3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i direktivet

I artikkel 2 nr. 1 finnes definisjoner av bl.a. timeshareavtaler, langtidsferieprodukter, videresalgsavtaler og bytteavtaler.

Artikkel 3 har regler med krav til reklame. Tilbys forbrukeren i et salgsfremmende arrangement personlig en timeshareavtale, en avtale om langtidsferieprodukter, en videresalgsavtale eller en bytteavtale, skal den næringsdrivende i innbydelsen klart angi det kommersielle formålet med arrangementet samt arrangementets art. En timeshareavtale eller et langtidsferieprodukt må ikke markedsføres eller selges som en investering.

Artikkel 4 har krav til opplysninger som skal gis forut for inngåelse av en avtale. Kravene skal sikre at forbrukeren treffer et informert valg. Ulike standardiserte opplysningsskjemaer med informasjon om vesentlige elementer i avtalen er utarbeidet, jf. artikkel 4 nr. 1.

Forbrukeren kan velge fritt mellom alle EU/EØS-språkene for forhåndsinformasjon og for innholdet i kontrakten, jf. artikkel 4 nr. 3 og artikkel 5 nr. 1.

Artikkel 5 stiller krav til selve avtalen, bl.a. skal forbrukeren få obligatorisk informasjon i form av et særskilt angreskjema.

Angreretten omtales i artikkel 6. I henhold til artikkel 6 nr. 1 får forbrukeren en frist på 14 kalenderdager til å angre på avtalen. Artikkel 6 nr. 2 til 5 har bestemmelser som angir hvordan angrefristen skal beregnes.

Artikkel 7 har bestemmelser om nærmere betingelser for å bruke angreretten.

Virkningene av å bruke angreretten omtales i artikkel 8. Bruk av angreretten bringer partenes forpliktelser med hensyn til oppfyllelse av avtalen til opphør.

Artikkel 9 har bestemmelser om forskuddsbetaling, bl.a. blir betaling før angrefristen har utløpt skjerpet.

Artikkel 10 har særlige bestemmelser om langtidsferieprodukter. For slike produkter skal betalingen foretas i overensstemmelse med en betalingsplan. Det er forbud mot store engangsbetalinger. Betaling av prisen angitt i avtalen på annen måte enn i samsvar med betalingsplan er forbudt.

Artikkel 11 har bestemmelser om opphør av tilknyttede avtaler, og artikkel 12 omtaler direktivets ufravikelige karakter og anvendelse på internasjonale saker.

Artikkel 13 har bestemmelser om søksmål og klagemuligheter.

Artikkel 14 har bestemmelser om at det skal treffes tiltak for å opplyse forbrukerne om reglene i direktivet. Myndighetene skal oppmuntre til innføring av egnede og virkningsfulle klageordninger.

Det skal fastsettes sanksjoner for de tilfeller næringsdrivende ikke overholder regelverket, jf. artikkel 15.

Fristen for gjennomføring av direktivet i nasjonal rett er 23. februar 2011. Samtidig oppheves direktiv 94/47/EF.