7 Merknader til de enkelte paragrafer i adopsjonsloven og barnevernloven

Til barnevernloven § 4-20 a

Bestemmelsen er ny. Etter første ledd skal fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, når den treffer vedtak om adopsjon uten foreldrenes samtykke etter barnevernloven § 4-20, samtidig vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene etter at adopsjonen er gjennomført. Det må foreligge et samtykke fra adoptivforeldrene for at fylkesnemnda skal vurdere slik kontakt. Dersom adoptivsøkernes samtykke foreligger og fylkesnemnda vurderer at en besøkskontakt etter adopsjonen er til barnets beste, skal nemnda treffe vedtak om slik kontakt og fastsette det nærmere omfanget. Det legges til grunn at det bare vil være aktuelt med en begrenset besøkskontakt, i høyden noen få besøk i løpet av året.

I annet ledd framgår det at barneverntjenesten i den kommunen som har reist saken skal ha en sentral rolle ved gjennomføringen av kontakten. Barneverntjenesten skal om nødvendig motivere partene for kontakt og i tillegg legge praktisk til rette for selve besøkskontakten. Barneverntjenesten skal også i rimelig utstrekning dekke partenes utgifter til gjennom­føringen av kontakten.

Etter tredje ledd kan fylkesnemndas vedtak om besøkskontakt bare kreves prøvet på nytt dersom særlige grunner foreligger. Særlige grunner kan være at barnet motsetter seg videre kontakt eller at biologiske foreldre ikke følger opp vedtaket om kontakt. At biologiske foreldre ønsker å utvide den fastsatte kontakten, skal ikke være en slik særlig grunn til ny prøving.

Av fjerde ledd følger at barneverntjenesten kan ta saken inn for fylkesnemnda for ny prøving. Det følger videre at adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barneverntjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt. De biologiske foreldrene gis ikke en slik rett. Dette er en følge av at deres ønske om utvidet kontakt ikke anses som å være en slik særlig grunn som tilsier at vedtaket kan prøves på nytt av fylkesnemnda.

I femte ledd fastslås det at nemndas opprinnelige vedtak om besøkskontakt kan bringes inn for tingretten av kommunen, de biologiske foreldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Dette må kunne gjøres uavhengig av om selve vedtaket om adopsjon etter § 4-20 bringes inn for tingretten. Fylkesnemndas fornyede vedtak i saken kan bringes inn for tingretten av kommunen, de biologiske foreldrene, barnet selv, dersom det har partsrettigheter og også adoptivforeldrene.

Til adopsjonsloven § 14 a

Bestemmelsen er ny og gjør unntak fra den generelle hovedregelen i adopsjonsloven § 13 om adopsjonens følger for barnets rettsstilling til henholdsvis adoptivforeldrene og den opprinnelige slekten.

Til adopsjonsloven § 19 første ledd

Adopsjoner gjennomført i adoptivforeldrenes statsborgerland uten norsk forhåndssamtykke, skal ikke lenger være automatisk gyldige dersom adoptanten var bosatt her i riket da adopsjonen ble gjennomført. Utenlandske statsborgere bosatt i Norge skal, som alle norske statsborgere bosatt i Norge, søke om forhåndssamtykke fra norske adopsjonsmyndigheter og underlegges en vurdering av om de er egnet til å adoptere. Dersom en utenlandsk statsborger, til tross for et slikt krav, gjennomfører en gyldig adopsjon i sitt statsborgerland uten at norske myndigheter har vært inne i saken på forhånd, vil de måtte søke om anerkjennelse etter den skjønnsmessige adgangen i adopsjonsloven § 19 tredje ledd annen setning.