2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Nærmare om Patentstyret

Styret for det industrielle rettsvern (kortnemning: Patentstyret) vart etablert i 1911. Patentstyret er eit statleg organ, administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Patentstyret har i dag om lag 260 tilsette.

Gjennom prosjektet SANT gjekk verksemda frå og med 2004 gradvis over til elektronisk saksbehandling.

Med verknad frå 1. januar 2008 blei Noreg medlem i Den europeiske patentorganisasjonen. Dette har medført vesentlege endringar i drifta til Patentstyret. I hovudsak er det er blitt færre nasjonale patentsøknader, fordi søkjarane i dag også kan søkje om patent som gjeld for Noreg hos Det europeiske patentverket.

Frå same dato tok Patentstyret til å samarbeide med det danske og det islandske patentverket gjennom Nordisk patentinstitutt.

2.2 Gjeldande rett

I høyringsnotatet av juni 2011 er det gjort slik greie for lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern:

«Patentstyrets organisering, virksomhet og noen grunnleggende saksbehandlingsregler er i dag regulert i lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern.

Patentstyret er organisert i to avdelinger: Første avdeling som behandler og avgjør sakene i første instans, og Annen avdeling som er klageinstans for saker avgjort av Første avdeling. Patentstyret behandler og avgjør saker om patent, varemerke og design. Patentstyret behandler videre saker om administrativ overprøving av foretaksnavn begrunnet i at foretaksnavnet er registrert i strid med en eldre rett og søknader om registrering av ansvarsmerker. Patentstyrets Annen avdeling er også klageinstans for vedtak om planteforedlerrett i Plantesortsnemnda.

Selv om dette ikke kommer direkte til uttrykk i loven, har det lenge vært antatt at Patentstyret er uavhengig ved behandlingen av enkeltsaker om industrielle rettigheter og ikke kan instrueres av Kongen eller departementene verken når det gjelder generell lovtolkning eller avgjørelsen av den enkelte sak, jf. St.meld. nr. 8 (1990–1991) (pkt. 12.2.4, s. 84).

Det følger av § 1 første ledd i gjeldende lov at Patentstyret skal være sammensatt av teknisk kyndige, handelskyndige og rettskyndige medlemmer, der de sistnevnte skal oppfylle kravene til å være dommer. Etter § 1 annet ledd skal Patentstyret ledes av en sjef som utnevnes av Kongen. Det fremgår av § 1 tredje ledd at de øvrige medlemmer tilsettes av Kongen uten å utnevnes som embetsmenn, enten som faste medlemmer eller for et tidsrom på fem år. Av dette følger at Patentstyrets direktør er den eneste av de ansatte som er embetsmann. «De øvrige medlemmer» er i denne sammenhengen medlemmene i Annen avdeling. Patentstyrets direktør er formann for Annen avdeling, jf. § 3 første ledd annet punktum, mens Kongen utpeker varamann for formannen, jf. § 3 første ledd tredje punktum. For tiden er det én fast varaformann med juridisk bakgrunn.

Ettersom Patentstyret har egen klageavdeling (Annen avdeling) og det er fastsatt særlige regler om klage, følger det av loven § 2 første ledd fjerde punktum at forvaltningslovens regler om klage og omgjøring ikke gjelder ved behandlingen av sakene i Patentstyret. Klagereglene fremgår av de enkelte lovene om det industrielle rettsvern.

Loven §§ 5 til 10 inneholder saksbehandlingsregler for Patentstyrets behandling av saker om industrielle rettigheter. Dette omfatter bl.a. bestemmelser om sammensetningen av Annen avdelings utvalg, habilitet for Patentstyrets medlemmer, tilkalling av sakkyndige, styrets utrednings- og informasjonsplikt, begrunnelsesplikt og adgang til retting.

For øvrig er det bestemmelser om Patentstyrets informasjonstjeneste, føring av registre og utgivelse av en tidende med kunngjøringer. Videre gir § 14 en bestemmelse om at retten i bl.a. ugyldighetssaker skal sende Patentstyret utskrift av de dommene som avsies.

Det er fastsatt tre forskrifter med hjemmel i styreloven: Forskrift 25. august 1911 nr. 3743 om sammensetningen av og forretningsordenen ved Styrets annen avdeling, forskrift 1. november 1992 nr. 780 om organiseringen av og saksbehandlingen i første avdeling i Styret for det industrielle rettsvern og forskrift 21. november 2000 nr. 1165 om forundersøkelser i Patentstyret.»

2.3 Forslaget i høyringsnotatet

Høyringsnotatet av juni 2011 inneheldt eit forslag til lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar. I høyringsnotatet er det gitt slik utgreiing for forslaget:

«Etter departementets syn bør Patentstyrets oppgaver og formål fremgå av loven. Det foreslås derfor at en bestemmelse som angir dette tas inn først i loven.

Prinsippet om at Patentstyret er uavhengig ved behandling av enkeltsaker om industrielle rettigheter er så viktig og grunnleggende at departementet foreslår at det kommer direkte til uttrykk i loven.

Patentstyrets direktør utnevnes i dag som embetsmann. Hensynet til Patentstyrets uavhengighet tilsier at direktøren fortsatt bør utnevnes som embetsmann. Patentstyrets ansvarsområde er meget dynamisk både på det nasjonale og det internasjonale plan. Dette medfører at det stadig stilles nye krav til virksomheten. Departementet foreslår på denne bakgrunn at direktøren bør utnevnes på åremål for inntil seks år, og at åremålstilsettingen bør kunne gjentas én gang for ytterligere seks år etter ny utlysning.

Patentstyrets annen avdeling, som behandler klager over avgjørelser fra Patentstyrets første avdeling, er i dag formelt sett en integrert del av Patentstyret. Patentstyrets direktør er ifølge en eksplisitt bestemmelse i gjeldende lov leder for Annen avdeling.

Selv om Annen avdeling reelt sett allerede i dag er faglig uavhengig fra Patentstyrets søknadsbehandlingsvirksomhet i første instans, tilsier sterke prinsipielle grunner at klageinstansen både reelt og formelt bør sikres uavhengighet fra førsteinstansen og andre. Departementet foreslår derfor at det opprettes en egen klagenemnd for industrielle rettigheter til erstatning for Patentstyrets Annen avdeling. Denne klagenemnden bør organiseres som et eget organ med en egen leder, slik at Patentstyrets direktør ikke lenger har noen rolle i klagebehandlingen. Videre bør det fremgå klart at klagenemnden er uavhengig og ikke kan instrueres ved klagesaksbehandlingen.

Når det gjelder organiseringen av klagenemnden, bør den ha en leder og en nestleder. Disse bør fylle kravene etter domstolloven § 54 første ledd. Nemnden bør for øvrig ha så mange medlemmer som anses tilstrekkelig for at den skal kunne utføre sine oppgaver. Det foreslås at nemndens medlemmer oppnevnes av departementet for en periode på inntil fem år. For å sikre uavhengigheten foreslås det at ansatte i Patentstyret ikke kan være medlemmer av Klagenemnden.

Departementet foreslår at navnet «Styret for det industrielle rettsvern» utgår, og at bare «Patentstyret» skal brukes i lovgivningen i fremtiden. Klagenemnden foreslås betegnet « Klagenemnden for industrielle rettigheter». Betegnelsene «Første avdeling» og «Annen avdeling» vil følgelig utgå.

Patentstyret kan i dag gi sakens parter og andre personer adgang til å avgi muntlig forklaring, jf. styreloven § 7 annet ledd. Etter forvaltningsloven § 11 d skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken i den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det. Ved behandlingen av krav om administrativ overprøving i varemerkesaker er det videre innført en plikt for Patentstyret til å vurdere om det er hensiktsmessig å innkalle partene til et møte, jf. varemerkeforskriften § 28 først ledd fjerde punktum.

Det foreslås – i tråd med bestemmelsen i varemerkeforskriften – at det i alle saker om innsigelse og administrativ overprøving tas inn en generell bestemmelse i loven som pålegger Patentstyret og Klagenemnden å vurdere om det i stedet for ytterligere skriftlig behandling av uavklarte forhold er hensiktsmessig å innkalle partene til muntlige forhandlinger.

Muntlige forhandlinger kan i noen tilfeller bidra til en raskere og bedre opplysning av saken. Ordningen kan f.eks. tenkes brukt som et alternativ i enkelte saker om administrativ overprøving av varemerkeregistreringer, der Patentstyret ellers ville avvist kravet etter hjemmelen i varemerkeloven § 40 annet ledd tredje punktum fordi saken pga. behov for f.eks. omfattende bevisførsel ikke egner seg for administrativ avgjørelse. Noe mer bruk av muntlige forhandlinger vil dessuten kunne bidra til at administrativ overprøving styrkes som et effektivt alternativ til domstolsbehandling.

Som et annet tiltak for å sikre at ordningen med administrativ overprøving blir et effektivt alternativ til domstolsbehandling, foreslår departementet at det innføres en adgang for Patentstyret og Klagenemnden til å tilkjenne en part som har fått medhold i et krav om administrativ overprøving saksomkostninger fra den annen part.

Departementet foreslår at følgende bestemmelser i gjeldende lov ikke blir videreført:

• § 6 tredje ledd om at det kan tilkalles sakkyndige som ikke er medlemmer av Patentstyret til rådslagning ved behandling av saker i utvalgene

• § 7 første ledd om Patentstyrets utredningsplikt

• § 8 om at det kan avholdes bevisopptak til opplysning av saken

• § 9 om informasjonsplikt

• § 10 første ledd om at Patentstyrets avgjørelser skal begrunnes

• § 10 annet ledd om Patentstyrets adgang til å rette en avgjørelse

• § 13 om føring av registre og utgivelse av en tidende med kunngjøringer

• § 14 om at retten i bl.a. ugyldighetssaker skal sende Patentstyret utskrift av de dommene som avsies

Bakgrunnen for dette er at bestemmelsene enten ikke har hatt noen praktisk betydning eller at de regulerer forhold som allerede er regulert i forvaltningsloven, i de enkelte lovene om det industrielle rettsvern eller følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.»

2.4 Høyringa

Høyringsnotat av juni 2011 med forslag til ny lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar vart sendt på høyring 14. juli 2011 med svarfrist 1. september 2011 til følgjande instansar:

• Departementa

• Høgsterett

• Borgarting lagmannsrett

• Oslo tingrett

• Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT)

• Domstolsadministrasjonen

• Forbrukarombodet

• Innovasjon Noreg

• Konkurransetilsynet

• Noregs Forskingsråd

• Norsk designråd

• Norsk språkråd

• Patentstyret

• Plantesortsnemnda

• Regjeringsadvokaten

• Statens legemiddelverk

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Norsk Industri

• Hovedorganisasjonen Virke (tidlegare Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon HSH)

• Abelia

• IKT-Norge

• Finansnæringens hovedorganisasjon

• Bedriftsforbundet

• Legemiddelindustriforeningen (LMI)

• NIGeL – Norsk Industriforening for Generiske Legemidler

• Advokatforeningen

• Business Software Alliance (BSA)

• Gramo

• IFPI Norge

• NACG – Norwegian Anti-Counterfeit Group (NACG)

• Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)

• Norske Patentingeniørers Forening (NPF)

• Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)

• Norsk oppfinnerforening

• Norske industridesignere

• Norsk såvareforening

• Alpharma AS

• Aqua Gen AS

• Dynal Biotech AS

• GE Healthcare AS Oslo

• Inven2

• Laerdal Medical AS

• Norsk Hydro ASA

• Opera Software ASA

• Onsagers AS

• Oslo Patentkontor AS

• Statoil ASA

• Tandbergs Patentkontor AS

• Telenor AS

• Xellia AS

• Zacco Norge

• Advokatfirmaet Thommessen

• Advokatfirmaet Schjødt DA

• Advokatfirmaet Hjort DA

• Advokatfirmaet Føyen DA

• Advokatfirmaet Arntzen de Besche

• Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen (BA-HR)

• Handelshøyskolen BI

• Noregs Handelshøgskole (NHH)

• Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)

• Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB)

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Universitetet i Stavanger

• Fridtjof Nansens Institutt (FNI)

Følgjande har uttalt at dei ikkje vil gje fråsegn i saka, eller at dei ikkje har merknader til forslaget:

• Arbeidsdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Justisdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Kulturdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utanriksdepartementet

• Noregs Høgsterett

• Domstolsadministrasjonen

• Plantesortsnemnda

• Statens legemiddelverk

Følgjande har uttalt seg om realiteten i forslaget:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Patentstyret

• Innovasjon Noreg

• Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

• Regjeringsadvokaten

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Advokatforeningen

• Landsorganisasjonen i Norge

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Hovedorganisasjonen Virke

• Norsk Forening for industriens patentingeniører (NIP)

• Norske patentingeniørers forening (NPF)

• Arntzen de Besche Advokatfirma AS

• Advokatfirmaet Hjort

• Norsk Hydro ASA

• GE Healthcare AS

Advokatforeningen, Arntzen de Besche, Direktoratet for forvaltning og IKT(DIFI), Hovedorganisasjonen Virke, Landsorganisasjonen i Norge, Norske Patentingeniørers foreining (NPF), Innovasjon Noreg og Patentstyret støttar eller uttalar seg positivt om hovudtrekka i forslaget til ny lov.

Difi og Patentstyret støttar forslaget om at lova skal ha ein paragraf der Patentstyrets oppgåver og formål kjem fram.

Arntzen de Besche meiner at det overordna formålet for Patentstyret er å være eit kompetansesenter for industrielle rettar, og at dette burde vore meir framheva i føresegna om oppgåver og formål. Det blir vidare halde fram at føresegna ikkje bør spesifisere kva slag tenester Patentstyret kan tilby, men at ho i staden bør fastsette at Patentstyret generelt kan tilby tenester innanfor rammene av formålet til verksemda. På denne bakgrunn blir det foreslått ei alternativ formulering av føresegna om oppgåver og formål.

Helse- og omsorgsdepartementet meiner det er uheldig at omgrepet industrielle rettar ikkje blir definert direkte i føresegna om oppgåver og formål.

Advokatforeningen og Arntzen de Besche støtter at det skal gå fram av lova at Patentstyret er uavhengig ved behandling av saker etter lovgivinga om industrielle rettar. Difi meiner at forslaget står fram som klart og konsistent ved at det går fram i kva samanhengar Patentstyret er uavhengig.

NHO og NPF støtter forslaget om at direktørstillinga i Patentstyret skal vere på åremål. Arntzen de Besche og Patentstyret støttar også dette forslaget, men meiner at det bør vere høve til å fornye åremålsperioden meir enn éin gong. Arntzen de Besche stiller også spørsmål ved om det er grunn til at Patentstyrets direktør skal utnemnast som embetsmann.

Arntzen de Besche meiner at det ikkje er nødvendig med føresegner i lova som seier noko om kva for kompetanse dei tilsette i Patentstyret skal ha.

NPF saknar ei utdjuping av kva for kompetanse teknisk- og handelskunnige tilsette i Patentstyret og medlemmer av Klagenemnda skal ha.

Advokatforeningen, Advokatfirmaet Hjort, GE Healthcare, NHO, Norsk Hydro, NIP, NPF og Patentstyret støttar forslaget om at det blir oppretta ei eige uavhengig klagenemnd som skal erstatte Patentstyrets andre avdeling.

Arntzen de Besche og Patentstyret peiker på at sakstilfanget til Klagenemnda vil vere avgrensa, og at dette tilseier at det bør vere eit administrativ samarbeid og samlokalisering mellom Klagenemnda og Patentstyret når det gjeld sekretariatsfunksjonane.

Advokatforeningen og Arntzen de Besche ser positivt på at det går fram av lova at Kongen eller departementet ikkje kan instruere Klagenemnda ved behandling av saker etter lovgivinga om industrielle rettar, og heller ikkje gjere om nemnda sine avgjerder i slike klagesaker. Difi meiner at desse reglane er klare og konsistente.

Arntzen de Besche meiner at det også bør presiserast at nemnda sjølv skal ivareta statens interesser som saksøkt når ei avgjerd frå nemnda blir bragt inn for retten, og at nemnda ikkje skal kunne instruerast med omsyn til handteringa av rettssaker, medrekna bruk av rettsmiddel. Også Regjeringsadvokaten meiner at nemnda bør ivareta statens interesser som saksøkt når ei avgjerd frå nemnda blir bragt inn for retten.

GE Healthcare, Norsk Hydro og NIP er ueinig i forslaget om at det blir kravd at leiar og nestleiar i Klagenemnda må oppfylle krava til dommarar, som blant anna inneber at dei må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitskap. Desse kan ikkje sjå at det er nødvendig med juridisk kompetanse, og at teknisk kompetanse er vel så relevant for leiar og nestleiar i klagenemnda. Arntzen de Besche meiner det ikkje er behov for reglar om kva kompetanse leiar og nestleiar i Klagenemnda skal ha.

Arntzen de Besche meiner at høvet for Klagenemndas leiar eller nestleiar til å avgjere ei klagesak aleine berre bør gjelde for klager som ikkje gjeld saka si realitet. Arntzen de Besche meiner vidare at føresegna om kva avgjerda til Klagenemnda kan gå ut på, bør sløyfast.

NPF meiner at det bør vurderast å ta inn ei føresegn i lova om at Patentstyret og Klagenemnda ikkje har noko alminneleg høve til å gjere om sine avgjerder.

GE Healtcare og NHO er positive til forslaget om at Patentstyret og Klagenemnda i motsegnssaker og saker om administrativ overprøving skal vurdere om det i staden for ytterlegare skriftleg behandling vil vere føremålstenleg å kalle inn til munnlege forhandlingar. NHO meiner at det i tillegg burde vore vurdert å gi partane høve til å krevje munnlege forhandlingar.

GE Healthcare, Norsk Hydro og NIP meiner at alle partar både i saker for Patentstyret og Klagenemnda bør ha rett til å krevje at det skal haldast munnlege forhandlingar. Det blir blant anna vist til at det finst reglar om dette i Den europeiske patentkonvensjonen.

Advokatfirmaet Hjort meiner at det i enkelte tilfelle kan vere føremålstenleg å kalle inn til munnlege forhandlingar, men at det ikkje alltid vil vere slik, f.eks. når en av partane er heimehørande i utlandet.

NHO støttar forslaget om at det skal kunne tilkjennast sakskostnader i saker om administrativ overprøving.

Advokatfirmaet Hjort et einig i at det i nokre tilfelle kan vere føremålstenleg at Patentstyret og Klagenemnda kan tilkjenne sakskostnader, men meiner at regelen bør gi større høve til å frita den tapande part frå kostnadsansvar.

Norsk Hydro og NIP går imot forslaget om at Patentstyret og Klagenemnda skal kunne tilkjenne sakskostnader i saker om administrativ overprøving. Dei framhevar at forslaget vil motverke at administrativ overprøving blir eit godt alternativ til domstolsbehandling, og at det vil gjere sakene meir komplekse.

Patentstyret peikar på at når det blir kravd administrativ overprøving på design- og foretaksnamneområdet vil det ofte vere første gong materielle registreringsvilkår blir prøvd. Grunnen til det er at det på desse områda gjeld eit system med avgrensa obligatorisk forprøving. Ut frå dette er det ikkje rimeleg med ein hovudregel om at den tapande part skal kunne påleggjast kostnadsansvar ved administrativ overprøving av design og foretaksnamn,

Arntzen de Besche peikar på at det økonomiske og juridiske skjønnet som skal utøvast ved sakskostnadsavgjerder kan vere komplisert, og at det bør vurderast å få på plass ei ordning som sikrar at juridisk kompetanse blir trekt inn i desse vurderingane. Arntzen de Besche ber også om at det blir teke inn ei føresegn i lova om at klagegebyr skal betalast tilbake i tilfelle der klagen skuldast ei klar saksbehandlingsfeil hos Patentstyret. Ein slike regel bør gjelde i alle klagesaker.

Arntzen de Besche meiner at føresegna i gjeldande lov om at Andre avdeling kan tilkalle sakkunnige som ikkje er medlemmer av Andre avdeling til rådslagingar, bør vidareførast.

Advokatforeningen er overraska over at lovforslaget ikkje regulerer krav til effektiv og rask saksbehandling og saksavvikling i Patentstyret og Klagenemnda. Advokatforeningen ber om at det blir gitt føresegner i lova eller forskrifta som kan sikre raskare saksbehandling hos Klagenemnda, blant anna kortare svarfristar for partane.