3 Departementets vurderinger og forslag

Gode permisjonsordninger er viktige for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Foreldrepengeordningen sikrer at en av foreldrene kan være hjemme med barnet i barnets første leveår. Regjeringen mener at det i større grad enn i dag må være opp til foreldrene hvordan de vil organisere foreldrepengeuttaket. Det sentrale er at barnet har en av foreldrene hjemme. Regjeringen ønsker derfor å utvide fellesdelen slik at perioden som er til fri fordeling mellom foreldrene blir større. Familienes behov for fleksibilitet vil dermed bli bedre ivaretatt enn i dag.

Enkelte foreldre opplever at de ikke har anledning til å ta ut (hele) kvoten. Hvis kvotene reduseres vil familien i mindre grad miste foreldrepengedager dersom en av foreldrene ikke har mulighet til å ta ut hele eller deler av kvoten. Dermed kan barnet ha en av foreldrene hjemme i lønnet permisjon i lengre tid enn det enkelte opplever i dag.

Departementet foreslår, med henvisning til Stortingets budsjettvedtak, at folketrygdloven blir endret slik at mødrekvoten og fedrekvoten reduseres fra 14 til 10 uker, og at fellesdelen blir forlenget tilsvarende. Den samlede stønadsperioden skal fortsatt være 49/59 uker ved fødsel og 46/56 uker ved adopsjon. Fellesdelen blir dermed økt fra 18/28 uker til 26/36 uker.

Som omtalt ovenfor i kapittel 2, stilles det aktivitetskrav til mor hvis far skal ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote, det vil si fra fellesdelen. Aktivitetskravet blir beholdt. Når fedrekvoten blir redusert, er det altså færre uker far kan ta ut uten at det stilles aktivitetskrav til mor.

I familier der mor har uførepensjon er det unntak fra aktivitetskravet i en periode tilsvarende fedrekvoten, se folketrygdloven § 14-14. Etter endringen kan far i slike tilfeller ta ut 10 uker uavhengig av mors aktivitet mot 14 uker etter dagens regelverk.