2 Bakgrunnen for lovforslaget

Bakgrunnen for lovforslaget i proposisjonen her er endringer i reglene om alderspensjon fra folketrygden og fra offentlige tjenestepensjonsordninger i forbindelse med pensjonsreformen.

Nye regler om alderspensjon fra folketrygden ble innført ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). Det ble blant annet innført regler om levealdersjustering av alderspensjonene. Levealdersjustering betyr at når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få samme pensjon. Ved en gitt utaksalder innebærer levealdersjusteringen dermed at alderspensjonen reduseres når levealderen i befolkningen øker. Reglene om levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden ble gitt virkning fra 1. januar 2011 og påvirker alderspensjonen for personer født i 1944 eller senere.

I forbindelse med tariffoppgjøret i 2009 avtalte tariffpartene å videreføre reglene for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor med nødvendige tilpasninger til ny alderspensjon i folketrygden. For de lovfestede tjenestepensjonsordningene ble tilpasningene gjennomført ved lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009).

De offentlige tjenestepensjonsordningene er dermed videreført som såkalte bruttoordninger. Det vil si at ordningene garanterer et samlet brutto pensjonsnivå fra offentlig tjenestepensjon og folketrygden (66 prosent av sluttlønnen). Pensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut, mens tjenestepensjonen reduseres (samordnes) med pensjonen fra folketrygden. Alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal imidlertid levealdersjusteres fra 1. januar 2011. Levealdersjusteringen skjer tidligst fra 67 år, og gjennomføres ved at både brutto tjenestepensjon og samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden levealdersjusteres. Pensjonistene kan få økt brutto tjenestepensjon ved å arbeide etter 67 år, til det er kompensert for effekten av levealdersjusteringen.

Det gjelder en individuell garanti som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved fullt opptjent tjenestepensjon. Garantien anvendes etter at pensjonen er beregnet, levealdersjustert og samordnet, dvs. tidligst fra 67 år.

I Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) konstaterer departementet at de som er helt uføre ikke kan motvirke effekten av økt levealder ved å arbeide lenger, slik arbeidsføre har anledning til. Det blir da spørsmål om, og i hvilken utstrekning, uføre skal skjermes for virkningen av levealdersjustering. Departementet mener at det vil være hensiktsmessig å ta stilling til en konkret skjermingsordning i 2018.

Uføre født i årene 1944–1951 fyller 67 år – og går over på alderspensjon – før en slik skjermingsordning kan innføres. Departementet har derfor foreslått en midlertidig løsning der uføre i disse årskullene delvis skjermes for virkningen av levealdersjusteringen. Uføre født i årene 1944–1951 skal fra fylte 67 år motta alderspensjon med et skjermingstillegg som skjermer alderspensjonen for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen. Stortinget vedtok et slikt tillegg 15. desember 2011, jf. Innst. 80 L (2011–2012).

En del av disse uførepensjonistene vil ha pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning (bruttopensjon). Det blir da spørsmål om det i disse tilfellene skal samordnes med skjermingstillegget.