i kraft 1. januar 2011, og ordene «første ledd» falt da utilsiktet ut. Dette foreslås rettet opp ved en henvisningsendring i utlendingsloven § 92 første ledd annet punktum. Det er også tatt inn et komma i første punktum.

Til § 108 annet ledd bokstav a

Det foreslås føyd til en henvisning til § 130 første ledd, jf. § 105.

Etter utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a kan det ilegges straff i form av bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler dersom utlendingen forsettlig eller uaktsomt overtrer nærmere angitte bestemmelser i loven, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av de aktuelle bestemmelsene. En av de bestemmelsene dette gjelder er § 105 første ledd som gir hjemmel for i visse situasjoner å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted.

Frem til 1. januar 2014 hadde § 105 første ledd en bokstav e, som ga hjemmel for å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted når utlendingen ble funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, og vedkommende ikke hadde innrettet seg etter vedtak om å forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig ikke hadde latt seg gjennomføre. Bestemmelsen i § 105 første ledd bokstav e ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014, og erstattet av en ny § 130 første ledd med samme materielle innhold. Ved en feil ble det ikke samtidig inntatt en henvisning til § 130 første ledd i § 108 annet ledd bokstav a.

Det er et spørsmål om denne utelatte henvisningen har noen betydning ettersom § 130 første ledd sier at det kan pålegges meldeplikt og bestemt oppholdssted etter § 105. Hensynet til at straffehjemmelen bør være tydelig tilsier uansett at det tas inn en henvisning i § 108 annet ledd bokstav a til § 130 første ledd jf. § 105.

3.24 Til markedsføringsloven

Da § 48 b ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsen som skulle vært første ledd annet punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Dette foreslås rettet opp.

3.25 Til endringslov 8. mai 2009 nr. 23 til utlendingsloven

Det ble ved endringslov 8. mai 2009 nr. 23 tilføyd et nytt femte punktum i utlendingsloven § 42 annet ledd. § 42 annet ledd femte punktum ble opphevet ved endringslov 20. januar 2012 nr. 5, før endringen var satt i kraft. Den resterende delen av § 42 annet ledd står imidlertid fortsatt som en vedtatt, men ikke ikraftsatt, del av lov 8. mai 2009 nr. 23. Det foreslås med dette å oppheve denne delen av endringsloven. Bestemmelsen som oppheves tilsvarer gjeldende § 42 annet ledd i utlendingsloven, og forslaget innebærer således ingen realitetsendring.

3.26 Til varemerkeloven

Til § 58

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsen som skulle vært første ledd annet punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Dette foreslås rettet opp.

Til § 59

Da paragrafen ble endret ved lov 31. mai 2013 nr. 25, ble bestemmelsene som skulle vært første ledd tredje og fjerde punktum ved en feil vedtatt som annet ledd. Forslaget retter opp dette.

Til § 72

I første ledd annet punktum foreslås to skrivefeil rettet.

Til § 77

Da Klagenemnden ble opprettet til erstatning for Patentstyrets annen avdeling ved lov 22. juni 2012 nr. 58, ble behovet for konsekvensendringer i varemerkeloven § 77 første og annet ledd oversett, jf. merknadene til patentloven § 67. Dette foreslås rettet opp.

3.27 Til arrestordreloven

Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 18 ble arrestordreloven § 23 annet ledd tredje punktum endret, mens motivuttalelsene viser at meningen var å endre annet ledd fjerde punktum og la tredje punktum stå urørt. Feilen foreslås rettet.

3.28 Til diskrimineringsloven om etnisitet

Til § 17

I første ledd foreslås en språklig inkurie rettet ved at «de» endres til «søkeren». Bestemmelsen får da tilsvarende ordlyd som diskrimineringsloven om seksuell orientering § 16.

Til § 26

Paragrafen har erstattet § 15 i den tidligere diskrimineringsloven. Ved endringslov 21. juni 2013 nr. 85 ble § 15 i diskrimineringsloven endret i tråd med endringen i straffeloven § 60 a, ved at uttrykket «virksomheten» til en organisert kriminell gruppe i femte ledd ble endret til «aktivitetene» til en organisert kriminell gruppe. Det ble imidlertid ikke gjort noen tilsvarende endring i diskrimineringsloven om etnisitet § 26 femte ledd. Dette foreslås rettet opp.

3.29 Til skipsarbeidsloven

I § 3-7 er første og annet ledd identiske. Annet ledd er overflødig og foreslås opphevet.