Del 3
Andre saker

5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill mv. (pengespilloven) § 10. Av loven framgår det at 6,4 pst. av overskuddet først skal fordeles til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter fordeles den resterende summen med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

Spilleoverskuddet til fordeling på formålene i 2018 var på vel 4,7 mrd. kroner. Det er nær 380 mill. kroner mer enn hva som ble fordelt på de samme formålene i 2017. Fordelingen av spilleoverskuddet i 2018 er omtalt nedenfor under pkt. 5.2.

De seneste prognosene fra Norsk Tipping AS fra august 2018 tilsier at netto spilleinntekter i Norsk Tipping AS fortsatt vil øke noe i 2018, sammenlignet med 2017. Den oppdaterte prognosen viser et resultat på vel 5,3 mrd. kroner, som er 90 mill. kroner høyere enn i 2017.

Etter endring i Forskrift om grasrotandel er grasrotandelen på spillene i Norsk Tipping AS økt fra 5 til 7 pst. i 2018, jf. omtale under pkt. 5.2.5 nedenfor. Økningen i grasrotandelen innebærer at en større andel av spillemidlene vil bli utbetalt direkte til lokale lag og foreninger. Midlene som Kulturdepartementet fordeler til overskuddsformålene vil tilsvarende bli redusert.

På grunnlag av prognosen fra Norsk Tipping AS har Kulturdepartementet lagt til grunn en anslagsvis fordeling i 2019 med om lag 2 735 mill. kroner til idrettsformål og om lag 769 mill. kroner til henholdsvis kultur- og frivillighetsformål. De endelige beløpene til fordeling vil ikke framkomme før regnskapet for 2018 er avlagt og godkjent av generalforsamlingen i Norsk Tipping AS våren 2019.

5.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2018

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd, etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2018 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 4. mai 2018.

Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS i 2017 til fordeling på kulturformål i 2018 var på 794,4 mill. kroner. I tillegg er Kulturdepartementet gitt fullmakt til å disponere opptjente renter av innestående midler til kulturformål og til å omfordele ikke utbetalte midler fra tidligere år. Hittil i 2018 er det fordelt tilskudd fra spillemiddeloverskuddet til kulturformål på i alt 812 mill. kroner. Fordelingen av tilskudd framgår av tabell 5.1.

Nedenfor følger en omtale av enkelte av tilskuddsordningene som finansieres av spilleoverskuddet:

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, jf. kap. 325. Midlene fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet i ordningen Frifond organisasjon. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Gaveforsterkningsordningen

Formålet med gaveforsterkningsordningen er å stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. Pengegavene utløser en gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 pst. av gavebeløpet. I 2018 fikk ordningen tildelt 93 mill. kroner, som er en økning på 33,5 mill. kroner fra foregående år.

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg omfatter midler til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget. I 2018 er 51,7 mill. kroner fordelt gjennom ordningen, en økning på 4,7 mill. kroner fra foregående år.

Prosjektmidler på biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling i norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud. Utviklingsmidlene finansierer også felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek. I 2019 vil 30 mill. kroner av prosjekt- og utviklingsmidlene til bibliotek brukes på en samordnet markering av boken i folkebibliotek, med et Bokår 2019, jf. omtale under del I og kap. 326.

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger. Minst 8 mill. kroner skal brukes til planmessig arbeid med å sikre at privatarkiver fra viktige samfunnssektorer og alle landets regioner blir bevart; og til bevaring, formidling og digitalisering av prioriterte privatarkiver. Alle institusjoner som bevarer og/eller formidler privatarkiver kan søke om tilskudd.

Norsk kulturråd forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt treårige utviklingsprogrammer for museumssektoren. Titlene på programmene for perioden 2018–2020 er Digitalisering og digital samlingsforvaltning, Samfunnsrolle, makt og ansvar, og Forskning i museer. Programmene skal bidra til utvikling av kunnskap, verktøy, tjenester og metodikk.

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål vedtas av Kongen i statsråd i april/mai hvert år, etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Nedenfor følger informasjon om de viktigste tiltakene.

Idrettsanlegg

Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene er den største posten i hovedfordelingen. Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskuddene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og/eller rehabilitering av ordinære anlegg.

Med midler fra anleggspolitisk program bidrar departementet til bedre dekning av utvalgte anleggstyper over hele landet.

Tilskuddsordningen Nyskapende aktivitetsarenaer skal bidra til bygging av nye anleggstyper. Kommunene kan søke om midler. Hensikten med ordningen er å stimulere kommuner til å tenke nytt når det gjelder bygging av anlegg for egenorganisert aktivitet, og dermed skape nye og bedre muligheter for fysisk aktivitet.

Nasjonalanlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2018 gis det tilskudd til Ullevaal Stadion, Kvitfjell, Hafjell, Vikingskipet og Holmenkollen (hopp).

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal blant annet dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole, samt Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Spesielle aktiviteter

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid. Dette inkluderer tilskudd til Antidoping Norge og til Norges laboratorium for dopinganalyse. Videre ytes det tilskudd til drift av nasjonal enhet for arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser (kampfiksing).

Deltakelse – inkludering og friluftsliv

Å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv er viktig. Det handler om å etablere et tilbud for alle og å holde kostnadene for å delta så lave som mulig. Tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. For 2019 er det satt av 18 mill. kroner fra spillemidlene til denne ordningen, 2,5 mill. kroner mer enn for 2018. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og går blant annet til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag, bynært friluftsliv og klatresamlinger. Ordningen er økt med 50 pst. fra 2017 til 2018.

Departementet har innført et aktivitetstilskudd for egenorganisert fysisk aktivitet ved å utvide virkeområdet for tilskuddsordningen Frifond barn og unge. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan nå enkelt søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Kulturdepartementet har i 2017 og 2018 tildelt til sammen 4 mill. kroner til Landsforeningen Ungdom og Fritid og Oslo Skateboardforening for å etablere og drifte et ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene til barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Senteret skal gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

For staten er det et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet er formulert på et overordnet nivå. Det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene. Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet ut til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer. En evaluering av ordningen fra 2018 viser at ordningen fungerer godt i tråd med formålet og er en effektiv ordning som krever lite administrasjon.

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Midlene skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver som store landsdekkende organisasjoner utfører på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp og støttearbeid, natur-, miljø- og dyrevern, i tillegg til sentrale rednings- og beredskapsoppgaver.

Fordelingen av midlene var ut 2013 basert på stortingsvedtak fra 2003 om innføring av en enerettsmodell for drift av spillterminaler i regi av Norsk Tipping. I 2014 ble det etablert en overgangsordning, der nye organisasjoner kunne søke midler i samsvar med fastsatte kriterier. Fra og med 2018 fordeles midlene etter Forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping av 4. mai 2018 som fastsetter en permanent ordning. Overgangsordningen for organisasjoner med automatinntekter i 2001 gjelder ut 2018. Overgangsordningen innebærer at ti organisasjoner mottar midler uten søknad (10H), mens øvrige organisasjoner som faller innenfor ordningen må søke. Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp inngår imidlertid i en permanent ordning allerede fra 2018 med en fast prosentandel tilsvarende det tilskuddet disse mottok i 2015. Fra og med 2019 vil resten av midlene være søkbare for organisasjoner som oppfyller kriterier i henhold til forskriften. Det er videre innført en minstegrense for å kunne delta i ordningen på 10 mill. kroner i søknadsgrunnlag.

5.2.4 Fordeling av spilleoverskudd til helse- og rehabiliteringsformål

6,4 pst. av overskuddet til Norsk Tipping AS fordeles til helse- og rehabiliteringsformål. Disse midlene fordeles gjennom ExtraStiftelsen. Av overskuddet i 2017 til fordeling i 2018 er 302 mill. kroner fordelt til helse- og rehabiliteringsformål. Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til helseprosjekter og forskning som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse. Formålet er å bidra til bedre helse for alle som bor i Norge, gjennom innovative prosjekter drevet fram av frivillige helseorganisasjoner.

5.2.5 Grasrotandelen

Grasrotandelen er en ordning som innebærer at en spiller hos Norsk Tipping AS kan gi en prosentandel av spilleinnsatsen direkte til et lag eller en forening. I 2017 ble det fordelt 448 mill. kroner til 25 000 ulike lag og organisasjoner via Grasrotandelen. Fra 1. januar 2018 er prosentsatsen økt fra 5 pst. til 7 pst. av bruttoinnsatsen, og det er gjort enkelte innstramminger i regelverket for å sikre at midlene skal gå til frivillig aktivitet på lokalt og regionalt nivå. Videre har Lotteri- og stiftelsestilsynet fått utvidet hjemmel til å kunne føre tilsyn med ordningen.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å sikre at pengespill skjer i trygge former under offentlig kontroll. Siktemålet er å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det blir lagt til rette for at overskudd fra pengespill går til gode formål. Ansvarlighet er det viktigste målet i pengespillpolitikken.

Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig regulerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. Det uregulerte markedet består i all hovedsak av private aktører på internett, som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot norske spillere uten å ha tillatelse til dette i Norge.

Befolkningsundersøkelser viser at andelen av befolkningen som er moderate risikospillere eller problemspillere har vært stabil de senere årene. Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige har lenge vist en nedgang, men har de siste årene økt noe. Dette skyldes vesentlig flere henvendelser knyttet til kasinospill på internett, i hovedsak spill fra aktører som ikke har tillatelse til å tilby spillene i Norge.

Lotteritilsynet gjennomførte i 2017 revisjon av Norsk Tippings ansvarlighet på tvers av spilltilbudet og selskapets terminalspill. Tilsynet gjennomførte også revisjon av Norsk Tippings markedsføring og distribusjon av spill gjennom elektroniske kanaler. Revisjonene viste at selskapet har systemer for å forebygge, oppdage og reagere på uheldig spillatferd, og at regelverket for markedsføring er godt forankret hos de ansatte. Norsk Tipping AS har utarbeidet planer for oppfølging av avvik og merknader som ble avdekket i revisjonene.

For å nå målet om ansvarlighet i pengespillpolitikken må det føres en helhetlig og konsistent politikk på området. En konsistent politikk innebærer at det samme ansvarlighetshensynet og de samme risikovurderingene skal ligge til grunn for reguleringen av alle pengespill og lotterier. En helhetlig politikk innebærer at reguleringen av de ulike sektorområdene samlet ivaretar de overordnede målene.

For å sikre en helhetlig og konsekvent regulering, er det besluttet å lage en felles lov på pengespillfeltet og å samle forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk i ett departement.

Norsk Tipping AS legger vekt på å drive effektivt for at mest mulig penger skal komme samfunnet til gode. Dette vektlegger også departementet i eierstyringen av Norsk Tipping AS.

7 Idrettspolitikken

Statens overordnede mål for idrettspolitikken er «idrett og fysisk aktivitet for alle». Gjennom sin virkemiddelbruk vil staten legge til rette for at alle som ønsker det, får mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet, uavhengig av kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller økonomi. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper.

Idrett og fysisk aktivitet for alle forutsetter en idrettspolitikk som er mangfoldig og inkluderende. For å nå dette målet må flere hensyn ivaretas. Regjeringen legger vekt på både å styrke den organiserte idretten og skape gode rammebetingelser for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er ingen motsetning mellom disse to prioriteringene. Idretten har et mangfold av aktiviteter og tilbud der den enkelte kan få brukt ressursene sine i fellesskap med andre. Ved å legge til rette for bred deltakelse bidrar idretten til å skape møteplasser og fellesskap som er av stor samfunnsmessig betydning.

Det frivillige arbeidet i idretten har stor verdi, både for enkeltmennesker og fellesskapet. Frivillige er av avgjørende betydning for å få gjennomført større arrangementer og er med på å gi både deltakere og publikum unike opplevelser av samhold og tilhørighet.

Det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet. Det er en forutsetning i tilskuddsbrevet til NIF at organisasjonen skal være åpen og inkluderende. Regjeringen vil også i årene framover prioritere aktivitet framfor administrasjon i sin tildeling til NIF.

Samtidig vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Regjeringen har derfor økt tilskuddene til friluftsliv, prioritert tilskudd til nyskapende aktivitetsarenaer og bidratt til etablering av et ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet.

De viktigste finansieringskildene i den statlige idrettspolitikken er spillemidler til idrettsformål fra overskuddet i Norsk Tipping AS, samt ordningene for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. For omtale av disse ordningene, se del II, kap. 315, post 70 og post 82.

De viktigste virkemidlene i statens idrettspolitikk er tilskudd til anleggsbygging, tilskudd til aktivitet i idrettslagene og tilskudd til NIF samt særforbund og idrettskretser.

Tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger

Tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), ble etablert i 2000. Ordningen sørger for at en andel av spillemidlene til idrettsformål tildeles direkte til lokale lag og foreninger i hele landet. Ordningen er en grunnstøtteordning hvor det overordnede målet er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom. Det er lagenes primæraktiviteter som støttes. Det er videre et mål at ordningen skal understøtte den frivillige innsatsen i lagene og bidra til å holde kostnadene ved deltakelse i idrett og fysisk aktivitet nede.

I 2018 er 13 pst. av spillemidlene til idrettsformål, 367 mill. kroner, fordelt gjennom ordningen. Dette er en økning på 30 mill. kroner fra 2017. I 2013 ble 10 pst. av spillemidlene til idrettsformål fordelt gjennom ordningen. Dette utgjorde da 164 mill. kroner av total fordeling. Departementet mottok evaluering av ordningen i september 2018. Evalueringen viser at ordningen fungerer på en god og ubyråkratisk måte.

Fysisk aktivitet og friluftsliv

Det har vært en jevn økning i tilskudd fra spillemidlene til anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet de siste årene. I 2017 ble det tildelt 375 mill. kroner til anlegg i hovedsak for egenorganisert fysisk aktivitet, gjennom ordningen Idrettsanlegg i kommunene. Utviklingen viser at slike anlegg har blitt prioritert av kommuner og fylkeskommuner de siste årene.

Tilskuddsordningen Nyskapende aktivitetsarenaer ble innført i 2017. Hensikten med ordningen er å stimulere til nye anleggstyper som kan få større deler av befolkningen, og ikke minst nye grupper, til å bli fysisk aktive. For 2017 ble det satt av 35 mill. kroner, og i 2018 er det satt av 40 mill. kroner til ordningen.

I tillegg innførte departementet et nytt aktivitetstilskudd for egenorganisert fysisk aktivitet i 2017 gjennom å utvide virkeområdet for tilskuddsordningen Frifond barn og unge. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan nå søke om tilskudd til denne aktiviteten. I hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål 2018 har regjeringen fordelt 5 mill. kroner til dette formålet.

Kulturdepartementet har i 2017 og 2018 tildelt til sammen 4 mill. kroner til Landsforeningen Ungdom og Fritid og Oslo Skateboardforening for å etablere og drifte et ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Virkeområdet for senteret er egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet. Det skal være et kunnskaps- og kompetansesenter hvor egenorganiserte kan søke bistand, og det skal være et senter som fremmer kunnskap og kompetanse hos kommunale myndigheter.

Ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet foreslås tildelt inntil 5 mill. kroner i 2019, hvorav 2 mill. kroner over kap. 315, post 79 og inntil 3 mill. kroner fra spillemidler til idrettsformål.

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. Regjeringen har i 2018 fordelt 36 mill. kroner fra spillemidlene til friluftslivstiltak for barn og ungdom. Beløpet er 50 pst. høyere enn i 2017. Tilskuddet skal stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv. Tilskudd til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter er betydelig styrket. Det er også åpnet for å gi tilskudd til skilting og merking av turveger, turstier og turløyper. Tilskuddet har økt fra 19 mill. kroner i 2017 til 27 mill. kroner i 2018.

Sametinget er tildelt 1,5 mill. kroner til opprettholdelse og videreutvikling av særegne samiske idrettsaktiviteter. Dette er en dobling av tilskuddet fra 2017.

Godt styresett i idretten

Behovet for godt styresett og praktisering av åpenhet om ressursbruk er sentralt i tilskuddsbrevet til NIF. Departementet ber om særskilt rapportering på arbeidet med godt styresett og på arbeidet med å få flere kvinnelige ledere i alle ledd av idrettsorganisasjonen.

Likestilling er et sentralt element i godt styresett. Kulturdepartementets arbeid for dette er i tråd med Norges internasjonale engasjement og FNs bærekraftmål nr. 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.

Antidopingarbeid

Antidopingarbeid er en sentral oppgave i idrettspolitikken. Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på området.

Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO) har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. ADNO er opprettet for å sikre at kontroll og påtale i dopingsaker ivaretas av et uavhengig organ. Stiftelsen utfører også et viktig arbeid utenfor den organiserte idretten. Dette arbeidet bidrar til bevissthet om viktigheten av et seriøst antidopingarbeid i nye miljøer ut over den tradisjonelle idretten.

Regjeringen har styrket satsingen på antidopingarbeidet. Spillemiddeltilskuddet til Antidoping Norge har økt fra 23,6 mill. kroner i 2013 til 37,5 mill. kroner i 2018. Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland ble i november 2016 valgt til visepresident i World Anti-Doping Agency (WADA) for perioden 2017–2019. Norge er blant verdens ledende nasjoner når det gjelder antidopingarbeid.

Arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

Manipulering av idrettskonkurranser, ofte omtalt som kampfiksing, utgjør en trussel mot idrettens integritet og verdigrunnlag. En effektiv bekjempelse forutsetter bidrag fra idretten, spillselskap og spillmyndigheter og fra offentlige myndigheter. Informasjonsutveksling mellom berørte parter er avgjørende.

I juni 2015 ga Kulturdepartementet Lotteri- og stiftelsestilsynet i oppdrag å etablere og drifte en nasjonal enhet for arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser. Enheten skal bidra til en effektiv bekjempelse av manipulering av idrettskonkurranser i Norge. Den skal styrke samordningen av arbeidet, legge grunnlaget for mer målrettede tiltak og sikre at berørte parter kan ivareta sine oppgaver på en effektiv måte.

Den nasjonale enheten har allerede etablert seg som en effektiv koordinator og et solid kompetansesenter for arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser. Den har opparbeidet høy troverdighet både nasjonalt og internasjonalt. Departementet har derfor besluttet at enheten omgjøres fra prosjekt til fast arbeidsoppgave i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

8 Frivillighetspolitikken

Kulturdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor.

Frivillighetspolitikken er forankret i regjeringsplattformen. Frivillighet skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokser fram nedenfra, friere fra politisk styring og med utvikling på egne premisser, gjennom blant annet brede og ubyråkratiske støtteordninger. Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltakelse og frivillig innsats. Midler og tiltak rettet mot barn og unge skal prioriteres.

Regjeringen vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten og prioritere barne- og ungdomsaktivitet.

Regjeringen vil gjennomføre en forenklingsreform for frivilligheten, styrke det frivillige kulturlivet og forbedre ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å øke bevilgningen til denne ordningen med nær 135 mill. kroner. Frivillige organisasjoner vil etter dette bli tildelt godt over 1,5 mrd. kroner i støtte fra ordningen i 2019.

Regjeringen vil legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne får delta i frivillighet, og at organisasjoner enklere kan inkludere minoriteter.

Frivillighetserklæringen ble lagt fram i 2015 og forplikter regjeringen til samarbeid, medvirkning og forutsigbarhet i samspillet med frivillig sektor. Erklæringen skal bidra til samordning mellom departementene og en helhetlig frivillighetspolitikk og følges opp årlig med et møte mellom regjeringen og frivillig sektor. I tråd med Frivillighetserklæringen er dialog og møteplasser med frivillig sektor sentralt for statlig frivillighetspolitikk.

Virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder er omtalt i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. På Kulturdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2019 i kategori 08.15 Frivillighetsformål og kap. 315 Frivillighetsformål.

Frivillig sektor

Kulturdepartementet samordner et sektorovergripende forskningsprogram om sivilsamfunn og frivillig sektor der flere departementer deltar. Et sentralt virkemiddel i frivillighetspolitikken er å etablere, utvikle og vedlikeholde sentrale datakilder om frivillig engasjement og frivillige organisasjoner i Norge.

Forskningen viser at det er et stabilt høyt nivå på deltakelse i frivillig arbeid: 63 pst. av befolkningen over 16 år har deltatt i frivillig arbeid i løpet av 2017. Det er imidlertid nedgang i timebruk blant frivillige. Tidsbegrenset frivillig innsats er mer framtredende, og frivillige sprer engasjementet sitt på flere organisasjoner: over en tredjedel er frivillige i tre eller flere organisasjoner. Båndene mellom organisasjonene og de frivillige har endret seg.

Samlet sett er de viktigste enkeltfaktorene for å forklare variasjoner i frivillig deltakelse knyttet til utdanning, inntekt og det å ha barn.

Det er ikke lenger kjønnsforskjeller når det gjelder andelen som har deltatt i frivillig arbeid totalt sett, men menn bruker fortsatt flere timer enn kvinner på frivillig arbeid. Menn er tydelig overrepresentert innen idretten med en overvekt i aldersgruppen 35–49 år. Den yngste aldersgruppen (16–24 år) er noe overrepresentert i samfunnsrettede organisasjoner.

Organisasjonslandskapet har endret seg de siste 30 årene. Nye desentraliserte organisasjonsformer med spesialiserte formål har vokst fram, det er sterkere aktivitetsorientering og svakere ideologisk basis. Dette er i kontrast til de tidligere tradisjonelle folkebevegelsene med hierarkisk struktur, medlemsbaserte aktiviteter og brede samfunnspolitiske formål.

Mange nye rettighets- og støtteorganisasjoner er dannet. I tillegg er det etablert en rekke mindre internasjonale organisasjoner, og det er en kraftig vekst i antall organisasjoner for ulike hobby- og fritidsinteresser.

Flertallet av de nye nasjonale organisasjonene er organisert som enkeltstående organisasjoner uten regionale eller lokale lag eller avdelinger. Samtidig har færre lokale foreninger koblinger til regionale eller nasjonale organisasjoner.

Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner beregnes årlig av Statistisk sentralbyrå. Siste beregning fra oktober 2017 viste at verdiskapningen i sektoren var 130 mrd. kroner i 2015 inkludert frivillig arbeid. Verdien av frivillig innsats ble beregnet til om lag 74 mrd. kroner. Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte i overkant av 87 200 årsverk. Den frivillige innsatsen ble beregnet til nær 148 000 årsverk. Medregnet verdien av den frivillige innsatsen ville organisasjonenes samlede bruttoprodukt utgjort 4,1 pst. av BNP for Fastlands-Norge. En tilsvarende beregning for 2016 forventes å foreligge i oktober 2018.

Statlige tilskudd

Frivillig sektor representerer bredde og mangfold som få andre sektorer i Norge. Dette gjenspeiles i støtten frivilligheten mottar fra statlige myndigheter: 13 av 15 departementer gir tilskudd til frivillige organisasjoner.

Det har vært en sterk økning i overføringer fra det offentlige til frivillige organisasjoner de siste 10–15 årene. Den største veksten har vært i midler som organisasjonene kan disponere slik de selv ønsker.

Totalt utgjorde offentlig støtte 22 pst. av inntektene til frivillige organisasjoner i 2013. Egengenererte inntekter utgjorde 63 pst. og private bidrag 15 pst.1

Statlig tilskudd til frivillige organisasjoner gis både som driftstilskudd og prosjekttilskudd. Det er et overordnet mål at driftstilskudd skal utgjøre en større andel av tilskuddene til frivillige organisasjoner. Prosjekttilskudd er mindre forutsigbare og krever mer arbeid i forbindelse med søknad og rapportering.

Kulturdepartementet kartlegger statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Kartleggingen er avgrenset til enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner. Aktuelle ordninger og tilskudd er identifisert og beregnet av departementene.

Siste kartlegging viser at det i 2017 ble tildelt 9 mrd. kroner til frivillige organisasjoner i ordninger forbeholdt frivillige organisasjoner og som enkelttilskudd. Tilsvarende tall i 2016 var 8,5 mrd. kroner. Kartleggingen inkluderer spillemidler (2,1 mrd. kroner i 2017) og Grasrotandelen, der spillere hos Norsk Tipping AS gir en andel av spilleinnsatsen til en frivillig organisasjon (455 mill. kroner i 2017).

I kartleggingen inngår Utenriksdepartementets tilskudd til norske frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland, men ikke midler til bistands- og nødhjelpsarbeid i utlandet.

Av departementene tildelte Kulturdepartementet mest tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner i 2017, i alt 4,1 mrd. kroner. Av dette var 2,1 mrd. kroner spillemidler fra overskuddet til Norsk Tipping AS, jf. kap. 5. Den største ordningen på Kulturdepartementets område var merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, med 1,3 mrd. kroner i 2017. Disse midlene går til organisasjoner i alle sektorer. Utenriksdepartementet tildelte 2,1 mrd. i tilskudd til frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland.

I tillegg til midler fra tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner og enkelttilskudd, kan organisasjoner søke midler fra åpne tilskuddsordninger, der både organisasjoner og andre kan søke. Kulturdepartementet har ikke kartlagt hvor mye midler fra disse ordningene som ble tildelt til frivillige organisasjoner i 2017.

For mer informasjon om tilskudd til frivillige organisasjoner vises det til de enkelte departementenes fagproposisjoner.

Skatter og avgifter

Grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner økte fra 12 000 kroner i 2013 til 40 000 kroner i 2018. Grensen for lønnsoppgaveplikt økte fra 4 000 kroner i 2013 til 10 000 kroner i 2015 og har vært uendret siden. Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økte fra 45 000 kroner per ansatt i 2013 til 70 000 kroner i 2018 og fra 450 000 kroner per organisasjon i 2013 til 700 000 kroner i 2018. Regjeringen har ikke foreslått endringer i disse satsene for 2019.

Gjennomgang av tilskuddsordninger

I rapporten Gjennomgang av post 71.Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet har ideas2evidence og Vista Analyse evaluert seks tilskuddsordninger rettet mot innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) under Kunnskapsdepartementet forvalter. Studien gir også kunnskap om frivillige organisasjoners rolle i lokalt integreringsarbeid.

Kulturdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet har fått utredet muligheten for å samordne eller slå sammen tilskuddsordningene Frifond organisasjon under Kulturdepartementet og ordningen for nasjonal grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner under Barne- og likestillingsdepartementet. Rambøll har redegjort for og vurdert ulike alternativer for samordning og sammenslåing på ulike nivåer i tilskuddsforvaltningen. Utredningen vil bli vurdert og fulgt opp blant annet i stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken.

Frivilligsentralene

Tilskudd til frivilligsentraler er fra 2017 overført til kommunene. I en overgangsperiode på fire år fordeles tilskuddsmidlene til frivilligsentraler særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene, kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd, tabell C-k. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden. Det ble bevilget 128 mill. kroner til frivilligsentralene i 2016, 151 mill. kroner i 2017 og 174,9 mill. kroner i 2018. For 2019 foreslås en bevilgning på 187,4 mill. kroner, en økning på 12,5 mill. kroner fra 2018. Frivilligsentralene omtales også i Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

9 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kulturdepartementets hovedmål i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren er å forebygge uønskede hendelser og minske konsekvensene dersom slike hendelser skulle oppstå. Departementet har stor oppmerksomhet på å utvikle en bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren.

Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en eventuell krise. Medarbeiderne i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise.

Virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige mht. omfang, ansvarsområder og tilknytning/eierskap, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse, opp mot det samfunnsoppdrag og ansvaret den har og den rollen den kan få i en eventuell krisesituasjon.

Kulturdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser, krise- og beredskapsplaner og at de gjennomfører øvelser for å teste sin egen beredskap. Departementet stiller også krav om at virksomhetene har internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet.

Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kulturdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen, slik at den kan sende ut viktige meldinger uansett hvor den oppholder seg.

NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen «Styring og kriseledelse», jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn.

10 Fornye, forenkle, forbedre

Digitalisering

Kulturdepartementet har våren 2018 iverksatt strategi for å gjøre kultursektorens data mer tilgjengelig for bruk. Strategien fastslår at kultursektoren skal ha en kultur for åpenhet og transparens der data som hovedregel aktivt gjøres åpent tilgjengelig. Strategien etablerer et samarbeidsforum for åpne kulturdata bestående av Norsk kulturråd, Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og Riksantikvaren. Forumet skal blant annet arbeide for å få til en hensiktsmessig arbeidsdeling knyttet til utvikling og drift av felles dataressurser, definere felles behov og foreslå løsninger.

Kulturrådet har de siste årene arbeidet målrettet med forbedring og oppgradering av søknadssystemet, tilskuddsordninger, rapporteringssystem og IT-systemer. Det skal bidra til en enklere hverdag for søkere, råd, styrer, utvalg og for kulturrådets ansatte. Den digitaliserte tilskuddsforvaltningen bidrar til effektivitet, treffsikkerhet, økt kvalitet på saksbehandlingen, samt til gevinstrealisering og reduserer risiko. Innsamling av statistikk for tilskuddsmottakere på musikk- og scenekunstfeltet blir fra 2019 integrert i det elektroniske søknadssystemet. Dette vil forbedre mulighetene for å utarbeide felles statistikk på tvers av kulturfeltene.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge har siden 2016 hatt det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtanken arbeider med å forenkle pengestrømmen mellom forvaltningsnivåene i ordningen og sikrer bedre samhandling mellom skolesektor og kunst- og kultursektor. Infrastrukturen rundt DKS-ordningen styrkes gjennom en felles nasjonal digital portal for utøvere, skoler, fylker, kommuner og andre DKS-aktører. Portalen planlegges lansert høsten 2019. Virksomheten har også iverksatt ulike samarbeids- og utviklingsprosjekter sammen med tilskuddsmottakere og andre DKS-aktører.

Etter lov om målbruk i offentleg teneste (målloven) plikter sentrale statsorgan å veksle mellom bokmål og nynorsk i allment informasjonstilfang, slik at ingen av målformene er representert med mindre enn 25 pst. Språkrådet har ansvar for å føre tilsyn med målbruken i sentrale statsorgan. Sentrale statsorgan skal årlig levere målbruksrapport til Språkrådet. I 2017 inngikk Språkrådet et samarbeid med Nasjonalbiblioteket for å utvikle et verktøy for digital innhøsting av slike målbruksdata fra virksomhetenes nettsteder. Formålet er å forenkle og effektivisere innrapporteringen av data for alle statlige virksomheter som er underlagt målloven. I 2017 ba Språkrådet om rapportering fra 147 statsorgan. Verktøyet skal prøves ut i 2018/2019 og etter planen tas i bruk i 2019.

I tillegg til å sende ut lydbøker i cd-format i posten, har Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) et digitalt distribusjonssystem. Det betyr at lånere kan laste ned lydbøker til egen pc, nettbrett eller mobiltelefon. Distribusjonssystemet har fra starten av vært planlagt slik at flere innholdsleverandører kan koble seg på. I 2017 ble Statped koblet på distribusjonsløsningen. Statped leverer skolelydbøker til elever i grunnskole og videregående skole. Tiltaket har ført til at barn og unge med behov for tilrettelagt litteratur får rask tilgang til både folkebiblioteklitteratur og skolelydbøker på ett nettsted. Det er utviklet en administrasjonsmodul for skolene, slik at det er effektivt å melde inn elever. Utvikling og vedlikehold av én distribusjonsløsning i stedet for flere, medfører redusert ressursbruk for staten.

Arkivverket utvikler metodikk for å identifisere og sikre bevaringsverdige dokumenter. Metodikken skal effektivisere og forenkle arbeidet med informasjonsforvaltning og arkivering. Dette arbeidet er en forutsetning for at automatisk arkivering kan integreres i dokument- og arkivsystemer. Vedlikehold av digitalt skapt arkivmateriale og overføring av dette til depot for langtidslagring er ressurskrevende. For å forenkle og effektivisere denne prosessen, har Arkivverket planlagt og igangsatt flere tiltak.

Lyd og levende bilder i samlingene til museer og arkiver kan gå tapt fordi lagringsmediene forvitrer. Nasjonalbiblioteket skal derfor digitalisere verneverdig film og lydfestinger med utgangspunkt i en nasjonal plan. Digitalisering vil både hindre at innholdet forsvinner og øke publikums tilgang til det.

Digitalarkivet er Arkivverkets nettsted for publisering av digitaliserte dokumenter. Arkivverket arbeider for at Digitalarkivet skal bli en nasjonal portal der både statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner kan tilgjengeliggjøre sitt digitale arkivmateriale. Den viktigste gevinsten vil ligge hos brukeren som vil få én inngang til alt digitalt arkivinnhold i Norge. Arkivverket arbeider også med å videreutvikle Digitalarkivets funksjonalitet for å gjøre det mulig å framvise digitalt skapt og audiovisuelt arkivmateriale.

KORO

På oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomgikk Kunst i offentlige rom (KORO) en evaluering i 2014. I etterkant av dette har Kulturdepartementet fulgt opp etatens arbeid med å utvikle organisasjonen, arbeidsformene og virkemidlene i KORO, med sikte på å styrke virksomhetens kompetanse, gjøre kunstordningene mer treffsikre og relevante ut fra dagens behov og sikre mer effektiv ressursanvendelse i virksomheten.

KORO har økt oppdragsmengde fra statseide selskaper i sektorer som samferdsel og helse, som har ansvar for å sette av midler til kunst i sine anlegg og som kan nytte KORO som kompetansemiljø på oppdragsbasis. De søkbare ordningene KOM og URO blir fra 2019 slått sammen til lokalsamfunnsordningen LOK, hvor lokale og regionale myndigheter, samt kunstnere og private aktører kan søke om tilskudd og produksjonsbistand. Det er stort behov for kompetansestøtte og utviklingsarbeid knyttet til kunstproduksjonene lokalt, og Kulturdepartementet legger opp til at KOROs arbeid med kunstformidling og kompetansehevende tiltak skal styrkes fra 2019.

Ny, felles lov på pengespillområdet

Dagens lovgivning på pengespillfeltet er fordelt på tre ulike lover, og ansvaret for sektoren er delt mellom Kulturdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Flere av lovbestemmelsene er ikke tilpasset den raske teknologiske utviklingen på området. Under behandlingen av St.meld. nr. 12 (2016–2017) Alt å vinne, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at det skal utarbeides en ny felles lov på pengespillområdet, og at ansvaret for pengespillpolitikken skal samles under Kulturdepartementet.

Samordning av regelverket under én lov vil utgjøre en betydelig forenkling og legge til rette for større helhet og sammenheng. Moderniseringen av lovgivningen tar også sikte på å gjøre regelverket tydeligere og lettere å anvende for de ulike aktørene. Et lovforslag planlegges sendt på høring våren 2019.

Grensekryssende portabilitet av nettbaserte innholdstjenester

EUs portabilitetsforordning gir regler som skal sikre at abonnenter av nettbaserte innholdstjenester også får tilgang til disse tjenestene ved midlertidig opphold utenfor bostedsstaten. Dette skal sikre at også norske forbrukere får tilgang til sine strømmetjenester Netflix, TV2 Sumo og HBO når man er på reise i utlandet. Forordningen gjelder allerede i alle EUs medlemsstater. Kulturdepartementet vil i løpet av 2018 fremme en proposisjon for Stortinget med forslag til hvordan forordningen kan gjennomføres i norsk rett.

Forenklingsreform for frivilligheten

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken. I meldingen vil en forenklingsreform for frivilligheten bli presentert. Bakgrunnen for reformen er et ønske om at frivillige organisasjoner skal kunne bruke mest mulig av sine ressurser på aktivitet.

Ny lovgivning for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Det tas sikte på at lovproposisjon med forslag til en ny, felles lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019. Dagens lovgivning på feltet er fordelt på flere lover. Flere av lovbestemmelsene er ikke lenger relevante. Samordning av bestemmelser og regelverk under én lov vil representere en betydelig forenkling og skape større helhet og sammenheng. Moderniseringen av lovgivningen er også begrunnet i behovet for fornyelse og forenkling av dagens økonomiske støtteordninger overfor tros- og livssynssamfunnene.

11 Likestilling

Kulturdepartementet og underliggende virksomheter

Kulturdepartementet

Likestilling knyttet til kjønn

Kulturdepartementet har som mål å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Kulturdepartementet arbeider aktivt med å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

I 2017 var andelen menn noe høyere sammenlignet med 2016. Departementet har fremdeles lik andel kvinner og menn i lederstillinger. Andelen kvinner i mellomlederstillinger er 38 pst. og i toppledergruppen 71 pst.

Det er flere kvinnelige enn mannlige søkere til utlyste stillinger i Kulturdepartementet. Ved rekruttering legger departementet vekt på å øke andelen mannlige ansatte i den grad det er mulig i henhold til kvalifikasjonsprinsippet og annet regelverk for ansettelser i staten. Departementet legger til rette for å øke kvinners muligheter for å avansere i stillingskategori via etterutdanning og tildeling av nye oppgaver og ansvar.

Målrettet rekruttering og gode, interne avansementsmuligheter er tiltak som benyttes med mål om å jevne ut lønnsforskjellene og å bidra til en lik andel av kjønnene i de ulike stillingskategoriene.

Likestilling knyttet til lønn

Kulturdepartementet legger vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til likelønn.

Gjennomsnittslønnen er beregnet samlet ut fra alle stillingskategorier. Ulikheten i gjennomsnittslønn forklares hovedsakelig ved at kvinner utgjør den største andelen i stillingskategoriene som er lavest lønnet. Ved rekruttering til slike stillinger er det lagt vekt på å vurdere mannlige kvalifiserte søkere.

For stillingskategorien rådgiver er det fortsatt, som tidligere år, slik at kvinnene har en gjennomsnittlig bedre lønn enn menn (kvinner 103 pst. av menns lønn). I de andre stillingskategoriene er det fremdeles slik at menn tjener like godt eller bedre enn kvinner.

Departementet har for øvrig kartlagt og sammenliknet tilsatte av begge kjønn i samme stillingskategori ut fra alder, kompetanse og ansiennitet og finner ikke systematiske lønnsforskjeller.

Det lokale lønnsforhandlingssystemet brukes bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Deltid og midlertidighet i stillinger

Kulturdepartementet har samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv og er en såkalt IA-bedrift. Det innebærer at departementet skal arbeide for redusert sykefravær, sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og bidra til at ansatte står lenger i arbeid før de går av med pensjon.

Departementet har som IA-bedrift tett oppfølging av sykmeldte og driver planmessig tilrettelegging for å hindre sykmelding og bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Ledere får aktiv veiledning og bistand i oppfølging av sykmeldte medarbeidere.

Departementet følger den generelle målsettingen i norsk arbeidsliv om å begrense bruken av deltidsstillinger. Deltidsstillinger i departementet er primært knyttet til at stillingsinnehaveren ikke har mulighet til å arbeide fulltid pga. delvis uførhet eller har behov for redusert arbeidstid for en periode knyttet til omsorg for barn. Deltidsstillinger er derfor i hovedsak begrunnet i departementets IA-arbeid og personalpolitikk om å legge til rette for arbeid i ulike livsfaser og –situasjoner. Det er en nedgang i antall deltidsstillinger sammenlignet med 2016.

Departementet følger den generelle målsettingen i norsk arbeidsliv om at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset og evaluerer årlig bruken av slike stillinger sammen med tillitsvalgte. Det er en nedgang i antall midlertidige stillinger sammenlignet med 2016. Midlertidige stillinger er hovedsakelig vikariater for ansatte i permisjon, men også stillinger knyttet til saks- og tidsavgrensede prosjekter. Det er flere kvinner enn menn i midlertidige stillinger – dette skyldes blant annet at utlyste vikariater har blitt besatt av kvinner som best kvalifiserte søkere til stillingene.

Likestilling knyttet til etnisk bakgrunn, tros- og livssyn og nedsatt funksjonsevne

Arbeidsmiljøet i Kulturdepartementet skal gi rom for ulikheter og mangfold. I stillingsutlysninger for departementene vektlegges dette, og kvalifiserte personer oppfordres til å søke – uansett alder, kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn eller seksuell legning.

Kulturdepartementets rekrutteringsportal gir søkere mulighet for å synliggjøre om de har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Departementet har søkere med slik bakgrunn til de fleste utlyste stillinger. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju. I 2017 utgjorde ansatte med innvandrerbakgrunn 4,8 pst. av medarbeiderne i departementet. Kulturdepartementet har en langsiktig målsetting om å tilsette flere personer med ikke-vestlig bakgrunn.

Regjeringen har i sin inkluderingsdugnad satt som mål at minst 5 pst. av de nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Departementet arbeider systematisk for å realisere regjeringens inkluderingsmål, og utvikler rutiner og arbeidsformer med sikte på å nå disse, blant annet i samarbeid med NAV. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju i tråd med generelle krav til rekruttering i staten. Gjennom sin personalpolitikk og IA-arbeid, legger departementet også stor vekt på å tilrettelegge for at personer som har eller får nedsatt funksjonsevne, skal kunne fortsette fullt eller delvis i arbeid. Departementet samarbeider tett med Bedriftshelsetjenesten og NAV med mål om at tilretteleggingen tilpasses den ansattes behov på en best mulig måte.

Underliggende virksomheter

Norsk kulturråd og KORO har en større andel kvinnelige enn mannlige ansatte. Kulturrådet har også hatt en høy andel kvinner i ledergruppen. Kulturrådet har imidlertid arbeidet aktivt med kjønnsbalansen i ledergruppen, og har per i dag lik fordeling mellom kvinnelige og mannlige ledere. Kulturtanken og Riksteatret har som helhet jevn kjønnsfordeling. Riksteatret har også jevn kjønnsfordeling på ledernivå, mens Kulturtanken har flere kvinner enn menn i ledelsen.

Gjennomsnittlig lønnsnivå for menn i Kulturrådet ligger 3 pst. over gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige ansatte. En del av forklaringen er at tekniske og administrative stillinger i hovedsak bekles av menn, og at kvinneandelen er høyest i stillinger som er rekruttert fra kunst- og kulturfeltet. Sistnevnte er en bransje hvor lønnsnivået generelt befinner seg i den lavere delen av lønnssjiktet i arbeidsmarkedet for arbeidstakere med høyere utdannelse fra universitet og høgskole. Kulturrådet har arbeidet og arbeider fortsatt med flere strukturelle ulikheter etter sammenslåingen i 2011. I KORO og Riksteatret har menn høyere gjennomsnittslønn enn kvinner, som i hovedsak skyldes at topplederstillingene i de to virksomhetene er besatt av menn.

Kjønnsfordelingen i Nasjonalbiblioteket var uforandret fra 2016 til 2017. I 2017 økte andelen menn i lederstillinger noe. Den lønnsmessige forskjellen mellom kvinner og menn har ikke blitt endret.

Det har vært en liten økning i andelen kvinnelige ansatte i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) fra 2016 til 2017. Fire av seks i NLBs ledergruppe er menn. Andelen mannlige ansatte i Språkrådet økte noe fra 2016 til 2017. Fire av seks i Språkrådets ledelse var kvinner.

For Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet er det jevnt over god fordeling mellom kjønnene både totalt og i ledergruppene.

Ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) og Opplysningsvesenets fond (Ovf) er kjønnsbalansen totalt sett god. I lederstillinger er det imidlertid overvekt av menn. Dette har til dels sammenheng med lav turnover og at endringer tar tid. Virksomhetene melder om at lønnsforskjellene er gjennomgått, uten at det er funnet noe som tyder på at det systematisk forskjellsbehandles i spørsmål om lønnsfastsettelse og lønnsutvikling.

I alle virksomhetene arbeides det aktivt med å tilrettelegge for en arbeidsstyrke som speiler mangfoldet i befolkningen.

For ytterligere detaljer om likestillingsarbeidet i Kulturdepartementets underliggende virksomheter, viser vi til de enkeltes årsmeldinger for 2017. Årsmeldingene er tilgjengelige på internett.

Kunstinstitusjonene

Departementet har fra 2010 overført ansvaret for styreoppnevninger i region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner til fylkeskommunene. For de styrene som departementet fortsatt har ansvar for oppnevning av, legges det vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold, herunder forskjeller i erfaringsbakgrunn når departementet foreslår personer valgt inn i styrer. Departementet følger opp kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene og arbeider for mest mulig lik representasjon mellom kjønnene.

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd over kap. 323, post 70 og 71 i 2017, var fordelingen av årsverk for kvinner og menn henholdsvis 48 og 52 pst. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde en helt jevn kjønnsfordeling. Andelen kvinnelige styreledere var 56 pst.

Museene

I museene som fikk tilskudd over kap. 328, post 70 var andel kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 56 og 44 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 47 pst. kvinner og 53 pst. menn. På styreledernivå var 35 pst. av styrelederne kvinner.

Idrettsområdet

Departementet støtter opp om likestillingsarbeidet i idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert.

Likestilling i idretten inngår også i Idrettspolitisk dokument 2015–2019. Punkt 6 i programerklæringen er å engasjere flere kvinner og unge i trener- og lederroller. Eksempler på tiltak i NIF:

• Et rapporteringssystem etablert i 2017 kalt «Idrettens kjønnsbarometer» som viser kjønnsbalansen i idrettslag og grupper og på kretsnivå for 53 særforbund. Dette er data som særforbundene kan bruke som grunnlag for utforming av strategier og i det videre arbeid med å oppnå en bedre kjønnsbalanse.

• Et mentorprogram etablert i 2017 for 15 kvinner som ønsker seg en lederposisjon i idretten. Hver av disse fikk en egen mentor fra ulike deler av organisasjonen. Det har vært avholdt samlinger og gjennomført individuelle veiledningssamtaler gjennom programperioden. Mentorprogrammet har fått god mottakelse og det har bidratt til at flere særforbund har startet opp tilsvarende program i egne organisasjonsledd.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av minoritetsjenter i idretten prioriteres gjennom tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser i perioden 1998–2014 viste at det totalt sett er flere menn enn kvinner i frivillig arbeid i organisasjonene. I 2017 var det imidlertid ingen forskjeller mellom kvinner og menn når det ses på frivillig arbeid samlet sett.

Den norske kirke

Den norske kirke arbeider systematisk for å fremme likestilling og hindre diskriminering når det gjelder kjønn, funksjonsevne, etnisitet og seksuell orientering, jf. Strategiplan for likestilling 2015–2023 som ble vedtatt av Kirkemøtet i 2015. I 2017 har bl.a. Bispemøtet nedsatt en arbeidsgruppe som skal heve kompetansen på LHBT-spørsmål i Den norske kirke.

I 2017 var andelen menn og kvinner i bispekollegiet for første gang 50 pst. Et mål om kjønnsbalanse i bispekollegiet er dermed nådd 25 år etter at Norges første kvinnelige biskop ble utnevnt i 1993. Kvinnene i bispekollegiet har gjennomsnittlig litt bedre lønn enn mennene (kvinner 101 pst. av menns lønn), bl.a. som følge av at preses er kvinne. 2017 var også første året en oppnådde å ha kvinnelig prost i samtlige bispedømmer. Dette viser at det systematiske likestillingsarbeidet bærer frukter.

For de kirkelige virksomhetene sett under ett, er andelen kvinner fortsatt forholdsvis lav. Dette skyldes først og fremst at det blant prestene er flest menn. Kvinneandelen blant prestene har imidlertid økt jevnt de siste 25 årene, og var i 2017 passert 33 pst. Fortsatt er det ulikheter mellom bispedømmene, med lavest kvinneandel i bispedømmene på Vestlandet.

Kvinnelige prester tjente i 2017 97 pst. av det mennene i denne yrkesgruppen tjente. Forskjellene i lønn skyldes i hovedsak at det er flere menn med høy aldersansiennitet.

12 Omtale av klima- og miljørelaterte saker

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2017. Et stort antall av disse er mangelfullt vedlikeholdt. Ikke minst har flere museer udekkede behov for ekstraordinært vedlikehold av sin bygningsmasse i lys av de globale klimaendringene. Dette ble også påpekt i Rapport om museas møte med klimautfordringane (2017), som ble utført på oppdrag for de faglige museumsnettverkene Byggnettverket og Handverksnett.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over ordningen ble det for 2017 gitt tilskudd på til sammen 9 mill. kroner til 35 sikringstiltak ved museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Kunst i offentlige rom – KORO

KORO har rutiner som ivaretar kravet om grønne og sosiale anskaffelser i forbindelse med produksjon av kunst. Når det gjelder produksjon av kunst, inngår miljøkrav og totale livssykluskostnader i malen for konkurransegrunnlag til leverandør og tildelingskriterier. Miljømessige hensyn blir vurdert og ivaretatt i forbindelse med kunstproduksjoner.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Departementet forutsetter at mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven og aktuelle forskrifter, også når det gjelder klima- og miljørelaterte saker. Et eksempel er Byggteknisk forskrift (TEK 17), spesielt kapitlene 8. Opparbeidet uteareal, 9. Ytre miljø og 14. Energi.

Kirkebygg og gravplasser

Kirkebyggene og gravplassene er en del av nasjonens kulturarv. De skal forvaltes med respekt for det formålet de skal tjene og i samsvar med sin kulturhistoriske betydning, se nærmere omtale under programkategori 08.40.

Storparten av Den norske kirkes 1600 kirker er eldre bygg, som har høye kostnader knyttet til oppvarming. Tradisjonelle oppvarmingsmetoder gir også tørt inneklima, som kan forårsake oppsprekking av kirkekunst og musikkinstrumenter, i tillegg til skader på selve bygget. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, arbeider sammen med Riksantikvaren for å finne nye varmesystemer som både kan gi energisparing og et bedre bevaringsmiljø for bygg og interiør. Det er også etablert regionale energinettverk for kirkebyggene for å øke kompetansen på området. Bruk av den nasjonale kirkebyggdatabasens energimodul (driftet av KA) står sentralt i arbeidet.

Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond (Ovf) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, og fondet er i dag en av landets største skogeiere. Hensynet til klima og miljø er viktig i Ovfs finansielle og praktiske forvaltning. Dette gjelder alt fra hvordan skogbruket forvaltes, til hvilke fond og næringer det investeres i. Fondet har også utarbeidet en oversikt over de kulturhistorisk mest verdifulle boligene, med formål å sikre disse boligene gjennom framtidig bruk.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), som har forvaltningsansvaret for byggene, har også en overordnet oppgave i å holde ved like og føre videre unike håndverkstradisjoner, og å utvikle disse.