5 Differensiert arbeidsgiveravgift

Adgangen til å betale arbeidsgiveravgift med redusert sats eller 0-sats innebærer statsstøtte. Etter EØS-avtalen kan slik støtte som utgangspunkt bare tildeles dersom den på forhånd er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) ble notifisert til ESA 13. mars 2014. Ordningen, slik den ble foreslått i Prop. 118 S (2013–2014), ble godkjent ved vedtak av 18. juni 2014 for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020 i henhold til ESAs retningslinjer for regionalstøtte.

Europakommisjonen og ESA har valgt å forlenge gjeldende regelverk for regionalstøtte til 31. desember 2021. ESA har videre godkjent forlengelse av det regionale støttekartet for Norge, som angir virkeområdet for regionalstøtte, til 31. desember 2021. Retningslinjene for regionalstøtte og støttekartet danner grunnlaget for utforming av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Finansdepartementet er nå i dialog med ESA om forlengelse av DA-ordningen ut 2021. En rask avgjørelse fra ESA forutsetter at ordningen som skal gjelde for 2021, er uendret sammenlignet med ordningen slik den ble godkjent av ESA i 2014.

DA-ordningen som er foreslått i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021, er ikke identisk med den ESA godkjente i 2014. For å sikre at ESA kan godkjenne forlengelse av ordningen før stortingsbehandlingen av budsjettet for 2021, og derved at DA-ordningen kan videreføres uten opphold i 2021, foreslås det en endring av det fremlagte forslaget.

Arbeidsgiveravgiftssatsen avhenger av hvor foretaket eller de aktuelle underenheter er registrert. Den foreslåtte endringen innebærer en utfyllende regel til dette, om at foretak med ambulerende virksomhet (eksempelvis bygge- og anleggsvirksomhet, transportvirksomhet og arbeidsutleie) på nærmere vilkår kan benytte avgiftssatsen som gjelder der de ansatte utfører hoveddelen av sitt arbeid. Dette har betydning når denne satsen er lavere enn satsen der foretaket er registrert. Denne unntaksregelen for ambulerende virksomhet var én av to særregler for ambulerende virksomhet i ordningen som ble godkjent i 2014. Den andre særregelen er en særskilt omgåelsesregel. Denne innebærer at foretak med ambulerende virksomhet i soner med høyere avgiftssats enn der foretaket er registrert, på nærmere vilkår må benytte denne høyere satsen på lønn til ansatte som utfører hoveddelen av sitt arbeid der.

Den særskilte omgåelsesregelen har vært gjeldende i hele perioden fra ordningen ble godkjent, mens unntaksregelen ble suspendert i 2016, da ESA startet en formell undersøkelse av denne. Sommeren 2017 konkluderte ESA med at unntaksregelen var forenlig med EØS-avtalen. Regelen har foreløpig ikke blitt gjeninnført.

Ved at unntaksregelen, slik den var utformet da ordningen ble godkjent i 2014, gjøres gjeldende også i 2021, vil ESA raskt kunne godkjenne forlengelse av DA-ordningen ut 2021.

Europakommisjonen og ESA vil i løpet av 2021 fastsette nye regionalstøtteretningslinjer som skal gjelde fra og med 2022. Norske myndigheter må da notifisere en DA-ordning for perioden fra 2022, og ESA vil da vurdere alle sider av den ordningen som blir notifisert på grunnlag de nye retningslinjene.

Endringen anslås på svært usikkert grunnlag å medføre et provenytap på 200 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2021.

Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021 § 1 fjerde ledd.