3 Bemerkninger til de enkelte bestemmelser i overenskomsten

Artikkel 1har bestemmelser om overenskomstens virkeområde. I likhet med artikkel 26 i OECDs mønsteravtale for skatteavtaler fastslås her plikten til å innhente og utveksle alle opplysninger som er overskuelig relevante for fastsetting, iligning, innkreving og inndriving av de skatter overenskomsten omfatter, så vel som rettsforfølging både i sivile saker og i straffesaker.

Artikkel 2har i likhet med OECDs modell en bestemmelse som fastslår at en part ikke er forpliktet til å fremskaffe og oversende opplysninger som er utenfor deres jurisdiksjon.

Artikkel 3 angir at overenskomsten omfatter alle skatter som utskrives i Norge og Turks og Caicosøyene.

Artikkel 4inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten. Overenskomsten omfatter uttrykkelig norsk kontinentalsokkel. I likhet med våre øvrige skatteavtaler er det fastslått at avtalen ikke får anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland. De øvrige definisjonene i artikkel 3 følger stort sett OECD-modellen for informasjonsutvekslingsavtaler.

Artikkel 5angir hvilke regler som skal iakttas når en anmodningom opplysninger skal utformes. Opplysningene skal innhentes etter prinsippene i artikkel 1, og skal utveksles uten hensyn til om de forhold som undersøkes ville være en straffbar handling etter lovgivningen i den anmodede part.

Etter punktene 2 og 3 skal den anmodede part benytte alle relevante midler for å innhente opplysningene, og om ønskelig i form av vitneforklaringer og bekreftede kopier av originaldokumenter.

Punkt 4 forplikter partene til sørge for at de nødvendige fullmakter foreligger til å innhente opplysninger fra banker, finansinstitusjoner, forvaltere mv, og om alle reelle eierforhold i selskaper, stiftelser og truster mv., herunder om stiftere, styrer og begunstigede, og om alle ledd i en eierskapskjede. Slike fullmakter foreligger i norsk lovgivning. Turks og Caicosøyene har nylig endret sin lovgivning slik at den nå ikke er til hinder for at Turks og Caicosøyene kan oppfylle sine forpliktelser etter overenskomsten.

Punkt 5 gir detaljerte regler for hva en anmodning om opplysninger skal inneholde, og punkt 6 setter stramme tidsfrister for å sikre hurtig svar på en anmodning om opplysninger.

Artikkel 6åpner adgang for representanter for en parts kompetente myndigheter å være tilstede ved skattundersøkelser i den annen part.

Artikkel 7gir uttømmende regler for når en part kan avslå en anmodning om opplysninger, og tilsvarer OECDs modellavtale. Artikkelen fastslår at anmodningen må være i samsvar med overenskomsten og at egne muligheter til å innhente opplysningene må være uttømt, for å sikre mot såkalte «fisketurer». Yrkesmessig taushetsplikt er sikret i punkt 3. Dette medfører at konfidensiell kommunikasjon mellom en advokat og dennes klient med sikte på å innhente juridiske råd eller å vurdere rettstvist kan avslås utlevert. Et slikt avslag vil måtte vurderes fra sak til sak og innebærer ikke noe forbud for en part mot å innhente og oversende slike opplysninger.

Artikkel 8 har bestemmelser om taushetsplikt i samsvar med OECD-modellen.

I artiklene 9 -10 og 12er det bestemmelser om kostnader, språk, gjensidige overenskomster og ikrafttredelse og opphør. For straffbare skattesaker vil avtalen få virkning for skattekrav som foreligger på eller etter den dag avtalen trer i kraft, for sivile saker for skattesaker som vedkommer skatteåret som følger etter ikrafttredelsesåret.

I artikkel 11er det gitt bestemmelser om at dersom Norge treffer tiltak mot såkalt skadelig skattepraksis og dette kan ramme Turks og Caicosøyene på grunn av at Turks og Caicosøyene skulle anses ikke å effektivt utveksle informasjon i skattesaker, så skal det opptas forhandlinger for å løse saken.