4 Beslutningen i EØS-komiteen

4.1 Innholdet i EØS-komitébeslutningen

Med sikte på å innlemme fornybardirektivet i EØS-avtalen inneholder EØS-komitébeslutningen en innledning og 4 artikler.

I artikkel 1 i utkastet er det slått fast at EØS-komiteen har endret vedlegg IV til EØS-avtalen, ved at direktiv 2009/28/EF (fornybardirektivet) innlemmes. Det vises videre til at det tidligere fornybardirektivet, direktiv 2001/77/EF oppheves, og at dette ikke lenger vil være en del av EØS-avtalen. I tillegg slås fast at Norges oppfyllelse av målet om en bestemt andel energi fra fornybare energikilder av totalt energibruk i 2020 må sees i sammenheng med den initielle høye andel av fornybar energi sammenlignet med medlemslandene i EU, og usikkerheten knyttet til tilbud og etterspørsel som følge av kombinasjonen av en vannkraftbasert energiproduksjon og kaldt klima.

Artikkel 1 angir også hvilke tilpasninger som skal gjelde for gjennomføringen av direktivet i EØS-avtalen. Tilpasningene gjelder hovedsakelig at direktivet ikke skal få anvendelse for Liechtenstein, videre at direktivets artikkel 3 (1) andre ledd om nasjonale mål ikke får anvendelse for EFTA-landene. Tilpasningene går utover dette ut på at Norge og Island skal notifisere sin nasjonale handlingsplan til ESA, samt at Norge og Island skal forelegge en rapport om fremskrittene med hensyn til å fremme bruk av energi fra fornybare energikilder innen 31. desember 2013, og hvert år deretter. Den femte og siste rapporten skal fremlegges innen 31. desember 2021.

Artikkel 1 slår også fast at Norges mål for fornybar energi skal bestå i at andel energi fra fornybare energikilder skal utgjøre 67,5 % av totalt energibruk i 2020.

I Artikkel 2 er det slått fast at teksten i Direktiv 2009/28/EC på islandsk og norsk språk, som skal publiseres i EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende1, skal anses for å være autentiske.

I Artikkel 3 er det slått fast at avgjørelsen skal tre i kraft straks alle notifikasjoner under artikkel 103 (1) i avtalen har blitt foretatt til EØS-komiteen

I Artikkel 4 er det slått fast at avgjørelsen skal bli publisert under punktet «EØS-organer» i EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende.

4.2 Nærmere om tilpasningene for EØS/EFTA-landene

EØS/EFTA-landene er ikke med i EUs byrdefordeling av EUs mål frem til 2020. Det har vært behov for tilpasninger for Island og Norge for å fastsette egne nasjonale mål. Norge og Island er i en særegen posisjon når det gjelder fornybar energi – med en fornybarandel som er langt høyere enn noe EU-land. De tilpassede målene vil fremgå av Fornybardirektivets Vedlegg I, pkt. A. Målene som er foreslått for landene reflekterer at begge landene allerede i utgangspunktet har en meget høy fornybarandel.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kompetanse til å sikre korrekt oppfølging og gjennomføring av direktivet anses avgrenset av Avtale om opprettelse av et Overvåkningsorgen og en Domstol (ODA) av 2. mai 1992.

4.3 Gjennomføring av fornybardirektivet i norsk rett

Gjennomføring av fornybardirektivet nødvendiggjør ikke lovendringer, men enkelte mindre forskriftsendringer. Direktivet artikkel 15 om opprinnelsesgarantier og artikkel 16 om tilgang til og drift av nettet nødvendiggjør endringer i forskrifter fastsatt av Olje- og energidepartementet og NVE i medhold av energiloven; nærmere bestemt forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer av 11. mars 1999 nr. 302 (kontrollforskriften), forskrift om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi av 14. desember 2007 nr. 1652 og forskrift om systemansvaret i kraftsystemet av 7. mai 2002 nr. 0448 (systemansvarsforskriften).

Videre vil kravene om biodrivstoff og biobrensler (i hovedsak artikler 17-19) blant annet gi behov for endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter av 1. juni 2004 nr. 922 (produktforskriften), fastsatt av Miljøverndepartementet.