3 Bemerkninger til de enkelte bestemmelser i overenskomsten

Artikkel 1 har bestemmelser om overenskomstens virkeområde. I likhet med artikkel 26 i OECDs mønsteravtale for skatteavtaler fastslås her plikten til å innhente og utveksle alle opplysninger som er overskuelig relevante for fastsetting, iligning, innkreving og inndriving av de skatter overenskomsten omfatter, så vel som rettsforfølging både i sivile saker og i straffesaker.

Artikkel 2 har i likhet med OECDs modell en bestemmelse som fastslår at en part ikke er forpliktet til å fremskaffe og oversende opplysninger som er utenfor deres jurisdiksjon.

Artikkel 3 angir at overenskomsten omfatter alle skatter som utskrives i Norge og Anguilla.

Artikkel 4 inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten. Overenskomsten omfatter uttrykkelig norsk kontinentalsokkel. I likhet med våre øvrige skatteavtaler er det fastslått at avtalen ikke får anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland. De øvrige definisjonene i artikkel 3 følger stort sett OECD-modellen for informasjonsutvekslingsavtaler.

Artikkel 5 angir hvilke regler som skal iakttas når en anmodning om opplysninger skal utformes. Opplysningene skal innhentes etter prinsippene i artikkel 1, og skal utveksles uten hensyn til om de forhold som undersøkes ville være en straffbar handling etter lovgivningen i den anmodede part.

Etter punktene 2 og 3 skal den anmodede part benytte alle relevante midler for å innhente opplysningene, og om ønskelig i form av vitneforklaringer og bekreftede kopier av originaldokumenter.

Punkt 4 forplikter partene til sørge for at de nødvendige fullmakter foreligger til å innhente opplysninger fra banker, finansinstitusjoner, forvaltere mv, og om alle reelle eierforhold i selskaper, stiftelser og truster mv., herunder om stiftere, styrer og begunstigede, og om alle ledd i en eierskapskjede. Slike fullmakter foreligger i norsk lovgivning. Anguilla har nylig endret sin lovgivning slik at den nå ikke er til hinder for at Anguilla kan oppfylle sine forpliktelser etter overenskomsten.

Punkt 5 gir detaljerte regler for hva en anmodning om opplysninger skal inneholde, og punkt 6 setter stramme tidsfrister for å sikre hurtig svar på en anmodning om opplysninger.

Artikkel 6 åpner adgang for representanter for en parts kompetente myndigheter å være tilstede ved skattundersøkelser i den annen part.

Artikkel 7 gir uttømmende regler for når en part kan avslå en anmodning om opplysninger, og tilsvarer OECDs modellavtale. Artikkelen fastslår at anmodningen må være i samsvar med overenskomsten og at egne muligheter til å innhente opplysningene må være uttømt, for å sikre mot såkalte «fisketurer». Yrkesmessig taushetsplikt er sikret i punkt 3. Dette medfører at konfidensiell kommunikasjon mellom en advokat og dennes klient med sikte på å innhente juridiske råd eller å vurdere rettstvist kan avslås utlevert. Et slikt avslag vil måtte vurderes fra sak til sak og innebærer ikke noe forbud for en part mot å innhente og oversende slike opplysninger.

Artikkel 8 har bestemmelser om taushetsplikt i samsvar med OECD-modellen.

I artiklene 9 -10 og 12 er det bestemmelser om kostnader, språk, gjensidige overenskomster og ikrafttredelse og opphør. For straffbare skattesaker vil avtalen få virkning for skattekrav som foreligger på eller etter den dag avtalen trer i kraft, for sivile saker for skattesaker som vedkommer skatteåret som følger etter ikrafttredelsesåret.

I artikkel 11 er det gitt bestemmelser om at dersom Norge treffer tiltak mot såkalt skadelig skattepraksis og dette kan ramme Anguilla på grunn av at Anguilla skulle anses ikke å effektivt utveksle informasjon i skattesaker, så skal det opptas forhandlinger for å løse saken.